Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Formannskapet · 9. juni 2026

09:00–14:00 · Formannskapssalen · 4 t 2 min · 398 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (18)

  1. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/87

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Vestvågøy kommune sitt årsregnskap for 2025 slik det fremkommer i Framsikt, med et netto driftsresultat på 140,1 mill. kroner. Kommunestyret vedtar at det i 2025 brukes 20,5 mill. kroner av disposisjonsfondet for å dekke underliggende underskudd korrigert for engangseffekter og fondsdisposisjoner.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet årsregnskap og årsmelding for 2025. Regnskapet viser et netto driftsresultat på 140,1 millioner kroner, men det meste er penger kommunen ikke kan bruke ennå.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen har bedre kontroll på økonomien enn i 2024, blant annet fordi lønnsutgiftene er reelt redusert. Samtidig peker saksframlegget på at gjelden ligger rundt 300 millioner kroner over kommunens egen handlingsregel, og at det gjenstår minst 50 millioner kroner i omstilling før driften er bærekraftig. Innbyggerne må derfor vente flere runder med prioriteringer i tjenestene, selv om regnskapstallet for 2025 ser bra ut.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunestyret behandler årsregnskap og årsberetning hvert år. Årsregnskapet for 2025 viser et netto driftsresultat på 140,1 millioner kroner, 225,8 millioner bedre enn revidert budsjett. Hovedforklaringen er en ekstraordinær overføring på 163,5 millioner kroner gjennom rammetilskuddet, knyttet til kommunesammenslutning. Disse midlene er satt av på bundne fond og kan ikke brukes før i 2028. Korrigert for engangseffekter og fondsdisposisjoner viser regnskapet et underskudd på 20,5 millioner kroner, som likevel er 52,1 millioner bedre enn budsjettert. Kommunedirektøren foreslår å vedta regnskapet og å dekke underskuddet med 20,5 millioner fra disposisjonsfondet.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  2. Sak 044/2631 millioner svakere enn budsjett etter årets tre første måneder

    Økonomirapport 1. kvartal 2026 - budsjettrevisjon 1

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende endringer i årsbudsjett 2026: Rammetilskuddet økes med 65,2 mill. kroner. Anslag for inntekts- og formuesskatt reduseres med 48,9 mill. kroner. Netto driftsrammer økes samlet med 15,0 mill. kroner. Samlet innebærer budsjettendringene en netto forbedring av budsjettet på 1,3 mill. kroner sammenlignet med tidligere vedtatt budsjett.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet økonomirapporten for første kvartal 2026 og forslag til en første revisjon av årsbudsjettet.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen bruker mer på tjenester enn budsjettet gir rom for. Kommunedirektøren varsler at det trengs varige endringer i drift og aktivitetsnivå, ikke bare justeringer av tall. Hva det konkret betyr for tjenestene, skal etter planen avklares nærmere i september.

    Bakgrunn

    Prognosen per 1. kvartal viser et netto driftsresultat på 17,2 millioner kroner ved årsslutt. Vedtatt årsbudsjett var 48,5 millioner, altså et avvik på 31,3 millioner kroner. Kommunedirektøren forklarer avviket i hovedsak med aktivitetsnivå og kostnader i tjenestedriften, og mener utfordringene er strukturelle. Det foreslås tekniske budsjettendringer: rammetilskuddet økes med 65,2 millioner, skatteanslaget reduseres med 48,9 millioner og netto driftsrammer økes med 15,0 millioner. Samlet gir dette en forbedring på 1,3 millioner kroner. Kommunedirektøren mener ytterligere justeringer nå ikke vil løse de underliggende problemene, og varsler forslag til endelig budsjettjustering i septembermøtet. Saken går videre til kommunestyret 16. juni.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  3. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1552

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar nytt innkjøpsreglement for Vestvågøy kommune slik det fremgår av vedlegg. Vedtaket erstatter tidligere bestemmelser om innkjøp som var innarbeidet i økonomireglementet. Innkjøpsreglementet trer i kraft fra vedtaksdato. Kommunestyret vedtar at innkjøpsstrategi fremmes for politisk behandling senest desember 2026

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til nytt innkjøpsreglement for Vestvågøy kommune. Reglementet erstatter innkjøpsbestemmelsene som til nå har ligget i økonomireglementet fra 2018.

    Hva betyr det for deg

    Reglementet styrer hvordan kommunen kjøper varer og tjenester, og hvem som har ansvar for hva. Et tydeligere regelverk skal gjøre innkjøpene enklere å kontrollere og etterprøve. En senere innkjøpsstrategi kan få betydning for hvordan kommunen vektlegger klima, miljø og seriøsitet i arbeidslivet når den handler.

