Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 16. juni 2026

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 5 t 19 min · 816 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (24)

  1. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/87

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Vestvågøy kommune sitt årsregnskap for 2025 slik det fremkommer i Framsikt, med et netto driftsresultat på 140,1 mill. kroner. Kommunestyret vedtar at det i 2025 brukes 20,5 mill. kroner av disposisjonsfondet for å dekke underliggende underskudd korrigert for engangseffekter og fondsdisposisjoner.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet årsregnskap og årsmelding for 2025. Regnskapet viser et netto driftsresultat på 140,1 millioner kroner, men det underliggende resultatet er negativt.

    Hva betyr det for deg

    Det store overskuddet gir ikke rom for økt pengebruk nå, siden engangsmidlene er bundet fram til 2028. Driften gikk fortsatt i minus, og underskuddet dekkes av sparepenger på disposisjonsfondet. Administrasjonen varsler behov for videre omstilling, noe som kan påvirke kommunale tjenester i årene som kommer.

    Bakgrunn

    Etter kommuneloven skal kommunestyret hvert år vedta årsregnskap og årsberetning. Kommunedirektøren opplyser at netto driftsresultat for 2025 ble 140,1 millioner kroner, 225,8 millioner bedre enn revidert budsjett. Hovedforklaringen er en ekstraordinær overføring på 163,5 millioner kroner gjennom rammetilskuddet, knyttet til kommunesammenslutning. Pengene er satt på bundne fond og kan ikke brukes før i 2028. Korrigert for engangseffekter og fondsdisposisjoner er resultatet et underskudd på 20,5 millioner kroner, som likevel er 52,1 millioner bedre enn budsjettert. Administrasjonen foreslo å dekke underskuddet med 20,5 millioner fra disposisjonsfondet, og peker på at det gjenstår minst 50 millioner kroner i omstilling før økonomien er bærekraftig.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen opplyste at det ikke var lagt opp til noen presentasjon av saken, og at informasjonen ligger i årsmeldingen. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen gjennomgikk innstillingen fra formannskapet og åpnet for innlegg og alternative forslag. Ingen ba om ordet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  2. Sak 065/26Kommunen ligger 31 millioner bak budsjettet

    Økonomirapport 1. kvartal 2026 - budsjettrevisjon 1

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1550

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende endringer i årsbudsjett 2026: Rammetilskuddet økes med 65,2 mill. kroner. Anslag for inntekts- og formuesskatt reduseres med 48,9 mill. kroner. Netto driftsrammer økes samlet med 15,0 mill. kroner. Samlet innebærer budsjettendringene en netto forbedring av budsjettet på 1,3 mill. kroner sammenlignet med tidligere vedtatt budsjett.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet økonomirapporten for første kvartal 2026 og en første budsjettrevisjon. Rapporten viser at kommunen har store problemer med å holde den vedtatte driftsrammen.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen ligger an til et vesentlig svakere resultat enn budsjettert i 2026. Kommunedirektøren varsler at det trengs varige endringer i driften og lavere aktivitetsnivå, ikke bare justeringer av tallene. Konkrete forslag til kutt og endelig budsjettjustering er varslet til septembermøtet.

    Bakgrunn

    Prognosen per første kvartal viser et netto driftsresultat på 17,2 millioner kroner ved årsslutt, mot et årsbudsjett på 48,5 millioner. Det gir et avvik på 31,3 millioner kroner. Kommunedirektøren forklarer avviket med aktivitetsnivå og tjenesteproduksjon, og mener utfordringene er strukturelle og ikke kan løses med flere budsjettjusteringer nå. Det ble foreslått tekniske endringer i årsbudsjettet: rammetilskuddet økes med 65,2 millioner, skatteanslaget reduseres med 48,9 millioner og netto driftsrammer økes med 15 millioner. Samlet gir dette en forbedring på 1,3 millioner kroner. Kommunedirektøren varsler at endelig budsjettjustering kommer i septembermøtet.

    Debatten

    Ingen fremmet alternative forslag, men det var ulik tone i vurderingen av situasjonen. Arne Martin Finstad (H) og Jonny Finstad (H) la vekt på klare forbedringer og at utviklingen peker i riktig retning. Elisabeth Holand (Ap) advarte mot å juble og pekte på at det fortsatt gjenstår tøffe vedtak.

    Vis alle poengene (5)
    • Arne Martin Finstad (H) viste til at administrasjonen har levert et overskudd på 1,5 prosent i en krevende tid, og at disposisjonsfondet er på 2,2 prosent. Han mente det er et steg i riktig retning, men at veien videre er lang. kilde · 2 · 3
    • Jonny Finstad (H) takket kommunedirektøren og administrasjonen for jobben det siste året, og viste til at økonomisjefen i formannskapet omtalte forbedringen fra samme tid i fjor som over 100 prosent. Han takket også kommunestyret for det han kalte spenstige vedtak. kilde · 2 · 3
    • Elisabeth Holand (Ap) mente man bør være forsiktig med å bejuble resultatet. Hun pekte på at budsjettet var vedtatt med høy risiko, at det gjenstår krevende vedtak i år og neste år, og at endringene vil merkes av ansatte og innbyggere. kilde · 2 · 3
    • Holand (Ap) berømmet samtidig jobben som gjøres i organisasjonen, og presiserte at rosen gjelder alle ansatte, ikke bare kommunedirektøren og administrasjonen. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen opplyste at det ikke var lagt opp til presentasjon fra økonomisjefen i kommunestyret, slik det var i formannskapet, men tilbød en dersom det var ønskelig. Ingen ba om det. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «I en knalltøff tid har administrasjonen klart å presentere et overskudd på 1,5 %.»

      Arne Martin Finstad (H) · 44:37

    • «Så jeg tror vi skal være forsiktige med å bejuble eller rope hurra»

      Elisabeth Holand (Ap) · 47:32

    • «Men dette smerter ikke minst for de ansatte i organisasjonen og innbyggerne våre.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 48:03

    • «at forbedringa fra samme tid i fjor er på over 100 %.»

      Jonny Finstad (H) · 45:51

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  3. Sak 066/26Kommunen får eget regelverk for innkjøp

    Revidering av nytt innkjøpsreglement

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/1552

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar nytt innkjøpsreglement for Vestvågøy kommune slik det fremgår av vedlegg. Vedtaket erstatter tidligere bestemmelser om innkjøp som var innarbeidet i økonomireglementet. Innkjøpsreglementet trer i kraft fra vedtaksdato. Kommunestyret vedtar at innkjøpsstrategi fremmes for politisk behandling senest desember 2026

    Saken forklart

    Saken gjelder et nytt, eget innkjøpsreglement for Vestvågøy kommune. Reglene for hvordan kommunen skal kjøpe varer og tjenester flyttes ut av økonomireglementet fra 2018 og samles i ett dokument.

    Hva betyr det for deg

    Reglementet styrer hvordan kommunen kjøper varer og tjenester, og hvem som har ansvar for hva. For innbyggere og lokale leverandører betyr et tydeligere regelverk at innkjøp skal være lettere å etterprøve. Om kommunen skal stille strengere krav til for eksempel klima, miljø og seriøsitet i arbeidslivet, avgjøres først når en innkjøpsstrategi behandles politisk.

    Bakgrunn

    Innkjøpsreglene har fram til nå vært ett kapittel i økonomireglementet fra 2018. Da kommunestyret vedtok nytt økonomireglement, ble innkjøpsdelen tatt ut for å revideres for seg. Kommunedirektøren mener et eget dokument gjør regelverket mer oversiktlig for ledere og ansatte, og enklere å oppdatere når nasjonale regler endres. Det nye reglementet følger innkjøpsprosessen fra behov oppstår til kontrakt følges opp, og legger mer vekt på hovedprinsipper og ansvar enn på detaljerte beløpsgrenser. Administrasjonen peker samtidig på at kommunen ikke har vedtatt noen egen innkjøpsstrategi eller prioriteringsliste, og at dette bør være neste steg for å oppfylle kravene i anskaffelsesregelverket.

    Debatten

    Ingen tok ordet i kommunestyret, og det kom ingen uenighet fram i debatten.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen refererte innstillingen, blant annet at reglementet trer i kraft fra vedtaksdato og at en innkjøpsstrategi skal fremmes politisk. Ingen ba om ordet før saken gikk til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Kommunestyret vedtar at innkjøpsstrategi fremmes for politisk behandling senest 5.2026.»

      Jonny Finstad (H) · 50:10

    • «Noen som ønsker ordet til saken om innkjøpsreglement?»

      Jonny Finstad (H) · 50:21

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  4. Sak 067/269 millioner i lånegaranti til Stamsund IL

    Søknad om kommunal lånegaranti for bygging av nytt klubbhus - Stamsund Idrettslag

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/205

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum.

    Saken forklart

    Stamsund Idrettslag søker Vestvågøy kommune om en lånegaranti på 9 millioner kroner til bygging av nytt klubbhus. Kommunestyret behandlet saken, og tok den opp på nytt i samme møte etter det ordføreren omtalte som en inkurie.

    Hva betyr det for deg

    Går garantien gjennom, kan idrettslaget ta opp byggelån til klubbhuset med kommunen som sikkerhet. Kommunen betaler ingenting så lenge laget betjener lånet, men må dekke gjelden dersom laget ikke klarer det. Garantien må også godkjennes av statsforvalteren før den gjelder.

    Bakgrunn

    Idrettslaget planlegger et klubbhus med garderober, toaletter, sosialt rom, kafé og lager, som også skal kunne brukes av andre lag og foreninger i Stamsund. Prosjektet har allerede fått 5,8 millioner kroner i ekstern støtte, og 2,52 millioner kroner av finansieringen er spillemidler. Kommunedirektøren vurderer at idrettslaget har økonomi til å betjene lånet, og at risikoen for konkurs de nærmeste årene er lav. Blir garantien innfridd, anslår administrasjonen kostnader på 360 000–450 000 kroner i året for kommunen, og opptil 470 000–630 000 kroner dersom også garantien på 1,5 millioner kroner til Lofoten Snowboard og Alpinsenter må innfris. En garanti på dette nivået må godkjennes av statsforvalteren. I formannskapet i februar redegjorde økonomisjefen for endrede forutsetninger, og innstillingen ble endret slik at garantien gjelder 9 millioner kroner med nedtrapping i takt med hovedstolen, og at tilskudd skal gå til å nedbetale lånet.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i kommunestyret. Det eneste som ble diskutert var formalia rundt at saken måtte behandles på nytt.

