Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 24. februar 2026

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 7 t 52 min · 1294 visninger

Status hos kommunen: Møteprotokollen er ferdig

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (24)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/27

    Saken forklart

    Saken er et fast punkt der kommunestyret får orienteringer. Saksframlegget inneholder ingen nærmere beskrivelse av hva det ble orientert om.

    Hva betyr det for deg

    Orienteringer er informasjon til kommunestyret og innebærer normalt ingen beslutning. For innbyggerne har saken i seg selv ingen direkte følger.

    Bakgrunn

    Orienteringer er et fast punkt på sakslisten i kommunestyret. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder bare saksgang og saksnummer, uten omtale av tema eller innledere. Saken var først på sakslisten i møtet 24. februar 2026. Hva som faktisk ble lagt fram, framgår ikke av materialet.

    Behandling og votering

    Orienteringer: Vest-Lofoten kommune

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  2. Sak 002/26Ny reguleringsplan for boligfeltet på Vestresand

    2.gangsbehandling - Detaljregulering for Vestresand boligfelt - planid 202406

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Arita Eline Stene · arkivsak 24/4744

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-14 oppheving av reguleringsplan for Vestresand boligfelt, planID 1860_198001. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 ny detaljreguleringsplan for Vestresand boligfelt, planID 1860_202406, med tilhørende plankart datert 07.07.25 og bestemmelser og planbeskrivelse datert 05.05.25. Begrunnelsen for vedtakene er at oppdatering av reguleringsplanen vil bidra til bedre forutsetninger for effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å oppheve den gamle reguleringsplanen for Vestresand boligfelt fra 1980 og vedta en ny detaljreguleringsplan for området.

    Hva betyr det for deg

    For grunneiere og utbyggere på Vestresand kan en oppdatert plan gjøre byggesaker enklere, fordi færre tiltak vil kreve dispensasjon. Planen er i tråd med kommuneplanens arealdel, som viser området til boligbebyggelse. Én kommunal tomt går fra boligformål til friområde.

    Bakgrunn

    Den gjeldende planen for Vestresand er fra 1980 og stemmer dårlig med hvordan området faktisk ser ut i dag. Kommunen går gjennom et utvalg eldre reguleringsplaner for å endre eller oppheve planer som ikke lenger fungerer som grunnlag for byggesaksbehandling. Forslaget retter opp plankartet i tråd med etablert vei og allerede fradelte tomter, oppdaterer formålskoder og bestemmelser, reduserer byggegrenser mot vei og tar inn faresone for høyspentlinje. En kommunal tomt endres fra boligformål til friområde. I høringen kom det uttalelser fra Sametinget, NVE og Nordland fylkeskommune, uten innvendinger mot planen. Teknisk utvalg sluttet seg enstemmig til kommunedirektørens innstilling i desember.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  3. Sak 003/2640 nye boliger planlegges på Klokkarjorda i Gravdal

    Fastsetting av planprogram - Detaljregulering Klokkarjorda, planID 1860_202503

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 25/222

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksfremlegg ift. planprogram for detaljregulering av Klokkarjorda. Vestvågøy kommunestyre godkjenner og fastsetter planprogram for detaljregulering av Klokkarjorda, sist revidert 22.10.2025. Begrunnelsen er at planprogrammet er godt nok gjennomarbeidet og belyser de utredningstemaene som blir viktig i det videre planarbeidet. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 12-9.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet planprogrammet for detaljregulering av Klokkarjorda i Gravdal. Planen skal legge til rette for om lag 40 nye boenheter som en utvidelse av dagens boligområde.

    Hva betyr det for deg

    Fastsatt planprogram betyr at utbygger kan gå videre med et konkret planforslag med konsekvensutredning. Selve utbyggingen er ikke vedtatt: plankartet skal senere ut på høring før kommunestyret tar endelig stilling. Blir planen gjennomført, kan Gravdal få rundt 39 nye boliger i rekkehus, flermannsboliger og eneboliger, og adkomstveien Klokkarløyken skal oppgraderes.

    Bakgrunn

    Gunnvald Johansen Eiendom AS ønsker å utvide boligområdet Klokkarjorda sør for Gravdal sentrum. Området er i dag ubebygd og er i kommuneplanen delvis avsatt til boliger og delvis til landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Fordi forslaget delvis strider mot kommuneplanen, kreves det både planprogram og konsekvensutredning. Planprogrammet lå ute til høring i seks uker, og det kom inn fem merknader. Kommunedirektøren mente planprogrammet var godt nok gjennomarbeidet og anbefalte at kommunestyret fastsetter det. Teknisk utvalg sluttet seg enstemmig til innstillingen i desember.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til innstilling fra teknisk utvalg: 1. Vestvågøy kommunestyre godkjenner ikke fremlagte planprogram for detaljregulering av Klokkarjorda, sist revidert 22.10.2025. 2. Kommunestyret viser til at planprogrammet ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel og overordnede føringer for arealbruk, klima og naturmangfold. Det er ikke dokumentert en klar overvekt av samfunnsinteresser som tilsier at nedbygging av myr kan tillates. Myr er et viktig karbonlager, har betydning for naturmangfold og fungerer som naturlig flomdemping. Nedbygging skal derfor unngås med mindre det foreligger tungtveiende og dokumenterte hensyn. 3. Dersom saken fremmes med nytt planprogram, forutsetter kommunestyret følgende: o Konsekvensutredninger skal utarbeides av fagkyndige med dokumentert kompetanse og gjennomføres på en faglig uavhengig og etterprøvbar måte. Det skal redegjøres for eventuelle bindinger mellom tiltakshaver og utreder o Det foretas særskilt utredning av konsekvenser for myr, klimagassutslipp, hydrologi/flomfare og naturmangfold. o Boligbygging avgrenses slik at skogområdet mot dagens bebyggelse og myrområdet bevares som flomvern og viktig naturområde. Votering alternativt mellom innstilling fra teknisk utvalg og endringsforslag fra SV: Innstilling fra teknisk utvalg vedtatt med 28 mot 3 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV og Martine Horn Gjernes MDG voterte for forslaget fra SV.

    Hvem sa hva i saken →

    11 dokumenter

  4. Sak 004/26Opptil 35 nye hytter i Vågan ett steg nærmere

    Fastsetting av planprogram - Detaljregulering Vågan fritidsområde, planID 1860_202402

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 24/3948

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksfremlegg ift. planprogram for detaljregulering av Vågan fritidsområde. Vestvågøy kommunestyre godkjenner og fastsetter planprogram for detaljregulering av Vågan fritidsområde, sist revidert 22.10.2025. Begrunnelsen er at planprogrammet er godt nok gjennomarbeidet og belyser de utredningstemaene som blir viktig i det videre planarbeidet. Utover utredningstemaene som er beskrevet i planprogrammet settes det følgende føringer til planarbeidet etter merknad fra Statsforvalteren i Nordland: Hvis planen foreslår å bygge ned deler av den dyrka jord innenfor planområdet skal det utarbeides matjordplan som sikrer at jordressurser blir ivaretatt for framtidig matproduksjon. Det bør utarbeides massehåndteringsplan som avklarer hvordan overskuddsmasser skal disponeres og hvordan nødvendig areal til håndtering skal sikres. Utover utredningstemaene som er beskrevet i planprogrammet settes det følgende føringer til planarbeidet etter merknad fra Statsforvalteren i Nordland: Hvis planen foreslår å bygge ned deler av den dyrka jord innenfor planområdet skal det utarbeides matjordplan som sikrer at jordressurser blir ivaretatt for framtidig matproduksjon. Det bør utarbeides massehåndteringsplan som avklarer hvordan overskuddsmasser skal disponeres og hvordan nødvendig areal til håndtering skal sikres. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 12-9.

    Saken forklart

    Saken gjelder planprogrammet for en detaljregulering av Vågan fritidsområde på Vestvågøy. Planprogrammet bestemmer hva som skal utredes før et endelig planforslag om opptil 35 nye hytter kan behandles.

    Hva betyr det for deg

    Et fastsatt planprogram betyr ikke at hyttene er godkjent, men at utrederne får rammene for hva som må undersøkes: landskap, dyrka jord, skredfare, vei, vann og avløp. Fire utbyggingsalternativer skal vurderes, fra full utbygging på begge sider av veien til ingen utbygging øst for veien. Naboer og andre får ny mulighet til å uttale seg når planforslaget legges ut på høring, etter planen i 2026.

