Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 22. september 2026

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 7 t 36 min · 1522 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (22)

  1. Sak 090/26Nytt forsøk på 35 hytter på Kartneset

    1.gangsbehandling - Revidert forslag til detaljregulering for Kartneset hyttefelt - planid 202303

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Nikolay Hjertaas · arkivsak 22/1689

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar å fremme privat forslag til detaljreguleringsplan for Kartneset hyttefelt, planID 1860 202303, med tilhørende plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert 23.06.2026, jf. pbl § 12-11. 2. Kommunestyret vedtar at detaljreguleringsplan for Kartneset hyttefelt, planID 1860 202303, med tilhørende plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert 23.06.2026 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl § 12-10.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et revidert forslag til detaljreguleringsplan for Kartneset hyttefelt ved Rolvsfjorden. Forslaget innebærer inntil 35 fritidsboliger, adkomstvei, naust, kai og småbåtanlegg med inntil 16 båtplasser.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kan naboer, organisasjoner og andre uttale seg før endelig behandling. Blir planen senere vedtatt, kan det bygges inntil 35 fritidsboliger, kai og et småbåtanlegg med inntil 16 båtplasser på Kartneset. Saksframlegget peker på at deler av området da vil bli mindre attraktivt for allmennheten, og at utbyggingen kan gi forstyrrelser for rødlistede fugler i hekketiden.

    Bakgrunn

    Planen ble vedtatt av kommunestyret i 2024, men Naturvernforbundet i Lofoten klaget, og Statsforvalteren i Nordland opphevet vedtaket som ugyldig. Begrunnelsen var at utredning, begrunnelse og vurdering etter naturmangfoldloven var mangelfull. Store deler av Kartneset er dekket av den truede naturtypen kystlynghei, og det er registrert flere rødlistede fuglearter. Etter opphevelsen er utbyggingen trukket lenger bort fra sjøen og i hovedsak lagt utenfor kystlyngheien, og antall fritidsboliger er redusert fra 40 til 35. Kommunedirektøren innstilte på at planen fremmes og sendes på høring og offentlig ettersyn, men mener selv at bruksarealet burde vært maksimalt 100 m2, og ikke 150 m2 slik planen åpner for på 17 av hyttene.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt særlig hvor store hyttene kan bli, og om de skal kunne leies ut til turister. Representanter fra SV, MDG, Rødt og KrF tok opp naturverdier, hyttestørrelse og korttidsutleie, og MDG og Rødt varslet at de ville stemme mot innstillingen. Høyre og Fremskrittspartiet viste til at området allerede er avsatt til fritidsbebyggelse og til behovet for forutsigbarhet for utbygger.

    Vis alle poengene (9)
    • Kurt Atle Hansen (SV) mente hyttefelt sliter på naturen og viste til en NINA-beregning om at naturbelastningen tilsvarer 15 ganger arealet av selve hytta. Han viste til at SV har foreslått en grense på 100 kvadratmeter bruksareal for hele området. kilde · 2 · 3
    • Martine Horn Gjernes (MDG) la fram et forslag der utleie til turisme tas ut av bestemmelsene og bruksarealet settes til inntil 100 kvadratmeter. Hun mente 150 kvadratmeter har mer karakter av bolighus enn hytte, og etterlyste konsekvensutredning og bruk av føre-var-prinsippet. kilde · 2 · 3
    • Freddy Henningsen (H) pekte på at en ramme på inntil 150 kvadratmeter ikke betyr at man må bygge så stort, og stilte spørsmål ved hjemmelen for å begrense utleie når dette utredes sentralt. Han sa at posisjonen vil gå for kommunedirektørens innstilling. kilde · 2 · 3
    • Linda Amundsen (R) viste til ulempene som beskrives i saksutredningen om kystlynghei, rødlistede fuglearter og redusert kvalitet som friluftsområde, og spurte hva poenget er med en miljøfaglig vurdering hvis man ikke tar hensyn til funnene. Hun varslet at Rødt stemmer mot innstillingen. kilde · 2 · 3
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) var glad for at naturinngrepet er mindre enn i det opprinnelige forslaget, men etterlyste at kommunen blir tydeligere på hvor mye korttidsutleie som er akseptabelt før bruken må regnes som kommersiell næring. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) mente Airbnb ikke er en trussel, men en naturlig del av bruken av egne investeringer, og at presset heller bør tas ned ved å legge til rette for hotell og andre overnattingssteder. Han la vekt på at et felt kommunen selv har avsatt til hyttefelt, må være forutsigbart for utbygger. kilde · 2 · 3
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) understreket at en reguleringsplan bestemmer hva folk får lov til å bygge, ikke hva de må bygge, og viste til at kommunedirektøren selv anbefalte maks 100 kvadratmeter. Hun pekte også på at det ikke er gjennomført systematisk fuglekartlegging. kilde · 2 · 3
    • Randi Hennie Nilsen (Ap) ba om at hyttestørrelsen kan være 115 kvadratmeter av hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet på grunn av plass til rullestol og utstyr, og pekte på at promenaden mot sjøen kan gi tilgang til båt og fisketur. kilde · 2 · 3
    • Søren Fredrik Voie (H) mente kommunen gjentatte ganger har bremset tiltak i området, og at hyttefelt skaper aktivitet, trivsel og arbeidsplasser innen salg, administrasjon og renhold. Hanne Marthe Ringkjøp (SV) svarte at Kartneset ikke er Valberg, og at bygda trenger boliger og annen aktivitet, ikke hyttefelt. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Reguleringsbestemmelser punkt 3.1.2 Fritidsbebyggelse (felt FB1-8) endres til: Bruksareal for fritidsbolig skal ikke overstige 100 m2 BRA. Eva-Karin Busch AP ba om vurdering av habilitet, siden hennes sønn leder Naturvernforbundet i Lofoten, som har levert klage i saken. Hun ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og fratrådte under behandlingen. Anne Sand SP fremmet følgende tilleggsforslag til punkt 1 i formannskapets innstilling: Tillegg til punkt 1: Bestemmelsenes pkt, 1. setning endres til: Hensikten med planen er å legge til rette for fritidsboliger, serviceanlegg/lager, naust og småbåtanlegg i sjø, med tilhørende utearealer og teknisk infrastruktur. Bestemmelsenes pkt 3.1.2, første avsnitt endres til: På felt FB1-8 tillates det etablert fritidsboliger. Eierformen er privat. Det tillates ikke utleie/turisme. Bestemmelsenes pkt 3.1.2, tredje avsnitt, endres til: Fritidsbebyggelse tillates med inntil 150 m2 BYA, parkeringsareal og evt uthus/garasje per tomt. Bruksareal for fritidsboliger skal ikke overstige 100 m2 BRA. Følgende er tillatt innenfor det enkelt delfelt: Del- Antall felt fritids- boliger FB1 10 FB2 7 FB3 8 FB4 5 FB5 12 FB6 1 FB7 6 FB8 3 Kurt Atle Hansen SV trakk sitt forslag. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling vedtatt med 29 mot 2 stemmer. Martine Horn Gjernes MDG og Linda Amundsen R voterte mot innstillingen. Votering over tilleggsforslag fra Anne Sand: Tilleggsforslaget fikk 10 stemmer, og falt mot 21 stemmer. Anne Sand SP, Tone May Nordstrand SP, Lasse Løvdal SP, Børge Iversen AP, John Inge Berg AP, Nell Peggy Pedersen AP, Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Martine Horn Gjernes MDG og Linda Amundsen R voterte for Sands forslag.

