Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Formannskapet · 17. februar 2026

09:00–14:00 · Formannskapssalen · 5 t 39 min · 627 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTV

Saker (20)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/54

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  2. Sak 002/26Vann- og avløpsplan mot 2035 ut på høring

    Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å legge Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring i den foreliggende form. Det tas forbehold om at gebyrprognosene i kapittel 10.3 i vedlegg 1 vil bli justert når oppdaterte investeringsanalyser fra Momentum foreligger. Vedtaket har følgende betydning: Målsetningene, side 33-78 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke fokusområder kommunen skal ha i planperioden innenfor fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Handlingsplanen, side 82-98 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke overordnede tiltak som skal prioriteres i gjeldende planperiode for fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Investeringsplanen, side 106-107 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilket investeringsnivå kommunen skal ha i planperioden. Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å sende Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring. Planen er kommunens overordnede styringsdokument for vann- og avløpstjenestene det neste tiåret.

    Hva betyr det for deg

    Vann- og avløpsgebyrene er selvkost og betales av abonnentene. Hvor mye kommunen investerer, avgjør derfor direkte hva innbyggerne må betale. Planen skal ut på høring, slik at innbyggere og organisasjoner kan komme med innspill før den endelig vedtas.

    Bakgrunn

    Kommunen oppfyller i dag ikke lovkravene på vann- og avløpsområdet, og har et stort etterslep etter mange år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannnettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann (regn- og smeltevann) i avløpsnettet og at mesteparten av avløpet går urenset ut i sjøen. Administrasjonen foreslo å legge planen ut på høring slik den foreligger, med forbehold om at gebyrprognosene justeres når nye beregninger fra konsulentselskapet Momentum foreligger. Planen peker blant annet på nytt vannbehandlingsanlegg på Vik i 2027–2029 og nytt høydebasseng i Stamsund. Gebyrtabellen i saken viser at årsgebyret for avløp kan tredobles fram mot 2035, men administrasjonen understreker at den reelle utviklingen ventes å bli lavere.

    Debatten

    Det er ikke registrert noen debatt i formannskapsmøtet. I Teknisk utvalg 10. februar fremmet Pål Krüger (FrP) på vegne av posisjonen et endringsforslag med en rekke forutsetninger, blant annet tak på gebyrveksten tilsvarende maksimalt 60 millioner i gjennomsnittlige årlige investeringer og avdragstid opp mot 80 år på ledningsnettet. Forslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer; Kurt Atle Hansen (SV), Eva-Karin Busch (Ap) og Linda Amundsen (R) stemte for kommunedirektørens innstilling.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til teknisk utvalgs innstilling: 1. Planprogram for Hovedplan vann, vannmiljø, overvann og avløp Vestvågøy kommune 2023 – 2033 Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Elisabeth Holand AP, Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot forslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter

  3. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 26/87

    Vedtak

    Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold.

    Saken forklart

    Saken gjelder hvilke vann- og avløpsprosjekter Vestvågøy kommune skal bruke penger på i 2026. Kommunedirektøren foreslår en portefølje på 54,3 millioner kroner eksklusiv moms, innenfor rammen på 70 millioner som kommunestyret vedtok i desember.

    Hva betyr det for deg

    Prosjektene skal gi sikrere drikkevannsforsyning og bedre håndtering av avløp og overvann. Investeringene dekkes gjennom vann- og avløpsgebyrene, og kommunedirektøren varsler at særlig avløpsgebyret vil øke vesentlig de neste ti årene. For Stamsund er det uenighet om nytt høydebasseng skal prosjekteres allerede i år.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 9. desember 2025 en rammefinansiering for vann og avløp på 70 millioner kroner i 2026. Kommunedirektøren har satt opp en liste over prosjekter som skal gjennomføres innenfor denne rammen. De største postene er Himmelsteinveien med 11 millioner, utskifting av vannrør og utbytting av kloakk- og overvannsrør med 6 millioner hver, samt VA Stamsund og utslippsledninger Fyglefjæra–Halsvågen med 5 millioner hver. Nye prosjekter i 2026 er blant annet vannkiosk, høydebasseng i Stamsund, oppgradering av trykkøkningsstasjoner, plan for reserve- og nødvann og en overvannsstrategi. Differansen på 15,7 millioner opp til rammen er ment som buffer for kostnadsoverskridelser og innleie av prosjektledelse. Kommunedirektøren varsler at avløpsgebyrene vil stige vesentlig de neste ti årene.

    Debatten

    Teknisk utvalg gikk ikke inn for kommunedirektørens forslag uendret. Pål Krüger (FrP) fremmet på vegne av posisjonen et endringsforslag om at prosjektering av høydebasseng i Stamsund skal utgå, og at pengene i stedet skal gå til å utrede alternative vannkilder for Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet, samt til vedlikehold. Forslaget vil også at mer av midlene til opprensking i Fyglefjæra og Breidablikk skal gå til operative tiltak framfor prosjektering, med sluttføring i 2027.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag: Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Elisabeth Holand AP, Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot forslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  4. Sak 004/26Eldreråd og ungdomsråd får uttalerett i kommunesammenslåingen

    Endringer i reglementer - medvirkningsråd og saksbehandling i fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune

    Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/3551

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement for fellesnemnda (dokid. 1812965) 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i r eglement om politisk grunnstruktur og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1812967)

    Saken forklart

    Saken gjelder endringer i reglementene for fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune og for Vestvågøys medvirkningsråd. Målet er å sikre at eldreråd, ungdomsråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse blir hørt i arbeidet med kommunesammenslåingen.

    Hva betyr det for deg

    Blir endringene vedtatt, får eldre, ungdom og personer med funksjonsnedsettelse en formell kanal inn i arbeidet med den nye kommunen. Uttalelsene skal gis skriftlig, ikke ved at rådene møter i fellesnemnda. Endringene i saksbehandlingsreglene er i hovedsak en opprydding og innebærer ifølge saksframlegget ingen reell endring.

    Bakgrunn

    Vestvågøy og Moskenes skal slås sammen til Vest-Lofoten kommune, og fellesnemnda leder dette arbeidet. Etter kommuneloven § 5-12 må medvirkningsrådene høres i saker som gjelder dem, men fellesnemnda kan ikke opprette egne råd. Fellesnemnda ba i desember 2025 kommunedirektørene om å fremme saker om endring av reglementene, og ønsket at rådene skal uttale seg skriftlig. Kommunedirektøren foreslår derfor et nytt punkt i fellesnemndas reglement om skriftlig uttalerett, og tilsvarende presiseringer i reglementene for de tre rådene. I tillegg foreslås det at Vestvågøys eget saksbehandlingsreglement skal gjelde for fellesnemnda så langt det passer, slik at doble regler tas ut. Endringer i fellesnemndas reglement må vedtas av kommunestyrene i begge kommuner.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  5. Sak 005/26Klage på skolepermisjon skal gå rett til Statsforvalteren

    Endring i Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen i Vestvågøy kommune

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 26/303

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forslaget til f ølgende endring § 3.8 Klagerett – nytt innhold Avgjørelsen kan påklages innen 3 uker. Skolen vil vurdere en klage på nytt. Opprettholdes vedtaket, vil s kolen oversender saken til klagebehandling hos Statsforvalteren i Nordland, som er endelig klageinstans. § 3.9 Oversendelse av klagesak til kommunalsjef for oppvekst fjernes fra forskriften.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å endre den kommunale forskriften om permisjon fra grunnskoleopplæringen. Endringen gjelder hvordan klager på vedtak om fri fra skolen skal behandles.

    Hva betyr det for deg

    Foreldre som klager på avslag om fri fra skolen kan få raskere svar, fordi ett ledd i saksbehandlingen faller bort. Klagefristen på tre uker og retten til å klage til Statsforvalteren endres ikke. Saken skal videre til kommunestyret.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok forskriften om permisjon fra grunnskoleopplæringen i februar 2025. Etterpå har kommunen laget felles rutiner og maler for å behandle søknader om fri. I det arbeidet mener administrasjonen at to paragrafer bør justeres. Dagens § 3.8 krever at en klage går via kommunalsjef for oppvekst før den eventuelt sendes videre, noe administrasjonen mener gir unødvendig lang saksbehandling. Forslaget er at skolen vurderer klagen på nytt, og at saken sendes direkte til Statsforvalteren i Nordland dersom vedtaket blir stående. § 3.9 om oversendelse til kommunalsjef foreslås fjernet, fordi innholdet allerede står i den interne rutinebeskrivelsen. Rektorgruppen og kommunalsjef for oppvekst har uttalt seg og støtter endringen.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  6. Sak 006/264,25 millioner til varme og toaletter på Lekneshagen

    Energi- og sanitærtiltak - Lekneshagen bofelleskap

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å endre prosjektformålet fra etablering av varmepumpe til gjennomføring av de energi- og sanitærtiltakene som kommer frem av saken. Prosjektfinansieringen økes til 4,25 millioner kroner i 2026, finansiert gjennom en økning i lånerammen på 2,25 millioner kroner. Rammen til Samfunn og teknikk reduseres med 0,16 millioner kroner i 2027 og 0,24 millioner kroner varig fra 2028.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å endre prosjektet ved Lekneshagen bofellesskap fra varmepumpe til en pakke med energi- og sanitærtiltak, med en ramme på 4,25 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Beboere og ansatte ved Lekneshagen kan få bedre inneklima, mer stabil temperatur og nye toaletter. Arbeidene foreslås gjort samtidig med brannsikring og kjøkkenoppgradering, slik at beboerne slipper flere runder med flytting og byggestøy. Kommunen tar samtidig opp mer lån, noe som ifølge saksframlegget øker gjeldsgraden og reduserer det langsiktige handlingsrommet.

    Bakgrunn

    Kommunestyret har tidligere satt av 2 millioner kroner til varmepumpeløsning og VVS ved Lekneshagen, og 19,5 millioner kroner til brannsikring og nytt kjøkken. Underveis er det avdekket problemer med ventilasjon, varme, kjøling og sanitæranlegg. Anleggene er rundt 20 år gamle, temperaturen er vanskelig å regulere, kjølingen i avfallsrommet svikter og det finnes ikke lenger reservedeler til toalettene. Kommunedirektøren foreslår derfor styring av gulvvarme (0,8 mill.), nytt kjøleanlegg i avfallsrom (0,5 mill.), automatisk solavskjerming (0,5 mill.) og 65 nye toalettsisterner (2,45 mill.). Varmepumpe ville kostet ytterligere 2,5 millioner kroner og anbefales utsatt. Låne­rammen foreslås økt med 2,25 millioner kroner, og forventet energisparing på rundt 240 000 kroner i året skal dekke merkostnaden.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  7. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Kjell Jakobsen · arkivsak 26/85

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å gjennomføre prosjek t et « E table ring avlandstrøm på Leknes hav n » med en prosjektramme på 3 000 000 kroner eks. mva. Prosjektet finansieres ved bruk av lån og lånerammen økes med 3 millioner kroner.

    Saken forklart

    Kommunen vil legge til rette for at ferger kan ligge i opplag på innersiden av kaia i Leknes havn. Det krever landstrøm og kraftigere fortøyningsutstyr til rundt 3 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Blir prosjektet gjennomført, kan kommunen få leieinntekter fra ferger som ligger i opplag ved Leknes havn, samtidig som låneopptaket øker med 3 millioner kroner. Landstrøm betyr at fartøy slipper å kjøre egne motorer ved kai, noe som gir mindre utslipp og støy. Administrasjonen påpeker selv at det er usikkert hvor lenge og i hvilket omfang fergene faktisk vil ligge der, og dermed hvor store inntektene blir.

    Bakgrunn

    Leknes havn har 60–70 cruiseanløp i sesongen, men det er først og fremst yttersiden av kaia som brukes. Torghatten AS har behov for flere opplagsplasser for ferger i Vestfjorden-området, og MF Tranøy ligger i dag midlertidig ved kommunal kai i Stamsund på en avtale som løper til våren 2026. Administrasjonen mener det er teknisk mulig å ta imot fartøy på inntil 100 meter på innersiden av kaia på Leknes, men da må det etableres landstrøm og settes opp minst fire nye pullerter som tåler 50 tonn, mot dagens 20 tonn. Kommunedirektøren foreslår en prosjektramme på 3 millioner kroner eks. mva., finansiert med lån og økt låneramme. Beregningene viser inntekter fra kaivederlag og strømsalg, og at investeringen kan være tilbakebetalt på 4–5 år. Saken skal videre til kommunestyret 24. februar.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  8. Sak 008/26Fjellrygg på Storeidøya kan selges til høystbydende

    Storeidøya industriområde - fjerning av fjellrygg

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 19/260

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksfremlegg vedrørende fjerning av fjellrygg i Storeidøya. 1. Fjellrygg/masser på gnr 17 bnr 3 legges ut for salg på det åpne marked til høystbydende. 2. I dette anbudet tas det inn som vilkår at det skal traues ut og grovfylles for gang/sykkelvei fra Fv. 818 og til innkjøring LAS ihht vedtatt reguleringsplan (ca. 500 meter). 3. I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet hva som skal skje med fjellryggen som gjenstår på det kommunale industriområdet på Storeidøya. Saken går videre til kommunestyret.

    Hva betyr det for deg

    Blir fjellryggen fjernet, er industriområdet klart for videre utvikling, blant annet arealer som er tilbudt Statsbygg til et nasjonalt test- og treningssenter. Vilkåret om gang- og sykkelvei kan gi en tryggere vei for gående og syklende i et område med mye tungtrafikk, men veien blir bare grovfylt i denne omgang. Endelig ferdigstilling avhenger av avtaler om spleiselag med private aktører.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har i flere år klargjort industriarealer på Storeidøya. Arkeologiske utgravinger ble gjort i 2023, og jordmassene ble fjernet sommeren 2025. Det som gjenstår, er å sprenge bort en fjellrygg på anslagsvis 51 400 kubikkmeter fast fjell, som gir rundt 69 400 kubikkmeter sprengt masse. Kommunedirektøren la fram fire alternativer: selge hele fjellryggen, selge med vilkår om grovfylling av gang- og sykkelvei, bruke massene selv i sjøtomt, eller selge deler til Insula. Innstillingen var å legge fjellryggen ut for salg til høystbydende med vilkår om at det traues ut og grovfylles for gang- og sykkelvei fra fylkesvei 818 til innkjøringen ved LAS, om lag 500 meter. Begrunnelsen er kommunens økonomiske situasjon og ønsket om lav risiko og rask realisering av verdier.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Tillegspunkt 3 til K, dir sitt forslag I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya. Elisabeth Holand AP fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken sendes tilbake og fremmes på nytt med svar på pkt 4 og 5 i kommunestyrets vedtak fra sak 11/24 Votering over utsettelsesforslag fra Elisabeth Holand: Utsettelsesforslaget fikk 3 stemmer, og falt mot 4 stemmer. Elisabeth Holand AP, Anne Sand SP og Kurt Atle Hansen SV voterte for utsettelsesforslaget. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslag fra Pål Krüger enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  9. Flykning- og innvandrerenheten · saksbehandler Maria Berg · arkivsak 25/3364

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar bosetting av 35 flyktninger i 2026 hvorav 5 enslig mindreårige over 15 år. Bosettingsplassene kommer i tillegg til tidligere vedtak 122/25 om bosetting av 5 enslig mindreårige i 2026.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet IMDis anmodning om at Vestvågøy skal bosette 35 flyktninger i 2026, hvorav fem enslige mindreårige over 15 år. Saken går videre til kommunestyret 24. februar.

    Hva betyr det for deg

    Blir forslaget fulgt, skal kommunen bosette totalt 40 flyktninger i år, medregnet de fem enslige mindreårige som alt er vedtatt. Kommunen må skaffe flere leieboliger, og flere vil delta i introduksjonsprogram og norskopplæring. Administrasjonen mener bosettingen vil gi kommunen mer i statlige tilskudd enn den koster, og at kravet om å spare 2 millioner kroner dermed innfris.

    Bakgrunn

    IMDi ba i oktober 2025 kommunen om å bosette 35 flyktninger i 2026, inkludert fem enslige mindreårige uten følgeperson. Samtidig vedtok kommunestyret i desember en rammereduksjon på 2 millioner kroner for flyktning- og innvandrerenheten, og ba om en egen sak om bemanning, økonomi, boliger, sosiale forhold og tjenestetilbud før et nytt inntak. Administrasjonen skriver at enheten har 10,5 årsverk og nok kompetanse og kapasitet uten å øke bemanningen. Beregningene viser at tilskuddene fra IMDi overstiger utgiftene, blant annet fordi enslige mindreårige bosettes tidlig i året. Administrasjonen mener også at 30 voksne gir bedre utnyttelse av plassene i LIAS-kursene enn 15. De fem nye plassene for enslige mindreårige kommer i tillegg til fem plasser som alt er vedtatt.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 010/26Ny avtale om felles legevakt i Lofoten

    Revidert Vertskommuneavtale Lofoten Interkommunale Legevakt

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Heidi Wiik · arkivsak 26/146

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner interkommunal legevaktavtale mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes slik den foreligger i vedlagte dokument. Kommunedirektøren gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en revidert avtale om Lofoten interkommunale legevakt mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Avtalen viderefører dagens modell, men er oppdatert og gjort juridisk tydeligere.

    Hva betyr det for deg

    Legevakttilbudet for innbyggerne i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes fortsetter som før. Avtalen klargjør hvem som har ansvar for hva og hvordan kostnadene fordeles mellom kommunene.

    Bakgrunn

    De tre kommunene har i flere år samarbeidet om legevakt som et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 20-1. Samarbeidet skal sikre et forsvarlig legevakttilbud, særlig for de mindre kommunene Flakstad og Moskenes. Administrasjonen skriver at formålet med revisjonen ikke er å endre hovedretningen, men å oppdatere avtaleverket og forankre det politisk. Vertskommunen har ansvar for daglig drift og administrasjon, mens hver kommune fortsatt har ansvar for å sørge for helsetjenester til egne innbyggere. Utgifter til drift, administrasjon og investeringer fordeles etter en kostnadsmodell i avtalen. Endringer i avtalen krever likelydende vedtak i alle tre kommuner. Kommunedirektøren foreslo å godkjenne avtalen og få fullmakt til å signere.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er ansatt som økonomisjef i Flakstad kommune, som er part i saken. Hun ble vurdert ikke habil ettter fovaltningsloven § 6-2, og fratrådte under behandlingen. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  11. Sak 011/26Vestvågøy ber fylket ta tak i dårlige veier og bussruter

    Høringsinnspill Vestvågøy kommune - Transportplan Nordland 2026 - 2037

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/51

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar a t fremlagte høringsinnspill oversendes Nordland fylkeskomm une. Innspillet sendes innen 28.02.25 via fylkeskommunens høringsportal. Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres.

    Saken forklart

    Vestvågøy kommune skal gi høringsinnspill til Nordland fylkeskommunes transportplan for 2026–2037. Innspillet lister opp 15 prioriterte tiltak på vei, gang- og sykkelvei, buss og trafikksikkerhet.

    Hva betyr det for deg

    Innspillet er kommunens ønskeliste til fylket og avgjør ikke i seg selv hva som bygges. Blir tiltakene tatt inn, kan det på sikt bety bedre veistandard mot Mortsund og Haukland/Uttakleiv, rassikring i Valbergsura og gang- og sykkelvei Fygle–Berg. Kommunen ber også fylket bidra til en bussløsning fra Leknes til Haukland og Uttakleiv allerede i 2026.

    Bakgrunn

    Fylkesrådet la i desember 2025 forslag til ny transportplan ut på høring, med frist 28. februar 2026. Planen skal erstatte Regional transportplan 2022–2033 og viser prioriterte tiltak og kostnader over tolv år. Vestvågøy sendte inn sin prioriterte tiltaksliste allerede sommeren 2025. I høringsinnspillet peker administrasjonen blant annet på at gang- og sykkelvei Fygle–Berg langs Fv. 7730 ligger i siste seksårsperiode, at Valbergsura ligger inne til rassikring, og at ingen fylkesveier på Vestvågøy er med i tolvårsplanen for utbedring. Kommunen ber om at Fv. 7732 Gjerdhaugen–Mortsund og Fv. 7606/7716 Leitebakken–Offersøy–Haukland–Uttakleiv tas inn, og etterlyser bedre kollektivtilbud, blant annet buss fra Leknes til Haukland og Uttakleiv. Kommunedirektøren innstilte på at innspillet sendes fylkeskommunen.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten handlet om hvilke veier og tiltak som er dekket av innspillet, og om hva som kan spilles inn i tillegg.

    Vis alle poengene (8)
    • Ordfører Jonny Finstad (H) trakk fram fylkesveien rundt Hamaren som svært nedslitt, med sprukket asfalt og gress i veibanen, og mente den bør reasfalteres i det minste delvis. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om Offersøyveien var dekket av forslagene, og fikk bekreftet at strekningen inngår. kilde · 2 · 3
    • En representant etterlyste hvorfor en bestemt gang- og sykkelvei ikke ligger inne, og pekte på at den også er turvei, trekker folk til sentrum og er et populært sted for sol og fotografering om vinteren. kilde · 2 · 3
    • Det ble forklart at strekningen Storeidøya–Gravdal er fylkesvei, mens Storeidøya–Leknes er statlig vei, og at overskuddsmasser fra Stamsund-prosjektet gjorde det mulig å starte tidlig på gang- og sykkelveien. Statens vegvesen har fått samme budskap i årlige møter, men gang- og sykkelvei på E10 mot Bøstad har vært prioritert først. kilde · 2 · 3
    • En representant ville støtte at kollektivtransport fra Leknes til Haukland og Uttakleiv kommer inn i innspillet, i tråd med et tidligere kommunestyrevedtak, og mente det ville styrke kommunens attraksjonskraft. kilde · 2 · 3
    • Det ble foreslått å invitere fylkesråden for samferdsel på befaring der behovet er størst. Svaret var at fylkesordføreren nylig ble tatt med ut til Haukland på den aktuelle veien. kilde · 2 · 3
    • På spørsmål om felles innspill gjennom Lofotrådet ble det vist til at kommunene uttaler seg hver for seg, og at Vestvågøy må få prioritere ut fra egne behov siden kommunen har mye fylkesvei. kilde · 2 · 3
    • Flere ga ros til administrasjonen for oversiktlig saksframlegg og god prioritering, og mente fylkeskommunens nye plan er kortere og lettere å orientere seg i. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Den er så nedslitten at det er nærmest trafikkfarlig.»

      Jonny Finstad (H) · 4:23:29

    • «hadde jeg etterlyst eller kunne tenkt: Er det noen grunn til at den ikke ligger der?»

      Ukjent taler · 4:25:54

    • «at man skal ha kollektivtransport fra Leknes til Haukpland og Utekleiv.»

      Ukjent taler · 4:29:43

    • «Inviterte ham på besøk og tok ham med på en omvisning der det er prekært.»

      Ukjent taler · 4:30:21

    • «Vi må få lov å prioritere det vi ønsker fra vår egen kommune.»

      Ukjent taler · 4:31:24

    Behandling og votering

    Anne Sand SP fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Anne Sand: Tilleggsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  12. Sak 012/26Skal Moskenes bli med på ny samfunnsplan?

    Avklaring av videre framdrift i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel - Vestvågøy kommune

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 22/1222

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å oversende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, til Fellesnemda for videre oppfølgning, og samordne denne ifm sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig tiltredelse av Flakstad kommune.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy skal fortsette arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel alene, eller invitere Moskenes inn i en felles planprosess.

    Hva betyr det for deg

    Valget avgjør når Vestvågøy får oppdaterte mål for skole, helse, næring og arealbruk. En felles prosess med Moskenes kan gi den nye kommunen ett felles styringsdokument, men vil trolig forsinke både samfunnsdelen, arealdelen og planer som bygger på disse. Gjeldende samfunnsplan er åtte år gammel og skulle vært revidert for fem år siden.

    Bakgrunn

    Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument for mål og strategier. Arbeidet startet i januar 2025, med mål om å bli ferdig vinter 2026, parallelt med arealdelen. I den politiske styringsgruppen 16. september 2025 kom det opp et ønske om å se planarbeidet i sammenheng med sammenslåingen mellom Moskenes og Vestvågøy. Administrasjonen har satt opp fordeler og ulemper: en felles prosess kan gi et tidlig styringsverktøy for den nye kommunen og unngå dobbeltarbeid, men å stanse prosessen bryter med planstrategien og forsinker øvrige planer. Moskenes vedtok dessuten egen samfunnsplan i 2024. Kommunedirektørens innstilling er å invitere Moskenes inn og starte en felles planprosess.

    Behandling og votering

    Pål Krüger fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar å oversende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, til Fellesnemda for videre oppfølgning, og samordne denne ifm sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig tiltredelse av Flakstad kommune. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling fikk ingen stemmer, og falt. Votering over endringsforslag fra posisjonen: Endringsforslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Anne Sand SP voterte mot endringsforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. Sak 013/2618 millioner av innsparingene må erstattes

    Oppfølging av innsparingstiltak vedtatt for 2026

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/204

    Vedtak

    Komm unestyret tar rapporten på innsparingstiltakene til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en første rapport om hvordan innsparingspakken på 113,9 millioner kroner for 2026 følges opp. Kommunedirektøren varsler at flere tiltak må endres eller erstattes.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen skal spare inn store beløp i 2026, og deler av planen må gjøres om. Det kan bety at andre tjenester enn de opprinnelig vedtatte blir berørt. Kommunedirektøren varsler at nedbemanninger og andre endringer settes i gang fortløpende, og at nye tiltak legges fram i mars og april.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i desember 2025 en omstillingspakke på 113,9 millioner kroner fordelt på 68 tiltak. Kommunen må ifølge saksframlegget redusere utgifter eller øke inntekter med over 100 millioner kroner for å få en bærekraftig drift. Flest tiltak ligger på oppvekst (34 tiltak, 29,2 millioner) og samfunn og teknikk (28 tiltak, 7,9 millioner). Kommunedirektøren har gått gjennom tiltakene og funnet at rundt 18 millioner kroner må endres eller erstattes. Innen oppvekst er det anslått en risiko på om lag 15 millioner, blant annet fordi flere nedbemanningstiltak bare får halvårseffekt i 2026. Fordi Stortinget har utsatt besøksbidraget til 1. januar 2027, mangler samfunn og teknikk 2 millioner kroner i år. Innstillingen var å ta rapporten til orientering, med mer detaljert rapportering i mars og april.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  14. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/225

    Vedtak

    Kommu nestyret vedtar forslag til nytt økonomireglementet.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget til nytt økonomireglement for Vestvågøy kommune. Reglementet styrer hvordan kommunen lager budsjett, følger opp pengebruken og fordeler fullmakter.

    Hva betyr det for deg

    Reglementet gjelder kommunens interne styring og merkes ikke direkte av innbyggerne. Tydeligere måltall og strengere krav til investeringsprosjekter kan gjøre det lettere å følge med på kommunens økonomi og på hvordan store byggeprosjekter styres. Saken skal etter planen videre til kommunestyret 24. februar.

