Talerstol.no
Meny

Formannskapet 9. juni 2026

Sak 049/26Vann og avløp: gebyrene kan doble seg fram mot 2035

Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035

Følg saken

Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

Vedtak

Kommunestyret vedtar Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 som den foreligger.

Behandling og votering

Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

Saken forklart

Formannskapet behandlet ny hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø for perioden 2025–2035. Planen skal rette opp et stort etterslep på vann- og avløpsnettet, og gir samtidig kraftig vekst i gebyrene.

Hva betyr det for deg

Planen er styrende for hva vann- og avløpsgebyrene blir de neste ti årene. Gebyrene betales av abonnentene og skal dekke kommunens kostnader fullt ut, så økte investeringer slår direkte ut på regningen. Til gjengjeld skal tiltakene gi sikrere vannforsyning, mindre lekkasjer og mindre urenset avløp i sjøen. Reservevannsløsning og en helhetlig plan for leveringssikkerhet skal utredes videre.

Bakgrunn

Kommunen oppfyller i dag ikke lovkravene innen vann og avløp, og har som mange andre kommuner et stort etterslep etter år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann i avløpsnettet og at mesteparten av det kommunale avløpsvannet går urenset ut i sjøen. Planen legger opp til 50–70 millioner kroner i årlige investeringer i 2026–2029, og rundt 100 millioner fra 2030. Nytt vannbehandlingsanlegg på Vik er planlagt i 2027–2029, og nytt høydebasseng i Stamsund er blant tiltakene. Planen har vært på høring, og kommunestyret ga i februar en rekke innspill, blant annet et politisk mål om at investeringsnivået ikke skulle overstige 60 millioner i snitt. Administrasjonen anbefaler likevel det høyeste alternativet (scenario 1) som øvre ramme.

Debatten

Ingen tok ordet mot innstillingen. Flere talere ga uttrykk for at planen var grundig og nødvendig. Debatten handlet i stedet om spørsmål til administrasjonen: om investeringsrammen er høy nok til å ta igjen etterslepet, om bemanning, om reservevann og om brannvannsdekning.

Vis alle poengene (8)
  • En representant spurte om investeringsrammen er for lav, og om etterslepet på lekkasjer og reservevannsforsyning faktisk blir tatt igjen med planen. kilde · 2 · 3
  • Flere pekte på at reservevann er en kritisk oppgave, og etterlyste at planen er tydeligere på alternative løsninger – blant annet boring i berg som også kan gi energi og varme. Det ble også vist til risiko for forurensning av hovedvannkilden, bevisst eller ved uhell. kilde · 2 · 3
  • En representant spurte om dårlig brannvannsdekning blir tatt hensyn til når kommunen godkjenner nye byggefelt og hyttefelt, siden det påvirker beredskapen. kilde · 2 · 3
  • Kommunedirektøren svarte at rammene er satt ut fra hva kommunen faktisk klarer å gjennomføre; tar man med alt som burde gjøres, ville rammen blitt svært høy. Målet er å hindre ytterligere etterslep. kilde · 2 · 3
  • Administrasjonen opplyste at bemanningen holder i 2025 og 2026, men at økt bemanning – internt eller ved ekstern bistand – er nødvendig fra 2027 for å gjennomføre tiltakene. kilde · 2 · 3
  • Fra administrasjonen ble det opplyst at brannvannsdekningen varierer, og at anleggene ute i bygdene bare leverer 35 liter i sekundet mot 50 som er akseptert løsning. Utbyggingen på Skjærbrygga må derfor ha kompenserende tiltak. kilde · 2 · 3
  • En representant understreket at avløpsrensing er blant de beste miljøtiltakene kommunen kan gjøre, og at dette bør tas videre til partiene sentralt. kilde · 2 · 3
  • En representant ba om god dokumentasjon av vanntapet i nettet, slik at tiltak settes inn der tapene er størst, og viste til at industrien i Stamsund er særlig opptatt av leveringssikkerhet. kilde · 2 · 3

Sagt i møtet

  • «Jeg vil spørre de som har holdt på med det, om de har fått tilstrekkelig svar»

    Ukjent taler · 1:57:08

  • «Og så til slutt, ordfører, bare kommentere at vi ville ønske at man var litt tydeligere»

    Ukjent taler · 1:59:35

  • «Jeg har noen spørsmål i forhold til det som står om dårlig brannvannsdekning og kapasitet.»