    Bakgrunn

    Grunneierne av gnr 24 bnr 10 ønsker å utvide det eksisterende hytteområdet i Vågan. Deler av ønsket utbygging er i strid med kommuneplanens arealdel, blant annet på areal avsatt til landbruk, natur og friluftsliv øst for fylkesveien. Slike planer må alltid ha planprogram og konsekvensutredning. Planområdet er på rundt 115 dekar, ligger innenfor en hensynssone for landskap (Haukland/Vik/Uttakleiv) og omfatter cirka 11,6 dekar fulldyrka jord og 6,1 dekar innmarksbeite. Det er også registrert aktsomhetsområder for snøskred og kvikkleireskred. Kommunedirektøren anbefalte å fastsette planprogrammet, med krav fra Statsforvalteren om matjordplan hvis dyrka jord bygges ned, og om en plan for håndtering av overskuddsmasser. Teknisk utvalg sluttet seg enstemmig til innstillingen i desember.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til innstillingen fra teknisk utvalg: 1. Vestvågøy kommunestyre godkjenner ikke fremlagt planprogram for detaljregulering av Vågan fritidsområde, sak 004/26. 2. Begrunnelsen er at planprogrammet ikke er i tråd med vedtatt kommuneplan og at det ikke tar nok hensyn til negative effekter som beskrives i høringsinnspillene, særlig ift landbruk, natur og lokalbefolkning. 3. Revidert planprogram må begrense utbygging til sjøsida av fylkesvegen. 4. Planprogrammet må inneholde analyse av totale virkninger av mange fritidsboliger i hele området med økt trafikk, korttidsutleie og press på lokal infrastruktur. I tillegg må planprogrammet ha matjordplan og massehandteringsplan slik det påpekes av Statsforvalteren i Nordland. Anne Sand SP fremmet følgende tilleggsforslag til innstillingen fra teknisk utvalg: Nytt punkt 4a: Friluftsliv i hele området Holandsmælen, Vik, Haukland og Uttakleiv må konsekvensutredes Nytt punkt 4b: Vei og infrastruktur, samt beredskap må konsekvensutredes. Votering over endringsforslag fra SV: Forslaget fikk 4 stemmer, og falt mot 26 stemmer. Representantene fra SV, MDG og R voterte for forslaget. Votering over innstilling fra teknisk utvalg: Innstillingen vedtatt med 25 mot 5 stemmer. Representantene fra SV, MDG, R og ND voterte mot innstillingen. Votering over tilleggsforslag fra SP: Tilleggsforslaget fikk 14 stemmer, og falt mot 16 stemmer. Representantene fra SP, AP, SV, MDG og R voterte for tilleggsforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    20 dokumenter

  5. Sak 005/26Vann- og avløpsgebyrene kan mer enn doble seg til 2035

    Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å legge Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring i den foreliggende form. Det tas forbehold om at gebyrprognosene i kapittel 10.3 i vedlegg 1 vil bli justert når oppdaterte investeringsanalyser fra Momentum foreligger. Vedtaket har følgende betydning: Målsetningene, side 33-78 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke fokusområder kommunen skal ha i planperioden innenfor fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Handlingsplanen, side 82-98 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke overordnede tiltak som skal prioriteres i gjeldende planperiode for fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Investeringsplanen, side 106-107 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilket investeringsnivå kommunen skal ha i planperioden. Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene.

    Saken forklart

    Saken gjelder en ny hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø for perioden 2025–2035. Planen ble foreslått lagt ut på høring.

    Hva betyr det for deg

    Vann- og avløpsgebyrer betales fullt ut av abonnentene, så investeringsnivået slår direkte ut på regningen til husholdningene. Prognosene i saken viser årsgebyr for vann og avløp som samlet kan nærme seg 30 000 kroner i 2035, men kommunen opplyser at tallene blir lavere når nye beregninger foreligger. Planen skal på høring, og innbyggere og andre kan komme med innspill før den endelig vedtas.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune oppfyller ikke dagens lovkrav på vann- og avløpsområdet, og har et stort etterslep etter mange år med lave investeringer. Kommunen peker på høy lekkasjeandel på vannettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann (regn- og smeltevann) i avløpsnettet og at det meste av kommunalt avløpsvann går urenset ut i sjøen. Administrasjonen foreslår investeringer på 50–70 millioner kroner i året for vann og avløp fra 2026 til 2029, og rundt 100 millioner årlig fra 2030. Nytt vannbehandlingsanlegg på Vik er planlagt i 2027–2029, og nytt høydebasseng i Stamsund er også med. Kommunedirektøren innstilte på å legge planen ut på høring, med forbehold om at gebyrprognosene justeres når nye analyser foreligger.

    Debatten

    Det ligger ikke tale koblet til saken i transkripsjonen, så debatten i kommunestyret er ikke kjent. I tidligere behandling var det uenighet: Pål Krüger (FrP) fremmet på vegne av posisjonen en lang liste med føringer, blant annet et tak på gebyrveksten og nedprioritering av å skille overvann og spillvann. I formannskapet stemte Elisabeth Holand (Ap), Kurt Atle Hansen (SV) og Anne Sand (Sp) mot dette tilleggsforslaget, som ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP fremmet kommunedirektørens innstilling: Formannskapet vedtar å legge Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring i den foreliggende form. Det tas forbehold om at gebyrprognosene i kapittel 10.3 i vedlegg 1 vil bli justert når oppdaterte investeringsanalyser fra Momentum foreligger. Vedtaket har følgende betydning: Målsetningene, side 33-78 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke fokusområder kommunen skal ha i planperioden innenfor fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Handlingsplanen, side 82-98 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke overordnede tiltak som skal prioriteres i gjeldende planperiode for fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Investeringsplanen, side 106-107 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilket investeringsnivå kommunen skal ha i planperioden. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Anne Sand og formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling vedtatt med 17 mot 14 stemmer. Representantene fra SP, AP, MDG, SV og R voterte for endringsforslaget fra Anne Sand.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter

  6. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 26/87

    Vedtak

    Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold.

    Saken forklart

    Saken gjelder hvilke vann- og avløpsprosjekter Vestvågøy kommune skal bruke penger på i 2026. Samlet foreslås investeringer på 54,3 millioner kroner eksklusiv moms.

    Hva betyr det for deg

    Listen avgjør hvilke vann- og avløpsanlegg som blir utbedret i år, blant annet i Himmelsteinveien, Stamsund, på Vik og ved Hagvågen. Innbyggere som er tilknyttet kommunalt vann og avløp betaler for investeringene gjennom gebyrene, og kommunedirektøren varsler at avløpsgebyret vil stige vesentlig framover. For Stamsund kan utsettelsen av høydebassenget bety at bedre leveringssikkerhet kommer senere.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 9. desember 2025 en ramme på 70 millioner kroner til vann og avløp i 2026. Kommunedirektøren har satt opp en liste med 15 prosjekter til til sammen 54,3 millioner kroner. Differansen på 15,7 millioner er ment som buffer for kostnadsøkninger og innleie av prosjekt- og byggeledelse. De største postene er VA-arbeider i Himmelsteinveien (11 mill.), utskifting av vannrør og av kloakk- og overvannsrør (6 mill. hver), utslippsledninger Fyglefjæra–Halsvågen og VA Stamsund (5 mill. hver). Nye prosjekter i år er blant annet vannkiosk, oppgradering av trykkøkningsstasjoner, plan for reserve- og nødvann og en overvannsstrategi. Kommunedirektøren skriver at gebyrene for avløp vil stige vesentlig de neste ti årene, og at bemanningen er en usikkerhet for om alt lar seg gjennomføre.

    Debatten

    Det er ikke registrert noen debatt i kommunestyret i transkripsjonen. I formannskapet fremmet Pål Krüger (FrP) forslag om å utsette prosjektering av høydebasseng i Stamsund og bruke deler av millionen på å utrede alternative vannkilder for Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet, resten til vedlikehold. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til Elisabeth Holand (Ap), Kurt Atle Hansen (SV) og Anne Sand (Sp). I teknisk utvalg gikk et tilsvarende forslag lenger, og ville også at mer av pengene til opprensking i Fyglefjæra og Breidablikk skulle gå til konkrete tiltak framfor prosjektering.

