Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 24. mars 2026

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 4 t 24 min · 918 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (12)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/830

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Saken forklart

    Saken gjelder orienteringer til kommunestyret. Det eneste saksdokumentet som er oppgitt, er en økonomirapport per februar til kommunestyret og formannskapet.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Det er ikke mulig å si noe om innholdet i økonomirapporten ut fra det som foreligger.

    Bakgrunn

    Saken har arkivsak-ID 26/830 og saksbehandler er Lisa Mevold. Saksdokumentet som er listet opp, er «Økonomirapport per februar - Kommunestyret og Formannskap», datert 17.03.2026, med dokumentnummer 1825193. Innholdet i rapporten går ikke fram av saksframlegget slik det foreligger her. Saksframlegget inneholder heller ingen innstilling.

    Behandling og votering

    - Økonomi - Vest-Lofoten kommune

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  2. Sak 026/26Ny plan åpner for hotell og utleie på Stamsund-kaia

    2. gangs behandling - Detaljregulering Ytre Stamsund kaiarealer, planID1860_202102

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 21/215

    Vedtak

    1. Det vises til forslag til detaljregulering for Ytre Stamsund kaiarealer, planID1860-202102, med tilhørende plankart, planbeskrivelse og bestemmelser datert 25.09.2025. 2. Kommunestyret i Vestvågøy kommune egengodkjenner forslaget til detaljregulering for Ytre Stamsund kaiarealer, planID1860_202102uten endring. 3. Begrunnelsen er at vedtaket er i tråd med overordnet plan, og at planforslaget er godt gjennomarbeidet og legger til rette for videre bruk og utvikling av det viktige kulturmiljøet i Ytre Stamsund.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget til detaljregulering for kaiområdet i Ytre Stamsund. Planen skal gjøre det mulig å ta i bruk tomme brygger til blant annet hotell, bevertning, kontor og utleie.

    Hva betyr det for deg

    Planen gir rammer for å ta i bruk bygninger som i dag står tomme, med hotell, bevertning, kontor og utleierom. Om kommunedirektørens tillegg tas med, avgjør hvor sikret allmenn ferdsel på kaia i øst blir, og om fjellknausen med klatreruter kan fjernes til parkering. Fiskeri og hurtigruteanløp skal fortsatt ha plass i havna.

    Bakgrunn

    Planforslaget er laget av Asplan Viak for Fritz Karl Pedersen Drift AS og omfatter rundt 51 dekar med hurtigrutekai, bryggebebyggelse og Væreiergården. Store deler av området er kulturmiljø av nasjonal interesse og ligger i hensynssone for kulturmiljø. Nordland fylkeskommune hadde innsigelse til bestemmelsene om kulturmiljø, men trakk den etter at bestemmelsene ble endret. Kommunedirektøren innstilte på å godkjenne planen, men med tre endringer: at kaiarealene i øst holdes ubebygd på bakkeplan for allmenn ferdsel og fiskeri, at bestemmelsen om å fjerne fjellknausen på gnr. 53 bnr. 47 strykes, og at kravet til saltak skjerpes. Statsforvalteren mente allmennhetens tilgang til sjøen ikke var godt nok sikret.

    Debatten

    Striden gjelder om planen skal vedtas slik forslagsstiller har utformet den, eller med kommunedirektørens tre tilleggsendringer. I Teknisk utvalg fremmet Pål Krüger (FrP) på vegne av posisjonen forslag om å godkjenne planen uten endringer, og det ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Kurt Atle Hansen (SV) og Eva-Karin Busch (Ap) stemte for kommunedirektørens innstilling med endringene.

