Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Formannskapet · 15. september 2026

09:00–14:00 · Formannskapssalen · 5 t 15 min · 468 visninger

Status hos kommunen: Møteprotokollen er ferdig

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (20)

  1. Sak 061/2635 nye hytter foreslått på Kartneset ved Rolvsfjorden

    1.gangsbehandling - Revidert forslag til detaljregulering for Kartneset hyttefelt - planid 202303

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Nikolay Hjertaas · arkivsak 22/1689

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar å fremme privat forslag til detaljreguleringsplan for Kartneset hyttefelt, planID 1860 202303, med tilhørende plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert 23.06.2026, jf. pbl § 12-11. 2. Kommunestyret vedtar at detaljreguleringsplan for Kartneset hyttefelt, planID 1860 202303, med tilhørende plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert 23.06.2026 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl § 12-10.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet et revidert privat forslag til detaljregulering for Kartneset hyttefelt på vestsiden av Rolvsfjorden, med inntil 35 fritidsboliger, kai og småbåtanlegg. Spørsmålet var om planen skal fremmes og sendes på høring og offentlig ettersyn.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen gjennomføres, kan det komme inntil 35 fritidsboliger, kai og inntil 16 båtplasser på Kartneset, cirka 14 km nordøst for Leknes. Saksframlegget sier at deler av området vil bli mindre attraktivt for allmennhetens friluftsliv, og at støy og aktivitet kan forstyrre rødlistede fuglearter. Blir planen lagt ut på høring, kan innbyggere og organisasjoner sende inn merknader før den eventuelt sluttbehandles.

    Bakgrunn

    Planen ble vedtatt av kommunestyret i 2024, men Naturvernforbundet i Lofoten klaget, og Statsforvalteren i Nordland opphevet vedtaket som ugyldig. Begrunnelsen var mangelfull utredning, begrunnelse og vurdering etter naturmangfoldloven. Store deler av Kartneset er den truede naturtypen kystlynghei, og flere rødlistede fuglearter er registrert i området. I det reviderte forslaget er utbyggingsarealet redusert og trukket vekk fra kystlyngheien og lenger fra sjølinjen, og antall fritidsboliger er redusert fra 40 til 35. Kommunedirektøren mener planen er godt nok gjennomarbeidet og anbefaler at den fremmes og legges ut på høring, men bemerker samtidig at bruksarealet burde vært maksimalt 100 kvadratmeter, siden planen åpner for at inntil 17 av boligene kan ha 150 kvadratmeter bruksareal.

    Debatten

    Kurt Atle Hansen (SV) fremmet endringsforslag om at bruksarealet per fritidsbolig ikke skal overstige 100 kvadratmeter, og fikk støtte fra Anne Sand (Sp). Pål Krüger (FrP) mente hyttestørrelsen er fornuftig og svarer på et behov i markedet. Eva-Karin Busch (Ap) var kritisk til at naturmangfold ikke ble vurdert fra starten. Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) tok opp grensen mot kommersiell korttidsutleie.

    Vis alle poengene (9)
    • Kurt Atle Hansen (SV) kalte prosjektet en hyttelandsby og viste til tap av hverdagsnatur, friluftsliv, karbonlagring og artsmangfold. Han fremmet endringsforslag om at bruksarealet for fritidsbolig ikke skal overstige 100 kvadratmeter, og ba om at det ble votert separat. kilde · 2 · 3
    • Hansen mente også at utbyggingen gir lite igjen lokalt, fordi eksterne kjøper opp og driver korttidsutleie. kilde · 2 · 3
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) mente det er bra at naturinngrepet er redusert, men etterlyste klargjøring av hvor mye korttidsutleie som er akseptabelt før det blir systematisk og kommersiell virksomhet og konkurransevridende for overnattingsbedrifter. Hun fremmet ikke forslag. kilde · 2 · 3
    • Eva-Karin Busch (Ap) sa naturmangfoldvurderingen i saken er veldig bra, men syntes det er betenkelig at kommunedirektøren ikke tar stilling til advarslene i den. Hun ville ha konsekvensutredning og naturmangfoldvurdering som fast del av reguleringsplaner, slik at politikerne vet mer når de fatter vedtak. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) pekte på at området allerede er avsatt til fritidsboliger, at noen har investert penger i å kjøpe areal for å bygge der, og at det er betenkelig når kommunale vedtak blir overprøvd. Han mente hyttestørrelsen er fornuftig og håpet formannskapet slutter opp om saken slik den ligger. kilde · 2 · 3
    • Krüger ba også om at korttidsutleie og Airbnb kommer opp som egen sak, i stedet for å trekkes inn i alle saker. kilde · 2 · 3
    • Jonny Finstad (H) mente Airbnb må reguleres av staten, at det er en risikosport for kommunene å legge begrensninger med dagens uklare regelverk, og viste til at regjeringen nå er pålagt å utarbeide forslag til nye regler. kilde · 2 · 3
    • Eva-Karin Busch (Ap) viste til at kommunestyret tidligere sa nei til boliger på Ballstad begrunnet i Airbnb-bruk, og mente kommunen kan ta slike begrensninger inn i bestemmelsene. kilde · 2 · 3
    • Anne Sand (Sp) sa hun støtter forslaget fra SV og ikke ser behovet for hytter på 150 kvadratmeter, fordi man da like gjerne bygger en bolig som kan tas i bruk som bolig. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Reguleringsbestemmelser punkt 3.1.2 fritidsbebyggelse (felt FB1-8) endres til: Bruksareal for fritidsbolig skal ikke overstige 100 m2 BRA. Votering over endringsforslag fra Kurt Atle Hansen: Endringsforslaget fikk 3 stemmer, og falt mot 4 stemmer. Kurt Atle Hansen, Eva-Karin Busch AP og Anne Sand SP voterte for forslaget. Jonny Finstad H, Pål Krüger FRP, Lene Henningsen FRP og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte mot forslaget. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Jonny Finstad H, Pål Krüger FRP, Lene Henningsen FRP, Eva-Karin Busch AP og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte for innstillingen. Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot innstillingen.