    Bakgrunn

    Dagens økonomireglement ble vedtatt i 2018 og er ikke oppdatert i tråd med kommuneloven av 2020 og tilhørende forskrifter. Administrasjonen foreslår derfor et nytt reglement bygget på en anbefalt nasjonal mal, delt inn i tematiske underreglement. Nytt er blant annet at kommunestyret skal fastsette finansielle måltall som netto driftsresultat, gjeldsgrad, disposisjonsfond og finanskostnadsandel. Reglene for investeringsprosjekter er kraftig utvidet, med krav til behovsanalyse, forprosjekt, rapportering og sluttregnskap. Kravene til internkontroll og dokumentasjon er skjerpet, og delegasjonsreglene er klargjort slik at kommunestyret bare kan delegere til kommunedirektøren. Innkjøpsreglementet og finansreglementet tas ut som egne regelverk; finansreglementet er ferdig utarbeidet og venter på ekstern kvalitetssjekk.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  15. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 24/4477

    Vedtak

    Kommunestyret tar rapporten vedtaksoppfølging 2025 til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet kommunedirektørens årlige rapport om hvordan politiske vedtak er fulgt opp i 2025.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten viser hvilke politiske vedtak som ennå ikke er gjennomført, blant annet flere vei-, gatelys- og bygningsprosjekter. Disse følges videre opp gjennom månedsrapporteringen i 2026. For innbyggerne betyr det at enkelte vedtatte tiltak kan komme senere enn opprinnelig planlagt.

    Bakgrunn

    Kommuneloven krever at kommunedirektøren sørger for at vedtak fra folkevalgte organer settes i verk uten unødig opphold, og rapporterer om dette som del av kommunens internkontroll. Kommunestyret behandlet 149 saker i 2025. Totalt 166 vedtak sto til oppfølging, medregnet 38 vedtak overført fra 2024. Av disse er 79,5 prosent ferdig utført, 5,4 prosent går etter plan og 15,1 prosent er forsinket. Til sammen 25 vedtak er forsinket, blant annet om Himmelsteinveien, gatelysanlegg, brannsikring av Lekneshagen bofellesskap, elkraft ved Leknes ungdomsskole, parkeringsløsninger og nytt politisk delegeringsreglement. Kommunedirektøren foreslo at rapporten tas til orientering, og opplyser at 20,5 prosent av vedtakene videreføres til månedsrapporteringen i 2026.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  16. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/3367

    Vedtak

    Innspill til KS-debattheftet I likhet med den øvrige del av kommunesektoren, står også Vestvågøy kommune ovenfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, noe som vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, samt arbeidskraft. I tillegg arbeider både politikere og administrasjon meget hard for å unngå Robek, og det merkes i det daglige at kommunen har stramme økonomiske rammer. At det er vanskelig merkes selvfølgelig i den daglige driften, men også fordi det akkumuleres et etterslep på vedlikehold som en dag må utbedres, og omfatter både bygningsmasse, veier og vann/avløp, for å nevne noe. Likevel er kommunen midt i Lofoten heldig stilt fordi vi har både tilreisende og tilflyttere, og oppleves dermed som attraktivt både for bofaste og besøkende. Kommunen er som resten av Lofoten kjent for natur og særegent kulturlandskap, og har tradisjonelt sett være stor på både landbruk og fiskeri, med foredling av råvarene. I de siste årene har turismen blitt stadig mer viktig. Kommunen er en av øyene i Lofoten, og står nå i en prosess med kommunesammenslutning med Moskenes kommune. Å bo på en øy gjør oss også, på linje med andre nordlendinger, særdeles opptatt av samferdsel og værforhold. Oversikt innspill på KS sine spørsmål Økt endringstakt for bærekraftig velferd 2 Behov for redusert styringstrykk 2 Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren 2 Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. 2 Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. 3 Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes 4 Samsvar mellom behov og etterspørsel innen kompetanse. 4 Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. 4 Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. 5 Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. 5 En infrastruktur som virker 5 Hvem er på besøk hos oss 6 Lokalsykehus med akuttberedskap 6 Sivilsamfunnets bidrag og nettverk 6 Demokratisk beredskap 6 Klima og miljøhensyn 7 Konklusjon 8 Økt endringstakt for bærekraftig velferd Kommunen er allerede i gang med ulike omstillingsprosesser, og lengst er man kommet innenfor helsefeltet med omsorgstrappa. Her har man fokus på brukerens behov, og hva som skal til for at denne kan være på samme trinn lengre, eller skal kunne gå ned et trinn. Likevel er man helt avhengig av at staten selv også må ta tak i sitt virkemiddelapparat, for at man skal klare denne omstillingen. Behov for redusert styringstrykk Antall lover og forskrifter har de siste årene økt med ca. 1000 per år. Vi som nasjon oppe i over 17.000 lover og forskrifter vi skal forholde oss til! Legger vi til kontroller og rapportering i tillegg, så er det ingen tvil om at dette beslaglegger ressurser i både tid og kapasitet. Nå slipper de fleste å forholde seg til alt, men likevel så er dette et regelvelde som hindrer initiativ, engasjement og produksjon i både næringsliv og offentlig sektor. Her trengs det både en vaskeprosess for å sørge for at lover og regler ikke overlapper hverandre. Det bør også ses på hvordan yrkesgrupper og etater kan jobbe mer tverrfaglig for å se om det er noen synergier å hente, for å unngå å gjøre jobben to ganger, eksempelvis innen rapportering. Kommunen og politikken står for arealplaner og planer for boligbygging, og derfor et eksempel vedr. bygging av en generell bolig. Sammenlignet med vårt naboland Sverige, koster det kr 600 000,- mer i Norge å bygge en 60m2 leilighet, og mengden krav og regelverk er i hovedsak årsaken til denne forskjellen. Størrelsen på tallene betyr noe for kommunen både med tanke på tilflytting og for bygging av boliger som er mer tilpasset livsfasen til en eldre befolkning, enten det er omsorgsboliger eller nye boløsninger med mulighet for tilrettelegging med fellesareal og enklere vedlikehold. Kort oppsummert, det bør vær et mål å redusere kapasitet som går med til å følge opp lover og regler, samt rapportering til stat og kommune. Dette følges opp av Kommunekommisjonen, som setter retning med forventning om leveranser på statens styring av kommunesektoren, med vekt på god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommunene har ulike forutsetninger, og det er behov for større tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren Det er vanskelig å snakke endringstakt uten å dra frem digitalisering. Samtidig som man må sørge for at økt digitalisering ikke bidrar til økt digitalt utenforskap. I samfunnet har vi mange brukere av tjenester som mangler eller har lav digital kompetanse, og som heller ikke har tilgang til nødvendig utstyr eller programvare. En overgang til økt digitalisering, må også være rustet mot det per tid, økte trusselbildet fra eksterne interesser som ikke sammenfaller med våre. Med dette bakteppet, er det et sterkt ønske om at den nye kommunen Vest-Lofoten, skal bli en digital kommune. Gjennom å utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser, ser vi for oss bedre effektivitet gjennom frigjort arbeidskraft og bedre kvalitet i tjenesteleveranser fra kommunen, og foreslår derfor at kommunen kan være en nasjonal pilot for dette. Ettersom kommunen allerede er i starten av en sammenslutningsprosess med Moskenes, og står ovenfor en situasjon der mye datainformasjon og systemer likevel må samles og knyttes sammen, mener vi at det er en gunstig utgangspunkt for å se på en større helhetstenkning og oppgradering innenfor feltet. Gjennomføring av en pilot, vil også medføre at vi dokumenterer effekter over tid og deler erfaringer som modell for andre kommuner. En forutsetning for å lykkes er også at vi kan sikre kompetanseheving blant de ansatte for å realisere gevinster. Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårlige stilt på 40 år, samtid som at generalistkommunen blir en utfordring for de minste kommunene. Det er med bakgrunn i den demografisk sammensetning at dette blir en utfordring, med ubalanse mellom behovet for arbeidskraft og tilgjengelig spesialkompetanse, samt økonomi god nok til å fasilitere tjenestene. Dermed så har også mange kommuner ikke noe annet valg, enn å slå seg sammen og håpe på at det gir «stordriftsfordeler» på sikt. Selve omstillingsprosessen med sammenslutning, er også kostnadsdrivende fordi det må frigjøres arbeidskraft for gjennomføring, samtidig som man ønsker å ivareta de robuste fagmiljøer man har gjennom at det gjøres strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess, og dermed også for de ansatte som vil naturlig nok vil kjenne på en stor usikkerhet for egen jobbsituasjon i prosessen. Den anstrengte kommuneøkonomien vil ikke bare ramme de kommunale tjenestene, men det er også en utfordring for det politisk valgte demokratiet når handlingsrommet blir borte. For rekruttering og engasjement må det også vær viktige saker man kan påvirke, og dermed engasjere seg i. Uten det blir det tungt å rekruttere til lister og deltagelse, som igjen svekker forankring og demokrati. Derfor er det også viktig at en del beslutninger blir gjort på kommunaltnivå. For å lykkes med å skape god velferd og trivsel, er det mange tilbud som ivaretar både engasjement hos både innbyggere og ansatte, og dermed bidrar til god folkehelse. Frivilligheten engasjerer også mange, og bidrar til at vi har et bredt tilbud i kommunen innenfor både idrett, kultur, trossamfunn og friluftsliv. Kommunen har tradisjonelt hatt en rolle med å gi støtte i størrelse symbolsk verdi, som gjerne gir svært stor «avkastning» både til frivilligheten, og dermed bevarer bredden i mange av lavterskeltilbudene. I konkurranse med det lovpålagte tilbudet, så blir det ved en anstrengt kommuneøkonomi ikke midler igjen til gode forebyggende tiltak. Og det bekymrer, for vi vet uten den forebyggende effekt på både fysisk og psykisk helse, kan dette få et mye større trykk inn mot våre helsetjenester på kort og lang sikt. Vi er kjent med at også vi som kommune trenger en omstilling i drift at tjenester, der man ser på hvordan man skal løse tjenestetilbudet med de muligheter vi har i dag. Den prosessen er nyttig, men det er også viktig å være en god arbeidsgiver, og ta vare på god og riktig kompetanse. Alle tåler vi kortere perioder med «ekstrem innsparing», men på sikter er ikke dette verken ønskelig eller bærekraftig. Per nå er det flere årsaker til at kostnadene i kommunen har vokst mye raskere enn kommunens rammetilskudd, som høy rentekostnad, dyrtid og mange lovpålagte tjenester, men ingen tjener på at det akkumuleres et etterslep på bygningsmasse, veivedlikehold og vann og avløp. Derfor trengs både 1) Økte rammetilskudd, med større forutsigbarhet. For bedre inndekning av tilrettelegging for håndtering av demografiske endringer og økte omsorgskostnader, opprettholde nødvendig vedlikehold av bygningsmasse, samt handlingsrom for å opprettholde og utvide forebyggende tiltak og digitalisering. 2) Forutsigbare økonomiske incentiver for frivillig kommunesammenslutning. Gjeninnføring av modellen med dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Til finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. 3) Økte midler som øremerkes å dekke etterslep for vann og avløp (miljøhensyn) og kommunale veier. Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. Begrepet bærekraftig velferd handler om å skape et velferdssystem som er økonomisk, sosialt og miljømessig levedyktig på lang sikt, slik at dagens og fremtidige generasjoners behov blir dekket. Barn og unge trenger en god og trygg oppvekst. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap, utenforskap svekker fellesskapet. Forebygging av utenforskap sparer kommunen for store kostnader på lang sikt. Kommunale velferdsordninger krever solid fagmiljø og sterke fellesskap. Dette oppnås best ved å sikre attraktiv lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø. Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes I samfunnet ser vi at svært mange i arbeidsfør alder blir arbeidsufør, elever som sliter med skolevegring, og vær nye folkesykdom har blitt ensomhet. Vi opplever et utenforskap som også fort blir stigmatiserende på individnivå, gjennom følelsen «igjen har bruk for meg» eller «jeg er ikke god nok». Samtidig som arbeidsmarkedet trenger arbeidskraft, og enkelte bransjer og yrker som f.eks. helsevesenet og yrkessjåfører, vet knapt hvordan de skal møte morgendagens utfordringer på dette området. For personer som ikke har 100% arbeidskapasitet, er det derimot ikke mange stillinger å velge mellom. Folk er forskjellige, og folk har ulik arbeidskapasitet (eller evne) i perioder eller permanent, samtidig som vi oppfordres sterkt til å ta ansvar for egen helse. Årsakene til at 700 000 i yrkesalder er utenfor arbeid, utdanning og opplæring er nok sammensatt, men her kommer noen områder det kan være verdt å se nærmere på. Samsvar mellom behov og etterspørsel av kompetanse. På et overordnet plan, er det viktig at den plan som Norge har med høyere utdanning, stemmer overens med det reelle behovet for, og unges ønske og interesse for å ta lange utdanningsløp. Hvis ikke dette stemmer overens, så vil heller aldri lykkes med å få nok riktig kompetanse. Samtidig så vil behovet for kompetanse være forskjellig ut fra størrelsen på arbeidsområde. Eksempelvis vil det i en «grendeskole» vil ha et behov for en større generalist kompetanse fordi det er få elever, mens det i en storby er rom for flere spesialister i ulike fag. Et paradoks ettersom nettopp grendeskoler er viktig for bolyst i grendene. Steigenmodellen for utdanning er til inspirasjon og etterfølgelse også i arbeidslivet. I arbeidslivet må erfaringservervelse også vektlegges innen utdanning, gjerne i kombinasjon med utdanning. Unik erfaring burde være ettertraktet, og vil også bedre kvalifisere de som har «kjent det på kroppen» Når man har fulgt «kutt-prosesser» på siden, er det slående at man oftest kutter ovenfra og ned, uten å vektlegge hva det må være rom for i en stilling, for at denne skal legge til rette for hvilke muligheter man har til kollegialt felleskap, mestring og utvikling i stillingen som er igjen. Hvilket rom det er til kreativitet, omsorg og avlastning er viktig, for hvis ansvaret som blir igjen i en stilling når kollegaene blir færre, blir kanskje ikke forenelig med en god arbeidshverdag, da er det lettere å finne annen jobb. Men andre ord, så må det psykososiale arbeidsmiljøet løftes opp som faktor. Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. Noen sykdommer og diagnoser er innlysende, men en god andel av de som i dag er utenfor arbeidslivet har en restarbeidsevne som samfunnet kan ha god bruk for. Ønske om å arbeide redusert kan også være å ta ansvar for egen helse eller livssituasjon, men hvilke muligheter er deg egentlig for å komme ut i jobb. Hvordan kan det offentlige systemet legge opp til at man frivillig kan arbeide redusert en periode, uten at det går ut over rettigheter (utover lønns- og trygdeutbetalinger) man har over tid. Eksempelvis for å ta var på små barn, egen helsetilstand, familiemedlemmers sykdom og helse, eller fordi man vil gjøre noe annet en periode. Ved å gjøre egne tilpasninger, kan man kanskje forebygge at arbeidsufør blir sluttresultatet. Hvordan kan det offentlige systemet bidra til at næringslivet legger til rette for flere midlertidige stillinger (prosjektbasert) og flere stillinger med deltid, slik at det blir lettere for personer med redusert arbeidskapasitet og hull i CV å få innpass i arbeidsmarkedet. For arbeidsgiver er det kostbart å ansette feil person, dermed går også risikovilligheten ned. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver ikke driver virksomhet med kun små prosentstillinger, noe man vil unngå med eksempelvis heltidskommunen. Det beste og mest forutsigbare for en person er fast stilling, men på veien dit kan en midlertidig stilling være veien å gå. Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. Fra både oppvekst- og helsesektor meldes det tilbake om arbeidsoppgaver som tar viktig tid, men som ikke har samme krav til den som utfører oppgaven. For å frigjøre arbeidskraftressurser er det viktig å skjerme kjerneoppdraget til eksempelvis lærere i barnehage og skole. I dag bruker læreren mye tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Et eksempel på dette er rapporteringsbyrden som pålegges. Et bidrag her er gode partssamarbeid på tvers av yrkesgrupper og som skaper tillitt og rom for å vurdere spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering og andre faglige spørsmål. På denne måten kan man sikre at beslutninger er legitime og riktige. Medbestemmelse er særlig viktig i en unntakssituasjoner med høyt arbeidspress og behov for å ta raske beslutninger. Partssamarbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt på arbeidsplassene, er derfor en viktig del også av den lokale beredskapen. Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Kommunens ansvar og rolle i samfunnssikkerhet og beredskap er 1) å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester, 2) sikre forsyning av kraft, 3) håndtere ukontrollert forflytning av mennesker, 4) sørge for mat og vann i en gitt periode, 5) Håndtere situasjoner med masseskade, sikre 6) sivile kommunikasjonssystemer og 7) transportsystemer. Det åpnes opp for at 1,5% av de 5% av BNP til forsvar, kan gå til å styrke den sivile beredskapen. En infrastruktur som virker I lokalsamfunnet er det svært viktig å prioritere samferdsel, det vil komme til nytte både i krig og fredstid. Driftssikre veier og bruer, flyplasser, fergeleie/havn/kai for å komme seg til og fra og ha reserveløsning hvis eksempelvis ras og uvær legger hindringer. Like fullt er det viktig med vintervedlikehold på vei, slik at blålysetater og hjemmetjeneste kan komme seg ut til innbyggere som trenger dette. Deretter er det tilgang på strøm eller kraft. Når stadig mer blir elektrifisert så øker behovet for mengde kraft og lav nedetid for sikker tilgang. Når mye av vår infrastruktur er knyttet til elektrisitet, blir vi som samfunn også svært sårbare. Derfor er det også viktig at vi har løsninger som benytter fossilt drivstoff slik at ikke alt går i stå. Hvem er på besøk hos oss I Lofoten har vi en stor andel av korttidsutleie, hvor det i dag ikke finnes noen oversikt over hvem som benytter dette. Dette er i beredskapsøyemed et problem, både når det gjelder å nå frem med riktig informasjon og på et språk som man forstår. Ved en masseskade eller pandemi er det ukjent hvordan helsetjenestene belastes, og hva det krever av evt. tolk. I en usikkertid er det også å foretrekke å vite hvem som befinner seg i husene rundt omkring. I dag kan utenlands etterretning eller utenlandske interesser holde til nabohuset, uten at det er registrert noe sted. Som et minimum bør det være et krav om registrering av hvilke nasjonaliteter, personer og varighet på oppholdet, slik at man har lagt grunnlaget for å estimere behovet. Lokalsykehus med akuttberedskap Det har vist seg gang på gang å være livreddende med lokalsykehus med akuttberedskap, i et område med værharde forhold, der man må benytte lufttransport for å komme til større sykehus. Lokalsykehuset på Gravdal er en forutsetning for at folk vil bo i regionen. Det samme gjelder ambulansetjeneste, og øvrige blålysetateter. Sivilsamfunnets bidrag og nettverk En viktig del av lokalberedskapen er også å kjenne til hvem man skal ta kontakt med, dvs. nettverket. Det gjelder enten man kan ringe naboen til å spørre om hjelp, til hvem som kan mobilisere og stille med lokaler for å håndtere mange mennesker til matutdeling, og hvem som kan bidra med kjøretøy som traktor, båt eller anleggskjøretøy, hvis det så er behov. Her har både frivilligheten og næringslivet inkl. landbruk og fiskeri, viktige roller. Det er med andre ord også viktig å legge til rette for at man har en levedyktig primærnæring også i fredstid. Generelt kan også en bedret folkehelse bidra til økt psykisk beredskap, ettersom en styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Demokratisk beredskap Demokratiet er under press globalt. Vi kan se det i kommentarfeltene og i det digitale trusselbildet gjennom logaritmer som påvirker oss. Toleransen har gått ned, og evnen til å lytte og respektere meningsmotstandere har blitt betydelig redusert. Norske elever har tradisjonelt vært helt i toppen av internasjonal forskning om demokratisk forståelse og det demokratiske samfunnsoppdraget. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen ICSS 2022 registrerte den største nedgangen i Norge blant de 15 landene som deltok i begge syklusene av undersøkelsen. Å styrke barn og unges medvirkning lokalt er en viktig del beredskap, og man må gjøre tiltak for å reversere den polarisering vi ser i samfunnet vårt. En god, inkluderende og likeverdig utdanning bygger fellesskap og tillit i samfunnet. Lærerprofesjonen har et særlig ansvar for å sikre at barnehager og skoler fungerer som en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap, ved å utdanne fremtidige borgere med kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger på demokratiske prinsipper om likeverd. Men det er ikke bare barna som må bære denne alene, her må vi også nå tak i den voksne befolkning. Samtidig som medier bør være sitt ansvar bevisst, og kanskje må vi mer tilbake til den tid da journalistikken var et samfunnsoppdrag og utgjorde vår 4. statsmakt, i motsetning til i dag hvor de må kjempe om antall visninger og sideklikk. Klima og miljøhensyn Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner og samfunnsplaner. Det innebærer både kartlegging av spesielt sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstrukturer og overvannssystemer. Målet må være klimarobust arealplanlegging, der kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer ekstra årvåkenhet under planvask og at framtidige klimascenarioer både med pressområder og mulig ødeleggelser, og som må vektlegges tungt i nye planer. Herunder • Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. • Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. • Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord og fôrproduksjon bidra til nasjonal matsikkerhet. Det å tilpasse skogbrukspraksisen til å bli mer naturnær vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer og bidra til bedre naturmangfold. I kommunen er det også veldig aktuelt å holde beitekvaliteten oppe, og dette bidrar også til å opprettholde et kulturlandskap som er viktig for bo- og bli-lyst. • Bruk av ressurser og materialvalg som tåler slitasje og klima er smart. Å redusere mengden produkter som forbrukes og den endelige avfallsmengden kan gjøres gjennom fokus på økt vedlikehold og forlenget livsløpet av de materialer som er i omløp. Gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt når dette kan forsvares ut fra logistikk og det totale kostnadsbildet, skal være en selvfølge. Og som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Fremtidens utfordringer er sammensatt, og det må gjøres grep på ulike arenaer med tanke på forebygging, og riktig bruke tilgjengelige ressurser.

    Saken forklart

    Vestvågøy skal sende innspill til KS om hvordan kommunene kan møte eldrebølge, mangel på arbeidskraft og stram økonomi. Saken ble behandlet i formannskapet 17. februar.

    Hva betyr det for deg

    Innspillet er ikke bindende for noen, men viser hva Vestvågøy vil at KS skal jobbe for overfor staten. Kravene om høyere rammetilskudd og mindre rapportering handler om kommunens økonomiske handlingsrom. Punktet om penger til kommunesammenslåing signaliserer at Vestvågøy vil ha bedre statlige betingelser dersom sammenslåing blir aktuelt.