    Behandling og votering

    Arne Martin Finstad H ba om vurdering av habilitet, siden han har tilgrensende eiendom til tiltaket. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Freddy Henningsen H trådte inn som vararepresentant. Kenneth Grav AP ba om vurdering av habilitet siden han har eiendom som grenser til tiltaket, og har gitt innspill til saken. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Eva-Karin Busch AP fremmet kommunedirektørens innstilling: 1. Det vises til forslag til detaljregulering for Ytre Stamsund kaiarealer, planID1860-202102, med tilhørende plankart, planbeskrivelse og bestemmelser datert 25.09.2025. 2. Kommunestyret i Vestvågøy kommune egengodkjenner forslaget til detaljregulering for Ytre Stamsund kaiarealer, planID1860_202102, men med følgende endringer: For å videre ivareta eksisterende funksjoner på kaiområdet øst i planområdet, samtidig at det legges til rette for utvikling, settes det følgende fellesbestemmelse: Kaiarealer: Kaiarealer innenfor arealformål KBA 1 og KBA 5 benyttes til havne- og fiskerirelatert virksomhet og kaivandring, samt øvrige funksjoner som inngår i kombinert formål. Bakkeplan på kaiarealene innenfor KBA 1 og KBA 5 skal holdes ubebygd for å sikre allmenn ferdsel og nødvendig areal for havne- og fiskerirelatert virksomhet. For å ivareta fjellknaus på gnr. 53 bnr. 47, som har verdi for nærfriluftsliv og stedsidentitet, strykes bestemmelse for KBA1 som tillater fjerning av fjellknausen: Eksisterende fjellknaus innenfor området tillates fjernet. Området tillates tatt ned slik at det flukter med tilstøtende arealer. For å videre ivareta eksisterende bygningstypologi strykes bestemmelsene om takform i arealformålene VA, KBA1, og H: Bygningene skal primært ha saltak med takvinkel mellom 22-45°, andre konstruksjoner tillates også. og erstattes med ny bestemmelse: Primærtak skal være saltak med takvinkel mellom 22–45°. Andre takformer kan tillates på tilbygg, sekundærvolumer og arker. 3. Begrunnelsen er at vedtaket er i tråd med overordnet plan, og at planforslaget er godt gjennomarbeidet og legger til rette for videre bruk og utvikling av det viktige kulturmiljøet i Ytre Stamsund. 4. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven § 12-12. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Eva-Karin Busch/kommunedirektørens innstilling, og innstilling fra teknisk utvalg: Innstilling fra teknisk utvalg vedtatt med 18 mot 12 stemmer. Representantene fra AP, SP, MDG, R og SV voterte for endringsforslag fra Eva-Karin Busch.

    Hvem sa hva i saken →

    13 dokumenter

  3. Sak 027/26Ny arealplan skal ta for seg Leknes, Gravdal og Fygle

    Fastsetting planprogram - Kommuneplanens arealdel - plan-ID 1860-202504

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Jochen Caesar · arkivsak 23/12

    Vedtak

    Kommunestyret viser til pågående arbeid med kommuneplanens arealdel. Kommunestyret vedtar i samsvar med §§ 11-13 og 4-1 i plan og bygningsloven å fastsette Planprogram for kommuneplanens arealdel for Vestvågøy 2026 -2038, datert 09.02.2026. Fastsettelsen av planprogrammet kan ikke påklages, jf. plan- og bygningslovens § 1-9, da fastsetting av utredningsplikten er en prosessledende beslutning som ikke faller inn under definisjonen av enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 2. Følgende tillegg tas inn i planprogrammet for kommuneplanens arealdel: Utredning av energibehov, energieffektivisering og lokal fornybar energiproduksjon skal tas med som bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Dette skal gjelde for offentlige og private bygg og anlegg, og må inngå som del av prioriterte utredninger samt ROS-analyse for planen. Kommunestyret viser til at kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument for framtidig arealbruk og samfunnsutvikling. Kommunestyret forutsetter derfor at det videre planarbeidet gjennomføres med bred involvering og tydelig politisk forankring. På denne bakgrunn ber kommunestyret kommunedirektøren: 1. Legge til rette for en reell og styrket medvirkningsprosess, herunder gjennomføring av åpne innspillsmøter med innbyggere og næringsliv i ulike deler av kommunen før første gangs behandling av planforslaget. 2. Sørge for at bruk og utvikling av sjøarealene inngår som et tydelig og sentralt tema i det videre planarbeidet, herunder vurderinger knyttet til havbruk, fiskeri, havneutvikling og øvrig næringsaktivitet i kystsonen. 3. Legge til grunn at relevante arealinnspill fortsatt kan fremmes og vurderes fram mot første gangs behandling, slik at planprosessen sikrer nødvendig kvalitet, legitimitet og gjennomførbarhet.

