Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 19. mai 2026

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 6 t 31 min · 963 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (26)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1317

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  2. Sak 039/26Nytt masseuttak på Litl-Grønnåsen ved Nervollen

    2. gangs behandling - Detaljregulering masseuttak Litl-Grønnåsen. planID 1860_202306

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 23/5019

    Vedtak

    1. Det vises til forslag til detaljregulering for masseuttak Litl-Grønnåsen, planID 1860-202306, med tilhørende plankart, planbeskrivelse og bestemmelser datert 27.01.2026. 2. Kommunestyret i Vestvågøy kommune egengodkjenner forslaget til detaljregulering for masseuttak Litl-Grønnåsen, planID1860_202306. 3. Begrunnelsen for vedtaket er at planforslaget er hovedsak i tråd med overordnet plan, er godt faglig gjennomarbeidet og legger til rette for nytt masseuttak ved siden av et eksisterende uttak på Nervollen. Etter endt drift skal arealet dyrkes opp for landbruk. Området skal være istandsatt i henhold til avslutningsplan og matjordplan innen 8 år etter gitt konsesjon 4. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven § 12-12.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet detaljreguleringen for et nytt masseuttak på Litl-Grønnåsen på Nervollen, like ved et masseuttak som er i drift i dag. Planområdet er på om lag 27 dekar.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen står seg, kan det tas ut stein på Nervollen i en avgrenset periode, og det gamle uttaket må avsluttes først. Naboer får begrensede driftstider: boring, sprengning og knusing bare på hverdager mellom 07 og 18. Etter drift skal arealet fylles tilbake og dyrkes opp som landbruksjord.

    Bakgrunn

    GeoLofoten AS har laget planforslaget på vegne av Lofotpukk AS. Det skal tas ut rundt 100 000 kubikkmeter fast stein fra et område på cirka 10 dekar. Driften i det eksisterende uttaket skal avsluttes før det nye tas i bruk, og adkomsten skjer på anleggsvei som allerede går til E10. Etter drift skal området fylles tilbake og dyrkes opp til fulldyrket mark. Statsforvalteren i Nordland hadde innsigelse om jordvern – at matjorda må flyttes før steinuttaket starter – og den ble løst gjennom en ny bestemmelse. Driftstidene er strammet inn slik at boring, sprengning og knusing bare kan skje mellom 07 og 18 på hverdager. Kommunedirektøren anbefalte å godkjenne planen.

    Debatten

    Ingen tok klart til orde mot selve planen, men Martine Horn Gjernes (MDG) kritiserte at det ikke er gjort konsekvensutredning eller egen kartlegging av natur og fremmede arter. Kurt Atle Hansen (SV) sa seg enig i at kunnskapsgrunnlaget i gjeldende arealplan er for dårlig, og mente det må rettes opp ved revidering av arealplanen.

    Vis alle poengene (6)
    • Martine Horn Gjernes (MDG) mente planen ikke er konsekvensutredet, og at heller ikke overordnet plan er skikkelig utredet. Hun kalte det en svakhet i systemet kommunen forvalter arealene etter. kilde · 2 · 3
    • Hun pekte på at naturvurderingene bygger på eksisterende databaser med tilfeldige registreringer, og at det ikke er gjort kartlegging av fremmede arter. Jordbruksområdene er viktige leveområder for pollinatorer, fugle- og dyreliv. kilde · 2 · 3
    • Et poeng i debatten var at prosjektet bygger videre på et allerede etablert uttaksområde i stedet for å åpne helt nye områder, og at det sikrer lokal tilgang på stein og grus til boligbygging, vei og infrastruktur. kilde · 2 · 3
    • Det ble spurt om det finnes økonomiske garantier for tilbakeføringen, og hvem som sitter igjen med ansvaret dersom oppryddingen ikke fullføres – en problemstilling man har sett ved andre masseuttak. Svaret fra en annen representant var at garanti er lovfestet. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) viste til tillegget om at området skal være istandsatt etter avslutningsplan og matjordplan innen åtte år etter gitt konsesjon, og mente presiseringen er viktig. kilde · 2 · 3
    • Hansen (SV) sa at kommunen må styrke kunnskapsgrunnlaget ved revidering av arealplanen, for å forebygge unødige konflikter i slike saker. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Innstilling fra teknisk utvalg vedtatt med 25 mot 1 stemme. Linda Amundsen R voterte mot innstillingen.

    03 Litl-Grønnåsen - Plankart

    Hvem sa hva i saken →

    18 dokumenter

  3. Sak 040/26Nye næringstomter på Storeidet – strid om fuglelivet

    2. gangsbehandling - Detaljregulering Storeidet næringsområdet - planID 1860-201808

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Jochen Caesar · arkivsak 17/2010

    Vedtak

    1. Det vises til forslag til detaljregulering Storeidet, planID 1860-201808 med tilhørende plankart datert 12.06.2025, planbeskrivelse og bestemmelser, begge datert 27.03.2026. 2. Kommunestyret i Vestvågøy kommune egengodkjenner forslaget til detaljregulering Storeidet, planID 1860-201808. 3. Begrunnelsen for vedtaket er at det er positivt å tilrettelegge for nye næringsarealer på Storeidet og for en bedre parkeringssituasjon for forsamlingshuset. 4. Dette vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven § 12-12.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet sluttbehandlingen av detaljreguleringen for Storeidet næringsområde på Leknes. Planen omfatter om lag 28 dekar, hvorav cirka 13,5 dekar settes av til næring, og legger også til rette for utvidet parkering ved forsamlingshuset.

    Hva betyr det for deg

    Blir planen stående, kan det bygges ut om lag 13,5 dekar til industri, lager, kontor og noe forretning mellom Lofoten hagesenter og forsamlingshuset på Storeidet. Bygg kan bli inntil 8 meter høye, og det stilles krav om støyutredning og trafikkanalyse for krysset mot E10 før utbygging. Trafikken på den kommunale veien ventes å øke merkbart, og det skal anlegges gang- og sykkelvei i retning Leknes. Forsamlingshuset får større parkeringsareal.

    Bakgrunn

    Planarbeidet startet i 2018 og har pågått i flere runder. Et tidligere forslag møtte innsigelse fra Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) på grunn av naturverdiene ved Storeidvatnet naturreservat, som er vernet for et rikt fugleliv med flere rødlistede arter. Forslagsstiller har siden redusert byggehøyde og utnyttelsesgrad og krympet utbyggingsområdet. Planen stiller krav om støyutredning ved ny støyende virksomhet, trafikkanalyse for krysset E10/Storeidet og gang- og sykkelvei i planområdet. Kommunedirektøren mente hensynet til fuglelivet nå er tilstrekkelig ivaretatt og anbefalte at planen godkjennes. Teknisk utvalg sluttet seg til innstillingen 5. mai, der Linda Amundsen (R) stemte mot.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt om næringshensyn veier tyngre enn naturverdiene ved Storeidvatnet. En representant viste til at konsekvensutredningen konkluderer med stor negativ konsekvens for naturmangfoldet, og mente at ledige næringsarealer andre steder i kommunen gjør utbyggingen unødvendig. Freddy Henningsen (H) svarte at planen er justert gjennom flere runder og at grunneierne ønsker næringsareal der de har det, og varslet at Høyre går for kommunedirektørens innstilling.

    Vis alle poengene (6)
    • En representant viste til at konsekvensutredningen konkluderer med stor negativ konsekvens for naturmangfoldet, og at det da beste alternativet er å ikke godkjenne planen. Vedkommende mente det ikke er dokumentert et prekært behov som forsvarer nedbygging. kilde · 2 · 3
    • Samme representant pekte på at nabotomter og andre regulerte arealer på Leknessletta og Storeidøya står ledige, og stilte spørsmål ved hvordan behovet for næringsareal er regnet ut. kilde · 2 · 3
    • Den store parkeringsplassen ved forsamlingshuset ble trukket fram som et eksempel på at kommunen setter bilbasert lettvinthet foran natur. Representanten spurte hvor ofte parkeringen faktisk trengs. kilde · 2 · 3
    • Freddy Henningsen (H) viste til at planen har vært fram og tilbake og justert etter behandling hos mange instanser, og at grunneierne ønsker næringsareal på egen eiendom. Høyre gikk for kommunedirektørens innstilling. kilde · 2 · 3
    • I replikkvekslingen ble det holdt fram at andregangsbehandling i seg selv ikke er noe argument mot å si nei, og at grunneiernes ønske heller ikke er avgjørende. Henningsen svarte at begge argumentene er gode fra Høyres ståsted. kilde · 2 · 3
    • Det ble stilt spørsmål om hvorfor bestemmelsene fortsatt sier 40 prosent bebygd areal når Statsforvalteren viste til 30 prosent. Administrasjonen svarte at parkering nå må regnes inn i bebygd areal, og at 40 prosent med parkering tilsvarer den opprinnelige utnyttelsen på 30 prosent uten. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Innstilling fra teknisk utvalg vedtatt med 24 mot 2 stemmer. Linda Amundsen R og Martine Horn Gjernes MDG voterte mot innstillingen.