    Bakgrunn

    Innkjøpsreglene har vært ett av flere kapitler i økonomireglementet. Da kommunestyret vedtok nytt økonomireglement, ble innkjøpsdelen tatt ut for egen revisjon. Denne saken er dermed siste del av arbeidet med å oppdatere kommunens økonomiske styringsdokumenter. Kommunedirektøren foreslår et kortere reglement som legger vekt på hovedprinsipper, ansvar og roller, og som i mindre grad gjentar detaljer fra lov og forskrift. Detaljer om praktisk gjennomføring skal i stedet håndteres i rutiner og veiledere. Saken slår også fast at kommunen i dag ikke har en vedtatt innkjøpsstrategi eller prioriteringsliste, og at dette bør utarbeides som neste steg.

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand AP fremmet følgende tilleggsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar at innkjøpsstrategi fremmes for politisk behandling senest desember 2026 Votering over administrasjonsutvalgets innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Elisabeth Holand: Tilleggsforslag fra Elisabeth Holand enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  4. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/2268

    Vedtak

    Kommunestyret sender saken tilbake til K.dir for nærmere utredning om alternative samarbeidsløsninger, redusert investeringsnivå og mulighet for lavere driftskostnader. Videre ønsker kommunestyret at mulig investering sees i sammenheng med gjennomgang av samtlige investeringer tiltenkt fremmet i budsjettrevisjon 2, i kommunestyret i september 2026, og at kommunestyret da konkluderer investeringsrammen og prioriteringer.

    Saken forklart

    Lofoten brann og redningsvesen mister øvingsområdet sitt ved Leknes flyplass. Kommunedirektøren foreslår å bruke 5,5 millioner kroner eks. mva., finansiert med lån, på et nytt øvingsfelt i det tidligere avfallsdeponiet i Skifjordmarka.

    Hva betyr det for deg

    Blir feltet bygget, får brannmannskapene i Vestvågøy et fast sted å øve med ild, røyk og slokking, og kommunen kan igjen tilby slokkekurs til bedrifter. Investeringen finansieres med lån innenfor dagens låneramme. Uten eget felt må mannskapene reise ut av regionen for å øve, noe administrasjonen anslår vil koste driftsbudsjettet om lag 1,18 millioner kroner i året.

    Bakgrunn

    Avinor, som eier dagens øvingsanlegg ved Leknes flyplass, har varslet at anlegget avvikles blant annet på grunn av røyk-, tenne- og miljøforhold. Brannvesenet er etter forskrift pålagt å øve mannskapene jevnlig, og uten øvingsfelt kan ikke opplæringen gjennomføres. Administrasjonen har vurdert tre alternativer: leie av øvingsplass utenfor kommunen, samarbeid med andre aktører lokalt, eller eget felt i Skifjordmarka, som allerede er regulert til formålet. Kommunedirektøren anbefaler eget felt, og oppgir at ekstern kursing vil koste driftsbudsjettet 1,18 millioner kroner i året uten inndekning. Prosjektet lå inne med 2,5 millioner i investeringsplanen fra 2025, men falt ved en feil ut av investeringsplanen for 2026.

    Debatten

    Saken er behandlet ulikt i utvalgene før formannskapet. I teknisk utvalg fremmet Pål Krüger (FrP) på vegne av FrP og Høyre et forslag om at bevilgningen heller ses i sammenheng med en helhetlig prioritering innenfor investeringsbudsjettet for 2026, og at alternative samarbeidspartnere i regionen utredes. Forslaget ble vedtatt med fire mot tre stemmer, mot stemmene til Ap og SV. I administrasjonsutvalget ble kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, da hun er gift med innsatsleder. Kommunedirektør Lill Stabell gjorde rede for habilitetsreglene i forvaltningsloven, og at innsatsleder ikke regnes som å være leder eller å ha en ledende stilling i brannvesenet. Hartviksen ble vurdert habil til å delta i behandlingen av saken. Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag: Kommunestyret sender saken tilbake til K.dir for nærmere utredning om alternative samarbeidsløsninger, redusert investeringsnivå og mulighet for lavere driftskostnader. Videre ønsker kommunestyret at mulig investering sees i sammenheng med gjennomgang av samtlige investeringer tiltenkt fremmet i budsjettrevisjon 2, i kommunestyret i september 2026, og at kommunestyret da konkluderer investeringsrammen og prioriteringer. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Pål Krüger og innstilling fra administrasjonsutvalget: Endringsforslag fra Pål Krüger vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Pål Krüger FRP, Arne Martin Finstad H, Lene Henningsen FRP og Kurt Atle Hansen SV voterte for Pål Krügers endringsforslag. Elisabeth Holand AP, Anne Sand SP og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte for administrasjonsutvalgets innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  5. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Heidi Kleven · arkivsak 26/974