    Behandling og votering

    Eva-Karin Busch AP fremmet kommunedirektørens innstilling: Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Eva-Karin Busch og formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling vedtatt med 17 mot 14 stemmer. Representantene fra SP, AP, MDG, SV og R voterte for endringsforslaget fra Eva-Karin Busch.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  7. Sak 007/26Eldreråd og ungdomsråd skal høres i kommunesammenslåingen

    Endringer i reglementer - medvirkningsråd og saksbehandling i fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/3551

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement for fellesnemnda (dokid. 1812965) 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement om politisk grunnstruktur og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1812967)

    Saken forklart

    Saken gjelder endringer i reglementene for fellesnemnda for nye Vest-Lofoten kommune og for medvirkningsrådene i Vestvågøy. Målet er å sikre at eldre, ungdom og personer med funksjonsnedsettelse blir hørt i arbeidet med kommunesammenslåingen.

    Hva betyr det for deg

    Eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse får en formell rett til å uttale seg skriftlig til fellesnemnda i saker som gjelder deres områder. Det betyr at disse gruppene skal få si sitt underveis i sammenslåingen, ikke bare i etterkant. Endringene i saksbehandlingsreglene er i hovedsak tekniske og endrer lite i praksis.

    Bakgrunn

    Vestvågøy og Moskenes skal slås sammen til Vest-Lofoten kommune, og fellesnemnda styrer forberedelsene. Etter kommuneloven § 5-12 må medvirkningsrådene høres i saker som gjelder dem, men fellesnemnda kan ikke opprette egne råd. Fellesnemnda ba i desember 2025 kommunedirektørene om å fremme sak om endring av reglementene, og ønsket at rådene skal uttale seg skriftlig. Kommunedirektøren foreslår derfor et nytt punkt i fellesnemndas reglement om medvirkningsråd, og presiseringer i Vestvågøys grunnreglement. I tillegg foreslås det at Vestvågøys saksbehandlingsreglement skal gjelde for fellesnemnda så langt det passer, slik at egne saksbehandlingsregler i fellesnemndas reglement tas ut. Endringer i fellesnemndas reglement må vedtas av kommunestyrene i begge kommuner.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 30 mot 1 stemme. Linda Amundsen R voterte mot.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  8. Sak 008/26Foreslår å legge ned helse- og oppvekstutvalgene

    Nedleggelse av utvalg for helse, mestring og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur og inkludering

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 24/3189

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å legge ned utvalg for helse, mestring og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur og inkludering, jf. kommuneloven § 5-7 siste ledd. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å fremme en sak om endring av aktuelle reglementer som følge av vedtaket.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å legge ned utvalg for helse, mestring og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur og inkludering. Sakene utvalgene har behandlet, vil da gå direkte til formannskapet eller kommunestyret.

    Hva betyr det for deg

    Hvis utvalgene legges ned, blir det færre politiske møter der helse-, omsorgs- og oppvekstsaker får egen behandling før de kommer til formannskap og kommunestyre. Kommunedirektøren peker selv på en risiko for at fagområdenes særfokus svekkes og at enkeltsaker får mindre tid i politisk behandling. Eldrerådet støttet nedleggelse, men forutsatte at interessene til de nedlagte utvalgene blir ivaretatt. Reglementene må endres i en egen sak før omleggingen er på plass.

    Bakgrunn

    Utvalgene ble opprettet i det konstituerende møtet i oktober 2023. Under behandlingen av økonomiplanen for 2026–2029 i desember 2025 vedtok kommunestyret enstemmig et verbalforslag fra H, FrP, KrF, Ap og MDG om å få utredet nedleggelse av ikke lovpålagte underutvalg, med unntak av teknisk utvalg. Kommunedirektøren vurderer at nedleggelse er lovlig etter kommuneloven § 5-7 og hensiktsmessig. I 2025 fattet ingen av utvalgene endelige vedtak; de avga innstillinger til kommunestyret i henholdsvis 7 og 11 saker. Nedleggelse anslås å spare rundt 209 400 kroner i året i møtegodtgjørelse, mat og fast godtgjørelse til utvalgslederne. Et alternativ som ble utredet, var å beholde utvalgene uten faste møter, men kommunedirektøren fraråder dette.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  9. Sak 009/26Nye regler for politikerlønn ut på høring

    Utkast til forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/977

    Vedtak

    Innstillingen til forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Vestvågøy kommune (dokid. …) legges ut på høring med seks ukers høringsfrist. Innstillingen med høringssvar behandles av kommunestyret.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et utkast til ny forskrift om hva folkevalgte i Vestvågøy skal få i godtgjøring, utgiftsdekning og velferdsgoder. Kommunedirektøren foreslo å sende utkastet på offentlig høring med seks ukers frist.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forskriften sendes på høring, kan innbyggere og andre berørte si sin mening om hva folkevalgte skal få betalt, før kommunestyret behandler saken på nytt. Forslaget innebærer blant annet at ordførers lønn fastsettes som et kronebeløp i stedet for en andel av stortingslønna, og at medlemmer av samarbeidsutvalg i skoler og barnehager får rett til godtgjøring fra kommunen.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i mai 2025 å lage en ny forskrift, og satte ned en politisk arbeidsgruppe med Jonny Finstad, Pål Krüger og Anne Sand (senere Eva-Karin Busch) som har jobbet sammen med administrasjonen. Den gjeldende forskriften inneholder feil om godtgjøring til ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget, mangler regler for representantskap og samarbeidsutvalg, og har utdaterte henvisninger. Utkastet er i hovedsak en opprydning i struktur og språk, ikke store innholdsendringer. Ordførers godtgjøring kan ikke lenger regnes i prosent av stortingsrepresentantenes lønn, siden ordføreren i år avsto fra økning, og settes i stedet til et fast beløp på 1 112 450 kroner. Varaordfører er frikjøpt i 60 prosent og godtgjøres med om lag 567 000 kroner. Kommunedirektøren begrunner offentlig høring med at folkevalgte ellers fastsetter sin egen lønn, og at høring gir prosessen større demokratisk legitimitet.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av ros til administrasjonen for arbeidet med utkastet.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant fra arbeidsgruppen beskrev prosessen som den beste av flere runder med godtgjøringsarbeid, og trakk fram at kommuneadvokaten deltok og påpekte hvor kommunen tidligere hadde formulert seg feil. kilde · 2 · 3
    • Samme representant ga ros til administrasjonen for jobben som er gjort sammen med politikerne. kilde · 2
    • Møtelederen sluttet seg til rosen og gikk raskt til votering uten videre debatt. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 010/26Klager på skolepermisjon skal gå rett til statsforvalteren

    Endring i Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen i Vestvågøy kommune

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 26/303

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forslaget til følgende endring § 3.8 Klagerett – nytt innhold Avgjørelsen kan påklages innen 3 uker. Skolen vil vurdere en klage på nytt. Opprettholdes vedtaket, vil skolen oversender saken til klagebehandling hos Statsforvalteren i Nordland, som er endelig klageinstans. § 3.9 Oversendelse av klagesak til kommunalsjef for oppvekst fjernes fra forskriften.

    Saken forklart

    Saken gjaldt to endringer i forskriften om permisjon fra grunnskoleopplæringen i Vestvågøy. Klager på avslag eller innvilgelse skal etter forslaget gå fra skolen direkte til Statsforvalteren i Nordland.

    Hva betyr det for deg

    Foreldre som klager på vedtak om permisjon fra skolen, vil fortsatt ha tre ukers klagefrist, og skolen skal vurdere klagen på nytt. Blir vedtaket stående, sendes saken direkte til Statsforvalteren i Nordland i stedet for å gå via kommunalsjefen. Målet er raskere behandling av klagene.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok forskriften i februar 2025. I ettertid har kommunen laget en felles rutinebeskrivelse og maler for å behandle permisjonssøknader. I det arbeidet mente administrasjonen at to paragrafer burde justeres. Etter dagens § 3.8 må en klage innom kommunalsjef for oppvekst før den eventuelt sendes til Statsforvalteren, noe administrasjonen omtaler som unødig og forlengende saksbehandling. § 3.9 foreslås fjernet helt, fordi innholdet allerede er dekket av den interne rutinebeskrivelsen. Rektorgruppen og kommunalsjef for oppvekst har uttalt seg og støtter endringen.