    Plankart Storeidet Næringsområde rev. 12.06.2025

    Hvem sa hva i saken →

    20 dokumenter

  4. Sak 041/2685 millioner til ny fiskerikai på Ballstad

    Ballstad servicehavn - fiskerihavnetiltak med tilskudd fra Kystverket

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Håvard Walla · arkivsak 24/4824

    Vedtak

    Det vises til saksutredning ift. Ballstad Servicehavn – fiskerihavnetiltak med tilskudd fra Kystverket. Kommunestyret vedtar: Å iverksette utbyggingsprosjektet Ballstad Servicehavn i henhold til saksfremlegg. Prosjektet får økt kostnadsramme med 3,279 millioner kroner til totalt 85,079 millioner kroner eks. mva. 2026 – 40 millioner kroner, en reduksjon på 5 millioner kroner før avregning mot restmidler fra 2025. 2027 – 45,079 millioner kroner, en økning på 10,079 millioner kroner før avregning mot restmidler fra 2025. Prosjektet får økt kostnadsramme med 3,279 millioner kroner til totalt 85,079 millioner kroner eks. mva. 2026 – 40 millioner kroner, en reduksjon på 5 millioner kroner før avregning mot restmidler fra 2025. 2027 – 45,079 millioner kroner, en økning på 10,079 millioner kroner før avregning mot restmidler fra 2025. Arbeidene skal gjennomføres innenfor regelverket for tilsagn gitt av Kystverket, slik at maksimalt tilskudd oppnås. Planlagt tilskudd blir da på 33,5 millioner kroner, en reduksjon på 7,4 millioner kroner. 2026 – 20 millioner kroner, en økning på 20 millioner kroner 2027 – 13,5 millioner kroner, en reduksjon på 27,4 millioner kroner. Arbeidene skal gjennomføres innenfor regelverket for tilsagn gitt av Kystverket, slik at maksimalt tilskudd oppnås. Planlagt tilskudd blir da på 33,5 millioner kroner, en reduksjon på 7,4 millioner kroner. 2026 – 20 millioner kroner, en økning på 20 millioner kroner 2027 – 13,5 millioner kroner, en reduksjon på 27,4 millioner kroner. Kommunens egenandel økes med 10,77 millioner kroner til 51,67 millioner kroner eks. mva. Egenandelen skal lånefinansieres. Lån i 2026 reduseres med 25 millioner kroner til 20 millioner kroner Lån i 2027 økes med ca. 31,67 millioner kroner Kommunens egenandel økes med 10,77 millioner kroner til 51,67 millioner kroner eks. mva. Egenandelen skal lånefinansieres. Lån i 2026 reduseres med 25 millioner kroner til 20 millioner kroner Lån i 2027 økes med ca. 31,67 millioner kroner Kommunens kapitalkostnader knyttet til egenandel finansieres ved økte inntekter på Havnesektoren. Prosjektene utviding av Leknes havn og strøm på leknes havn er tenkt som finansieringsgrunnlag.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet utbyggingen av Ballstad servicehavn, et fiskerihavneprosjekt med tilskudd fra Kystverket. Saken gjelder om prosjektet skal settes i gang nå, og hvordan kommunens egenandel skal finansieres.

    Hva betyr det for deg

    Går prosjektet som skissert, får Ballstad ny fiskerikai med dypere havn, flytekai for mindre båter og ny infrastruktur innen 2027. Kommunen tar samtidig opp om lag 51,7 millioner kroner i nye lån, og renter og avdrag skal dekkes av havnesektoren. Det forutsetter at cruise- og havneinntektene på Leknes øker. Blir de inntektene forsinket, eller blir mudring og massehåndtering dyrere enn antatt, kan regningen bli tyngre for kommunekassen.

    Bakgrunn

    Prosjektet er et samarbeid mellom Vestvågøy kommune og Ballstad Slip AS. Den kommunale delen omfatter ca. 100 meter betongkai, utdyping til om lag åtte meters dybde, flytekai for båter opp til 15 meter, samt vei, vann, avløp, strøm, parkering og friområde. Kommunedirektøren foreslo å øke kostnadsrammen med 3,279 millioner til 85,079 millioner kroner uten moms, med 33,5 millioner i tilskudd fra Kystverket og en kommunal egenandel på 51,67 millioner som lånefinansieres. Kapitalkostnadene skal dekkes av havnesektoren, der utvidelse av Leknes havn og strøm på Leknes havn er tenkt som inntektsgrunnlag. Administrasjonen peker på at saken haster fordi Kystverkets tilsagn krever ferdigstillelse i 2027. Formannskapet sluttet seg enstemmig til innstillingen 12. mai.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Uenigheten dreide seg mer om risiko enn om retning: flere talere stilte spørsmål ved om prosjektet tåler kostnadssprekk, og om inntektene fra Leknes havn kommer tidsnok til å bære lånet.

    Vis alle poengene (9)
    • Asbjørn Pettersen (H) mente kommunen må vise at den tror på Ballstad som fiskeri- og industrihavn, og at det er vanskelig å be staten om penger til utdyping hvis kommunen selv ikke investerer. Han viste til at privat næringsliv har lagt hundrevis av millioner i stedet. kilde · 2 · 3
    • Pettersen understreket samtidig at administrasjonen har et ansvar for å hente ut mest mulig inntekter, siden tallene viser at havna ikke får dekket alle kostnadene sine. kilde · 2 · 3
    • Fra talerstolen ble det påpekt at fiskerne på Ballstad over tid har mistet liggeplasser til boligbygging og turistrettet virksomhet langs sjøkanten, og at prosjektet svarer på dette med flytekai, utdyping og servicefunksjoner. kilde · 2 · 3
    • Det ble stilt flere konkrete spørsmål til administrasjonen: er en reserve på åtte prosent nok, hva skjer hvis deponiet på Storeidøya ikke godkjennes, finnes det bindende forhåndsavtaler om leie, og hva blir konsekvensen hvis utbyggingen av Leknes havn blir forsinket. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at prosjektet ikke er selvbærende i starten og at kommunen tar en betydelig risiko som må følges tett opp politisk. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) mente 50 prosent tilskudd fra Kystverket er en plassering i køen kommunen ikke må gi fra seg, fordi den er vanskelig å vinne tilbake. Han viste til at overskudd fra cruisetrafikken på Leknes kan dekke underskuddet de første årene. kilde · 2 · 3
    • Fra Senterpartiets side ble det trukket fram at prosjektet kan bidra til at utdyping av Ballstad havn endelig kommer inn i Nasjonal transportplan, noe kommunen har jobbet for i mange år. kilde · 2 · 3
    • Jonny Finstad (H, ordfører) kalte den statlige bevilgningen imponerende og ba om at videre utvikling av Leknes havn følges opp så snart som mulig. Det oppsto en meningsutveksling om hvem som fortjener æren for bevilgningen. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen svarte at det ikke finnes bindende avtaler om leie, men at en spørreundersøkelse blant fiskebåtrederne ga positive tilbakemeldinger. Det ble også vist til tidspress fra Kystverket og at en god del av midlene bør brukes i år. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  5. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/225

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar det nye finansreglementet og opphever tidligere versjoner.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag til nytt finansreglement. Reglementet setter rammer for likviditet, låneopptak, plassering av langsiktige midler og rapportering til politikerne.

    Hva betyr det for deg

    Reglementet styrer hvordan kommunen håndterer lån og plasserer penger, og setter grenser for hvor stor risiko som kan tas. Mer detaljert rapportering skal gi kommunestyret bedre innsyn i økonomistyringen. For innbyggerne er virkningen indirekte, men rammene påvirker rentekostnader og avkastning på kommunens midler.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunen har et oppdatert finansreglement. Dagens reglement er fra 2010 og er etter administrasjonens vurdering foreldet, med overordnede føringer og få konkrete krav til risiko og rapportering. Det nye forslaget innfører tallfestede rammer, stresstester, krav til ansvarlige investeringer (ESG) og mer detaljert rapportering til kommunestyret. Det åpner også for en mer balansert portefølje med både aksjer og rentepapirer, mens derivathandel tas ut. Forskriften krever at reglementet kvalitetssikres av uavhengig fagkompetanse. KomRev Nord avslo oppdraget, og KLP Banken og Kommunalbanken tilbyr ikke slik tjeneste. Kommunen inngikk derfor avtale med Ernst & Young, som konkluderte med at reglementet oppfyller lov- og forskriftskravene. Kommunedirektøren innstilte på at det nye reglementet vedtas og at tidligere versjoner oppheves.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  6. Sak 043/26Strid om startlån skal kunne brukes til å lokke arbeidskraft

    Startlån - bruk og ønsket prioritering av startlån i Vestvågøy kommune

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1192

    Vedtak

    1. Kommunestyret tar saksutredningen om startlånsordningen til orientering. 2. Kommunestyret fastsetter følgende overordnede prioriteringsprinsipper for bruk av startlånsrammen i Vestvågøy kommune (i prioritert rekkefølge): startlån skal primært benyttes til boligsosiale formål for husholdninger som er vanskeligstilte på boligmarkedet startlån kan benyttes for å bidra til overgang fra leie til eie og frigjøring av kommunale utleieboliger startlån kan benyttes som virkemiddel for å bidra til rekruttering og stabilisering av nødvendig arbeidskraft der boligsituasjonen er et hinder, innenfor gjeldende regelverk 3. Kommunedirektøren forvalter startlånsordningen innenfor vedtatt årlig budsjettramme og i samsvar med gjeldende regelverk og kommunestyrets overordnede prioriteringsprinsipper.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet hvilke grupper som skal prioriteres når kommunen deler ut startlån. Startlån er penger kommunen låner av Husbanken og låner videre ut til folk som ikke får nok lån i vanlig bank.

    Hva betyr det for deg

    Prinsippene avgjør hvem som havner først i køen når kommunen fordeler en begrenset pott på 70 millioner kroner i året. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal etter innstillingen komme først, mens leie-til-eie og rekruttering av arbeidskraft er lavere prioritert. Enkeltsøknader blir fortsatt vurdert individuelt av administrasjonen.