    Saken forklart

    Saken gjelder å fastsette planprogrammet for kommuneplanens arealdel 2026–2038. Planprogrammet er «kjøreplanen» som sier hva som skal utredes før selve arealplanen lages.

    Hva betyr det for deg

    Planprogrammet avgjør hva som skal utredes før ny arealplan, altså hvor det kan bygges boliger, næring og hva som skal være landbruks-, natur- og friluftsområder. Innbyggere og grunneiere i Leknes, Gravdal og Fygle vil merke dette mest. Gjennom «planvask» kan eldre reguleringsplaner bli opphevet, og areal som i dag er satt av til utbygging kan bli tilbakeført til LNF. Selve arealplanen er planlagt sluttbehandlet i februar 2027.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i mars 2025 å avlyse områdereguleringen «Byplan Leknes» og i stedet starte rullering av kommuneplanens arealdel. Ved forrige revisjon i 2020 ble det ikke gjort større endringer i Leknes, Gravdal og Fygle, fordi byplanen skulle ta disse områdene. Planprogrammet peker ut fire hovedtemaer: by-, tettsted- og bygdeutvikling, næringsarealer, LNF-områder og arealregnskap. Utkastet lå ute til offentlig ettersyn høsten 2025, og det kom 16 innspill. Etter høringen ble lista over utredninger forenklet, utvidet formannskap ble satt som politisk styringsgruppe, og sluttbehandlingen ble forskjøvet til februar 2027. Kommunedirektøren tok blant annet ut punktet om å utrede begrensninger på korttidsutleie, med henvisning til mulige nasjonale føringer og den kommende sammenslåingen med Moskenes.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP ba om vurdering av habilitet, siden han har levert inn forslag til planen. Han ble enst vurdert habil til å delta i behandling av saken. Remi Solberg AP fremmet på vegne av AP følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret viser til at kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument for framtidig arealbruk og samfunnsutvikling. Kommunestyret forutsetter derfor at det videre planarbeidet gjennomføres med bred involvering og tydelig politisk forankring. På denne bakgrunn ber kommunestyret kommunedirektøren: 1. Legge til rette for en reell og styrket medvirkningsprosess, herunder gjennomføring av åpne innspillsmøter med innbyggere og næringsliv i ulike deler av kommunen før første gangs behandling av planforslaget. 2. Sørge for at bruk og utvikling av sjøarealene inngår som et tydelig og sentralt tema i det videre planarbeidet, herunder vurderinger knyttet til havbruk, fiskeri, havneutvikling og øvrig næringsaktivitet i kystsonen. 3. Legge til grunn at relevante arealinnspill fortsatt kan fremmes og vurderes fram mot første gangs behandling, slik at planprosessen sikrer nødvendig kvalitet, legitimitet og gjennomførbarhet. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt: Votering over tilleggsforslag fra AP: Tilleggsforslag fra AP enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  4. Sak 028/26Festeavgift for graver opp fra 1500 til 2000 kroner

    Endrings av festeavgifter knyttet til gravplasser

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/565

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at regulativ for avgifter på gravplassene i Vestvågøy endres i §1 for festeavgift, slik at ny festeavgift settes til 2 000 kr for en festeperiode på 10 år, gjeldende fra vedtaksdato. Det presiseres at grav i Vestvågøy er gratis de første 25 årene etter gravlegging. Festeavgift gjelder kun for festeperioder etter at friperioden på 25 år er utløpt. Vedtaket trer i kraft umiddelbart.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å heve festeavgiften for gravplasser i Vestvågøy fra 1 500 kroner til 2 000 kroner for en festeperiode på ti år.