    Debatten

    Ingen tok ordet i debatten.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen omtalte saken som en ren lovtekstsak og spurte om noen ønsket ordet. Ingen meldte seg. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  11. Sak 011/264,25 millioner til varme og toaletter på Lekneshagen

    Energi- og sanitærtiltak - Lekneshagen bofelleskap

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å endre prosjektformålet fra etablering av varmepumpe til gjennomføring av de energi- og sanitærtiltakene som kommer frem av saken. Prosjektfinansieringen økes til 4,25 millioner kroner i 2026, finansiert gjennom en økning i lånerammen på 2,25 millioner kroner. Rammen til Samfunn og teknikk reduseres med 0,16 millioner kroner i 2027 og 0,24 millioner kroner varig fra 2028.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å endre prosjektet ved Lekneshagen bofellesskap fra varmepumpe til en pakke med energi- og sanitærtiltak, og å øke rammen til 4,25 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Beboere og ansatte ved Lekneshagen kan få bedre temperaturregulering, mindre lukt fra avfallsrommet, solavskjerming og nye toaletter. Arbeidene er tenkt gjennomført samtidig med brannsikring og kjøkkenoppgradering, slik at beboerne bare flyttes én gang. Kommunen tar opp 2,25 millioner kroner mer i lån, men regner med at strømsparingen dekker kostnaden fra første driftsår. Varmepumpe er utsatt til kommunens økonomi tillater det.

    Bakgrunn

    Kommunestyret har tidligere satt av 2 millioner kroner til varmepumpe og VVS ved Lekneshagen, og 19,5 millioner kroner til brannsikring og kjøkken. Under arbeidet er det avdekket problemer med ventilasjon, varme, kjøling og sanitæranlegg som er rundt 20 år gamle. Administrasjonen foreslår derfor ny styring av gulvvarmen (0,8 mill.), nytt kjøleanlegg i avfallsrom (0,5 mill.), automatisk solavskjerming (0,5 mill.) og utskifting av 65 toalettsisterner (2,45 mill.). Varmepumpe ville kostet 2,5 millioner kroner ekstra og anbefales utsatt. Energisparingen anslås til om lag 240 000 kroner i året, og rammen til Samfunn og teknikk reduseres tilsvarende fra 2028. Eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og formannskapet har alle sluttet seg til innstillingen.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot selve innstillingen. Debatten handlet i stedet om et tidligere vedtak knyttet til Lekneshagen: kommunestyret hadde bedt om at kommunen forsøkte å få entreprenøren med på å dele regningen på om lag 20 millioner kroner for manglende brannsikring. En representant etterlyste hva som var gjort, og fikk svar om at saken var forsøkt, men at det ikke var noe å hente.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant viste til det tidligere vedtaket om å kontakte utførende entreprenør for et spleiselag på brannsikringskostnadene, og spurte hva som var gjort i saken. kilde · 2 · 3
    • Svaret som ble gitt i møtet var at det har vært møter med Lofoten Entreprenør og innhentet skriftlig uttalelse, men at for mange aktører har vært involvert siden bygget ble ferdigstilt til at ansvar kan plasseres. Det ble også vist til at kommunen selv har gjort feil, med flere små endringer og dårlig dokumentasjon. kilde · 2 · 3
    • Det ble påpekt at prosjektet gir læring om å sikre dokumentasjon, slik at man ikke står i tilsvarende ansvarsspørsmål 10–20 år etter at arbeidet er utført. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg ikke fornøyd, men aksepterte konklusjonen, og mente at kommunestyret burde fått tilbakemelding uten å måtte etterlyse den. Møtelederen sa seg enig i at det burde vært rapportert tilbake. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Hva har jeg gjort med den saken?»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 4:56:59

    • «Slik at jeg bare må beklage at slik som det prosjektet er blitt kjørt, så er det ikke noe å hente.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:58:29

    • «Det har vært gjort mye feil, også fra kommunens side.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:58:20

    • «og man burde rapportere tilbake til kommunestyret at man slapp å etterlyse ting.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 4:59:33

    • «Det burde vært rapportert tilbake når kommunestyret har gjort slikt vedtak.»

      Jonny Finstad (H) · 4:59:50

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  12. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Kjell Jakobsen · arkivsak 26/85

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å gjennomføre prosjektet «Etablering av landstrøm på Leknes havn» med en prosjektramme på 3 000 000 kroner eks. mva. Prosjektet finansieres ved bruk av lån og lånerammen økes med 3 millioner kroner.

    Saken forklart

    Saken gjelder å bygge landstrøm og oppgradere fortøyningsutstyret på innersiden av kaia i Leknes havn, slik at ferger kan ligge i opplag der. Prosjektrammen er 3 millioner kroner eks. mva., finansiert med lån.

    Hva betyr det for deg

    Blir prosjektet gjennomført, kan ferger ligge i opplag ved Leknes og bruke strøm fra land i stedet for egen motor. Kommunen tar opp 3 millioner kroner i lån, men regner med inntekter fra kaileie og strømsalg som dekker kostnadene fra første år. Saksframlegget peker samtidig på at inntektene avhenger av hvor lenge og hvor mye fergene faktisk ligger der.

    Bakgrunn

    Leknes havn har 60–70 cruiseanløp i sesongen, men disse bruker mest yttersiden av kaia. Innersiden er lite brukt. Torghatten AS har behov for flere opplagsplasser i Vestfjorden-området, og MF Tranøy ligger nå midlertidig ved kommunal kai i Stamsund på en avtale som varer til våren 2026. For å ta imot fartøy på inntil 100 meter må det etableres landstrøm og minst fire nye pullerter som tåler 50 tonn, mot dagens 20 tonn. Kommunedirektøren anslår kostnaden til rundt 3 millioner kroner og mener lånet kan betales ned på fire til fem år gjennom kaivederlag og salg av strøm. Saken var innom formannskapet, ungdommens kommunestyre, eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse før kommunestyret.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. Sak 013/26Fjellknausen på Storeidøya foreslås solgt til høystbydende

    Storeidøya industriområde - fjerning av fjellrygg

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 19/260

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksfremlegg vedrørende fjerning av fjellrygg i Storeidøya. 1. Fjellrygg/masser på gnr 17 bnr 3 legges ut for salg på det åpne marked til høystbydende. 2. I dette anbudet tas det inn som vilkår at det skal traues ut og grovfylles for gang/sykkelvei fra Fv. 818 og til innkjøring LAS ihht vedtatt reguleringsplan (ca. 500 meter). 3. I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya. 4. Etter gjennomført anbudsprosess legges saken frem til avgjørelse i formannskapet- med beregning av kostnader for benyttelse av opsjon til utfylling av nye industriområder, samt kostnader for grovfylling av g/s-vei lang Storeidøyveien.

    Saken forklart

    Saken gjelder hvordan fjellryggen på det kommunale industriområdet på Storeidøya skal fjernes, og hva som skal skje med steinmassene.

    Hva betyr det for deg

    Blir fjellryggen fjernet, frigjøres areal til industri på Storeidøya, blant annet til et mulig nasjonalt test- og treningssenter. Vilkåret i anbudet skal gi grovfylling av de første 500 meterne av en gang- og sykkelvei fra fylkesvei 818, men veien blir ikke ferdig før finansieringen er avklart i en egen sak. Hva kommunen sitter igjen med økonomisk, avhenger av hva markedet byr.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har over flere år klargjort industriområdet på Storeidøya. Kulturminner ble fjernet i 2023 og jordmasser sommeren 2025. Det som gjenstår er å sprenge bort fjellknausen, anslått til ca. 51 400 kubikk fast fjell, tilsvarende ca. 69 400 kubikk sprengt masse. Kommunedirektøren viste til kommunens økonomi og anbefalte å legge fjellryggen ut for salg på det åpne markedet, med vilkår om at kjøper trauer ut og grovfyller for gang- og sykkelvei fra fylkesvei 818 til innkjøringen ved LAS, rundt 500 meter. Netto verdi av fjellryggen er i saksframlegget anslått grovt til mellom 3,4 og 7,8 millioner kroner. Formannskapet la til et punkt om at kommunen skal ha opsjon på å kjøpe hele eller deler av overskuddsmassene til bruk i Storeidøya. I formannskapet falt et utsettelsesforslag fra Elisabeth Holand (Ap) med 3 mot 4 stemmer.