    Bakgrunn

    Vestvågøy har i budsjettet satt av 70 millioner kroner i året til startlån. Etterspørselen er større enn rammen, og kommunen må derfor prioritere mellom søkere. Administrasjonen la fram en sak for å gi kommunestyret mulighet til å sette overordnede prinsipper for prioritering. Innstillingen slo fast at startlån først og fremst skal gå til vanskeligstilte på boligmarkedet, deretter til overgang fra leie til eie og frigjøring av kommunale utleieboliger, og til sist kan brukes for å rekruttere og beholde nødvendig arbeidskraft der bolig er et hinder. Enkeltsøknader skal fortsatt behandles individuelt av administrasjonen. Saken var også innom eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og formannskapet.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt det tredje prioriteringspunktet, om startlån som virkemiddel for rekruttering av arbeidskraft. Linda Amundsen (R) fremmet et tilleggsforslag om å spesifisere at de vanlige kriteriene om langvarige finansieringsproblemer også skal gjelde her, og fikk støtte fra Kurt Atle Hansen (SV). Flere talere fra posisjonen mente saken var godt utredet og at innstillingen kunne stå som den var.

    Vis alle poengene (8)
    • Linda Amundsen (R) ville ha inn en presisering om at startlån til rekruttering bare skal gis til personer som har langvarige problemer med å få lån i ordinær bank, og pekte på at dette ikke står i innstillingen. kilde · 2 · 3
    • Amundsen viste til at rammen er knapp og at etterspørselen overstiger de 70 millionene, og mente derfor at de prioriterte gruppene må sikres midlene. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg glad for at rekruttering er kommet inn som mulighet, og mente kommunen må kunne bruke startlån når folk som skal fylle viktige oppgaver ikke klarer å skaffe bolig. kilde · 2 · 3
    • Samme representant savnet omtale av Husbankens egen ordning med startlån til førstegangsetablerere, der lånet må refinansieres i bank etter ti år, og ba kommunedirektøren se på den. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) støttet tilleggsforslaget fra Rødt og ba administrasjonen om status for hvor mange som har fått innvilget overgang fra leie til eie. kilde · 2 · 3
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) stilte spørsmål ved at saksframlegget åpner for at hovedvilkårene om langvarige boligfinansieringsproblemer kan fravikes når startlån brukes til rekruttering. kilde · 2 · 3
    • En representant mente 70 millioner er mye penger, men at risikoen for kommunen er lav og at lånet betyr mye for dem som får det, og signaliserte støtte til innstillingen slik den forelå. kilde · 2 · 3
    • I svaret fra administrasjonen kom det fram at kommunen i dag ikke har noen politisk prioritering, slik at det i praksis blir førstemann til mølla, og at det å fravike forskriften for rekruttering er lite sannsynlig i Vestvågøy. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Linda Amundsen R fremmet følgende tilleggsforslag til punkt 2 i formannskapets innstilling: Startlån kan benyttes som virkemiddel for å bidra til rekruttering og stabilisering av nødvendig arbeidskraft der boligsituasjonen er et hinder, etter følgende prinsipper for prioritering: - varig økonomisk vanskeligstilte med langvarige problemer med å få lån i vanlige banker. - overgang fra leie til eie - frigjøring av kommunale utleieboliger - - Følgende grupper blir prioritert ved tildeling: - Barnefamilier: Særlig husstander med barn og lav inntekt, for å sikre at barna får en stabil oppvekstsituasjon. - Førstegangsetablerere: Personer som trenger starthjelp for å komme seg inn på boligmarkedet, og som mangler tilstrekkelig egenkapital. - Eldre: Personer som trenger tilpasning av eksisterende bolig eller hjelp til å skaffe ny, egnet bolig. - Personer med nedsatt funksjonsevne: Søkere som har behov for fysisk tilrettelagte boliger. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Linda Amundsen: Tilleggsforslaget fikk 4 stemmer, og falt mot 22 stemmer. Representantene fra MDG, SV og R voterte for tilleggsforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  7. Sak 044/26Ingen høringssvar på nye regler for politikergodtgjøring

    Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/977

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar forskrift om oppheving av forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder, Vestvågøy kommune, Nordland (dokid. 1830098). 2. Kommunestyret vedtar forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Vestvågøy kommune (dokid. 1830097).

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en ny forskrift om godtgjøring og velferdsgoder for folkevalgte i Vestvågøy. Den nye forskriften skal erstatte den gamle, som samtidig oppheves.

    Hva betyr det for deg

    Forskriften bestemmer hva folkevalgte i Vestvågøy får betalt for politisk arbeid, og hvilke rettigheter de har ved for eksempel sykdom og permisjon. Reglene samles i ett dokument som skal publiseres på Lovdata, slik at innbyggerne kan finne dem. Fordelingen av frikjøp mellom posisjon og opposisjon er ikke avklart, men ordføreren ble utfordret til å ta initiativ til det.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunen har forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring, ettergodtgjøring og velferdsgoder. Kommunestyret sendte utkastet på seks ukers høring 24. februar 2026. Høringsfristen gikk ut 10. april, og det kom ingen høringsinnspill. Kommunedirektøren mente forskriften er ryddig og i tråd med kommuneloven, og tilrådde at kommunestyret både opphever den gamle forskriften og vedtar den nye. Saken har vært til behandling flere ganger de siste årene, senest i februar 2026.

    Debatten

    Det var ingen uenighet om selve innholdet i forskriften. En representant fra posisjonen sa at posisjonen støtter innstillingen, men ba om avklaring på formuleringen om «forskrift om oppheving av forskrift» og på dokumentnumrene i innstillingen. Kommuneadvokaten svarte at formuleringen er formelt riktig for at Lovdata skal godta den, og at numrene viser til vedleggene i saksframlegget.

    Vis alle poengene (5)
    • En representant fra posisjonen sa at posisjonen støtter innstillingen, men at gruppelederne samme morgen hadde diskutert om setningen om oppheving kunne språkvaskes, og ba om en avklaring på dokumentnumrene. kilde · 2 · 3
    • Asbjørn Pettersen (H) etterlyste at saker med endringer i eksisterende dokumenter legges fram med endringsmarkering, slik at kommunestyret ser hva som er tatt ut og satt inn. kilde · 2 · 3
    • Pettersen viste til at politikerne denne gangen hadde hatt med en jurist som fjernet det som ikke var lovlig, og mente kommunestyret burde få se hva som var tatt bort. kilde · 2
    • Pettersen utfordret ordføreren til å ta initiativ til hvordan de 10 prosent frikjøp til posisjon og opposisjon skal fordeles, og mente det ikke kan overlates til mindretallspartiene alene. kilde · 2 · 3
    • Kommuneadvokaten (administrasjonen) forklarte at formuleringen om «forskrift om oppheving» er nødvendig formelt for Lovdata, at tallene er dokumentnumre på vedleggene, og at endringene denne gangen var så omfattende at en endringsmarkert versjon ville blitt uleselig. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  8. Sak 045/26Vestvågøy skal levere kommuneoverlege til Moskenes

    Godkjenning av vertskommunesamarbeid – kommuneoverlegefunksjon for Moskenes kommune

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Sara Louise Thowsen · arkivsak 26/1215

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende punkter: Kommunestyret i Vestvågøy kommune godkjenner avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om kommuneoverlegefunksjonen mellom Vestvågøy kommune og Moskenes kommune, jf. kommuneloven § 202. Vestvågøy kommune påtar seg rollen som vertskommune og leverandør av kommuneoverlegefunksjon for Moskenes kommune i tråd med avtalen. Moskenes kommune betaler et årlig vederlag på kr 750 000 eks. mva. til Vestvågøy kommune for tjenesten. Avtalen gjelder frem til etablering av VestLofoten kommune, med forventet ikrafttredelse 1. januar 2028, med gjensidig oppsigelsesadgang i henhold til avtalens bestemmelser.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en avtale om at Vestvågøy kommune skal være vertskommune og levere kommuneoverlegefunksjon for Moskenes kommune.

    Hva betyr det for deg

    Vestvågøy får 750 000 kroner i året for å dele kommuneoverlegen med nabokommunen. Administrasjonen påpeker samtidig at kommuneoverlegen kan bli mindre tilgjengelig for Vestvågøys egne oppgaver. Avtalen er ment å vare fram til de to kommunene uansett slås sammen til Vest-Lofoten kommune.

    Bakgrunn

    Moskenes kommune trenger tilgang til en stabil kommuneoverlegefunksjon, og de to kommunene har forhandlet fram en avtale om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 20-2. Vestvågøy har allerede kompetanse innen samfunnsmedisin og kan etter administrasjonens vurdering levere tjenesten innenfor dagens organisasjon. Vestvågøy blir arbeidsgiver og får budsjett- og kostnadsansvar, mens Moskenes beholder det overordnede ansvaret for tjenestene og vedtak som treffes på kommunens vegne. Moskenes skal betale 750 000 kroner eks. mva. i året, fakturert kvartalsvis og justert årlig. Kommunedirektøren anbefalte avtalen, men påpekte at tilgjengeligheten til kommuneoverlegen for Moskenes kan gå på bekostning av Vestvågøy. Eldrerådet støttet innstillingen, mens formannskapet sluttet seg enstemmig til den.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  9. Sak 046/2630 nye omsorgsboliger på Leknes

    Valg av samarbeidspartner knyttet til utbygging av nye omsorgsboliger

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1131

    Vedtak

    Kommunestyret velger å gå videre med Vestvågøy boligstiftelse som samarbeidspartner for etablering av 30 nye omsorgsboliger i Leknes området.

    Saken forklart

    Saken gjelder hvem Vestvågøy kommune skal samarbeide med om å bygge 30 nye omsorgsboliger i Leknesområdet. Kommunen skal ikke eie byggene selv, men leie dem med rett til å tildele boligene.

    Hva betyr det for deg

    Blir prosjektet gjennomført, får Leknesområdet 30 nye omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett. Kommunen slipper selv å investere i byggene, men binder seg til langsiktig leie. Valget av samarbeidspartner har også betydning for om boligene samles på ett område eller spres, og for hvilken rolle Vestvågøy boligstiftelse skal ha framover.