    Plankart Kartneset

    Les mer om saken →

    32 dokumenter

  2. Sak 091/26Felles samfunnsplan for Vest-Lofoten foreslås

    Felles kommuneplan samfunnsdel Vest-Lofoten kommune

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sofie Myrvold Pascual · arkivsak 22/1222

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å avslutte pågående planprosess som gjelder kommuneplanens samfunnsdel for Vestvågøy. Det igangsettes planprosess for Moskenes og Vestvågøy, hvor det utarbeides en felles kommuneplan samfunnsdel for Vest-Lofoten kommune.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å avslutte den pågående revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel for Vestvågøy, og i stedet starte arbeid med en felles samfunnsdel for Moskenes og Vestvågøy – Vest-Lofoten kommune.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges, får Vestvågøy ingen egen oppdatert samfunnsplan før kommunesammenslåingen, og de langsiktige målene settes i stedet for den nye kommunen. Kommunedirektørens mål er at en felles plan behandles vinter 2028. Saksframlegget sier ikke noe konkret om hva dette betyr for enkelttjenester til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommuneplanens samfunnsdel viser kommunens langsiktige mål og prioriteringer. Gjeldende plan for Vestvågøy ble vedtatt i 2017 og skulle vært revidert fire år etter. Arbeidet med revisjon ble satt i gang i januar 2025. 24. februar 2026 vedtok kommunestyret at Vestvågøy skulle fullføre sin egen revisjon, samordnet med Fellesnemnda. Etter nye drøftinger i Fellesnemnda 15. juni legger kommunedirektøren saken fram på nytt. Kommunedirektøren mener planarbeidet har mistet driv, og at videre arbeid vil gi betydelig dobbeltarbeid. En felles plan krever først felles verdigrunnlag, kunnskapsgrunnlag, planstrategi og planprogram; målet er behandling i det nye kommunestyret vinter 2028. Som ulempe peker saksframlegget på at man bryter intensjonen i plan- og bygningsloven om at samfunnsdel og arealdel skal ses i sammenheng. Tilsvarende sak skal legges fram i Moskenes.

    Debatten

    Transkripsjonen inneholder ingen debatt om denne saken. Det eneste som er gjengitt, er at kommunedirektøren i sin orientering om sammenslutningsprosessen nevnte at saken om én felles samfunnsplan lå på bordet samme dag.

    Vis alle poengene (2)
    • Kommunedirektøren orienterte om sammenslutningsprosessen og nevnte at kommunestyret samme dag hadde sak om å jobbe fram én felles samfunnsplan for den nye kommunen. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektøren viste også til annet pågående arbeid i prosjektet: gjennomgang av eierskap og interkommunalt samarbeid, nytt kommunevåpen og harmonisering av reglementer. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «er at dere har en sak på bordet i dag med at vi ønsker å jobbe med»

      Ukjent taler · 23:01

    • «Altså én samfunnsplan for den nye kommunen.»

      Ukjent taler · 23:09

    • «en felles samfunnsplan for den nye kommunen.»

      Ukjent taler · 23:07

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  3. Sak 092/26Naboklager på hotellplanen for Skjæret i Stamsund

    Klagesak - Detaljreguleringsplan Skjæret PlanID 1860-202506

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Tonje Holm · arkivsak 25/2605

    Vedtak

    Klage på kommunestyrets vedtak av 16.06.2026 i sak 073/26 om godkjenning av detaljregulering for Skjæret, avslås. Begrunnelsen er at planen er i samsvar med gjeldende arealplan. De forhold det er klaget over er tidligere behandlet. Det er ikke vist slike feil ved behandlingen eller innholdet i vedtaket som vil gjøre vedtaket ugyldig. Rekkefølgebestemmelsene § 5.2 endres som følger: “Godkjente detaljplaner for teknisk infrastruktur. Planene skal være godkjent av Vestvågøy kommune.” Endres til: «Dokumentasjon som viser at teknisk infrastruktur er prosjektert og kan etableres i samsvar med reguleringsplanen og gjeldende regelverk.» og “Dokumentasjon på tilstrekkelig vann/slokkemedium til brannslukning. Vann- og avløpsavdelingen i kommunen og Lofoten brann- og redningsvesen skal involveres i detaljprosjekteringen av slokkesystemet.” Endres til: Dokumentasjon på at tiltaket har tilgang til tilstrekkelig slokkevann eller annet egnet slokkemedium i samsvar med gjeldende krav til brannsikkerhet. Saken sendes Statsforvalteren i Nordland for klagesaksbehandling, jf. forvaltningsloven § 33 fjerde ledd.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet klager på reguleringsplanen for Skjæret i Stamsund, som åpner for et nytt hotellbygg. Kommunedirektøren innstilte på at klagene avslås.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder om reguleringsplanen for Skjæret blir stående. Kommunedirektøren foreslår at saken sendes til Statsforvalteren i Nordland for endelig klagebehandling. Saksframlegget peker på at nødvendig parkeringskapasitet skal være dokumentert og sikret gjennom privatrettslige avtaler før igangsettingstillatelse kan gis for den delen av parkeringskravet som skal løses på offentlig eller annen manns grunn, og at nødvendige tillatelser etter forurensningsregelverket må foreligge før tiltak kan gjennomføres.

    Bakgrunn

    Kommunestyret godkjente detaljreguleringen for Skjæret 16.06.2026 i sak 073/26. Planen legger til rette for gjenoppføring av bygg etter brann, blant annet et hotellbygg tilpasset kulturmiljøet. Flere naboer klaget på vedtaket innen fristen, og det kom i tillegg tilleggsklager fra Kristian Kaag om avløpsløsning og om kommunens adgang til å ta inn enkelte bestemmelser. Klagerne mener vedtaket bygger på et mangelfullt og feilaktig beslutningsgrunnlag, blant annet brudd på forskrift om konsekvensutredninger, utilstrekkelig trafikkanalyse, mangelfulle vurderinger etter vannforskriften og naturmangfoldloven. Kommunedirektøren vurderer at det ikke er krav om ytterligere konsekvensutredning, at verken Statsforvalteren eller fylkeskommunen har fremmet innsigelse, og at flere forhold hører hjemme i byggesaken. Det foreslås samtidig presiseringer i rekkefølgebestemmelsene § 5.2 om dokumentasjon av teknisk infrastruktur og tilgang til slokkevann eller annet egnet slokkemedium.

    Behandling og votering

    Arne Martin Finstad H ba om vurdering av habilitet, siden han er styreleder i selskapet som ønsker å bygge på Skjæret. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden hans søster har fremmet klage. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Lene Henningsen ble enst valgt som setteordfører. Votering: Innstillingen fra teknisk utvalg vedtatt med 29 mot 1 stemmer. Linda Amundsen R voterte mot innstillingen.

    Hvem sa hva i saken →

    10 dokumenter

  4. Sak 093/26Driftsresultatet ligger 16,2 mill. under budsjett

    Økonomirapport - 1. halvår - Budsjettrevisjon 2

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    Økonomirapport for 1. halvår 2026 tas til orientering. Budsjettrevisjon 2 vedtas slik det framgår av vedlagte budsjettreguleringer. Investeringsbudsjettet justeres i samsvar med vedlagte investeringsoversikt. Låneopptaket for 2026 reduseres i tråd med revidert investeringsbudsjett.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet økonomirapporten for første halvår 2026 og forslag til budsjettrevisjon 2. Kommunedirektøren foreslår å ta rapporten til orientering og justere både drifts- og investeringsbudsjettet.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget beskriver ikke direkte konsekvenser for enkelttjenester til innbyggerne. Rapporten peker på at flere vedtatte omstillingstiltak, særlig innen Oppvekst, gir lavere økonomisk effekt i 2026 enn forutsatt, og at hoveddelen av effekten der først ventes fra høsten. Disposisjonsfondet er fortsatt lavt og gir begrenset buffer ved uforutsette hendelser, mens gjeldsgraden ventes å øke videre i økonomiplanperioden.