    Hva betyr det for deg

    De som fester en grav i Vestvågøy må betale 500 kroner mer per tiårsperiode dersom økningen blir stående. Avgiften skal dekke drift og vedlikehold av gravplassene. Festeavgift betales for graver som fornyes ut over den frie fredningstiden.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kirkelige fellesråd vedtok i november 2025 å innstille på en økning av festeavgiften. Fellesrådet viser til at prisveksten på lønn, varer og tjenester over tid har vært høyere enn reguleringen i avtalen mellom kommunen og fellesrådet, og at det har oppstått et økonomisk etterslep. Avgiften har vært uendret siden 2023. Til sammenligning er satsen 1 600 kroner i Moskenes og 1 500 kroner i Flakstad for tilsvarende periode. Fellesrådet anbefaler å beholde ti års festeperiode, fordi det gir forutsigbarhet for de som fester grav og mindre administrasjon. Kommunedirektøren innstilte på å øke avgiften til 2 000 kroner.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Vestvågøy Kirkelige Fellesråd. Hun ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Asbjørn Sjølie H fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Det presiseres at grav i Vestvågøy er gratis de første 25 årene etter gravlegging. Festeavgift gjelder kun for festeperioder etter at friperioden på 25 år er utløpt. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Asbjørn Sjølie: Tilleggsforslag fra Asbjørn Sjølie enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  5. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/564

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å legge ned kommunens vedtektsfestede næringsfond og endre det til et næringstilskudd. Kommunestyret vedtar vedtektene for næringstilskuddet som de kommer frem i saken. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige endringer i vedtektene og implementere den nye ordningen.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å avvikle det vedtektsfestede kommunale næringsfondet og i stedet innføre en tilskuddsordning som finansieres gjennom årlige budsjettvedtak.

    Hva betyr det for deg

    For næringsdrivende som søker kommunal støtte, blir ordningen formelt en tilskuddsordning innenfor det kommunestyret bevilger i årsbudsjettet. Det betyr at størrelsen på potten avgjøres hvert år i budsjettet, og at det ikke bygges opp et fond over tid. Etter forslaget er det næringsutvalget som tildeler midlene, og tildelingene skal ikke kunne påklages.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har hatt vedtekter for et kommunalt næringsfond helt tilbake til 1994, sist revidert i 2013. I praksis har kommunen aldri drevet ordningen som et fond, men gitt næringsstøtte over årlige budsjettposter. En forenklet etterlevelseskontroll fra revisjonen i 2025 slo fast at kommunen ikke har opprettet noe næringsfond i det hele tatt, og at kravene til årlig rapportering og evaluering ikke er fulgt. Kommunedirektøren mente avviket mellom formelle vedtekter og faktisk praksis er en risiko for økonomiforvaltningen, og foreslo nye vedtekter der ordningen kalles næringstilskudd. I forslaget er det næringsutvalget som tildeler tilskudd innenfor budsjetterte midler, tilskudd kan normalt ikke overstige 50 prosent av kostnadene, og det er ikke klagerett på vedtakene. Eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og formannskapet sluttet seg alle til innstillingen.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i kommunestyret.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen spurte om noen ønsket ordet. Ingen ba om å få snakke, og det ble ikke fremmet andre forslag enn kommunedirektørens. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  6. Sak 030/26Politikerne vil tilbakeføre 1,2 mill. til sykkelparken

    Søknad om omgjøring av vedtak om å ikke gi tilskudd til Gravdal sykkelpark

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/689

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at tilskuddet tilbakeføres i sin helhet og utbetales i 2027 iht kommunestyrevedtak fra 2024.

    Saken forklart

    Saken gjelder om kommunen skal gjeninnføre tilskuddet på 1,224 millioner kroner til Gravdal sykkelpark, som kommunestyret først vedtok i 2024 og deretter tok ut igjen i 2025.

    Hva betyr det for deg

    Blir tilskuddet tilbakeført, kan klubben igjen dokumentere fullfinansiering og søke spillemidler til freestyle- og skillsdelen av sykkelparken. Utbetalingen er i så fall lagt til 2027 og må dekkes innenfor en stram kommuneøkonomi, der kommunedirektøren har advart mot å tære på disposisjonsfondet. For brukerne handler det om anlegget på Gravdal blir ferdigstilt eller står uferdig over lengre tid.