    Plankart Kartneset

    Hvem sa hva i saken →

    31 dokumenter

  2. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sofie Myrvold Pascual · arkivsak 22/1222

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å avslutte pågående planprosess som gjelder kommuneplanens samfunnsdel for Vestvågøy. Det igangsettes planprosess for Moskenes og Vestvågøy, hvor det utarbeides en felles kommuneplan samfunnsdel for Vest-Lofoten kommune.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å avslutte arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for Vestvågøy, og i stedet starte arbeidet med en felles samfunnsdel for Moskenes og Vestvågøy i den nye Vest-Lofoten kommune.

    Hva betyr det for deg

    Blir forslaget fulgt, må det først lages felles verdigrunnlag, kunnskapsgrunnlag, planstrategi og planprogram før selve samfunnsplanen kan skrives. Kommunedirektøren har som mål at planen behandles av det nye kommunestyret vinteren 2028. Det betyr at Vestvågøy i mellomtiden styrer etter samfunnsplanen fra 2017, og at samfunnsdelen ikke revideres parallelt med arealdelen slik plan- og bygningsloven legger opp til.

    Bakgrunn

    Kommuneplanens samfunnsdel viser kommunens langsiktige mål og prioriteringer. Gjeldende plan i Vestvågøy er fra 2017 og skulle vært revidert etter fire år. Arbeidet med ny plan startet i januar 2025, med mål om å bli ferdig vinteren 2026. Spørsmålet om felles plan med Moskenes har vært oppe flere ganger, og 24. februar 2026 vedtok kommunestyret å fullføre Vestvågøys egen plan. Etter nye drøftinger i Fellesnemnda 15. juni legger kommunedirektøren saken fram på nytt, og mener planarbeidet har mistet framdrift og at innsatsen bør rettes mot en felles plan. En tilsvarende sak skal også behandles i Moskenes.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  3. Sak 063/26Kommunen styrer mot 32 millioner i overskudd i 2026

    Økonomirapport - 1. halvår - Budsjettrevisjon 2

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    Økonomirapport for 1. halvår 2026 tas til orientering. Budsjettrevisjon 2 vedtas slik det framgår av vedlagte budsjettreguleringer. Investeringsbudsjettet justeres i samsvar med vedlagte investeringsoversikt. Låneopptaket for 2026 reduseres i tråd med revidert investeringsbudsjett.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet økonomirapporten for første halvår 2026 og forslag til ny budsjettrevisjon. Rapporten viser svakere resultat enn budsjettert, men fortsatt over kommunens eget måltall.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen ligger an til å gå med overskudd i 2026, men med mindre handlingsrom enn planlagt. Disposisjonsfondet er fortsatt lavt, 2,7 prosent av inntektene, noe som gir liten buffer ved uforutsette utgifter. Gjelden ventes å øke videre i årene framover. At omstillingstiltakene i Oppvekst gir mindre effekt enn forutsatt, kan bety at kravene til innsparing følger med videre.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren la fram status for økonomien per 30. juni 2026. Prognosen er et netto driftsresultat på 32,4 millioner kroner, tilsvarende 2,1 prosent av inntektene. Det er 16,2 millioner svakere enn revidert budsjett, men over handlingsregelen på minst 2 prosent. Driftsutgiftene ligger an til å bli 68,4 millioner høyere enn budsjettert, særlig på kjøp av varer og tjenester, mens inntektene blir 39,8 millioner høyere og renteutgiftene lavere. Av vedtatte omstillingstiltak på 65 millioner kroner ventes bare 30,1 millioner å gi effekt i år, og det største avviket er i Oppvekst, der tiltak til 24,8 millioner så langt gir 0,1 millioner. Investeringene ventes å bli 50,7 millioner lavere enn budsjettert, og kommunedirektøren foreslår derfor å ta rapporten til orientering, justere budsjettet og redusere låneopptaket.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  4. Sak 064/26Kommunen har 1,9 milliarder i lånegjeld

    Finansrapport første halvår 2026

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    Kommunestyret tar finansrapport pr. 30.06.2026 til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet finansrapporten per 30. juni 2026. Rapporten viser status for kommunens penger, lån og renterisiko.

    Hva betyr det for deg

    Store deler av lånegjelden betales ikke av kommunekassa direkte: Husbankgjeld til startlån betales av låntakerne, og gjeld til vann, avløp og feiing dekkes gjennom gebyrene innbyggerne betaler. Samtidig gjør den høye andelen flytende rente kommunen sårbar for renteøkninger. Én prosentpoengs økning gir en brutto helårseffekt på om lag 14,6 millioner kroner, men den reelle belastningen på de frie inntektene er lavere.

    Bakgrunn

    Finansreglementet krever at kommunestyret får rapport om finansforvaltningen. Rapporten viser at likviditeten vurderes som tilfredsstillende, med om lag 226,8 millioner kroner i bankinnskudd og plasseringer. Kommunen har én finansiell plassering i KLP på om lag 100,3 millioner kroner. Samlet lånegjeld er om lag 1,897 milliarder kroner, fordelt mellom Kommunalbanken, Husbanken og KLP Kommunekreditt. Om lag 23 prosent av gjelden har fast rente, akkurat over reglementets minimumskrav på 20 prosent. Kommunedirektøren melder ingen avvik fra finansreglementet i første halvår, og foreslo at rapporten tas til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    4 dokumenter

  5. Sak 065/261 million kroner til parkeringsautomater og skilt

    Anskaffelser ved innføring av vilkårsparkering - budsjettregulering

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 25/1011

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar en investeringsramme på inntil 1 million kroner eksklusive merverdiavgift til utstyr for innføring av vilkårsparkering, i samsvar med budsjettet i saken. Planlagt låneopptak i 2026 økes med 1 million kroner sammenlignet med forslaget i saken «Økonomirapport 1. halvår – budsjettrevisjon 2».

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å sette av inntil 1 million kroner til utstyr som trengs for å innføre vilkårsparkering i kommunen. Pengene foreslås lånefinansiert.

    Hva betyr det for deg

    Blir forslaget fulgt opp, kjøper kommunen inn automater, skilt og kontrollsystemer slik at avgiftsparkering kan innføres og kontrolleres. Utgiftene lånefinansieres, og administrasjonen legger til grunn at parkeringsinntektene dekker både drift og renter og avdrag. Blir inntektene lavere enn antatt, må kostnadene dekkes andre steder i kommunebudsjettet. Kontrollene skal gjennomføres i samarbeid med Moskenes kommune.