    Debatten

    Debatten sto først og fremst om usikkerheten i tallene, ikke mellom klare blokker. Flere representanter stilte spørsmål ved om prisanslagene er dokumenterte, om uttaket krever tillatelse etter mineralregelverket, og om kommunen kan ende med å måtte betale millioner uten å vite kostnaden på forhånd. En representant var skeptisk til om noen entreprenør i det hele tatt vil by på anbudet. Løsningen som ble skissert i salen var et tilleggspunkt om at saken skal tilbake til formannskapet etter anbudsprosessen.

    Vis alle poengene (10)
    • Møtet startet med en habilitetsvurdering for varaordfører Pål Krüger, med kommuneadvokaten til stede. Spørsmålet var hvor sterk interesse selskapet der Krügers sønn er direktør har i nettopp spørsmålet om massene skal selges på det åpne markedet. kilde · 2 · 3
    • Flere pekte på at Nordly Eiendom og Havbruksakademiet er omtalt i saken, og at det kan svekke tilliten til vedtaket hvis habiliteten blir diskutert i etterkant. kilde · 2 · 3
    • Saksbehandler Asbjørn Horn (administrasjonen) bekreftet at det ikke foreligger dokumenterte markedsestimater, men innhentede ca.-priser fra aktører på øya, og at det ofte er store avvik mellom estimater og faktiske anbud. kilde · 2 · 3
    • På spørsmål om regelverk svarte administrasjonen at området er regulert til industri og ikke masseuttak, at entreprenøren i anbudet pålegges å hente nødvendige tillatelser, og at dette skal sjekkes ut før utlysning. kilde · 2 · 3
    • En representant var skeptisk til om regnestykket holder: på et lite område midt i bebyggelse kan man ikke ta ut masser like effektivt som i et massebrudd, og kostnadene ved konsesjon gjør det tvilsomt at noen entreprenør vil by. kilde · 2 · 3
    • En representant sa hun ikke er imot at knausen fjernes, men at hun synes det er ubehagelig å vedta noe uten å vite hva det koster, og foreslo mer utredning av kostnader og bruk av massene. kilde · 2 · 3
    • Det ble i møtet fremmet et tilleggspunkt om at saken etter gjennomført anbudsprosess legges fram for formannskapet, med beregning av kostnader ved å bruke opsjonen til utfylling av nye industriområder og ved grovfylling av gang- og sykkelveien. kilde · 2 · 3
    • Det ble forklart at opsjonen skal sikre bruk av kortreiste masser i nærområdet uten at kommunen selv binder opp kapital i sprengning og transport. kilde · 2 · 3
    • Alternativet med å fylle massene i kommunal sjøtomt ble beskrevet som tidkrevende, blant annet fordi det må avklares avtaler om kabler i sjøen. Det ble også opplyst at det jobbes med en sak mot Kystverket om utvidet innseiling, der sprengte masser kan bli nytt industriareal. kilde · 2 · 3
    • Det ble avklart i debatten at ferdigstilling av gang- og sykkelveien må komme som egen sak om fullfinansiering, siden dette anbudet bare gjelder grovfylling. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og derfor er jeg veldig skeptisk til resultatet i det hele tatt.»

      Hanne Marthe Ringkjøp (SV) · 5:52:46

    • «Som vi overhodet ikke vet hva det koster.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 5:53:46

    • «og vi har en avtale med en opsjon på at vi kan kjøpe, så får vi en pris på å kjøpe masser.»

      Jonny Finstad (H) · 5:55:09

    • «Nytt tillegg punkt fire: Etter gjennomført arbeidsprosess legger saken frem til avgjørelse»

      Jonny Finstad (H) · 6:09:53

    • «Vi går ikke ut med noe som er ulovlig.»

      Ukjent taler · 5:43:10

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden hans sønn er leder i Nordly Eiendom, som kan berøres av vedtaket. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Jonny Finstad H fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: 4. Etter gjennomført anbudsprosess legges saken frem til avgjørelse i formannskapet- med beregning av kostnader for benyttelse av opsjon til utfylling av nye industriområder, samt kostnader for grovfylling av g/s-vei lang Storeidøyveien. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Jonny Finstad: Tilleggsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  14. Sak 014/26IMDi ber Vestvågøy ta imot 35 flyktninger i 2026

    Oppmoding om bosetting av flyktninger i 2026

    Flykning- og innvandrerenheten · saksbehandler Maria Berg · arkivsak 25/3364

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar bosetting av 35 flyktninger i 2026 hvorav 5 enslig mindreårige over 15 år. Bosettingsplassene kommer i tillegg til tidligere vedtak 122/25 om bosetting av 5 enslig mindreårige i 2026.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet oppmodingen fra IMDi om å bosette 35 flyktninger i Vestvågøy i 2026, hvorav 5 enslige mindreårige over 15 år. Disse kommer i tillegg til 5 enslige mindreårige som kommunestyret vedtok å bosette i desember.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder om Vestvågøy skal ta imot 35 flyktninger i 2026, inkludert til sammen 10 enslige mindreårige når tidligere vedtak regnes med. Administrasjonen mener det kan gjøres uten å øke bemanningen, og at statstilskuddene dekker utgiftene og bidrar til å oppfylle rammekuttet på 2 millioner kroner. Bosetting krever boliger til leie, introduksjonsprogram og norskopplæring, og vil også berøre andre tjenester som helsestasjon, fastlege og skole.

    Bakgrunn

    IMDi ba i oktober kommunen om å ta imot 35 flyktninger i 2026, og oppfordret spesielt til å ta imot enslige mindreårige uten følgeperson. Samtidig vedtok kommunestyret i desember et rammekutt på 2 millioner kroner for flyktning- og innvandrerenheten, med beskjed om enten å redusere antall ordinære flyktninger eller øke antall mindreårige. Kommunestyret ba også om en egen sak om bemanning, økonomi, boligbehov, sosiale forhold og tjenestetilbud før et nytt inntak. Administrasjonen svarer at enheten har nok kompetanse og kapasitet uten å øke bemanningen, og at tilskuddene fra IMDi samlet vil overstige utgiftene. Enslige mindreårige gir størst økonomisk overskudd, og tidlig bosetting i 2026 trekker resultatet opp. Formannskapet stilte seg enstemmig bak kommunedirektørens innstilling.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i kommunestyret. Uenigheten som kom fram gjaldt ikke antallet, men hvordan saken var lagt fram: en representant mente saksutredningen var for smal fordi den bare vurderte økonomi og ikke det humane aspektet. Lederen for flyktning- og innvandrerenheten forklarte at saken var utformet som et økonomisk tiltak fordi det var oppdraget hun hadde fått.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant viste til at kommunestyret kuttet 2 millioner kroner i rammen før jul og samtidig ba om en vurdering av økt bosetting. Vedkommende mente flyktningstrømmen ikke vil avta, blant annet på grunn av krig i Europa, og at kommunen bør holde på en godt innarbeidet organisasjon. kilde · 2 · 3
    • Samme representant erkjente at beregningene i saken kan slå feil, men mente risikoen er liten og mulighetene for å lykkes større. kilde · 2 · 3
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) kalte saken positiv og støttet innstillingen, men advarte om at IMDi i 2025 reduserte antallet etter at kommunene hadde fattet vedtak. Risikoen er at tjenestene dimensjoneres etter vedtatt antall og ikke etter hvor mange som faktisk kommer. kilde · 2 · 3
    • KrF ba om at kommunen følger med på at IMDi leverer det kommunen blir forespeilet, slik at driften blir forutsigbar for tjenestene. kilde · 2
    • En representant støttet bosetting og pekte på at kommunen trenger arbeidskraft og flere innbyggere, blant annet med tanke på synkende barnetall og skolestruktur. kilde · 2 · 3
    • Samme representant kritiserte at saksutredningen bare vurderer økonomi og hva som lønner seg, og savnet omtale av det humane aspektet og kommunens samfunnsansvar. Vedkommende understreket samtidig at ingen mistenkes for dårlige motiver. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at kommunalministeren samme dag varslet at anmodningstallene nasjonalt kan bli justert opp fra 13 000 til 16 000, og håpet om at Vestvågøy kan bygge opp igjen tjenester og arbeidsplasser. kilde · 2 · 3
    • Lederen for flyktning- og innvandrerenheten opplyste at 62 personer så langt har returnert, og forklarte at en saksutredning ikke skal vise hva saksbehandleren personlig mener, men gi objektive opplysninger som politikerne selv vekter. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  15. Sak 015/26Ny avtale om felles legevakt med Flakstad og Moskenes

    Revidert Vertskommuneavtale Lofoten Interkommunale Legevakt

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Heidi Wiik · arkivsak 26/146

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner interkommunal legevaktavtale mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes slik den foreligger i vedlagte dokument. Kommunedirektøren gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en revidert avtale om Lofoten interkommunale legevakt, som Vestvågøy driver sammen med Flakstad og Moskenes.