    Vis alle poengene (3)
    • Møtelederen forklarte at saken ble tatt opp på nytt etter en feil i den første behandlingen, og viste til at kommunedirektøren og økonomisjefen hadde redegjort for hva som hadde skjedd. kilde · 2 · 3
    • Etter innspill fra salen ble det foreslått å formelt oppheve det foregående vedtaket i saken før den nye innstillingen ble tatt opp. kilde · 2 · 3
    • Formannskapets innstilling ble lagt til grunn for den nye behandlingen. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden hans niese er søker. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Økonomisjef Remi Nilsen gjorde rede for formannskapets innstilling fra behandling av saken 17.02.2026, som ved en feil ikke hadde fulgt saken til kommunestyrets behandling 16.06.2026. Votering over å oppheve kommunestyrets votering over kommunedirektørens innstilling: kommunedirektørens innstilling ble enst vedtatt opphevet. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  5. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/2268

    Vedtak

    Saken sendes tilbake for ytterliggere utredning.

    Saken forklart

    Saken gjelder om kommunen skal bruke 5,5 millioner kroner eks. mva., finansiert med lån, på et nytt øvelsesfelt for Lofoten brann og redningsvesen i Skifjordmarka. Både kommunedirektøren og formannskapet ønsket saken tilbake til ny utredning før den avgjøres.

    Hva betyr det for deg

    Brannmannskapene i Vestvågøy står uten fast øvingsområde inntil saken er avklart. En ny runde med utredning kan bety at kostnaden blir lavere eller at kommunen finner samarbeidspartnere, men også at det tar lengre tid før et nytt felt står klart. Investeringen skal etter formannskapets forslag ses i sammenheng med de øvrige investeringene i budsjettrevisjon 2 i september 2026.

    Bakgrunn

    Avinor avvikler dagens øvelsesanlegg ved Leknes flyplass, blant annet på grunn av røyk, tenneøvelser og miljøforhold. Brannvesenet er lovpålagt å øve mannskapene jevnlig, og mannskapene på Leknes og Stamsund er deltidsansatte som har ekstra behov for trening. Kommunedirektøren vurderte tre alternativer: leie øvingsplass utenfor kommunen, samarbeide med andre aktører lokalt, eller bygge eget felt på det tidligere avfallsdeponiet i Skifjordmarka. Administrasjonen anbefalte eget felt til 5,5 millioner kroner eks. mva. finansiert med lån, og anslo at ekstern kursing i stedet ville koste driftsbudsjettet 1,18 millioner i året. Prosjektet falt ut av investeringsplanen for 2026 ved en feil; det lå tidligere inne med 2,5 millioner. Teknisk utvalg og formannskapet gikk begge inn for å utsette og utrede videre, mens administrasjonsutvalget og eldrerådet støttet kommunedirektørens forslag.

    Debatten

    Vis alle poengene (5)
    • Kommunedirektøren opplyste at det var kommet nye opplysninger fra flere eksterne aktører etter formannskapsmøtet, og ba selv om å få utrede saken nærmere før den realitetsbehandles. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen la opp til at saken sendes tilbake, og at forslagene som var fremmet følger med som oversendelsesforslag. kilde · 2 · 3
    • Eva-Karin Busch (Ap) sa hun ikke hadde noe imot å sende saken tilbake, men reagerte på at saken framstår som ny selv om den er utredet flere ganger før. Hun ba om at forhistorien tas med i den videre utredningen. kilde · 2 · 3
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) ville ha bekreftet at punktene i SVs eget forslag blir tatt med videre i utredningen. kilde · 2 · 3
    • En representant hadde fremmet kommunedirektørens opprinnelige innstilling og understreket at saken haster og at sikkerheten til brannmannskapene er viktigst, men godtok likevel at saken sendes tilbake. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Da ønsker vi å utrede denne saken nærmere før realitetsbehandling.»

      Ukjent taler · 56:36

    • «Den har vært utredet opptil flere ganger, og jeg har tatt det opp før»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 57:30

    • «Denne saka har vært en kjempediskusjon tidligere.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 57:39

    • «Og sikkerheten til de som er i brannvesenet, det er viktigst av alt.»

      Tone May Nordstrand (Sp) · 59:40

    • «Kommunedirektøren sier hun har et ønske om å utsette, og det er akkurat det vi har skrevet i et forslag.»

      Hanne Marthe Ringkjøp (SV) · 58:15

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, da hun er gift med innsatsleder. Kommunedirektør Lill Stabell gjorde rede for habilitetsreglene i forvaltningsloven, og at innsatsleder ikke regnes som å være leder eller å ha en ledende stilling i brannvesenet. Hartviksen ble enst vurdert habil til å delta i behandlingen av saken. Remi Solberg AP ba om vurdering av habilitet, siden hans foreldre har gitt innspill til saken under en tidligere behandling. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Hanne Marthe Ringkjøp SV fremmet følgende oversendelsesforslag: Ber om utsettelse slik at administrasjonen kan legge frem: 1. Fylkestingets opprinnelige saksframlegg om etableringen av NMSS FKF. 2. Eventuelle strategidokumenter eller utviklingsplaner fra styret i NMSS. 3. Dokumentasjon på om Vestvågøy kommune har vært i dialog med Nordland fylkeskommune/NMSS om sambruk. Det er vanskelig å konkludere med at Skifjordmarka er den beste langsiktige løsningen når fylket samtidig er i ferd med å bygge opp et regionalt sikkerhetssenter på Gravdal. Tone May Nordstrand SP fremmet følgende oversendelsesforslag: Kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar investering til 5,5 M eks MVA finansiert ved låneopptak for etablering av øvelsesfelt for brannvesenet i 2026. Økt låneopptak innarbeides innenfor dagens lånerammer. Jonny Finstad fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Saken sendes tilbake for ytterliggere utredning. Votering over endringsforslag fra Jonny Finstad: Endringsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  6. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Heidi Kleven · arkivsak 26/974

    Vedtak

    Brannalarmanlegget i rådhuset skiftes ut. Arbeidet samordnes med pågående oppgradering av el-anlegget, noe som reduserer risiko, driftsforstyrrelser og samlede kostnader. Prosjektet får en kostnadsramme på 2,515 millioner, og finansieres slik: Tildelt rammefinansiering på prosjekt 36200243 Rådhuset oppgradering brannalarmanlegg på 1 815 000 kroner for 2026 Økt lånebehov på 700 000 kroner ïnnarbeides innenfor dagens låneramme Kostnadsrammen vil fordeles med kr 1,215 millioner i 2026 og kr 1,300 millioner i 2027.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å skifte ut brannalarmanlegget i Vestvågøy rådhus, med en kostnadsramme på 2,515 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen tar opp 700 000 kroner mer i lån enn opprinnelig planlagt for prosjektet, innenfor lånerammen som allerede er vedtatt. Arbeidet skal etter planen være ferdig i august 2027 og gjøres samtidig med el-arbeidet i bygget. Rådet for personer med funksjonsnedsettelse har bedt om at alarmen også får lyssignaler for hørselshemmede.

    Bakgrunn

    Rådhuset er fra 1982–83 og har de siste årene fått fornyet blant annet fasader, tak, heis og avløp. Utskifting av det elektriske anlegget pågår og skal være ferdig høsten 2026. Brannalarmanlegget er over beregnet levetid, det er registrert flere avvik, deler av anlegget virker ikke og reservedeler er ikke lenger å få tak i. Administrasjonen skriver at bygget kan bli pålagt å stenge dersom anlegget ikke skiftes ut. Det kom inn ett tilbud i konkurransen, fra Aqila AS, som også utfører el-arbeidet. Prisen ble høyere enn antatt, og administrasjonen foreslo å øke rammen fra 1,815 til 2,515 millioner kroner ved at 700 000 kroner tas innenfor dagens låneramme.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i kommunestyret.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen leste opp innstillingen fra formannskapet og spurte om noen ønsket ordet. Ingen ba om ordet, og saken gikk rett til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  7. Sak 070/261,5 millioner mer til brannsikring på Lekneshagen

    Oppgradering brannsikring Lekneshagen bofellesskap - tilleggsfinansiering

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å øke rammen for prosjektet «Oppgradering brannsikring Lekneshagen bofellesskap» med 1,5 mill. kroner eks. mva. Ny samlet investeringsramme for prosjektet er 21 mill. kroner eks. mva. Økningen finansieres gjennom låneopptak innenfor dagens låneramme.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å øke investeringsrammen for brannsikring og nye kjøkken ved Lekneshagen bofellesskap med 1,5 millioner kroner, til 21 millioner kroner eks. mva.

    Hva betyr det for deg

    Beboere og ansatte ved Lekneshagen bofellesskap får gjennomført brannsikring og nye kjøkken som planlagt, dersom rammen økes. Pengene tas som lån innenfor lånerammen for 2026, og lånerammen til Leknes havn reduseres tilsvarende. Spørsmålet om utvidelse av fellesstua er ikke avklart.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i juni 2025 oppgradering av brannsikring og kjøkken ved Lekneshagen bofellesskap med en ramme på 19,5 millioner kroner eks. mva. Anbudskonkurransen i april 2026 viste at rammen i hovedsak dekker selve entreprisekostnadene, men ikke gir rom for en buffer mot uforutsette kostnader. Særlig branntetting og ventilasjonsarbeid i det eksisterende bygget er usikkert, fordi man ikke vet nok om skjulte konstruksjoner og tekniske føringer. Kommunedirektøren mener brannsikringen ikke kan reduseres uten å svekke sikkerheten, og at kjøkkenene bør fornyes som planlagt. Økningen foreslås finansiert med lån innenfor lånerammen for 2026, ved at lånerammen til prosjektet Leknes havn reduseres tilsvarende. Teknisk utvalg, eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og formannskapet har alle sluttet seg til forslaget.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Tone May Nordstrand (Sp) støttet økningen, men etterlyste svar på eldrerådets henvendelse om utbygging av stua på Lekneshagen.

    Vis alle poengene (3)
    • Tone May Nordstrand (Sp) sa at Senterpartiet er enig i å øke rammen, og at brannsikringen er det viktigste. kilde · 2 · 3
    • Nordstrand (Sp) spurte hvor det har blitt av saken om utbygging av stua på Lekneshagen. Hun viste til at flere beboere er flyttet fra Vestvågøy sykehjem til Lekneshagen, og at gangen som i dag brukes som stue er for liten. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen ba om svar fra kommunedirektøren, og det ble opplyst at saken må komme tilbake ved en senere anledning. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Martine Horn Gjernes MDG ba om vurdering av habilitet, siden hun har vært med på å utarbeide anbudsdokumenter. Hun ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  8. Sak 071/26Avløpsgebyret kan mer enn dobles fram mot 2035

    Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 som den foreligger.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet ny hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø for perioden 2025–2035. Planen beskriver et stort etterslep på ledningsnett og renseanlegg, og hva det vil koste innbyggerne.