    Bakgrunn

    Kommunestyret har tidligere vedtatt å innføre vilkårsparkering og å etablere kommunal parkeringsmyndighet. Investeringene som trengs for å få dette på plass ble ved en feil ikke tatt inn i økonomiplanen for 2026–2029. Kommunedirektøren foreslår derfor en ramme på inntil 1 million kroner eksklusive merverdiavgift til parkeringsautomater med montering (320 000 kroner), skilt med montering (350 000 kroner) og annet arbeid og usikkerhet (330 000 kroner). I tillegg kommer programvare for drift, med en anslått årlig lisenskostnad på 30 000–40 000 kroner. Investeringen kommer i tillegg til endringene i saken om økonomirapport for første halvår, og planlagt låneopptak i 2026 økes med 1 million kroner. Kapitalkostnadene er beregnet til rundt 100 000 kroner det første året og i snitt om lag 95 000 kroner per år de fem første årene, og forutsettes dekket av parkeringsinntektene.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  6. Sak 066/26Kommunen vil planlegge investeringer ti år fram

    Veien til langsiktig investeringsstyring – innføring av rullerende 10-årig investeringsplan

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    1. Kommunestyret tar saken om langsiktig investeringsstyring i Vestvågøy kommune til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til at det etableres en rullerende 10-årig investeringsplan som strategisk styringsverktøy for kommunens langsiktige investeringsprioriteringer. 3. Den 10-årige investeringsplanen skal rulleres årlig og legges til grunn for arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett. 4. Den 10-årige investeringsplanen skal bygge på kommunens handlingsregler, økonomiske bæreevne, demografiske utvikling, vedtatt planverk og kommunens langsiktige tjenestebehov.

    Saken forklart

    Kommunedirektøren foreslår at Vestvågøy innfører en rullerende 10-årig investeringsplan som skal rulleres hvert år og ligge til grunn for økonomiplan og årsbudsjett.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget endrer ikke i seg selv hvilke prosjekter som blir bygget. Det legger opp til at politikerne skal se investeringer, gjeld og framtidige behov i sammenheng over ti år før de vedtar budsjett. Prinsippet om at eksisterende bygg skal vurderes før nye investeringer, kan få betydning for hvordan vedlikeholdsetterslepet håndteres.

    Bakgrunn

    Økonomiplanen har en lovpålagt horisont på fire år, mens investeringer binder kommunen i flere tiår. Kommunedirektøren viser til at tidligere investeringer har økt lånegjelden og redusert handlingsrommet. Tilstandsanalyser anslår et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på om lag 762,9 millioner kroner i kommunens bygningsmasse. Samtidig blir det færre barn og unge og flere eldre fram mot 2036, slik at behovene endrer seg. Planen skal ikke være en liste over vedtatte prosjekter, men et verktøy som viser behov, bindinger og konsekvenser. Bindende vedtak skal fortsatt gjøres i årsbudsjett og økonomiplan.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til punkt 3 i kommunedirektørens innstilling: Nytt punkt 3: Den 10-årige investeringsplanen skal rulleres årlig som del av arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett. Votering alternativt mellom punkt 3 i kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra Kurt Atle Hansen: Punkt 3 i kommunedirektørens innstilling vedtatt med 6 mot 1 stemme. Kurt Atle Hansen voterte for eget forslag. Jonny Finstad H, Pål Krüger FRP, Lene Henningsen FRP, Eva-Karin Busch AP, Anne Sand SP og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte for komminedirektørens innstilling. Votering over kommunedirektørens samlede innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  7. Sak 067/26Vestvågøy skal hjelpe Moskenes med skole for 175 000 i året

    Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om oppvekst

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2631

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar vertskommuneavtalen mellom Vestvågøy og Moskenes for oppvekst og kultur. 2. Avalen omfatter ett årlig vederlag på 175 000 kroner eks mva til Vestvågøy for bistanden. 3. Avtalen trer i kraft 01.10.2026 4. Vertskommuneavtalen mellom kommunene opphører ved kommunesammenslutning 01.01.2028.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en avtale der Vestvågøy skal bistå Moskenes kommune på oppvekstfeltet – barnehage, skole og kulturskole. Avtalen skal gjelde fram til de to kommunene slås sammen 1. januar 2028.

    Hva betyr det for deg

    Barnehage, skole og kulturskole i Moskenes får faglig og administrativ støtte fra Vestvågøys fagstab fram til kommunene slås sammen. Vestvågøy får 175 000 kroner i året for arbeidet, et beløp administrasjonen selv omtalte som nøkternt. Blir arbeidsmengden større enn anslaget på 20 prosent stilling, kan det bli aktuelt å fakturere mer.

    Bakgrunn

    Moskenes og Vestvågøy ønsker å utvide dagens samarbeid på oppvekstfeltet. Vestvågøy skal etter avtalen yte faglig rådgivning, bidra til administrativ ledelse, delta i utviklings- og kvalitetsarbeid og ta inn Moskenes' enhetsledere i fag- og lederfora. Det gjelder Sørvågen skole, Sørvågen barnehage og kulturskolen. Kommunedirektøren foreslo et årlig vederlag på 175 000 kroner uten mva. til Vestvågøy, og at avtalen trer i kraft 1. oktober 2026 og opphører ved kommunesammenslåingen 1. januar 2028. Avtalen er hjemlet i kommunelovens kapittel 20 om vertskommunesamarbeid og må godkjennes i kommunestyrene i begge kommuner. Saken har også vært i administrasjonsutvalget.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot selve avtalen. Diskusjonen handlet om størrelsen på vederlaget og om kvaliteten på avtaledokumentet.

    Vis alle poengene (4)
    • Ordfører Jonny Finstad (H) mente avtalen er fornuftig, og at alt som blir gjort før sammenslåingen 1. januar 2028 er bra. kilde · 2
    • En representant mente beløpet på 175 000 kroner er svært lavt sett opp mot målene i avtalen, og etterlyste forklaring på inndekningen. Representanten sa samtidig at avtalen er nødvendig og greit utredet. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det opplyst at beløpet er regnet ut fra at fagstaben trenger om lag en 20 prosent stilling, og at det kan bli aktuelt å ettersende regninger hvis arbeidsmengden blir større. kilde · 2 · 3
    • En representant pekte på at punktene i avtalens kapittel 5 om oppgaver og myndighet gjentar omtrent det samme, og spurte hva som egentlig skal gjelde. Fra administrasjonen ble det bekreftet at en tidligere avtale er brukt som mal, og at teksten skal rettes. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «På en måte har vi vel ikke noe valg, men på en annen side er det sånn at alt som er gjort»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 1:04:44

    • «Det er et veldig lavt beløp som er satt.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 1:05:09

    • «en 20 % stilling.»

