Sak 071/26Avløpsgebyret kan mer enn dobles fram mot 2035
Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035
Følg sakenSak 071/26Avløpsgebyret kan mer enn dobles fram mot 2035
Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035
Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046
Vedtak
Kommunestyret vedtar Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 som den foreligger.
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet ny hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø for perioden 2025–2035. Planen beskriver et stort etterslep på ledningsnett og renseanlegg, og hva det vil koste innbyggerne.
Hva betyr det for deg
Planen styrer hva kommunen prioriterer av vann- og avløpsutbygging de neste ti årene. Vann- og avløpsgebyrene dekkes av abonnentene gjennom selvkost, og prognosene i planen viser en betydelig økning, særlig for avløp etter 2030. Nytt vannbehandlingsanlegg på Vik og arbeid mot lekkasjer skal bedre leveringssikkerheten for drikkevann.
Bakgrunn
Kommunen oppfyller i dag ikke alle lovkrav på vann- og avløpsområdet, og har som mange andre kommuner et etterslep etter år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannledningsnettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann i avløpsnettet og at det meste av det kommunale avløpsvannet går urenset ut i sjøen. Planen prioriterer nytt vannbehandlingsanlegg på Vik i 2027–2029, nytt høydebasseng i Stamsund og lekkasjereduksjon, mens tyngre investeringer i avløpsrensing kommer fra 2030. Administrasjonen anbefalte scenario 1 med en investeringsramme på 50–70 millioner fram til 2029 og rundt 100 millioner årlig fra 2030, framfor et alternativ med 60 millioner i snitt som kommunestyret ba om å få utredet i februar. Planen forutsetter også økt bemanning i kommunen for å klare gjennomføringen. Teknisk utvalg og formannskapet gikk enstemmig inn for planen, mens eldrerådet pekte på at gebyrene nesten tredobles og ba om at det vurderes reduksjon for minstepensjonister.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. De tre som talte – fra Ap, FrP og MDG – støttet planen og ga ros til administrasjonen.
Vis alle poengene (5)
- Eva-Karin Busch (Ap) sa at vann og avløp sjelden skaper overskrifter, men er noe av det viktigste kommunen har ansvar for, og at området lenge har vært stemoderlig behandlet. Hun pekte på at investeringene blir krevende og at gebyrnivået opptar innbyggerne, og at det derfor trengs en langsiktig plan som prioriterer de viktigste tiltakene først. kilde · 2 · 3
- Pål Krüger (FrP) valgte å feste seg ved perioden 2026–2029, der han anslo en samlet gebyrøkning på 14–15 prosent, noe han mente folk kan leve med. Han viste til at økningen blir kraftigere senere, og at kommunesammenslåingen til Vest-Lofoten kommune i 2028 gjør at ordningene må samordnes. kilde · 2 · 3
- Krüger (FrP) ba representantene merke seg vedlegg 6, som svarer ut innspillene politikerne tidligere har vedtatt, og viste til ønsket om opprydding i Fygrefjæra, Breidablikk og Nilsvika i Stamsund. Han pekte også på at finansiering av vann og avløp er en nasjonal diskusjon. kilde · 2 · 3
- Martine Horn Gjernes (MDG) mente situasjonen for avløp er kritisk, med manglende rensing som truer marint liv og badevannskvalitet. Hun tok til orde for naturbaserte løsninger som åpne bekkeløp og flomveier i tillegg til separering av overvann og spillvann. kilde · 2 · 3
- Gjernes (MDG) sa at gebyrøkning er rettferdig når man rydder opp etter seg, men at pengene må gi målbar miljøgevinst og at de mest sårbare områdene bør prioriteres. Hun ba om at framdriften i planen holdes, uten flere omkamper. kilde · 2 · 3
Hva hver enkelt sa
7 talere; 6 tok standpunkt. Referatene er skrevet av en språkmodell ut fra hver persons egne replikker; sitatene er ordrett fra transkripsjonen.
For innstillingen (4)
Støtter hovedplanen for vann, avløp og overvann som den foreligger
Gjernes omtaler planen som en av de viktigste som vedtas, og peker på at villere og våtere klima gir økt risiko for overvann, flom og erosjon. Hun mener kommunen i tillegg til separering bør bruke naturbaserte løsninger som åpne bekkeløp og flomveier, og at oppgraderingen av avløp må ta i bruk moderne renseteknologi. Hun aksepterer at investeringene gir høyere gebyrer, men vil at midlene skal gi målbar miljøgevinst og at framdriften holdes.
«Vi støtter hovedplanen slik den ligger.» 1:31:57
70 replikker · 670 ordLes alle replikkeneDe siste replikkene (fra 1:40) handler om en plan for turruter og tilbakesendelsesforslag fra KrF, og synes å tilhøre en annen sak enn hovedplan vann og avløp.
Støtter planen, men vil ha midler og frivillig innsats
Finstad mener planen i utgangspunktet er god og har vært gjennom høringer og innspillsrunder, men at den kommer sent. Han mener prioriteringslisten er grei og at tiltakene må følges opp i de årlige budsjettbehandlingene. Han peker på besøksbidrag og samarbeid med frivilligheten, og viser til sherpatrappa på Balstadheia som eksempel.