    Ukjent taler · 2:00:45

  • «Alle investeringsrammer som er satt i planen, og de utfordringene vi har,»

    Jonny Finstad (H) · 2:05:00

  • «Det største problemet vi har ute i bygdene, er at anleggene våre bare produserer 35 liter i sekundet.»

    Ukjent taler · 2:08:15

Hele debatten, ord for ord (3 talere)

I formannskapet ledes møtet rundt bordet uten opprop fra talerstolen, så de fleste replikkene står som «ukjent taler». Teksten er søkbar, men hvem som sa hva er usikkert.

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Jonny Finstad — 51 ytringer i denne saken. Maskinlest; kan inneholde feil.

  1. Jonny FinstadH

    2:04:39Da gir jeg ordet til kommunedirektøren.

  2. 2:04:41Vær så god.

  3. 2:05:00Alle investeringsrammer som er satt i planen, og de utfordringene vi har,

  4. 2:05:04så har jo vi jobba veldig med å sette opp et realistisk nivå på ramma

  5. 2:05:10ut fra hva vi klarer å gjennomføre.

  6. 2:05:12Hvis vi skulle se på absolutt alt vi burde gjøre, så ville det investeringsramma

  7. 2:05:16vært kjempehøy, hvis man ser på hva norske kommuner generelt sliter med

  8. 2:05:20innenfor vann og avløp.

  9. 2:05:21Så vi har laga hovedutfordringer og investeringsrammer

  10. 2:05:24vi har trua på at vi klarer å følge opp i denne planperioden.

  11. 2:05:28Det er en realistisk utfordring.

  12. 2:05:29Vi som har utarbeidet planen og skal jobbe med den videre, har trua på

  13. 2:05:34at dette er gjennomførbart.

  14. 2:05:39Investeringsramma for i år er i henhold til prosjektporteføljen som ble vedtatt tidligere.

  15. 2:13:47Da er det her det blir brøyta.

  16. 2:13:49Så over til handlingsplanen.

  17. 2:13:51Det er mange tiltak her som har både investerings- og driftskostnader,

  18. 2:13:57som vi i kommunen per dag ikke har økonomi til, og kanskje dermed ikke kan prioritere.

  19. 2:14:04Hvis de har satt opp f.eks.

  20. 2:14:05imot gatelys i forhold til folkehelse, så har det

  21. 2:14:08så er kanskje det en ting jeg ville ha prioritert, da.

  22. 2:14:13Det med frivillig innsats og finansielle sponsorer er viktig for drift og vedlikehold

  23. 2:14:18for mye av denne jobben, men likevel regner man vel kanskje kommunen som partner.

  24. 2:14:25Strategien må kanskje være å bygge opp rundt det engasjementet som er i dag,

  25. 2:14:29og de traseene som blir benytta i dag.

  26. 2:14:31F.eks.

  27. 2:14:32sånn som løkta Klokkevika,

  28. 2:14:34der en parkeringsplass ofte er fullt allerede.

  29. 2:14:37Av de som er i.

  30. 2:14:41Trenger man da større parkeringsplass?

  31. 2:14:43Og hvorfor er ikke toalettene stengt?

  32. 2:22:04Da er det Arn-Martin Frynstad, vær så god.

  33. 2:24:51Vær så god.

  34. 2:24:55Det er gjort en bra jobb.

  35. 2:24:58Viktig tema for Vestvågøy og Lofoten at man tilrettelegger

  36. 2:25:02og tar vare på naturen.

  37. 2:25:04Men det er mange konflikter, og det er kommet mange innspill

  38. 2:25:08og stort engasjement.

  39. 2:25:09Det er helt naturlig, og det er bra.

  40. 2:25:12Jeg skal bare kort peke på noen få ting.

  41. 2:25:15Det er det med belastning av oppslitasjen

  42. 2:25:18i naturen, altså naturskade som skjer.

  43. 2:25:20Jeg har sikkert vært litt inne på det,

  44. 2:25:24Det er et kjært og veldig viktig område.

  45. 2:25:28Det er naturlig at det er flere løyper opp der.

  46. 2:25:31Man kan få fem-seks grupper opp der nå.

  47. 2:25:36Men det har vel en verdi samfunnsmessig med at det er et så viktig folke- og helsetiltak.

  48. 2:25:43Der går det også an å ha hund med seg.

  49. 2:25:45Så er det konflikt mot f.eks.

  50. 2:25:49sykling.

  51. 2:25:50Det er ikke tvil om at sykling er noe vi må se nærmere på, det må håndteres.

Dokumenter