    Bakgrunn

    KS inviterer hvert år kommuner til å svare på et debatthefte. Årets hefte, «Tid for taktskifte», handler om bærekraftig velferd, bruk av arbeidskraft og beredskap. Kommunestyret behandlet saken 9. desember 2025, og etter forslag fra Jonny Finstad (H) ble innspillene sendt videre til formannskapet for endelig behandling. Administrasjonens forslag til svar peker på seks områder: digitalisering med en pilot for «den digitale kommunen Vest-Lofoten», mindre statlig og fylkeskommunalt styringstrykk, økt rammetilskudd, økonomiske insentiver for kommunesammenslåing, folkehelse og tilgang til grøntarealer, samt klimatilpasning og beredskap. Svarene fra kommunene samles av KS Nordland og brukes i KS' videre politiske arbeid.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende endringsforslag: Innspill til KS-debattheftet I likhet med den øvrige del av kommunesektoren, står også Vestvågøy kommune ovenfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, noe som vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, samt arbeidskraft. I tillegg arbeider både politikere og administrasjon meget hard for å unngå Robek, og det merkes i det daglige at kommunen har stramme økonomiske rammer. At det er vanskelig merkes selvfølgelig i den daglige driften, men også fordi det akkumuleres et etterslep på vedlikehold som en dag må utbedres, og omfatter både bygningsmasse, veier og vann/avløp, for å nevne noe. Likevel er kommunen midt i Lofoten heldig stilt fordi vi har både tilreisende og tilflyttere, og oppleves dermed som attraktivt både for bofaste og besøkende. Kommunen er som resten av Lofoten kjent for natur og særegent kulturlandskap, og har tradisjonelt sett være stor på både landbruk og fiskeri, med foredling av råvarene. I de siste årene har turismen blitt stadig mer viktig. Kommunen er en av øyene i Lofoten, og står nå i en prosess med kommunesammenslutning med Moskenes kommune. Å bo på en øy gjør oss også, på linje med andre nordlendinger, særdeles opptatt av samferdsel og værforhold. Oversikt innspill på KS sine spørsmål Økt endringstakt for bærekraftig velferd 2 Behov for redusert styringstrykk 2 Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren 2 Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. 2 Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. 3 Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes 4 Samsvar mellom behov og etterspørsel innen kompetanse. 4 Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. 4 Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. 5 Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. 5 En infrastruktur som virker 5 Hvem er på besøk hos oss 6 Lokalsykehus med akuttberedskap 6 Sivilsamfunnets bidrag og nettverk 6 Demokratisk beredskap 6 Klima og miljøhensyn 7 Konklusjon 8 Økt endringstakt for bærekraftig velferd Kommunen er allerede i gang med ulike omstillingsprosesser, og lengst er man kommet innenfor helsefeltet med omsorgstrappa. Her har man fokus på brukerens behov, og hva som skal til for at denne kan være på samme trinn lengre, eller skal kunne gå ned et trinn. Likevel er man helt avhengig av at staten selv også må ta tak i sitt virkemiddelapparat, for at man skal klare denne omstillingen. Behov for redusert styringstrykk Antall lover og forskrifter har de siste årene økt med ca. 1000 per år. Vi som nasjon oppe i over 17.000 lover og forskrifter vi skal forholde oss til! Legger vi til kontroller og rapportering i tillegg, så er det ingen tvil om at dette beslaglegger ressurser i både tid og kapasitet. Nå slipper de fleste å forholde seg til alt, men likevel så er dette et regelvelde som hindrer initiativ, engasjement og produksjon i både næringsliv og offentlig sektor. Her trengs det både en vaskeprosess for å sørge for at lover og regler ikke overlapper hverandre. Det bør også ses på hvordan yrkesgrupper og etater kan jobbe mer tverrfaglig for å se om det er noen synergier å hente, for å unngå å gjøre jobben to ganger, eksempelvis innen rapportering. Kommunen og politikken står for arealplaner og planer for boligbygging, og derfor et eksempel vedr. bygging av en generell bolig. Sammenlignet med vårt naboland Sverige, koster det kr 600 000,- mer i Norge å bygge en 60m2 leilighet, og mengden krav og regelverk er i hovedsak årsaken til denne forskjellen. Størrelsen på tallene betyr noe for kommunen både med tanke på tilflytting og for bygging av boliger som er mer tilpasset livsfasen til en eldre befolkning, enten det er omsorgsboliger eller nye boløsninger med mulighet for tilrettelegging med fellesareal og enklere vedlikehold. Kort oppsummert, det bør vær et mål å redusere kapasitet som går med til å følge opp lover og regler, samt rapportering til stat og kommune. Dette følges opp av Kommunekommisjonen, som setter retning med forventning om leveranser på statens styring av kommunesektoren, med vekt på god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommunene har ulike forutsetninger, og det er behov for større tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren Det er vanskelig å snakke endringstakt uten å dra frem digitalisering. Samtidig som man må sørge for at økt digitalisering ikke bidrar til økt digitalt utenforskap. I samfunnet har vi mange brukere av tjenester som mangler eller har lav digital kompetanse, og som heller ikke har tilgang til nødvendig utstyr eller programvare. En overgang til økt digitalisering, må også være rustet mot det per tid, økte trusselbildet fra eksterne interesser som ikke sammenfaller med våre. Med dette bakteppet, er det et sterkt ønske om at den nye kommunen Vest-Lofoten, skal bli en digital kommune. Gjennom å utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser, ser vi for oss bedre effektivitet gjennom frigjort arbeidskraft og bedre kvalitet i tjenesteleveranser fra kommunen, og foreslår derfor at kommunen kan være en nasjonal pilot for dette. Ettersom kommunen allerede er i starten av en sammenslutningsprosess med Moskenes, og står ovenfor en situasjon der mye datainformasjon og systemer likevel må samles og knyttes sammen, mener vi at det er en gunstig utgangspunkt for å se på en større helhetstenkning og oppgradering innenfor feltet. Gjennomføring av en pilot, vil også medføre at vi dokumenterer effekter over tid og deler erfaringer som modell for andre kommuner. En forutsetning for å lykkes er også at vi kan sikre kompetanseheving blant de ansatte for å realisere gevinster. Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårlige stilt på 40 år, samtid som at generalistkommunen blir en utfordring for de minste kommunene. Det er med bakgrunn i den demografisk sammensetning at dette blir en utfordring, med ubalanse mellom behovet for arbeidskraft og tilgjengelig spesialkompetanse, samt økonomi god nok til å fasilitere tjenestene. Dermed så har også mange kommuner ikke noe annet valg, enn å slå seg sammen og håpe på at det gir «stordriftsfordeler» på sikt. Selve omstillingsprosessen med sammenslutning, er også kostnadsdrivende fordi det må frigjøres arbeidskraft for gjennomføring, samtidig som man ønsker å ivareta de robuste fagmiljøer man har gjennom at det gjøres strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess, og dermed også for de ansatte som vil naturlig nok vil kjenne på en stor usikkerhet for egen jobbsituasjon i prosessen. Den anstrengte kommuneøkonomien vil ikke bare ramme de kommunale tjenestene, men det er også en utfordring for det politisk valgte demokratiet når handlingsrommet blir borte. For rekruttering og engasjement må det også vær viktige saker man kan påvirke, og dermed engasjere seg i. Uten det blir det tungt å rekruttere til lister og deltagelse, som igjen svekker forankring og demokrati. Derfor er det også viktig at en del beslutninger blir gjort på kommunaltnivå. For å lykkes med å skape god velferd og trivsel, er det mange tilbud som ivaretar både engasjement hos både innbyggere og ansatte, og dermed bidrar til god folkehelse. Frivilligheten engasjerer også mange, og bidrar til at vi har et bredt tilbud i kommunen innenfor både idrett, kultur, trossamfunn og friluftsliv. Kommunen har tradisjonelt hatt en rolle med å gi støtte i størrelse symbolsk verdi, som gjerne gir svært stor «avkastning» både til frivilligheten, og dermed bevarer bredden i mange av lavterskeltilbudene. I konkurranse med det lovpålagte tilbudet, så blir det ved en anstrengt kommuneøkonomi ikke midler igjen til gode forebyggende tiltak. Og det bekymrer, for vi vet uten den forebyggende effekt på både fysisk og psykisk helse, kan dette få et mye større trykk inn mot våre helsetjenester på kort og lang sikt. Vi er kjent med at også vi som kommune trenger en omstilling i drift at tjenester, der man ser på hvordan man skal løse tjenestetilbudet med de muligheter vi har i dag. Den prosessen er nyttig, men det er også viktig å være en god arbeidsgiver, og ta vare på god og riktig kompetanse. Alle tåler vi kortere perioder med «ekstrem innsparing», men på sikter er ikke dette verken ønskelig eller bærekraftig. Per nå er det flere årsaker til at kostnadene i kommunen har vokst mye raskere enn kommunens rammetilskudd, som høy rentekostnad, dyrtid og mange lovpålagte tjenester, men ingen tjener på at det akkumuleres et etterslep på bygningsmasse, veivedlikehold og vann og avløp. Derfor trengs både 1) Økte rammetilskudd, med større forutsigbarhet. For bedre inndekning av tilrettelegging for håndtering av demografiske endringer og økte omsorgskostnader, opprettholde nødvendig vedlikehold av bygningsmasse, samt handlingsrom for å opprettholde og utvide forebyggende tiltak og digitalisering. 2) Forutsigbare økonomiske incentiver for frivillig kommunesammenslutning. Gjeninnføring av modellen med dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Til finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. 3) Økte midler som øremerkes å dekke etterslep for vann og avløp (miljøhensyn) og kommunale veier. Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. Begrepet bærekraftig velferd handler om å skape et velferdssystem som er økonomisk, sosialt og miljømessig levedyktig på lang sikt, slik at dagens og fremtidige generasjoners behov blir dekket. Barn og unge trenger en god og trygg oppvekst. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap, utenforskap svekker fellesskapet. Forebygging av utenforskap sparer kommunen for store kostnader på lang sikt. Kommunale velferdsordninger krever solid fagmiljø og sterke fellesskap. Dette oppnås best ved å sikre attraktiv lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø. Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes I samfunnet ser vi at svært mange i arbeidsfør alder blir arbeidsufør, elever som sliter med skolevegring, og vær nye folkesykdom har blitt ensomhet. Vi opplever et utenforskap som også fort blir stigmatiserende på individnivå, gjennom følelsen «igjen har bruk for meg» eller «jeg er ikke god nok». Samtidig som arbeidsmarkedet trenger arbeidskraft, og enkelte bransjer og yrker som f.eks. helsevesenet og yrkessjåfører, vet knapt hvordan de skal møte morgendagens utfordringer på dette området. For personer som ikke har 100% arbeidskapasitet, er det derimot ikke mange stillinger å velge mellom. Folk er forskjellige, og folk har ulik arbeidskapasitet (eller evne) i perioder eller permanent, samtidig som vi oppfordres sterkt til å ta ansvar for egen helse. Årsakene til at 700 000 i yrkesalder er utenfor arbeid, utdanning og opplæring er nok sammensatt, men her kommer noen områder det kan være verdt å se nærmere på. Samsvar mellom behov og etterspørsel av kompetanse. På et overordnet plan, er det viktig at den plan som Norge har med høyere utdanning, stemmer overens med det reelle behovet for, og unges ønske og interesse for å ta lange utdanningsløp. Hvis ikke dette stemmer overens, så vil heller aldri lykkes med å få nok riktig kompetanse. Samtidig så vil behovet for kompetanse være forskjellig ut fra størrelsen på arbeidsområde. Eksempelvis vil det i en «grendeskole» vil ha et behov for en større generalist kompetanse fordi det er få elever, mens det i en storby er rom for flere spesialister i ulike fag. Et paradoks ettersom nettopp grendeskoler er viktig for bolyst i grendene. Steigenmodellen for utdanning er til inspirasjon og etterfølgelse også i arbeidslivet. I arbeidslivet må erfaringservervelse også vektlegges innen utdanning, gjerne i kombinasjon med utdanning. Unik erfaring burde være ettertraktet, og vil også bedre kvalifisere de som har «kjent det på kroppen» Når man har fulgt «kutt-prosesser» på siden, er det slående at man oftest kutter ovenfra og ned, uten å vektlegge hva det må være rom for i en stilling, for at denne skal legge til rette for hvilke muligheter man har til kollegialt felleskap, mestring og utvikling i stillingen som er igjen. Hvilket rom det er til kreativitet, omsorg og avlastning er viktig, for hvis ansvaret som blir igjen i en stilling når kollegaene blir færre, blir kanskje ikke forenelig med en god arbeidshverdag, da er det lettere å finne annen jobb. Men andre ord, så må det psykososiale arbeidsmiljøet løftes opp som faktor. Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. Noen sykdommer og diagnoser er innlysende, men en god andel av de som i dag er utenfor arbeidslivet har en restarbeidsevne som samfunnet kan ha god bruk for. Ønske om å arbeide redusert kan også være å ta ansvar for egen helse eller livssituasjon, men hvilke muligheter er deg egentlig for å komme ut i jobb. Hvordan kan det offentlige systemet legge opp til at man frivillig kan arbeide redusert en periode, uten at det går ut over rettigheter (utover lønns- og trygdeutbetalinger) man har over tid. Eksempelvis for å ta var på små barn, egen helsetilstand, familiemedlemmers sykdom og helse, eller fordi man vil gjøre noe annet en periode. Ved å gjøre egne tilpasninger, kan man kanskje forebygge at arbeidsufør blir sluttresultatet. Hvordan kan det offentlige systemet bidra til at næringslivet legger til rette for flere midlertidige stillinger (prosjektbasert) og flere stillinger med deltid, slik at det blir lettere for personer med redusert arbeidskapasitet og hull i CV å få innpass i arbeidsmarkedet. For arbeidsgiver er det kostbart å ansette feil person, dermed går også risikovilligheten ned. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver ikke driver virksomhet med kun små prosentstillinger, noe man vil unngå med eksempelvis heltidskommunen. Det beste og mest forutsigbare for en person er fast stilling, men på veien dit kan en midlertidig stilling være veien å gå. Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. Fra både oppvekst- og helsesektor meldes det tilbake om arbeidsoppgaver som tar viktig tid, men som ikke har samme krav til den som utfører oppgaven. For å frigjøre arbeidskraftressurser er det viktig å skjerme kjerneoppdraget til eksempelvis lærere i barnehage og skole. I dag bruker læreren mye tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Et eksempel på dette er rapporteringsbyrden som pålegges. Et bidrag her er gode partssamarbeid på tvers av yrkesgrupper og som skaper tillitt og rom for å vurdere spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering og andre faglige spørsmål. På denne måten kan man sikre at beslutninger er legitime og riktige. Medbestemmelse er særlig viktig i en unntakssituasjoner med høyt arbeidspress og behov for å ta raske beslutninger. Partssamarbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt på arbeidsplassene, er derfor en viktig del også av den lokale beredskapen. Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Kommunens ansvar og rolle i samfunnssikkerhet og beredskap er 1) å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester, 2) sikre forsyning av kraft, 3) håndtere ukontrollert forflytning av mennesker, 4) sørge for mat og vann i en gitt periode, 5) Håndtere situasjoner med masseskade, sikre 6) sivile kommunikasjonssystemer og 7) transportsystemer. Det åpnes opp for at 1,5% av de 5% av BNP til forsvar, kan gå til å styrke den sivile beredskapen. En infrastruktur som virker I lokalsamfunnet er det svært viktig å prioritere samferdsel, det vil komme til nytte både i krig og fredstid. Driftssikre veier og bruer, flyplasser, fergeleie/havn/kai for å komme seg til og fra og ha reserveløsning hvis eksempelvis ras og uvær legger hindringer. Like fullt er det viktig med vintervedlikehold på vei, slik at blålysetater og hjemmetjeneste kan komme seg ut til innbyggere som trenger dette. Deretter er det tilgang på strøm eller kraft. Når stadig mer blir elektrifisert så øker behovet for mengde kraft og lav nedetid for sikker tilgang. Når mye av vår infrastruktur er knyttet til elektrisitet, blir vi som samfunn også svært sårbare. Derfor er det også viktig at vi har løsninger som benytter fossilt drivstoff slik at ikke alt går i stå. Hvem er på besøk hos oss I Lofoten har vi en stor andel av korttidsutleie, hvor det i dag ikke finnes noen oversikt over hvem som benytter dette. Dette er i beredskapsøyemed et problem, både når det gjelder å nå frem med riktig informasjon og på et språk som man forstår. Ved en masseskade eller pandemi er det ukjent hvordan helsetjenestene belastes, og hva det krever av evt. tolk. I en usikkertid er det også å foretrekke å vite hvem som befinner seg i husene rundt omkring. I dag kan utenlands etterretning eller utenlandske interesser holde til nabohuset, uten at det er registrert noe sted. Som et minimum bør det være et krav om registrering av hvilke nasjonaliteter, personer og varighet på oppholdet, slik at man har lagt grunnlaget for å estimere behovet. Lokalsykehus med akuttberedskap Det har vist seg gang på gang å være livreddende med lokalsykehus med akuttberedskap, i et område med værharde forhold, der man må benytte lufttransport for å komme til større sykehus. Lokalsykehuset på Gravdal er en forutsetning for at folk vil bo i regionen. Det samme gjelder ambulansetjeneste, og øvrige blålysetateter. Sivilsamfunnets bidrag og nettverk En viktig del av lokalberedskapen er også å kjenne til hvem man skal ta kontakt med, dvs. nettverket. Det gjelder enten man kan ringe naboen til å spørre om hjelp, til hvem som kan mobilisere og stille med lokaler for å håndtere mange mennesker til matutdeling, og hvem som kan bidra med kjøretøy som traktor, båt eller anleggskjøretøy, hvis det så er behov. Her har både frivilligheten og næringslivet inkl. landbruk og fiskeri, viktige roller. Det er med andre ord også viktig å legge til rette for at man har en levedyktig primærnæring også i fredstid. Generelt kan også en bedret folkehelse bidra til økt psykisk beredskap, ettersom en styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Demokratisk beredskap Demokratiet er under press globalt. Vi kan se det i kommentarfeltene og i det digitale trusselbildet gjennom logaritmer som påvirker oss. Toleransen har gått ned, og evnen til å lytte og respektere meningsmotstandere har blitt betydelig redusert. Norske elever har tradisjonelt vært helt i toppen av internasjonal forskning om demokratisk forståelse og det demokratiske samfunnsoppdraget. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen ICSS 2022 registrerte den største nedgangen i Norge blant de 15 landene som deltok i begge syklusene av undersøkelsen. Å styrke barn og unges medvirkning lokalt er en viktig del beredskap, og man må gjøre tiltak for å reversere den polarisering vi ser i samfunnet vårt. En god, inkluderende og likeverdig utdanning bygger fellesskap og tillit i samfunnet. Lærerprofesjonen har et særlig ansvar for å sikre at barnehager og skoler fungerer som en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap, ved å utdanne fremtidige borgere med kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger på demokratiske prinsipper om likeverd. Men det er ikke bare barna som må bære denne alene, her må vi også nå tak i den voksne befolkning. Samtidig som medier bør være sitt ansvar bevisst, og kanskje må vi mer tilbake til den tid da journalistikken var et samfunnsoppdrag og utgjorde vår 4. statsmakt, i motsetning til i dag hvor de må kjempe om antall visninger og sideklikk. Klima og miljøhensyn Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner og samfunnsplaner. Det innebærer både kartlegging av spesielt sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstrukturer og overvannssystemer. Målet må være klimarobust arealplanlegging, der kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer ekstra årvåkenhet under planvask og at framtidige klimascenarioer både med pressområder og mulig ødeleggelser, og som må vektlegges tungt i nye planer. Herunder • Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. • Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. • Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord og fôrproduksjon bidra til nasjonal matsikkerhet. Det å tilpasse skogbrukspraksisen til å bli mer naturnær vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer og bidra til bedre naturmangfold. I kommunen er det også veldig aktuelt å holde beitekvaliteten oppe, og dette bidrar også til å opprettholde et kulturlandskap som er viktig for bo- og bli-lyst. • Bruk av ressurser og materialvalg som tåler slitasje og klima er smart. Å redusere mengden produkter som forbrukes og den endelige avfallsmengden kan gjøres gjennom fokus på økt vedlikehold og forlenget livsløpet av de materialer som er i omløp. Gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt når dette kan forsvares ut fra logistikk og det totale kostnadsbildet, skal være en selvfølge. Og som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Fremtidens utfordringer er sammensatt, og det må gjøres grep på ulike arenaer med tanke på forebygging, og riktig bruke tilgjengelige ressurser. Formannskapet besluttet å behandle saken på e-post mot slutten av uke 9. Ingen av representantene hadde innspill, og forslag fra Monica Kleffelgård Hartviksen er enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  17. Sak 017/269 millioner i lånegaranti til nytt klubbhus i Stamsund

    Søknad om kommunal lånegaranti for bygging av nytt klubbhus - Stamsund Idrettslag

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/205

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet søknaden fra Stamsund Idrettslag om kommunal lånegaranti på 9 millioner kroner til bygging av nytt klubbhus.

    Hva betyr det for deg

    Dersom garantien innvilges og godkjennes av statsforvalteren, kan Stamsund Idrettslag ta opp byggelån og bygge klubbhuset. Kommunen tar samtidig en økonomisk risiko: administrasjonen anslår at en innfrielse av garantien kan koste kommunen 360 000–450 000 kroner i året, og opp mot 630 000 kroner hvis garantien til Lofoten Snowboard og Alpinsenter også må innfris. Huset er ment å kunne brukes av flere lag og foreninger i Stamsund.

    Bakgrunn

    Idrettslaget planlegger et klubbhus med garderober, toaletter, sosialt rom, kafé og lager, som også skal være åpent for andre lag og foreninger i bygda. Prosjektet har allerede 5,8 millioner kroner i ekstern støtte, og 2,52 millioner av det gjenstående er spillemidler. Banken krever kommunal garanti på 9 millioner for byggelånet i byggeperioden. Kommunedirektøren foreslår en simpel garanti på 9 millioner i inntil to år, som reduseres til maksimalt 4 millioner når byggelånet gjøres om til vanlig lån. En garanti av denne størrelsen må godkjennes av statsforvalteren.

    Behandling og votering

    Økonomisjef Remi Nilsen gjorde rede for endrede forutsetninger som medfører at innstillingen fra kommunedirektør bør endres. Han fikk fullmakt til å gjøre nødvendige endringer, som ble ettersendt formannskapet 18.02.2026. Med endringer ble kommunedirektørens innstilling følgende: Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum. Votering over endret innstilling fra kommunedirektør: Endret innstilling fra kommunedirekøren enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  18. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/54

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet den faste referatsaken, der mottatte dokumenter legges fram til orientering. Listen inneholder 22 dokumenter.

    Hva betyr det for deg

    Referatsaker er informasjon til de folkevalgte og innebærer i seg selv ingen endringer for innbyggerne. Flere av høringene kan likevel få betydning senere, for eksempel skoleruta og reglene for kommuneøkonomi, dersom kommunen velger å svare eller staten vedtar endringer.

    Bakgrunn

    Administrasjonen la fram innstilling om at referatsakene tas til orientering. Listen består i hovedsak av høringsbrev fra departementer og direktorater. Blant temaene er NOU 2026:1 om en bærekraftig kommunesektor, tilskudd til boligtiltak, skoleruta for 2028–2029 i Nordland, integreringsstønad for nyankomne flyktninger, kompetansekrav i brann- og redningsvesenet og regionstruktur for interkommunale utvalg mot akutt forurensning. I tillegg inngår protokollen fra formannskapets møte 25. november 2025.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  19. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Hans-Eirik Busch · arkivsak 26/382

    Hvem sa hva i saken →

  20. Sak 020/26Vestvågøy vil beholde leveringsplikten for Stamsund

    Vestvågøy kommune- innspill til pliktutvalgets arbeid

    Politisk · saksbehandler Jonny Finstad · arkivsak 26/529

    Saken forklart

    Et statlig utvalg skal vurdere leveringspliktene for torsketrålere. Vestvågøy kommune har laget et innspill som skal sendes Nærings- og fiskeridepartementet.

    Hva betyr det for deg

    Innspillet handler om rammene for fiskeindustrien i Stamsund, der leveringsplikten gir råstoff til lokal bearbeiding og arbeidsplasser. Kommunen peker på at endringer i pliktene eller fordelingen mellom flåtegrupper kan gi mindre fisk til det lokale anlegget, særlig i deler av året med lite fisk i Lofoten. Saken skal etter planen også behandles i kommunestyret 24. februar.

    Bakgrunn

    Pliktsystemet består av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt, og omfatter om lag halvparten av den norske torsketrålflåten. Meningen er at verdien av fiskeressursene i størst mulig grad skal komme kystsamfunnene til gode gjennom lokal bearbeiding og sysselsetting. Pliktutvalget ber om innspill på inntil to sider innen 1. mars 2026. Vestvågøy er vertskommune for pliktaktivitet knyttet til Lerøy-konsernet, og ordningen har i generasjoner vært en hjørnesteinsaktivitet i Stamsund. I innspillet skriver kommunen at pliktsystemet i stor grad har fungert etter hensikten, og ber om forutsigbare og stabile rammebetingelser. Kommunen ber utvalget særskilt utrede konsekvenser for pliktkommunene og opprette dialog med dem underveis.

    Behandling og votering

    Formannskapet besluttet å la saken sendes til kommunestyret for behandling.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

Referatsaker (22)

  • Sak 001/26 25/3624-11 Forslag til endringer i forskrift om tilskudd til boligtiltak- Høring
  • Sak 002/26 26/200-2 Høring av NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor
  • Sak 003/26 Forslag til sjekkliste for automatisering av søknad om rehabilitering av skorstein [Sak ID# 38476]
  • Sak 004/26 Høring - Forskrift om skole- og feriedager (skoleruta) (2028-2029), Nordland fylkeskommune
  • Sak 005/26 Høring - Forslag om endring av sikkerhetsforskriften (skip mv) og forskrift om sikring av havneanlegg
  • Sak 006/26 Høring - Hurtig utredning av mulig justering av alternativkostnaden i den norske helsetjenesten
  • Sak 007/26 Høring - Midlertidig endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler
  • Sak 008/26 Høring av forskrift om bruk av overtredelsesgebyr med hjemmel i hundeloven
  • Sak 009/26 Høring av forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m.
  • Sak 010/26 Høring av forslag til endringer i brann- og redningsvesenforskriften om kompetansekrav som stilles for ansettelser i brann- og redningsvesenet
  • Sak 011/26 Høring av forslag til integreringsstønad for nyankomne flyktninger
  • Sak 012/26 Høring av forslag til mindre endringer i byggevareforskriften - EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2025/2623 [Sak ID# 39109]
  • Sak 013/26 Høring av konsekvensutredning av regionstruktur for interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA)
  • Sak 014/26 Høring av revidert Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Sak 015/26 Høring fra Nærings- og fiskeridepartementet
  • Sak 016/26 Høring om endringer i straffeloven - skjerpelse av straffene for ulovlig bevæpning på offentlig sted mv.
  • Sak 017/26 Høring om forslag til endringer i forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene
  • Sak 018/26 Høring om forslag til justering av læreplanen i matematikk 1.–10. trinn
  • Sak 019/26 Høringsbrev - høring om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i reglene om sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt mv.
  • Sak 020/26 Høringsbrev om endring i forskrift om tilskuddsmidler til Arktis 2030
  • Sak 021/26 Høringsbrev vannfallsrettighetsloven/vassdragsreguleringsloven
  • Sak 022/26 Protokoll - Formannskapet - 25.11.2025

Frammøte (7)

Hva som ble sagt (3173 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Maskinlest transkripsjon

Teksten er laget automatisk fra lydopptaket og kan inneholde feil, særlig i navn. Taleren er utledet fra møteledelsens introduksjoner. Ved uenighet gjelder møteprotokollen og opptaket.

  1. Ukjent taler

    0:00Til stede i dag er Elisabeth Holand.

  2. 0:03Følg Lene Henningsen, som møter Kent-Åge Johansen.

  3. 0:09For Krüger ...

  4. Jonny FinstadHOrdfører

    0:10Johnny Finstad.

  5. 0:14Ja. Monica Leffegård Hartviksen.

  6. 0:19Anne Sand.

  7. Anne SandSp

    0:20Og sist, men ikke minst Kurt Atle Hansen.

  8. 0:24Ja. Er det noen som har merknader til innkallinga?

  9. 0:34Det anses ikke møtet som satt.

  10. 0:37Til behandling i dag har vi sak én orienteringer.

  11. 0:47Vi skal ha orientering i forhold til økonomi.

  12. 0:54Og så skal vi også ha en orientering i starten av møtet fra Love utvikling.

  13. 1:11Bedrifter som vi har eierskap i eller tilhørighet til, til å komme inn

  14. 1:17og presentere seg i formannskap og/eller kommunestyre.

  15. 1:20Så vi ser hva som passer.

  16. 1:24Så det kommer fortløpende utover året og neste år.

  17. 1:27Sak to er hovedplanen vann.

  18. 1:30Avløp, overvann og vannmiljø.

  19. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    1:42Sak 5 er endring i forskrift og permisjon fra grunnskoleopplæring av Vestvågøy kommune.

  20. 1:48Sak 6 energi- og sanitærtiltak Lekneshagen bofellesskap.

  21. 1:52Sak 7 Leknes havn etablering av landstrøm.

  22. 1:56Sak 8 Storeidøya industriområde, fjerning av fjellrygg.

  23. 2:00Sak 9 oppmoding om bosetting av flyktninger i 2026.

  24. 2:06Sak 10 revidert vertskommuneavtale Lofoten interkommunale legevakt.

  25. 2:10Høringsinnspill: Vestvågøy kommune, Transportplan Nordland

  26. 2:15Avklaring av videre fremdrift i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel.

  27. 2:21Oppfølging av innsparingstiltak vedtatt for 2026.

  28. 2:26Revidering av økonomireglement.

  29. 2:30Vedtaksoppfølging 2025.

  30. 2:41Sak 18 er referatsaker.

  31. 2:45Sak 19 er utvidet forhandlingsfullmakt.

  32. 2:50Sak 20 er innspill til pliktutvalgets arbeid.

  33. 3:11Er det vanskelig å ta den opp før klokka tolv i dag?

  34. 3:16Sånn at hvis nødvendig så flytter vi den fram, og det blir antagelig nødvendig.

  35. 3:21Så jeg foreslår at vi tar den i forbindelse med at vi har en pøysemat eller et eller annet.

  36. 3:30Det var det.

  37. 3:31Og så er det sånn at vi skal ta bilder klokka ti.

  38. 3:45Vi har jo vedtatt tidligere i kommunestyret at vi skal bli mer digitale og heldigitale.

  39. Ukjent taler

    3:56Med utsikte til at vi også skal bli heldigital kommune i Nye Vest-Lofoten kommune.

  40. 4:02Moskenes er allerede heldigital.

  41. 4:06Når det gjelder det politiske arbeidet, så skal vi etterstrebe oss også for å bli heldigital.

  42. 4:14Vi benytter politikerportalen i størst mulig grad.

  43. 4:19Vi skal ikke være superstrenge.

  44. 4:23Verken jeg eller dere andre kan dette fullgodt ennå.

  45. 4:27Vi må lære oss det litt underveis.

  46. 4:31Der stiller Lisa seg til disposisjon

  47. 4:34for de som har behov for det.

  48. 4:35Det er også sendt ut en bruksanvisning.

  49. 4:45Hvorfor har vi ikke gjort det her før?

  50. 4:52Så er det noen som har bedt om å få sin habilitet vurdert.

  51. 4:59Det er Anne Sand i forhold til sak 19.

  52. 5:03Søsteren hennes er ansatt hos part i saken.

  53. 5:14Legevaktsamarbeidet, da hun er økonomisjef i Flakstad kommune.

  54. 5:18Så jeg vet ikke, var det noen flere som har noe på habilitet?

  55. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    5:21Vær så god.

  56. 5:23Det sa jeg jo, jeg trodde du skulle spørre om spørsmål,

  57. 5:26men jeg har jo eierandeler i det, så jeg orienterer meg selv.

  58. 5:31Jeg går ut ifra, kommunedirektør, at når det gjelder orienteringssaker,

  59. 5:34så vurderer vi ikke habilitet.

  60. 5:37Nei.

  61. 5:52Da skal vi ta de opp med det samme.

  62. 5:55Kommunedirektøren, du har fått vurdering

  63. 5:57på det som er innmeldt fra Annes Sand?

  64. 6:17Og så litt opp med volumet.