      Ukjent taler · 1:06:06

    • «at når jeg har skrevet saken, så har jeg brukt en tidligere avtale som mal.»

      Ukjent taler · 1:07:07

    • «Det er punkt 51-54 som antakelig skal gjelde.»

      Anne Sand (Sp) · 1:07:17

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  8. Sak 068/26Nye tilskuddssatser til private barnehager ut på høring

    Høring - Forskrift om beregning av grunntilskudd til private barnehager i Vestvågøy kommune for 2027

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Stine Endresen · arkivsak 26/2347

    Vedtak

    Kommunedirektørens innstilling: Formannskapet sender forslag til forskrift om satser for beregning av tilskudd til private barnehager i Vestvågøy kommune for tilskuddsåret 2027 på høring. Forslaget innebærer følgende satser per pr år per heltidsplass for ordinære private barnehager: Barn 0-2 år: 298 232 kroner Barn 3-6 år: 160 079 kroner Etter gjennomført høring legges forskriften frem for kommunestyret til endelig behandling.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å sende nye satser for driftstilskudd til private barnehager ut på høring. Satsene skal etter nytt regelverk fastsettes i en lokal forskrift.

    Hva betyr det for deg

    Satsene avgjør hvor mye kommunen betaler i driftstilskudd per barnehageplass i de private barnehagene fra 2027. De private barnehagene og andre berørte får anledning til å uttale seg om beregningen før kommunestyret gjør endelig vedtak. Endelig forskrift skal etter planen henge sammen med årsbudsjettet for 2027.

    Bakgrunn

    Fra 1. januar 2027 gjelder nye regler for finansiering av private barnehager, etter barnehageloven og ny forskrift om finansiering. Kommunen må nå fastsette satsene i en egen lokal forskrift, med én sats for barn under tre år og én for barn over tre år. Satsene er beregnet ut fra kommunens egne driftsutgifter i kommunale barnehager, med kommuneregnskapet for 2025 som grunnlag. Kommunedirektøren foreslo 298 232 kroner per heltidsplass for barn 0–2 år og 160 079 kroner for barn 3–6 år. Fordi dette er en forskrift, må forslaget på høring før det vedtas. Fristen for å fastsette forskriften er 30. november 2026, og saken ventes lagt fram for kommunestyret i november.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen leste opp innstillingen med de foreslåtte satsene og spurte om noen ønsket ordet. Ingen tegnet seg. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  9. Sak 069/261,27 millioner til forebygging for barn og unge

    Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2642

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar Prosjektplan for helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 2026–2030 til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til hovedretningen i planen, og godkjenner at den legges til grunn for bruken av tilskuddet fra Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge i 2026. 3. Kommunestyret tar til orientering at planen er et dynamisk dokument som oppdateres gjennom prosjektperioden, og at sak om valg av modell og videre ressursbruk legges fram i andre kvartal 2027

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en prosjektplan for helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 2026–2030. Planen er et vilkår for at kommunen skal få beholde statstilskuddet på 1 266 764 kroner.

    Hva betyr det for deg

    Pengene skal brukes i 2026, og midler som ikke brukes må betales tilbake. For barn og unge i Vestvågøy og Moskenes betyr høsten 2026 først og fremst kartlegging, medvirkning og oppstart av deltakelses- og kontingentstøtte, ikke et nytt program i skolen ennå. Hvilket program som velges, og hvor mye ressurser som settes av videre, avgjøres i en egen sak i 2027. Tilskuddet gis for ett år av gangen, så omfanget kan endres hvis staten bevilger mindre senere.

    Bakgrunn

    Vestvågøy er innvilget 1 266 764 kroner fra Bufdirs tilskuddsordning Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge for 2026. Tilskuddet er beregnet ut fra et samarbeid med Moskenes kommune, der Vestvågøy er ansvarlig søker og har det økonomiske ansvaret overfor staten. Bufdir krever at kommunen sender inn en plan innen 20. september 2026, at planen er politisk godkjent og at den publiseres på nettsidene. Kommunedirektøren foreslo at kommunestyret tar planen til orientering og slutter seg til hovedretningen. Pengene skal blant annet gå til frikjøp av interne ressurser, kartlegging, en fagdag for skole og barnehage, medvirkning og støtte til deltakelse og kontingent. Valg av felles modell for arbeidet i barnehage og skole – for eksempel Robuste barn, Livet og sånn eller Olweus – utsettes til 2027, etter at kunnskapsgrunnlaget er hentet inn.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2650

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet tilstandsrapporten for Lofoten barnevern 2025. Rapporten beskriver aktivitet, resultater, ressursbruk og hva tjenesten må utvikle videre.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten tyder på at flere barn og familier får hjelp hjemme, framfor at barn flyttes ut av hjemmet. Samtidig har tjenesten lavere kostnadsnivå enn sammenlignbare kommuner, og rapporten advarer om at dette må veies mot kapasitet og arbeidsbelastning. Blir ikke kapasitet og kompetanse utviklet i takt med behovene, kan det gi risiko for fristbrudd og svakere forebygging.

    Bakgrunn

    Lofoten barnevern er et interkommunalt samarbeid mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Fra september 2024 ble tjenesten lagt inn under Familiens hus. Kommunen er etter barnevernsloven pålagt å følge utviklingen i tjenesten, og tilstandsrapporten er et styringsdokument til kommunestyret. Rapporten viser få fristbrudd i undersøkelser, økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet og færre barn plassert utenfor hjemmet. Samtidig peker den på økende kompleksitet i sakene, med psykisk helse, rus, vold og sammensatte levekårsutfordringer, og på utfordringer med kapasitet, dokumentasjon, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Kommunedirektøren foreslo at rapporten tas til orientering, og at de identifiserte utviklingsområdene følges opp innenfor vedtatte økonomiske rammer.