    Hva betyr det for deg

    Planen styrer hva kommunen prioriterer av vann- og avløpsutbygging de neste ti årene. Vann- og avløpsgebyrene dekkes av abonnentene gjennom selvkost, og prognosene i planen viser en betydelig økning, særlig for avløp etter 2030. Nytt vannbehandlingsanlegg på Vik og arbeid mot lekkasjer skal bedre leveringssikkerheten for drikkevann.

    Bakgrunn

    Kommunen oppfyller i dag ikke alle lovkrav på vann- og avløpsområdet, og har som mange andre kommuner et etterslep etter år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannledningsnettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann i avløpsnettet og at det meste av det kommunale avløpsvannet går urenset ut i sjøen. Planen prioriterer nytt vannbehandlingsanlegg på Vik i 2027–2029, nytt høydebasseng i Stamsund og lekkasjereduksjon, mens tyngre investeringer i avløpsrensing kommer fra 2030. Administrasjonen anbefalte scenario 1 med en investeringsramme på 50–70 millioner fram til 2029 og rundt 100 millioner årlig fra 2030, framfor et alternativ med 60 millioner i snitt som kommunestyret ba om å få utredet i februar. Planen forutsetter også økt bemanning i kommunen for å klare gjennomføringen. Teknisk utvalg og formannskapet gikk enstemmig inn for planen, mens eldrerådet pekte på at gebyrene nesten tredobles og ba om at det vurderes reduksjon for minstepensjonister.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. De tre som talte – fra Ap, FrP og MDG – støttet planen og ga ros til administrasjonen.

    Vis alle poengene (5)
    • Eva-Karin Busch (Ap) sa at vann og avløp sjelden skaper overskrifter, men er noe av det viktigste kommunen har ansvar for, og at området lenge har vært stemoderlig behandlet. Hun pekte på at investeringene blir krevende og at gebyrnivået opptar innbyggerne, og at det derfor trengs en langsiktig plan som prioriterer de viktigste tiltakene først. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) valgte å feste seg ved perioden 2026–2029, der han anslo en samlet gebyrøkning på 14–15 prosent, noe han mente folk kan leve med. Han viste til at økningen blir kraftigere senere, og at kommunesammenslåingen til Vest-Lofoten kommune i 2028 gjør at ordningene må samordnes. kilde · 2 · 3
    • Krüger (FrP) ba representantene merke seg vedlegg 6, som svarer ut innspillene politikerne tidligere har vedtatt, og viste til ønsket om opprydding i Fygrefjæra, Breidablikk og Nilsvika i Stamsund. Han pekte også på at finansiering av vann og avløp er en nasjonal diskusjon. kilde · 2 · 3
    • Martine Horn Gjernes (MDG) mente situasjonen for avløp er kritisk, med manglende rensing som truer marint liv og badevannskvalitet. Hun tok til orde for naturbaserte løsninger som åpne bekkeløp og flomveier i tillegg til separering av overvann og spillvann. kilde · 2 · 3
    • Gjernes (MDG) sa at gebyrøkning er rettferdig når man rydder opp etter seg, men at pengene må gi målbar miljøgevinst og at de mest sårbare områdene bør prioriteres. Hun ba om at framdriften i planen holdes, uten flere omkamper. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    13 dokumenter

  9. Sak 072/26Ny turplan for stier og løyper fram til 2036

    Temaplan Friluftslivets ferdselsårer 2026-2036 - sluttbehandling etter innspillsrunde

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 25/2674

    Vedtak

    Temaplanen sendes tilbake til ny bearbeiding, som hensyntar: - Kunnskapsgrunnlag og vurderinger bak foreslåtte tiltak i handlingsplanen - Fremdriftsplan og økonomisk konsekvens for foreslåtte tiltak - Det bør kartlegges i hvilken grad slitasje fra både terrengsykling og bruk av brodder ved barfrostvintere, har på sti og ferdselsårer i naturen. - Det utarbeides en egen oversikt over dagens traseer som er egnet til bruk av rullestolbrukere, eller hva som evt. må gjøres for at disse kan bli klassifisert for bruk av rullestol og/eller elektrisk rullestol.

    Saken forklart

    Saken gjelder temaplan for friluftslivets ferdselsårer 2026–2036 — en oversikt over stier, løyper og turmål i kommunen, med forslag til hvordan de skal ivaretas og utvikles.

    Hva betyr det for deg

    Planen er et kunnskapsgrunnlag som kommunen vil bruke når den prioriterer skilting, merking og tilrettelegging av turruter. For innbyggere kan det bety tydeligere turtilbud i nærmiljøet, og for grunneiere at ferdselen i større grad styres til bestemte traseer. Planen i seg selv bevilger ikke penger til tiltak.

    Bakgrunn

    Vestvågøy vedtok oppstart av arbeidet allerede i 2018, og planen er lagt inn i kommunens planstrategi for 2024–2028. Lofoten Friluftsråd har ledet prosjektet, med en arbeidsgruppe fra landbruk, miljø, plan, folkehelse, kultur og næring. Planen skal gi kommunen oversikt over hvilke turruter som finnes, hvilke behov de dekker og hvordan de kan utvikles. Administrasjonen peker på at besøkspresset på naturen i Lofoten gjør planen til et verktøy for å lede besøkende til stier som tåler mye bruk, og som grunnlag for prioriteringer ved et eventuelt framtidig besøksbidrag. Det ble holdt tre medvirkningsmøter på rådhuset høsten 2025, og planen lå ute på høring fra februar til april 2026 med ni innspill, blant annet fra grendelag, bondelagene og Nordland fylkeskommune. Kommunedirektøren innstilte på at planen vedtas.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Temaplanen sendes tilbake til ny bearbeiding, som hensyntar: - Kunnskapsgrunnlag og vurderinger bak foreslåtte tiltak i handlingsplanen - Fremdriftsplan og økonomisk konsekvens for foreslåtte tiltak - Det bør kartlegges i hvilken grad slitasje fra både terrengsykling og bruk av brodder ved barfrostvintere, har på sti og ferdselsårer i naturen. - Det utarbeides en egen oversikt over dagens traseer som er egnet til bruk av rullestolbrukere, eller hva som evt. må gjøres for at disse kan bli klassifisert for bruk av rullestol og/eller elektrisk rullestol. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Monica Kleffelgård Hartviksen: Hartviksens endringsforslag vedtatt med 27 mot 1 stemme.. Kent Åge Johansen FRP voterte mot Hartviksens endringsforslag, mens øvrige representanter fra FRP, H, KRF, R, SV, MDG, SP ND og AP voterte for Hartviksens forslag.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 073/26Nytt hotell med 50–60 rom der Skjærbrygga brant

    2. gangs behandling - Detaljregulering Skjæret, Stamsund - PlanID 1860-202506

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 25/2605

    Vedtak

    Det vises til forslag til detaljregulering for Skjæret, Stamsund, planID 1860-202506, med tilhørende plankart og bestemmelser datert 05.05.2026 og planbeskrivelse datert 25.01.2026. Kommunestyret i Vestvågøy kommune egengodkjenner forslaget til detaljregulering for Skjæret, Stamsund, planID 1860_202506. Begrunnelsen for vedtaket er at planforslaget er i hovedsak i tråd med overordnet plan og er godt faglig gjennomarbeidet. Planforslaget legger til rette for videre bruk og utvikling av et viktig kulturmiljø, samt etablering av et hotellbygg som er tilpasset det eksisterende kulturmiljøet. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven § 12-12.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet detaljreguleringen for Skjæret i Stamsund. Planen legger til rette for et nytt hotell- og reiselivsbygg som erstatning for Skjærbrygga, som brant ned i 2024.

    Hva betyr det for deg

    Planen åpner for et betydelig større bygg enn det som sto der før, med flere overnattingsgjester og mer aktivitet i Ytre Stamsund. Kaia rundt bygget skal holdes åpen for allmennheten. Parkering må delvis løses gjennom avtaler om sambruk i nærområdet, og avtalene må være på plass før byggingen kan starte. Det er også stilt krav om at brua til Skjæret må dokumenteres å tåle belastningen.

    Bakgrunn

    Skjærbrygga var en av de største gjenstående trebygningene i Nordland og en del av et kulturmiljø av nasjonal interesse i Ytre Stamsund. Etter brannen i mai 2024 er det fremmet plan for et erstatningsbygg med 50–60 hotellrom, restaurant, reiselivsfunksjoner og nordlysobservatorium. Bygget blir større enn det gamle, og mønehøyden kan bli om lag 5,5 meter høyere, blant annet på grunn av flomsikring og moderne etasjehøyder. Kulturminnemyndighetene i Nordland fylkeskommune har vært med i prosessen, og bestemmelser om materialbruk, takterrasser og balkonger ble strammet inn etter høringen. Kommunedirektøren anbefalte å godkjenne planen, og teknisk utvalg innstilte på det samme.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i kommunestyret. Motstanden kom i høringsrunden: sju hytteeiere i Burekka og flere naboer mente bygget er for stort for et kulturmiljø av nasjonal verdi, og krevde konsekvensutredning. Nordland fylkeskommune mente trafikkanalysen hviler på et svakt grunnlag. Kommunedirektøren avviste at planen utløser krav om konsekvensutredning.

    Vis alle poengene (4)
    • En taler med bakgrunn som fotograf mente det er rorbuene i Burekka som er motivet i Stamsund, og at et nytt bygg på Skjæret derfor ikke forringer kulturmiljøet. Vedkommende mente også at den gamle Skjærbrygga uansett ikke kan gjenskapes. kilde · 2 · 3
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) sa at partiet støtter planen, men at endringer i et sårbart kulturmiljø må tas på alvor. Hun pekte på at krav til brannsikkerhet, universell utforming og moderne hotelldrift gjør det urealistisk å bygge nøyaktig det samme som før. kilde · 2 · 3
    • Ringkjøp la vekt på at Nordland fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet har vært tett involvert, og mente kommunen bør lytte når fagmyndighetene vurderer tiltaket som forsvarlig. kilde · 2
    • Ringkjøp viste til økende turisttrykk i Lofoten og mente det trengs løsninger som tar imot besøkende på allerede utbygde områder. Hun beskrev saken som en balanse mellom vern og utvikling. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Arne Martin Finstad H ba om vurdering av habilitet, siden han har eierinteresser i Skjæret. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden hans søster har levert innsigelse i saken. Han ble enst vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Vebjørn Storeide SV ba om vurdering av habilitet, han har arrangert quiz på stedet. Han ble enst vurdert habil til å behandle saken. Votering over teknisk utvalgs innstilling: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Plankart RP_Skjæret i Stamsund-A1-L

    Hvem sa hva i saken →

    22 dokumenter

  11. Sak 074/26Ny plan for Ballstadøy – strid om boligtomter og kystlynghei

    Sluttbehandling - Detaljregulering for Ballstadøy - planid 1860 202405

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Nikolay Hjertaas · arkivsak 24/4742

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-14 oppheving av reguleringsplan for Ballstadøy, planID 1860 197101. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-14 oppheving av reguleringsplan for Porkrota, planID 1860 200707. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 ny detaljreguleringsplan for Ballstadøy, planID 1860 202405, med tilhørende plankart og bestemmelser datert 15.10.2025, og beskrivelse datert 06.05.2026 Hovedendringene i ny reguleringsplan er: 1. • Oppdatert plankart i tråd med gjeldende formålskoder iht. Plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften. 2. • Rette opp plankartet i tråd med etablert veg og fradelte tomter. Tomtegrenser og deler avveg er justert for videre utbygging. 3. • Endring fra boligformål til naturområde tas ut av revidert plan 4. • Byggegrenser til veg er redusert. • Oppdaterte bestemmelser ut fra kommuneplanens arealdel, dagens lovverk og standard Saken sendes tilbake til kommunedirektør for nærmere utredning.