    Vedtak

    Brannalarmanlegget i rådhuset skiftes ut. Arbeidet samordnes med pågående oppgradering av el-anlegget, noe som reduserer risiko, driftsforstyrrelser og samlede kostnader. Prosjektet får en kostnadsramme på 2,515 millioner, og finansieres slik: Tildelt rammefinansiering på prosjekt 36200243 Rådhuset oppgradering brannalarmanlegg på 1 815 000 kroner for 2026 Økt lånebehov på 700 000 kroner ïnnarbeides innenfor dagens låneramme Kostnadsrammen vil fordeles med kr 1,215 millioner i 2026 og kr 1,300 millioner i 2027.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å skifte ut brannalarmanlegget i Vestvågøy rådhus. Kostnadsrammen er satt til 2,515 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Blir arbeidet gjennomført, får rådhuset et godkjent brannalarmanlegg, etter planen ferdig i august 2027. Kommunen må da låne 700 000 kroner mer enn opprinnelig planlagt, innenfor dagens låneramme. Arbeidet samkjøres med oppgraderingen av el-anlegget for å holde kostnader og driftsforstyrrelser nede.

    Bakgrunn

    Rådhuset ble bygget i 1982–83 og er de siste årene pusset opp bit for bit, blant annet fasader, tak, heis, avløp og el-anlegg. Brannalarmanlegget er over teknisk levetid, og det er meldt flere avvik. Deler av anlegget virker ikke, blant annet i galleriet i kommunestyresalen, og det finnes ikke lenger reservedeler. Utskiftingen var lagt ut på anbud med forbehold om politisk vedtak, og det kom inn ett tilbud, fra Aqila AS, som også utfører den pågående oppgraderingen av el-anlegget. Tilbudet var høyere enn antatt, og administrasjonen foreslår en kostnadsramme på 2,515 millioner kroner mot tidligere budsjetterte 1,815 millioner. Administrasjonen skriver at alternativet er å avlyse konkurransen, men at bygget da kan bli pålagt å stenge.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  6. Sak 048/26Brannsikring på Lekneshagen kan koste 1,5 mill. mer

    Oppgradering brannsikring Lekneshagen bofellesskap - tilleggsfinansiering

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å øke rammen for prosjektet «Oppgradering brannsikring Lekneshagen bofellesskap» med 1,5 mill. kroner eks. mva. Ny samlet investeringsramme for prosjektet er 21 mill. kroner eks. mva. Økningen finansieres gjennom låneopptak innenfor dagens låneramme.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å øke investeringsrammen for brannsikring og kjøkken ved Lekneshagen bofellesskap med 1,5 millioner kroner, til 21 millioner kroner eks. mva.

    Hva betyr det for deg

    Beboere og ansatte ved Lekneshagen bofellesskap får brannsikringen og nye kjøkken som tidligere planlagt, uten at innholdet i prosjektet kuttes. Kostnaden dekkes med lån innenfor allerede vedtatt låneramme, men lånerammen til Leknes havn reduseres med samme beløp. Saken skal videre til kommunestyret 16. juni.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i juni 2025 å oppgradere brannsikring og kjøkken ved Lekneshagen bofellesskap innenfor en ramme på 19,5 millioner kroner eks. mva. Prosjektet er satt i gang, og anbudskonkurransen ble gjennomført i april 2026. Anbudene viser at rammen i hovedsak dekker selve entreprisekostnadene, men at det ikke er igjen penger til å dekke uforutsette kostnader. Særlig branntetting og ventilasjonsarbeid i det eksisterende bygget er mer omfattende enn antatt, fordi det er usikkert hva som skjuler seg i konstruksjoner og tekniske føringer. Kommunedirektøren mener det vil være uforsvarlig å gjennomføre prosjektet uten en slik reserve, og foreslår derfor å øke rammen. Økningen finansieres med låneopptak innenfor lånerammen for 2026, ved at lånerammen til prosjektet Leknes havn reduseres tilsvarende.

    Behandling og votering

    Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  7. Sak 049/26Vann og avløp: gebyrene kan doble seg fram mot 2035

    Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 som den foreligger.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet ny hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø for perioden 2025–2035. Planen skal rette opp et stort etterslep på vann- og avløpsnettet, og gir samtidig kraftig vekst i gebyrene.

    Hva betyr det for deg

    Planen er styrende for hva vann- og avløpsgebyrene blir de neste ti årene. Gebyrene betales av abonnentene og skal dekke kommunens kostnader fullt ut, så økte investeringer slår direkte ut på regningen. Til gjengjeld skal tiltakene gi sikrere vannforsyning, mindre lekkasjer og mindre urenset avløp i sjøen. Reservevannsløsning og en helhetlig plan for leveringssikkerhet skal utredes videre.