    Behandling og votering

    Kommunedirektør Lill Stabell orienterte om at de ansatte i barneverntjenesten er på reise til etter kommunestyrets møte 22. september. Om det ønskes orientering til saken, må den utsettes. Jonny Finstad H fremmet utsettelsesforslag. Votering: Utsettelsesforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  11. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2649

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at svømmeundervisningen i skoleåret 2026/2027 gjennomføres i hht kommunestyrets vedtak i sak KS-041/25. Administrasjonen bes fremforhandle avtale med Lofothallen AS.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet spørsmålet om hvordan svømmeundervisningen i Vestvågøyskolen skal organiseres neste skoleår. Kommunedirektøren foreslår å legge bort deler av kommunestyrets vedtak fra mai 2025 og videreføre dagens ordning.

    Hva betyr det for deg

    Ifølge saksframlegget vil elevene fortsatt få svømmeundervisning i tråd med læreplanens krav, og den lovfestede retten til svømmeopplæring endres ikke. Forskjellen gjelder hvem som står for undervisningen: skolens egne ansatte eller instruktører fra Lofoten Arena. Administrasjonen peker på at en instruktørmodell kunne gitt mer lik praksis mellom skolene, men at kostnaden må veies mot kommunens økonomi.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 20.05.25 at svømmeundervisningen skulle skje i Lofoten Arena med instruktører ansatt i driftsselskapet, for å gi mer lik kvalitet mellom skolene. Våren 2026 kom et forslag til avtale fra Lofoten Arena med en årlig kostnad på 3,2 millioner kroner. Etter dialog er kostnaden redusert, men fortsatt anslått til mellom ca. 2,5 og 2,7 millioner kroner per år. Administrasjonen opplyser også at beregningen i den opprinnelige saken hadde en betydelig feil: 105 timer gjelder hver elev gjennom hele grunnskolen, ikke hver klasse per år. Kommunedirektøren viser til at det ikke er satt av midler til formålet, og at en gjennomføring vil kreve kutt i andre tjenester til barn og unge, kort tid etter nedbemanningen i saken Omstilling oppvekst. Innstillingen er at punkt 2 og 3 i fjorårets vedtak ikke gjennomføres, og at undervisningen i 2026/2027 skjer som i 2025/2026.

    Behandling og votering

    Jonny Finstad H ba om vurdering av habilitet, da han har et nært vennskap med daglig leder av Lofoten Arena, og er fadder til ett av hennes barn. Han ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd. Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden de i forkant av behandling av saken har deltatt i drøftingsmøter mellom Lofothallen AS og Vestvågøy kommune. Han ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd. Begge fratrådte under behandlingen. Anne Sand SP fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar at svømmeundervisningen i skoleåret 2026/2027 gjennomføres i hht kommunestyrets vedtak i sak KS-041/25. Administrasjonen bes fremforhandle avtale med Lofothallen AS. Votering alternativt mellom kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra Anne Sand: Endringsforslag fra Anne Sand vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Anne Sand SP, Eva-Karin Busch AP og Lene Henningsen FRP voterte for Sands endringsforslag. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF og Kurt Atle Hansen SV voterte for kommunedirektørens innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  12. Sak 072/26Enerett på søppel og slam til Lofoten Avfallsselskap

    Tildeling av enerett til Lofoten Avfallsselskap IKS

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 26/2859

    Vedtak

    Vestvågøy kommune tildeler Lofoten Avfallsselskap IKS enerett til å utføre og organisere kommunens lovpålagte oppgaver knyttet til innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall og avløpsslam, i den utstrekning kommunen etter lov og forskrift har ansvar for disse oppgavene. Eneretten gjelder fra vedtakstidspunktet og inntil kommunen endrer eller opphever vedtaket. Lofoten Avfallsselskap IKS kan helt eller delvis videretildele enerett til annen virksomhet, forutsatt at dette er forenelig med nasjonal avfallsregulering og EØS-avtalen. Det forutsettes at en videretildeling ikke svekker målene om effektiv avfallshåndtering og miljøbeskyttelse. Kommunen skal varsles ved eventuell videretildeling. Vedtaket kunngjøres og gjøres offentlig tilgjengelig.

    Saken forklart

    Saken gjelder å gi Lofoten Avfallsselskap IKS (LAS) enerett til kommunens lovpålagte oppgaver med innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall og avløpsslam. Dermed kan oppgavene tildeles direkte, uten anbudskonkurranse.

    Hva betyr det for deg

    For innbyggerne endrer ikke selve renovasjonstjenesten seg; LAS fortsetter å hente søppel og tømme slam. Vedtaket gir organiseringen et tydeligere juridisk grunnlag, slik at kommunen ikke må lyse ut tjenesten på anbud. Tjenesten drives til selvkost, og kostnadene dekkes gjennom renovasjonsgebyret.

    Bakgrunn

    Oppgavene ligger allerede hos LAS gjennom selskapsavtalen og renovasjonsforskriften. Hovedregelen i anskaffelsesregelverket er konkurranse, men anskaffelsesforskriften § 2-3 åpner for direkte tildeling når eneretten er gitt i et kunngjort vedtak og ordningen er forenlig med EØS-avtalen. Kommunedirektøren begrunner eneretten med at avfall og slam har betydning for miljø, hygiene og helse, og at driften må gå uten avbrudd. Administrasjonen mener et interkommunalt selskap gir mer robust og helhetlig løsning enn at kommunen bygger opp egne anlegg eller konkurranseutsetter deler av tjenesten. En dom i EU-domstolen fra januar 2026 er vurdert, men gjelder utvidet egenregi og endrer ikke rettsgrunnlaget. Representantskapet i LAS har enstemmig fremmet saken for eierkommunene.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten handlet i stedet om hva kommunen bør forvente av selskapet, særlig om ombruk og gjenvinning lokalt. Uenigheten som fantes, gikk på om små volum i Lofoten gjør slike satsinger ulønnsomme eller ikke.