    Saken forklart

    Saken gjelder en ny detaljreguleringsplan for boligområdet øst på Ballstadøya. To gamle planer fra 1971 og 2007 foreslås opphevet og erstattet av én oppdatert plan.

    Hva betyr det for deg

    Utfallet avgjør om enkelte ubebygde tomter på Ballstadøya fortsatt kan bygges ut, eller om arealene blir naturområde. For de fleste beboerne i området betyr en ny plan først og fremst tydeligere regler i byggesaker og mindre behov for dispensasjoner. For grunneiere som har planlagt utbygging, kan det bety at planer må endres.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune går gjennom eldre reguleringsplaner som ikke lenger passer med dagens lovverk og kunnskap. Arbeidet er finansiert med tilskudd fra Miljødirektoratet og forankret i kommunal planstrategi fra desember 2024. For Ballstadøy foreslo administrasjonen å oppdatere plankartet i tråd med faktiske tomter og veier, redusere byggegrenser mot vei og oppdatere bestemmelsene. Naturtypekartlegging i 2024 påviste kystlynghei (sterkt truet) og strandeng (sårbar) i området. Ubebygde arealer som er regulert til bolig, men som ligger i disse naturtypene, ble foreslått gjort om til naturområde. Det kom elleve høringsuttalelser; flere grunneiere og utbyggere protesterte mot at byggemuligheter faller bort.

    Debatten

    Uenigheten gjelder om ubebygde boligarealer skal gjøres om til naturområde av hensyn til kystlynghei og strandeng. Hattvika AS, JBB Eiendom AS og flere grunneiere mener de taper byggemuligheter og verdier, mens Statsforvalteren og Nordland fylkeskommune er positive til at naturverdiene tas hensyn til. I teknisk utvalg fremmet Pål Krüger (FRP) forslag om at endringen fra boligformål til naturområde tas ut, og at saken sendes tilbake til kommunedirektøren for nærmere utredning.

    Behandling og votering

    Votering over teknisk utvalgs innstilling: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Plankart Ballstadøy

    Hvem sa hva i saken →

    19 dokumenter

  12. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 24/3564

    Vedtak

    Kommunestyret tar sluttrapport for Hauklandstranda servicebygg til orientering. Kommunestyret slutter seg til kommunedirektørens vurdering av hovedfunn, avvik og læringspunkter. Erfaringene fra prosjektet legges til grunn for videreutvikling av kommunens praksis for planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet sluttrapporten for det nye servicebygget på Hauklandstranda. Bygget er tatt i bruk, men har kostet langt mer enn planlagt, og kommunens egen andel har vokst kraftig underveis.

    Hva betyr det for deg

    Innbyggerne har fått nye toaletter, parkering og servicefasiliteter på en av kommunens mest besøkte strender, men regningen for kommunen er om lag fire ganger høyere enn det som først ble lagt til grunn. Pengene er allerede brukt, og de må dekkes innenfor kommunens samlede budsjett. Bygget har foreløpig bare midlertidig brukstillatelse, og gjenstående arbeider behandles i en egen sak. Administrasjonen har varslet strengere oppfølging av framtidige byggeprosjekter og nye samtaler med Statens vegvesen og fylkeskommunen om kostnadsdelingen.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har bygget servicebygg med toaletter og andre fasiliteter på Hauklandstranda, sammen med Statens vegvesen (Nasjonal turistveg) og Nordland fylkeskommune. Da prosjektet ble lagt fram høsten 2022, var kostnadsrammen 24 millioner kroner. Sluttrapporten viser samlede investeringsutgifter på 56,1 millioner kroner, der kommunens andel er 30,8 millioner. Den kommunale andelen var opprinnelig anslått til 7,5 millioner og økte trinnvis gjennom økonomiplanene. Årsakene som pekes på er mangelfull kostnadsavklaring tidlig, prosjekteringskostnader som ikke lå inne i søknaden, økt teknisk kompleksitet og prisvekst. Kommunedirektøren tar selvkritikk for at økningene i kommunens andel i hovedsak ble håndtert i økonomiplanen, uten egne politiske saker. Bygget har foreløpig bare midlertidig brukstillatelse; gjenstående utbedringer behandles i en egen sak.

    Debatten

    Vis alle poengene (7)
    • Remi Solberg (Ap) sa at hovedproblemet ikke er den totale prosjektkostnaden, men at kommunens egen finansieringsandel har blitt langt høyere enn forutsatt – og at dette ikke er rapportert fortløpende til politisk nivå. kilde · 2 · 3
    • Solberg (Ap) mente det er vanskelig å forstå at pauserom, lager og kontor ikke ble tatt inn i prosjektet fra start, siden slike funksjoner er nødvendige for å ta anlegget fullt i bruk. kilde · 2 · 3
    • Flere tok opp at Statens vegvesen og Nasjonal turistveg, som har prosjektert anlegget, bør ta en større del av ansvaret. Pål Krüger (FrP) støttet at administrasjonen tar en ny runde med Vegvesenet, og pekte på at mye av kostnadsøkningen ligger i prosjekteringskostnadene. kilde · 2 · 3
    • En representant mente det mest alvorlige ikke er overskridelsene, men at rapporten viser svikt i planlegging, prosjektering og styring, og etterlyste konkret hva som skal endres av rutiner, kontrollpunkter og rapportering. kilde · 2 · 3
    • Krüger (FrP) sa de hadde vurdert å sende saken til kontrollutvalget, men lot være fordi kommunedirektøren tar ansvar og har varslet tiltak. Han mente prosjektet ble satt i gang uten at kostnadsrammen var klar. kilde · 2 · 3
    • Arne Martin Finstad (H) framhevet at kommunen nå har fått bygg, parkering og infrastruktur som har vært etterlyst i mange år, og minnet om at prosjektet er et spleiselag mellom fylket, Vegvesenet og kommunen. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektøren svarte at oppfølgingen ikke har vært god nok, og lovet endrete rutiner: tettere økonomioppfølging, større ansvar til kontrollerne og jevnlige løypemeldinger. Administrasjonen skal også ta kontakt med Statens vegvesen og fylkeskommunen om ansvarsdelingen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «har blitt betydelig høyere enn det som opprinnelig var lagt til grunn.»

      Remi Solberg (Ap) · 1:52:36

    • «det er at sluttrapporten peker på svikt i planlegging, prosjektering og prosjektstyring.»

      Hanne Marthe Ringkjøp (SV) · 1:56:26

    • «Vi har en følelse av at prosjektet ble satt i gang uten at kostnadsrammen var klar.»

      Pål Krüger (FrP) · 1:57:54

    • «Tallene er blodrøde, men de er ikke så blodrøde som man skulle tro.»

      Arne Martin Finstad (H) · 2:00:11

    • «Det kan jeg med handa på hjertet love at det blir det.»

      Ukjent taler · 2:01:19

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Hauklandstranda AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    10 dokumenter

  13. Sak 076/261,5 mill. til nytt pause- og lagerbygg på Haukland

    Hauklandstranda besøkssenter - utvidelse pauserom

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 24/3564

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å etablere et frittstående bygg i umiddelbar nærhet til Hauklandstranda besøkssenter med kombinert lagerfunksjon, pauserom og én kontorplass, med et samlet bruksareal på om lag 40–45 m². Tiltaket gjennomføres for å sikre tilfredsstillende personalfasiliteter i tråd med krav i arbeidsmiljøloven, lukke avvik knyttet til pauserom i eksisterende servicebygg og legge til rette for mer effektiv og forsvarlig drift av virksomheten. Prosjektet gjennomføres innenfor en samlet kostnadsramme på inntil 1,5 mill. kroner ekskl. mva. Investeringen finansieres gjennom: tilskudd på 0,7 mill. kroner fra Statens vegvesen / Nasjonale turistveier, og lånefinansiering av resterende 0,8 mill. kroner. tilskudd på 0,7 mill. kroner fra Statens vegvesen / Nasjonale turistveier, og lånefinansiering av resterende 0,8 mill. kroner. Kommunestyret forutsetter at kommunens låne- og finanskostnader knyttet til investeringen dekkes gjennom justering av husleien overfor leietaker Hauklandstranda AS, i tråd med kommunens prinsipp om kostnadsdekkende utleie. Det inngås egen tilleggsavtale til eksisterende leieavtale som regulerer husleiejustering og bruk av bygget.

    Saken forklart

    Saken gjelder å bygge et lite frittstående bygg ved Hauklandstranda besøkssenter med pauserom, lager og én kontorplass, til inntil 1,5 millioner kroner eksklusive moms.

    Hva betyr det for deg

    Blir tiltaket gjennomført, får de ansatte ved besøkssenteret et pauserom som oppfyller kravene, og senteret får mer lagerplass. Kommunen låner 0,8 millioner kroner, men forutsetter at kostnadene hentes inn igjen gjennom økt husleie fra driftsselskapet. Fristen for å rette avviket er 1. november 2026, da den midlertidige brukstillatelsen løper ut.

    Bakgrunn

    Haukland servicebygg ble tatt i bruk sommeren 2025. Pauserommet i bygget oppfyller ikke Arbeidstilsynets krav til dagslys og areal, noe saksframlegget forklarer med en prosjekteringsfeil. Bygget har midlertidig brukstillatelse til 1. november 2026, og avviket må rettes før det kan søkes om ferdigattest. Driften har i tillegg avdekket for liten lagerkapasitet for varer til kafédelen. Kommunedirektøren foreslår derfor et frittstående bygg på 40–45 kvm med kombinert lager, pauserom og én kontorplass, finansiert med 0,7 mill. kroner fra Statens vegvesen/Nasjonale turistveier og 0,8 mill. kroner i lån. Låne- og finanskostnadene skal dekkes gjennom økt husleie til leietakeren Hauklandstranda AS, regulert i en egen tilleggsavtale.