    Bakgrunn

    Rapporten gir status for kommunens økonomi per 30.06.2026. Prognosen viser et netto driftsresultat på 32,4 mill. kroner, tilsvarende 2,1 prosent av inntektene. Det er 16,2 mill. kroner svakere enn revidert budsjett, men fortsatt over kommunens mål på minst 2 prosent. Driftsutgiftene ventes å bli 68,4 mill. kroner høyere enn budsjettert, særlig på kjøp av varer og tjenester, mens driftsinntektene ventes å bli 39,8 mill. kroner høyere og netto finansutgifter 12,4 mill. kroner lavere. Av 65 vedtatte omstillingstiltak med en samlet effekt på 65,0 mill. kroner ventes bare 30,1 mill. kroner realisert i år, og det største avviket er innen Oppvekst. Kommunedirektøren foreslår å justere investeringsbudsjettet ned og redusere låneopptaket tilsvarende.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  5. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    Kommunestyret tar finansrapport pr. 30.06.2026 til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk framlagt finansrapport per 30.06.2026, med oversikt over lån, likviditet og renterisiko. Kommunedirektøren innstilte på at rapporten tas til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten er en orientering om kommunens lån og likviditet, og saksframlegget beskriver ikke direkte konsekvenser for kommunale tjenester. Fordi om lag 77 prosent av gjelden har flytende rente, vil renteøkninger raskt slå inn i kommunens økonomi. Deler av gjelden gjelder vann, avløp og feiing, der kapitalkostnadene inngår i gebyrene innbyggerne betaler.

    Bakgrunn

    Finansreglementet krever at kommunestyret får rapport om finansielle midler, låneportefølje, risiko og eventuelle avvik. Rapporten viser at likviditet og plasseringer utgjør om lag 226,8 mill. kroner, hvorav én plassering i KLP på om lag 100,3 mill. kroner. Samlet lånegjeld er om lag 1,897 mrd. kroner, fordelt mellom Kommunalbanken, Husbanken og KLP Kommunekreditt. Om lag 23 prosent har fastrente, mot reglementets krav om minst 20 og høyst 75 prosent. En renteøkning på 1 prosentpoeng er beregnet til om lag 14,6 mill. kroner brutto i helårseffekt, og om lag 7,3 mill. kroner for resten av 2026. Kommunedirektøren peker på at deler av gjelden er videreutlån til innbyggere og selvkostgjeld til vann, avløp og feiing, og at den reelle belastningen på frie inntekter derfor er lavere enn bruttogjelden tilsier. Kalkulert selvkostgjeld er beregnet til om lag 356,2 mill. kroner.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Finansrapporten ble delvis behandlet sammen med økonomirapporten, og da møtelederen tok opp finansrapporten separat, ba ingen om ordet.

    Vis alle poengene (5)
    • Pål Krüger (FrP, varaordfører) mente det er prisverdig med en kunnskapsrik økonomisjef, men var usikker på det pedagogiske i å presentere så store tallmengder muntlig for kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Krüger beskrev kommunens økonomi som krevende, viste til at gjelden ligger på om lag 1,9 mrd. kroner og at bare rundt 24 prosent er bundet i fastrente, mens resten følger markedet. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om sammenhengen mellom reduserte vikarkostnader og økte stillingsandeler og mer heltid, og fikk til svar at økt heltid ikke uten videre gir lavere vikarbruk fordi kapasiteten ikke finnes, og at bildet er ulikt i skole og helse. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte hvor mye av innsparingene som er faktisk utredede tiltak og hvor mye som bare er innsparingskrav uten konkret tiltak bak, særlig innenfor oppvekst, og om noe kalles innsparing når kostnader egentlig flyttes. kilde · 2 · 3
    • I svaret ble det opplyst at oppvekst tidligere manglet 39 millioner og helse 17 millioner i dekning, og at kommunen har hatt et skjult innsparingskrav ved ikke å justere vare- og tjenestekjøp for prisstigning – noe som nå skal endres slik at kravene blir synlige. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  6. Sak 095/26Foreslår 1 million til p-automater og skilt i Vestvågøy

    Anskaffelser ved innføring av vilkårsparkering - budsjettregulering

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 25/1011

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar en investeringsramme på inntil 1 million kroner eksklusive merverdiavgift til utstyr for innføring av vilkårsparkering, i samsvar med budsjettet i saken. Planlagt låneopptak i 2026 økes med 1 million kroner sammenlignet med forslaget i saken «Økonomirapport 1. halvår – budsjettrevisjon 2».

    Saken forklart

    Saken gjelder penger til utstyr for å innføre vilkårsparkering: parkeringsautomater, skilt, montering og tekniske løsninger. Investeringen ble ikke lagt inn i økonomiplanen og foreslås nå finansiert med økt låneopptak.

    Hva betyr det for deg

    Hvis rammen vedtas, kan kommunen kjøpe inn automater, skilt og tekniske løsninger for å kunne gjennomføre lovlig kontroll av vilkårsparkering. Investeringen foreslås lånefinansiert, og kommunedirektøren legger til grunn at parkeringsinntektene skal dekke både lisenskostnader og kapitalkostnader på om lag 100 000 kroner det første året. Ifølge saksframlegget skal investeringen ikke settes i gang før konkurransen viser at anskaffelsen kan gjennomføres innenfor rammen.

    Bakgrunn

    Kommunestyret har tidligere vedtatt å innføre vilkårsparkering, blant annet i sak 089/25 og sak 120/25. Investeringene knyttet til innføringen ble ved en inkurie ikke innarbeidet i økonomiplan 2026–2029. Kommunedirektøren foreslår derfor en investeringsramme på inntil 1 million kroner eksklusive merverdiavgift: 320 000 kroner til parkeringsautomater med montering, 350 000 kroner til skilt med montering og 330 000 kroner til annet arbeid og usikkerhet. I tillegg må kommunen anskaffe programvare, med anslått årlig lisenskostnad på 30 000–40 000 kroner som forutsettes dekket av parkeringsinntektene. Investeringen er ikke innarbeidet i saken «Økonomirapport 1. halvår – budsjettrevisjon 2» og kommer i tillegg til endringene der, slik at planlagt låneopptak i 2026 foreslås økt med 1 million kroner. Kommunedirektøren oppgir at de største usikkerhetene er endelig anskaffelsespris, behovet for skilt og tekniske løsninger, og om parkeringsinntektene blir store nok til å dekke drifts- og kapitalkostnadene.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen åpnet for innlegg og endringsforslag, og Asbjørn Sjølie (H) tok ordet i saken. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  7. Sak 096/26Forslag om 10-årig investeringsplan for Vestvågøy

    Veien til langsiktig investeringsstyring – innføring av rullerende 10-årig investeringsplan

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    1. Kommunestyret tar saken om langsiktig investeringsstyring i Vestvågøy kommune til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til at det etableres en rullerende 10-årig investeringsplan som strategisk styringsverktøy for kommunens langsiktige investeringsprioriteringer. 3. Den 10-årige investeringsplanen skal rulleres årlig og legges til grunn for arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett. 4. Den 10-årige investeringsplanen skal bygge på kommunens handlingsregler, økonomiske bæreevne, demografiske utvikling, vedtatt planverk og kommunens langsiktige tjenestebehov.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag om å innføre en rullerende 10-årig investeringsplan som strategisk verktøy for kommunens langsiktige investeringsprioriteringer. Planen skal etter forslaget rulleres årlig og legges til grunn for økonomiplan og årsbudsjett.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget gjelder hvordan kommunen jobber med investeringer, ikke konkrete prosjekter. Blant prinsippene som foreslås, er at eksisterende bygg og anlegg skal vurderes før nye investeringer settes i gang, og at gjelden over tid skal reduseres som andel av inntektene. Saksframlegget sier ikke hva dette konkret betyr for tjenestetilbudet til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har over tid gjennomført investeringer som har økt lånegjelden og redusert det økonomiske handlingsrommet. Tilstandsanalyser viser et identifisert vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på om lag 762,9 millioner kroner i kommunens bygningsmasse. Samtidig viser framskrivninger at antallet barn og unge går ned, mens antallet eldre øker betydelig fram mot 2036. Økonomiplanen har en lovpålagt horisont på fire år, mens mange investeringsbeslutninger får konsekvenser i flere tiår. Budsjettkonferansen 2026 pekte på behovet for et lengre perspektiv. Kommunedirektøren understreker at planen ikke skal være en liste over forhåndsvedtatte prosjekter, og at bindende investeringsvedtak fortsatt skal gjøres i årsbudsjett og økonomiplan.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  8. Sak 097/26Moskenes vil kjøpe oppvekstbistand fra Vestvågøy

    Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om oppvekst

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2631

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar vertskommuneavtalen mellom Vestvågøy og Moskenes for oppvekst og kultur. 2. Avalen omfatter ett årlig vederlag på 175 000 kroner eks mva til Vestvågøy for bistanden. 3. Avtalen trer i kraft 01.10.2026 4. Vertskommuneavtalen mellom kommunene opphører ved kommunesammenslutning 01.01.2028.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om en vertskommuneavtale der Vestvågøy skal bistå Moskenes kommune på oppvekstfeltet – barnehage, skole og kultur.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget gjelder i hovedsak administrativ støtte og faglig ledelse til barnehage, skole og kulturskole i Moskenes, og skal etter saksframlegget gjøre tjenestene mer robuste og forutsigbare for innbyggerne i begge kommuner. For Vestvågøy innebærer forslaget en inntekt på 175 000 kroner i året eks. mva. Saksframlegget beskriver ikke andre direkte konsekvenser for innbyggerne i Vestvågøy.

    Bakgrunn

    Moskenes og Vestvågøy ønsker å utvide dagens samarbeid på oppvekstfeltet. Formålet er å beholde og videreutvikle et robust fagmiljø med god kompetanse, og å gi en effektiv styringsform i det daglige. Etter forslaget skal Vestvågøy være vertskommune og Moskenes samarbeidskommune, og Vestvågøy skal yte faglig rådgivning, bidra til administrativ ledelse, delta i utviklings- og kvalitetsarbeid og inkludere Moskenes' enhetsledere i relevante fag- og lederfora. Bistanden gjelder Sørvågen skole, Sørvågen barnehage og Kulturskolen. Avtalen er hjemlet i kommuneloven kapittel 20 om vertskommunesamarbeid, og må godkjennes i begge kommunestyrer. Kommunedirektøren innstiller på at avtalen vedtas, med et årlig vederlag på 175 000 kroner eks. mva. til Vestvågøy, ikrafttredelse 1. oktober 2026 og opphør ved kommunesammenslutning 1. januar 2028.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  9. Sak 098/261,27 millioner til forebygging for barn og unge

    Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2642

    Vedtak

    1. Kommunestyret tar Prosjektplan for helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 2026–2030 til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til hovedretningen i planen, og godkjenner at den legges til grunn for bruken av tilskuddet fra Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge i 2026. 3. Kommunestyret tar til orientering at planen er et dynamisk dokument som oppdateres gjennom prosjektperioden, og at sak om valg av modell og videre ressursbruk legges fram i andre kvartal 2027

    Saken forklart

    Saken gjelder en prosjektplan for helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 2026–2030. Planen må være politisk forankret for at kommunen skal få beholde statstilskuddet.

    Hva betyr det for deg

    Tilskuddet skal brukes på felles forebyggende arbeid i barnehager og skoler, blant annet kartlegging, fagdag for ansatte, medvirkning fra barn og unge og oppstart av deltakelses- og kontingentstøtte. Hvilken modell for sosialt og emosjonelt arbeid som eventuelt velges, er ikke avgjort; det er foreslått lagt fram som egen sak i 2027. Midler som ikke er brukt innen 31. desember 2026, må betales tilbake.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune er innvilget 1 266 764 kroner fra Bufdirs tilskuddsordning Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge for 2026. Tilskuddet er beregnet ut fra samarbeidet med Moskenes kommune, der Vestvågøy er ansvarlig søker og har det økonomiske ansvaret overfor Bufdir. Det er et vilkår at kommunen sender inn en plan for bruken av midlene innen 20. september 2026, at planen er administrativt og politisk forankret, og at den publiseres på kommunens nettside. Kommunedirektøren foreslo at kommunestyret tar prosjektplanen til orientering og slutter seg til hovedretningen. Planen deler arbeidet i seks faser fram til 2030, med kartlegging og kunnskapsinnhenting i 2026, ansettelse av prosjektleder og valg av modell i 2027, og deretter pilotering og innføring i barnehager og skoler. Kommunedirektøren begrunner utsatt modellvalg med at valg uten kartlegging og involvering gir dårlig eierskap og svak varighet.

    Behandling og votering

    Maja Krogtoft Klevstad KRF ba om vurdering av habilitet, da hun har vært delaktig i å forberede saken. Hun ble enst vurdert ikke habil etter kommuneloven § 11-10, annet ledd, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2650

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Kommunestyret hadde tilstandsrapporten for Lofoten barnevern 2025 på sakskartet. Rapporten beskriver aktivitet, resultater, ressursbruk og hva tjenesten bør utvikle videre.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten gjelder barnevernstjenesten for familier i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Den beskriver at flere barn får hjelpetiltak i hjemmet og at færre plasseres utenfor hjemmet. Kommunedirektøren peker samtidig på at svak kapasitet over tid kan gi risiko for fristbrudd og mindre forebyggende arbeid.

    Bakgrunn

    Etter barnevernsloven har kommunen ansvar for å sikre forsvarlige barnevernstjenester og følge med på utviklingen i tjenesten. Lofoten barnevern er et interkommunalt samarbeid mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes, og ble fra september 2024 organisert som en del av Familiens hus. Rapporten viser få fristbrudd i undersøkelser, økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet og færre barn plassert utenfor hjemmet. Samtidig peker den på økt kompleksitet i sakene, blant annet knyttet til psykisk helse, rus, vold og sammensatte levekårsutfordringer, og på behov for utvikling innen brukermedvirkning, internkontroll, dokumentasjon og tverrfaglig samarbeid. Kommunedirektøren viser også til at tjenesten har et lavere kostnadsnivå enn sammenlignbare kommuner, og at dette må vurderes opp mot kapasitet og arbeidsbelastning. Innstillingen er at rapporten tas til orientering, og at kommunedirektøren følger opp utviklingsområdene innenfor vedtatte økonomiske rammer.

    Debatten

    Det ble ikke ført noen debatt om innholdet i rapporten i møtet.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet utsettelsesforslag. Votering over utsettelsesforslaget: Utsettelsesforslaget enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  11. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/2649