    Vis alle poengene (6)
    • En representant minnet om at tjenesten drives til selvkost, og at det ikke er lov å ta ut utbytte på de lovpålagte oppgavene. Selvkost skal også sikre likt tilbud i hele området, ikke bare der det er enkelt å levere. kilde · 2 · 3
    • En representant mente kommunens styrerepresentanter bør ta med seg ombruk og gjenvinning inn i selskapet, fordi det er mye å hente og vil komme innbyggerne til gode. kilde · 2 · 3
    • Volum ble trukket fram som en begrensning: Lofoten er for lite til å gjøre alt lønnsomt, og selskapet samarbeider derfor med andre avfallsselskap i nord om et anlegg på Senja. Vanskelig kommunikasjon ut av regionen ble nevnt som en ulempe. kilde · 2 · 3
    • En representant mente man ikke må la seg stanse av volumargumentet, og pekte på at selskapet er i gang med blant annet elektronikk og byggevarer. Samarbeid med Vestvågøy ASVO ble foreslått som mulighet. kilde · 2 · 3
    • En representant advarte mot å glemme kostnaden: det er innbyggerne som til sist betaler, og markedet for materialer som metall svinger mye. kilde · 2 · 3
    • Det ble nevnt at eierkommunene har eiermøte om lag en gang i året, og at slike signaler gis løpende til selskapet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. Sak 073/26Elgjakta i Vestvågøy trenger nye regler etter lovendring

    Ny forskrift om åpning av jakt og fastsetting av fellingsavgift for elg i Vestvågøy

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Bjørn Harald Brenna · arkivsak 26/2608

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forelagte forskrift for åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for elg, Samt fastsetting av fellingsavgift for elg i Vestvågøy kommune.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til ny kommunal forskrift om åpning av elgjakt, minsteareal for elgvald og fellingsavgift for elg i Vestvågøy.

    Hva betyr det for deg

    For jegere og grunneiere betyr saken at rammene for elgjakt i Vestvågøy blir de samme som før, men med hjemmel i den nye viltressursloven. Kravet til hvor stort et elgvald må være, videreføres. Fellingsavgift per felt elg kreves inn og går til kommunens viltfond, som brukes til ettersøk, fallvilt og tiltak innen viltforvaltning.

    Bakgrunn

    Den nye viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven fra 1981. Samtidig falt forskrift om forvaltning av hjortevilt bort. Dermed mistet Vestvågøys elgjaktforskrift fra 2012 sin lovhjemmel og er ikke lenger gyldig. Kommunen må derfor vedta ny forskrift for å åpne for elgjakt, fastsette minsteareal og kunne kreve inn fellingsavgift. Administrasjonen foreslo å videreføre innholdet i den gamle forskriften, med endringene som må til for å få gyldig hjemmel. Landbruksdirektoratet anbefaler at alt dette samles i én felles forskrift. Fellingsavgiften går til et kommunalt viltfond som blant annet dekker ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Møtelederen refererte saken og konstaterte at ingen hadde meldt seg til debatt.

    Vis alle poengene (1)
    • Saken ble referert av møtelederen, og ingen representanter tok ordet. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  14. Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/721

    Les mer om saken →

  15. Lofoten brann- og redning · saksbehandler Sara Johansson · arkivsak 24/1092

    Les mer om saken →

  16. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/2669

    Saken forklart

    Skrevet fra saksframlegget før møtet. Vedtaket og debatten kommer når protokollen er publisert.

    Formannskapet får en liste med 15 referatsaker til orientering. Det er i hovedsak statlige høringer, én årsmelding og protokollen fra møtet 9. juni 2026.

    Hva betyr det for deg

    Referatsaker gir ingen direkte endringer for innbyggerne i seg selv. Men flere av høringene gjelder regelverk som kan få betydning lokalt, blant annet alkoholloven, valgforskriften, botiltak for barn under omsorgsovertakelse og tilskudd til å tilpasse egen bolig for alderdommen. Listen viser hva kommunen har fått til uttalelse fra staten.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  17. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/5357

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommunestyre vedtar Plan for besøksbidrag – Lofoten, datert 30.08.2026, med tilhørende lokaldel for Vestvågøy kommune, som kommunens plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiften etter besøksbidragsloven § 2-2. 2. Kommunestyret slutter seg til at planen oversendes Nærings- og fiskeridepartementet for godkjenning etter besøksbidragsloven § 2-2 tredje ledd. Oversendelsen koordineres med de øvrige Lofot-kommunene gjennom Lofotrådet. 3. Planen legges til grunn for det videre arbeidet med besøksbidrag og besøksforvaltning i kommunen og i det interkommunale samarbeidet i Lofoten. 4. Endelig fordelingsnøkkel for lokale og felles midler, samt langsiktig organisering av det interkommunale samarbeidet om besøksbidrag, avgjøres gjennom egne politiske saker. 5. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta mindre redaksjonelle og ikke-prinsipielle justeringer i planen i forbindelse med oversendelse og departementets behandling. Eventuelle endringer av vesentlig eller prinsipiell karakter legges frem for ny politisk behandling

    Saken forklart

    Saken gjelder en felles plan for de seks Lofoten-kommunene om bruk av inntektene fra en ny overnattingsavgift. Planen må godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet før avgiften kan tre i kraft.

    Hva betyr det for deg

    Blir planen godkjent av departementet, og forskriften vedtatt, må gjester betale 3 prosent ekstra på overnatting i Vestvågøy fra 1. januar 2027. Pengene skal ikke gå til vanlig kommunedrift, men til tiltak knyttet til besøkende – som toaletter, stier, parkering og informasjon. Forskriften skal på høring, og konkrete tiltak og fordeling mellom kommunene avgjøres i senere saker.