    Hva betyr det for deg

    For innbyggerne betyr avtalen at legevakttilbudet drives videre som i dag, med Vestvågøy som vertskommune. Avtalen presiserer hvem som har ansvar for hva og hvordan kostnadene deles mellom kommunene. Endringer i samarbeidet må vedtas likt i alle tre kommunestyrer.

    Bakgrunn

    De tre kommunene har i flere år samarbeidet om legevakt etter den såkalte vertskommunemodellen i kommuneloven. Vestvågøy har ansvaret for daglig drift og administrasjon, mens Flakstad og Moskenes fortsatt har ansvaret for å sørge for helsetjenester til sine egne innbyggere. Kommunedirektøren skriver at formålet med revisjonen ikke er å endre retningen i samarbeidet, men å oppdatere avtaleverket og gjøre det juridisk tydeligere. Avtalen fastsetter hvordan utgifter til drift, administrasjon og investeringer skal fordeles, og slår fast at endringer krever likelydende vedtak i alle tre kommuner. Avtalen er utarbeidet i fellesskap av kommunene. Administrasjonsutvalget og formannskapet sluttet seg til innstillingen, mens ungdommens kommunestyre, eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse ikke tok stilling.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten var kort og handlet mest om navnet på tjenesten.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant fra Høyre mente avtalen viderefører et godt samarbeid og sikrer et stabilt legevakttilbud til innbyggerne i de tre kommunene. kilde · 2
    • Samme representant hadde vurdert å foreslå at navnet endres fra Lofoten interkommunale legevakt, fordi ikke alle Lofot-kommunene er med i ordningen, men lot det ligge etter innspill fra administrasjonen om at det ville skape mye merarbeid. kilde · 2 · 3
    • Representanten pekte på at spørsmålet uansett kan løse seg fra 1. januar 2028, når tjenesten etter planen blir en kommunal legevakt for den nye sammenslåtte kommunen. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  16. Sak 016/26Vestvågøy ber fylket om asfalt og rassikring på fylkesveiene

    Høringsinnspill Vestvågøy kommune - Transportplan Nordland 2026 - 2037

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/51

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at fremlagte høringsinnspill oversendes Nordland fylkeskommune. Innspillet sendes innen 28.02.25 via fylkeskommunens høringsportal. Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet Vestvågøy kommunes høringsinnspill til Transportplan Nordland 2026–2037. Planen er fylkeskommunens prioriteringsliste for vei, kollektivtrafikk, ferge og hurtigbåt de neste tolv årene.

    Hva betyr det for deg

    Innspillet er kommunens forsøk på å påvirke hvilke veiprosjekter i Vestvågøy fylkeskommunen setter av penger til fram mot 2037. Det er fylkestinget som avgjør, etter planen i april. Får kommunen gjennomslag, kan det bety rassikring i Valbergsura, gang- og sykkelvei mellom Fygle og Berg, nytt asfaltdekke på flere fylkesveier og bedre busstilbud til Haukland og Uttakleiv.

    Bakgrunn

    Fylkesrådet la forslaget til ny transportplan ut på høring i desember 2025, med frist 28. februar 2026. Planen skal erstatte dagens regionale transportplan og behandles i fylkestinget i april. Vestvågøy sendte i mai 2025 inn en prioritert liste med 15 tiltak: sju på vei, fire på gang- og sykkelvei, tre på buss og ett trafikksikkerhetstiltak. I høringsinnspillet peker administrasjonen blant annet på at ingen fylkesveier på Vestvågøy er med i fylkets tolvårsplan for utbedring, og ber om at Fv. 7732 Gjerdhaugen–Mortsund og Fv. 7606/7716 Leitebakken–Offersøy–Haukland–Uttakleiv tas inn. Rassikring av Valbergsura ligger inne i første seksårsperiode, mens gang- og sykkelvei Fygle–Berg ligger i siste seksårsperiode. Kommunen etterlyser også et bedre busstilbud, blant annet fra Leknes til Haukland og Uttakleiv.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. I formannskapet fremmet Anne Sand (Sp) et tilleggsforslag om at fylkesvei 7728 Haveren rundt må reasfalteres, og dette lå inne i innstillingen til kommunestyret.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen viste til at saken har vært behandlet i to omganger: først et innspill til arbeidet med planen sommeren 2025, og nå et innspill til selve planforslaget. kilde · 2
    • En representant argumenterte for opprustning av veien med at den fungerte som viktig omkjøringsvei da brua på Alstad var ute av drift over lengre tid. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Så kom det tilleggsforslag fremmet av Senterpartiet, Amnesand, fv.»

      Jonny Finstad (H) · 5:26:16

    • «Det så vi da brua på Alstad var ute av drift over lengre tid.»

      Anne Sand (Sp) · 5:27:23

    • «Så blir dette en viktig omkjøringsvei.»

      Anne Sand (Sp) · 5:27:28

    • «Vi har jo behandla denne saken i to omganger, som de fleste kanskje husker.»

      Jonny Finstad (H) · 5:26:32

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  17. Sak 017/26Revisjonsrapport om omsorgstjenestene til kommunestyret

    Kontrollutvalget i Vestvågøy kommune - Melding om vedtak sak 40/25 - Forvaltningsrevisjonsrapport - Kvalitet og ressursbruk i omsorgstjenester

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 24/1627

    Vedtak

    1. Kommunestyret viser til funn og konklusjoner i forvaltningsrevisjonsrapporten kvalitet og ressursbruk i omsorgstjenester 2. Kommunestyret ber kommunedirektøren gi kontrollutvalget en skriftlig redegjørelse over planlagte og gjennomførte tiltak som er egnet til å imøtekomme revisjonens anbefalinger i rapporten om å fortsette det igangsatte forbedringsarbeidet i sykehjems- og hjemmetjenesten og å videreutvikle styringssystemet for tjenestene, herunder å: • Gjøre det enklere for ansatte å finne frem til de forskjellige rutinebeskrivelsene som de har bruk for i sitt arbeid • Holde oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring, herunder ta i bruk digitalt system som planlagt • Etablere systemer for å systematisk innhente brukererfaringer gjennom eksempelvis brukerundersøkelser • Følge opp at nye rutiner for risikoanalyser etterleves • Sørge for at alle ansatte i sykehjems- og hjemmetjenesten har tilgang til avvikssystemet, og er kjent med rutinen for å melde avvik • Minst en gang i året gjennomgå og vurdere hele styringssystemet 3. Frist for redegjørelse som nevnt i pkt. 2 settes til 30.06.2026.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet og ressursbruk i omsorgstjenestene i Vestvågøy, oversendt fra kontrollutvalget.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten peker på svakheter i styring og rutiner i sykehjems- og hjemmetjenesten, blant annet rundt avviksmelding, kompetanseoversikt og innhenting av brukererfaringer. Følges anbefalingene opp, kan det gi bedre oversikt og mer systematisk kvalitetsarbeid i tjenestene. Kontrollutvalget skal få en skriftlig status fra kommunedirektøren innen 30. juni 2026.

    Bakgrunn

    Forvaltningsrevisjon er en undersøkelse av om kommunen driver i tråd med regelverk og vedtak, og om ressursene brukes effektivt. Revisjonen har sett på sykehjems- og hjemmetjenesten. Rapporten anbefaler at kommunen fortsetter det forbedringsarbeidet som allerede er i gang, og videreutvikler styringssystemet for tjenestene. Konkret pekes det på at ansatte lettere må finne fram til rutinebeskrivelser, at kommunen må holde oversikt over ansattes kompetanse og opplæringsbehov gjennom et digitalt system, at brukererfaringer bør hentes inn systematisk, at nye rutiner for risikoanalyser må følges opp, at alle ansatte må ha tilgang til avvikssystemet og kjenne rutinen for å melde avvik, og at hele styringssystemet bør gjennomgås minst én gang i året. Kontrollutvalget ba kommunestyret om å kreve en skriftlig redegjørelse fra kommunedirektøren innen 30. juni 2026.