    Bakgrunn

    I desember 2024 satte kommunestyret av 1,224 millioner kroner i engangstilskudd til Gravdal Bike Park, med utbetaling i 2027. Beløpet ble tatt ut igjen i 2025 da kommunen strammet inn økonomien. Lofoten Ekstremsportklubb ba om at vedtaket ble omgjort, fordi tilskuddet inngikk i finansieringsplanen for spillemiddelsøknadene. Uten dokumentert fullfinansiering kan fylket ikke innvilge spillemidler til delprosjektene freestyle og skills, og klubben varsler fare for byggestopp. Kommunedirektøren skisserte tre alternativer – gjeninnført tilskudd, utvidet lånegaranti eller ekstern finansiering – men innstilte på avslag med henvisning til kommunens økonomiske situasjon. Formannskapet gikk mot innstillingen og foreslo at tilskuddet tilbakeføres i sin helhet med utbetaling i 2027.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot formannskapets forslag om å tilbakeføre tilskuddet. Uenigheten sto dermed mellom kommunedirektørens økonomiske innstilling og et samlet bilde av talere som la vekt på forutsigbarhet overfor frivilligheten. En representant markerte samtidig at ansvaret for kuttet lå hos kommunestyret selv, ikke hos administrasjonen.

    Vis alle poengene (9)
    • En representant for Høyre sa at saken handler om forutsigbarhet og tillit mellom kommunen og frivilligheten, og beklaget at konsekvensene av kuttet ikke var tydelige nok da vedtaket ble gjort. Høyre støttet formannskapets forslag om tilbakeføring med utbetaling i 2027. kilde · 2 · 3
    • Faren for at anlegget blir stående halvferdig og at spillemidlene faller bort ble trukket fram som hovedargument for å gjeninnføre tilskuddet. kilde · 2
    • KrF mente kommunen skal være en forutsigbar støttespiller og gikk inn for tilbakeføring. kilde · 2
    • En representant påpekte at det ikke er kommunedirektøren som har kuttet tilskuddet – det var kommunestyret som vedtok det i budsjettbehandlingen – og at politikerne må ta ansvar for egne vedtak. Samme taler varslet at det kan komme flere slike overraskelser. kilde · 2 · 3
    • En representant viste til at over 300 barn i kommunen lever under fattigdomsgrensen og ikke har råd til å reise dit aktivitetene foregår, og at anlegget er en lavterskel møteplass der dugnadsånden allerede er på plass. kilde · 2 · 3
    • En taler framhevet at slike anlegg treffer ungdom som ikke finner seg til rette i de organiserte aktivitetene, og som søker mer utfordrende aktivitet. kilde · 2 · 3
    • Representantene fra Ungdommens kommunestyre mente at når tilskudd først er gitt, bør anlegget gjøres ferdig før kommunen kutter, ellers blir det færre møteplasser. kilde · 2
    • En taler støttet prosjektet, men pekte på at andre og mindre prosjekter er blitt nedstemt tidligere, blant annet i budsjettrundene, og nevnte hestesenteret som et eksempel. kilde · 2 · 3
    • En representant viste til at partiet i februarmøtet foreslo å reversere flere av kuttordningene, og gjentok støtten til det forslaget. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  7. Sak 031/26650 000 kroner skal heve garasjeporter i Lufthavnveien

    Nye biler vann og avløp - ombygging garasjeporter - garasje Lufthavnveien

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Tom Kristian Halland · arkivsak 25/2530

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at gjenstående midler, cirka 650 000,- eks mva, flyttes fra investeringen «Biler 3stk» til nytt investeringsprosjekt «Ombygging av garasjeporter i Lufthavnveien». Vedtaket medfører ingen endringer i årets rammefinansiering for vann og avløp og heller ingen endringer i øvrig prosjektportefølje for vann og avløp.

    Saken forklart

    Saken gjelder å flytte om lag 650 000 kroner som står igjen etter kjøp av tre nye biler til vann og avløp, over til et eget prosjekt for å bygge om garasjeportene i Lufthavnveien.

    Hva betyr det for deg

    Pengene er allerede satt av til vann og avløp, og forslaget innebærer ingen endring i rammefinansieringen eller i de øvrige prosjektene på området. Vann og avløp er et selvkostområde, slik at kostnadene dekkes gjennom gebyrene innbyggerne betaler. Blir portene bygget om, slipper kommunen utgifter til oppvarming av biler som står ute, og driftsoperatørene bruker mindre tid på å flytte utstyr.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i 2025 at de tre bilene til vann og avløp skulle byttes ut. Da tilbudene kom inn, viste det seg at to av de tre bilene er for høye for de eksisterende garasjeportene i Lufthavnveien. Drift fikk bekreftet av fagfolk at portene kan heves, og bilene ble bestilt. I dialog med økonomisjefen kom det fram at ombyggingen må skilles ut som en egen investering innenfor selvkostområdet vann og avløp. Av budsjettet på 3 millioner kroner er cirka 2,5 millioner brukt på bilene, og med anslått innbytte av en varebil gjenstår rundt 650 000 kroner. Kommunedirektøren peker på at bilene ellers må stå ute med elektrisk oppvarming, noe som gir høyere kostnader og mer slitasje.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  8. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 24/31