    Bakgrunn

    Lov om besøksbidrag trådte i kraft 1. juli 2026 og lar kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kreve inn en avgift på 3 prosent av overnattingsprisen. Før avgiften kan innføres må kommunen lage en plan for hvordan pengene skal brukes, og planen må godkjennes av departementet. Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst har gjennom Lofotrådet laget en felles plan med egne lokaldeler for hver kommune. Planen peker på slitasje på natur, trafikk og parkering, behov for toaletter og avfallsløsninger, sikkerhet og beredskap. Samlet anslås inntektene for Lofoten til 40–50 millioner kroner i året, men med stor usikkerhet. Kommunedirektøren anbefalte å vedta planen og sende den til departementet, med mål om oppstart 1. januar 2027.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto i hovedsak av spørsmål og merknader til innholdet i planen. Innledningsvis ble habiliteten til en av representantene drøftet, fordi vedkommende har en ledende stilling i Flakstad kommune.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant stusset over at Bøstad ikke er nevnt som tettsted i Vestvågøys lokaldel, mens Borg er brukt. kilde · 2 · 3
    • Samme representant savnet flere utfordringer i planen: dårlig parkering ved Offersøykammen, behov for gang- og sykkelvei, økt trafikk på små veier som følge av korttidsutleie, beitebruk og kulturlandskap, og ekstrabelastning på helsetjenesten. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det svart at SSBs definisjon av tettsted er brukt, og at planen ikke er uttømmende. Hensikten er å dokumentere at kommunen har behov for å kreve inn besøksbidrag; konkrete tiltak kommer i en senere handlingsplan. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om det kreves nye investeringer for å få besøksbidraget på plass, og om hva som gjenstår av arbeid. Svaret var at ordningen finansieres av inntektene selv, og at en sak om lokal forskrift kommer til behandling i desember. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at mye fortsatt er uavklart fra departementets side, blant annet hvordan innkrevingen teknisk skal skje, og at kravene til plattformer som Airbnb og Booking.com ennå ikke er ferdig utformet. kilde · 2 · 3
    • Det ble orientert om at Vågan har vedtatt å sende inn to planer – en egen og en sammen med Lofotrådet – og at dette har skapt uro i næringslivet der. Dette ble omtalt som uryddig overfor departementet. kilde · 2 · 3
    • Prosessen ble beskrevet som svært langvarig, med lobbyarbeid mot Stortinget, og dagens behandling som en milepæl. kilde · 2 · 3
    • I den tilknyttede saken om lokal forskrift spurte Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) hva dugnadsbasert overnatting betyr, og ønsket at også pasienthotell, pårørende og innstilte flyavganger burde gi fritak. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er økonomisjef i Flakstad kommune, og Flakstad har interesser i saken. Votering over Sands habilitet: Anne Sand ble med 4 mot 2 stemmer vurdert habil til å delta i behandlingen. Pål Krüger FRP og Kurt Atle Hansen SV voterte for at Sand ikke skulle vurderes som habil. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Jonny Finstad H, Lene Henningsen FRP og Eva-Karin Busch AP voterte for at Sand skulle vurderes som habil, og hun tiltrådte under behandlingen. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  18. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/5357

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre slutter seg til vedlagte forslag til Forskrift om besøksbidrag for Vestvågøy kommune som høringsutkast. Forskriftsforslaget sendes på ordinær offentlig høring etter forvaltningsloven § 37, med høringsfrist 15.11.2026. Høringen gjøres tilgjengelig for allmennheten, og berørte virksomheter og organisasjoner varsles direkte. Høringsutkastet legger opp til at overnattingsavgiften skal gjelde hele Vestvågøy kommune og hele året. Avgiften beregnes som et påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift, jf. besøksbidragsloven § 2-3. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027, forutsatt at vilkårene i lov og forskrift er oppfylt og Plan for besøksbidrag – Lofoten er godkjent av Nærings- og fiskeridepartementet. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta mindre redaksjonelle og ikke-prinsipielle justeringer i høringsmaterialet før utsending, og til å koordinere høringen med de øvrige Lofot-kommunene gjennom Lofotrådet. Etter høringen skal høringsinnspillene oppsummeres og vurderes, og forskriften legges frem for kommunestyret som egen sak for endelig vedtak.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til lokal forskrift om besøksbidrag i Vestvågøy. Saken gjelder ikke endelig vedtak, men å sende forskriften på offentlig høring.

    Hva betyr det for deg

    Blir forskriften vedtatt, kommer det et påslag på 3 prosent på overnatting i hele Vestvågøy hele året – også for privat utleie utenom næring. Overnattingssteder og formidlere får ansvar for å beregne og betale inn avgiften, og kommunen skal kreve den inn. Planen anslår at ordningen kan gi 40–50 millioner kroner i året samlet for de seks Lofot-kommunene, med betydelig usikkerhet. Berørte kan uttale seg i høringen, som har frist 15. november 2026.

    Bakgrunn

    Lov om besøksbidrag trådte i kraft 1. juli 2026 og gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet adgang til å innføre en kommunal overnattingsavgift. Inntektene skal brukes til reiselivsrelaterte fellesgoder, ikke til vanlig kommunal drift. De seks Lofot-kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst har gjennom Lofotrådet samarbeidet om likelydende forskrifter og en felles plan for bruk av inntektene. Satsen på 3 prosent følger direkte av loven og kan ikke endres lokalt, men kommunestyret kan bestemme hvilke måneder avgiften skal gjelde. Kommunedirektøren foreslår helårsavgift, blant annet fordi Lofoten er blitt et mer helårlig reisemål. Planen for besøksbidrag må godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet før avgiften kan tre i kraft.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er økonomisjef i Flakstad kommune, og Flakstad har interesser i saken. Votering over Sands habilitet: Anne Sand ble med 4 mot 2 stemmer vurdert habil til å delta i behandlingen. Pål Krüger FRP og Kurt Atle Hansen SV voterte for at Sand ikke skulle vurderes som habil. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Jonny Finstad H, Lene Henningsen FRP og Eva-Karin Busch AP voterte for at Sand skulle vurderes som habil, og hun tiltrådte under behandlingen. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  19. Sak 079/261,7 millioner til park i Stamsund – strid om driften

    Stamsund park - etablering av nærmiljøtiltak

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ove Berg · arkivsak 24/5211

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Kommunen opparbeider park i regulert område på eiendom br.nr 53/1 i Ytre Stamsund. Parken skal opparbeides innenfor en prosjektramme på kr. 1,69 millioner inklusive mva. Finansieringen av prosjektet er et spleiselag mellom Vestvågøy kommune og foreningen Rokkvika Park. Kommunal andel av anleggskostnader finansieres gjennom låneopptak, med kr. 1.352.000,- i henhold til spesifikasjon i vedlegg 2. Foreningen Rokkvika Park, overfører kr. 352.000,- som foreningens andel når parken har fått ferdigattest. Vedlikehold/drift av Stamsund Park legges inn under kommunens skjøtselsplan Kommunestyret ber administrasjonen inngå utbyggingsavtale mellom Vestvågøy kommune og foreningen Rokkvika Park skissert i vedlegg 3 i saken.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å opparbeide en park på rundt 290 kvadratmeter i krysset mellom J.M. Johansens vei og Steineveien i Ytre Stamsund. Debatten handlet mest om hvem som skal betale for driften i årene framover.