    Vedtak

    1) Kommunestyret ber om at kommunedirektør utreder svømmeundervisningen for både instruktørmodellen, organisering med bruk av egne ansatte, og hybrid løsninger mellom disse, basert på korrekte kalkyler og forutsetninger, der personellbehov og kostnader er belyst og dokumentert. 2) Kommunestyret ber kommunedirektøren iverksette en midlertidig organisering av svømmeundervisning frem til kommunestyret tar endelig beslutning. 3) Saken bes fremmes til realitetsbehandling i november. Det må redegjøres for status på dagens undervisning og måloppnåelse.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å ikke gjennomføre vedtaket fra 2025 om at instruktører ansatt i Lofoten Arena skulle ha svømmeundervisningen i Vestvågøyskolen.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at elevene fortsatt vil få svømmeundervisning i tråd med læreplanen, og at den lovfestede retten til svømmeopplæring ikke endres. Forskjellen gjelder hvem som står for undervisningen. Administrasjonen peker på at en avtale med Lofoten Arena ville krevd kutt i andre tjenester til barn og unge.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 20.05.25 at svømmeundervisningen skulle gjennomføres i Lofoten Arena med instruktører ansatt der, for å gi et mer likeverdig tilbud. Våren 2026 kom et avtaleforslag fra Lofoten Arena med en årlig kostnad på 3,2 millioner kroner. Etter dialog er kostnaden anslått til mellom ca. 2,5 og 2,7 millioner kroner per år, men det er ikke avsatt midler til formålet i oppvekstenhetens budsjett. Administrasjonen opplyser også at beregningen i den opprinnelige saken hadde en betydelig feil: 105 timer gjelder per elev gjennom hele grunnskolen, ikke per klasse per år. Dagens modell koster anslagsvis 2,1 millioner kroner, som allerede ligger i driften. Kommunedirektøren foreslår derfor at punkt 2 og 3 i det gamle vedtaket ikke gjennomføres, og at undervisningen i 2026/2027 skjer som i 2025/2026.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden han i forkant av behandling av saken har deltatt i drøftingsmøter mellom Lofothallen AS og Vestvågøy kommune. Han ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og deltok ikke i behandlingen. Desiree Høgmo H ba om vurdering av habilitet, siden hun jobber i Lofothallen. Hun ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og deltok ikke i behandlingen. Søren Fredrik Voie H ba om vurdering av habilitet, siden har er styremedlem i Lofothallen. Han ble enst vurdert ikke habil etter forvaltningsloven § 6, 2. ledd, og deltok ikke i behandlingen. Gøril Westeng AP ba om vurdering av habilitet, siden hun er lærer i grunnskolen, og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Hun ble enst vurdert habil til å delta i behandlingen. Asbjørn Pettersen H fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: 1) Kommunestyret ber om at kommunedirektør utreder svømmeundervisningen for både instruktørmodellen, organisering med bruk av egne ansatte, og hybrid løsninger mellom disse, basert på korrekte kalkyler og forutsetninger, der personellbehov og kostnader er belyst og dokumentert. 2) Kommunestyret ber kommunedirektøren iverksette en midlertidig organisering av svømmeundervisning frem til kommunestyret tar endelig beslutning. 3) Saken bes fremmes til realitetsbehandling i november. Anne Sand SP fremmet på vegne av opposisjonen følgende tilleggsforslag til posisjonens endringsforslag: Utredningen skal inkludere alternativet med å redusere til 90 timer gjennom skoleløpet. Det må redegjøres for status på dagens undervisning og måloppnåelse. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra posisjonen og opposisjonen: Endringsforslagene enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    4 dokumenter

  12. Sak 101/26Lofoten Avfallsselskap foreslås å få enerett på renovasjon

    Tildeling av enerett til Lofoten Avfallsselskap IKS

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 26/2859

    Vedtak

    Vestvågøy kommune tildeler Lofoten Avfallsselskap IKS enerett til å utføre og organisere kommunens lovpålagte oppgaver knyttet til innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall og avløpsslam, i den utstrekning kommunen etter lov og forskrift har ansvar for disse oppgavene. Eneretten gjelder fra vedtakstidspunktet og inntil kommunen endrer eller opphever vedtaket. Lofoten Avfallsselskap IKS kan helt eller delvis videretildele enerett til annen virksomhet, forutsatt at dette er forenelig med nasjonal avfallsregulering og EØS-avtalen. Det forutsettes at en videretildeling ikke svekker målene om effektiv avfallshåndtering og miljøbeskyttelse. Kommunen skal varsles ved eventuell videretildeling. Vedtaket kunngjøres og gjøres offentlig tilgjengelig.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy kommune skal gi Lofoten Avfallsselskap IKS (LAS) enerett til å utføre kommunens lovpålagte oppgaver med husholdningsavfall og avløpsslam.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget innebærer ingen endring i hvordan renovasjonen praktisk utføres i dag. LAS vil i så fall fortsatt stå for innsamling og behandling av husholdningsavfall og avløpsslam, uten at tjenesten legges ut på anbud. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for renovasjonsgebyr eller tjenestetilbud.

    Bakgrunn

    Oppgavene ligger allerede hos LAS gjennom selskapsavtalen og renovasjonsforskriften. Saken gjelder derfor ikke en ny praktisk løsning, men å gi den eksisterende organiseringen et tydelig rettslig grunnlag gjennom et eget vedtak om enerett som kunngjøres. Hovedregelen i anskaffelsesregelverket er konkurranse, men enerett etter anskaffelsesforskriften § 2-3 er et unntak som tillater direkte tildeling. Kommunedirektøren mener en samlet, regional organisering gir mer robust og sammenhengende tjeneste enn konkurranseutsetting, av hensyn til miljø, hygiene og helse. Forslaget åpner for at LAS helt eller delvis kan videretildele eneretten, forutsatt at kommunen varsles. Et enstemmig representantskap i LAS har bedt eierkommunene behandle saken.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i selve sakens realitet. Diskusjonen handlet om habilitet: hvor langt ned i LAS sine styre- og representantskapslister inhabiliteten skulle gå. Martine Horn Gjernes (MDG) stilte spørsmål ved om representanter skal delta når deres egen habilitet vurderes.

    Vis alle poengene (5)
    • Møtelederen reiste spørsmålet om hvor langt ned på listene inhabiliteten skulle gå – styremedlemmer, varamedlemmer til styret og medlemmer av representantskapet. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det redegjort for at styremedlemmer i LAS er automatisk inhabile etter forvaltningsloven § 6 første ledd, mens varamedlemmer til styret og medlemmer av representantskapet ikke er automatisk inhabile. De kan likevel være inhabile etter § 6 andre ledd hvis det foreligger særegne forhold som svekker tilliten til upartiskheten. kilde · 2 · 3
    • Martine Horn Gjernes (MDG) spurte om representanter skal være med og vurdere sin egen habilitet, og ba om at det ble fulgt opp. kilde · 2 · 3
    • Det ble vurdert habilitet også for en representant med ektefelle ansatt i LAS; konklusjonen som ble lagt fram var inhabilitet etter forvaltningsloven § 6 andre ledd. kilde · 2 · 3
    • Ingen ba om ordet til selve innstillingen før saken gikk til avstemning. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Hvor langt ned på varemannslista på det selskapet skal vi gå for?»

      Pål Krüger (FrP) · 5:52:00

    • «Styremedlemmer der LAS er part i saken, og styremedlemmer er automatisk inhabile»

      Ukjent taler · 5:52:39

    • «Ordfører. Jeg må bare spørre: Når at vi skal vurdere habilitet?»

      Martine Horn Gjernes (MDG) · 5:54:44

    • «Hun er inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.»

      Ukjent taler · 5:57:57

    • «Er det noen som har ønska ordet, eller har andre forslag?»

      Pål Krüger (FrP) · 5:58:31

    Behandling og votering

    Kenneth Grav AP ba om vurdering av habilitet, siden han er styreleder i Lofoten Avfallsselskap. Han ble vurdert ikke habil Desiree Høgmo H ba om vurdering av habilitet, siden hennes mann jobber i Lofoten Avfallsselskap. Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er vararepresentant til styret i Lofoten Avfallsselskap. Hun opplyste å ikke ha behandlet saken i styret. Hun ble vurdert habil til å delta i behandlingen. Kent Åge Johansen FRP ba om vurdering av habilitet, siden han er vararepresentant til styret i Lofoten Avfallsselskap. Han opplyste å ikke ha behandlet saken i styret. Han ble vurdert habil til å delta i behandlingen. Lene Henningsen ba om vurdering av habilitet, siden hun er i representantskapet i Lofoten Avfallsselskap. Hun ble vurdert habil til å delta i behandlingen. Jens Jentoft ba om vurdering av habilitet, siden han er i representantskapet i Lofoten Avfallsselskap. Han ble vurdert habil til å delta i behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. Sak 102/26Elgjakta trenger ny forskrift etter ny viltlov

    Ny forskrift om åpning av jakt og fastsetting av fellingsavgift for elg i Vestvågøy

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Bjørn Harald Brenna · arkivsak 26/2608

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forelagte forskrift for åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for elg, Samt fastsetting av fellingsavgift for elg i Vestvågøy kommune.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag til ny forskrift om åpning av elgjakt, minsteareal for elg og fellingsavgift i Vestvågøy. Forslaget kommer fordi den gamle forskriften mangler gyldig lovhjemmel.