  65. 6:20OK. Når det gjelder saken om utvidet forhandlingstullmakt,

  66. Ukjent taler

    6:26har Anne Sann blitt vurdert før inhabil.

  67. 6:29Den er fortsatt gjeldende.

  68. 6:49Ja, alle tre synes ganske klare.

  69. 6:52Da skal jo egentlig disse to fratre.

  70. 7:23Vi må fortsatt vurdere om det er andre forhold som gjør at du er inhabil.

  71. 7:29I forhold til lovverket, så stopper det tidligere enn miese.

  72. 7:36Så er det andre ting som gjør at du kan vurdere deg som inhabil i saken.

  73. 7:41Har du sterke interesser direkte i saken?

  74. 7:59Da vurderer vi det, hvis du fratrer et øyeblikk.

  75. Jonny FinstadHOrdfører

    8:06Da tar vi først opp Anne Sands habilitet knyttet til habilitetssaker.

  76. Anne SandSp

    8:18Direktørens vurdering er at hun er inhabil til å være med på behandlinga.

  77. 8:23Kan formannskapet slutte seg til det?

  78. 8:28Formannskapet er enig i det?

  79. 8:30I forhold til interkommunal legevakt og ledende stilling i Flakstad kommune,

  80. 8:36så en del artig i saken.

  81. 8:38Vil gjøre det til kommunedirektøren at hun er inhabil.

  82. 8:41Noen som ønsker å kommentere det, eller ha innvendinger mot at hun erklæres inhabil?

  83. 8:47Da er hun inhabil.

  84. 8:51Til sak 20, innspill til pliktutvalgets arbeid.

  85. 8:56Der er Pål Krüger ...

  86. 9:00Han er styremedlem i Nordland havfiske, som er part i saken.

  87. 9:04Og vurderes av kommunedirektøren som inhabil.

  88. 9:07Noen som ønsker å kommentere eller er uenig i at han er inhabil?

  89. 9:13Da er også han inhabil.

  90. 9:16Når det gjelder habilitet knytta til Stamsund idrettslag, så er ikke Pål Krüger

  91. 9:31Som kommunedirektøren har redegjort for, og andre forhold, er at man er i familie

  92. 9:37og har med hverandre å gjøre, men han har ikke vært involvert i saken.

  93. 9:45Så jeg vet ikke om formannskapet har noen oppfatning om det, hvor strengt vi skal vurdere.

  94. 9:54Her er det en presedens på lignende saker hvor det er nokså nært, men ikke direkte, slektskap.

  95. 10:04Jeg vet ikke hva vi skal si til det.

  96. 10:08Der vi har ...

  97. 10:09Så jeg kan minnes presedens.

  98. 10:11Det er jo hvis noen har vært direkte involvert i det.

  99. 10:21Elisabeth. Ordfører, nå husker ikke jeg

  100. 10:24hva hun har underskrevet som.

  101. 10:26Hun er vel ikke daglig leder

  102. 10:29og har vel ikke økonomisk vinning på det.

  103. 10:31Der er hun frivillig, i stor grad.

  104. 10:36Jeg vil ha regna Pål Krüger som habil.

  105. 10:42Det er kanskje deg vi som taler til at representanten er habil.

  106. 10:49Nettopp det som representanten Holand tar opp, at det er ikke noen egenvinning

  107. 10:53i denne saken, uansett merken fra Krüger-Engel eller Pål Krüger.

  108. 10:58Eller fra søker som sådan.

  109. 11:01Da anser jeg at vi erklærer Krüger som habil

  110. 11:07Vær så god og sitt.

  111. 11:15Er det noen merknader til sakslista?

  112. 11:49Det tredje er at for ca.

  113. 11:53et år siden deltok vi på et møte, jeg er ordfører,

  114. 11:57i et område hvor det er mye trafikk om sommeren.

  115. 12:01Et skikkelig pressområde.

  116. 12:05Er det gjort noe for at man skal være mer i rute i forhold til den ...

  117. 12:15Utrolig utfordrende situasjon de som bor der er i på sommerstid.

  118. 12:21Kanskje du har noe svar på om det er planlagt noe i det området?

  119. 12:33Ja, hvorfor ...

  120. 12:35Jeg har fått noen hendelser angående saken om Lofoten Hestesenter AS.

  121. 13:06Vi har fått veldig mye snø i det siste.

  122. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    13:11Da er det spørsmål om bærekraftigheten.

  123. 13:12Brøyting av kommunale veier.

  124. 13:15Hva som ligger i driftskontrakten til entreprenøren.

  125. 13:19Vi opplever hos oss at det kan være betydelige mengder snø,

  126. 13:25men vi ser også at det ikke blir brøyta.

  127. 13:27Klokka kan bli både ni og ti før det brøytes.

  128. 13:32Det er faktisk ganske seint for folk som skal på jobb tidlig på morgenen.

  129. 13:46Da får vi gå gjennom lista.

  130. 13:48Flere spørsmål?

  131. 13:50Bare en liten kommentar ift.

  132. 13:54kommunestyret.

  133. 13:54Vi har også lovt en orientering ift.

  134. 13:57internkontroll og hvordan det sto til der.

  135. 14:00Den ser jeg ikke ligger her.

  136. 14:01Da var vi i mål.

  137. Ukjent taler

    14:12Nå starter vi øverst parkering.

  138. 14:14Når kommer, hvordan ligger det an?

  139. 14:22Kan man svare nå, eller skal man komme tilbake på det?

  140. 14:26Parkering generelt, eller tenkte man bare Huttakleiv-Haukland?

  141. 14:30Nei, jeg tenkte parkering generelt.

  142. 14:33Parkeringsavgift.

  143. 14:34Ja. Jeg stimulerte ønsket mai om å komme i gang.

  144. 14:48Nå er det jo et prosjekt her, jeg vet ikke om Sigve eller Asbjørn som har jobba med det,

  145. 14:55skal vi prøve å få de inn?

  146. 14:58I løpet av dagen, hvis det er mulig å få en nøyere orientering.

  147. 15:03Er det ønskelig?

  148. 15:05Ja. Da prøver vi å passe det inn.

  149. 15:10Bompenger, sak i Lofotrådet som er sendt ut til alle kommunene,

  150. 15:13den skal vel opp i mars, kommunedirektør?

  151. 15:16Marsmøtet, kommer den opp i Vestvågøy?

  152. 15:19Det kan jeg gi svar på.

  153. 15:21Der hadde vi et møte med Nordland fylkeskommune i høst.

  154. 15:30Både veien utover, parkeringsregimet osv.

  155. 15:35knyttet til det.

  156. 15:36Det skal være et oppfølgende møte i nær fremtid.

  157. 15:42Håper er at vi skal være mer forberedt til denne sesongen.

  158. 15:48Vi kan komme tilbake til mer utfyllende informasjon etter neste møte.

  159. 16:01Hestesenter, er det marsjmøte der òg den saken skal komme?

  160. 16:05Det er målet.

  161. 16:11Vi er dessverre litt forsinka med det.

  162. 16:20Driftskontrakt og brøyting for langt utpå dag.

  163. 16:23Er det noen som vil svare på det?

  164. 16:30Det er vanskelig å si hva kapasiteten er og hva det står konkret.

  165. 16:34Det må vi ta enten på slutten av dagen eller i neste møte.

  166. 16:39Men vi kan svare ut en parkeringsbit etterpå.

  167. 16:49Jeg kunne gjerne tenkt meg til å vite hva som faktisk står i kontrakten.

  168. 16:53Det er ingen vits å klage hvis det gjennomføres i henhold til kontrakt.

  169. 16:59Så jeg vil gjerne ha svar på det i løpet av dagen, hvis det er mulig.

  170. 17:05Se om dere får sjekka opp driftskontrakten der.

  171. 17:09Så får vi melding i løpet av dagen.

  172. 17:12Internkontroll, system og orientering i kommunestyret?

  173. 17:38Derfor etterlyste jeg at den sto der.

  174. 17:40Men det kan være fint å få noen av de måltallene også på forhånd.

  175. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    17:49Da er det ivaretatt.

  176. 17:50Og så skal vi sørge for at alle orienteringer som planlegges,

  177. 17:57skal stå i innkallinga eller utsendinga, hva som skal orienteres.

  178. 18:04Den har vi glippa på.

  179. 18:09Da oppfatter jeg at det ikke var flere spørsmål,

  180. 18:11og at jeg er tilfreds med de svarene og kommentarene man har fått.

  181. 18:18Skal vi ta parkering med det samme, siden Sigve er kommet?

  182. 18:23Det har vært noen spørsmål knytta til parkering, hvor langt er man kommet, hva og hvordan.

  183. 18:31Jeg oppfatter at du er rett til personen, Sigve.

  184. 18:33Vær så god.

  185. 18:40Vi er en heldigital kommune, og i våre nettsider står alt der faktisk allerede.

  186. 18:50I bunn og grunn så er det sånn at vi har sagt det at i løpet av andre kvartal

  187. 19:00så har vi mål om å starte kontroll langs offentlig vei i henhold til ...

  188. 19:11I løpet av tredje kvartal må han sjåfør om håndheving av vilkårsparkering

  189. 19:20i Leknes på de kommunale områdene, og på områder som vi har avtale

  190. 19:27med private om å kontrollere.

  191. 19:31Det vil vi gjøre i samarbeid med Moskenes kommune,

  192. Ukjent taler

    19:40På parkeringsvaktsida.

  193. 19:42Og så vil vi ruste oss for å kunne håndtere klager sjøl, internt

  194. 19:51i organisasjonen.

  195. 19:54På de kommunale parkeringsplassene, så jobber vi nå

  196. 20:01med skiltplaner.

  197. 20:05Det går straks ut en skiltplan til Statens vegvesen for ...

  198. 20:10De områdene som er langs offentlig vei, og som de har ansvar og skiltmyndighet på.

  199. 20:18Alt dette ligger også på nettsida.

  200. 20:20Alle planene ligger ute, slik vi ser for oss at det skal være.

  201. 20:27Så jobber vi nå et par-tre uker.

  202. 20:29Så har vi skiltplaner for de parkeringsplassene

  203. 20:35som ikke er tilknyttet offentlig vei, som f.eks.

  204. 20:38framfor rådhuset her.

  205. 20:45Det er sånn som dere kjenner det fra andre plasser.

  206. 20:49Det er blåe og hvite skilt.

  207. 20:52De blåe skiltene er det som Statens vegvesen håndterer.

  208. 20:57De hvite skiltene er vi skiltmyndighet på sjøl, og det er enklere for oss å både godkjenne

  209. 21:03og gjøre endringer hvis vi skulle ha behov for det.

  210. 21:10Vi jobber videre med det.

  211. 21:13I løpet av våren og tidlig sommer er vi i gang på området.

  212. 21:22Et oppfølgingsspørsmål.

  213. 21:25Mange er bekymra for parkeringskaoset.

  214. 21:28Det har vært spørsmål her allerede i formannskapet knytta til Haukeland og området der utover.

  215. 21:33Betyr dette at vi er i stand til å håndtere feilparkeringer og bøtelegging osv.?

  216. 21:43Ja, det er offentlig vei.

  217. 21:45Og i den grad vi har tilgang på parkeringsvakter,

  218. 21:49så vi kan sende ut, så kan vi følge med.

  219. 21:53Og vi kan både veilede og vi kan bøtelegge langs veien der det feilparkeres.

  220. 22:03Halleluja. Ja, det høres ut som han jobber så raskt og godt.

  221. 22:09Veldig bra.

  222. 22:12Spørsmålet, eller en kommentar hvis jeg får lov, er at hvis man nå skal få

  223. 22:18en ny skog, nydyrking av skilt langs veier, og ikke minst i Leknes sentrum ...

  224. 22:26Har man da et blikk for at det visuelle, estetiske kan kombineres,

  225. 22:31at man får god synlighet og funksjon for skiltene, uten at man lager en ukontrollert skog?

  226. 22:43Er det et hensyn som er mulig å ta med seg når man nå skal i gang med jobben?

  227. 22:51Til en viss grad er det mulig å gjøre det.

  228. 22:53Det betyr at man kan bruke eksisterende stolper langs vei til å sette dette på.

  229. 22:59Men vi kommer ikke unna at vi må sette opp nye stolper og nye skilt

  230. 23:06for å gjøre det veldig klart.

  231. 23:07Det er en del av ...

  232. 23:10Identiteten og muligheten for å kunne håndheve, den ligger i at skiltene er tydelige.

  233. 23:17Er det ikke skilta rett, så kan de heller ikke ilegge noen gebyrer, f.eks.

  234. 23:23Eller ta betalt hvis det ikke er skilta helt rett.

  235. 23:26Vi har veldig god hjelp fra Norges parkeringsforbund, Nordpark,

  236. 23:32som hjelper oss med å få dette ordentlig.

  237. 23:36Så kan det hende at når vi har skilta, så ser vi at vi får noen ...

  238. 23:41Kanskje noen uheldige følger som vi ikke har fått med oss.

  239. 23:44Så må vi kanskje gå noen runder og rette opp og få det bedre.

  240. 23:48Men vi jobber med planene nå og tror at det blir bra.

  241. 23:56Tusen takk, Sigve.

  242. 23:58Dette var god informasjon.

  243. 24:01Og nettsida var jeg ikke klar over.

  244. 24:03Den er veldig godt oppdatert.

  245. 24:05Den kan man jo virkelig finne svar på mange spørsmål.

  246. 24:09Der ligger jo spørsmål ute som må svares ut.

  247. 24:12Det var veldig nyttig.

  248. 24:16Jeg vil oppfordre innbyggerne som lurer på noe,

  249. 24:20om å bruke den sida.

  250. 24:25Jeg har orientert om at vi har hatt møte i høst med fylkeskommunen.

  251. 24:42Og at vi skulle følge opp saken utover vinter/vår.

  252. 24:47Så jeg vet ikke om du kan si noe om vi har fått noen møtedato?

  253. 24:53Nei, vi har ikke en konkret dato.

  254. 24:56Vi har konkret dato på ...

  255. 24:59Det er oppfølging med politiet som interesserer seg for akkurat det samme.

  256. 25:03Sånn at vi skal ha en runde med de, og så får vi ta fylket etter hvert når vi får de tallene.

  257. 25:12Det gjelder jo også dette med å nedsette fartsgrense og prøve å begrense GTS-trafikken der.

  258. 25:20Så vi har også dialog med dem.

  259. 25:24Hvis du kan purre på det, så hadde det vært fint.

  260. 25:28Da sier vi takk til Sigve og takk til administrasjonen for kjapt svar på mange gode spørsmål.

  261. 25:42Det er også signalisert i utsendinga at ordføreren ønsker å drøfte med formannskapet.

  262. 25:49En sak som jeg har formet litt på.

  263. 25:53Kommunestyret vedtok i juni 2025

  264. 25:57at formannskapet skulle legge frem forslag til fremtidig organisering av havnesektoren.

  265. 26:12Jeg har sendt ut litt informasjon til dere på mail til formannskapet.

  266. 26:16Jeg ønsker å ta det som en orientering-drøftingssak på slutten av møtet

  267. 26:20sammen med formannskapet for å følge opp og bli enige om veien videre.

  268. 26:27Ellers foreslår jeg at vi følger sakslista slik den er satt opp.

  269. 26:32Kan formannskapet slutte seg til det?

  270. 26:34Det kan de.

  271. 26:35Da er den vedtatt.

  272. 26:43Ørjan Arntzen, som er daglig leder.

  273. 26:47Vær så god, ordet er ditt.

  274. 26:48Du har fått ...

  275. 26:49vi har satt av det 20 minutter, ikke det?

  276. 26:53Et kvarter til orientering og 10-15 minutter til spørsmål og kommentarer.

  277. 27:02Vi satser på at vi er ferdig til kl.

  278. 27:0510, når vi skal ha fotografering av formannskapet.

  279. 27:12Takk for invitasjonen.

  280. 27:14Jeg har vært så heldig at jeg i et par år har sittet ved den stolen

  281. 27:19som Anne Sand satt i, og fant ut at jeg skulle trekke meg tilbake fra politikken

  282. 27:24for å satse på det her.

  283. 27:25Så det er veldig hyggelig å komme tilbake hit.

  284. 27:27Jeg kan ikke huske at vi har vært invitert tidligere til en lignende seanse.

  285. 27:32Jeg har fått et lite oppdrag fra ordfører og administrasjonen om å fortelle litt om vår drift.

  286. 27:43Jeg fikk beskjed om å komme tidlig for å gjøre klar teknikken,

  287. 27:48men jeg kom kanskje litt for tidlig.

  288. 27:54Skal vi se ...

  289. 27:55Jeg kan i hvert fall si det at i Lovozeroutvikling eier kommunen

  290. 28:0837 % av aksjene.

  291. 28:10Hun er den største aksjonæren.

  292. 28:12Monica sitter i styret der.

  293. 28:47Ja. Men jeg fungerer, selv om teknikken ikke fungerer.

  294. 28:52Så jeg tenker at jeg tar fram den her, og så går jeg så langt jeg kan

  295. 28:57og gjør det på den måten som er best for dere i denne settingen.

  296. 29:05Vi kom i ordinær drift i 2015.

  297. 29:10Forhistorien tror jeg mange her kjenner bedre

  298. 29:13enn det jeg kjenner til, så jeg skal ikke si så mye om det.

  299. 29:16Men så lenge jeg jobber i bedrift, og jeg jobber stort sett fra starten,

  300. 29:20så har jeg hørt at den har vært starta for at man ønsker en lokal næringshage.

  301. 29:27Vi er fem ansatte i bedriften, og tre av dem har vært med fra de første årene.

  302. 29:37Vi har de siste årene utvikla oss i retning av å spesialisere oss mer mot reiselivet.

  303. 29:44Jeg skal si litt mer om det etter hvert.

  304. 29:46Og vi har bygd kompetanse på områdene reiseliv, lokalmat, lokalsamfunn

  305. 29:53og bærekraft.

  306. 29:54Og så er det sånn vi tenker at innenfor de områdene

  307. 30:00har vi mulighet til å bli blant de beste i Norge.

  308. 30:02For ...

  309. 30:03Vi har et unikt næringsliv som jobber innenfor de områdene.

  310. 30:07Og vi har en forutsetning for å bygge kompetanse på akkurat de områdene.

  311. 30:14Så er jeg bedt om å si litt om strategien.

  312. 30:17Den ligger ved saken, håper jeg,

  313. 30:20så dere har mulighet til å lese den.

  314. 30:23Det anbefaler jeg at dere gjør hvis dere ønsker å vite mer om bedrifter og drifter.

  315. 30:41Vårt næringsliv består av små familiebedrifter.

  316. 30:45Vi ønsker å jobbe med høy kompetanse og lave skuldre.

  317. 30:48Vi ønsker å være ei ufarlig bedrift for å benytte seg av de lokale bedriftene her.

  318. 30:54Så skal jeg si litt om hva vi gjør.

  319. 30:58Det er litt vanskelig, for jeg har noen bilder her.

  320. 31:00Men jeg skal gjøre det med meg sjøl, uten bilder.

  321. 31:04Så jeg tror det er lettere å forklare hva bedrifter jobber med, via eksempler.

  322. 31:10Heia, skal du hjelpe meg?

  323. 31:12Ja. Du kan egentlig bare slå deg løs og holde presentasjonen mens du jobber.

  324. 31:21Vi har jo det siste året hatt et oppdrag fra næringslivet i Moskenes.

  325. 31:28Og der har vi gjort veldig mange ting, men en av de tingene som har vært mest kjent,

  326. 31:34Det har vi gjort i samarbeid med det lokale næringslivet, med Iotek.

  327. 31:39De skjermene skal gi informasjon til folk som ønsker å gå i fjellet der det er mye besøk.

  328. 31:52De skjermene kan settes opp på parkeringsplasser, på stien, i hotellresepsjoner.

  329. 32:03Man får info om vær, hvor mange folk som er i stien, man får info om temperaturer

  330. 32:12og alt som er viktig for at man skal være godt forberedt.

  331. 32:15Det er et eksempel på hva vi gjør.

  332. 32:17Det er et prosjekt eller et produkt

  333. 32:19som har fått veldig stor oppmerksomhet rundt om i Norge.

  334. 32:22Så vi jobber faktisk med salg til Brøndøy kommune, vi jobber med salg til

  335. 32:27Den Norske Turistforening, og utfordringa vår er at vi jobber med å selge produktet.

  336. 32:34Vi fikk en leveranse, og så så vi plutselig at det er masse interesse rundt det.

  337. 32:42I det prosjektet fikk vi også i oppdrag å utvikle produkter som gir en tilbakebetaling

  338. 32:50til det lokalsamfunnet som de er en del av.

  339. 32:54Dette gjelder jo Moskenes.

  340. 32:55Så vi utvikler suvenirer til Reinebryggen der alle som kjøper de produktene,

  341. 33:00bidrar med 10-20 % tilbake til lokalsamfunnet.

  342. 33:05Mens dere jobber med turistskatt, så er vi fullt i gang med å ha produkter

  343. 33:12som gir tilbakebetaling til det lokale samfunnet der.

  344. 33:16Og i 2025, eller 2026 er vi på nå, håper vi at vi skal kunne bidra med

  345. 33:23300 000-400 000 tilbake til Moskenes kommune og lokalsamfunnet der.

  346. 33:30Skal vi se hvordan det skrur av på maskin.

  347. 33:33Ja, det er ikke noe passord, så kjør på.

  348. 33:37Ja. Og så har vi et prosjekt som vi jobber med restauranter i hele Nordland.

  349. 33:44Det er et kompetanseprosjekt for de restaurantene.

  350. 33:48Og så tenker jeg kanskje det mest interessante og det som er lettest å forstå,

  351. 33:51er at en del av det prosjektet handler om at vi ønsker å få Michelin-guiden opp hit

  352. 33:56til Lofoten eller til Nordland for å dele ut stjerner til restauranter i hele verden.

  353. 34:03Og det syns jo Michelin-guiden er veldig spennende.

  354. 34:06De har jo som alle andre

  355. 34:08Det gjelder å få et bra prosjekt på det.

  356. 34:12Det siste prosjektet jeg skal fortelle litt om, er Love Fyr, der vi er på oppdrag

  357. 34:17fra lokale produsenter.

  358. 34:19Vestvågøy er en av de største, viktigste kommunene

  359. 34:23når det kommer til matproduksjon i hele Norge.

  360. 34:26Der har vi gått i lag med de lokale produsentene for å prøve å finne måter

  361. 34:30der all maten vi produserer her lokalt, også skal kunne selges lokalt.

  362. 34:40Det er blant noen av eksemplene vi har jobba med.

  363. 34:45Vi har også jobba med å utvikle reiselivet på Ballstad.

  364. 34:50Det er ofte sånn med oss at dere vet ikke at vi er der det skjer,

  365. 34:54men ofte er vi bak ting som skjer, og så er det kunden vår som får æra.

  366. 35:00Og selvfølgelig skal ha æra.

  367. 35:02Når vi jobber med Ballstad, er det ikke alle som vet at vi er der og jobber,

  368. 35:09Vi fikk også et oppdrag fra Vestvågøy kommune i koronaen,

  369. 35:13der vi gjorde en statusrapport på reiselivsbedriftene rundt korona.

  370. 35:18Den fikk mye oppmerksomhet.

  371. 35:20Sendte bl.a.

  372. 35:21til Jonny, og vi kjente igjen

  373. 35:24mange av de tiltakene som kom inn i den nasjonale politikken ut fra rapporten.

  374. 35:39AK Media, Elita nystarter bedrift, til Museum Nord og til Universitetet i Bergen.

  375. 35:44Sånn at vi har en veldig stor kundeportefølje med mange ulike kunder.

  376. 35:52Litt om økonomien.

  377. 35:54En del av det forespørselen var om

  378. 35:56at formannskapet ønsker å få litt tilbakemelding på økonomi og eventuelle avvik.

  379. 36:02Jeg er litt usikker på hvordan det betyr at jeg skal snakke sirlig nok om avvik, men i 2016-2017, da vi starta opp,

  380. 36:09Så har vi betydelige utfordringer med økonomien.

  381. 36:12For oss er jo det et tilbakelagt stadium, men det som er greit å ta med seg,

  382. 36:16er jo at vi gikk med store underskudd de første årene,

  383. 36:19som gjør at egenkapitalen vår i dag er ganske lav,

  384. 36:23og gir oss utfordringer i forhold til drifta vår i dag.

  385. 36:28Etter det har vi stort sett levert positive resultater, eller null resultater.

  386. 36:34Ikke som regel store overskudd, men små overskudd til.

  387. 36:42Vi har hatt ett år der vi gikk med større underskudd.

  388. 36:46Det er knyttet til at vi har hatt ganske betydelige omrokkeringer i stab og ledelse.

  389. 36:52Så utenom det så har vi greid å komme oss noenlunde i land.

  390. 36:57Det betyr ikke at det er enkelt, men vi har i hvert fall greid å levere null resultat

  391. 37:02og pluss resultat, stort sett.

  392. 37:04I dag så har vi økt omsetningen de siste to årene på ...

  393. 37:11Vi har økt bemanninga fra tre til fem.

  394. 37:15Dette er et ledd i en strategi

  395. 37:18vi har hatt om at vi ønsker å øke bemanninga fordi at å drifte et næringsselskap

  396. 37:23eller konsulentselskap med to til tre ansatte er ikke bærekraftig.

  397. 37:28Så vi har litt kniven på strupen og valgt å gå for å oppbemanne.

  398. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    37:33Da er det naturlig at omsetninga kommer etter.

  399. 37:37Vi har også økt størrelsen på prosjektet.

  400. 37:39Nå har vi større prosjekter, noe som også er ønskelig.

  401. 37:43Så ser vi vi har utfordringer i forhold til likviditet når prosjektene blir større også.

  402. 37:48Så det er nå også noe å ta med seg.

  403. 37:53Selv om vi går med overskudd, så tenker jeg at vi har en liten utfordring

  404. 37:57med lønnsomheten i bedriften.

  405. 37:59Vi vet vi kan bli mer lønnsomme enn vi har vært så langt.

  406. 38:03Men det er mange forhold som spiller inn.

  407. 38:08Faglig sett vil jeg si at det blir mer lønnsomt.

  408. 38:09De siste årene har vi tatt betydelige steg.

  409. 38:15Vi har hatt mulighet til å jobbe

  410. 38:16med nye bedrifter.

  411. 38:19De ansatte har utvikla seg faglig, og vi har styrka omdømmet vårt.

  412. 38:25Vi når ut lengre enn tidligere.

  413. 38:32Litt om egenkapital og investeringer.

  414. Ukjent taler

    38:35Vi har en utfordrende situasjon rundt egenkapital.

  415. 38:42Og til neste styremøte så blir styret invitert til å diskutere litt egentakt.

  416. 38:48Situasjonen og om vi må gjøre noen tiltak der i forhold til emisjon.

  417. 38:54Strategien så langt har jo vært å oppbemanne og prøve å øke lønnsomheten via det.

  418. 39:18I løpet av de to siste årene der vi har hatt en strategi om å øke bemanninga,

  419. 39:22har også risikobildet vårt endra seg litt.

  420. 39:26Vi opplever at det er en økt risiko for oss i forhold til kommunenes økonomi,

  421. 39:31i og med at kommunene har tradisjonelt gjort litt større innkjøp hos oss.

  422. 39:42Det er også en ting som har skjedd i løpet av de siste årene.

  423. 39:47Og så har vi akkurat nå også en utfordring i forhold til prosjekttilgang.

  424. 39:54Den siste uken har vi tre store prosjekter som vil gi oss en inntekt på rundt 3 mill.