    Bakgrunn

    Kommunen oppfyller i dag ikke lovkravene innen vann og avløp, og har som mange andre kommuner et stort etterslep etter år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann i avløpsnettet og at mesteparten av det kommunale avløpsvannet går urenset ut i sjøen. Planen legger opp til 50–70 millioner kroner i årlige investeringer i 2026–2029, og rundt 100 millioner fra 2030. Nytt vannbehandlingsanlegg på Vik er planlagt i 2027–2029, og nytt høydebasseng i Stamsund er blant tiltakene. Planen har vært på høring, og kommunestyret ga i februar en rekke innspill, blant annet et politisk mål om at investeringsnivået ikke skulle overstige 60 millioner i snitt. Administrasjonen anbefaler likevel det høyeste alternativet (scenario 1) som øvre ramme.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Flere talere ga uttrykk for at planen var grundig og nødvendig. Debatten handlet i stedet om spørsmål til administrasjonen: om investeringsrammen er høy nok til å ta igjen etterslepet, om bemanning, om reservevann og om brannvannsdekning.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant spurte om investeringsrammen er for lav, og om etterslepet på lekkasjer og reservevannsforsyning faktisk blir tatt igjen med planen. kilde · 2 · 3
    • Flere pekte på at reservevann er en kritisk oppgave, og etterlyste at planen er tydeligere på alternative løsninger – blant annet boring i berg som også kan gi energi og varme. Det ble også vist til risiko for forurensning av hovedvannkilden, bevisst eller ved uhell. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om dårlig brannvannsdekning blir tatt hensyn til når kommunen godkjenner nye byggefelt og hyttefelt, siden det påvirker beredskapen. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektøren svarte at rammene er satt ut fra hva kommunen faktisk klarer å gjennomføre; tar man med alt som burde gjøres, ville rammen blitt svært høy. Målet er å hindre ytterligere etterslep. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen opplyste at bemanningen holder i 2025 og 2026, men at økt bemanning – internt eller ved ekstern bistand – er nødvendig fra 2027 for å gjennomføre tiltakene. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det opplyst at brannvannsdekningen varierer, og at anleggene ute i bygdene bare leverer 35 liter i sekundet mot 50 som er akseptert løsning. Utbyggingen på Skjærbrygga må derfor ha kompenserende tiltak. kilde · 2 · 3
    • En representant understreket at avløpsrensing er blant de beste miljøtiltakene kommunen kan gjøre, og at dette bør tas videre til partiene sentralt. kilde · 2 · 3
    • En representant ba om god dokumentasjon av vanntapet i nettet, slik at tiltak settes inn der tapene er størst, og viste til at industrien i Stamsund er særlig opptatt av leveringssikkerhet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg vil spørre de som har holdt på med det, om de har fått tilstrekkelig svar»

      Anne Sand (Sp) · 1:57:08

    • «Og så til slutt, ordfører, bare kommentere at vi ville ønske at man var litt tydeligere»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 1:59:35

    • «Jeg har noen spørsmål i forhold til det som står om dårlig brannvannsdekning og kapasitet.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 2:00:45

    • «Alle investeringsrammer som er satt i planen, og de utfordringene vi har,»

      Jonny Finstad (H) · 2:05:00

    • «Det største problemet vi har ute i bygdene, er at anleggene våre bare produserer 35 liter i sekundet.»

      Ukjent taler · 2:08:15

    Behandling og votering

    Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    13 dokumenter

  8. Sak 050/26Ny plan skal styre turfolket til stier som tåler slitasje

    Temaplan Friluftslivets ferdselsårer 2026-2036 - sluttbehandling etter innspillsrunde

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 25/2674

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar temaplan Friluftslivets ferdselsårer 2026-2036.

    Saken forklart

    Saken gjelder temaplan for friluftslivets ferdselsårer 2026–2036, som skal gi oversikt over stier, løyper og turmål i Vestvågøy og hvordan de skal tas vare på og utvikles.

    Hva betyr det for deg

    Planen gir kommunen en samlet oversikt over turstier og turmål, og skal brukes når det skal prioriteres hvor det tilrettelegges, merkes og skiltes. For turgåere kan det bety bedre tilrettelagte stier, mens grunneiere og landbruket kan bli berørt av hvor ferdselen styres. Saken skal videre til kommunestyret 16. juni.

