Talerstol.no
Meny

Formannskapet 9. juni 2026

Sak 049/26Vann og avløp: gebyrene kan doble seg fram mot 2035

Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035

Følg saken

Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

Vedtak

Kommunestyret vedtar Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 som den foreligger.

Behandling og votering

Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

Saken forklart

Formannskapet behandlet ny hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø for perioden 2025–2035. Planen skal rette opp et stort etterslep på vann- og avløpsnettet, og gir samtidig kraftig vekst i gebyrene.

Hva betyr det for deg

Planen er styrende for hva vann- og avløpsgebyrene blir de neste ti årene. Gebyrene betales av abonnentene og skal dekke kommunens kostnader fullt ut, så økte investeringer slår direkte ut på regningen. Til gjengjeld skal tiltakene gi sikrere vannforsyning, mindre lekkasjer og mindre urenset avløp i sjøen. Reservevannsløsning og en helhetlig plan for leveringssikkerhet skal utredes videre.

Bakgrunn

Kommunen oppfyller i dag ikke lovkravene innen vann og avløp, og har som mange andre kommuner et stort etterslep etter år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann i avløpsnettet og at mesteparten av det kommunale avløpsvannet går urenset ut i sjøen. Planen legger opp til 50–70 millioner kroner i årlige investeringer i 2026–2029, og rundt 100 millioner fra 2030. Nytt vannbehandlingsanlegg på Vik er planlagt i 2027–2029, og nytt høydebasseng i Stamsund er blant tiltakene. Planen har vært på høring, og kommunestyret ga i februar en rekke innspill, blant annet et politisk mål om at investeringsnivået ikke skulle overstige 60 millioner i snitt. Administrasjonen anbefaler likevel det høyeste alternativet (scenario 1) som øvre ramme.

Debatten

Ingen tok ordet mot innstillingen. Flere talere ga uttrykk for at planen var grundig og nødvendig. Debatten handlet i stedet om spørsmål til administrasjonen: om investeringsrammen er høy nok til å ta igjen etterslepet, om bemanning, om reservevann og om brannvannsdekning.

Vis alle poengene (8)
  • En representant spurte om investeringsrammen er for lav, og om etterslepet på lekkasjer og reservevannsforsyning faktisk blir tatt igjen med planen. kilde · 2 · 3
  • Flere pekte på at reservevann er en kritisk oppgave, og etterlyste at planen er tydeligere på alternative løsninger – blant annet boring i berg som også kan gi energi og varme. Det ble også vist til risiko for forurensning av hovedvannkilden, bevisst eller ved uhell. kilde · 2 · 3
  • En representant spurte om dårlig brannvannsdekning blir tatt hensyn til når kommunen godkjenner nye byggefelt og hyttefelt, siden det påvirker beredskapen. kilde · 2 · 3
  • Kommunedirektøren svarte at rammene er satt ut fra hva kommunen faktisk klarer å gjennomføre; tar man med alt som burde gjøres, ville rammen blitt svært høy. Målet er å hindre ytterligere etterslep. kilde · 2 · 3
  • Administrasjonen opplyste at bemanningen holder i 2025 og 2026, men at økt bemanning – internt eller ved ekstern bistand – er nødvendig fra 2027 for å gjennomføre tiltakene. kilde · 2 · 3
  • Fra administrasjonen ble det opplyst at brannvannsdekningen varierer, og at anleggene ute i bygdene bare leverer 35 liter i sekundet mot 50 som er akseptert løsning. Utbyggingen på Skjærbrygga må derfor ha kompenserende tiltak. kilde · 2 · 3
  • En representant understreket at avløpsrensing er blant de beste miljøtiltakene kommunen kan gjøre, og at dette bør tas videre til partiene sentralt. kilde · 2 · 3
  • En representant ba om god dokumentasjon av vanntapet i nettet, slik at tiltak settes inn der tapene er størst, og viste til at industrien i Stamsund er særlig opptatt av leveringssikkerhet. kilde · 2 · 3

Sagt i møtet

  • «Jeg vil spørre de som har holdt på med det, om de har fått tilstrekkelig svar»

    Ukjent taler · 1:57:08

  • «Og så til slutt, ordfører, bare kommentere at vi ville ønske at man var litt tydeligere»

    Ukjent taler · 1:59:35

  • «Jeg har noen spørsmål i forhold til det som står om dårlig brannvannsdekning og kapasitet.»