  425. 39:59Der vi helst ville hatt inn to av dem.

  426. 40:02Får vi inn ett av dem, så er det ikke noe panikk,

  427. 40:05men da må vi jobbe videre.

  428. 40:07Så det er liksom der vi ligger.

  429. 40:11Ett prosjekt kan jeg kjempemye å si for drifta vår.

  430. 40:14Hvis vi ikke får de, så handler det om å finne små prosjekter

  431. 40:17helt til vi finner en ny, langsiktig liv.

  432. 40:22Ja. Og så har bedriften, som jeg sa, blitt anerkjent og kjent for sitt arbeid,

  433. 40:27spesielt de siste åra, vil jeg si.

  434. 40:29Vi har geografisk økt markedet vårt.

  435. 40:32Vi har blitt interessant for mange flere enn vi var for bare noen år siden.

  436. 40:36Mye på grunn av arbeidet med Lover Food.

  437. 40:41Og så har vi jo blitt ekstremt gode på økonomiske kneiker opp gjennom årene.

  438. 40:45For som alle andre bedrifter med fem personer som lever i en vanlig hverdag,

  439. 40:51så tenker jeg at vi også har mange av de samme bekymringene

  440. 40:55som de vanlige næringslivene på vår måte.

  441. 41:02Næringssjefen er observatør til styret vårt.

  442. 41:05Møter relativt regelmessig, i hvert fall når han kan,

  443. 41:13Vi har et formelt orienteringsmøte en gang i året med ordfører,

  444. 41:19hvor vi orienterer ham litt om situasjonen til bedriften.

  445. 41:22Men jeg opplever at vi møtes mye oftere enn det formelle orienteringsmøtet.

  446. 41:28Vestvågøy kommune har tradisjonelt vært vår største oppdragsgiver de siste årene.

  447. 41:32Har ikke kommunen vært det.

  448. 41:35Men tradisjonelt har dere vært en veldig viktig kunde for oss.

  449. 41:41Det har vært en langsiktighet i måten vi har arbeidet med kommunen på.

  450. 41:47Og en fleksibilitet i prosjektene våre som gjør at man vet at man har dem.

  451. 41:55Det har vært viktige prosjekter for oss.

  452. 42:06Tradisjonelt har vi visst at kommunen kjøper inn tjenester for rundt 300 000.

  453. 42:14Innkjøp rundt 800 000 de siste årene.

  454. 42:17I år vet vi at kommunen har tjenester

  455. 42:21på 45 000, så det er en ny situasjon for oss at kommunen ikke har den sikkerheten.

  456. 42:28Det betyr ikke at vi tenker at kommunen aldri kommer til å kjøpe inn mer,

  457. 42:31men vi må jobbe med å finne ut hva kommunen trenger og hvordan vi kan tilby

  458. 42:38nye tjenester til kommunen.

  459. 42:39Det er en omstilling for oss hvordan vi kan jobbe videre med dere.

  460. 42:47Vi skulle si litt om våre behov.

  461. 42:51Oppdrag er det aller mest verdifulle vi kan få.

  462. 42:56Det er i hvert fall helt klart det vi alltid håper på når folk snakker om samarbeid.

  463. 43:03Det er det aller mest verdifulle.

  464. 43:05Vi er opptatt av å skape langsiktighet i en bransje som er veldig ...

  465. 43:18Når prosjektet er ferdig, har du kanskje 1,6 mill.

  466. 43:20mindre.

  467. 43:21Derfor jobber vi hele tida med å finne langsiktighet.

  468. 43:25Hvordan man skal skape det i samarbeid med f.eks.

  469. 43:27den største aksjonæren,

  470. 43:28har ikke jeg noe svar på her, men det er noe vi kan diskutere.

  471. 43:34Vi håper kommunen vil være en medspiller på eventuelle prosesser rundt egenkapital

  472. 43:39og eierstruktur fremover.

  473. 43:44Men hvis det blir en videre prosess, så håper vi at kommunen er aktiv med der.

  474. 43:50Så opplever vi kommunen som en aktiv eier.

  475. 43:53Hva som ligger i å være en aktiv eier, kan jo være et flytende begrep,

  476. 43:58men vi setter i hvert fall pris på at vi opplever at døra er åpen,

  477. 44:03og at mange fra administrasjonen også er villige til å diskutere ideer og prosjekter.

  478. 44:15Kommune med et oppdrag, enten som kommune eller som vi tenker på,

  479. 44:19så opplever vi det av og til komplisert, for vi har litt begrensa ressurser på salg.

  480. 44:25Sånn at det å få forenkla prosessene så mye det lar seg gjøre, er også veldig viktig for oss.

  481. 44:32Så har jeg et bilde av alle de ansatte.

  482. 44:34De er for tiden sensurert.

  483. 44:38De er så dyktige at de får dere ikke se, men vi har fem flotte ansatte.

  484. 44:43Fire ...

  485. 44:43fire.

  486. 44:44Fire damer som jeg bruker å si at blir en kvinnearbeidsplass

  487. 44:47med fem arbeidsplasser for damer.

  488. 44:50Så det er egentlig det jeg har i dag.

  489. 44:54Dere er hjertelig velkommen til å stille spørsmål.

  490. 44:57Og så vil jeg gjerne takke for et godt og langt samarbeid

  491. 45:00og ser fram til videre samarbeid.

  492. 45:05Ja, takk skal du ha, Ørjan.

  493. 45:06Jeg må bare beklage at teknikken svikta deg.

  494. 45:10De er veldig ivrige, teknikerne.

  495. 45:11De gir aldri opp.

  496. 45:15Jeg kan sende presentasjonen.

  497. 45:17Du har også sendt ut noen dokumenter om selskapet.

  498. 45:21Det ligger i politikerportalen.

  499. 45:24Men da er det åpent for spørsmål og kommentarer.

  500. 45:28Kurt Atle?

  501. 45:30Jeg sitter nærmest og kan godt være først.

  502. 45:33Takk for en veldig fin orientering.

  503. 45:35Det er godt å se at et sånt utviklingsselskap som er starta lokalt, fortsatt har en utvikling.

  504. 45:44Og at man til og med har fått VE, altså Vesterålen.

  505. 45:47Det er ikke bare lov,

  506. 45:48men det er Lofoten og Vesterålen de har med her.

  507. 45:52Så høres det ut som at dere har lyktes med å bli interessante og relevante.

  508. 45:57Så får vi bare beklage at Vestfold kommune henger så etter på IKT,

  509. 46:01og at vi skjemmer oss litt ut her.

  510. 46:03Men jeg er sikker på at du har utrolig mange fine bilder å vise.

  511. 46:06Vi har fått litt av tilsendt.

  512. 46:19Du har vekket stor oppmerksomhet utenfor Lofoten.

  513. 46:24Det andre prosjektet er en modell på å gi ting tilbake, produsere og selge ting

  514. 46:29som gir effekt tilbake.

  515. 46:31Hvordan har de plusseffektene?

  516. 46:34Går de inn i selskapet deres?

  517. 46:39Hvordan blir de fordelt, og hvordan opplever man nytteeffekten?

  518. 46:48Kanskje først si det at vi tar jo oppdrag, sånn at det vi genererer

  519. 46:55ut fra oppdragene, faller som regel ikke tilbake til oss.

  520. 46:58Men dersom en organisasjon som Reinebringen AS

  521. 47:02eller en annen organisasjon ønsker å benytte penger på et nytt oppdrag,

  522. 47:07så er det jo sånn det kan tilfalle oss.

  523. 47:09Så jobber vi ofte med prosjekter,

  524. 47:14Vi jobber med det.

  525. 47:18Når det gjelder effektene, så tenker jeg at det er to ting.

  526. 47:24Det ene er at man hadde behov for å skaffe kapital til å jobbe med tiltak lokalt,

  527. 47:32som går inn i en forvaltningsorganisasjon som heter Reinebringen AS.

  528. 47:37Det har vi lyktes med, og tida vil vise hvor godt vi lykkes med i forhold til at tiltakene som

  529. 47:44Det som behøves der, er av en ganske stor størrelse.

  530. 47:47Men hvis vi greier å generere 700 000-800 000 i året, og politikerne får til besøksbidraget,

  531. 47:56så har vi plutselig en base til å kunne gjøre utviklingsarbeid der.

  532. 47:59Jeg sier vi, jeg bor jo ikke der, men jeg har jobba så lenge med dette.

  533. 48:05Så jeg tenker det har mye å si.

  534. 48:08Vi er jo ikke helt der vi ser hvordan effektene blir på lang sikt.

  535. 48:17Kanskje en ting som har vært litt annerledes med oss

  536. 48:20i forhold til andre konsulentselskap, er at vi liker å gjøre ting.

  537. 48:24Vi liker å skrive rapporter, men vi liker å gjøre tiltak og jobbe praktisk.

  538. 48:30Det er det mange av våre kunder lokalt som setter veldig pris på.

  539. 48:38Når det gjelder besøksforvaltningsskjermene, så er jo det egentlig et produkt

  540. 48:44Men i samarbeid med oss.

  541. 48:47Vår kompetanse er ganske viktig der.

  542. 48:50Vi har veldig trua på det, først og fremst.

  543. 48:53Det er et produkt som passer for steder

  544. 48:55med stort trykk.

  545. 48:57Men hvem som helst kan velge å kjøpe den skjermen.

  546. 49:02Vi har ikke fått prøvd den ut så mye at vi kan si nøyaktig hvilken effekt den har.

  547. 49:07For den har stått oppe siden august.

  548. 49:10Så det blir veldig spennende å følge.

  549. 49:16Som Iotek, en lokal aktør fra Ballstad med to personer, som kan skape

  550. 49:22som kan endre måten man tenker besøksforvaltning i hele Norge på.

  551. 49:28Takk. Imponerende at du holder presentasjonen uten en eneste fransje.

  552. 49:44Jeg har en ganske bred profil, oppfatter jeg.

  553. 49:47Det er ikke noe spissing eller tydelig

  554. 49:49at det er dette vi er knallgode på.

  555. 49:52Er det sånn dere tenker nå i den videre prosessen,

  556. 49:56hvor remisjonen kanskje man skal vokse tydelig på noen områder, eller?

  557. 50:02Ja, vi tenker reiseliv.

  558. 50:05Reiseliv, lokalsamfunn, lokalmat og bærekraft.

  559. 50:10Det er våre områder.

  560. 50:16Utviklingsaktør, eller konsulentselskap, eller hva man skal kalle det

  561. 50:19i vårt område.

  562. 50:21Så vi vil måtte ha en viss bredde.

  563. 50:25For selv om vi jobber mest med lokalmat eller turisme,

  564. 50:30så betyr det ikke at vi ikke kan styre prosjekt som går på noe annet.

  565. 50:34Så vi vil nok alltid måtte ta en del andre typer prosjekter.

  566. 50:38Men vi ønsker å spisse oss mer mot det.

  567. 50:41Og så har vi jo en eierstruktur som ikke er

  568. 50:45Vi har akvakultur, vi har bønder, vi har barnehager.

  569. 50:51Sånn at ...

  570. 50:52vi vil jo måtte se på om det er den rette måten å strukturere oss på

  571. 50:58i framtida, men det tenker jeg kommer på en ny diskusjon.

  572. 51:02Og så er det sånn at de fleste aksjonærene våre er litt usikre på om de vet det er aksjonærer.

  573. 51:08Så jeg tenker det er en litt spennende diskusjon, for vi har aldri diskutert det før.

  574. 51:20Nå var det meg.

  575. 51:23Jeg må ta litt historikk òg for at jeg tar noe konkret.

  576. 51:29Dette ble etablert da jeg var ordfører sist gang og var med som fødselshjelper.

  577. 51:34Vi har også fått gleden av å være styreleder en periode i dette selskapet.

  578. 51:50Vi opplevde at det var eksterne konsulentselskap og miljøer som kom til Lofoten.

  579. 51:58Det var interessant å både forske og ha oppdrag her, og så forsvant kompetansen ut.

  580. 52:04Litt av hensikten var jo å bygge kompetanse lokalt, at den skulle bli igjen lokalt.

  581. 52:11Og at vi hadde mange muligheter til å utvikle kompetanse som man kan.

  582. 52:18Det gikk særlig ...

  583. 52:20Innledningsvis het det Lofoten matpark.

  584. 52:23Det var bl.a.

  585. 52:25for å kunne sette bedriftene i stand til å utvikle mer lokale ressurser.

  586. 52:31Altså lokalmatsida, som vi snakka om i dag.

  587. 52:36Vi hadde veldig utstrakt dialog med offentlige myndigheter, spesielt Moland fylkeskommune.

  588. 52:46Og de midlene knytta til både næringshage og kunnskapspark og alt det her.

  589. 52:52Og Lofoten er jo fremdeles den eneste regionen i fylket som ikke har

  590. 52:58et sånt virkemiddelapparat finansiert i sin region.

  591. 53:02Og det var jo veldig skuffende også at vi innledningsvis fikk litt driftsstøtte

  592. 53:10fra offentlige myndigheter.

  593. 53:12Så lyktes vi på en måte ikke å bli en del av det.

  594. 53:16Vi fikk ikke noe virkemiddelapparat eller stabile finansieringsordninger.

  595. 53:25Det har vært veldig krevende og en del av de økonomiske utfordringene som har vært.

  596. 53:33Men til tross for det, så har Lofoten-utviklingen utvikla seg fantastisk bra.

  597. 53:46Og man har opparbeidet seg en søkekompetanse som kommer lokale bedrifter

  598. 53:51til del, sånn at man kommer i bedre posisjon til å kunne trekke søk på offentlige midler,

  599. 54:00som også kommer bedriftene og samfunnet til gode.

  600. 54:11Vi ønsker jo å være en samarbeidspartner, Vestvågøy kommune også.

  601. 54:16Du sier at ...

  602. 54:18Kjøp av tjenester har gått litt ned fra Vestvågøy kommune.

  603. 54:23Jeg håper at vi fremover også kan benytte lovutvikling i like stor grad

  604. 54:29som vi har gjort det tidligere, når vi har behov.

  605. 54:33Jeg ser frem til at vi kan være en fortsatt god samarbeidspartner.

  606. 54:36Vi er jo største eier endeles, men fem av seks kommuner i Lofoten er på eiersida,

  607. 54:43og en haug med lokale bedrifter.

  608. 54:47Det blir spennende hvordan Lovøy utvikling tar en posisjon i samfunnet fremover.

  609. 54:54Det er ingen tvil om at kunnskap knyttet til bærekraft, reiseliv, lokalmat,

  610. 55:02er mye av det som er i vinden fremover, og passer veldig godt.

  611. 55:08Jeg håper vi klarer å manøvrere oss inn i en posisjon som gjør at Lovøy-utvikling

  612. 55:13kan utvikle seg videre og bli et skikkelig verktøy for samfunnsutviklingen.

  613. 55:17Det er dere allerede blitt.

  614. 55:21Fem ansatte ...

  615. 55:22Unik kompetanse sier mye.

  616. 55:27At man har klart å bygge seg opp til stabil drift og at man går i null eller i overskudd.

  617. 55:34Men vi tar signalene knyttet til å ha en mer solid egenkapital og se hvordan vi kan

  618. 55:42være en partner i framtida.

  619. 55:48Jeg har fremdeles noen ønsker om at vi må utfordre fylkeskommunen og offentlig sektor.

  620. 55:57At det er urettferdighet i dette med finansiering, rett og slett.

  621. 56:05Den har jeg ikke lyst til å gi meg på ennå.

  622. 56:09Så det er nå et signal.

  623. 56:11Det mener jeg vi som politikere må også ha et fokus på fremover.

  624. 56:20Kan jeg kommentere akkurat det?

  625. 56:22Jeg tror vi, kanskje med unntak av Salt, så er vi de eneste bedrifter i vår bransje

  626. 56:28lokalt her i Nordland som drifter uten et tilskudd fra stat, fylkeskommune eller kommune.

  627. 56:38Man kan se på det som en hemsko og tenke at det her er urettferdig, og det tenker jeg også.

  628. 56:48Vi må bare drite i det og kjøre på.

  629. 56:53Så prøver vi å tenke på at det er en styrke.

  630. 56:56Når jeg står foran dere og presenterer, så kan jeg i hvert fall si at det hadde vært fint med tilskudd.

  631. 57:03Men vi har drevet i ti år uten en eneste krone til administrasjonstilskudd,

  632. 57:07på en helt annen måte enn noen av våre konkurrenter.

  633. 57:12Det er i hvert fall en fin ting med å komme hit og si at vi har ikke brukt noe penger ufornuftig.

  634. 57:19Alle de pengene vi har fått de siste ti årene, er gjort via sak.

  635. 57:24Står det virkelig respekt akkurat der?

  636. 57:28Jeg støtter deres kommentarer og oppsummerer utviklinga og mulighetene for

  637. 57:34å få et strategisk utviklingsmiljø i Lofoten.

  638. 57:36De statlige satsingene er krympa til ingenting.

  639. 57:42Vi hadde en gang en næringslag i Lofoten

  640. 57:44som hadde 45-50 bedrifter.

  641. 57:46Vi var veldig tidlig ute.

  642. 57:50Det var nesten før det kom, vi var de første som kjørte digitale møter.

  643. 57:56Men satsinga er noe helt annet nå, det er mye trangere.

  644. 58:00Vi må roe oss for at dere har klart å stå gjennom denne perioden, det er jo ganske utrolig.

  645. 58:06Og historikken som Jonny har trådt opp, har noen riktige utbyggingstrinn i dette videre.

  646. 58:13Så har jeg tidligere påpekt at det er godt at Lofoten og Vesterålen står i lag.

  647. 58:21Et par spørsmål i dette bildet.

  648. 58:25Dere har en strategi hvor dere vektlegger

  649. 58:27det dere snakker om, det med utvikling på lokalsamfunn, det med bærekraft bl.a.

  650. 58:37FoU-utvikling.

  651. 58:38I Vestfold er vi inne på bl.a.

  652. 58:40helsesektoren, på å satse på teknologi.

  653. 58:50Dere har innspill på å jobbe med FoU-prosjekt og en stor terskel for å komme opp

  654. 58:56i forhold til å delta i FoU-prosjektet for dere.

  655. 59:00Er dere langt unna å kunne klare det?

  656. 59:03Et ekstra bonusspørsmål til deg.

  657. 59:06Kommunen har strammet inn på mange ting,

  658. 59:07bl.a.

  659. 59:08på de små midlene til miljøsertifisering.

  660. 59:11Hva betyr det for dere at bedrifter ikke lenger bruker de kronene for å holde seg miljøsertifisert?

  661. 59:19Vi jobber på FoU-prosjekter, men vår rolle må som regel være underleverandør.

  662. 59:28Et Engelsk Salt har en fantastisk kompetanse lokalt her på FoU,

  663. 59:34som jeg tenker er helt unik i hele Norge.

  664. 59:38Så vår rolle på FoU er ofte å være en underleverandør i prosjekter.

  665. 59:43Vi er også helt avhengig av FoU-prosjekter for å få det til å fungere.

  666. 59:49Vi får skattet funnet midler og ...

  667. 59:51Så det er en viktig del av vår miks, tenker jeg,

  668. 59:54på finansiering.

  669. 59:55Og så tenker jeg at man har også et FoU-miljø her på Vestvågøy som ...

  670. 1:00:00Som er viktig innenfor helse.

  671. 1:00:02Og der kan det hende at vi burde vært mer kobla på.

  672. 1:00:06Men det er jo alltid en utfordring å starte opp og se på helt nye områder.

  673. 1:00:12Men vi må være alltid åpne for nye samarbeid.

  674. 1:00:16Så jeg syns det er et spennende miljø her.

  675. 1:00:20Og hva var det siste?

  676. 1:00:22Miljøsertifisering.

  677. 1:00:23Ja, jeg tenker vi har fått litt midler for å jobbe med miljøsertifisering for kommunen.

  678. 1:00:31Det viktigste er at bedriftene bruker penger på det.

  679. 1:00:37Det er veldig fint å ha midler, men hvis man har 100 000 som kommunen ønsker

  680. 1:00:44å benytte til et prosjekt, så kan vi rigge det på en annen måte enn det som var nå.

  681. 1:00:51Bedriftene skal ha penger.

  682. 1:00:52Hvis de ønsker å jobbe med miljøet, så skal de prioritere det.

  683. 1:00:54Da tenker jeg at det ikke er kommunens primæroppgave å stimulere til det.

  684. 1:01:00Man har gjort det, og så har vi lært en del rundt hvordan vi kan få opp sånne prosjekter.

  685. 1:01:05Og så jobber vi med miljøsertifisering.

  686. 1:01:07Vi har sertifisert rundt 13 bedrifter i fjor.

  687. 1:01:11Jeg er ikke sertifisert, jeg har vært konsulent for 13 bedrifter,

  688. 1:01:16men veldig få i Vestfoldøy.

  689. 1:01:18Og det har litt med næringslivet her å gjøre, at det er små bedrifter.

  690. 1:01:22Vanskeligere å ta den sertifiseringa, som er blitt mer krevende de siste to åra.

  691. 1:01:30Da er tida ute.

  692. 1:01:33Tusen takk for at dere tok utfordringer og stilte opp her i dag.

  693. 1:01:37Det har vært en glede å ha deg til stede.

  694. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    1:01:41Takk skal du ha.

  695. 1:01:42Da tar vi en billedpause.

  696. 1:01:47Møtet er midlertidig hevet.

  697. Ukjent taler

    1:22:56OK. Da er formannskapet satt igjen.

  698. 1:22:59Vi har tatt bilder av formannskapet og fått gi oss litt mat.

  699. 1:23:05Vi er klare for å ta fatt på neste sak.

  700. 1:23:10Sak to: Hovedplan vann, avløp, overvann

  701. 1:23:15og vannmiljø.

  702. 1:23:31Administrasjonens forslag ligger der.

  703. 1:23:35Teknisk utvalg har den vært behandla.

  704. 1:23:47Kommunedirektørens innstilling er at formannskapet vedtar å legge hovedplanen

  705. 1:23:50for vann- og avløp for vannmiljøet på høring i den foreliggende form.

  706. 1:23:55Det tas forbehold om at gebyrprognosen i kapittel 10-3 av vedlegg 1

  707. 1:23:59vil bli justert når oppdaterte investeringsanalyser for mentum foreligger.

  708. 1:24:03Vedtaket har følgende betydning: Målsetting sider 33 til 78 i vedlegg 1 legges på høring

  709. 1:24:17Handlingsplan 82-98 legges på høring som grunnlag for hvilke tiltak

  710. 1:24:23skal prioriteres i gjeldende planperiode for fagområdene vann, avløp og vann/vannmiljø.

  711. 1:24:29I justeringsplanen side 106-107 i vedlegg 1 legges på høring som grunnlag for

  712. 1:24:35hvilket investeringsnivå kommunen skal ha i planperioden.

  713. 1:24:39I teknisk utvalg kom det tilleggsforslag om

  714. 1:24:47Planprogram for vann, vannmiljø, overvann og avløp vedtas med følgende forutsetninger:

  715. 1:24:53Gebyrøkningen skal ikke øke med tilsvarende maksinvesteringer på 60 mill.

  716. 1:25:05kr.

  717. 1:25:06Avrasstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett.

  718. 1:25:09Det skal utredes hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornyende anledningsnett.

  719. 1:25:15Det skal lages oversikt over de antatt største tapene på vannettet

  720. 1:25:19og prioritering av tiltak, rensing av hovedvannkilden.

  721. 1:25:22Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt,

  722. 1:25:27men det kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert.

  723. 1:25:31Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann.

  724. 1:25:34Det skal utredes å etablere sekundære vannkilder for Buksnes og Stamsund.

  725. 1:25:37For avløp skal det, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp

  726. 1:25:41som går ut på dypvann.

  727. 1:25:43Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund.

  728. 1:25:45Det nye utbyggingsprosjektet skal avløpe lense som del av tiltaket.

  729. 1:25:50Ansvar, rensing og kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 30-45.

  730. 1:25:55Prioritering hensyntar respientens mulige kapasitet til å håndtere avløp og spille vann.

  731. 1:26:00Rensing er bortledning av avløp.

  732. 1:26:02Vann- og vassdrag skal prioriteres.

  733. 1:26:04Generelt må konsulentbruk i prosjektet betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene.

  734. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    1:26:21Vær så god.

  735. 1:26:22Ja, vi behandla det i teknisk utvalg, som du ser, og det forslaget som der ble vedtatt.

  736. 1:26:31Jeg tror utvalget var samstemt i at rapporten var god, og det var godt gjennomarbeid.

  737. 1:26:38Men vi kom med noen innspill som vi ønska skulle ta med oss videre.

  738. 1:26:44I møtet i posisjonen i går, så ...

  739. 1:26:50Så gjorde vi noen endringer i det, og kommer nå til å fremme et lite endringsforslag

  740. 1:26:57for det som er vedtatt i teknisk utvalg.

  741. 1:27:00Det ligger også nå i portalen.

  742. 1:27:04Bare veldig kort, så er det ...

  743. 1:27:10så er det ...

  744. 1:27:13et par forhold som da er endra.

  745. 1:27:20Planprogrammet for vann, vannmiljø, overvann og avløp i SVG kommune

  746. Ukjent taler

    1:27:27vedtas med følgende innspill.

  747. 1:27:30Og så ønsker man i et punkt fire nedenfra:

  748. 1:27:37Det skal utredes konsekvensen av at alle nyutbyggingsprosjekter

  749. 1:27:43som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløpsrenses.

  750. 1:27:52Grunnlaget for det er at når vi har et problem med avløp og ikke noe rensing,

  751. 1:27:58og det går rett i sjøen, og det vil det gjøre i mange år fremover,

  752. 1:28:01så må vi prøve å begrense det trykket ved nye tiltak.

  753. 1:28:09Så at det blir utreda.

  754. 1:28:23Vi har satt opp noen punkter som vi mener er fornuftig å ta med i innspillet.

  755. 1:28:34Kommunestyret og teknisk utvalg har bedt om det blir en del av grunnlaget for

  756. 1:28:43høring, og når vi endelig skal vedta planen slik den blir liggende.

  757. 1:28:52Vi ønsker jo også at det skal prioriteres å få de kommunale A-løpene

  758. 1:28:58som går ut i tørr fjære, ut på Dybva.

  759. 1:29:00Det gjelder i Buksnesfjorden

  760. 1:29:01og det gjelder i Stamsund.

  761. 1:29:03Det er vedtak vi allerede har gjort i flere runder.

  762. 1:29:06Vi føler kanskje at det ikke prioriteres høyt nok, men derfor understreker vi det veldig sterkt nå.

  763. 1:29:16Vi kan ikke generelt sett gå inn for at alt skal renses, kanskje i det lange, lange løp.

  764. 1:29:23Men det vi sier, er at vi må prioritere områdene der forurensninga er betydelig

  765. 1:29:32og har innvesting på naturen.

  766. 1:29:34Spesielt i vann- og vassdrag.

  767. 1:29:38Der vi allerede nå ser at det gror over, og man kan anta at en del av det

  768. 1:29:44Det skyldes havløp fra landbruk, kanskje, og fra husholdning.

  769. 1:29:54Vi ønsker jo nå å sette større fokus på det som har med sekundære vannkilder.

  770. 1:30:01Spesielt for Boksnes-Stamsund.

  771. 1:30:04Det er jo de to hovedvannkildene der for Boksnes-Mørtasvannet og Stamsund-området.