    Hva betyr det for deg

    Blir prosjektet gjennomført, får Ytre Stamsund en opparbeidet park der det i dag står biler, finansiert med kommunale lånemidler og private bidrag. Samtidig får kommunen et varig drifts- og vedlikeholdsansvar og økt gjeld. Flere i formannskapet varslet at spørsmålet om likebehandling av nærmiljøtiltak i andre bygder vil komme opp igjen i kommunestyret.

    Bakgrunn

    Området er regulert til park, men brukes i dag som en uorganisert parkeringsplass. Nordland fylkeskommune ruster opp vei og fortau i krysset, og administrasjonen mener det er fornuftig å gjøre arbeidet samtidig. Prosjektet er foreslått som et spleiselag: kommunen tar en ramme på 1,69 millioner kroner inkludert moms og låner 1 352 000, mens foreningen Rokkvika Park overfører 352 000 kroner når parken har fått ferdigattest. For at kommunen skal kunne bruke investeringsmidler og få momsrefusjon, må kommunen eie og drifte arealet. Administrasjonen anslår driftskostnaden til rundt 20 000 kroner i året, dekket av besøksforvaltningsordningen. Kommunedirektøren anbefaler prosjektet, men peker på at det øker gjelden og driftsutgiftene.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt særlig punkt fire i innstillingen, der driften settes til 20 000 kroner i året fra besøksforvaltningsordningen. Flere representanter ville ha en prinsipiell gjennomgang av hvordan kommunen behandler nærmiljøtiltak andre steder, som Ballstad, Gravdal og Hagebyveien, før kommunen påtar seg fast driftsansvar. Andre mente prosjektet allerede var vedtatt i budsjettet og at nye prinsippsaker vil stanse alt. Et endringsforslag om å ta driften inn i kommunens skjøtselsplan uten beløp ble fremmet.

    Vis alle poengene (9)
    • En representant mente det blir feil å låse et beløp på 20 000 kroner til én park når kommunen har flere parker, og foreslo at drift og vedlikehold i stedet legges inn under kommunens skjøtselsplan uten beløp. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på at pengene i besøksforvaltningsordningen verken er kommet inn eller fordelt, og at det derfor er vanskelig å reservere midler til parken nå. kilde · 2 · 3
    • Flere ville ha saken utsatt og utredet prinsipielt, med henvisning til likebehandling av tiltak i Ballstad, Gravdal og Hagebyveien. En representant sa at det ikke nødvendigvis handlet om å være imot selve prosjektet. kilde · 2 · 3
    • Kommunens økonomi ble trukket fram: når kommunen ikke har penger til svømming eller skoleplasser, er det vanskelig å forstå prioriteringen, mente en representant. kilde · 2 · 3
    • Andre advarte mot å lage prinsipielle ordninger for hvert enkelt tiltak, og mente parken er avslutningen på det store stedsutviklingsprosjektet i Stamsund. kilde · 2 · 3
    • En representant sa at det viktigste for KrF var å unngå et konkret beløp, og at det årlige vedlikeholdet i større grad bør ligge hos initiativtakerne. Samme taler mente også avtalen kunne vært strammere. kilde · 2 · 3
    • Det ble stilt spørsmål ved hvorfor kommunens andel har økt fra én million til over 1,3 millioner. Svaret i møtet var at det oppsto en misforståelse om moms, og at kommunen må eie parken for å kunne bruke investeringsmidler. kilde · 2 · 3
    • En taler sa at kommunen tidligere har støttet lokale initiativ etter hvert som de kommer, men at en overordnet plan for prinsipper burde komme på plass uansett – og varslet likevel å stemme for saken. kilde · 2 · 3
    • Det ble innvendt at kommunen ved tidligere initiativ ikke har påtatt seg ansvaret for vedlikehold. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende endringsforslag til punkt 4 i kommunedirektørens innstilling: Vedlikehold/drift av Stamsund Park legges inn under kommunens skjøtselsplan Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt: Votering over endringsforslag fra Monica Kleffelgård Hartviksen til punkt 4 i kommunaldirektørens innstilling: Endringsforslag til punkt 4 i kommunedirektørens innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Monica Kleffelgård Hartviksen, Lene Henningsen FRP, Pål Krüger FRP, Jonny Finstad og Anne Sand SP voterte for Hartviksens endringsforslag. Kurt Atle Hansen SV og Eva-Karin Busch AP voterte mot endringsforslaget.

    Vedlegg 5 Plantegning 260702

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  20. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/2669

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

Referatsaker (20)

  • Sak 001/26 Orienteringssak Prinsipper for overtakelse av vei
  • Sak 039/26 Høringsnotat om kommunale botiltak med døgnbemanning ved omsorgsovertakelser
  • Sak 040/26 Høringer - Om ev. deltakelse i arbeidsmarkedstiltaket
  • Sak 041/26 Høring om forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i arbeidet mot økonomisk kriminalitet (ø-kriminformasjonsforskriften)
  • Sak 042/26 Høring av forslag til endringer i lov om folketrygd - Sykepenger mv fra trygden til mottakere av uføretrygd
  • Sak 043/26 Høring - Forslag om endringer i ITS-loven og tilhørende forskrifter
  • Sak 044/26 Høring - Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften
  • Sak 045/26 Høring - Forslag til endringer i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) og forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg
  • Sak 046/26 Protokoll - Formannskapet - 09.06.2026
  • Sak 047/26 Høring - Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften (forenkling, harmonisering og automatisering)
  • Sak 048/26 Høring Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om å innføre krav om at trykte læremidler mv. skal være tilgjengelige i opplæringen i grunnskolen
  • Sak 049/26 Nasjonal årsmelding for Pasient- og brukerombudet 2025
  • Sak 050/26 Høring - Tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig
  • Sak 051/26 Høring - Forslag til endringer i forskrift om lån fra Husbanken
  • Sak 052/26 Høring av forskrift om tilfluktssteder
  • Sak 053/26 Høring av forslag til revidert forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften)
  • Sak 054/26 Høring fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
  • Sak 055/26 Søknad om overtagelse av Fygle lyslag
  • Sak 056/26 Høringsbrev - Regional plan for arealforvaltning
  • Sak 057/26 Høringsbrev - Regional plan for livskraftige lokalsamfunn

Frammøte (7)

Hva som ble sagt (3166 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Formannskapet 15. september 2026 · Talerstol.no