    Bakgrunn

    Kommunen venter flere eldre og flere innbyggere med sammensatte omsorgsbehov. Kommunedirektøren mener flere omsorgsboliger kan utsette behovet for sykehjemsplass og gi mer fleksible tjenester. To modeller ble utredet: Vestvågøy boligstiftelse, som kommunen selv opprettet i 1989 og som i dag forvalter 281 utleieenheter og har ledige tomter, og Allstad/Samfond, der det statseide Allstad bygger og eiendomsfondet Samfond med KLP som investor eier byggene. Begge vurderes som gjennomførbare. Kommunedirektøren innstilte på boligstiftelsen, blant annet fordi utbygging av omsorgsboliger ligger i kjernen av stiftelsens formål, og fordi et annet valg ville reise spørsmål om stiftelsens framtidige rolle. Kravet er sentral plassering nær butikk, lege og apotek.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP, Arne Martin Finstad H og Nell-Peggy Pedersen AP ba om vurdering av habilitet, siden han er medlem i styret i Vestvågøy boligstiftelse, som er part i saken. De ble enst vurdert ikke habile forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og fratrådte under behandlingen. Lene Henningsen FRP ba om vurdering av habilitet, siden hun er gift med daglig leder i Vestvågøy boligstiftelse, som er part i saken. Hun ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og fratrådte under behandlingen. Freddy Henningsen H ba om vurdering av habilitet, siden han er daglig leder i Vestvågøy boligstiftelse, som er part i saken. Han ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 047/26To utvalg ut av reglementet – og friere forlikshånd til direktøren

    Endringer i politiske reglementer: Nedleggelse av utvalg og endring i kommunedirektørens forliksfullmakt

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 24/3189

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar endringer i politisk grunnreglement og reglement om folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1823833) 2. Kommunestyret vedtar endringer i reglement om delegering og innstilling i Vestvågøy kommune (dokid. 1823836) 3. Kommunestyret ber om at retningslinjer for håndtering og behandling av varsel knyttet til både kommunedirektøren og folkevalgte fremlegges for behandling senest i kommunestyrets møte 22.september 2026

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet endringer i de politiske reglementene etter at to utvalg ble lagt ned i februar. Samtidig var det foreslått å fjerne beløpsgrensen for kommunedirektørens fullmakt til å inngå forlik.

    Hva betyr det for deg

    Saker som tidligere ble behandlet i de to utvalgene, skal etter forslaget behandles i formannskapet. Endres forliksfullmakten, kan kommunedirektøren inngå forlik uten beløpsgrense så lenge saken ikke er prinsipiell, også i saker som går for retten. Formannskap og kommunestyre skal uansett orienteres om forlik som endrer budsjettet.

    Bakgrunn

    I februar vedtok kommunestyret å legge ned utvalg for helse, mestring og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur og inkludering. Det gjør at utvalgene må tas ut av politisk grunnreglement og delegeringsreglementet, og kommunedirektøren foreslår at ansvarsområdene deres legges til formannskapet. Teknisk utvalg består. I samme sak foreslo kommunedirektøren å endre fullmakten til å inngå forlik: dagens grense på 500 000 kroner fjernes, og fullmakten knyttes i stedet til om saken er av prinsipiell betydning. Formuleringen om at forlik bare kan inngås utenfor rettssystemet foreslås også fjernet.

    Debatten

    Det kom ingen innvendinger mot selve innstillingen i debatten. En representant stilte spørsmål ved hvorfor endringen av forliksfullmakten var lagt inn i samme sak som oppryddingen etter utvalgsnedleggelsen. Arbeiderpartiet fremmet et tilleggsforslag om varslingsrutiner.

    Vis alle poengene (4)
    • Arbeiderpartiet fremmet et tilleggsforslag om at kommunen mangler retningslinjer for håndtering av varsler som gjelder kommunedirektøren og folkevalgte, og ba om at slike retningslinjer legges fram senest i kommunestyremøtet i september. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på at september er mer realistisk enn juni, fordi administrasjonen neppe rekker å utarbeide retningslinjene til junimøtet. kilde · 2
    • Det ble stilt spørsmål ved hvorfor endringen i forliksfullmakten var tatt inn i denne saken. kilde · 2
    • I svaret ble det vist til at reglementet uansett måtte endres etter at utvalgene ble lagt ned, og at de to spørsmålene ble slått sammen for å spare antall saker. Kommunestyret kan behandle dem hver for seg og velge å beholde dagens forliksfullmakt. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand AP fremmet følgende tilleggsforslag til nytt punkt 3 til kommunedirektørens innstiling: Kommunestyret ber om at retningslinjer for håndtering og behandling av varsel knyttet til både kommunedirektøren og folkevalgte fremlegges for behandling senest i kommunestyrets møte 22.september 2026 Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Elisabeth Holand: Tilleggsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  11. Sak 048/26Lofoten-samarbeid om felles tjenester legges ned

    Oppløsning av Oppgavefellesskapet for tjenesteutvikling i Lofoten

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Sara Louise Thowsen · arkivsak 25/3211

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommune vedtar at «Oppgavefellesskapet for tjenesteutvikling i Lofoten» oppløses. 2. Oppgavefelleskapet oppløses når alle de fire kommunene har vedtatt dette og senest 31.12.2025 iht samarbeidsavtalen pkt 8.3. 3. Vestvågøy som administrasjonskommune avslutter alle forpliktende avtaler og foretar sluttrapportering i prosjektet.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å oppløse «Oppgavefellesskapet for tjenesteutvikling i Lofoten», et samarbeid mellom Vestvågøy, Vågan, Flakstad og Moskenes. Vestvågøy er administrasjonskommune og må avslutte avtaler og rapportere ut prosjektet.

    Hva betyr det for deg

    Planen om en felles tildelingsenhet for helse- og omsorgstjenester på tvers av de fire kommunene skrinlegges. Hver kommune må selv håndtere tildeling av tjenester videre. Av 4,3 millioner kroner i skjønnsmidler for 2025 var om lag 1,3 millioner brukt per august; resten går tilbake til Statsforvalteren og kan ikke brukes på andre prosjekter.

    Bakgrunn

    Samarbeidet ble startet av Moskenes og Vestvågøy i 2023 og utvidet til fire kommuner i 2024. Kommunene søkte staten om å bli forsøkskommuner og fikk skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Nordland til prosjektet «Samordning av kommunale tjenester» for perioden 2024–2026. En felles tildelingsenhet skulle etter planen være i drift fra 1. januar 2026, men kom aldri i gang. Styret, som består av kommunedirektørene, mener forutsetningene er endret: kommunene står i kommunesammenslåing og ROBEK-oppfølging, og har ikke hatt folk å avse. Styret og representantskapet anbefalte i august og september 2025 å avvikle. Kommunedirektøren beklager i saksframlegget at saken ved en feil ikke ble lagt fram for kommunestyret da den skulle.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  12. Sak 049/26Lofoten-samarbeid om tjenesteutvikling lagt ned f u00f8r tiden

    Orientering om sluttrapport Kommunalt oppgavefellesskap for tjenesteutvikling i Lofoten

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Sara Louise Thowsen · arkivsak 25/3211

    Vedtak

    Kommunestyret tar sluttrapport for Kommunalt oppgavefellesskap for tjenesteutvikling i Lofoten 2024–2025 til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk sluttrapporten for det kommunale oppgavefellesskapet for tjenesteutvikling i Lofoten 2024 u20132025. Samarbeidet er allerede oppl u00f8st.

    Hva betyr det for deg

    Forsøket på u00e5 samordne kommunale tjenester i Lofoten er avsluttet, og Vestv u00e5g u00f8y m u00e5 videref u00f8re arbeidet med tildeling av helse- og omsorgstjenester p u00e5 egen h u00e5nd. Administrasjonen peker p u00e5 at erfaringene fra prosjektet kan brukes videre. Ubrukte statlige midler er tilbakebetalt.

    Bakgrunn

    Oppgavefellesskapet ble etablert i 2023 av Moskenes og Vestv u00e5g u00f8y, og ble senere utvidet med V u00e5gan og Flakstad. M u00e5let var mer likeverdige tjenester, bedre bruk av ressurser og sterkere fagmilj u00f8er, blant annet gjennom et delprosjekt om felles tildelingsenhet for helse- og omsorgstjenester. Arbeidet ble finansiert med skj u00f8nnsmidler fra Statsforvalteren i Nordland. H u00f8sten 2025 mente kommunedirekt u00f8rene at kommunene ikke hadde kapasitet til u00e5 fortsette, p u00e5 grunn av omstilling, u00f8konomisk press og knappe personalressurser. Samarbeidet ble derfor avsluttet ved utgangen av 2025. Vestv u00e5g u00f8y har utgiftsf u00f8rt 4,3 millioner kroner i skj u00f8nnsmidler i 2024 og 2025, mens 2,77 millioner ubrukte kroner er betalt tilbake.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken.

    Vis alle poengene (1)
    • M u00f8telederen leste opp innstillingen om u00e5 ta sluttrapporten til orientering og spurte om noen ville ha ordet. Ingen ba om ordet, og saken gikk rett til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  13. Sak 050/26Skjenking til klokka 06 under fotball-VM

    Utvidet skjenketid i forb. med VM i herrefotball

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Berit Olsen · arkivsak 26/1289

    Vedtak

    Vestvågøy kommune tillater ikke utvidet skjenketid, men tillater åpningtid til kl 06,00 i perioden 11. juni – 19. juli 2026, for skjenkesteder som viser direktesendt under VM i fotball. Utvidet åpningstid forutsetter særskilt søknad om dette. Vedtaket trer i kraft 11. juni og oppheves 20. juli.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy skal tillate utvidet skjenketid for skjenkesteder som viser direktesendte kamper under herrenes fotball-VM sommeren 2026.