    Bakgrunn

    Kommunen vedtok oppstart av arbeidet allerede i 2018, og planen er lagt inn i planstrategien for 2024–2028. Lofoten Friluftsråd har ledet prosjektet, med en arbeidsgruppe fra landbruk, miljø, plan, folkehelse, kultur og næring. Planen følger Miljødirektoratets veileder og skal blant annet brukes til å kanalisere besøkende til stier som tåler mye bruk. Administrasjonen peker på at planen kan bli et kunnskapsgrunnlag for prioritering av tiltak, også med tanke på et framtidig besøksbidrag i Lofoten. Det ble holdt tre medvirkningsmøter på rådhuset høsten 2025, og planen lå på høring fram til april 2026. Kommunedirektøren innstiller på at kommunestyret vedtar planen.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  9. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 24/3564

    Vedtak

    Kommunestyret tar sluttrapport for Hauklandstranda servicebygg til orientering. Kommunestyret slutter seg til kommunedirektørens vurdering av hovedfunn, avvik og læringspunkter. Erfaringene fra prosjektet legges til grunn for videreutvikling av kommunens praksis for planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet sluttrapporten for servicebygget på Hauklandstranda. Rapporten gjennomgår hvordan prosjektet ble styrt, hva det kostet og hva kommunen mener den kan lære av det.

    Hva betyr det for deg

    Servicebygget er i bruk, men kommunen har brukt om lag dobbelt så mye egne penger som først forutsatt, og det må betjenes over kommunebudsjettet. Kommunedirektøren varsler nye rutiner: større endringer i byggeprosjekter skal legges fram som egne politiske saker, ikke bare i økonomiplanen. Bygget har fortsatt bare midlertidig brukstillatelse, og gjenstående utbedringer behandles i en egen sak.

    Bakgrunn

    Servicebygget er bygget som et spleiselag mellom Vestvågøy kommune, Statens vegvesen (Nasjonal turistveg) og Nordland fylkeskommune, med kommunen som byggherre. Bygget har toaletter, dusj, garderobe og en kafédel som leies ut, og det er laget ny parkering og nytt vann- og avløpsanlegg. Da prosjektet ble lagt fram høsten 2022, var rammen 24 millioner kroner. Saksutredningen oppgir samlede investeringsutgifter på 56,1 millioner kroner, der kommunens andel er 30,8 millioner. Årsakene som oppgis er mangelfull kostnadsavklaring tidlig, prosjekteringskostnader som ikke var med i søknaden, økt teknisk kompleksitet og prisvekst. Bygget har foreløpig bare midlertidig brukstillatelse; gjenstående utbedringer behandles i egen sak. Kommunedirektøren tar selvkritikk på at økningen i kommunens andel ble håndtert gjennom økonomiplanen og ikke i egne politiske saker.

    Debatten

    Ingen fremmet alternativt forslag til innstillingen. Uenigheten handlet om hvordan kostnadsbildet skal framstilles: i orienteringen ble det understreket at den reelle sprekken i totalprosjektet er 8 millioner målt mot vedtaket fra desember 2022, mens flere representanter la vekt på at kommunens egen andel nesten er doblet. Flere kritiserte at politikerne satte i gang uten å forstå hva kommunen påtok seg av kostnad og risiko.

    Vis alle poengene (12)
    • I orienteringen ble det lagt vekt på å skille totalprosjektet fra kommunens egen andel: totalrammen har gått fra 48 til 56 millioner, mens kommunens andel har økt fra 16,5 til om lag 31 millioner. kilde · 2 · 3
    • Feil og inkonsekvent bruk av beløp med og uten moms i økonomiplanen ble oppgitt som en viktig årsak til at egenandelen har vært vanskelig å lese ut av tallene. kilde · 2 · 3
    • Læringspunkter som ble presentert: prosjekteringskostnader må inn i første kostnadsramme, egenandelen må følges opp som egen linje, og vesentlige endringer må legges fram som egne politiske saker og ikke bare i økonomiplanen. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om det nå etableres nye rutiner, og fikk bekreftet at det blir ny praksis. kilde · 2 · 3
    • En representant etterlyste vurdering av nytteverdi og samfunnsnytte, siden sluttrapporten i liten grad omtaler dette. Svaret var at prosjektet vurderes som riktig, med besøkstall, arbeidsplasser og bedre kontroll på besøk i et sårbart område, men at det ikke er gjort noen egen evaluering eller sammenligning med tilsvarende anlegg. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg overrasket over avisoppslagene og mente det reelle bildet må fram utad, av hensyn til troverdighet og til ansatte i organisasjonen. Samme representant mente likevel at saken burde vært lagt tilbake til politisk behandling. kilde · 2 · 3
    • Det ble påpekt at manglende pauserom og lager for de ansatte ikke er omtalt i sluttrapporten. Svaret var at dette henger sammen med neste sak, og at flere ting forsvant underveis i byggeprosessen. kilde · 2 · 3
    • En representant mente det verste er at prosjektet ble startet uten at politikerne forsto hva kostnaden og særlig kommunens andel ville bli, og at risikoen ikke ble forklart godt nok til at man kunne gjøre en saklig vurdering. kilde · 2 · 3
    • Samme representant spurte om leieavtalene er godt nok forankret til å dekke kommunens lånekostnader, slik at det ikke ligger skjult subsidiering. kilde · 2 · 3
    • En representant kalte økningen på 15 millioner i kommunens andel alvorlig og mente kostnader systematisk spilles ned i startfasen når flere offentlige aktører konkurrerer om prosjekter. Samme representant mente likevel at bygget er viktig for kommunen, at det allerede er for lite, og gikk for innstillingen. kilde · 2 · 3
    • En representant viste til behandlingen i teknisk utvalg, forventet at læringspunktene faktisk følges opp, og var fornøyd med bygget og infrastrukturen rundt. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at presentasjonen fra møtet legges ved saken når den går videre til kommunestyret. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Kostnadssprekken er faktisk reelt 8 millioner.»