    Debatten

    Ingen fremmet alternative forslag, men flere kom med merknader. Martine Horn Gjernes (MDG) mente tilleggsbygget er uforholdsmessig stort fordi lagerdelen skal støtte kommersielt salg i et statlig sikret friluftsområde, men valgte å ikke fremme forslag om mindre areal. Et innlegg på vegne av Rådet for personer med funksjonsnedsettelse ba om at bygget knyttes til hovedbygget med innendørs adkomst. Pål Krüger (FrP) ville se den reviderte leieavtalen.

    Vis alle poengene (4)
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) pekte på at grunnleggende forhold igjen ble oppdaget sent i prosjektet, og mente kvalitetssikringen har sviktet. Hun understreket at også kommunestyret har et ansvar, og ba om en sak om oppdaterte rutiner for framtidige prosjekter. kilde · 2 · 3
    • Et innlegg på vegne av Rådet for personer med funksjonsnedsettelse ba om at lager- og pausebygget knyttes til hovedbygget, slik at ansatte kan gå innendørs, og at løsningen blir universelt utformet. kilde · 2 · 3
    • Martine Horn Gjernes (MDG) mente pauserom er nødvendig, men at bygget blir for stort når arealet dobles for varelager. Hun viste til at kommersielt salg ikke ligger innenfor formålet til et statlig sikret friluftsområde, og at landskapet og vegetasjonen på Haukland er sårbart. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) ville at prosjektet ikke settes i gang før kostnadsrammen er klar, og ba om at den reviderte leieavtalen legges fram til orientering i formannskapet, slik at man kan se at husleien dekker reelle kostnader til finans og vedlikehold. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Hauklandstranda AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Skisse og plan - lager Haukland besøkssenter

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  14. Sak 077/26Ap vil vite mer om hva som skjer i kommunens selskaper

    Eierskapsmelding 2025 for Vestvågøy kommune - grunnleggende prinsipper

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/1968

    Vedtak

    1. Kommunestyret godkjenner prinsipper for eierstyring i kapittel 4 i 2. Kommunestyret godkjenner Vestvågøy kommunes overordnede eierstrategi i kapittel 5 i forslag til eierskapsmelding 3. Kommunestyret godkjenner mål- og resultatkrav i kommunens eierskap i kapittel 6 i forslag til eierskapsmelding 4. Kommunestyret godkjenner rapportering, oppfølging og kontroll eierskap i kapittel 7 i forslag til eierskapsmelding 5. Kommunestyret ber om at helhetlig eierskapsmelding med oppdatert oversikt over alle organisasjoner og samarbeid legges frem til godkjenning høsten 2026. 6. Kommunen skal legge til rette for god informasjonsflyt mellom eierrepresentanter og politisk nivå i saker av vesentlig betydning for kommunen. Remi Solberg AP fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Kommunen skal legge til rette for god informasjonsflyt mellom eierrepresentanter og politisk nivå i saker av vesentlig betydning for kommunen. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Remi Solberg: Tilleggsforslag fra Solberg enst vedtatt.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet de grunnleggende prinsippene i eierskapsmeldingen for 2025 – altså hvordan kommunen skal styre og følge opp selskapene den eier eller deltar i. Den fullstendige meldingen med oversikt over hvert enkelt selskap er varslet til høsten 2026.

    Hva betyr det for deg

    Eierskapsmeldingen styrer hvordan politikerne følger opp selskaper som leverer tjenester og forvalter verdier på vegne av innbyggerne, blant annet innen kraft, kultur og idrettsanlegg. Blir informasjonsflyten bedre, kan flere folkevalgte – og dermed offentligheten – lettere se hva som avgjøres i selskapene. Den fullstendige meldingen, med formål og mål for hvert enkelt selskap og samarbeid, er varslet til høsten 2026.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunen lager en eierskapsmelding minst én gang i valgperioden; Vestvågøy behandler eierskapet årlig. Administrasjonen ba om politisk tilslutning til kapitlene 4–7: prinsipper for eierstyring, overordnet eierstrategi, mål- og resultatkrav og rapportering, oppfølging og kontroll. Listen omfatter 53 organisasjoner og samarbeid. Kommunen har bestemmende innflytelse i fire aksjeselskaper. Fra 2026 skal eierstyringen følges opp i et eget digitalt verktøy (Framsikt), og formål og strategi for hvert enkelt selskap skal defineres fram mot behandling til høsten.

    Debatten

    Alle sluttet seg til selve innstillingen. Uenigheten gjaldt et tilleggsforslag fra Arbeiderpartiet om at eierrepresentanten skal orientere politisk nivå etter generalforsamlinger og eiermøter. Pål Krüger (FrP) kalte det smør på flesk, Søren Fredrik Voie (H) advarte mot å bygge opp byråkrati, og ordføreren mente det ville bli praktisk vanskelig å gjennomføre. Etter gruppemøte ble forslagets andre punkt omformulert til et krav om god informasjonsflyt.

    Vis alle poengene (9)
    • Arbeiderpartiet fremmet et tillegg i to deler: at eierskapet skal utøves med politisk forankring og at prinsipielle saker skal behandles politisk før de avgjøres i selskapets eierorgan, og at eierrepresentanten skal orientere tilbake etter generalforsamlinger og representantskapsmøter om vedtak med økonomiske eller strategiske konsekvenser. kilde · 2 · 3
    • Søren Fredrik Voie (H) støttet innstillingen og mente saksframlegget og KS-anbefalingene gir god veiledning, men advarte mot å bygge opp et eget byråkrati bare for å følge opp eierskapsmeldingen. Han mente oppfølgingen må prioriteres etter hvor stort og viktig eierskapet er. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren sa han prinsipielt er enig, men at det er svært krevende for én ordførerressurs å delta i alle generalforsamlinger, representantskapsmøter og eiermøter og samtidig holde informasjonsflyten til kommunestyret gående. Han pekte også på at et nytt vedtak må innarbeides i delegeringsreglementet, slik at reglene ikke står ulike steder. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP, varaordfører) mente forslaget var smør på flesk. Saker som emisjon og aksjekjøp må uansett avgjøres av kommunestyret, og man må kunne ha tillit til at den som møter, orienterer formannskapet i forkant når saken er prinsipiell. kilde · 2 · 3
    • Elisabeth Holand (Ap) sa at kommunen det siste året har hatt generalforsamlinger kommunestyret ikke visste om, og at det er gjort store endringer i styrer uten at representantene ble informert. Hun spurte om hun må bruke søkemotorer for å holde seg orientert. kilde · 2 · 3
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) spurte om det kan være nok å legge fram protokoll eller referat fra møtene som referatsak, i stedet for en muntlig orientering. kilde · 2
    • Lofothallen ble trukket fram som eksempel: styret er endret og det er holdt eiermøte uten at kommunestyret eller opposisjonen fikk vite det. En representant mente slike ting burde vært drøftet i formannskapet i forkant, og at protokollen kunne vært lagt fram. kilde · 2 · 3
    • Arne Martin Finstad (H) mente forslaget i utgangspunktet var godt. Etter gruppemøtet sa Høyre at de vil støtte punkt én, men hadde innvendinger mot formuleringen om orientering etter generalforsamlinger og ba om en mer generell ordlyd. kilde · 2 · 3
    • Forslagsstilleren omformulerte deretter punkt to til at kommunen skal legge til rette for god informasjonsflyt mellom eierrepresentant og politisk nivå i saker av vesentlig betydning for kommunen. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Den bør også beskrive hva vi ønsker å oppnå med eierskapet.»

      Remi Solberg (Ap) · 2:14:20

    • «Det er ingen tvil om at skal man følge opp alle de retningslinjene og tilrådingene»

      Søren Fredrik Voie (H) · 2:19:10

    • «Så jeg syns egentlig forslaget er litt smør på flesk, sånn strengt tatt.»

      Pål Krüger (FrP) · 2:27:51

    • «I denne kommunen har vi det siste året hatt generalforsamlinger vi ikke har visst om.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 2:28:46

    • «Men jeg er bare redd for at den som til enhver tid er ordfører,»

      Jonny Finstad (H) · 2:22:40

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Kommunen skal legge til rette for god informasjonsflyt mellom eierrepresentanter og politisk nivå i saker av vesentlig betydning for kommunen. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Remi Solberg: Tilleggsforslag fra Solberg enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  15. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/1539

    Vedtak

    Kommunestyret tar kommunedirektørens redegjørelse til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk en redegjørelse om omstillingen i oppvekst og kultur, der driften skal kuttes kraftig etter vedtaket i økonomiplanen. Saken var en ren orienteringssak.

    Hva betyr det for deg

    Om lag 25 stillinger i skoler og barnehager tas ned, de fleste fra august 2026. Flere skoler får færre lærere, fagarbeidere og miljøterapeuter, og Mottaksskolen på Leknes er lagt ned. Administrasjonen anbefaler samtidig å beholde intensivopplæring og følge lærernormen. Arbeidet med kretsgrenser og skolestruktur fortsetter som en egen prosess.

    Bakgrunn

    I økonomiplanen for 2026 ble det vedtatt at oppvekst og kultur skulle redusere driften, og etter at internhusleie er tatt bort utgjør kravet rundt 40 millioner kroner. Kommunedirektøren opplyser at flere av de opprinnelige tiltakene ikke lar seg gjennomføre uten at driften blir uforsvarlig, mens andre tiltak gir større effekt. Det mest effektive har vært å redusere bemanningen, med om lag 25 stillinger, blant annet ved naturlig avgang og ved skoler med færre elever. Mottaksskolen på Leknes er lagt ned, og miljøterapeutisk team er tatt ned. Elevtallet i kommunen ventes å gå ned med rundt 100 elever på få år. Fordi de fleste stillingene tas ned fra august, blir årseffekten i 2026 om lag 18 millioner, og full effekt først neste år. Administrasjonen anbefaler ikke å kutte i intensivopplæring eller å gå under lærernormen. Lofoten Consulting er engasjert for å bistå i arbeidet med kretsgrenser og skolestruktur.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Talerne ga uttrykk for forståelse for at omstillingen er blitt endret underveis, men ba om bedre konsekvensvurderinger og god involvering av ansatte. Innledningsvis ba Remi Solberg (Ap) selv kommunestyret vurdere hans habilitet, fordi selskapet han er medeier og leder av er engasjert av kommunen i arbeidet med skolestruktur og er nevnt i saken.