    Hva betyr det for deg

    Blir forslaget vedtatt, kan utesteder som viser VM-kamper servere øl og vin til klokka 06 i VM-perioden, men bare innendørs og bare etter egen søknad. Brennevin er ikke omfattet. Ordningen gjelder kun fra 11. juni til 19. juli og forutsetter at Stortinget vedtar den midlertidige lovendringen.

    Bakgrunn

    Norge er kvalifisert til fotball-VM, som spilles i USA, Canada og Mexico fra 11. juni til 19. juli 2026. På grunn av tidsforskjellen sendes flere kamper etter klokka 03.00, som er nasjonal maksimaltid for skjenking. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om at kommunene midlertidig kan tillate skjenking av alkoholgruppe 1 og 2 fram til klokka 06.00, men bare på steder som viser kampene direkte. I dag er skjenketiden i Vestvågøy 02.30 fredag og lørdag og 01.30 i ukedagene. Kommunedirektøren foreslo å åpne for utvidelsen, med krav om særskilt søknad og dokumentasjon, og uten at den gjelder uteservering. Vedtaket forutsetter at Stortinget vedtar lovendringen.

    Debatten

    I formannskapet 12. mai ble det fremmet to alternative forslag. Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) foreslo utvidet åpningstid, men ikke utvidet skjenketid. Anne Sand (Sp) foreslo også åpningstid til 06.00 uten utvidet skjenking, med krav om særskilt søknad. Begge forslagene fikk mindretall, og kommunedirektørens innstilling ble sendt videre til kommunestyret.

    Behandling og votering

    Tone May Nordstrand SP fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Utvidet åpningstid forutsetter særskilt søknad om dette. Vedtaket trer i kraft 11. juni og oppheves 20. juli. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Tone May Nordstrand: Endringsforslag fra Tone May Nordstrand vedtatt med 16 mot 12 stemmer. Tone May Nordstrand SP, Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Maja Krogtoft Klevstad KRF, Magnus Ellingsen FRP, Desiré Skjerpen Høgmo H, Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Martine Horn Gjernes MDG, Linda Amundsen R, Nell-Peggy Pedersen AP, Elisabeth Holand AP, Børge Iversen AP, Eva-Karin Busch AP, Emilie Åsberg H og Tom Andreassen ND voterte for endringsforslag fra SP. Jonny Finstad H, Pål Krüger FRP, Jens Jentoft FRP, Lene Henningsen FRP, Kent Åge Johansen FRP, Odd Egil Krogh FRP, Arne Martin Finstad H, Asbjørn Pettersen H, Søren Fredrik Voie H, Freddy Henningsen H, Remi Solberg AP og Kenneth Grav AP voterte for formannskapets innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  14. Sak 051/26Revisjon: skolene fanger ikke godt nok opp elever

    Vestvågøy kommune - Melding om vedtak sak 06-26 Forvaltningsrevisjonsrapport - Tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 24/1627

    Vedtak

    1. Kommunestyret viser til funn og konklusjoner i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Tilpasset opplæring og individuell tilrettelagt opplæring» 2. Kommunestyret ber kommunedirektøren gi kontrollutvalget en skriftlig redegjørelse over planlagte og gjennomførte tiltak for å imøtekomme revisjonens anbefalinger som er: a. Intensiv opplæring - Sikre at alle skoler har tilstrekkelige systemer for å fange opp elever som står i fare for ikke å ha forventet progresjon i lesing, skriving eller regning - Gjennomgå og eventuelt oppdatere plan for kartlegginger i Vestvågøyskolen - Legge til rette for erfaringsdeling mellom skolene og systemer for arbeid med intensiv opplæring b. Formelle kompetansekrav - Sikre at det gjøres årlige vurderinger av om det er nødvendig å fravike kompetansekrav for ansatte i skolene, for hvert enkelt lærer og hvert enkelt fag c. Vurderinger av grunnskoletilbud - Fremlegge informasjon for kommunestyret minst en gang i året om blant annet læringsresultatene i grunnskolen - Sikre at det gjøres jevnlige vurderinger av hvorvidt organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringa av opplæringa medvirker til å nå mål som er fastsatt i læreplaner d. Individuell tilrettelegging – saksbehandling - Påse at alle sakkyndige vurderinger utarbeides uten ugrunnet opphold - Påse at det i alle saker om individuell tilrettelegging innhentes samtykke fra foresatte (og elev dersom denne er over 15 år) til å fatte vedtak - Vurdere behov for opplæring i hvordan vurderinger av barnets beste skal gjennomføres og synliggjøres - Påse at alle vedtak oppfyller innholdskrav, herunder begrunnelse dersom anbefaling i sakkyndig vurdering fravikes i vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring - Påse at det utarbeides opplæringsplaner for alle elever som har krav på det - Påse at opplæringsplaner og årsrapporter dateres (av hensyn til etterprøvbarhet) - Sikre at eleven gis mulighet til å medvirke i utarbeidelse av plan som gjelder egen opplæring 3. Frist for svar til kontrollutvalget settes til 21.08.2026.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport om tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring i skolene i Vestvågøy. Kontrollutvalget ber kommunedirektøren redegjøre for tiltak for å følge opp revisjonens anbefalinger.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten peker på at elever kan få ulik oppfølging avhengig av hvilken skole de går på, og at saksbehandlingen i saker om spesielt tilrettelagt opplæring har mangler. Kommunedirektøren skal svare kontrollutvalget på hvilke tiltak som er planlagt og gjennomført. Flere representanter varslet at temaet vil komme tilbake til kommunestyret i forbindelse med arbeidet med skolestruktur og skoletilbud.

    Bakgrunn

    Saken kom fra kontrollutvalget og gikk direkte til kommunestyret. Revisjonen har sett på hvordan skolene fanger opp elever som ikke har forventet framgang i lesing, skriving og regning, på kompetansekrav for lærere, på hvordan grunnskoletilbudet vurderes, og på saksbehandlingen i saker om individuell tilrettelegging. Anbefalingene handler blant annet om å sikre systemer for intensiv opplæring, gjøre årlige vurderinger av fravik fra kompetansekrav, legge fram informasjon om læringsresultater for kommunestyret minst én gang i året, utarbeide sakkyndige vurderinger uten ugrunnet opphold, innhente samtykke fra foresatte og sikre at alle som har krav på det får opplæringsplan. Kontrollutvalget foreslår at kommunedirektøren svarer skriftlig innen 21. august 2026.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. En representant mente likevel at fristen 21. august 2026 var urealistisk, og at kommunestyret selv burde få en egen sak om temaene allerede til høsten, i sammenheng med arbeidet med skolestruktur. Kontrollutvalgets leder forklarte at den korte fristen nettopp henger sammen med det kommende arbeidet om skoletilbudet.

    Vis alle poengene (6)
    • En representant som talte på vegne av Rødt koblet saken til elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, viste til opplæringsloven og skolens aktivitetsplikt, og ønsket en egen forvaltningsrevisjon på dette området. kilde · 2 · 3
    • En representant kalte rapporten trist lesning og mente den peker på svakheter i systemer, ledelse og oppfølging av sårbare elever, ikke på manglende vilje hos de ansatte. Samme representant pekte på at det gjøres forskjell fra skole til skole, og at det ikke er rapportert tilbake til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Kontrollutvalgets leder sa at rapporten viser at skolen er relativt god, men at det mangler systemer og erfaringsoverføring mellom skolene. Han viste til at fristen er kort fordi rapporten henger sammen med det kommende arbeidet om hvilket skoletilbud kommunen skal ha og hvor. kilde · 2 · 3
    • En representant mente fristen er urealistisk, og at kommunestyret burde få en egen sak til høsten slik at temaene kan ses i et helhetlig bilde. Han pekte også på at 15–20 prosent av elevene går ut av ungdomsskolen uten tilstrekkelige lese-, skrive- og regneferdigheter. kilde · 2 · 3
    • En annen representant beskrev innholdet som alvorlig, men som en mulighet til å rette opp det som kan betraktes som systemsvikt, og sa seg misfornøyd med rapporteringen og involveringen av kommunestyret. Vedkommende så fram til flere saker om oppvekst framover. kilde · 2 · 3
    • Senere i møtet, under kontrollutvalgets orientering, tok en representant fra SV opp at selve rapporten ikke lot seg åpne i saksportalen før møtet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Rapporten peker på noe langt mer alvorlig enn bare enkeltstående feil.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 4:17:36

    • «Dette viser at det gjøres forskjell på elever.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 4:18:56

    • «Men vi ser at vi mangler systemer, og vi mangler erfaringsoverføringa mellom skolene.»

      Jonny Finstad (H) · 4:20:36

    • «Det er for svakt, og det kan vi ikke leve med i Vestvågøy.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:24:08

    • «Vi støtter innstillinga til vedtak i denne saka og ønsker oss også en forvaltningsrevisjon på retten til et sykehus.»

      Linda Amundsen (R) · 4:16:43

    Behandling og votering

    Votering: Kontrollutvalgets tilråding enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  15. Sak 052/26Forslag om å kutte 468 000 til Lofoten Hestesenter

    Utredning av oppheving av driftstilskudd til Lofoten Hestesenter AS

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/3326

    Vedtak

    Kommunestyret sender saken tilbake og ber kommunedirektøren komme tilbake med nærmere utredning.

    Saken forklart

    Saken gjelder om kommunen skal fortsette å betale driftstilskudd til Lofoten Hestesenter AS. Kommunedirektøren anbefaler at tilskuddet oppheves fra og med budsjettåret 2026.