    Vedtak

    Vestvågøy kommune kjøper tilbake gnr 107, bnr 66, 67, 68 og gnr 91 bnr 101. Tilbakekjøp bokføres på investeringsregnskapet, sum kr 459.000,- Inndekning tas gjennom ikke-budsjettert inntekt 2026 ift. slettet heftelse Henningsen AS. Ordlyd i kommunestyrevedtak 006/19 endres fra «Hvis bygging ikke er igangsatt innen 2 år for boligtomter og innen 3 år for nærings- og industritomter, skal tomt tilbakeføres for Vestvågøy kommune til samme pris som kjøpesum» til«Hvis bygging ikke er igangsatt innen 4 år for boligtomter og innen 5 år for nærings- og industritomter, har Vestvågøy kommune tilbakekjøpsrett til samme pris som kjøpesum».

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy kommune skal kjøpe tilbake fire boligtomter for til sammen 459 000 kroner, og hvordan reglene om tilbakekjøp av kommunale tomter skal formuleres.

    Hva betyr det for deg

    Kjøper kommunen tomtene tilbake, får den flere byggeklare boligtomter å tilby tilflyttere og innbyggere på Vestresand og Folkneset. Endringen i ordlyden betyr at tomtekjøpere ikke uten videre kan kreve at kommunen tar tomten tilbake hvis de ikke bygger. Lengre frister vil i så fall gi tomtekjøpere mer tid før kommunen kan kreve tomten tilbakeført.

    Bakgrunn

    En boligaktør har bedt kommunen kjøpe tilbake tre tomter på Vestresand og én på Folkneset. Bakgrunnen er et vedtak fra 2019 om at tomter «skal tilbakeføres» kommunen til samme pris hvis bygging ikke er startet innen to år for boligtomter og tre år for nærings- og industritomter. Kommunedirektøren mener ordlyden er uklar: den kan leses som at kjøper får en toårig angrerett, noe som gir kommunen økonomisk risiko. Administrasjonen foreslo derfor å kjøpe tilbake tomtene, dekke de 459 000 kronene med en ikke-budsjettert inntekt på 575 000 kroner fra en slettet heftelse i Unstad-parken, og endre ordlyden til at kommunen har en tilbakekjøpsrett. Begrunnelsen for kjøpet er at kommunen har svært få byggeklare tomter å tilby.

    Debatten

    I formannskapet 17. mars foreslo Pål Krüger (FrP) å utvide fristene fra to til fire år for boligtomter og fra tre til fem år for nærings- og industritomter, i tillegg til at tilbakekjøp blir en rett. Forslaget ble satt opp mot kommunedirektørens innstilling, som beholdt dagens frister. Anne Sand (Sp), Kurt Atle Hansen (SV) og Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) stemte for kommunedirektørens innstilling.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP fremmet følgende endringsforslag til punkt 3 i formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling «Hvis bygging ikke er igangsatt innen 4 år for boligtomter og innen 5 år for nærings- og industritomter, har Vestvågøy kommune tilbakekjøpsrett til samme pris som kjøpesum" endres til «Hvis bygging ikke er igangsatt innen 2 år for boligtomter og innen 3 år for nærings- og industritomter, har Vestvågøy kommune tilbakekjøpsrett til samme pris som kjøpesum. De angitte frister for igangsetting kan fravikes dersom oppstart av byggeprosjekt kan dokumenteres. Dersom Vestvågøy kommune ikke benytter tilbakekjøpsretten innen 6 mnd etter at igangsettingsfristen er utløpt, frigis tomten til kjøpers frie disposisjon.» Votering over punkt 1 og 2 i formannskapets innstilling: Punkt 1 og 2 i formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering alternativt mellom punkt 3 i formannskapets innstilling og endringsforslag fra Anne Sand: Formannskapets innstilling punkt 3 vedtatt med 16 mot 15 stemmer. Representantene fra SP, SV, R, MDG, AP og KRF voterte for Sands forslag.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  9. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 26/728