    Hva betyr det for deg

    For grunneiere og jegere i Vestvågøy handler saken om at regelverket for elgjakt får nytt lovgrunnlag. Forslaget viderefører i hovedsak dagens ordning, blant annet minstearealet på 3.000 dekar for elgvald. Fellingsavgiften som kreves inn, går til kommunens viltfond, som dekker utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt.

    Bakgrunn

    Vestvågøy vedtok forskrift om adgang til elgjakt 19. juni 2012. I kommunestyret 15. februar 2022 ble kravet til størrelse på elgvald senket fra 7.500 daa til 3.000 daa. Viltloven av 1981 ble opphevet 1. juli 2026 da viltressursloven trådte i kraft, og forskrift om forvaltning av hjortevilt opphørte samtidig. Kommunens egen forskrift mangler dermed gyldig hjemmel, og kommunen må fastsette ny forskrift for å åpne for elgjakt, fastsette minsteareal og kreve inn fellingsavgift. Landbruksdirektoratet anbefaler én felles forskrift for alle tre forholdene. Fellingsavgiften går inn i et kommunalt viltfond, som blant annet dekker utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt.

    Debatten

    Det var ingen uenighet om selve forskriften i debatten. Mesteparten av tiden gikk med til å vurdere habilitet for representanter som eier eller er deleier i elgvald, eller som har verv i utmarkslag. Desiree Skjerpen Høgmo (H) støttet innstillingen, men etterlyste en bredere gjennomgang av elgforvaltningen senere.

    Vis alle poengene (6)
    • Møtelederen reiste spørsmål om habilitet for representanter som eier eller er deleier i elgvald i kommunen, og ba dem melde fra om de mente de hadde personlig interesse i saken. kilde · 2 · 3
    • Det ble gitt en juridisk redegjørelse om at det ikke foreligger automatisk inhabilitet, og at det skal mye til i forskrifts- og avgiftssaker som rammer generelt. Det avgjørende er om man har særlig sterke personlige interesser eller tilhører en svært liten krets som berøres. kilde · 2 · 3
    • Arne Martin Finstad (H) pekte på at saken også gjelder fellingsavgift for elg, og at dette vil virke direkte inn for dem som er i valdene. kilde · 2 · 3
    • John Inge Berg (Ap) opplyste at han er leder i Skotnes og omegn utmarkslag, som forvalter et område og får inntekter som føres tilbake til området. kilde · 2 · 3
    • Desiree Skjerpen Høgmo (H) mente saken er nødvendig for å sikre lovlig grunnlag for elgjakt, og at forslaget viderefører dagens praksis og gir forutsigbarhet for jegere og grunneiere. kilde · 2 · 3
    • Skjerpen Høgmo etterlyste en bredere vurdering av om minstearealet på 3.000 dekar gir ønsket effekt, og om kunnskapsgrunnlaget om elgstammen er oppdatert nok. Hun støttet innstillingen, men oppfordret til en helhetlig gjennomgang av elgforvaltningen senere. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Anne Sand SP, Tone May Nordstrand SP, Lasse Løvdal SP, Jens Jentoft FRP, John Inge Berg AP og Tor Arne Fikseth AP ba om vurdering av habilitet, siden de er deleiere i jaktvald. De ble vurdert habile til å delta i behandlingen. Desiree Høgmo ba m vurdering av habilitet, siden hennes ektefelle driver med jakt. Hun ble vurdert habil til å delta i behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  14. Sak 103/26Ny avtale med Moskenes foreslått utsatt

    Revidert intensjonsavtale mellom Vestvågøy og Moskenes kommuner

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Randi Elisabeth Gregersen · arkivsak 26/2655

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Saken gjelder en revidert intensjonsavtale om kommunesammenslutning mellom Vestvågøy og Moskenes, etter at Flakstad trakk seg fra prosessen. I møtet ble det foreslått å utsette behandlingen.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget beskriver et politisk styringsdokument for den videre sammenslutningen, ikke konkrete endringer i tjenester. Blir saken utsatt, kan avtalen bli behandlet i et senere møte, samtidig med Moskenes. Målet i saksframlegget er fortsatt at Vest-Lofoten kommune etableres 1. januar 2028.

    Bakgrunn

    Vestvågøy og Moskenes har tidligere vedtatt å gå videre med kommunesammenslutning. Flakstad ble invitert med, og de tre kommunene forhandlet fram en felles intensjonsavtale datert 20. april 2026. Etter en rådgivende folkeavstemming 8. juni 2026, der 377 stemte nei og 204 ja, vedtok kommunestyret i Flakstad 16. juni å takke nei til å bli med. Trepartsavtalen kan da ikke brukes som grunnlag videre, og administrasjonen har utarbeidet forslag til en ny intensjonsavtale mellom Vestvågøy og Moskenes. Målet om å etablere Vest-Lofoten kommune fra 1. januar 2028 ligger fast i saksframlegget. Partssammensatt utvalg tok ikke stilling til saken.

    Debatten

    Det var ingen uenighet i debatten. Møtelederen ba om tilslutning til å utsette saken slik at den kan behandles samtidig i begge kommunene, og ingen tok ordet mot dette.

    Vis alle poengene (3)
    • Møtelederen begrunnet utsettelsen med at saken bør behandles samtidig i Vestvågøy og Moskenes. kilde · 2
    • En representant støttet samordnet behandling, men ba om at arbeid for å beholde ambulansen i Moskenes tas inn i listen over politiske samarbeidsprosjekter. kilde · 2
    • Møtelederen svarte at innspillet også tas opp i fellesnemnda. kilde

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet utsettelsesforslag. Votering over utsettelsesforslaget: Utsettelsesforslaget ble enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  15. Sak 104/26Etiske regler for folkevalgte tilbake etter feil behandling

    Reviderte etiske retningslinjer for folkevalgte

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 24/1303

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar reviderte Etiske retningslinjer for folkevalgte i Vestvågøy kommune slik de fremgår av vedlegg til saken. Reviderte etiske retningslinjer erstatter tidligere vedtatte etiske retningslinjer for folkevalgte. Retningslinjene gjelder for alle folkevalgte fra vedtaksdato og skal gjøres kjent gjennom opplæring og løpende etisk bevisstgjøring i det politiske arbeidet.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et revidert forslag til etiske retningslinjer for folkevalgte i Vestvågøy. Retningslinjene skal etter forslaget erstatte de tidligere vedtatte retningslinjene og gjøres kjent gjennom opplæring.

    Hva betyr det for deg

    Retningslinjene gjelder hvordan folkevalgte skal opptre, ikke kommunens tjenester. Formålet som er beskrevet i saksframlegget, er å tydeliggjøre forventninger til politikerne og styrke tilliten til kommunen. Saksframlegget sier ikke noe om direkte virkninger for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Etiske retningslinjer for folkevalgte ble vedtatt tidligere, men vedtaket omfattet ikke alle foreslåtte og ønskede endringer. Derfor ble det bedt om en revisjon. Kommunedirektørens innstilling er at kommunestyret vedtar de reviderte retningslinjene slik de står i vedlegget, at de erstatter de tidligere, og at de gjelder for alle folkevalgte fra vedtaksdato. Administrasjonen mener revisjonen gir et klarere etisk rammeverk og kan styrke tilliten til det politiske arbeidet. Saksframlegget opplyser at det er utarbeidet med støtte av kunstig intelligens og kvalitetssikret av administrasjonen.