    Hva betyr det for deg

    Hvis tilskuddet oppheves, faller det avtalte aktivitetstilbudet bort, blant annet lavterskeltilbud for barn og unge og tilrettelagte tilbud for brukere med særskilte behov. Barnevernet har brukt tilbudet som frivillig hjelpetiltak for enkelte familier. Kommunens rett til å kjøpe eiendommen tilbake faller også bort. Videreføring av tilskuddet vil ifølge saksframlegget kreve tilsvarende kutt i andre tilskudd eller tjenester.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i desember 2025 et verbalvedtak om at det skulle legges fram en egen sak om konsekvensene av å fjerne driftstilskuddet. Tilskuddet er på 468 000 kroner (2025-nivå), reguleres årlig med konsumprisindeksen og utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Det bygger på en avtale fra 15. januar 2021, der kommunen er selger og hestesenteret kjøper. Avtalen knytter tilskuddet til et aktivitetstilbud med lavterskeltilbud for barn og unge, tilrettelagte tilbud for brukere med særskilte behov og arbeidstrening, og til kommunens rett til å kjøpe eiendommen tilbake. Faller tilskuddet bort, faller også aktivitetstilbudet og tilbakekjøpsretten bort. Kommunedirektøren viser til presset kommuneøkonomi og mener det ikke er økonomisk forsvarlig å videreføre ordningen; videreføring vil kreve tilsvarende kutt i andre tilskudd eller tjenester.

    Debatten

    I formannskapet 12. mai fremmet Kurt Atle Hansen (SV) og Jonny Finstad (H) hvert sitt oversendelsesforslag om hva en videre utredning burde inneholde, blant annet om aktivitetstilbud, mulig gjenkjøp og hvordan avtalen er fulgt opp. Finstad fremmet også forslag om å sende saken tilbake til kommunedirektøren, som ifølge saksframlegget ble enstemmig vedtatt i formannskapet. Eldrerådet går imot kommunedirektørens innstilling og vil beholde ordningen, mens Rådet for personer med funksjonsnedsettelse støtter alternativ 2 om videreføring med endrede vilkår.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen opplyste at saken hadde vært behandlet i formannskapet, at det ble fremmet to forslag der, og at et enstemmig formannskap tilrår kommunestyret å sende saken tilbake til kommunedirektøren for nærmere utredning. kilde · 2 · 3
    • De to forslagene fra formannskapet ble behandlet som oversendelsesforslag. Møtelederen varslet at saken ikke blir realitetsbehandlet dersom innstillingen om tilbakesending følges. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det formannskapet diskuterte seg fram til, og det var enighet fra et enstemmig formannskap,»

      Jonny Finstad (H) · 4:27:42

    • «Formannskapet ønsker å tilrå kommunestyret å sende saken tilbake»

      Jonny Finstad (H) · 4:27:52

    • «De to forslagene som ble fremmet, ble behandlet som oversendelsesforslag.»

      Jonny Finstad (H) · 4:28:00

    • «Hvis dere vedtar det, så har vi ingen debatt på saken heller.»

      Jonny Finstad (H) · 4:28:37

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  16. Sak 053/26Meddommer ber om fritak etter to perioder

    Søknad om fritak som meddommer til Salten og Lofoten tingrett

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/219

    Vedtak

    Frank-Johnny Johansen innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Salten og Lofoten tingrett.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad om fritak fra vervet som meddommer i Salten og Lofoten tingrett for perioden 2025–2028.

    Hva betyr det for deg

    Saken har liten direkte betydning for innbyggerne. Meddommere er vanlige borgere som deltar som dommere i rettssaker. Blir fritak gitt, skal det ikke velges noen ny i stedet, og listen over meddommere fra Vestvågøy blir én person kortere.

    Bakgrunn

    I 2024 valgte kommunestyret 20 menn og 20 kvinner fra Vestvågøy som meddommere til Salten og Lofoten tingrett for perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2028. Frank-Johnny Johansen har søkt om å bli fritatt fra vervet. Begrunnelsen er at han har vært meddommer i to hele perioder tidligere og ønsker å tre ut. Domstolloven § 74 gir rett til fritak blant annet når man har sittet i to perioder før. Kommunedirektøren la saken fram uten innstilling, slik det er vanlig i personvalgsaker. Domstoladministrasjonen opplyser at det ikke skal velges ny meddommer i stedet; de følger selv med på om utvalget har nok medlemmer.

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Frank-Johnny Johansen innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Salten og Lofoten tingrett. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  17. Sak 054/26Stortingsvara søker fritak som meddommer

    Søknad om fritak som meddommer til Salten og Lofoten tingrett

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/219

    Vedtak

    Kari Baadstrand Sandnes innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Salten og Lofoten tingrett.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad om fritak fra vervet som meddommer i Salten og Lofoten tingrett.

    Hva betyr det for deg

    Saken har liten direkte betydning for innbyggerne. Blir fritak gitt, blir utvalget av meddommere fra Vestvågøy én person mindre, uten at det velges noen ny. Domstoladministrasjonen tar initiativ hvis det trengs flere meddommere.

    Bakgrunn

    I 2024 valgte kommunestyret 20 menn og 20 kvinner som meddommere til Salten og Lofoten tingrett for perioden 2025–2028. Kari Baadstrand Sandnes søker nå om fritak. Begrunnelsen er at hun er fast møtende vararepresentant til Stortinget, og etter domstolloven § 71 er stortingsrepresentanter og vararepresentanter utelukket fra å velges som meddommer. Kommunedirektøren fremmet saken uten innstilling. Domstoladministrasjonen opplyser at det ikke skal velges ny meddommer dersom fritak gis; de følger selv med på kapasiteten i utvalget.

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Kari Baadstrand Sandnes innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Salten og Lofoten tingrett. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  18. Sak 055/26Meddommer søker fritak etter flytting til Andøy

    Søknad om fritak som meddommer til Salten og Lofoten tingrett

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/219

    Vedtak

    Eva-Mari Rahkola innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Salten og Lofoten tingrett.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad om fritak fra vervet som meddommer i Salten og Lofoten tingrett.

    Hva betyr det for deg

    Saken har liten direkte betydning for innbyggerne. Antallet meddommere fra Vestvågøy blir eventuelt redusert med én, men Domstoladministrasjonen tar initiativ dersom det trengs flere.

    Bakgrunn

    I 2024 valgte kommunestyret 20 menn og 20 kvinner som meddommere til Salten og Lofoten tingrett for perioden 2025–2028. Eva-Mari Rahkola har søkt om fritak fordi hun har flyttet til Andøy kommune, som ligger utenfor rettskretsen. Etter domstolloven § 74 kan man kreve seg fritatt ved helsemessige eller andre særlige grunner. Domstoladministrasjonen opplyser at det ikke skal velges ny meddommer dersom kommunen gir fritak; de følger selv med på kapasiteten i utvalget. Saken ble lagt fram uten innstilling fra kommunedirektøren.

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Eva-Mari Rahkola innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Salten og Lofoten tingrett. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  19. Sak 056/26Intensjonsavtale om ny Vest-Lofoten kommune

    Intensjonsavtale om kommunesammenslutning – Vest-Lofoten kommune

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 26/1358

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar «Intensjonsavtale om kommunesammenslutning mellom Flakstad, Moskenes og Vestvågøy kommuner» datert 20. april 2026. 2. Intensjonsavtalen legges til grunn for det videre arbeidet i fellesnemnda og for gjennomføring av kommunesammenslutningen. 3.Dersom Flakstad kommune vedtar å ikke inngå som en del av den nye kommunen, er den opprinnelige intensjonsavtalen mellom Moskenes- og Vestvågøy kommune gjeldende frem til en oppdatert versjon behandles i fellesnemnda og legges frem til endelig behandling i kommunestyrene.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet intensjonsavtalen om å slå sammen Flakstad, Moskenes og Vestvågøy til en ny kommune med navnet Vest-Lofoten kommune.

    Hva betyr det for deg

    Avtalen beskriver hvordan en ny storkommune i Vest-Lofoten skal se ut, og lover at skole-, barnehage-, helse- og bibliotektilbud i Flakstad og Moskenes føres videre. Det skal også opprettes et nærings- og utviklingsfond der en andel settes av til Flakstad og Moskenes. Endelig omfang avhenger av folkeavstemningen i Flakstad, og mange detaljer skal avklares av fellesnemnda.

    Bakgrunn

    De tre kommunene har over tid forhandlet fram en felles intensjonsavtale, datert 20. april 2026. Moskenes og Vestvågøy har allerede vedtatt å gå videre med sammenslutning, mens Flakstad skal holde en rådgivende folkeavstemning om deltakelse. Avtalen legger opp til oppstart 1. januar 2028, formannskapsmodell og et kommunestyre med 35 medlemmer i første periode. Den slår fast at sammenslutningen i seg selv ikke skal gi grunnleggende endringer i tjenestetilbudet, og at ingen ansatte skal miste jobben. Kommunedirektøren innstilte på å vedta avtalen som grunnlag for arbeidet i en felles nemnd, og at den tidligere avtalen mellom Moskenes og Vestvågøy gjelder dersom Flakstad sier nei. Eldrerådet tok saken til orientering, mens ungdommens kommunestyre og rådet for personer med funksjonsnedsettelse ikke tok stilling.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  20. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1317

    Saken forklart

    Under referatsakene i kommunestyret 19. mai ble det tatt opp en hastesak: en uttalelse fra kommunen om endringer i ferjetilbudet. Kontrollutvalgets årsrapport ble presentert rett etterpå.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen gir innspill til statlige myndigheter om ferjetilbudet, med vekt på at ferja er en del av reisetiden for folk og varer i Lofoten. Innspillene kan påvirke hvordan framtidige ferjeruter og prioritering av plass om bord utformes. For innsyn i kontrollutvalgets arbeid ble det påpekt at dokumenter ikke alltid er tilgjengelige på nett.