  772. 1:30:17I et sånt beredskapsperspektiv så mener vi at det må prioriteres før andre store

  773. 1:30:26utbygginger, f.eks.

  774. 1:30:27høydebasseng i Stamsund.

  775. 1:30:29Vi forstår at det er to forskjellige ting, og at de har to forskjellige funksjoner.

  776. 1:30:33Men i en tekst rundt beredskap og begrensa investeringsmidler, så mener vi det er fornuftig

  777. 1:30:50Rensing av hovedvannkilden fra Vik må prioriteres, og det viser seg at etterspørselen

  778. 1:30:58etter vann derfra bare har økt og økt.

  779. 1:31:01Vi ønsker at man skal legge mye arbeid i å få redusert tapet i nettet.

  780. 1:31:07Vi er litt usikre på hvor stort det faktisk er, det tror jeg alle, men vi kan tenke som så.

  781. 1:31:16Det gjelder sannsynligvis her at 20 % av tapene står for 80 % av tapet.

  782. 1:31:26Så vi bør prøve å lokalisere der tapene er størst og få gjort noe med det.

  783. 1:31:33Det må være et løpende arbeid som må skje innenfor etaten.

  784. 1:31:43Vi ser for oss at det å skille overvann og spillvann ...

  785. 1:31:50Vi må også der prioritere.

  786. 1:31:53Der overvann og spillvann utfordrer kapasiteten i nettet,

  787. 1:31:58ved at det kan komme vann inn i kjellere og overløp legger ned, så bør de prioriteres.

  788. 1:32:06Men vi mener ut ifra at vi må ha en forsiktig investeringsramme,

  789. 1:32:12at vi ikke kan sette i gang noen enorme prosjekter på det som ...

  790. 1:32:16hvor ...

  791. 1:32:18Effekten, kanskje senere, når man eventuelt skal rense, kan man komme tilbake til.

  792. 1:32:24Slik at man ikke renser mer vann enn det som strengt tatt er behov for.

  793. 1:32:29Selve rensinga må vi nok sannsynligvis se på i et perspektiv fra 2030 etter 2045.

  794. 1:32:37Det var det jeg tenkte å si.

  795. 1:32:43Ordfører, det er en svakhet med denne politikerportalen, for det står ikke i teknisk utvalg.

  796. 1:32:50Det er bare oversendt hva vedtaket ble.

  797. 1:32:53Ikke om det var et enstemmig vedtak

  798. 1:32:55eller et flertallsvedtak, eller ...

  799. 1:32:57Så når Krüger sier vi, så blir jeg litt usikker på

  800. 1:33:03hvem er vi?

  801. 1:33:04Er det Frp?

  802. 1:33:05Er det posisjon?

  803. 1:33:06Er det flertallet?

  804. 1:33:07Eller er det hele teknisk utvalg?

  805. 1:33:09Du sier vi gjennom hele innlegget ditt,

  806. 1:33:11og det gjør meg bare enda mer usikker på hvem vi er.

  807. 1:33:15Og det er lagt inn enda et nytt forslag.

  808. 1:33:20Det er vanskelig å se hva som egentlig er nytt eller endra.

  809. 1:33:27Når vi legger inn nye forslag, kan vi ikke bare legge inn det som er nytt?

  810. 1:33:36Så blir dette en jungel som blir litt vanskelig å forholde seg til.

  811. 1:33:41Det er ti-tolv punkter jeg er igjennom.

  812. 1:33:46Jeg bare lurer på om administrasjonen har ...

  813. 1:33:50Det er innspill.

  814. 1:33:51Det er ikke endringsforslag.

  815. 1:33:53Det er innspill.

  816. 1:33:54Planen vedtas,

  817. 1:33:55men med disse innspillene.

  818. 1:33:59Så lurer jeg på, nå når vi har vedtatt i budsjettet ...

  819. 1:34:04Og da sier vi, fordi vi i Arbeiderpartiet var med på budsjettvedtaket,

  820. 1:34:10så har vi jo vedtatt at vi skal kutte på noen poster.

  821. 1:34:15Mitt spørsmål er: Har vi kapasitet for i disse punktene, som står det, at det skal ut?

  822. 1:34:20Det skal utredes, det skal lages oversikt, det skal etableres, det skal prioriteres.

  823. 1:34:24Vi skal ned konsulentbruk.

  824. 1:34:25Har vi kapasitet i organisasjonen til å gjøre de tingene

  825. 1:34:31som er i dette innspillet?

  826. 1:34:36Ja. Jeg tror jeg starter med deg, men jeg vil gjerne vite hvordan var avstemminga

  827. 1:34:42i teknisk utvalg?

  828. 1:34:43Er dette et enstemmig innspill som er stemt over?

  829. 1:34:47Takk.

  830. 1:34:50Nei, som mange andre saker i teknisk utfall, så er det jo ikke enstemmig.

  831. 1:34:54Det skjer at det er enstemmig.

  832. 1:34:56Men dette var posisjonen som stemte for.

  833. 1:35:00Og opposisjonen, med Arbeiderpartiet, Rødt og SV, som stemte mot.

  834. 1:35:07Alle var enige om at planforslaget sikkert lov kunne bidratt, men det var tilleggene

  835. 1:35:12som man stemte over, som det var et flertall for i mindretall.

  836. 1:35:20Nei, jeg takker for opplysninga.

  837. 1:35:22Jeg var ikke klar over hvordan det var,

  838. 1:35:24så det var greit å bare vite det.

  839. 1:35:27Prøv å gå videre.

  840. 1:35:29Når det gjelder det hun tar opp, altså ...

  841. 1:35:34Er det noe teknisk i politikerportalen som gjør at vi kan få voteringsoversikten?

  842. 1:35:42Hun hører meg altså i systemansvarlig, om det er noe?

  843. 1:35:45Hun ser jo at det kan være bra å ha med seg videre.

  844. 1:35:50Når det er behandla i to utvalg for kommunestyret, til og med kanskje tre år.

  845. 1:36:01Til den saksopplysninga ...

  846. 1:36:05Når du er inne i politikerportalen, går det ikke an å trykke på linkene der.

  847. 1:36:10Jeg får ikke tak i linkene.

  848. 1:36:12Hvis det er en link i en sak, skal jeg ikke ha trykket på den.

  849. 1:36:22At alle de som er like, at de måtte ligge i ...

  850. 1:36:26som vedlegg?

  851. 1:36:29Nei, det henger vel at man går til sleine linker.

  852. 1:36:32OK. Det skal egentlig fungere.

  853. 1:36:35Ja, det skal egentlig fungere.

  854. 1:36:38Da må vi se på det også.

  855. 1:36:41Nå går vi videre på lista.

  856. Jonny FinstadHOrdfører

    1:36:43Det er Monica, og så Kurt.

  857. 1:36:47Vær så god.

  858. 1:36:52Har de tilgang til å se de forslagene som kommer inn, eller er det bare det

  859. 1:36:56som refereres her?

  860. 1:36:57Vi ser det inne i portalen, men har dere også tilgang til å se den?

  861. 1:37:03Hvis ikke, så bør vi få det opp på skjerm, kanskje?

  862. 1:37:07Litt lettere å få til å diskutere når man ser hva det er for noe?

  863. 1:37:11Jeg tror nok innspillet ditt er lurt, at vi får det opp når vi er på behandling av saken.

  864. 1:37:18Så må vi ha det opp der.

  865. 1:37:31Hvordan gjør vi det?

  866. Ukjent taler

    1:37:56Men det jeg hadde lyst til å si, er også det at det med vann og avløp er kjempeviktig.

  867. 1:38:03Og det er absolutt noe som vi ønsker å jobbe videre med å få litt mer fortgang i.

  868. 1:38:10Men vi ser også et kostnadsbilde her som er stort, og som kommer utover innbyggerne.

  869. 1:38:21Så vi tror vi må jobbe på flere nivåer for å se om det er mulig.

  870. 1:38:29Og få mer penger inn i det med å få på plass vann og avløp.

  871. 1:38:36Personlig tenker jeg at det med avløp har en kjempestor påvirkning på miljøet.

  872. 1:38:42Med utslipp, mikroplast og diverse.

  873. 1:38:44Så det her er høyaktuert å få på plass.

  874. 1:39:03Ferdig. Takk.

  875. 1:39:31Hovedplanen er et konsulentarbeid som ser pent ut og ryddig og greit.

  876. 1:39:40Et greit plandokument å forvalte seg til.

  877. 1:39:46Det er en oppslagsbok som vi kan bruke.

  878. 1:40:01Det er nødvendig med utbedring av eksisterende vannbehandlingsanlegg.

  879. 1:40:05Vi har en lekkasje i snitt på Vestvågøy på 64 %.

  880. 1:40:10Det å sikre vannforsyninga i kommunen er utrolig kritisk viktig

  881. 1:40:14i forhold til vannforsyninger som alle skal ha, også i krise.

  882. 1:40:19Det er mye dårlig rensing og avløp.

  883. 1:40:21Det er kommet kort når det gjelder separering av såkalt fremmedvann eller overvann

  884. 1:40:27ut fra avløpssystemene.

  885. 1:40:28Det er en jobb som må gå videre.

  886. 1:40:31Det ligger inne i planforslaget at det skal man følge opp.

  887. 1:40:35En overvannsstrategi med såkalt fordrøyning ...

  888. 1:40:38Her er man godt i gang med å fjerne kritiske filtre, som vi har på Leknes.

  889. 1:40:45Myrområdene vi har igjen rundt kommunen blir systematisk bygd ut og tatt bort.

  890. 1:40:49Og vi har mindre og mindre beredskap og buffere i forhold til plutselig flom

  891. 1:41:03Så til selve beløpene som foreslås.

  892. 1:41:07Ja, kommunen skal investere 70 mill.

  893. 1:41:11i 2026.

  894. 1:41:13Totalt legges det opp til fra 2030 at man skal ligge på ca.

  895. 1:41:17100 mill.

  896. 1:41:18investeringer

  897. 1:41:19på vann og avløp, litt mer på vann enn på avløp.

  898. 1:41:23Gebyrene vil selvfølgelig måtte øke, og ut ifra det vi ser, får vi en dobling i proposisjon.

  899. 1:41:33Det skal vel kanskje oppgraderes fra 2026 til 2036, kanskje.

  900. 1:41:41Jeg går ut fra at dere ser på akkurat det.

  901. 1:41:45Det skal være en dobling på vanngebyret og en tredobling på avløp.

  902. 1:41:49Men likevel skal vi kunne ligge under kostfragruppe åtte.

  903. 1:41:55Det karakteriseres som et moderat investeringsnivå.

  904. 1:42:05Så får vi noen investeringshopp i perioder senere.

  905. 1:42:09Jeg spurte om det var mulig å ha en alternativ beredskap som kunne bli både sikrere

  906. 1:42:15og kanskje også bedre, med f.eks.

  907. 1:42:18å se på det med grunnvannsboring

  908. 1:42:19i forhold til lokal beredskap, eventuelt kombinasjonen med bergvarme

  909. 1:42:24og beredskap på energisida lokalt.

  910. 1:42:27Det kan vi følge opp og komme litt tilbake til i kommunestyret.

  911. 1:42:33Det som ligger i kommentaren eller innspillet fra Momentum,

  912. 1:42:39er at planperioden samsvarer med anbefalinger fra regional myndighet.

  913. 1:42:45Vi vil ligge på nesten en halv milliard investeringer totalt.

  914. 1:42:51Og det er fordelt sånn som jeg var inne på.

  915. 1:42:54Vi mener at vi må ta det løftet her.

  916. 1:43:02Det er en balanse mellom det vi må ta og det vi er i stand til å ta.

  917. 1:43:14Vi voterte i teknisk utvalg for forslaget fra administrasjonen om å vedta tavell 1.

  918. 1:43:31Og det går på å ta ut Stamsund.

  919. 1:43:34Da blir mitt spørsmål hvorfor vi kunne fått informert

  920. 1:43:39fra administrasjonen, hva betyr det tilleggsforslaget som kommer nå

  921. 1:43:42fra Folkeryggen, om å ta ut høydebassenget i Stamsund?

  922. 1:43:46Når vi tenker på beredskap, når vi tenker på situasjonen vi står i

  923. 1:43:49i forhold til det som kommunen er både pålagt og det som vi bør ha

  924. 1:43:53for å kunne ha en sikring, hva er muligheten for sammenkobling i dag

  925. 1:44:04Var det replikker her?

  926. 1:44:07Nei da.

  927. 1:44:08Da har jeg lyst til å starte med at dette er en sak som er utrolig viktig for samfunnet vårt.

  928. 1:44:25Det er avgjørende viktig for samfunnsutvikling, næringsutvikling og bosetting i kommunen.

  929. 1:44:35Vann- og avløpsnett.

  930. 1:44:37Vi er i godt selskap nasjonalt.

  931. 1:44:40Alle kommuner sliter

  932. 1:44:42med området.

  933. 1:44:44Jeg husker ikke i farten hvor mange milliarder det er i etterslep

  934. 1:44:48på området nasjonalt.

  935. 1:44:51Det er en bombe som ligger der, på et vis.

  936. 1:44:57Alle kommunene har slitt gjennom mange år med å ha ...

  937. 1:45:04Få tak i nok ansatte med den rette kompetansen innenfor området.

  938. 1:45:09Det er også et faktum.

  939. 1:45:11Alle kommunene henger deretter etter med investeringer.

  940. 1:45:17De planene vi har vedtatt også i Vestvågøy, har i stor grad ikke blitt fulgt opp

  941. 1:45:24sånn som planen var.

  942. 1:45:27Og man har også til dels endra litt på strategiene.

  943. 1:45:36Ting har endra seg underveis.

  944. 1:45:43En plan er jo en plan.

  945. 1:45:45Med den historikken vi har hatt,

  946. 1:45:47hvor vi ikke har klart å nå målene, så er det avgjørende viktig

  947. 1:45:52at kommunedirektøren og administrasjonen settes i stand til å løse den planen

  948. 1:45:57som vi nå forhåpentligvis vedtar, etter hvert på en måte som gjør at vi ...

  949. 1:46:04At vi får et vann- og avløpsnett som faktisk kan fungere for framtida.

  950. 1:46:09Og at det kan fungere for framtida uten at vi pålegger framtidige generasjoner

  951. 1:46:15og innbyggere et vanvittig høyt avgiftsnivå.

  952. 1:46:18Da tenker vi ikke bare på vann og avløp, men det totale avgiftsnivået i kommunen

  953. 1:46:23er veldig viktig å ha på en balansert og god måte.

  954. 1:46:35Det er kanskje en av de viktigste planene vi egentlig vedtar i kommunestyret.

  955. 1:46:43Det er så grunnleggende viktig.

  956. 1:46:48Det er viktig at vi i politikken også bryr oss om dette området og engasjerer oss der.

  957. 1:46:55Dette er bakgrunnen for at posisjonen har fremmet noen tilleggsforslag som kan følge med.

  958. 1:47:19Jeg mener å ha hørt at for å lykkes med å ha den ...

  959. 1:47:26i prosjektene man har,

  960. 1:47:35Som det står i forslaget her, for å faktisk få gjennomført 60 mill.

  961. 1:47:42i snitt,

  962. 1:47:43så må du ha en buffer over i tilfelle det skal gå begge veier.

  963. 1:47:47Hvis ikke så vil noen av de her også måtte holdes igjen på der.

  964. 1:47:52Så det ønsker jeg gjerne at du kan si noe om også, for å kunne få effektuert og faktisk brukt

  965. 1:47:59i snitt 60 mill.

  966. 1:48:00må man ha som en buffer på toppen, slik at det synes i.

  967. 1:48:07Takk. Du har en annen pål?

  968. 1:48:15Man refererer jo ofte i denne saken til nasjonale normer og ikke minst EU-direktivet.

  969. 1:48:27Regjeringa har signert et EU-direktiv.

  970. 1:48:30Det er ganske heftig i forhold til utfordringene

  971. 1:48:40Når man velger å signere en sånn avtale, må man jo synes jeg politisk også

  972. 1:48:45ta et visst ansvar for å sette de som skal gjøre jobben ute,

  973. 1:48:51når kommunene er i stand til å gjøre det.

  974. 1:48:54Man kan jo forvente at regjeringa og partnerne som står bak de,

  975. 1:49:00og andre som kan presse på, at det blir avsatt.

  976. 1:49:06Statlige midler til kommunene spesifikt for å tilpasse kommunene,

  977. 1:49:14eller gjøre kommunene i stand til å kunne til en viss grad imøtekomme

  978. 1:49:23konsekvenser av det direktivet de sjøl har signert på.

  979. 1:49:28Det står flere plasser i rapporten her at alt spillvann skal renses.

  980. 1:49:38Vi må se på hvilken type resibient vi har, og gjøre en prioritering i små generasjoner

  981. 1:49:51fremover, hva man ønsker å ta tak i.

  982. 1:49:57Vi setter av i budsjett nå en ramme på 70 mil.

  983. 1:50:01Så kommer vi tilbake i neste sak på 2026.

  984. 1:50:08Direktøren har sagt at vi kommer ikke av med mer investeringer enn ca.

  985. 1:50:1254 mill.

  986. 1:50:13Det blir stående oppimot 15 mill.

  987. 1:50:16igjen. Det kan man jo si er bra i forhold til kost.

  988. 1:50:22Men det viser òg at vi er sårbare bemanningsmessig.

  989. 1:50:26Det forstår alle, at det må vi ta alvorlig.

  990. 1:50:29Og vi må etter hvert bygge opp en stab som er i stand til å gjennomføre prosjektene vi vedtar.

  991. 1:50:38I alle, alle år vedtatt prosjekter som ikke har klart å bli gjennomført

  992. 1:50:45av forskjellige grunner, ikke minst bemanningsmessig.

  993. 1:50:48Som ordfører har vi en sak som vi må være ufattelig påpasselige i.

  994. 1:50:53Det at investeringene vi gjør, og grunnlaget for å gjøre investeringene,

  995. 1:50:57får den effekten som ønsket.

  996. 1:51:00Jeg har tatt opp i mange sammenhenger gjennomføringen av Ballstad vannverk.

  997. 1:51:09Vi må ta med Gravdal 1 og Gravdal 2 oppi der.

  998. 1:51:13Det kan vi jo si i dag.

  999. 1:51:14Jeg vet ikke engang om det er kommet vann eller ressurser

  1000. 1:51:20fra Mørsalsvannet til Ballstad.

  1001. 1:51:22Jeg tror egentlig man har gitt opp den tanken.

  1002. 1:51:25Og så kanskje nå se på om Ballstad kan være en slags sekundærkilde

  1003. 1:51:30muligens til Boksnes.

  1004. 1:51:32Så i det bildet også er det kjempeviktig når vi vedtar investeringer.

  1005. 1:51:38At vi føler oss sikre på at de investeringene er i tråd med det vi ønsker å oppnå.

  1006. 1:51:44I det ligger også store besparelser, med å være mer nøye på det.

  1007. 1:51:50Jeg tar frem det eksemplet fordi det ligger over ti år tilbake, til 2013.

  1008. 1:52:00Så vi har mye å ta tak i.

  1009. 1:52:02Men rapporten er god, og vi har ...

  1010. 1:52:05Vi må bare ...

  1011. 1:52:10Og være i stand til å prioritere.

  1012. 1:52:12Takk.

  1013. 1:52:16Ordfører, det er jo en omfattende plan.

  1014. 1:52:20Men sånn som den er utforma, så syns jeg den er veldig bra.

  1015. 1:52:26Til tema å være så er den relativt lettlest.

  1016. 1:52:29Så det er greit å få med seg hva den tar opp.

  1017. 1:52:38Vi har et etterslep på dette området, vi som alle andre, som ordføreren sa.

  1018. 1:52:42Men jeg har en følelse av at posisjonen jobber med å prøve å skyve kostnaden framfor oss.

  1019. 1:52:50Og det oppnår vi faktisk ingenting med.

  1020. 1:52:53Når vi har så stort etterslep,

  1021. 1:52:55så er vi nødt til å ta tak i det.

  1022. 1:52:59Ut ifra det regelverket som ligger der.

  1023. 1:53:08Vi er ikke i tråd med dagens regelverk engang.

  1024. 1:53:11Hvis vi ikke skal ta tak i det og gjøre det som er nødvendig for å komme inn for

  1025. 1:53:16dagens regelverk, så mener jeg at det ikke er rett.

  1026. 1:53:23Dette med separering f.eks., som er nødvendig å gjøre for å ta ned kostnaden

  1027. 1:53:29ved serverensinga, det er noe som bare må gjennomføres.

  1028. 1:53:41De som skal jobbe med dette, det er ikke nødvendig å understreke

  1029. 1:53:46at de skal prioritere områdene der separeringa helst bør skje.

  1030. 1:53:52Det tar seg som en selvfølge at man tar hensyn til det i gjennomføringa av planen.

  1031. 1:53:58At man konsentrerer seg om områdene som er utsatt.

  1032. 1:54:09Planen er god.

  1033. 1:54:10Å legge den ut på høring sånn som den ligger, tenker jeg er helt greit.

  1034. 1:54:17Jeg ser ikke noe behov for å ha noe tillegg til den planen som skal legges ut på høring.

  1035. 1:54:24Posisjonen kan så mye de vil komme med sine innspill til planen når den er lagt ut på høring.

  1036. 1:54:38Jeg vil ikke stemme for det da.

  1037. 1:54:42Men jeg stemmer for kommunedirektørens innstilling.

  1038. 1:54:51Som du sier, det er en stor plan.

  1039. 1:54:54Jeg mener den er rimelig klar.

  1040. 1:54:56Men det er et stort og utfordrende og kostbart samfunnsområde som skal tas.

  1041. 1:55:00Det er en sak som det er farlig og kostbart å skyve på.

  1042. 1:55:06Det er gamle synder.

  1043. 1:55:09Derfor advarer jeg sterkt mot å f.eks.

  1044. 1:55:12gå ned på de rensingsforslagene som ligger i

  1045. 1:55:16det med separering og rensing av avløp.

  1046. 1:55:20Det er en nøye utredet sak over tid

  1047. 1:55:23som man både har fått konsulenthjelp på og jobbet med internt i kommunen.

  1048. 1:55:27Man er i gang med mye utbedringer i Vesttøge allerede.

  1049. 1:55:30Vi har brukt penger og ressurser på det.

  1050. 1:55:32Dette blir et skippertak som skal gå over ti år.

  1051. 1:55:40Det var også oppe i teknisk utvalg at det var snakk om at man kunne utrede

  1052. 1:55:47Ballstad som sekundærvannskilde for Leknes.

  1053. 1:55:51Det som nå kommer som et forslag om at man tar det ut, da vil jeg gjerne vite

  1054. 1:55:55konsekvensen for at det mest kritiske befolkningstette området er Ballstad, Leknes, Fygle.

  1055. 1:56:11Det verserer påstander om enorme pengeslurk og feilinvesteringer.

  1056. 1:56:17Jeg vil gjerne ha fra administrasjonen et svar på hva som er fakta.

  1057. 1:56:22Hvor vi kan få Ballstad opp som en reservevannskilde for Leknes,

  1058. 1:56:28og bli tilknyttet Mørkdalen som Leknes.

  1059. 1:56:38Det kan vi gjøre.

  1060. 1:56:42Det var lurt.

  1061. 1:56:44Forslag?

  1062. 1:56:45Kan noen ha tegna seg etter?

  1063. 1:56:50Elisabeth, hadde du tegna deg på?

  1064. 1:56:52Ja. Kommunedirektør, svar på spørsmål.

  1065. 1:57:14Jeg har hatt med meg gode og dyktige kollegaer som har utarbeidet planen,

  1066. 1:57:19som også teknisk utvalg og formannskap bekrefter som svært god.

  1067. 1:57:25For å svare på detaljgraden av spørsmålet, så har jeg med meg en veldig dyktig kollega.

  1068. 1:57:32Som også har, sammen med Martine Fremstad, utarbeidet denne planen.

  1069. 1:57:36Så jeg får overlate ordet til Hann for å svare på detaljgraden.

  1070. 1:57:43Formannskap, jeg vet ikke om det var et spørsmål om høydebassenget i Stamsund?

  1071. 1:57:54Vi kan starte med ledningsnettet mellom den siste brikken av det som opprinnelig nok

  1072. 1:58:02var. Dette er fra før min tid.

  1073. 1:58:05Med høydebassenget på Hauheia.

  1074. 1:58:08Renovering av det gamle og en oppgradering av kapasiteten.

  1075. 1:58:10Altså et kammer til.

  1076. 1:58:14Det var en del av det at Ballstad skulle legge ned vannverket der

  1077. 1:58:18og koble det til Mørkdalen.

  1078. 1:58:22Ledningsnettet med Gravdal 1 og Gravdal 2 og en del av gangstiprosjektet

  1079. 1:58:27til fylkeskommunen, var også det.

  1080. 1:58:31Det er en fysisk tilknytning mellom Mørkdalen og Ballstad,

  1081. 1:58:37men den står stengt i det daglige.

  1082. 1:58:43Med de lekkasjene som er på nettet, så er det ikke mulig å forsyne Ballstad fra Mørskdalen.

  1083. 1:58:49Vi produserer ikke nok vann i Mørskdalen, eller på Vikanlegget.

  1084. 1:58:54Det kommer også fram i rapporten at har vi vært på nasjonalt mål, eller nasjonalt gjennomsnitt,

  1085. 1:58:59for lekkasjer?

  1086. 1:59:01Vi ligger jo i dag på ca.

  1087. 1:59:0334 kubikk per km vannledning.

  1088. 1:59:06Nasjonalt gjennomsnitt er ca.

  1089. 1:59:0711-12 der i høyde.

  1090. 1:59:10Da kunne vi hatt lekkasje.

  1091. 1:59:13Per km vannledning per døgn.

  1092. 1:59:17Da kunne vi ha forsynt Leknes fra Ballstad, teoretisk.

  1093. 1:59:23Og det er jo det hovedplanen her ...

  1094. 1:59:26Hovedplanen her er litt annerledes enn tidligere planer.

  1095. 1:59:28Den er veldig mye mer overordna.

  1096. 1:59:30For de tidligere planene syns vi som jobber med faget, har vært i for stor detaljgrad.

  1097. 1:59:38Der at ny teknologi, nye tanker endrer forutsetninger,

  1098. 1:59:43Setninger med farer rundt seg gjør at planen plutselig har vært utdatert.

  1099. 1:59:47Det blir den ikke nå.

  1100. 1:59:48Nå står det bare at vi skal ha reservevann.

  1101. 1:59:50Det står ikke på den ene eller andre måten.

  1102. 1:59:51Det skal det nå, med tiltaksplaner og det.

  1103. 1:59:56Altså opp til dere etter hvert.

  1104. 1:59:58Som man raskt skal ende på der.

  1105. 2:00:00Endrer forutsetningene seg?

  1106. 2:00:03Jeg vet ikke om det svarer på ...

  1107. 2:00:06Hvis det oppstår et vannbehov på Leknes, kan man hente noe fra Stamsund?

  1108. 2:00:14Ikke Stamsund?

  1109. 2:00:16Unnskyld, ikke bare Stad, selvfølgelig.

  1110. 2:00:20Problemet nå går ledningsnettet opp til Hauheia.

  1111. 2:00:25Vi har ikke noen ledning

  1112. 2:00:25rundt Hauheia, så det mangler noen hundre meter med ledning.

  1113. 2:00:33Hvorfor blir det ikke foreslått inn tiltak?

  1114. 2:00:36Det vil nok bli foreslått ...