      Ukjent taler · 2:40:29

    • «Og ikke minst det her med egne politiske saker når det er vesentlige endringer»

      Ukjent taler · 2:45:10

    • «Men jeg syns det er viktig at vi får presentert det reelle bildet utad.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 2:50:07

    • «At vi inviteres til å være med på noe som vi ikke forsto hva vi gjorde.»

      Pål Krüger (FrP) · 2:53:17

    • «Det sier noe om at det ikke har vært planlagt godt nok.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 2:57:03

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er styreleder i Hauklandstranda AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Hauklandstranda AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    10 dokumenter

  10. Sak 052/261,5 millioner til nytt lager- og pauserom på Haukland

    Hauklandstranda besøkssenter - utvidelse pauserom

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 24/3564

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å etablere et frittstående bygg i umiddelbar nærhet til Hauklandstranda besøkssenter med kombinert lagerfunksjon, pauserom og én kontorplass, med et samlet bruksareal på om lag 40–45 m². Tiltaket gjennomføres for å sikre tilfredsstillende personalfasiliteter i tråd med krav i arbeidsmiljøloven, lukke avvik knyttet til pauserom i eksisterende servicebygg og legge til rette for mer effektiv og forsvarlig drift av virksomheten. Prosjektet gjennomføres innenfor en samlet kostnadsramme på inntil 1,5 mill. kroner ekskl. mva. Investeringen finansieres gjennom: tilskudd på 0,7 mill. kroner fra Statens vegvesen / Nasjonale turistveier, og lånefinansiering av resterende 0,8 mill. kroner. tilskudd på 0,7 mill. kroner fra Statens vegvesen / Nasjonale turistveier, og lånefinansiering av resterende 0,8 mill. kroner. Kommunestyret forutsetter at kommunens låne- og finanskostnader knyttet til investeringen dekkes gjennom justering av husleien overfor leietaker Hauklandstranda AS, i tråd med kommunens prinsipp om kostnadsdekkende utleie. Det inngås egen tilleggsavtale til eksisterende leieavtale som regulerer husleiejustering og bruk av bygget.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å bygge et lite frittstående bygg ved Hauklandstranda besøkssenter med lager, pauserom og én kontorplass.

    Hva betyr det for deg

    Besøkssenteret på Haukland kan få lovlige personalfasiliteter og mer lagerplass før den midlertidige brukstillatelsen går ut i november. Kommunen tar opp 0,8 millioner i lån, men forutsetter at kostnadene hentes inn igjen gjennom økt husleie fra driftsselskapet. Saken skal videre til kommunestyret 16. juni.

    Bakgrunn

    Haukland servicebygg ble tatt i bruk sommeren 2025 og ble vesentlig dyrere enn budsjettert. Pauserommet i bygget oppfyller ikke kravene til dagslys og areal, noe administrasjonen beskriver som en prosjekteringsfeil. Bygget har midlertidig brukstillatelse fram til 1. november 2026, og avviket må rettes før det kan søkes om ferdigattest. I tillegg har driften avdekket for lite lagerplass til mat og utstyr. Kommunedirektøren foreslår et frittstående bygg på 40–45 kvadratmeter innenfor en ramme på 1,5 millioner kroner eksklusiv moms, med 0,7 millioner i tilskudd fra Statens vegvesen/Nasjonale turistveier og 0,8 millioner i lån. Lånekostnadene skal dekkes ved at leietakeren Hauklandstranda AS betaler høyere husleie.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er styreleder i Hauklandstranda AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Hauklandstranda AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Skisse og plan - lager Haukland besøkssenter