    Vis alle poengene (8)
    • Remi Solberg (Ap) opplyste at selskapet han er medeier og leder av er engasjert av kommunen i skolestrukturarbeidet, og ba kommunestyret vurdere habiliteten selv om saken bare er en orientering. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen viste til at det ikke skal fattes vedtak i saken, og at habiliteten derfor ikke bør vurderes særlig strengt. kilde · 2 · 3
    • En representant sa at det viktigste er felles virkelighetsforståelse, og uttrykte forståelse for at omstillingsløsningen er endret siden i fjor høst, blant annet på grunn av vekslende ledelse i oppvekst. kilde · 2 · 3
    • Samme representant ba om at kommunestyret også får vite konsekvensene av å ikke gjøre noe, og la vekt på involvering av de ansattes organisasjoner og god informasjon. kilde · 2 · 3
    • Maja Krogtoft Klevstad (KrF) sa at nedtaket har en bismak fordi tilbud og stillinger reduseres, men at det å utsette kutt ofte fører til større kutt senere. kilde · 2 · 3
    • Klevstad spurte om kommunen på sikt kan opprette egen barnevernsinstitusjon i stedet for å kjøpe institusjonsplasser, både for å spare penger, skape arbeidsplasser og gi barn tilbud nær eget oppvekstmiljø. kilde · 2 · 3
    • Et innlegg framholdt at det er lett å vedta store innsparingskrav på papiret, men vanskeligere når de skal omsettes i hverdagen til barn, ansatte og familier, og at kommunestyret må få løpende konsekvensvurderinger. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på som positivt at redegjørelsen er ærlig om at hele innsparingskravet ikke kan tas ut i år, og at tiltak som ville gått ut over forsvarlig drift ikke anbefales. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP ba om vurdering av habilitet, siden han er daglig leder i Lofoten Consulting AS, som Vestvågøy kommune har engasjert til å utrede skolestruktur. Kommunedirektør Lill Stabell gjorde rede for at kommunestyret i denne saken ikke skal treffe beslutninger, men kun få orientering. Solberg ble enst vurdert habil til å delta i behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  16. Sak 079/26Forslag om å kutte sommer-SFO møtte motstand

    Endringer i vedtekter for Vestvågøy SFO

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Monica Nyvoll Skaufeldt · arkivsak 24/4074

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar nye vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Vestvågøy kommune, herunder § 10 Åpningstider og tilbud i ferier.De nye vedtektene har virkning fra 01.09.2026. 2. Kommunestyret vedtar at ordinær skolefritidsordning tilbys kun når skolen er åpen. 3. Kommunestyret vedtar at Vestvågøy kommune skal tilby frivillig ferieklubb i høst- og vinterferie, samt skolens sommerferie. Tilbudet gis forutsatt tilstrekkelig påmelding og med organisering etter selvkost. 4. Kommunestyret presiserer at det, i tråd med gjeldende vedtekter, ikke gis ferieklubbtilbud i skolens juleferie, påskeferie.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet nye vedtekter for skolefritidsordningen i Vestvågøy. Det mest omstridte punktet var om kommunen fortsatt skal ha et tilbud til de yngste skolebarna i skoleferiene.

    Hva betyr det for deg

    Vedtektene avgjør når familier kan ha barn i SFO utenom skoledagene. Et ferietilbud etter selvkost betyr at foreldre betaler kostnaden selv, og at tilbudet bare blir noe av dersom nok barn melder seg på. Bindende påmelding innebærer at man betaler for plassen selv om barnet ikke møter.

    Bakgrunn

    Ny opplæringslov fra 1. august 2024 gjør at vedtektene for SFO må oppdateres. Kommunen har plikt til å tilby SFO for 1.–4. trinn i skoleåret, men ikke i skoleferiene. Administrasjonen foreslo at ordinær SFO bare tilbys når skolen er åpen, at sommer-SFO avvikles, og at kommunen i stedet kan tilby frivillig ferieklubb i høst- og vinterferien ved Leknes skole, etter selvkost og med nok påmeldte. Bakgrunnen var blant annet at påmelding og faktisk oppmøte ikke har stemt overens, slik at bemanningen har vært høyere enn bruken. FAU ved skolene hadde advart mot at redusert tilbud rammer familier uten fleksibilitet i jobben. I møtet ble det opplyst at endringene anslås å spare kommunen i overkant av 1,5 millioner kroner, og det ble beklaget at dette ikke kom tydelig fram i saksframlegget.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt punkt 3 om ferietilbudet, ikke vedtektene ellers. KrF ved Monica Kleffelgård Hartviksen ville beholde et ferietilbud og fremmet først forslag om å sende saken tilbake. En representant fra Rødt støttet alt unntatt punkt 3. Underveis oppsto det forvirring om hva forslagene faktisk innebar for sommerferien, og møtet tok ti minutters pause før partiene samlet seg om et felles forslag.

    Vis alle poengene (9)
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) mente det slår dårlig ut for rekrutteringen å fjerne ferietilbudet, særlig i helse, fiskeri, reiseliv og handel, og at skoleferien er på rundt elleve uker mens ansatte har fem ukers ferie. kilde · 2 · 3
    • KrF pekte på at tilflyttere, aleneforeldre og familier uten nettverk rammes hardest, og at ordningen også er en sosial arena for barna. Partiet foreslo først at saken skulle sendes tilbake til ny utredning. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til erfaringstall: over 50 barn påmeldt i vinterferien, men bare rundt 20 møtte, og i fjor sommer møtte 30 prosent av de påmeldte. I ett tilfelle var seks ansatte på jobb for sju barn. kilde · 2 · 3
    • Det ble argumentert for bindende påmelding som må betales for, slik at bemanningen kan planlegges, og for at skolene selv kan tilpasse åpningstidene etter kartlagt behov. kilde · 2 · 3
    • En representant, i debatten omtalt som representanten fra Rødt, støttet forslagene unntatt punkt 3 og etterlyste en kartlegging av hvor stort behovet faktisk er. kilde · 2 · 3
    • Fra talerstolen ble KrFs forslag omtalt som et godt kompromiss som viderefører et begrenset tilbud uten at kommunen påtar seg en ubegrenset forpliktelse. kilde · 2 · 3
    • Det oppsto uklarhet om forslagene faktisk innebar tilbud i sommerferien eller ikke, og flere ba om oppklaring. Møtet tok ti minutters pause for at partiene kunne snakke sammen. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at kommunen ønsker dialog med frivilligheten, som frivillighetssentralen og Røde Kors, om en mulig sommerklubb. kilde · 2 · 3
    • Etter pausen trakk KrF sitt opprinnelige forslag og la fram et nytt, omforent forslag om frivillig ferieklubb i høst-, vinter- og sommerferien, forutsatt nok påmeldte og organisering etter selvkost. Arne Martin Finstad (H) understreket at bindende påmelding betyr at man betaler for påmeldte barn. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg anser det som en fadese at vi skal rekruttere unge helsearbeidere og samtidig fortelle dem at et trygt barnetilsyn»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 4:00:06

    • «Med bakgrunn i dette fremmer vi følgende forslag: Saken sendes tilbake for ytterligere utredning.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 4:02:06

    • «Vi mener derfor at KrFs forslag er et godt kompromiss.»

      Vebjørn Storeide (SV) · 4:10:26

    • «Vi har også et eksempel på at det kom sju unger, og så hadde vi seks ansatte på jobb.»

      Ukjent taler · 4:13:38

    • «Ordfører vedtar at Vestvågøy kommune skal tilby frivillig ferieklubb i høst og vinterferie,»

      Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) · 4:35:18

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet på vegne av partiene representert i kommunestyret følgende endringsforslag til punkt 3 i formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar at Vestvågøy kommune skal tilby frivillig ferieklubb i høst- og vinterferie, samt skolens sommerferie. Tilbudet gis forutsatt tilstrekkelig påmelding og med organisering etter selvkost. Votering over punkt 1 i formannskapets innstilling: Punkt 1 i formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over punkt 2 i formannskapets innstilling: Punkt 2 i formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering alternativt mellom punkt 3 i formannskapets innstilling og endringsforslag fra Monica Kleffelgård Hartviksen fremmet på vegne av partiene representert i kommunestyret: Endringsforslag fra Hartviksen fremmet på vegne av partiene representert i kommunestyret enst vedtatt. Votering over punkt 4 i formannskapets innstilling: Punkt 4 i formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  17. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Mona Lill Fagerås · arkivsak 26/1551

    Vedtak

    Kommunestyret tar saken til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk en orientering om hvordan tilskuddet til de private barnehagene i Vestvågøy ble beregnet for 2025.

    Hva betyr det for deg

    Tilskuddet til de private barnehagene beregnes nå etter forskriften, med utgangspunkt i utgiftene i de kommunale barnehagene. Det gir mindre rom for at kommunestyret setter satsene ved politisk vedtak, men skal gi mer forutsigbare beregninger for barnehagene.

    Bakgrunn

    I februar 2024 vedtok kommunestyret å øke tilskuddssatsene til private barnehager med 2 prosent, basert på utbetalt tilskudd i 2023. Bakgrunnen var klager fra private barnehager på beregningsgrunnlaget. En av barnehagene klaget vedtaket inn for Statsforvalteren, som i juni 2025 opphevet det fordi en prosentvis økning ikke er i tråd med forskriften om tilskudd til private barnehager. Kommunen gjorde derfor en ny beregning etter forskriften, med utgangspunkt i regnskapstall fra de to kommunale barnehagene og barnetall fra årsmeldingen. Kommunedirektøren vurderer at kommunestyrets intensjon om økning likevel ble fulgt. Satsene for 2025 ble 274 731 kroner per heltidsplass for barn 0–2 år og 145 426 kroner for barn 3–6 år.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen spurte om noen ønsket ordet. Ingen meldte seg, og saken ble tatt til orientering uten debatt. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Der er innstillinga fra formannskapet og kommunestyret skal ta saken til orientering.»

      Jonny Finstad (H) · 4:38:59

    • «Skal vi ta den til orientering, noen som ønsker å ha ordet?»

      Jonny Finstad (H) · 4:39:03

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  18. Sak 081/26Vestvågøy tar over mer geodata og grunnerverv for Moskenes

    Utvidelse og revidering av vertskommuneavtale mellom Vestvågøy og Moskenes kommune - Geodata og felles ressurs for erverv

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Tonje Holm · arkivsak 24/2454

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar utvidelse av vertskommuneavtalen mellom Vestvågøy og Moskenes for tekniske tjenester. Utvidelsen omfatter 0,5 årsverk som skal forvalte kommunale eiendomsinteresser og arbeide med grunnerverv for begge kommuner, samt utvidet geodataressurs som allerede omfattes av avtalen fra 0,3 til 0,8 årsverk. Revidert avtale trer i kraft 01.07.2026. Det søkes utvidede skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Nordland fra 01.09.2026 til og med 31.12.2027. Vertskommuneavtalen mellom kommunene opphører ved kommunesammenslutning 01.01.2028.