    Debatten

    Det var ingen uttalt uenighet om selve innstillingen. Diskusjonen handlet mest om avklaringer: Linda Amundsen (R) ba om å få forklart hva lojalitetspunktet betyr, og Asbjørn Pettersen (H) etterlyste en oversikt over hva som faktisk er endret i dokumentet. Asbjørn Sjølie (H) forklarte hvorfor saken kom tilbake til kommunestyret.

    Vis alle poengene (7)
    • Asbjørn Sjølie (H) forklarte at saken kom tilbake fordi flere endringer ikke ble tatt med i det tidligere vedtaket, og at behandlingen i administrasjonsutvalget ble stoppet fordi de ansatte ikke skal være med på å fastsette etiske retningslinjer for politikerne. kilde · 2 · 3
    • Eva-Karin Busch (Ap) bekreftet at det var hun som tok dette opp i administrasjonsutvalget, og la til at de ansatte blant annet skal se til at de folkevalgte følger retningslinjene de selv har vedtatt. kilde · 2
    • Linda Amundsen (R) ba om en forklaring på setningen om at lojalitet innebærer å opptre ansvarlig og i samsvar med vedtatte beslutninger. kilde · 2 · 3
    • Asbjørn Sjølie (H) svarte at man fortsatt er lojal selv om man er uenig, og at det er lov å jobbe videre for å endre et vedtak. kilde · 2 · 3
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) mente politikk skal tåle uenighet og høy temperatur, men at kritikken bør treffe argumentet og ikke personen. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) spurte hvor grensen går når man spisser og fargelegger budskapet fra talerstolen. Asbjørn Sjølie (H) svarte at spissformuleringer er innenfor når hensikten er å nå fram med et budskap, ikke å være ekkel. kilde · 2 · 3
    • Asbjørn Pettersen (H) etterlyste at det går fram hva som faktisk er endret i dokumentet. Møtelederen svarte at det tas som lærdom til neste gang, og at kommunestyret nå behandler det som står i dokumentet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  16. Sak 105/26Varamedlemmer til fellesnemnda må velges på nytt

    Valg av varamedlemmer til fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 26/2690

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet valg av varamedlemmer til fellesnemnda som skal forberede sammenslåingen av Vestvågøy og Moskenes til Vest-Lofoten kommune.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om formaliteter rundt hvem som møter i fellesnemnda ved forfall. Saksframlegget sier ikke noe om direkte virkninger for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 20. august 2025 frivillig kommunesammenslutning mellom Moskenes og Vestvågøy i sak KS-100/25. I punkt 11 i det vedtaket ble det valgt faste medlemmer til fellesnemnda med personlige varamedlemmer. Etter inndelingslova § 26 gjelder kommunelovens regler om valg til folkevalgte organer også for fellesnemnda, og disse reglene åpner ikke for personlige varamedlemmer eller en felles vararekke for hele organet. I stedet skal det velges varamedlemmer per gruppe, som trer inn i nummerert rekkefølge, jf. kommuneloven § 7-10. Kommunedirektøren foreslår derfor at det velges varamedlemmer fra hver av gruppene som har faste medlemmer: Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Valget må skje som avtalevalg etter kommuneloven § 7-7, fordi det opprinnelige valget ble gjennomført slik.

    Behandling og votering

    Arne Martin Finstad H fremmet utsettelsesforslag. Votering over utsettelsesforslag: Utsettelsesforslaget enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  17. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/2671

    Saken forklart

    Skrevet fra saksframlegget før møtet. Vedtaket og debatten kommer når protokollen er publisert.

    Kommunestyret skal ta referatsaker til orientering 22. september. Saksframlegget inneholder ingen oversikt over hvilke dokumenter det gjelder.

    Hva betyr det for deg

    Saken får i seg selv ingen direkte konsekvenser for innbyggerne, fordi det ikke fattes vedtak om innholdet. Referatsaker kan likevel inneholde informasjon som senere blir til egne politiske saker. Hvilke dokumenter det gjelder her, går ikke fram av saksframlegget.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  18. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/2671

    Saken forklart

    Skrevet fra saksframlegget før møtet. Vedtaket og debatten kommer når protokollen er publisert.

    Kommunestyret har satt av tid til spørsmål og interpellasjoner 22. september 2026. Saksframlegget inneholder ingen opplysninger om hvilke spørsmål som kommer.

    Hva betyr det for deg

    For innbyggere er dette punktet ofte der aktuelle lokale temaer tas opp direkte av politikerne. Hvilke temaer det blir, avgjøres av hva representantene melder inn. Følger du møtet, er dette punktet der nye saker kan dukke opp uten at de er varslet i sakspapirene på forhånd.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  19. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/5357

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommunestyre vedtar Plan for besøksbidrag – Lofoten, datert 30.08.2026, med tilhørende lokaldel for Vestvågøy kommune, som kommunens plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiften etter besøksbidragsloven § 2-2. 2. Kommunestyret slutter seg til at planen oversendes Nærings- og fiskeridepartementet for godkjenning etter besøksbidragsloven § 2-2 tredje ledd. Oversendelsen koordineres med de øvrige Lofot-kommunene gjennom Lofotrådet. 3. Planen legges til grunn for det videre arbeidet med besøksbidrag og besøksforvaltning i kommunen og i det interkommunale samarbeidet i Lofoten. 4. Endelig fordelingsnøkkel for lokale og felles midler, samt langsiktig organisering av det interkommunale samarbeidet om besøksbidrag, avgjøres gjennom egne politiske saker. 5. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta mindre redaksjonelle og ikke-prinsipielle justeringer i planen i forbindelse med oversendelse og departementets behandling. Eventuelle endringer av vesentlig eller prinsipiell karakter legges frem for ny politisk behandling

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å vedta Plan for besøksbidrag – Lofoten, datert 30.08.2026, med en egen lokaldel for Vestvågøy. Planen skal etter forslaget sendes Nærings- og fiskeridepartementet for godkjenning.

    Hva betyr det for deg

    Planen i seg selv innfører ikke avgiften. Innføring krever at kommunestyret også vedtar en lokal forskrift, og forskriften kan ikke tre i kraft før departementet har godkjent planen. Målet er at avgiften kan tas i bruk fra 01.01.2027 dersom juridiske, administrative og tekniske forutsetninger er på plass. Midlene er ikke frie kommunale inntekter, men skal etter planen gå til tiltak som kan knyttes til besøksaktiviteten, som toaletter, stier, parkering og informasjon.

    Bakgrunn

    Lov om besøksbidrag trådte i kraft 1. juli 2026 og åpner for at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en kommunal overnattingsavgift. Avgiften er i loven fastsatt til et påslag på 3 prosent av vederlaget for overnattingen, eksklusive merverdiavgift. Før avgiften kan tre i kraft må kommunen ha en plan for bruken av inntektene, og planen må godkjennes av departementet. Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst har gjennom Lofotrådet laget en felles plan med kommunevise lokaldeler. Planen peker på åtte områder for bruk av midlene, blant annet stier og friluftsområder, toaletter og avfall, parkering og trafikk, informasjon og vertskap, sikkerhet og beredskap samt havn og kaier. Kommunedirektøren anbefalte at planen vedtas, og understreker at selve vedtaket ikke i seg selv innfører avgiften – det krever i tillegg en lokal forskrift.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er økonomisjef i Flakstad kommune, og Flakstad har interesser i saken. Hun ble vurdert habil til å delta i behandling av saken. Børge Iversen AP og Arne Martin Finstad H ba om vurdering av habilitet, siden de eier turistanlegg. De ble vurdert habile til å delta i behandling av saken. Linda Amundsen R fremmet følgende oversendelsesforslag: TILLEGGSFORSLAG til plan for besøksbidrag for VVK: Under prioriterte tiltak 4.3.1 Stier, ferdselsårer og tilrettelegging i natur- og friluftsområder: Et av de tydeligste tiltaksområdene er oppgradering, sikring og vedlikehold av stier og andre ferdselsårer. Tiltakene omfatter blant annet erosjonssikring, stibygging, steintrapper, vegetasjonsskjøtsel, skilting og omlegging eller kanalisering av ferdsel der eksisterende traseer er utsatt. Tilleggsforslag: Tiltakene skal også omfatte å fastsette adferdsregler (friluftsloven § 15) og vurdere å helt eller delvis sperre eiendom for ferdsel når ferdsel gjør nevneverdig skade (Friluftsloven §16). Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    7 dokumenter