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  11. Sak 053/26Nye prinsipper for kommunens 53 eierskap

    Eierskapsmelding 2025 for Vestvågøy kommune - grunnleggende prinsipper

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/1968

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner prinsipper for eierstyring i kapittel 4 i Kommunestyret godkjenner Vestvågøy kommunes overordnede eierstrategi i kapittel 5 i forslag til eierskapsmelding Kommunestyret godkjenner mål- og resultatkrav i kommunens eierskap i kapittel 6 i forslag til eierskapsmelding Kommunestyret godkjenner rapportering, oppfølging og kontroll eierskap i kapittel 7 i forslag til eierskapsmelding Kommunestyret ber om at helhetlig eierskapsmelding med oppdatert oversikt over alle organisasjoner og samarbeid legges frem til godkjenning høsten 2026. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Saken forklart

    Saken gjelder eierskapsmeldingen for 2025, der kommunen fastsetter overordnede prinsipper for hvordan den skal styre selskaper og samarbeid den har eierskap eller tilsvarende interesse i.

    Hva betyr det for deg

    Prinsippene avgjør hvordan folkevalgte skal følge opp selskaper kommunen eier, blant annet innen kommunikasjon, kompetanse og klima og miljø. Selve gjennomgangen av hva kommunen vil med hvert enkelt selskap er ikke ferdig, og kommer etter planen til politisk behandling til høsten. Oppløsningen av Vestvågøy Kystrederi AS skal etter saksframlegget gi kommunen om lag 3 millioner kroner.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunen lager en eierskapsmelding minst én gang i valgperioden. Vestvågøy behandler eierskapet årlig, og forrige melding ble vedtatt i februar 2025. Kommunedirektøren foreslo at kommunestyret godkjenner kapitlene om prinsipper for eierstyring, overordnet eierstrategi, mål- og resultatkrav og rapportering og kontroll. Fra 2026 skal eierstyringen følges opp i en egen modul i styringsverktøyet Framsikt, som blant annet henter nøkkelinformasjon automatisk fra Brønnøysundregisteret. Listen omfatter 53 organisasjoner og samarbeid. Nytt fra 2025 er at også ulike samarbeid tas med, ikke bare selskaper. Kommunedirektøren foreslo at den helhetlige meldingen med ferdig oversikt over hver enkelt organisasjon legges fram høsten 2026.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  12. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/1539

    Vedtak

    Kommunestyret tar kommunedirektørens redegjørelse til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk kommunedirektørens redegjørelse om omstillingen i oppvekst og kultur, der driften skal ned med rundt 40 millioner kroner. Hovedgrepet er færre ansatte.

    Hva betyr det for deg

    Færre lærere, fagarbeidere og miljøterapeuter i skolene fra høsten 2026. Leknes, Bøstad, Ballstad og Svarholt skole tar ned flest stillinger, mens Fygle får en lærer mer. Kommunedirektøren anbefaler ikke å kutte intensivopplæring eller gå under lærernormen. Parallelt utredes kretsgrenser og skolestruktur, med Lofoten Consulting som bistand.

    Bakgrunn

    I økonomiplanen for 2026 vedtok kommunestyret at oppvekst og kultur skulle ta ned driften fra 449 til 394 millioner kroner. Etter at internhusleie er tatt bort, tilsvarer det om lag 40 millioner. Flere av de opprinnelige tiltakene har vist seg vanskelige å gjennomføre uten å svekke forsvarlig drift, og kommunedirektøren har derfor vurdert andre grep. Konklusjonen er at reduksjon i bemanning er mest effektivt: rundt 25 stillinger tas ned, blant annet ved naturlig avgang og ved skoler med færre elever. Elevtallet i kommunen ventes å gå ned med om lag 100 elever i løpet av få år. Mottaksskolen på Leknes og miljøterapeutisk team er allerede avviklet. Årsprognosen er 18 millioner i innsparing i 2026, med full effekt først neste år.

    Behandling og votering

    Votering: Administrasjonsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  13. Fagstab oppvekst · saksbehandler Monica Nyvoll Skaufeldt · arkivsak 24/4074

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar nye vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Vestvågøy kommune, herunder § 10 Åpningstider og tilbud i ferier.De nye vedtektene har virkning fra 01.09.2026. Kommunestyret vedtar at ordinær skolefritidsordning tilbys kun når skolen er åpen. Kommunestyret vedtar at Vestvågøy kommune kan tilby frivillig ferieklubb i høst- og vinterferie ved Leknes skole Kommunestyret presiserer at det, i tråd med gjeldende vedtekter, ikke gis ferieklubbtilbud i skolens juleferie, påskeferie.