    Bakgrunn

    Referatsakene omfattet blant annet høring om forskrift om cruiseavgift, protokoller fra kommunestyret, kontrollutvalget, eldrerådet, ungdommens kommunestyre og rådet for personer med funksjonsnedsettelse, samt årsrapport 2025 fra Vestvågøy frivilligsentral. Møtelederen opplyste at en sak om endringer på ferge hadde ligget som referat i formannskapet, og at det var ønske om en uttalelse fra kommunestyret. Administrasjonen hadde laget et forslag som ble sendt ut på e-post samme dag, og møtelederen ba om å få behandle det i møtet. Om cruiseavgiften ble det opplyst at Lofotrådet utarbeider en høringsuttalelse. Flere representanter fikk ikke opp dokumentene på skjermen, og det ble foreslått å ta ut en av referatsakene og sette den opp til neste møte.

    Debatten

    Det var ingen åpen strid om selve uttalelsen. En representant mente teksten burde gå lenger og bli mer konkret, særlig om lokalt næringsliv og ferskvaretransport. Møtelederen viste til kort høringsfrist og at det ikke var fremmet konkrete endringsforslag, og ba om at innspill sendes på e-post.

    Vis alle poengene (7)
    • En representant mente uttalelsen måtte være tydeligere på at ferjetiden er reisetid, og pekte på strekningene mot Bodø, Moskenes og Hamarøy som viktige bindeledd sørover. kilde · 2 · 3
    • Samme representant tok opp hvem som skal regnes som lokalbefolkning, og om Vestvågøy hører med når det gjelder ferja fra Moskenes. kilde · 2 · 3
    • Det ble understreket at næringslivet trenger plass på ferja for ferskvarer som fisk og kjøtt, og at tungtransport må få plass ved siden av blant annet bobiler. kilde · 2 · 3
    • Ferja ble omtalt som en avlastning for flytransport, men det forutsetter at buss og ferge korresponderer godt. kilde · 2
    • Møtelederen viste til kort frist, ba om innspill på e-post og opplyste at Lofotrådet også arbeider med en felles uttalelse. kilde · 2 · 3
    • Dokumenter til én av referatsakene manglet eller lot seg ikke åpne, og det ble foreslått å utsette den til neste møte. kilde · 2 · 3
    • I den påfølgende orienteringen om kontrollutvalgets årsrapport ble det pekt på at dokumenter fra kontrollutvalget ikke alltid blir publisert på kommunens nettsider, og at det tar for lang tid å rette opp forhold revisjonen varsler om. Det ble samtidig opplyst at regnskapet for 2025 er levert innen fristen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Ved en teknisk feil lå ikke årsrapport 2025 fra vestvågøy frivilligsentral ved referatsakene. Denne legges til kommunestyrets møte i juni.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  21. Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/192

    Les mer om saken →

  22. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/1627

    Vedtak

    Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport fra 2025 til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk seg forelagt kontrollutvalgets årsrapport for 2025. Rapporten oppsummerer hva utvalget har arbeidet med i året som gikk.

    Hva betyr det for deg

    Kontrollutvalget er kommunestyrets eget organ for å føre tilsyn med kommunens virksomhet. Årsrapporten gir innbyggerne innsyn i hva utvalget har undersøkt i 2025. Saken er en orienteringssak og innebærer i seg selv ingen endringer i kommunens tjenester.

    Bakgrunn

    Kontrollutvalget skal etter kommuneloven § 23-5 rapportere til kommunestyret om resultatet av arbeidet sitt. Enkeltsaker sendes løpende gjennom året, og i tillegg lages en årlig oppsummering. Kontrollutvalget behandlet og godkjente årsrapporten for 2025 i eget møte, før den ble sendt videre til ordføreren for framlegging i kommunestyret. Innstillingen fra kontrollutvalget var at kommunestyret tar rapporten til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Kontrollutvalgets tilråding enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  23. Sak 060/26Elisabeth Holand ber om fritak fra administrasjonsutvalget

    Søknad om fritak fra politisk verv - Elisabeth Holand

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Elisabeth Holand innvilges fritak fra sitt verv som fast representant i administrasjonsutvalget. Som ny representant til administrasjonsutvalget: Gøril Anita Westeng

    Saken forklart

    Elisabeth Holand har søkt om fritak fra vervet som fast representant i administrasjonsutvalget. Saken ble lagt fram for kommunestyret uten innstilling fra ordføreren.

    Hva betyr det for deg

    Saken har liten direkte betydning for innbyggerne. Den handler om hvem som sitter i utvalget som behandler arbeidsgiversaker mellom kommunen og de ansatte. Innvilges fritaket, må kommunestyret velge et nytt medlem fra samme gruppe.

    Bakgrunn

    Søknaden om fritak er datert 30. april 2026. Administrasjonsutvalget er det partssammensatte utvalget som behandler saker om forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Saksframlegget viser til kommuneloven §§ 5-11, 5-7 og 7-10, som regulerer slike utvalg og hva som skjer når et medlem trer endelig ut. Trer et medlem ut av et utvalg, skal det velges et nytt medlem fra den samme gruppen som det uttredende medlemmet tilhørte. Reglene stiller også krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn. Ordføreren fremmet saken uten innstilling, slik at kommunestyret selv måtte ta stilling.

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  24. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1317

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet tre spørsmål og tre interpellasjoner: medarbeiderundersøkelse i kommunen, parkeringsinntekter ved Hauklandstranda, fattigdomsutvikling, navn på møterom, kommunal overtakelse av vei i Breidablikk og tiltak mot presset fra turismen.

    Hva betyr det for deg

    For beboerne i Breidablikk betyr det at spørsmålet om hvem som skal betale for veien kan bli tatt opp prinsipielt i teknisk utvalg, med mulig sak til kommunestyret senere. Innbyggere kan vente seg egne saker om besøksbidrag utover høsten, med innkreving tidligst fra 2027. Møterom og saler på rådhuset og meieriet kan få nye navn, og NAV kan bli invitert til kommunestyret for å svare om sosialhjelp og fattigdom.

    Bakgrunn

    Saken er en fast post der representanter kan stille spørsmål til ordføreren og fremme interpellasjoner. Til dette møtet var det levert spørsmål om en gjennomført arbeidsmiljø-/medarbeiderundersøkelse, om Hauklandstranda AS og hvem som får parkeringsinntektene, og om fattigdomsutviklingen i kommunen. I tillegg var det levert interpellasjoner om navngiving av møterom og saler, om kommunal overtakelse av vei og teknisk infrastruktur i Breidablikk 1, og om forberedelser til høysesongen for turisme. Møtelederen gjennomgikk reglementet: spørsmålsstiller får kommentere svaret, mens interpellasjoner kan vare inntil en halvtime, gi debatt og eventuelt forslag dersom ikke ordføreren eller minst en tredel av kommunestyret motsetter seg det.

    Debatten

    Uenigheten var størst i turisme-interpellasjonen fra Rødt, der Linda Amundsen (R) foreslo å stanse tilskuddet til Destinasjon Lofoten og reservere 30 prosent av parkeringsplassene på Haukland til lokalbefolkningen. Fra ordførerstolen ble det advart mot at et kutt kan velte økonomien i destinasjonsselskapet, og at reservert parkering trolig er i strid med regelverket. En representant mente reiselivets framtid bør diskuteres i en forberedt sak, ikke gjennom en interpellasjon. I Breidablikk-saken var spørsmålet hvem som skal ta regningen: kommunen, utbygger eller beboerne.

    Vis alle poengene (11)
    • Linda Amundsen (R) spurte om ordføreren kjente resultatene fra medarbeiderundersøkelsen da det ekstraordinære kommunestyret om varslingssaken ble holdt, og når kommunestyret får vite om dem. Av svaret som ble lest opp gikk det fram at ordføreren ikke var kjent med resultatene den gangen, og at det ikke er planlagt egen orientering til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • På spørsmål om Hauklandstranda ble det svart at Miljødirektoratet eier arealet der parkeringsplassen og besøkssenteret ligger, at kommunen forvalter området på vegne av direktoratet og har både driftsutgifter og driftsinntekter, og at inntekter fra parkering skal føres tilbake til friluftsområdet. Ett oppfølgingsspørsmål om selskapsforhold ble stående ubesvart. kilde · 2 · 3
    • På spørsmålene om fattigdom ble det lagt fram tall for barn i lavinntektsfamilier, antall sosialhjelpsmottakere, søknader og vedtak. Antall søknader og vedtak har økt fra 2022 til 2025, mens antall brukere er oppgitt lavere. Det ble varslet at NAV inviteres til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Interpellasjonen om navngiving av møterom og saler tok utgangspunkt i at rommene i dag heter for eksempel 1A og 2B, og at navn med lokal forankring kan styrke identitet før en sammenslåing. Svaret var at saken tas opp med kommunedirektøren, og at det settes ned en intern gruppe. kilde · 2 · 3
    • I Breidablikk-saken ble det pekt på at veien trenger utbedring for rundt to millioner kroner, at utbygger har sagt seg villig til å dekke halvparten, og at velforeningen ikke har penger til resten. Det ble fremhevet at det er kommunen, ikke beboerne, som har inngått utbyggeravtalen. kilde · 2 · 3
    • Fra ordførerstolen ble det svart at kommunen kan nekte å overta anlegget så lenge kravene i utbyggingsavtalen ikke er oppfylt, at befaring har avdekket betydelige avvik, og at overtakelse med mangler kan gi store kostnader og utfordre likebehandling. Siste kommunikasjon var at manglene skulle utbedres sommeren 2026. kilde · 2 · 3
    • Det ble tatt til orde for at problemstillingen gjelder flere boligfelt og bør tas prinsipielt i teknisk utvalg, senest i september, og eventuelt komme som egen sak til kommunestyret. Interpellanten pekte på at september kan bli for sent når utbedring var forutsatt gjennomført sommeren 2026. kilde · 2 · 3
    • Turisme-interpellasjonen fra Rødt beskrev trafikkkaos, fulle fly og ferger, telting i innmark og fulle parkeringsplasser, og etterlyste begrensende og regulerende tiltak, informasjonstavler og kontroll. kilde · 2 · 3
    • I svaret ble det vist til at kommunen har begrenset myndighet over bobiltrafikk, fly- og fergetilbud, at destinasjonsselskapet har drevet besøksforvaltning, og at besøksbidrag først kan kreves inn fra 1. januar 2027. Det ble også erkjent at kommunen ikke har en egen plan for reiseliv. kilde · 2 · 3
    • Amundsen mente hun ikke fikk svar på hvilke begrensende og regulerende tiltak som er iverksatt, spurte om vanlige innbyggere sitter i besøksforvaltningsgruppa, og mente bærekraft må omfatte sosiale og miljømessige sider, ikke bare økonomi. kilde · 2 · 3
    • Mot forslaget ble det anført at kutt i tilskuddet vil få de andre kommunene til å trekke seg ut og velte økonomien i destinasjonsselskapet, og at reservert parkering til lokalbefolkningen trolig er i strid med loven. En representant mente det ville være useriøst å omgjøre støttevedtaket fra desember. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP fremmet interpellasjon om navngiving av møterom og saler. Ordfører Jonny Finstad vil be kommunedirektøren sette ned en intern gruppe for å se på spørsmålet. Linda Amundsen trakk forslaget i interpellasjon om vei Breidablikk 1. Votering over om interpellasjon om tiltak turisme skulle tas til votering: 24 representanter voterte mot, Linda Amundsen R voterte for votering.