  1115. 2:00:38I en tiltaksplan så vil nok det bli foreslått

  1116. 2:00:42at man skal legge ei sløyfe rundt Hauheia.

  1117. 2:00:46Eller kanskje en bompestasjon,

  1118. 2:00:48litt som man har på bunnen av Hauheia, på Leknes-sida.

  1119. 2:00:51At det skal ei pumpe på nedsida, på Gravdal-sida òg, som kan pumpe opp til Høydebassenget.

  1120. 2:00:56Men det er nok noen år fram i tid, i og med at vi har så stor lekkasje som vi har i dag.

  1121. 2:01:03Du har konstatert voldsomt stor lekkasje som gir utfordringer for systemet.

  1122. 2:01:11Er det sånne tiltak for å ...

  1123. 2:01:14kan vi si ...

  1124. 2:01:17fjerne lekkasjer, er det en del av tiltaksplanen

  1125. 2:01:21som du snakker om?

  1126. 2:01:22Ja, det er en del av målet òg.

  1127. 2:01:23Vi må ned på lekkasje.

  1128. 2:01:27Det er noe vi jobber med hver eneste dag.

  1129. 2:01:30Driftsoperatørene, når de kjører rundt,

  1130. 2:01:33De er rundt om ikke daglig med å stenge sluse for å lytte etter lyd

  1131. 2:01:37for å se hvor går de store vannmengdene.

  1132. 2:01:39Og det er jo for å finne lekkasjer.

  1133. 2:01:47Er det vann i høydebassenget på Ballstad?

  1134. 2:01:49Ja, det er i bruk hver eneste dag.

  1135. 2:01:51Der har for halvannet år siden Ballstad kommet til å være fri for vann i to døgn.

  1136. 2:01:56Av ikke å være ved høydebassenget.

  1137. 2:01:59Det fungerer kjempegodt.

  1138. 2:02:02Høydebasseng for vår drift gjør det veldig mye enklere å drifte.

  1139. 2:02:08Kan du si noe om kostnadene i Ballstad høydemassenge?

  1140. 2:02:15Jeg kan ikke de hodene.

  1141. 2:02:17Monica, kan du ta det spørsmålet du hadde?

  1142. 2:02:20Ja. Nei, det var ...

  1143. 2:02:22Jeg mener jeg har hørt, eventuelt lest,

  1144. 2:02:26og så vet jeg å gi for seg som prosjektleder selv, at man må ha en margin å gå på

  1145. 2:02:31når man skal iverksette et prosjekt, fordi det kan komme kostnader man ikke er klar over.

  1146. 2:02:40Mitt spørsmål her ut fra hva som er tenkt i forhold til ...

  1147. 2:02:46I forslaget står det scenario 2, 100 mill., men i det som står her, står det 60.

  1148. 2:02:53For å gjennomføre f.eks.

  1149. 2:02:55på 60, så må du ha en margin over for å sikre at du kan

  1150. 2:03:00komme ned, i tilfelle du kommer over.

  1151. 2:03:01Hvis du skal sikre det under, vil du komme

  1152. 2:03:08Jeg jobber ikke med prosjekt i det daglige, så akkurat hva slags prosent man bruker,

  1153. 2:03:13det vet jeg ikke.

  1154. 2:03:14Men ser vi at det ene prosjektet bærer av gårde,

  1155. 2:03:20da kan man dra litt igjen på det andre, sånn at man til slutt havner på måltallet.

  1156. 2:03:33Svarer du nå at det var vann i bassenget på Ballstad?

  1157. 2:03:39Det var det ikke.

  1158. 2:03:41Eller misforsto jeg, jeg må få svar på om det er det samme

  1159. 2:03:47de snakker om.

  1160. 2:03:48Og så tror jeg at for behandlinga i kommunestyret,

  1161. 2:03:53så er det veldig klokt å ha en orientering, sånn at vi skjønner alle sammen

  1162. 2:03:58hva det er vi snakker om når vi skal vedta denne planen.

  1163. 2:04:01Det var veldig forståelig det du forklarer.

  1164. 2:04:05Alle har fått svar på de spørsmålene i denne runden?

  1165. 2:04:09Jeg er enig med Elisabeth.

  1166. 2:04:12Få en orientering i kommunestyret.

  1167. 2:04:20Hva er effekten vi har fått igjen for investeringene på prosjektet på Falstad?

  1168. 2:04:39Det kan bli dyrere etter hvert.

  1169. 2:04:42Men det er ikke alt vi skyver på

  1170. 2:04:45som har relevans for fremtiden heller.

  1171. 2:04:50Det er en påstand om at alt skal renses.

  1172. 2:04:54Men det er ikke sikkert at det er økonomisk forsvarlig eller miljømessig behov for.

  1173. 2:05:01Det har med resipientene å gjøre, hvor god den er til å ta opp i seg forurensningen.

  1174. 2:05:12Rensing er et uklart begrep.

  1175. 2:05:15Hva er rensing?

  1176. 2:05:17Det er ingen definisjon på partikkelstørrelse, hva som renses, hva som går ut i sjøen osv.

  1177. 2:05:26Vi har en stor jobb å gjøre for å få definert hva som er behov for rensing i Boksnesfjorden.

  1178. 2:05:44Derfor ønsker vi at det skal ...

  1179. 2:05:46Vi skal ikke skyve, men vi skal ikke gå fortere frem

  1180. 2:05:49enn at det er teknisk og miljømessig og på andre måter nødvendig.

  1181. 2:05:54Og ikke minst det som har med avgift til beboerne å gjøre.

  1182. 2:05:58Bare med disse mindre tiltakene vi gjør nå, 60-70 mill.

  1183. 2:06:02i ramme, så kommer vi opp

  1184. 2:06:05i en betydelig økning av ...

  1185. 2:06:11Folk skal bo her òg.

  1186. 2:06:13Så vi har ...

  1187. 2:06:16Både vi har og det jeg ser administrasjonen fremme,

  1188. 2:06:20er de hovedpunktene som de ønsker å bruke, og vi ønsker å bruke midler på.

  1189. 2:06:24Det er vi alle omforrettet om.

  1190. 2:06:26Det er å redusere utslipp og sørge for at det er god kvalitet

  1191. 2:06:29og god kapasitet på vannet frem til forbruket.

  1192. 2:06:32Det er prisen.

  1193. 2:06:46Jeg tegner meg før Krüger.

  1194. 2:06:53I forhold til hovedplanen for vann og avløp, har den vært etterspurt og planlagt

  1195. 2:06:59over lang tid.

  1196. 2:07:01For innbyggerne har det betydning i forhold til beredskap og at vi har noen ...

  1197. 2:07:15Gode sanitærforhold er ikke en selvfølge overalt.

  1198. 2:07:21Det kan godt hende at planen er ambisiøs, men vi velger å gå for planen som den ligger.

  1199. 2:07:31I dag kommer vi ikke til å støtte innspillene som kommer.

  1200. 2:07:35Det kan godt hende det er noe klokt i noen av dem, men vi tenker at planen kan sendes

  1201. 2:07:43Og så skal den tilbake til behandling senere.

  1202. 2:07:49Jeg klarer ikke ...

  1203. 2:07:50jeg får ikke en ...

  1204. 2:07:52Hva er konsekvensene med innspillene?

  1205. 2:07:59Skal vi bare skyve på for at det skal være et akseptabelt gebyrnivå?

  1206. 2:08:06Det er én ting.

  1207. 2:08:13Jeg setter også min lit til at fagfolkene og administrasjonen har en viss formening

  1208. 2:08:21om hva som skal prioriteres.

  1209. 2:08:22Det er vi selv som vedtar porteføljen.

  1210. 2:08:26Jeg skal behandle den senere i dag.

  1211. 2:08:28Vi påvirker jo også gjennom der.

  1212. 2:08:30Så jeg tenker at jeg støtter planen sånn som den ligger.

  1213. 2:08:35Da har jeg tegna meg sjøl, som vi har diskutert her.

  1214. 2:08:40Alle syns dette er en god plan.

  1215. 2:08:45Det er gjort en formidabel jobb i den prosessen som har vært.

  1216. 2:08:53Vi vedtar jo planen nå for å sende den på høring.

  1217. 2:08:59Etter det så er det en plan som skal virke i mange år.

  1218. 2:09:02Og som det er sagt rundt bordet her, så er det jo mye som kan skje fremover

  1219. 2:09:07i forhold til både ny teknologi, som du har vært inne på, det kan komme nye krav.

  1220. 2:09:16Som jeg sa i mitt første innlegg, så har jo det vært fremma fra posisjonens side

  1221. 2:09:25noen innspill knytta til høringa.

  1222. 2:09:29Og det syns jo jeg personlig er veldig greit at de politiske signaler kommer med

  1223. 2:09:35på høringa, og dermed så får man jo innspill kanskje også på de politiske signalene.

  1224. 2:09:44Når vi skal vedta planen til slutt, så har man fått avklart også de politiske signalene,

  1225. 2:09:50om det er noe i det som er bra eller mindre bra eller ikke.

  1226. 2:09:56Det er det som er et øyeblikksbilde, i hvert fall.

  1227. 2:10:02For min del syns jeg det er ufarlig og demokratisk riktig at vi har politiske oppfatninger

  1228. 2:10:17Det er ikke noe som vi låser oss til akkurat nå i denne prosessen.

  1229. 2:10:24Planen skal ikke vedtas i denne politiske runden, men sendes på høring.

  1230. 2:10:33Det er et veldig godt dokument.

  1231. 2:10:39Det er utarbeidet av folkene vi har på huset.

  1232. 2:10:45Det har ikke vært konsulenter som har utarbeidet planen.

  1233. 2:10:47Det sier noe om hvor dyktige medarbeidere vi har som har stått bak planen.

  1234. 2:10:58De må vi ta godt vare på.

  1235. 2:11:03Til forslaget, egentlig.

  1236. 2:11:06For det første, det er vel ikke planprogrammet her

  1237. 2:11:08det er planforslag vi snakker om.

  1238. 2:11:14Vi er kommet dit i prosess.

  1239. 2:11:18Det er et godt arbeid som er gjort.

  1240. 2:11:19Vi har brukt en del ekstern hjelp, men det er mye kompetanse her som vi er glad for.

  1241. 2:11:26Derfor støtter vi forslaget fra administrasjonen.

  1242. 2:11:29Det var én ting jeg glemte i mitt innlegg, så jeg tar ordet på nytt igjen på det.

  1243. 2:11:34Det var det jeg skulle spørre kommunedirektøren ...

  1244. 2:11:38Jeg sa i mitt første innlegg at det har vært utfordrende både for vår kommune og nasjonalt.

  1245. 2:11:45Vi har personell og folk til å gjennomføre VHA-prosjekter.

  1246. 2:11:52Med den planen som nå foreligger, det er gjort noen beregninger

  1247. 2:11:55i forhold til oppbemanning av ansatte og kompetanse i organisasjonen.

  1248. 2:12:04Vi har jo flotte, flinke folk, men vi trenger vel enda flere av dem for å gjennomføre planen.

  1249. 2:12:15Vi har beregna et visst avgiftsnivå basert på de planene vi har.

  1250. 2:12:20Og vi har hele tida, som jeg kan huske, i hvert fall veldig lang tid,

  1251. 2:12:23tatt inn for mye vi har ikke klart på avgifter.

  1252. 2:12:27Vi har ikke klart å gjennomføre alle prosjektene som vi måtte ha ført tilbake.

  1253. 2:12:34Det har vært litt berg-og-dal-bane på det.

  1254. 2:12:37Men spørsmålet var som sagt utsiktene og hvor mange årsverk til trenger man?

  1255. 2:12:54Det er et veldig bra spørsmål som jeg takker for å få.

  1256. 2:12:59Generelt så har jeg lyst til å peke på at konsulentbruken til prosjekten var ned

  1257. 2:13:04i forhold til utbyggingskostnadene.

  1258. 2:13:07Det er noe som helhjertet tiltredes

  1259. 2:13:10fra enhetsleder, fordi det å ha kompetanse innomhus, det er gull verdt på lang sikt.

  1260. 2:13:21Ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

  1261. 2:13:25Det vi tenker å gjøre, det er at vi har allerede én vakans

  1262. 2:13:31innenfor driftsbudsjettet til vann og avløp, som er helt selvfinansierende.

  1263. 2:13:37Det ønsker vi å utlyse.

  1264. 2:13:38I tillegg til det, så ønsker vi på sikt å se på muligheten

  1265. 2:13:43for å kunne tilsette ytterligere en prosjektstilling.

  1266. 2:13:54Det vil ikke påvirke kommuneøkonomien som sådan,

  1267. 2:13:58men det vil påvirke det utbyttet vi får av de prosjektene som vi kjører.

  1268. 2:14:05Jeg skal ikke svare for hva som har vært i tidligere historikk,

  1269. 2:14:08men det jeg kan gjøre, er å gi en lovnad om at jeg skal gjøre mitt ytterste

  1270. 2:14:13for at vi kan beholde den kompetansen vi har, og rekruttere god kompetanse.

  1271. 2:14:22Men på slutten av kommunestyreperioden så skal jeg kunne svare for det.

  1272. 2:14:29Da tror jeg et enstemmig formannskap som ønsker dere lykka til, er veldig viktig.

  1273. 2:14:39Da føler jeg at vi er klare for å gå for votering.

  1274. 2:14:43Det foreligger ei innstilling fra kommunedirektøren og et justert tilleggsforslag.

  1275. 2:14:54Prinsipielt sett så har ikke teknisk utvalg innstillingsrett til Nesten-utvalget,

  1276. 2:15:01men det er en oversendelse til formannskapet.

  1277. 2:15:05Det som ligger på portalen nå, det er ikke det fullstendige forslaget her.

  1278. 2:15:23Det er likt.

  1279. 2:15:24Det tar jeg opp først.

  1280. 2:15:27Blir det et tilleggsforslag?

  1281. 2:15:32Høres det greit ut?

  1282. 2:15:34Det ligger ikke i det hele tatt der.

  1283. 2:15:46Prinsipielt sett har ikke teknisk utvalg innstillingsrett i formannskapet som gjelder.

  1284. 2:15:56Jeg har et forslag som er litt annerledes enn det som var flertallet i teknisk utvalg.

  1285. 2:16:03Endringa i forslaget er i første punkt ...

  1286. 2:16:06fra og med det er et politisk mål ...

  1287. 2:16:17Vedtatt med følgende forutsetninger.

  1288. 2:16:19Så kommer det nå med følgende innspill.

  1289. 2:16:29Ja, det er ikke deg, så vi må ha deg som er Paul Krüger 17.

  1290. 2:16:34i ...

  1291. 2:16:35Ja, da må du sende det på e-post, for det ligger i portalen.

  1292. 2:16:40Ja, og det har ikke jeg en ny inngang til.

  1293. 2:16:49Ja, pluss innledninger.

  1294. 2:16:51Det står etter et politisk mål.

  1295. 2:17:09Men vi er prøvekaniner nå, det må vi huske på i forhold til å bruke portalen.

  1296. 2:17:15Kunnskapen blir til underveis, hva vi trenger av tekst.

  1297. 2:17:37Skal du ha det til dine e-poster?

  1298. 2:18:00Det er myka opp at det skal utredes konsekvensene av alle nye utbyggingsprosjekter.

  1299. 2:18:08Det er endra fra at nye utbyggingsprosjekter skal ha avløp og rensing.

  1300. 2:18:15Nå står det at det skal utredes.

  1301. 2:18:19Det er endringa.

  1302. 2:18:21Sånn at alle forstår det.

  1303. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    2:18:22Vær så god.

  1304. 2:18:23Du glemte en endring helt i starten.

  1305. 2:18:25Det vedtas nå med følgende innspill.

  1306. 2:18:33Yes. Takk, Monica.

  1307. 2:18:35Vi har prøvd å liksom poengtere at innspillet er ikke noe ...

  1308. 2:18:41Det er en endring over det.

  1309. 2:18:42Stemmer det?

  1310. 2:18:43Og så politisk mål.

  1311. 2:18:46Første her.

  1312. 2:18:48De tre innspill, politisk mål, og det skal utredes konsekvenser.

  1313. 2:18:59Det er ganske klart hva man vil stemme, så jeg tror vi bare går på voteringen.

  1314. 2:19:03Og da tar jeg opp innstillingen fra kommunedirektøren først.

  1315. 2:19:07Hvis hun vil stemme imot det, det de viste med stemmetegn, det stemmes.

  1316. 2:19:11Det var enstemmig vedtatt.

  1317. 2:19:13Og så var det tilleggsforslaget fremmet av Pål Krüger i portalen, som står oppe på skjermen nå.

  1318. 2:19:21De som ønsker å stemme imot det forslaget, viste på stemmetegn, og det stemmes.

  1319. Ukjent taler

    2:19:27Det var vedtatt fire mot tre.

  1320. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    2:19:32Takk for det.

  1321. 2:19:34Vi som er signalisert innledningsvis, må behandle en sak

  1322. 2:19:40før kl.

  1323. 2:19:4012, unntatt offentlighet.

  1324. 2:19:42Vi skal behandle flyktningsaken før kl.

  1325. 2:19:4712.

  1326. 2:19:47Så Maria slipper å sitte her hele dagen.

  1327. 2:19:54Reglementet er også før kl.

  1328. 2:20:0012.

  1329. 2:20:01Hva skal vi ta først?

  1330. 2:20:07Det er mest kritisk med hun som er

  1331. 2:20:10på Teams, så jeg foreslår vi tar de to sakene først.

  1332. 2:20:16Det vil si at vi må rydde litt i lokalet nå.

  1333. 2:20:25Saksbehandleren er på Teams, så da blir møtet lukket i aks antall nøtter.

  1334. Ukjent taler

    2:20:41Da er den åpne delen av møtet ihevet.

  1335. 2:36:26Endringer i reglementet sak fire.

  1336. 2:37:10Håper dere ikke har nye avtaler klokka to.

  1337. 2:37:14Da er møtet satt igjen etter at vi har hatt en lukket sekvens.

  1338. 2:37:40Vi foreslår at vi også flytter fram sak nummer fire som gjelder endringer i reglementet

  1339. 2:37:49ved medvirkningsråd og saksbehandling i fellesnemnda.

  1340. 2:37:57Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement for fellesnemnda.

  1341. 2:38:13Innledningsvis i teksten skulle det være endringer i reglementet,

  1342. 2:38:19og saksbehandling i fellesnemnda og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune.

  1343. 2:38:41Varaordfører og en representant fra opposisjonen.

  1344. 2:38:46Det har vel stort sett vært ...

  1345. Jonny FinstadHOrdfører

    2:38:48ja, det var vel Anne Sand først, og så Eva Karin Busch

  1346. Anne SandSp

    2:38:52i etterkant, og der hvor mange møter, et grundig arbeid, kommuneadvokaten har deltatt,

  1347. 2:38:57kommunedirektøren har også deltatt.

  1348. 2:39:01Så det er jo et håp om at formannskapet syns

  1349. 2:39:10Det er i hvert fall mye arbeid som er gjort, hvis jeg får lov å skryte av utvalget.

  1350. 2:39:15Og kanskje i særdeleshet kommuneadvokaten som hadde en stødig hånd på det arbeidet,

  1351. 2:39:20hun har mange ganger imponert oss mens jeg snart tenkte hodet og fingre.

  1352. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    2:39:30Så er det noen som ønsker ordet?

  1353. 2:39:33Jeg la vel opp til deg at jeg ikke skulle glemme ordet.

  1354. 2:39:40De som stemmer imot, viser det med stemmetegn.

  1355. 2:39:41Det stemmes.

  1356. 2:39:43De har enstemmig vedtatt.

  1357. 2:39:45Da sier vi takk til Bea på Teams.

  1358. 2:39:55Da har vi også signalisert at vi flytter fram en annen sak òg, så vi slipper å ha

  1359. 2:40:05lederen for flyktningenheten sittende på vent, Maria.

  1360. 2:40:10Og det er sak ...

  1361. 2:40:13ni.

  1362. 2:40:17oppmoding om bosetting av flyktninger i 2026.

  1363. 2:40:21Kan formannskapet godkjenne at vi behandler den ved å flytte den fram på sakslista?

  1364. 2:40:25Det kan formannskapet.

  1365. 2:40:27Da er det en innstilling fra administrasjonen

  1366. 2:40:32ved kommunedirektøren at kommunestyret vedtar bosetting av 35 flyktninger i 2026,

  1367. 2:40:39hvorav fem enslige mindreårige over 15 år.

  1368. 2:40:43Bosettingsplassene kommer i tillegg til tidligere vedtak.

  1369. 2:40:48Budsjettprosessen om bosetting av fem enslige mindreårige i 2026.

  1370. 2:40:55Det er altså innstillinga, og som alle sikkert husker, så kommer saken

  1371. 2:41:02med bakgrunn i budsjettvedtaket, der kommunedirektøren innstilte

  1372. 2:41:08og la opp til mottak av 30 flyktninger.

  1373. 2:41:10Det ble vedtatt.

  1374. 2:41:19Det ble fremmet et tilleggsforslag at før saken ble gjennomført,

  1375. 2:41:25skulle det komme en sak tilbake til formannskap/kommunestyre.

  1376. Ukjent taler

    2:41:30Hvor man fikk belyst bestemte deler som gikk på bos, boligsituasjon, sosiale forhold,

  1377. 2:41:41bemanningssituasjon osv.

  1378. 2:41:59Det er fritt.

  1379. 2:42:21Både Norge og andre land har en mer restriktiv holdning

  1380. 2:42:25og har strammet inn på innvandrings- og flyktningmottak i det store og hele.

  1381. 2:42:32Det som vi har vært gjennom tidligere også i budsjettsammenhengen,

  1382. 2:42:36det er jo da om kommunene er i stand til å ha ressurser og økonomi til å ta imot.

  1383. 2:42:41Jeg kommer litt tilbake til det her i kommunestyret heller, men vi kan bare slå fast at ...

  1384. 2:42:51En overkommelig anmodning som kommunen absolutt får si ja til.

  1385. 2:42:56I tillegg står det i anmodninga i brevet fra MD at man må kunne være forberedt på

  1386. 2:43:02at det kommer tilleggsanmodning senere, som tidligere år.

  1387. 2:43:05Og at man da behandler det også seriøst.

  1388. 2:43:10Jeg har et spørsmål, ordfører.

  1389. 2:43:13Om vi kunne fått svart fra administrasjonen ut hvordan status er nå på i forhold til å ...

  1390. 2:43:45Vi vil komme tilbake til mer omfattende kommentarer i kommunen.

  1391. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    2:43:55Da er det Anne ...

  1392. 2:43:58Vær så god, Anne.

  1393. Anne SandSp

    2:44:02Takk, ordfører.

  1394. 2:44:04Vi stiller oss bak innstillinga fra kommunedirektøren.

  1395. 2:44:10Men det som jeg lurer litt på, og det som vi får innspill på ...

  1396. 2:44:16Vi vet jo ikke hvem som kommer, om det er voksne folk eller unger, eller hvem det er mot hver.

  1397. 2:44:23Jeg er bekymra for kapasiteten i skolene dersom det kommer mange unger.

  1398. 2:44:29Og unger som settes ut i ordinære klasser, de skal jo ha sin norskundervisning,

  1399. 2:44:38selvfølgelig. Men har skolene kapasitet til å yte norskundervisninga,

  1400. 2:44:44sånn at ungene får tilstrekkelig hjelp?

  1401. 2:44:48Det må jo være fælt for en unge å bli satt i en klasse.

  1402. 2:44:53Folk rundt seg snakker om å ikke få tilstrekkelig hjelp til å faktisk bli forstått.

  1403. 2:45:02Vi vet at det strammes til i skolene, og at de har innsparingskrav på seg i budsjettene.

  1404. 2:45:11Hvordan er kapasiteten til å ta vare på eventuelle unger som måtte komme?

  1405. 2:45:16Det er det ene.

  1406. 2:45:17Så er det det andre, som har vært litt fokusert.

  1407. 2:45:21Det er dette med familie.

  1408. 2:45:25Nå skal vi ta imot flere mindreårige.

  1409. 2:45:31Jeg kunne tenkt meg å høre hvordan det var i forhold til familiegjenforening

  1410. 2:45:36de senere årene.

  1411. 2:45:38Er det mange som er kommet hit på den bakgrunn?

  1412. 2:45:41Hva tenkes rundt f.eks.

  1413. 2:45:44de mindreårige som nå skal bosettes?

  1414. 2:45:46Ser man for seg at det kan resultere i familiegjenforening?

  1415. 2:45:53Og så er det økonomien rundt familiegjenforening.

  1416. 2:45:56Er det sånn at vi også får de innskuddene, nei ikke innskuddene, men tilskuddene fra IMDi,

  1417. 2:46:03som en får ved ordinær bosetting også for de som kommer hit på familiegjenforening?

  1418. 2:46:10Hvis det er voksne det er snakk om.

  1419. 2:46:12Og skal de også da delta i opplæringsprogrammet,

  1420. 2:46:18sånn som de som kommer hit på ordinært mote?

  1421. 2:46:25Jeg kunne tenke meg å høre om ...

  1422. 2:46:28Vi har jo tatt imot ganske mange over årene,

  1423. 2:46:33men hvor mange er reist herifra i løpet av de tre siste årene?

  1424. 2:46:40Vi taper jo inntekter når og med, og vi er med de som eventuelt reiser herifra.

  1425. 2:46:53I løpet av 23 av de som er kommet hit.

  1426. 2:47:02Jeg ser administrasjonen noterer alle spørsmål.

  1427. 2:47:06Vi tar bare en runde på talllista

  1428. 2:47:09før vi slipper til administrasjonen.

  1429. 2:47:12Neste på lista er Kent-Åge, deretter Elisabeth.

  1430. 2:47:26Betyr det at de 70 % er i full jobb, eller hva betyr det?

  1431. 2:47:32Og de 30 % som er igjen, hva gjør de da?

  1432. 2:47:41Så har vi bosatt ca.

  1433. 2:47:47350 flyktninger de siste fem årene.

  1434. 2:48:18Gode spørsmål er stilt, og vi tenker vi tar debatten i kommunestyret.

  1435. 2:48:31Jeg har selv tegnet meg.

  1436. 2:48:32Vi har diskutert det i vårt parti, og vi kommer til å gå for saken

  1437. 2:48:37sånn som den ligger.

  1438. 2:48:40Jeg syns også saksfremlegget er knallgodt.

  1439. 2:48:45Det får fram alle de diskusjonene ...

  1440. 2:48:50eller svarene på alle de diskusjonene

  1441. 2:48:53og spørsmålene som var diskutert og stilt, syns jeg, på en god måte.

  1442. 2:49:01Det er også stilt gode spørsmål i debatten.

  1443. 2:49:04Noe er besvart i saksframlegget.

  1444. 2:49:08Det vi må huske på også, er at flyktningsida har tatt ned kapasiteten.

  1445. 2:49:16Dvs. de har hatt et kutt som de har oppfylt og nedbemannet.

  1446. 2:49:22I tillegg fikk de et kutt slash økte inntektskrav på seg i budsjettbehandlinga.

  1447. 2:49:32Det svares ut i denne saken med ...

  1448. 2:49:35i forhold til det med fem mindreårige.

  1449. 2:49:41Jeg syns økonomien i saken er veldig godt belyst også.

  1450. 2:49:45Jeg syns det har vært gjort et godt saksframlegg.

  1451. 2:49:49Så vi i Høyre går for saken sånn som den ligger.

  1452. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    2:49:55Da er det neste Monica.