    Behandling og votering

    Votering: Administrasjonsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  14. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/1551

    Vedtak

    Kommunestyret tar saken til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orienteringssak om hvordan tilskuddet til de private barnehagene i Vestvågøy ble beregnet for 2025.

    Hva betyr det for deg

    De private barnehagene fikk den økningen kommunestyret ønsket, men beregnet etter forskriften i stedet for som en fast prosentsats. Satsene styrer hvor mye penger barnehagene har til drift, og henger indirekte sammen med tilbudet til barna. Saken er lagt fram til orientering, ikke som nytt vedtak om satser.

    Bakgrunn

    I februar 2024 vedtok kommunestyret å øke tilskuddssatsene til private barnehager med 2 prosent, basert på utbetalt tilskudd i 2023. Bakgrunnen var flere klager på kommunens tilskuddsvedtak for 2024. En av de private barnehagene klaget vedtaket inn for statsforvalteren, som i juni 2025 opphevet det fordi den prosentvise økningen ikke var gjort etter forskriften om tilskudd til private barnehager. Kommunen gjorde derfor en ny beregning basert på regnskapstall fra de to kommunale barnehagene og barnetall fra årsmeldingen. I den nye beregningen ble blant annet differansen mellom sykelønnsrefusjoner og vikarlønnsutgifter tatt med. Satsene for 2025 ble 274 731 kroner per heltidsplass for barn 0–2 år og 145 426 kroner for barn 3–6 år. Kommunedirektøren innstilte på at saken tas til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  15. Sak 057/26Vestvågøy tar flere oppgaver for Moskenes fram til 2028

    Utvidelse og revidering av vertskommuneavtale mellom Vestvågøy og Moskenes kommune - Geodata og felles ressurs for erverv

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Tonje Holm · arkivsak 24/2454

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar utvidelse av vertskommuneavtalen mellom Vestvågøy og Moskenes for tekniske tjenester. Utvidelsen omfatter 0,5 årsverk som skal forvalte kommunale eiendomsinteresser og arbeide med grunnerverv for begge kommuner, samt utvidet geodataressurs som allerede omfattes av avtalen fra 0,3 til 0,8 årsverk. Revidert avtale trer i kraft 01.07.2026. Det søkes utvidede skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Nordland fra 01.09.2026 til og med 31.12.2027. Vertskommuneavtalen mellom kommunene opphører ved kommunesammenslutning 01.01.2028.

    Saken forklart

    Vestvågøy utfører allerede en rekke tekniske tjenester for Moskenes gjennom en vertskommuneavtale. Nå foreslås avtalen utvidet med flere stillingsressurser fram til kommunene slås sammen 1. januar 2028.

    Hva betyr det for deg

    Vestvågøy får en egen ressurs som jobber med kjøp og salg av kommunal eiendom, grunnerverv og utbyggingsavtaler — oppgaver kommunen i dag ikke har noen fast stilling til. Administrasjonen peker også på et inntektspotensial i kjøp og salg av kommunale eiendommer. Utgiftene er forutsatt dekket av statlige skjønnsmidler; blir søknaden avslått, må finansieringen vurderes på nytt.

    Bakgrunn

    Vertskommuneavtalen fra juni 2024 dekker i dag havn, plan og bygg, geodata, seksjonering, klagebehandling, miljøforvaltning og arkiv. Administrasjonen skriver at arbeidet med matrikkelen og geodata i Moskenes har vist seg mer omfattende enn antatt, og foreslår å øke geodataressursen fra 0,3 til 0,8 årsverk. I tillegg foreslås 0,5 årsverk til forvaltning av kommunal eiendom, kjøp og salg av tomter, grunnerverv og utbyggingsavtaler for begge kommuner. Ingen av kommunene har i dag en slik ressurs. Samlet blir avtalen på 3,9 årsverk til en kostnad på rundt 4,4 millioner kroner. Skjønnsmidlene fra Statsforvalteren utløper 1. september 2026, og det foreslås å søke om forlengelse til og med 31. desember 2027. Avtalen opphører når nye Vest-Lofoten kommune trer i kraft 1. januar 2028.

    Behandling og votering

    Votering: Administrasjonsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  16. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1697

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  17. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1697

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  18. Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/721

    Les mer om saken →

Referatsaker (4)

  • Sak 035/26 Hålogaland lagmannsretts årsmelding for 2025
  • Sak 036/26 Årsmelding Elev- og lærlingombudet 2025
  • Sak 037/26 Årsmelding fra Sivilombudet 2025
  • Sak 038/26 Protokoll - Formannskapet - 12.05.2026

Frammøte (7)

Hva som ble sagt (2460 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Formannskapet 9. juni 2026 · Talerstol.no