«Ordfører, jeg syns i utgangspunktet det her er en god plan.» 1:35:43
36 replikker · 393 ordLes alle replikkeneDe første replikkene presiserer at et forslag ikke er et utsettelsesforslag, men et forslag om å sende saken tilbake for å belyse momenter; det er uklart om dette hører til samme sak. Innholdet i innlegget handler om stier og friluftslivets ferdselsårer, ikke om vann og avløp.[
- Pål KrügerFrP · Varaordfører
Støtter hovedplanen for vann, avløp, overvann og vannmiljø
Krüger sier han er fornøyd med planen og omtaler den som godt gjennomarbeidet. Han ber representantene merke seg vedlegg seks, og fokuserer selv på perioden 2026–2029, siden Vest-Lofoten kommune kommer i 2028 og planene må samordnes. Han peker på opprydding i Fygrefjæra, Breidablikk og Nilsvika i Stamsund, og på den nasjonale diskusjonen om finansiering og avgiftsnivå, der økningen i perioden anslås til 14–15 prosent.
«Så i sum så syns vi planen er veldig god.» 1:28:55
31 replikker · 307 ordLes alle replikkene
Støtter hovedplanen for vann, avløp og vannmiljø
Busch mener vann og avløp er noe av kommunens viktigste ansvar, og at området lenge har vært stemoderlig behandlet. Hun peker på spredt geografi, klima og behov for vedlikehold og fornyelse, og at investeringene og gebyrnivået er krevende. Derfor er en langsiktig plan som prioriterer de viktigste tiltakene viktig. Hun håper ambisjonene er realistiske.
«Rent vann, et godt miljø og trygg infrastruktur er ikke bare utgifter i et budsjett,» 1:25:49
30 replikker · 302 ordLes alle replikkene
Mot innstillingen (1)
Støtter at saken sendes tilbake
Holand slutter seg til representanten Voies innlegg og støtter at saken sendes tilbake. Hun påpeker at planen slik hun leser den ikke omtaler vedlikeholdsbehov og varighet, for eksempel ved gruslegging av en ferdselsåre, og at dette gir kostnader. Hun ber om at dette tas med, men fremmer ikke eget forslag.
Forslag: Støtter forslaget om å sende saken tilbake, med innspill om at vedlikeholdsbehov og kostnader over tid bør omtales.
«Det er i hvert fall et innspill uten at jeg leverer et forslag på det.» 1:39:47
11 replikker · 92 ordLes alle replikkene
Fremmet eget forslag (1)
Vil sende temaplanen tilbake til ny bearbeiding
Hartviksen mener grunnlaget for temaplanen og handlingsplanen er for tynt, og at det mangler vurderinger og økonomiske perspektiver for både investering og videre drift. Hun peker også på at ansvarsfordelingen for gjennomføring må komme tydeligere fram. KrF fremmer derfor sammen med posisjonen et alternativt forslag om at planen sendes tilbake til ny bearbeiding.
Forslag: Temaplanen sendes tilbake til ny bearbeiding som hensyntar kunnskapsgrunnlag og vurderinger bak de foreslåtte tiltakene i handlingsplanen, og der framdriftsplan og økonomiske konsekvenser for tiltakene tas med.
«Ut fra det perspektivet synes vi grunnlaget er for tynt, og mangler det noen vurderinger» 1:33:21
16 replikker · 171 ordLes alle replikkeneNoen av replikkene i utdraget handler om sykkeltraseer og rullestolbruk og ser ut til å høre til en annen sak eller en annen taler; disse er ikke tatt med.
Møteledelse (1)
- Jonny FinstadH · Ordfører
Bare møteledelse
Finstad leder behandlingen av saken, refererer innstillingen fra formannskapet og gir ordet til talerne.
«Kommunestyret vedtar hovedplanen for vann, avløp, overvann og vannmiljø» 1:23:31
32 replikker · 262 ordLes alle replikkeneReplikkene fra 9048 og utover gjelder en annen sak (temaplan friluftslivets ferdselsårer).
Hele debatten, ord for ord (9 talere)
Dokumenter
- Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035 (Hoveddokument, 360KB) · lagt til 3. sep 20:40
- Vedlegg 1 - Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035 (Vedlegg, 6MB) · lagt til 6. sep 22:59
- Vedlegg 1A - Rammebetingelser (Vedlegg, 19MB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 1B - Budsjettnotat av Momentum (Vedlegg, 4MB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 2 - Presentasjon av hovedlinjer i planen (Vedlegg, 1MB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 3 - Regionale forventninger til avløpsarbeidet i Nordland (Vedlegg, 172KB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 4 - Fastsettelse av planprogram - Vedtak 28.03.2023 (Vedlegg, 172KB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 5 - Forslag til planprogram for hovedplan vann, vannmiljø, overvann og avløp (Vedlegg, 301KB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 6 - Svar på innspill, merknader og uttalelser (Vedlegg, 1MB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 7 - Uttalelse fra Mattilsynet (Vedlegg, 2MB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 8 - Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune (Vedlegg, 135KB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 9 - Uttalelse fra Fiskeridirektoratet (Vedlegg, 120KB) · lagt til 6. sep 23:00
- Vedlegg 10 - Kommunens svar på uttalelsene fra Mattilsynet, Nordland fylkeskommune og Fiskeridirektoratet (Vedlegg, 3MB) · lagt til 6. sep 23:00