    Behandling og votering

    Votering: Kontrollutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    4 dokumenter

  18. Sak 018/26Samfunnsplanen kan bli felles med Moskenes

    Avklaring av videre framdrift i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel - Vestvågøy kommune

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 22/1222

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at prosessen med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel fullføres av Vestvågøy kommune. Fellesnemda benyttes til å samordne denne ift sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig deltakelse av Flakstad kommune. Den etablerte plangruppa i administrasjonen i Vestvågøy skal fortsette sitt arbeid og bistå Fellesnemnda ift samordning.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet hvordan arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal føres videre – alene eller sammen med Moskenes kommune.

    Hva betyr det for deg

    Valget avgjør om Vestvågøy får en ny samfunnsplan i 2026, eller om arbeidet flyttes inn i prosessen med den nye storkommunen. Blir planen utsatt, blir også arealplanen og andre kommunale planer stående lenger på vent. Velges en felles prosess, kan innbyggerne i Vestvågøy og Moskenes – og eventuelt Flakstad – få medvirke i samme planarbeid.

    Bakgrunn

    Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument for mål og strategier. Arbeidet startet i januar 2025 med mål om å bli ferdig vinteren 2026, parallelt med arealdelen. I den politiske styringsgruppen 16. september 2025 ble det bedt om en avklaring: bør planarbeidet ses i sammenheng med kommunesammenslåingen mellom Moskenes og Vestvågøy? Kommunedirektøren innstilte på å invitere Moskenes inn i den pågående prosessen og kjøre den felles. Saksframlegget peker på at gjeldende plan er åtte år gammel og skulle vært revidert for fem år siden, og at det å stanse prosessen kan forsinke både arealdelen og andre planer. Samtidig kan et felles arbeid gi den nye kommunen et tidlig felles styringsverktøy.

    Debatten

    Ingen tale er koblet til denne saken i opptaket, så debatten i kommunestyret er ikke kjent. I formannskapet 17. februar fremmet Pål Krüger på vegne av posisjonen et endringsforslag om å sende saken til fellesnemnda i stedet, og forslaget fikk flertall. Anne Sand (Sp) stemte mot. Eldrerådet gikk inn for å avslutte eget arbeid med planen og heller samarbeide med Moskenes, mens Ungdommens kommunestyre og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse ikke tok stilling.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Arbeidet med samfunnsplanen for Vestvågøy sluttføres slik forutsatt i vedtatt planstrategi. Elisabeth Holand AP fremmet kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar å invitere Moskenes kommune inn i den pågående planprosessen for kommuneplanens samfunnsdel. Det igangsettes en felles planprosess for Vestvågøy og Moskenes kommune. Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar at prosessen med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel fullføres av Vestvågøy kommune. Fellesnemda benyttes til å samordne denne ift sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig deltakelse av Flakstad kommune. Den etablerte plangruppa i administrasjonen i Vestvågøy skal fortsette sitt arbeid og bistå Fellesnemnda ift samordning. Elisabeth Holand og Anne Sand trakk senere sine forslag. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra SV: Endingsforslag fra SV enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  19. Sak 019/2618 millioner av kuttpakken må erstattes

    Oppfølging av innsparingstiltak vedtatt for 2026

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/204

    Vedtak

    Kommunestyret tar rapporten på innsparingstiltakene til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk en statusrapport om hvordan innsparingstiltakene for 2026 følges opp. Rapporten var lagt fram til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Flere av kuttene som ble vedtatt i desember, lar seg ikke gjennomføre som planlagt. Det betyr at kommunen må finne andre innsparinger for rundt 18 millioner kroner i løpet av året. Hvilke tjenester det rammer, er foreløpig ikke avklart. Kommunedirektøren varsler at nedbemanninger og andre tilpasninger vil skje fortløpende, og at nye saker kommer i hvert formannskaps- og kommunestyremøte framover.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune må redusere utgifter eller øke inntekter med over 100 millioner kroner for å få en bærekraftig økonomi. I desember 2025 vedtok kommunestyret en omstillingspakke på 113,9 millioner kroner fordelt på 68 tiltak. Mest kuttes innen oppvekst (34 tiltak, 29,2 millioner) og helse og mestring (11 tiltak, 11,1 millioner), i tillegg til 63 millioner på fellesområdet. Kommunedirektøren har gjennomgått tiltakene og funnet at rundt 18 millioner kroner må endres eller erstattes. Innen oppvekst er det identifisert en risiko på rundt 15 millioner, blant annet fordi mange tiltak knyttet til nedbemanning bare får halvårseffekt i 2026. Innen samfunn og teknikk mangler det 2 millioner fordi Stortinget har utsatt besøksbidraget til 1. januar 2027. Mer detaljert rapportering er varslet i mars og april.

    Behandling og votering

    Linda Amundsen R fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Med bakgrunn i at vedtatte kutt reduserer tjenestetilbud som er lovpålagt, samt gir svært uheldige konsekvenser for barn og unge, vedtar kommunestyret følgende: 1. Reversere kutt som gir lavere lærertetthet enn lærernorm 2. Reversere kutt ved kulturskolen 3. Reversere kutt som innebærer å samle flere elever i større grupper 4. Reversere utsettelse av fritidskortet 5. Videreføre avtalen med Hestesentret Reverserte kutt tilsvarende kr. 1.939 000, hentes inn fra avsatt 10.millioner til økte lederlønninger. Linda Amundsen R fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede behov for økte satser på økonomisk sosialhjelp til alle grupper. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over første tilleggsforslag fra Linda Amundsen: Tilleggsforslaget fikk 3 stemmer, og falt mot 26 stemmer. Representantene fra SV og R voterte for Amundsens forslag. Votering over andre tilleggsforslag fra Linda Amundsen: Tilleggsforslaget fikk 11 stemmer, og falt mot 18 stemmer. Representantene fra R, SV, SP, MDG, Nell- Peggy Pedersen AP, Elisabeth Holand AP, Børge Iversen AP og Eva-Karin Busch AP voterte for Amundsens forslag.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  20. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/225

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forslag til nytt økonomireglementet.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  21. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 24/4477

    Vedtak

    Kommunestyret tar rapporten vedtaksoppfølging 2025 til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk seg forelagt rapporten om hvordan vedtakene fra 2025 er fulgt opp. Rapporten var lagt fram til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten viser hvilke politiske vedtak som ennå ikke er gjennomført. For innbyggerne betyr det at tiltak som Himmelsteinveien, gatelys og fritidskortet er forsinket, og at de følges videre opp gjennom månedsrapporteringen i 2026.

    Bakgrunn

    Etter kommuneloven skal kommunedirektøren sørge for at politiske vedtak settes i verk uten unødig opphold, og rapportere på kommunens internkontroll. I 2025 behandlet kommunestyret 149 saker. Til sammen 166 vedtak sto til oppfølging, inkludert 38 vedtak som ble overført fra 2024. Av disse er 79,5 prosent registrert som ferdig utført, 5,4 prosent går etter plan og 15,1 prosent er forsinket. Blant de forsinkede er Himmelsteinveien, gatelysanlegg, nedklassifisering av Unstadveien, nytt politisk delegeringsreglement, fritidskortet og plan for parkeringsløsninger. Kommunedirektøren viderefører 20,5 prosent av vedtakene til månedsrapporteringen i 2026, med mål om at 80 prosent av dem er ferdigrapportert i løpet av februar.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  22. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/27

    Vedtak

    Referatsakene tas til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk en samlesak med sju dokumenter til orientering. Slike referatsaker skal ikke avgjøres, bare tas til etterretning.

    Hva betyr det for deg

    Referatsaker gir folkevalgte oversikt over dokumenter og møter som berører kommunen, uten at det fattes nye beslutninger. Innholdet kan likevel være av interesse, for eksempel høringen om skjenketid under fotball-VM, som kan få betydning for utesteder i kommunen dersom regelendringen blir vedtatt nasjonalt.