    Vedtak

    1. Kommunestyret stiller seg positive til at bompenger utredes som delvis finansiering av fremtidig utbedring av E10 i Lofoten gjennom en mulighetsstudie. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å delta i og bidra til felles utredningsarbeid med øvrige Lofotkommuner, som beskrevet i saksfremlegget og i samarbeide med Statens vegvesen og ev. Nordland fylkeskommune. 3. Beslutning om bompengefinansiering av ny E10 tas først etter at nødvendige utredninger foreligger og endelig beslutningssak er forelagt kommunestyrene.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy skal stille seg positiv til at bompenger utredes som en del av finansieringen av framtidig utbedring av E10 i Lofoten. Det er snakk om en prinsipiell avklaring, ikke et endelig vedtak om bompenger.

    Hva betyr det for deg

    Hvis arbeidet går videre, kan det på sikt bli bompenger på E10 gjennom Lofoten. Det er ikke avgjort nå: saken skal etter planen tilbake til kommunestyret flere ganger før noe blir bindende. Utredningen skal blant annet se på hva bompenger vil bety for fastboende, og om turister kan betale en større andel.

    Bakgrunn

    Lofotrådet har bedt kommunene i Lofoten behandle en likelydende sak om bompengefinansiering av E10. Store deler av dagens vei er bygget på 1960-tallet, mangler gul midtstripe og er ikke dimensjonert for dagens trafikk. Trafikken passerte allerede i 2024 et nivå som først var ventet etter 2060, ifølge saksframlegget. Bevilgningene i Nasjonal transportplan dekker ikke kostnaden for hele strekningen Nappstraumen–Å, og administrasjonen peker på at statlige samferdselsmidler blir strammere. Kommunedirektøren foreslo at kommunen stiller seg positiv til en mulighetsstudie, at administrasjonen får fullmakt til å delta i felles utredning med de andre Lofotkommunene, Statens vegvesen og eventuelt Nordland fylkeskommune, og at endelig beslutning først tas når utredningene er ferdige. Saksframlegget nevner blant annet muligheten for høyere takster for turister og rabattordninger for fastboende.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 22 mot 9 stemmer. Representantene fra FRP, R og ND voterte mot innstillingen.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Kjell Jakobsen · arkivsak 25/2950

    Hvem sa hva i saken →

  11. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/830

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  12. Sak 036/26Lofotkraft foreslås delt i to konsern

    Lofotkraft AS - etablering av søsterselskap

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/805

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommune ønsker at Lofotkraft AS på ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 25. mars 2026 vedtar en omorganisering av Lofotkraft-konsernet og splitter konsernet i to konsern som beskrevet i vedlagte saksutredning, jf. Vedlegg 1 og 2. 2. Vestvågøy kommune gir ordfører Jonny Finstad - eller den han utpeker - fullmakt til å møte på vegne av Vestvågøy kommune på ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft AS og stemme for en splitting av konsernet. 3. Vestvågøy kommune gir kommunedirektøren i oppdrag å utarbeide forslag til en felles kommunal eierstrategi for Lofotkraft AS, sammen med de andre eierkommunene i Lofotkraft AS. 4. Eierstrategien skal bl.a. beskrive mål for Lofotkraft AS sitt arbeid med energisikkerhet, beredskap og redusert belastning i strømnettet i Lofoten gjennom lokal energiproduksjon, f.eks. varmeveksling fra sjø eller grunnvarme i kombinasjon med solenergi eller tidevannkraft. Dette bør gå parallelt med videre utbygging av linjenett.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy som eier skal støtte at Lofotkraft AS deler konsernet i to selskaper, og hvem som skal møte og stemme på vegne av kommunen på generalforsamlingen 25. mars 2026.