  20. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/5357

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre slutter seg til vedlagte forslag til Forskrift om besøksbidrag for Vestvågøy kommune som høringsutkast. Forskriftsforslaget sendes på ordinær offentlig høring etter forvaltningsloven § 37, med høringsfrist 15.11.2026. Høringen gjøres tilgjengelig for allmennheten, og berørte virksomheter og organisasjoner varsles direkte. Høringsutkastet legger opp til at overnattingsavgiften skal gjelde hele Vestvågøy kommune og hele året. Avgiften beregnes som et påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift, jf. besøksbidragsloven § 2-3. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027, forutsatt at vilkårene i lov og forskrift er oppfylt og Plan for besøksbidrag – Lofoten er godkjent av Nærings- og fiskeridepartementet. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta mindre redaksjonelle og ikke-prinsipielle justeringer i høringsmaterialet før utsending, og til å koordinere høringen med de øvrige Lofot-kommunene gjennom Lofotrådet. Etter høringen skal høringsinnspillene oppsummeres og vurderes, og forskriften legges frem for kommunestyret som egen sak for endelig vedtak.

    Saken forklart

    Saken gjelder et forslag til forskrift om besøksbidrag i Vestvågøy: en overnattingsavgift på 3 prosent av prisen for overnatting, eksklusive merverdiavgift. Forslaget er et høringsutkast, ikke en endelig beslutning.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forskriften senere vedtas, vil de som overnatter på hotell, i hytte eller i privat utleie i Vestvågøy betale et påslag på 3 prosent av overnattingsprisen. Inntektene er ikke frie kommunale midler, men skal brukes på reiselivsrelaterte fellesgoder i tråd med en godkjent plan. Saksframlegget anslår, med betydelig usikkerhet, 40–50 millioner kroner i året samlet for de seks Lofot-kommunene. Overnattingssteder og formidlere kan uttale seg i høringen.

    Bakgrunn

    Lov om besøksbidrag trådte i kraft 1. juli 2026 og gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet adgang til å innføre overnattingsavgift. De seks Lofot-kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst har gjennom Lofotrådet forberedt en samordnet innføring med likelydende lokale forskrifter. Satsen på 3 prosent følger direkte av loven og kan ikke settes høyere eller lavere av kommunen. Kommunedirektøren foreslår at avgiften skal gjelde hele kommunen og hele året, med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027. Forutsetningen er at Plan for besøksbidrag – Lofoten godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet. Etter høringen skal forskriften legges fram for kommunestyret på nytt for endelig vedtak, med mål om behandling 8. desember 2026.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er økonomisjef i Flakstad kommune, og Flakstad har interesser i saken. Hun ble vurdert habil til å delta i behandling av saken. Børge Iversen AP og Arne Martin Finstad H ba om vurdering av habilitet, siden de eier turistanlegg. De ble vurdert habile til å delta i behandling av saken. Linda Amundsen R fremmet følgende oversendelsesforslag: Punkt 2) i §1-1 Formål, i Lov om besøksbidrag, tas inn i §1 i forskrift om besøksbidrag i Vestvågøy kommune. Punkt 2 gir en god spesifikasjon av hva som kan finansieres av besøksbidrag. (2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  21. Sak 110/26Park til 1,69 millioner foreslått i Ytre Stamsund

    Stamsund park - etablering av nærmiljøtiltak

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ove Berg · arkivsak 24/5211

    Vedtak

    Saken sendes tilbake for ny administrativ behandling. Der man først utreder de prinsipielle spørsmålene saken reiser, og deretter innstilling til den aktuelle saken. Saken fremmes som to separate saker.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy kommune skal opparbeide et lite parkområde i krysset mellom fylkesvei 817 J.M. Johansens vei og fylkesvei 7614 Steineveien i Ytre Stamsund. Prosjektet er foreslått som et spleiselag mellom kommunen og foreningen Rokkvika Park.

    Hva betyr det for deg

    Hvis prosjektet gjennomføres, kan et område som i dag brukes til uorganisert parkering bli opparbeidet til park med beplantning og belysning. Foreningen arbeider også for å få på plass et kunstverk i granitt og en kopi av en byste av J.M. Johansen, finansiert utenfor kommunens prosjekt. Saksframlegget peker samtidig på at kommunal deltakelse må lånefinansieres, noe som øker gjeldsgraden og reduserer det langsiktige handlingsrommet.

    Bakgrunn

    Arealet på om lag 290 kvadratmeter er regulert til park i reguleringsplanen for Ytre Stamsund, men framstår i dag som en uorganisert parkeringsplass. Nordland fylkeskommune oppgraderer vei og fortau i området, og administrasjonen mener det er formålstjenlig å gjøre arbeidet samtidig, slik at belysning, trær og innkjørsler kan samordnes. Engasjerte beboere har dannet foreningen Rokkvika Park og hentet inn sponsoravtaler og arkitektskisser. Eksterne bidragsytere stiller som vilkår at kommunen eier og drifter parken, og derfor er prosjektet organisert som et kommunalt investeringstiltak. Kommunedirektøren peker på at prosjektet øker gjeldsgraden og driftskostnadene, men anbefaler det likevel fordi det forskjønner nærmiljøet og styrker lokal stolthet. Driftskostnaden er anslått til rundt 20.000 kroner i året og foreslås dekket av tilskudd fra besøksforvaltningsordningen.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken sendes tilbake for ny administrativ behandling. Der man først utreder de prinsipielle spørsmålene saken reiser, og deretter innstilling til den aktuelle saken. Saken fremmes som to separate saker. Votering over utsettelsesforslaget: Utsettelsesforslaget enst vedtatt.

    Vedlegg 5 Plantegning 260702

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  22. Politisk · saksbehandler Jonny Finstad · arkivsak 26/1109

    Vedtak

    Kommunestyret tar saken til orientering og vedtar varslingsutvalgets forslag til mandat.

    Saken forklart

    Saken gjelder et forslag til formelt mandat for kommunens varslingsutvalg. Ordførers innstilling var at kommunestyret tar saken til orientering og vedtar utvalgets forslag til mandat.

    Hva betyr det for deg

    Et mandat beskriver hva et utvalg skal gjøre og hvilke rammer det arbeider innenfor. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr direkte for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Varslingsutvalget har tidligere orientert kommunestyret muntlig om arbeidet sitt. Orienteringen ble gitt av utvalgsmedlem Elisabeth Holand og av innleid ressurs Agenda Kaupang. I den forbindelse kom det fram et behov for å utarbeide et formelt mandat for arbeidet i varslingsutvalget. Saksframlegget er datert Leknes 16.09.2026, og et utkast til mandat følger saken som dokument.

    Behandling og votering

    Pål Krüger deltok ikke i behandlingen av saken. Elisabeth Holand orienterte om prosessen rundt behandling av varselet. Agenda Kaupang deltok via Teams. Votering: Ordførers innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

Referatsaker (5)

  • Sak 027/26 Invitasjon: Innspill til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 – Frist innen 30. november
  • Sak 029/26 Protokoll - Kommunestyret - 16.06.2026
  • Sak 030/26 Protokoll - Eldrerådet - 14.09.2026
  • Sak 031/26 Protokoll - Rådet for personer med funksjonsnedsettelse - 15.09.2026
  • Sak 028/26 Leieavtale mellom Vestvågøy kommune og Lofothallen AS for Lofoten Arena - Frist utløpt

Frammøte (33)

Hva som ble sagt (3688 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.