    Bakgrunn

    Administrasjonen la fram sju dokumenter: Borgarting lagmannsretts dom av 19. desember 2025, en høring om midlertidig endring av alkohollovens regler for maksimal skjenketid under fotball-VM for herrer i 2026, referat fra møtet 1. desember 2025 og protokoller fra kommunestyret 9. desember 2025, eldrerådet 16. februar 2026, rådet for personer med funksjonsnedsettelse 17. februar 2026 og ungdommens kommunestyre 10. februar 2026. Innstillingen var at referatsakene tas til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  23. Sak 023/26Innspill til pliktutvalget om trålernes leveringsplikt

    Vestvågøy kommune- innspill til pliktutvalgets arbeid

    Politisk · saksbehandler Jonny Finstad · arkivsak 26/529

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre viser til en rekke tidligere statlige utvalg og gjennomganger av pliktsystemet, og kommunestyrets tidligere uttalelser tilknyttet dette. Dette innspillet tar utgangspunkt i vår tidligere holdning om at pliktsystemet i stor grad har fungert i tråd med intensjonene og fremdeles gir et svært viktig grunnlag for bearbeiding av fisk og industriarbeidsplasser i vår kommune. Vestvågøy i Lofoten er vertskommune for pliktaktivitet i det som er dagens Lerøy- konsern. Pliktordningen har i generasjoner vært en hjørnesteinsaktivitet med mange arbeidsplasser i Stamsund. Selskapet har nylig investert store beløp i modernisering av fabrikken for å trygge arbeidsplassene inn i fremtiden, og kommunen har alltid hatt god dialog og samarbeid med eierne. Situasjonen i fiskeriene er endret nokså dramatisk de siste årene, med lavere fiskekvoter og endret flåtestruktur. Kystfiskeflåten er oppgradert med bedre fartøy som kan levere stabilt til mottaksanleggene på land. Samtidig har reduserte fiskekvoter og endra prisforhold ført til at mange fiskeribedrifter i Lofoten får for lite råstoff. Dette truer arbeidsplasser og bosetting. Riksrevisjonen har dokumentert at strukturutviklingen har hatt negative konsekvenser for flåtestruktur og fiskeriavhengige samfunn. Det bør utredes hvordan balansen mellom trålerne og kystflåten kan justeres for å sikre aktivitet og arbeidsplasser både på filetanlegget i Stamsund og på kystfiskefartøy og lokale mottaksanlegg omkring i Vestvågøy. Pliktsystemet må følges opp slik at fisk ikke landes andre steder enn det som var forutsatt. Strukturkvotene må videreføres med de vedtatte tidsbegrensningene. Leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeiding må fortsatt sikre verdiskaping i kommunene som er i pliktordningen. Tidligere gjennomganger har gitt enkelte justeringer i pliktsystemet, men opprettholdt rammebetingelsene i systemet og videreført grunnlaget for stabile og trygge arbeidsplasser i Stamsund og Vestvågøy, noe som lenge har tjent ansatte og kommunens lokalsamfunn godt. Endringene som har skjedd i flåtestruktur og kvoteforhold i kystfiske og trålerflåten de siste årene har gitt økonomiske og samfunnsmessige virkninger for verdiskaping og bosetting. Det er også alvorlige klimamessige sider som må sees på, bl.a. at stadig mer av fiskeriaktiviteten flyttes nordover på grunn av rask havoppvarming. Økt bearbeiding i pliktkommunene, og mindre transport av ubearbeidet fisk ut av landet har en klart positiv klimaeffekt. Kommunestyret i Vestvågøy er opptatt av forutsigbare og stabile rammebetingelser som trygger industriarbeidsplassene i fiskerinæringa, og ber pliktutvalget hensynta dette i sitt arbeide. Videre ønsker kommunestyret å påpeke at den sammenhengende og integrerte verdiskapingen innenfor pliktsystemet er viktig å videreføre. Det må være et klart mål at pliktordningen skal bidra til størst mulig fiskeribasert verdiskaping i kommunen. Endringer i ressursfordelingen og/eller pliktene, samt mellom flåtegruppene vil utfordre råstofftilgangen til lokalt anlegg - særlig i deler av året hvor det er lite fisk i Lofoten. Dette kan igjen føre til mindre bearbeidingsgrad av råstoffet og at landing av fisk og aktivitet flyttes til andre deler av landet. Vestvågøy kommunestyre ber pliktutvalget særskilt utrede konsekvenser for pliktkommunene ved mulige endringer som er beskrevet i mandatet, og at det også opprettes underveis-dialog med disse kommunene

    Saken forklart

    Et statlig utvalg skal gjennomgå leveringspliktene for torsketrålere. Vestvågøy kommune er invitert til å gi innspill, og ordføreren foreslo en uttalelse som understreker at dagens pliktsystem bør videreføres.

    Hva betyr det for deg

    Uttalelsen er et innspill til et statlig utvalg, ikke en beslutning som endrer noe i seg selv. For Stamsund handler saken om råstofftilgangen til fiskeindustrien og arbeidsplassene der. Kommunen advarer mot at endringer i pliktene kan flytte landing og bearbeiding av fisk til andre deler av landet.

    Bakgrunn

    Pliktsystemet består av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt, og omfatter om lag halvparten av den norske torsketrålflåten. Målet er at verdien av fiskeressursene i størst mulig grad skal komme kystsamfunnene til gode gjennom lokal bearbeiding og sysselsetting. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økonomiske og samfunnsmessige sider ved innstramminger og justeringer, og har bedt om innspill på inntil to sider innen 1. mars 2026. Vestvågøy er vertskommune for pliktaktivitet knyttet til Lerøy-konsernet, som nylig har investert i modernisering av fabrikken i Stamsund. I forslaget til uttalelse viser kommunen til at pliktsystemet i stor grad har fungert etter hensikten, og ber om forutsigbare rammebetingelser. Kommunen ber også utvalget utrede konsekvensene for pliktkommunene særskilt og opprette dialog med disse kommunene underveis.

    Behandling og votering

    Børge Iversen AP ba om vurdering av habilitet, siden han er med i styret i Vestvågøy Fiskarlag, som gir innspill til pliktutvalget. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Kristian Dahl-Johansen ba om vurdering av habilitet, siden han er HR-sjef for Lerøy, som har interesser i saken. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden han er styremedlem i Nordland Havfiske AS, som har interesser i saken. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Jens Jentoft ba om vurdering av habilitet, siden han er ansatt i Lofoten Fish Export AS. Jentoft har ikke en ledende stilling, og virksomheten skal ikke gi uttalelse til saken, og han ble derfor vurdert habil til å delta i behandlingen. Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende tilleggsforslag til ordførers innstilling: Situasjonen i fiskeriene er endret med lavere fiskekvoter og endret flåtestruktur. Kystfiskeflåten er oppgradert med bedre fartøy som kan levere stabilt til mottaksanleggene på land. Samtidig har reduserte fiskekvoter og endra prisforhold ført til at mange fiskeribedrifter i Lofoten får for lite råstoff. Dette truer arbeidsplasser og bosetting. Riksrevisjonen har dokumentert at strukturutviklingen har hatt negative konsekvenser for flåtestruktur og fiskeriavhengige samfunn. Det bør utredes hvordan balansen mellom trålerne og kystflåten kan justeres for å sikre aktivitet og arbeidsplasser både på filetanlegget i Stamsund og på kystfiskefartøy og lokale mottaksanlegg omkring i Vestvågøy. Pliktsystemet må følges opp slik at fisk ikke landes andre steder enn det som var forutsatt. Strukturkvotene må videreføres med de vedtatte tidsbegrensningene. Leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeiding må fortsatt sikre verdiskaping i kommunene som er i pliktordningen. Kommunestyret vedtok at ordfører Jonny Finstad får fullmakt til å innarbeide punkter kommet i tilleggsforslag fra Kurt Atle Hansen, og sende inn høringssvar på vegne av kommunestyret i Vestvågøy kommune.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  24. Politisk · saksbehandler Jonny Finstad · arkivsak 26/651

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

Referatsaker (6)

  • Sak 002/26 Høring - Forslag om midlertidig endring av alkohollovens bestemmelse om maksimaltid for skjenking under fotball-VM for herrer 2026
  • Sak 003/26 Referat fra møtet 01.12.25
  • Sak 004/26 Protokoll - Kommunestyret - 09.12.2025
  • Sak 005/26 Protokoll - Eldrerådet - 16.02.2026
  • Sak 006/26 Protokoll - Rådet for personer med funksjonsnedsettelse - 17.02.2026
  • Sak 007/26 Protokoll - Ungdommens kommunestyre - 10.02.2026

Frammøte (31)

Hva som ble sagt (3891 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Kommunestyret 24. februar 2026 · Talerstol.no