    Hvem sa hva i saken →

    12 dokumenter

  25. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1537

    Vedtak

    Kommunal vigselsrett i Vestvågøy kommune gis, i tillegg til ordfører og varaordfører, fra 19.05.2026, til kommunedirektør Lill Stabell.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å gi kommunedirektør Lill Stabell vigselsrett i Vestvågøy kommune, i tillegg til ordfører og varaordfører.

    Hva betyr det for deg

    Med flere vigslere kan kommunen lettere finne ledige tidspunkter for par som ønsker borgerlig vielse. Paret vil også kunne velge en vigsler som ikke er politiker.

    Bakgrunn

    Kommunene overtok ansvaret for borgerlig vigsel fra 1. januar 2018. Vigselsmyndighet ligger til ordfører og varaordfører, men kommunestyret kan også gi slik myndighet til ansatte eller folkevalgte. Etter at tidligere kommunedirektør Morten Dyrstad sluttet, har ordfører og varaordfører tatt alle kommunale vielser, og de mener det er behov for en vigsler til. Administrasjonen peker også på at det er en fordel å kunne tilby vielse med en kvinnelig vigsler, eller en vigsler som ikke er politiker. Det stilles ingen krav til særlig kompetanse eller erfaring for å være vigsler.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  26. Sak 063/26Vestvågøy vil ha beboerbevis på ferge for fastboende

    Høringssvar - Utredning om beboerbevis på ferge

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Gard Eide Larsen · arkivsak 26/1317

    Vedtak

    1. Innledning Vestvågøy kommune takker for muligheten til å gi innspill til Statens vegvesens høringsnotat om beboerbevis på ferge, publisert 17. april 2026. Utredningen er basert på Stortingets vedtak om å utrede ordninger som skal sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til fergetjenester, særlig i perioder med høy belastning. Vestvågøy kommune er en del av Lofoten, et område som over tid har opplevd sterk vekst i turisme. Dette har medført økt press på transportinfrastruktur, herunder fergesamband som er avgjørende for dagligliv, næringsvirksomhet og samfunnskritiske funksjoner for fastboende. 2. Generelle merknader Vestvågøy kommune støtter hovedformålet med utredningen: å sikre lokalbefolkningen forutsigbar og rimelig tilgang til fergetjenester. Kommunen deler Statens vegvesens vurdering av at dagens situasjon, særlig i høysesong for turisme, kan innebære betydelige ulemper for fastboende, blant annet knyttet til reiser til og fra arbeid, skole, helse- og velferdstjenester. Kommunen mener at en nasjonal ramme for beboerbevis kan være et hensiktsmessig virkemiddel, forutsatt at ordningen er fleksibel og tilpasset lokale forhold. 3. Vurdering av foreslåtte tiltak 3.1 Beboerbevis som virkemiddel Vestvågøy kommune er positiv til at beboerbevis vurderes som et tiltak for å gi fastboende fortrinnsrett eller bedre vilkår på utvalgte fergesamband. Samtidig understrekes det at en eventuell ordning må: være enkel å forstå for brukerne være teknisk og administrativt gjennomførbar ikke medføre urimelig merbelastning for fergedriften ta hensyn til både riks- og fylkesveiferger 3.2 Fortrinnsrett versus takstdifferensiering Kommunen støtter Statens vegvesens vurdering av at både fortrinnsrett i fergekø og takstdifferensiering for fastboende kan være aktuelle virkemidler, og at disse kan kombineres eller tilpasses lokale behov. For Vestvågøy kommune vil særlig ordninger som bidrar til faktisk tilgang til kapasitet, og ikke kun prisreduksjon, være viktige i perioder der fergesambandene er fulle. 4. Avklaring av målgruppe og kriterier Vestvågøy kommune støtter langt på vei vegvesenets anbefaling, og mener det er avgjørende at: kriteriene for hvem som regnes som fastboende er tydelige og entydige ordningen tar høyde for pendlere, næringsdrivende og lokalbefolkning Ordningen bør ikke være søknadsbasert på grunn av betydelige administrative kostnader, men heller på registerbaserte opplysninger som det offentlige har tilgang på, enten knyttet til kjøretøyets kjennemerke eller person Volumrabatt anses som den foretrekkende løsningen det er mulig å ta hensyn til sesongvariasjoner og lokale trafikktopper 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Vestvågøy kommune finner det positivt at utredningen omtaler økonomiske og administrative konsekvenser av en beboerbevisordning. Kommunen vil understreke at: eventuelle kostnader knyttet til innføring og drift av ordningen ikke må skyves over på kommunene uten tilførsel av tilstrekkelige midler løsninger bør bygge på eksisterende systemer der dette er mulig staten må ta et tydelig ansvar for finansiering og overordnede rammer 6. Kommunens avsluttende vurdering Vestvågøy kommune støtter videre arbeid med å etablere ordninger som sikrer lokalbefolkningen bedre tilgang til fergetjenester, og mener Statens vegvesens utredning gir et godt grunnlag for videre behandling. Kommunen anbefaler at: det åpnes for lokale tilpasninger innenfor en nasjonal ramme fylkeskommunene involveres tett i videre prosess Ordningen bør harmoniseres med øvrige ordninger innen samferdselsområdet, for eksempel beboerrabatt i FOT-ruteordningen ordningen evalueres jevnlig etter eventuell innføring Vestvågøy kommune stiller seg tilgjengelig for videre dialog og bidrag i det videre arbeidet.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet Vestvågøy kommunes høringssvar til Statens vegvesens utredning om beboerbevis på ferge. Kommunen støtter hovedlinjene, men stiller krav til hvordan ordningen utformes.

    Hva betyr det for deg

    Får ordningen gjennomslag, kan fastboende i Vestvågøy få fortrinnsrett i fergekø, lavere pris eller begge deler. Høringssvaret er et innspill til staten, og det er Statens vegvesen og Stortinget som avgjør om og hvordan et beboerbevis innføres. Kommunen ber om at ordningen kan tilpasses lokale forhold og at den evalueres jevnlig.

    Bakgrunn

    Statens vegvesen la fram et høringsnotat 17. april 2026 etter et stortingsvedtak om å utrede ordninger som gir lokalbefolkningen bedre tilgang til fergetjenester. Bakgrunnen er sterk vekst i turismen, som gir press på fergesambandene i Lofoten. Administrasjonen foreslår at kommunen støtter formålet, og peker på at fastboende i høysesongen kan få problemer med å komme seg til jobb, skole og helsetjenester. I høringssvaret understrekes det at faktisk tilgang til plass på ferga er viktigere enn bare lavere pris. Kommunen mener ordningen ikke bør være søknadsbasert, men bygge på registeropplysninger knyttet til person eller bilskilt, og at volumrabatt er den foretrukne løsningen. Kommunen advarer også mot at kostnadene ved ordningen skyves over på kommunene uten at staten følger opp med penger.

    Behandling og votering

    Høringssvar var før kommunestyremøtet sendt ut til representantene, og kommunestyret godtok å behandle sak om høringssvar til høring om beboerbevis på ferge. Votering: Høringssvaret enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

Referatsaker (8)

  • Sak 013/26 Høring - forslag til forskrift om cruiseavgift
  • Sak 014/26 Protokoll - Kommunestyret - 17.04.2026
  • Sak 015/26 Protokoll - Kommunestyret - 24.03.2026
  • Sak 016/26 Vestvågøy kommune- Oversendelse av protokoll fra kontrollutvalgets møte 26.03.2026
  • Sak 017/26 Protokoll - Eldrerådet - 11.05.2026
  • Sak 018/26 Protokoll - Ungdommens kommunestyre - 05.05.2026
  • Sak 019/26 Protokoll - Rådet for personer med funksjonsnedsettelse - 12.05.2026
  • Sak 020/26 Vestvågøy frivilligsentral - årsrapport 2025

Frammøte (28)

Hva som ble sagt (3149 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.