    Ukjent taler · 2:00:45

  • «Alle investeringsrammer som er satt i planen, og de utfordringene vi har,»

    Jonny Finstad (H) · 2:05:00

  • «Det største problemet vi har ute i bygdene, er at anleggene våre bare produserer 35 liter i sekundet.»

    Ukjent taler · 2:08:15

Hele debatten, ord for ord (3 talere)

I formannskapet ledes møtet rundt bordet uten opprop fra talerstolen, så de fleste replikkene står som «ukjent taler». Teksten er søkbar, men hvem som sa hva er usikkert.

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Arne Martin Finstad — 33 ytringer i denne saken. Maskinlest; kan inneholde feil.

  1. Arne Martin FinstadH

    2:22:12Ordfører, representanten Monica Cleftgård Hartviksen har vunnet på en del tegn.

  2. 2:22:21Kan vi først gå på det som er kommet fram fra ...

  3. 2:22:27Vestvågøy landbruksforum.

  4. 2:22:36De tar jo opp en del problematikk med sykling på stier som forstyrrer beitedyr.

  5. 2:22:45Nå er friluftsloven paragraf to.

  6. 2:22:48Han sier det at du kan sykle nesten hvor du vil.

  7. 2:22:54Mindre kommunen regulerer det.

  8. 2:22:56Da må det være begrunna til forstyrrelse for beitedyr.

  9. 2:23:02Når det gjelder sykling i utmark, så fører det til utrolig store sår i naturen.

  10. 2:23:10Enkelte turgåere som, hvis man ser på det tiltaket som er på Smørvasskammen f.eks.,

  11. 2:23:16det skal gruses én sti oppover, som folk skal gå på.

  12. 2:23:20Du skal da ha sykkeltrafikk i tillegg.

  13. 2:23:22Så vil det oppfattes veldig som ...

  14. 2:23:27Sikkerhetsmessig nifst for mange.

  15. 2:23:28Nå kommer det en sykkel i full mokking.

  16. 2:23:31Det har man jo opplevd selv også.

  17. 2:23:37Fylket er veldig fornøyd med at planen er laget.

  18. 2:23:42De syns den er veldig bra, og det er et godt initiativ.

  19. 2:23:44Det er på sin plass at det skal være.

  20. 2:23:49Det er mange momenter som er tatt inn i dette.

  21. 2:23:57Det er ikke bare å bygge en sti, du må ha noe som ligger i grunnen

  22. 2:24:00for at du kan ha den stien.

  23. 2:24:03Og det er infrastruktur.

  24. 2:24:06Hvis man kan pense det inn på at du bruker besøksbidraget på de plassene

  25. 2:24:11som man kan klassifisere som en plass der det ferdes mye turister,

  26. 2:24:16så har man en finansieringsordning et stykke tid frem i der for å hente inn penger til det.

  27. 2:24:24Vi er positive på at det er kommet en plan på dette nå.

  28. 2:24:30Det er en ting til.

  29. 2:24:33Naturen vår blir sett på som ...

  30. 2:24:35Vi har et kulturbeite som er veldig attraktivt her i Lofoten,

  31. 2:24:39med de grønnkledde fjellene.

  32. 2:24:42Der forventer jeg at man ser dette med gjengroing,

  33. 2:24:46og at det blir tatt opp i forbindelse med disse planene.

Dokumenter