    Hva betyr det for deg

    En deling av Lofotkraft-konsernet endrer hvordan selskapet kommunen er medeier i, er organisert. For innbyggerne handler det på sikt om eierskap, utbytte til kommunen og hvordan strømnett og energiberedskap i Lofoten følges opp. Innstillingen legger opp til at eierkommunene skal lage en felles eierstrategi med mål for energisikkerhet, beredskap og lokal energiproduksjon.

    Bakgrunn

    Lofotkraft AS hadde innkalt til ekstraordinær generalforsamling 25. mars 2026 for å behandle en omorganisering der konsernet splittes i to konsern. Eierkommunene måtte derfor ta stilling til hvordan de skulle stemme. Kommunedirektørens innstilling var at kommunen ønsker splittingen, og at ordfører Jonny Finstad – eller den han utpeker – får fullmakt til å møte og stemme for. Innstillingen inneholdt også et oppdrag om å lage en felles kommunal eierstrategi for Lofotkraft sammen med de andre eierkommunene. I formannskapet 17. mars ble innstillingen supplert med et tilleggsforslag fra Kurt Atle Hansen (SV) om at eierstrategien skal beskrive mål for energisikkerhet, beredskap og lokal energiproduksjon, parallelt med utbygging av linjenettet. Anne Sand (Sp) fremmet der et endringsforslag om at kommunen ikke ønsker omorganiseringen og at ordføreren skulle stemme mot splitting; forslaget fikk bare hennes egen stemme.

    Debatten

    Uenigheten i formannskapet sto mellom flertallet, som støttet en deling av konsernet, og Anne Sand (Sp), som ville at kommunen skulle stemme mot. I den maskinleste transkripsjonen fra kommunestyret er selve debatten i saken ikke gjengitt, så det er ikke mulig å si hvem som argumenterte hva der.

    Vis alle poengene (4)
    • Før behandlingen ble habiliteten til flere representanter tatt opp. Pål Krüger og Eva-Karin Busch er styremedlemmer i Lofotkraft AS, og møtelederen ba kommunestyret ta stilling til om de var habile. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektøren opplyste at varamedlemmer i selskapsstyrer ikke automatisk er inhabile, og at spørsmålet er om det finnes andre særskilte forhold. Representanten Pettersen, som er vara, ble vurdert som habil. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen opplyste at Krüger erklærte seg inhabil i saken. kilde
    • Saken ble flyttet på dagsordenen slik at kommunens advokat kunne være til stede og svare på spørsmål under behandlingen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Varamedlemmer er ikke automatisk inhabil, men spørsmålet er da om det er andre særskilte forhold»

      Ukjent taler · 13:58

    • «Når det gjelder representanten Krüger og Busch, så er de styremedlemmer.»

      Arne Martin Finstad (H) · 14:27

    • «Da er det satt burs, og Krüger erklærer seg inhabil i den saken.»

      Arne Martin Finstad (H) · 14:49

    • «Representanten Askild Pettersen er habil til å være med og behandle saken»

      Arne Martin Finstad (H) · 15:03

    Behandling og votering

    Eva-Karin Busch AP og Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden begge er styrerepresentanter i Lofotkraft AS. Begge ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Anne Sand SP fremmet på vegne av SP følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: 1. Vestvågøy kommune ønsker ikke at Lofotkraft AS på ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 25. mars 2026 vedtar en omorganisering av Lofotkraft-konsernet. 2. Vestvågøy kommune gir ordfører Jonny Finstad - eller den han utpeker - fullmakt til å møte på vegne av Vestvågøy kommune på ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft AS og stemme mot en splitting av konsernet. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra SP: Formannskapets innstilling vedtatt med 25 mot 4 stemmer. Representantene fra SP og R voterte for SPs endringsforslag.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

Referatsaker (5)

  • Sak 008/26 Kontrollutvalget 26.02.2026 - protokoll
  • Sak 009/26 Protokoll - Kommunestyret - 24.02.2026
  • Sak 010/26 Protokoll - Eldrerådet - 16.03.2026
  • Sak 011/26 Protokoll - Rådet for personer med funksjonsnedsettelse - 17.03.2026
  • Sak 012/26 Protokoll - Ungdommens kommunestyre - 17.03.2026

Frammøte (31)

Hva som ble sagt (2079 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Kommunestyret 24. mars 2026 · Talerstol.no