    Saken forklart

    Vestvågøy utfører allerede en rekke tekniske tjenester for Moskenes gjennom en vertskommuneavtale. Nå foreslås avtalen utvidet med mer ressurser til geodata og til kjøp, salg og grunnerverv av eiendom.

    Hva betyr det for deg

    Vestvågøy kommune får flere ansatte som jobber med kartdata og eiendom, og en egen ressurs til kjøp, salg og grunnerverv som kommunen ikke har hatt før. Kostnaden er ment dekket av statlige skjønnsmidler, ikke av kommunens eget budsjett, men det forutsetter at Statsforvalteren innvilger søknaden. Ordningen er midlertidig fram til sammenslåingen med Moskenes i 2028.

    Bakgrunn

    Avtalen fra 2024 dekker blant annet havn, plan og bygg, geodata, seksjonering, miljøforvaltning og arkiv. Etter snart to års drift mener begge kommuner at ressursene er for knappe. Arbeidet med matrikkelen i Moskenes har vist seg mer omfattende enn antatt, og geodataressursen foreslås derfor økt fra 0,3 til 0,8 årsverk. I tillegg mangler begge kommuner noen som jobber med forvaltning av kommunal eiendom, grunnerverv og utbyggingsavtaler, og det foreslås 0,5 årsverk til dette under avtalen. Finansieringen via skjønnsmidler fra Statsforvalteren utløper 1. september 2026, og administrasjonen foreslår å søke om forlengelse ut 2027. Avtalen opphører uansett når Moskenes og Vestvågøy blir én kommune 1. januar 2028.

    Debatten

    Ingen tok ordet i debatten. Saken ble enstemmig vedtatt i teknisk utvalg, administrasjonsutvalget og formannskapet i forkant.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen leste opp innstillingen punkt for punkt og åpnet for debatt. Ingen representanter ba om ordet, og saken gikk rett til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  19. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1787

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet den faste posten med referatsaker, der dokumenter legges fram til orientering uten realitetsbehandling.

    Hva betyr det for deg

    Referatsaker er informasjon til de folkevalgte og innebærer i seg selv ingen nye vedtak. Dokumentene, blant annet om besøksbidrag i Lofoten og frivilligsentralens arbeid, kan likevel danne grunnlag for saker som kommer senere.

    Bakgrunn

    Administrasjonen la fram seks dokumenter til orientering. Det var protokollen fra kommunestyremøtet 19. mai 2026, e-postkorrespondanse med Lovdata Lovtidend om kunngjøring og retting, og årsrapporten for 2025 fra Vestvågøy frivilligsentral. I tillegg lå protokollene fra Eldrerådet 8. juni og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse 9. juni ved. Siste dokument gjaldt besøksbidrag og besøksforvaltning i Lofoten. Innstillingen var at referatsakene tas til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  20. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/1787

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk to orienteringer: om arbeidet med besøksbidrag i Lofoten, inkludert en cruise-høring med frist 22. juni, og om status for kommunesammenslåingen med Moskenes.

    Hva betyr det for deg

    Fra 2027 kan besøkende til Lofoten måtte betale et besøksbidrag, og kommunestyret skal først vedta en lokal forskrift og en plan for hvordan pengene brukes. Deler av inntektene kan bli søkbare midler for lag, foreninger og næringsliv i regionen. En eventuell cruiseavgift kan påvirke hvor ofte skip, blant annet kystruten, legger til. Arbeidet med å slå sammen Vestvågøy og Moskenes fra 2028 fortsetter, og flere saker kommer til kommunestyret til høsten.

    Bakgrunn

    Saken var satt opp som orienteringer uten eget saksframlegg utover sakslisten. Det ble orientert om at kommunene kan kreve inn besøksbidrag fra 1. januar 2027, men at flere formelle ting må på plass før det: hver Lofotkommune må vedta sin egen forskrift, og det må lages planer for innkreving og bruk av midlene. Det er ansatt en prosjektleder i en interkommunal prosjektstilling, med støtte fra statsforvalteren og fylkeskommunen. I Lofotrådet er man foreløpig enige om at 70 prosent av midlene beholdes i den enkelte kommune og 30 prosent går til en fellespott, der Lofotrådet er tenkt å forvalte midlene det første året. Det ble varslet at dette trolig kommer som flere saker til kommunestyret utover høsten.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot orienteringene. Den eneste innvendingen som kom fram, var at den korte høringsfristen for cruise gjør det vanskelig for kommunestyret å behandle saken før uttalelsen må gis.

    Vis alle poengene (7)
    • Det ble orientert om at besøksbidrag kan kreves inn fra 1.1.2027, men at forskrift, innkrevingsplan og plan for bruk av midlene må på plass først, og at organiseringen av det felles arbeidet i Lofoten fortsatt utredes. kilde · 2 · 3
    • Lofotrådet er foreløpig enige om en fordeling der 70 prosent av midlene beholdes lokalt og 30 prosent går i en fellespott som kan bli søkbar for lag, foreninger og næringsaktører. kilde · 2 · 3
    • Høringsfristen for cruise er 22. juni, og saken skal opp i Lofotrådets arbeidsutvalg 18. juni. Det ble foreslått å sende høringsutkastet ut til kommunestyrets medlemmer slik at de kan gi innspill før møtet, siden ordinær behandling ikke rekkes. kilde · 2 · 3
    • En representant takket for orienteringene og ba om å få vite hovedlinjene i cruise-høringen. kilde · 2 · 3
    • Hovedlinjene i cruise-forslaget ble referert: innkreving for båter over 100 meter og 100 kroner per passasjer per anløp over én time. Det ble pekt på at grensen kanskje burde senkes fordi båtene i Moskenes ofte er mindre, og at ordningen kan få store konsekvenser for kystruten med mange anløp. kilde · 2 · 3
    • Om kommunesammenslåingen ble det vist til nei-flertallet i Flakstad. Det ble sagt at avklaringen gjør det mulig å jobbe videre mot sammenslåing av Vestvågøy og Moskenes fra 1.1.2028, og at det trolig kommer en sak om en justert intensjonsavtale. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen orienterte om at rammeavtaler for kapasitet og kompetanse nå er signert etter avsluttet klagebehandling, og at det blir en intensiv periode med detaljplanlegging fram mot flere saker til kommunestyret utover høsten. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Lofotr/Museum Nord - presentasjon av mulighetsstudien Jonny Finstad H orienterte om arbeidet med besøksbidrag Kommunedirektør Lill Stabell orienterte om arbeidet med Vest-Lofoten kommune

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  21. Sak 084/26Ny kommunedirektør i Moskenes ber seg fritatt fra vervet

    Søknad om fritak fra politisk verv - Ketil Finstad-Steira

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Ketil Finstad-Steira innvilges fritak fra sitt verv som 3. vararepresentant for Arbeiderpartiet til kommunestyret i Vestvågøy kommune. Vararekken for Arbeiderpartiet etter fritak blir denne: 1. Gøril Anita Westeng 2. Tor Arne Fikseth 3. Tonje Brekken 4. Gro Kristin Baadstrand 5. Henning Engstad Karlsen 6. Ivar Hasan 7. Siv Sara 8. Trond Liland 9. Ørjan Johansen 10. Therese Gangsøy

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad fra Ketil Finstad-Steira om fritak fra vervet som 3. vararepresentant for Arbeiderpartiet.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder hvem som kan møte som vara for Arbeiderpartiet i kommunestyret resten av valgperioden. For innbyggerne har den ingen direkte praktiske følger ut over sammensetningen av varalista.

    Bakgrunn

    Finstad-Steira er ansatt som kommunedirektør i Moskenes kommune og søker på dette grunnlaget fritak fra politiske verv i Vestvågøy. Ordførerens innstilling var å innvilge fritaket. I saksframlegget vises det til kommuneloven § 7-9, som åpner for fritak dersom en folkevalgt ikke kan ivareta vervet uten vesentlig ulempe. Med fritak rykker de øvrige på Arbeiderpartiets varaliste opp én plass, slik at Tonje Brekken blir ny nummer tre. Neste person på lista, Live Mevold Libakken, har flyttet ut av kommunen og er ikke valgbar; i stedet føres Therese Gangsøy opp nederst.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen introduserte saken. Utover dette er det ikke registrert innlegg i transkripsjonen. kilde

    Sagt i møtet

    • «Vi er kommet til sak 84, som er søknad om fritak fra politiske verv.»

      Jonny Finstad (H) · 4:51:46

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Ketil Finstad-Steira innvilges fritak fra sitt verv som 3. vararepresentant for Arbeiderpartiet til kommunestyret i Vestvågøy kommune. Vararekken for Arbeiderpartiet etter fritak blir denne: 1. Gøril Anita Westeng 2. Tor Arne Fikseth 3. Tonje Brekken 4. Gro Kristin Baadstrand 5. Henning Engstad Karlsen 6. Ivar Hasan 7. Siv Sara 8. Trond Liland 9. Ørjan Johansen 10. Therese Gangsøy Votering over valgnemndas innstilling: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  22. Sak 085/26Rasmussen-Åland ber om fritak fra vervene ut 2027

    Søknad om permisjon fra politiske verv - Gøran Rasmussen-Åland

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Søknaden innvilges. Kommunestyret: Nell-Peggy Pedersen rykker opp som fast representant. Formannskapet: Kurt Atle Hansen rykker opp som fast representant. Vara: 1. Remi Solberg 2. Eva-Karin Busch 3. Tone May Nordstrand 4. Sten Angelsen 5. John Inge Berg Administrasjonsutvalget: Kenneth Grav rykker opp som fast representant. Vara: 1. Hanne Marthe Ringkjøp 2. Eva-Karin Busch 3. Tone May Nordstrand 4. Kåre Holand 5. Nell-Peggy Pedersen

    Saken forklart

    Gøran Rasmussen-Åland har søkt om fritak fra sine politiske verv i Vestvågøy kommune i perioden 2. september 2026 til 31. desember 2027. Begrunnelsen er studier og arbeid.

    Hva betyr det for deg

    Vestvågøy kommunestyre og formannskap får nye faste medlemmer i store deler av perioden fram til utgangen av 2027. Endringene gjelder hvem som møter og stemmer i kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalget. For innbyggerne betyr det først og fremst at sammensetningen av de politiske organene endres, ikke styrkeforholdet mellom partiene.

    Bakgrunn

    Rasmussen-Åland er valgt inn i kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalget. Han fikk allerede i 2024 innvilget fritak for perioden 2. september 2024 til 2. september 2026, og søker nå om forlengelse ut 2027. Kommuneloven åpner for at kommunestyret kan gi en folkevalgt midlertidig fritak dersom vervet ikke kan ivaretas uten vesentlig ulempe. Administrasjonen fremmet saken uten innstilling, slik at det var opp til kommunestyret og valgnemnda å ta stilling. Ved fritak må det avklares hvem som rykker opp som faste medlemmer og hvordan varalistene fylles.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot søknaden. Det som skapte behov for avklaring, var hvem som skulle rykke opp i de ulike organene. Møtet ble hevet i et kvarter mens valgnemnda møttes for å finne en løsning.

    Vis alle poengene (5)
    • Valgnemnda ba om en kort pause fordi opprykkene ble mer kompliserte enn ventet, og møtet ble midlertidig hevet. kilde · 2 · 3
    • Etter pausen ble det redegjort for at Rasmussen-Åland får fritak fra kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalget, og at begrunnelsen står i sakspapirene. kilde · 2 · 3
    • I administrasjonsutvalget ble det foreslått at Kenneth Grav rykker opp som fast medlem, og at Hanne Marthe Ringkjøp (SV) blir første vara. kilde · 2 · 3
    • I formannskapet fortsetter Kurt Atle Hansen (SV) som fast representant, og varalisten brukes som før. kilde · 2 · 3
    • I kommunestyret ble Nell-Peggy Pedersen pekt ut til å ta plassen som fast representant. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Søknaden innvilges. Kommunestyret: Nell-Peggy Pedersen rykker opp som fast representant. Formannskapet: Kurt Atle Hansen rykker opp som fast representant. Vara: 1. Remi Solberg 2. Eva-Karin Busch 3. Tone May Nordstrand 4. Sten Angelsen 5. John Inge Berg Administrasjonsutvalget: Kenneth Grav rykker opp som fast representant. Vara: 1. Hanne Marthe Ringkjøp 2. Eva-Karin Busch 3. Tone May Nordstrand 4. Kåre Holand 5. Nell-Peggy Pedersen Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  23. Sak 086/26Åtte tilsynsavvik i kommunen er fortsatt ikke lukket

    Kvalitetsrapport for Vestvågøy kommune 2025

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Sara Louise Thowsen · arkivsak 26/1659

    Vedtak

    Kommunestyret tar kvalitetsrapporten slik den foreligger til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk kvalitetsrapporten for 2025 til orientering. Rapporten beskriver hvordan kommunen jobber med internkontroll, avvik, risikostyring og oppfølging av statlige tilsyn.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten er en orienteringssak, så den endrer ikke tjenester direkte. Men den viser at kommunen har uavklarte avvik etter statlige tilsyn på beredskap og integrering, og administrasjonen varslet at oppfølgingen av tilsynene kommer tilbake som egen sak. Flere meldte avvik internt kan over tid gi bedre rutiner i tjenestene.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunedirektøren minst én gang i året rapporterer til kommunestyret om internkontroll og resultater fra statlige tilsyn. Rapporten er også laget etter etterspørsel fra kommunestyret. Den dekker oppfølging av politiske vedtak, økonomisk oppfølging, risikostyring, HMS og organisasjon, avvik og forbedringsarbeid, ledelse og styringsarenaer samt statlige tilsyn. Administrasjonen beskriver rapporten som en første utgave som skal videreutvikles, og skriver selv at innholdet har forbedringspotensial. Kommunedirektørens innstilling var at rapporten tas til orientering.

    Debatten

    Vis alle poengene (6)
    • Møtelederen ga ordet til Hanne Marte Ringkjøp (SV). Taleren er i transkripsjonen registrert som ukjent, men innlegget pekte på at flere statlige tilsyn fortsatt ikke er lukket – fire avvik innen kommunal beredskap og helseberedskap og fire knyttet til integreringsloven. kilde · 2 · 3
    • Innlegget ba om å få tydeliggjort hva avvikene konkret gjelder, hvilke tiltak som er satt inn og når avvikene ventes lukket. Det ble særlig bedt om en avklaring om integreringsloven, og hvordan kommunen ivaretar oppgavene etter at opplæringstilbudet for flyktninger ble lagt ned. kilde · 2 · 3
    • Taleren stilte spørsmål ved om økt bruk av tekniske systemer kan gjøre det vanskeligere å melde fra om problemer, og understreket at internkontroll bare fungerer dersom utfordringene kommer fram. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det svart at oppfølging av statlige tilsyn kommer tilbake til kommunestyret som egen sak med fyldigere svar, og at kvalitetsrapporten er ment som en oppsummering. kilde · 2 · 3
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) mente 695 registrerte avvik er ganske lite for en så stor organisasjon, og oppfordret ansatte til å melde fra. kilde · 2 · 3
    • Det ble svart at avvik nå er gjort til en obligatorisk aktivitet som skal gjennomgås jevnlig i hver kommunalsjefdel og enhet, med en forventning om at det meldes flere avvik enn i dag. Talerkoblingen her er usikker; svaret kom trolig fra administrasjonen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  24. Sak 087/26Lofotkraft-aksjer for 200 millioner selges til KLP

    Gjennomføring av kapitalutvidelse i Lofotkraft AS og salg av aksjer til KLP

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/805

    Vedtak

    Vestvågøy kommune gir styret i Lofotkraft AS fullmakt til å gjennomføre de nødvendige kapitalutvidelsene i selskapet for å løfte KLP opp som direkte eier i Lofotkraft AS, samt til at KLP kan skyte ny egenkapital inn i selskapet (rettet emisjon). Det samtykkes samtidig til at Vestvågøy kommunes fortrinnsrett til tegning av aksjer kan fravikes i den utstrekning dette følger av fullmakten. Vestvågøy kommune godkjenner vedtektsendring i Lofotkraft AS, som åpner for at også andre enn dagens eierkommuner kan eie aksjer i selskapet, jf. vedlegg 2 Kommunestyret gir ordfører Jonny Finstad, eller den han bemyndiger, fullmakt til å representere Vestvågøy kommune på generalforsamlingen i Lofotkraft AS 30. juni 2026 og til å avgi stemme i samsvar med vedtak 1) og vedtak 2). Ordføreren gis også fullmakt til på kommunens vegne å avgi stemme i de øvrige saker som skal behandles av generalforsamlingen, jf. vedlegg 2 Vestvågøy kommune gir ordfører Jonny Finstad fullmakt til, på kommunens vegne, å inngå aksjesalgsavtale med KLP på markedsmessige vilkår og innenfor de rammer som er fastsatt av kommunestyret. Kommunestyret i Vestvågøy kommune gir ordfører Jonny Finstad fullmakt til, på kommunens vegne, å samtykke til at kommunen fraskriver seg forkjøpsrett ved salg av aksjer, i samsvar med skjema utarbeidet av styret i Lofotkraft AS, jf. vedlegg 8. Vestvågøy kommune godkjenner samordningsavtale med Vågan kommune, jf. Vedlegg 5 Vestvågøy kommune godkjenner ny aksjonæravtale i Lofotkraft AS, jf. Vedlegg 7

    Saken forklart

    Saken gjelder omorganisering av eierskapet i Lofotkraft AS. KLP skal bli direkte eier i morselskapet, skyte inn ny kapital, og kjøpe aksjer for 200 millioner kroner av Vestvågøy kommune.

    Hva betyr det for deg

    Et salg til 24 307 kroner per aksje vil gi Vestvågøy kommune om lag 200 millioner kroner i friske midler. Samtidig blir kommunen sittende igjen med en mindre eierandel i Lofotkraft, men fortsatt over 25 prosent. Samordningsavtalen med Vågan skal sikre at kommunene beholder kontrollen i viktige saker etter at KLP og MP Pensjon kommer inn på eiersiden.

    Bakgrunn

    Kommunestyret ba i 2025 styret i Lofotkraft om å forhandle med KLP om å flytte KLPs eierskap fra nettselskapet Elmea AS opp til morselskapet Lofotkraft AS, og om å tilføre selskapet mer kapital. Lofotkraft skal ha generalforsamling 30. juni 2026, og eierkommunene måtte derfor ta stilling til flere vedtakspunkter. Konsulentselskapet THEMA har verdsatt egenkapitalen i Lofotkraft til 2 142 millioner kroner, og den fremforhandlede verdien er 2 139 millioner, som gir en kurs på 24 307 kroner per aksje. Kommunedirektøren har i tillegg fått verdivurderingen kvalitetssikret av Tall AS. Innstillingen gikk ut på å gi ordfører Jonny Finstad fullmakt til å stemme på generalforsamlingen, selge aksjer for 200 millioner til KLP, frafalle forkjøpsrett, og godkjenne ny aksjonæravtale og en samordningsavtale med Vågan kommune som skal sikre at de to kommunene sammen har flertall i viktige saker. Kommunene skal fortsatt eie over 25 prosent hver, mens KLP ikke skal eie mer enn 35 prosent.

    Debatten

    Vis alle poengene (2)
    • Møtet ble lukket før realitetsbehandlingen, fordi flere dokumenter i saken er unntatt offentlighet og berører kommunens forhandlingsposisjon og verdivurderinger. kilde · 2 · 3
    • Ordfører Jonny Finstad (H) opplyste at representanter som sitter i styret i Lofotkraft regnes som inhabile i saker som gjelder selskapet. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP og Eva-Karin Busch AP ba om vurdering av habilitet, siden de er styrerepresentanter i Lofotkraft AS. Begge ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Vedlegg til k-sak 087/26 Gjennomføring av kapitalutvidelse i Lofotkraft AS og salg av aksjer til KLP er unntatt offentlighet etter offentleglova § 15, 2. ledd. Møtet ble derfor lukket kl. 14.25 under behandlingen iht kommuneloven § 11-5. Møtet ble avsluttet kl. 14.50. Votering: Kommunedirektørens innstilling vedtatt med 21 mot 3 stemmer. Representantene fra FRP, H, KRF, MDG, SV, ND og AP voterte for kommunedirektørens innstilling. Representantene fra SP og R voterte mot innstillingen.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

Referatsaker (6)

  • Sak 021/26 Protokoll - Kommunestyret - 19.05.2026
  • Sak 022/26 E-post-korrespondanse med Lovdata Lovtidend om kunngjøring og retting
  • Sak 023/26 Vestvågøy frivilligsentral - årsrapport 2025
  • Sak 024/26 Protokoll - Eldrerådet - 08.06.2026
  • Sak 025/26 Protokoll - Rådet for personer med funksjonsnedsettelse - 09.06.2026
  • Sak 026/26 Besøksbidrag og besøksforvaltning i Lofoten

Frammøte (29)

Hva som ble sagt (2614 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.