  1453. 2:49:58Takk går jeg for.

  1454. 2:50:01Ja, det er alltid fint å kunne være og hjelpe når det er mange som står

  1455. 2:50:04i vanskelige situasjoner.

  1456. 2:50:06Og det har vært ganske mye uroligheter i verden.

  1457. 2:50:08Så det preger jo det nyhetsbildet vi har.

  1458. 2:50:11Men jeg kan bare slutte meg til det som er sagt.

  1459. 2:50:16Det har vært gode spørsmål som er stilt.

  1460. 2:50:17Og saksfremlegget er også veldig bra

  1461. 2:50:20og informativt.

  1462. 2:50:21Og KrF stiller seg bak kommunedirektørens stil.

  1463. 2:50:37Sjef for Flyktningen, er det der du er?

  1464. 2:50:46Takk for mange gode spørsmål.

  1465. 2:50:48Det var mange spørsmål, men jeg skal prøve å svare.

  1466. 2:50:55Dere har mange spørsmål som handler om absorberingskapasiteten.

  1467. Ukjent taler

    2:51:01I organisasjonen og i samfunnet.

  1468. 2:51:04Det er da det handler om folk kommer

  1469. 2:51:07seg i arbeid eller ikke, eller om de får de tjenestene de skal ha.

  1470. 2:51:18Status for de som kommer i forhold til tilbudet de får.

  1471. 2:51:25Enslige mindreårige.

  1472. 2:51:34De er i aldersgruppa for videregående skole.

  1473. 2:51:36De skal inn der hvis de skal ha skole.

  1474. 2:51:41Videregående har et midlertidig tilbud før de kommer inn i et ordinært tilbud.

  1475. 2:51:48De kan ikke begynne midt i året.

  1476. 2:51:53De vet jo nå hvor mye vi bosetter.

  1477. 2:52:01Der har de tilbud.

  1478. 2:52:03I mellomtida så går de litt på videregående.

  1479. 2:52:06Sånn et litt enklere tilbud, litt mindre omfattende.

  1480. 2:52:11Og i tillegg så har vi språkkafé for de på onsdagene, for de unge flyktningene.

  1481. 2:52:18Så da kommer de på språkafé på Meieriet, det er åpent for alle som er unge.

  1482. 2:52:24Og så får de også digital norsk.

  1483. 2:52:28Miljøterapeutene prøver å følge opp

  1484. 2:52:36Og programrådgiverne prøver å pushe dem til å delta på dette,

  1485. 2:52:40så de er best mulig forberedt og har best mulig unnskyld for å begynne på ordinær skole.

  1486. 2:52:51Så har de spurt om det er nok bemanning.

  1487. 2:52:55Det har jeg skrevet noe om i saka.

  1488. 2:53:02Om vi bosetter eller ikke bosetter, altså i de 30, så vil vi allikevel må levere tjenester

  1489. 2:53:11til folk vi ikke bosetter.

  1490. 2:53:14Til folk vi har bosatt før.

  1491. 2:53:15Til folk som plutselig flytter fra Flakstad til hit eller Vågan eller sånn,

  1492. 2:53:19så dukker de opp, og så plutselig får de nye rettigheter eller noe har skjedd

  1493. 2:53:23med oppholdet deres, og da har de krav til å få et introduksjonsprogram, f.eks.

  1494. 2:53:28Det er ikke ofte det skjer, men det skjer.

  1495. 2:53:30Så vi må ha noen som kan.

  1496. 2:53:32som har kompetanse for å håndtere det og for å gi et tilbud.

  1497. 2:53:36Uavhengig av om vi tar imot det eller ikke.

  1498. 2:53:38Det vil også dukke opp folk som er familiegjenforent.

  1499. 2:53:41Da snakker vi ikke bare flyktninger som er familiegjenforent,

  1500. 2:53:45det er andre som gifter seg og sånn, som får familiegjenforening.

  1501. 2:53:52Så er det arbeidsinnvandrere òg, som har plikt, men ikke rett til norsk,

  1502. 2:53:56men de har plikt til det, og vi kan levere det, og vi vurderer nå å ta ...

  1503. 2:54:03Jeg skal lage en sak på det etter hvert.

  1504. 2:54:05Det er ikke store summer,

  1505. 2:54:07men at de kanskje må betale det der.

  1506. 2:54:10Så administrerer vi det.

  1507. 2:54:11Det er tinger vi må levere på uansett.

  1508. 2:54:14Og da er det viktig å finne vinningsoptimum.

  1509. 2:54:19Det er den optimale kombinasjonen av inntekter og utgifter.

  1510. 2:54:29Faste utgifter.

  1511. 2:54:34Hvis dere ser på utgiftene der, så er det en plass som står Lias.

  1512. 2:54:43Stykkprisen for de som går på Lias, hvis vi tar imot 15, den blir vanvittig høy.

  1513. 2:54:48Samtidig som vi ikke får tilskudd for 15.

  1514. 2:54:50Og det er fordi vi fyller ikke den kulja.

  1515. 2:54:53Og da blir det veldig dyrt, og vi mister en masse tilskudd.

  1516. 2:54:56Det er helt unødvendig at vi gjør det.

  1517. 2:55:03Vi må hele tida prøve å styre bosettinga mot de aliaspuljene,

  1518. 2:55:09for å kunne gi tilstrekkelig godt nok tilbud i programmet.

  1519. 2:55:15Det er jo litt krevende å få det til å passe med frister og sånn,

  1520. 2:55:20for vi bosetter jo hele året.

  1521. 2:55:37De søker på egne rettigheter om opphold.

  1522. 2:55:44De søkte ikke på familiegjenforening om opphold.

  1523. 2:55:47Hvis de kommer fra rett område, så får de jo opphold.

  1524. 2:55:52Og hvis ungene kommer fra rett område, så kommer jo foreldrene òg fra rett område.

  1525. 2:55:59Det har ikke vært noe ut...

  1526. 2:56:05Utfordrende. Og annen familiegjenforening ...

  1527. 2:56:08Når vi snakker familiegjenforening, så er det ikke bare flyktninger vi snakker om da.

  1528. 2:56:13Det kommer andre som har norskrettigheter, som vi skal levere norskrettigheter til.

  1529. 2:56:17De har forresten språkkafé på torsdager, i lemma de på intro.

  1530. 2:56:43Halve 25 fulgte meg da.

  1531. 2:56:45Og da var det sånn 50 og noe til sammen

  1532. 2:56:51som hadde Forn tilbake.

  1533. 2:56:53Jeg kan sjekke det til kommunestyret,

  1534. 2:56:55at vi får rettet tallet på hvor mange som har Forn til nå, da.

  1535. 2:56:58Nå snakker du av ukrainere, altså?

  1536. 2:57:00Ja, de vi har bosatt siste året.

  1537. 2:57:02Det er de som plutselig gjerne har ferie.

  1538. 2:57:05For det er stort sett bare ukrainere som vil ha bosett?

  1539. 2:57:09Ja. Det er nesten bare det de siste åra.

  1540. 2:57:15Jeg har skrevet i saka at syrere, eller ikke-syrere ...

  1541. 2:57:19Jeg har skrevet at det er fra Gaza òg i mottak.

  1542. 2:57:24Men det er litt.

  1543. 2:57:26Og så er det jo det at når vi får forespørsler, som jeg har sagt i saka,

  1544. 2:57:31så ser jo vi på hvordan det passer med det vi kan levere.

  1545. 2:57:35Det handler ikke om hvor du kommer ifra, men om det passer.

  1546. 2:57:38Passer det språkmessig?

  1547. 2:57:42Vi prøver å få det til å passe, så vi ikke får utgifter fra kommunen

  1548. 2:57:47for at de bare sier ja uansett.

  1549. 2:57:54Måloppnåelse i introen.

  1550. 2:57:55Det var 70 % i snitt de har klart å levere på.

  1551. 2:58:00De hadde puljert bare 15 elever, og 70 % av de kanskje ennå har slutta,

  1552. 2:58:07f.eks.

  1553. 2:58:07reist tilbake, men da har de regna 14, for de kan ikke få måloppnåelse.

  1554. 2:58:13Men snittet er 70 %, og det er langt over det som ellers Norge er klar.

  1555. 2:58:22Flyktningetjenesten har òg de siste årene ...

  1556. 2:58:23Dere kan gå inn på IMDis sider, dere kan nok få opp statistikk

  1557. 2:58:26på Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Sortland.

  1558. 2:58:31Sjekk hvor vi ligger an der.

  1559. 2:58:32Vi ligger øverst der, siste sjekka, på måloppnåelse etter introen.

  1560. 2:58:37Så vi har funnet en god måte å gjøre det på.

  1561. 2:58:4470 % betyr det at de er i jobb?

  1562. 2:58:4770 % har gått ut i jobb når de slutta introen.

  1563. 2:58:51Da har de fått seg jobb.

  1564. 2:58:52Da er de i vanlig, ordinær jobb?

  1565. 2:58:55Det er ikke noe tilskudd eller noe sånt?

  1566. 2:58:59Det kan forresten være lønnstilskudd fra Nav en periode til det blir gjort fast.

  1567. 2:59:03Noen ganger så kjøper Nav seg inn hos arbeidsgivere med at dere får litt tilskudd.

  1568. 2:59:10Det er jo statlige midler fra Nav.

  1569. 2:59:14At de kan betale litt av utprøving, eller ikke opplæringa, og så blir det fast jobb etterpå.

  1570. 2:59:23Men det er en fast jobb, så de har gått inn i det da.

  1571. 2:59:28Men de 30 %, hva skjer med dem?

  1572. 2:59:32Hvor drar de av nå?

  1573. 2:59:43På kort sikt.

  1574. 2:59:46Noen har ...

  1575. 2:59:47Skal vi se ...

  1576. 2:59:50Ja, det er noen som må prøve lengre tid.

  1577. 2:59:53Som er ferdig på Lias,

  1578. 2:59:54men som vi faktisk må jobbe med videre.

  1579. 2:59:55Det har skjedd.

  1580. 2:59:56Og jobbe med en nabo òg.

  1581. 3:00:00Det vil være veldig vanskelig å ha 100 %.

  1582. 3:00:04De er jo folk som oss andre.

  1583. 3:00:08Det vil være litt annerledes.

  1584. 3:00:14Sosialhjelp, det må nesten Elisabeth finne ut av.

  1585. 3:00:17Det vet jeg ikke nå hvordan det ser ut.

  1586. 3:00:34Ja, alle som ...

  1587. 3:00:36Nå har lovverkene begynt å bli likt på både Ukraina og på andre.

  1588. 3:00:40Men det som skjedde i 23 og 24, da vi fikk så mange, da kom det mange gamle.

  1589. 3:00:48Og da er jo de, de har ikke rett på pensjon, de har ikke rett på intro ...

  1590. 3:00:52Eller vi kan gi dem det, vi ga noen det, som var motivert, og som kunne gå til jobb.

  1591. 3:01:01Da vil de være evig avhengige av sosialhjelp.

  1592. 3:01:05Det som skjedde etter hvert, det var at nå kommer det færre unger.

  1593. 3:01:13Færre gamle.

  1594. 3:01:15Og de siste ti vi tok imot fra november til januar,

  1595. 3:01:20alle de var i 20-åra, mener jeg.

  1596. 3:01:23Det var ingen unger.

  1597. 3:01:24Det er derfor jeg har måttet gjøre litt om på hva jeg sa sist, for det har endra seg.

  1598. 3:01:36Og vi har sagt ja, faktisk, allerede til åtte personer.

  1599. 3:01:46Og det var for å fylle liaspuljen som begynte snart, så vi fikk utnytta den.

  1600. 3:01:52Der var det faktisk tre unger, og det var veldig uvanlig ifra hva vi har tatt før.

  1601. 3:02:01Det er veldig vanskelig å vite.

  1602. 3:02:03Det går liksom i bølger.

  1603. 3:02:04Men i forhold til skole ...

  1604. 3:02:07unger inn i skole, ja.

  1605. 3:02:11Det kan du si.

  1606. 3:02:15Det er jo veldig hyggelig å være tilbake i formannskapet i Vestvågøy kommune.

  1607. 3:02:22Jeg tror det er sånn tolv år siden sist jeg satt der.

  1608. 3:02:26Men i forhold til kapasitet i skolen, som Anne Sporthollen, så er det jo sånn at vi først

  1609. 3:02:34I andre i år la ned mottaksskolen på Leknes skole som et innsparingstiltak.

  1610. 3:02:45Det har vi spart to stillinger på.

  1611. 3:02:49Og tanken er jo da at elevene skal gå på nærskolen sin, som de gjør ellers i kommunen.

  1612. 3:02:58At man skal gå på skolen der man tilhører.

  1613. 3:03:02Jeg tror at det er bra.

  1614. 3:03:04Det vil være bra for ungene å få vokse opp og gå på skole i lokalsamfunnet sitt.

  1615. 3:03:12Så vil jo det kanskje bety at vi får ...

  1616. 3:03:18vi får behov for flere lærere og assistenter

  1617. 3:03:24i skolene rundt omkring.

  1618. 3:03:27Men dette er vi veldig gode på i Vestvågøy.

  1619. 3:03:35At vi tar imot de elevene som kommer, og finner gode løsninger for ungene våre.

  1620. 3:03:44Det skal vi også gjøre med elevene som eventuelt kommer med dette vedtaket.

  1621. 3:03:54Er det noen spørsmål som du ikke har svart på?

  1622. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    3:04:09Takk skal du ha, Maria.

  1623. Ukjent taler

    3:04:21Ja, ordfører.

  1624. 3:04:25Flott å få sånne gledesbudskap fra administrasjonen

  1625. 3:04:28på at nå går det veldig bra.

  1626. 3:04:32Det skulle jo være mangle, ut ifra at vi har skåret ned og stoppa opp

  1627. 3:04:36og gitt god anledning til å samle beina under seg.

  1628. 3:04:41Jeg hadde nesten vært forbauset om vi skulle få noe annet budskap.

  1629. 3:04:45Likevel. Vi kommer tilbake til kommunestyret.

  1630. 3:04:50At man har en saksfremstilling som er fokusert bare på økonomi.

  1631. 3:05:01Det er nødvendige ting, men i forhold til samfunnsplanen vi har,

  1632. 3:05:28Ordføreren sa ...

  1633. 3:05:45Dere skjønner jo da at da er vi ikke helt samstemte.

  1634. 3:05:50Frp kommer ikke til å fremme noe eget forslag nå,

  1635. 3:05:53men vi kan muligens gjøre det til kommunestyret.

  1636. 3:05:56Vi har like stort hjerte og like stor omsorg som alle andre.

  1637. 3:06:02Regjeringa kutter ned kvoteflyktninger til praktisk talt null,

  1638. 3:06:05for å gi finansiering til tannbehandling.

  1639. 3:06:12På alle nivå så gjør vi forskjellige betraktninger og så konkluderer vi så godt vi kan.

  1640. 3:06:17Men vi kommer ikke til å fremme noe alternativt forslag akkurat nå.

  1641. 3:06:21Og så skal vi bruke litt tid på å se på saken frem til kompensasjonen.

  1642. 3:06:27Ja, takk.

  1643. 3:06:28Da tror jeg vi runder av saken, som det er sagt her.

  1644. 3:06:34Vi er vakre mennesker som kan si vakre ord, og det skal vi fortsette med.

  1645. 3:06:45Jeg prøver bare å sitere Kurt Atle.

  1646. 3:06:52Da kan vi gå på votering.

  1647. 3:06:55Det foreligger ei innstilling fra kommediedirektøren.

  1648. 3:06:59Vi tar den opp til votering.

  1649. 3:07:01De som ønsker å stemme imot, viser det med stemmetegn.

  1650. 3:07:05Det stemmes.

  1651. 3:07:07Det var enstemmig vedtatt.

  1652. 3:07:15Skal vi ta fem minutter?

  1653. 3:07:19Dette var midlertidig fem minutter.

  1654. 3:07:22Dette er satt igjen etter en liten pause.

  1655. 3:14:55Vi er på sakslista på sak nr.

  1656. 3:15:003 vi kom til.

  1657. 3:15:07Men før vi tar den, skal vi gi et svar på det som Anne spurte om knytta til brøyting.

  1658. 3:15:21Hans-Eirik, som er veiansvarlig, har noe å meddele på det?

  1659. 3:15:31Takk, ordfører.

  1660. 3:15:34Det var et spørsmål knyttet til brøyting.

  1661. 3:15:40Først og fremst er det sånn at eventuelle avvik skal meldes til vakttelefonen.

  1662. 3:15:55Hvis ikke bryting er utført innen klokka sju, eller at framkommeligheten er dårlig,

  1663. 3:16:02så skal man ringe vakttelefonen og eventuelt ringe til meg.

  1664. 3:16:10La oss si at man ikke oppnår forståelse med entreprenøren, så kan man ringe til meg.

  1665. 3:16:17Og få nærmere avklaring.

  1666. 3:16:21Brøyting er en fast post på månedlige byggemøter.

  1667. 3:16:26Der tar vi innkomne henvendelser.

  1668. 3:16:28Også antallet telefoner og sånne ting blir diskutert.

  1669. 3:16:33Derfor er det viktig at folk ringer inn på vakttelefonen og melder om eventuelle feil.

  1670. 3:16:40Noe man mener mangler.

  1671. 3:16:43Akkurat i dette tilfellet omhandler det jo Sandveien.

  1672. 3:16:52Den har et tiltakskriterium på 8 cm tørrsnø og 6 cm våt snø.

  1673. 3:17:01Det ligger inne i funksjonskontrakten.

  1674. 3:17:08Funksjonskontrakten kan vi dele.

  1675. 3:17:11Eventuelt kan den legges ut på hjemmesida.

  1676. 3:17:14Så den kan du få tilsendt hvis du ønsker det.

  1677. 3:17:25Et oppfølgingsspørsmål.

  1678. 3:17:27Får dere mange telefoner inn?

  1679. 3:17:29Kommer det mange avvik?

  1680. 3:17:32Ja, det kommer veldig mange.

  1681. 3:17:35Det spørs øyet som ser.

  1682. 3:17:37Jeg har jobba noen år med dette, så jeg er vant med det.

  1683. 3:17:40Jeg vil ikke si at vi får veldig mange.

  1684. 3:17:44Men det er viktig at det kommer telefoner hvis det er avvik.

  1685. 3:17:56Det er åpent for alle å lese.

  1686. 3:18:03Det er en sammensatt ting.

  1687. 3:18:05Jeg vil anbefale at man leser alle dokumentene man får.

  1688. 3:18:10Bare kravspekken er på 30 sider.

  1689. 3:18:13Det er viktig å forstå

  1690. 3:18:15at det ikke bare er én gjentilsetning som gjelder, det er hele kontrakten.

  1691. 3:18:23Nei. Nesten.

  1692. 3:18:26Ja, altså ...

  1693. 3:18:27Seks og åtte centimeter er én ting, men poenget er hvis du har en snøsåle

  1694. 3:18:33som er der, så kan jo det være ganske mye hvis du har tunge kjøretøyer som skal ut.

  1695. 3:18:40En ting er ny brøyting, men det som er hardpakka, skal nesten tas bort.

  1696. 3:18:45Er det noe krav på det også?

  1697. 3:18:46Ja, det er tiltakskrav på det.

  1698. 3:18:52Det er på Såløya.

  1699. 3:18:53Ja, supert.

  1700. 3:18:56Da sier vi takk.

  1701. 3:19:01Supert. Da er vi på sak B, veaprojektportefølje.

  1702. 3:19:08Der er det en innstilling fra direktøren som er følgende.

  1703. 3:19:18Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vest-Skøy kommune det kommende året.

  1704. 3:19:29Det har også vært behandla i teknisk utvalg.

  1705. 3:19:33Der er det et flertallsvedtak som følger med,

  1706. 3:19:37som lyder som følger:

  1707. 3:19:54Avsatte midler til oppgrensking, fuglefjære og breidabrikker er satt for høyt.

  1708. 3:19:59Sålg at en betydelig andel av avsatte midler som er 26 skal gå til operative tiltak.

  1709. 3:20:06Prosjektet skal være sluttført i 2027.

  1710. 3:20:09Jeg vet ikke hvem som står bak.

  1711. 3:20:12Som i forrige sak, så er det ikke opplyst om

  1712. 3:20:16et flertall eller mindretall der.

  1713. 3:20:19I tillegg ser jeg at det kommer et par forslag inn i portalen.

  1714. Jonny FinstadHOrdfører

    3:20:26Jeg gir ordet først til representanten Pål Krüger, vær så god.

  1715. Pål KrügerFrPVaraordfører

    3:20:32Ja, takk.

  1716. 3:20:33Vi foreslår da at formannskapet vedtar prosjektporteføljen.

  1717. 3:20:43Den er grei.

  1718. 3:20:43Så kommer det følgende endringer.

  1719. 3:20:46Prosjektdeler og høydeprosent Stamsund utsettes.

  1720. 3:20:54Beløpet på 1 million tilføyes utredning av alternative vannkilder i Vesterålsvannet

  1721. 3:20:59og Nørdåsvannet.

  1722. 3:21:00Dette beløpet brukes til vedlikehold.

  1723. 3:21:05Når det gjelder opprenskning i Fryglefjæra, så sto det noe om at det beløpet

  1724. 3:21:13var satt for høyt i forhold til konsulentbruk.

  1725. 3:21:17Hvis du går inn og ser på saken, så står det at de 5 millionene som er avsatt her,

  1726. 3:21:21i hovedsak skal brukes til prosjektering.

  1727. 3:21:24Det tar vi ut som vedtak, men vi kan jo likevel kunne si at det høres høyt ut

  1728. 3:21:33at man skal bruke 5 mill.

  1729. 3:21:36på prosjektering på et tiltak der det meste allerede ligger

  1730. 3:21:42i grunnen med rødledning og er i all hovedsak prosjektert, ikke ferdig selvfølgelig.

  1731. 3:21:54Men det betyr ikke at vi har redusert våre ambisjoner om at i 2026-2027

  1732. 3:22:00så skal opplensking i Fuglefjæra og Breidableik være ferdigstilt,

  1733. 3:22:06slik som vi har forutsatt og gjort en drøss med vedtak på.

  1734. 3:22:18Hva vil være konsekvensen av å utsette prosjektering av høydebasseng Stamsund?

  1735. 3:22:32Det må være et behov her som tilsier at en trenger det høydebassenget.

  1736. 3:22:38Hva gjør vi med å utsette gang på gang?

  1737. 3:22:43Det skal vi få svar på.

  1738. 3:22:46Det var litt av det samme som jeg sa i forrige sak.

  1739. 3:22:50Jeg er imot å ta ut bassenget i Stamsund.

  1740. 3:23:00Men jeg er litt i stuss på hva som gjenstår med prosjekteringa.

  1741. 3:23:08Prosjektering er tidlig analyse og forberedelse til nye tiltak.

  1742. 3:23:12Så hva er risikoen med å utsette dette?

  1743. 3:23:15Det var det jeg spurte om i forrige minutt, fikk ikke helt svar på det.

  1744. 3:23:20Da håper vi du får helt svar i dag.

  1745. Jonny FinstadHOrdfører

    3:23:23Da skal jeg gi ordet til kommunedirektøren.

  1746. Lill Stabell (kommunedirektør)usikker kobling

    3:23:33Kjell Olaf.

  1747. 3:23:35Tom Christian.

  1748. 3:23:37Jeg skjønner at du er gammel, men du husker foreldrene dine.

  1749. 3:23:45Ordfører i formannskapet.

  1750. 3:23:48Høydebasseng gir oss på drift en mye enklere måte å drifte på.

  1751. 3:23:55Dvs. at vi har et magasin på nettet.

  1752. 3:23:57Så når forsyninga stopper ...

  1753. 3:24:01Så kan vi fortsette å forsyne.

  1754. 3:24:04Vi hadde høydebasseng på Haug i fjor

  1755. 3:24:16der pumpestasjonen i bunnen ble så mye skada at den var ute av drift i flere dager.

  1756. 3:24:22Kravdal hadde vann til enhver tid sykehuset hadde vann.

  1757. 3:24:25Akkurat likens er det med Stamsund.

  1758. 3:24:28Der har Stamsund en av de dårligste ledelsene.

  1759. 3:24:33Det er eldst, det er mye lekkasjer, og ledningsnettet er bygd sånn

  1760. 3:24:37at mye, så må vi stenge vannet til alle når vi først har en lekkasje.

  1761. 3:24:43Med et høydebasseng så kan vi fortsette å forsyne ballsatell i enhver tid.

  1762. 3:24:46I tillegg kan vi forsyne mye mer vann.

  1763. 3:24:49Per i dag, så i Stamsund, så kan vi forsyne kanskje 10 liter i sekundet til Stokkevann.

  1764. 3:24:56Kravet i Tikken er 20 til småhusbebyggelse, 50 til vann.

  1765. 3:25:02Hva skal prosjekteres?

  1766. 3:25:05Det er detaljprosjektering av anlegget.

  1767. 3:25:07Å få ledningsnettet til og fra.

  1768. 3:25:10Og det må reguleres på den plasseringa, som jeg anbefaler.

  1769. 3:25:15Tidligere hadde det vært regulert oppe i Kattberget.

  1770. 3:25:19Altså oppe ved sida av det gamle.

  1771. 3:25:22Men nå ønsker altså den anbefalinga vi har,

  1772. 3:25:25at det flyttes til nærmere skianlegget.

  1773. 3:25:31Så det er ikke bassenget ...

  1774. 3:25:33Det er jo ferdig.

  1775. 3:25:34Men det er det videre.

  1776. 3:25:36Ja, så det er jo bassenget ...

  1777. 3:25:38Nå har vi en tank, men så skal det komponenter

  1778. 3:25:42inn i den tanken for å forsyne.

  1779. 3:25:43Det skal være en pumpestasjon, antakelig bur,

  1780. 3:25:45og så må det detaljreguleres området.

  1781. 3:25:54Spørsmål?

  1782. 3:25:57Et høydebasseng, det vet vi hvordan det fungerer, så det har du forklart godt.

  1783. 3:26:04Hva er det viktigste?

  1784. 3:26:07Da tenker man, noen av oss i hvert fall,

  1785. 3:26:10at det første vi bør gjøre, det er å bruke ressurser på å redusere tapet i nettet.

  1786. 3:26:17Og se til at det vannet som kommer frem, er godt.

  1787. 3:26:21Og tap i nett og innførsel av humskheter i ledningsnettet er jo en viktig del av det

  1788. 3:26:31å ha kvalitet på vannet.

  1789. 3:26:34Så har vi brukt en halv million på å prosjektere, eller å ...

  1790. 3:26:40ikke prosjektere,

  1791. 3:26:41men reguleringsplanen for et sånt basseng på Halsand.

  1792. 3:26:48Og nå skal vi bruke en millionbeløp for å regulere i det området nå.

  1793. 3:26:54Og så får vi da en kostnad på 40 millioner pluss, pluss tilførsel og dypt og tatt.

  1794. 3:27:04I forhold til å bruke nå, i de neste få årene, midlene til å redusere tap i nett,

  1795. 3:27:14forbedre ledningsnettet, som likevel må gjøres, og eventuelt bruke noen ører

  1796. 3:27:19på å se på om vi kan få tilbake sekundærvannkilden på Stamsund-Itsjvannet.

  1797. 3:27:26Som vil være en veldig, veldig god avleder til hvis det skulle skje noe med

  1798. 3:27:35Skjer det brudd mellom ledningsnettet, høydebassenget og forbruker,

  1799. 3:27:42så er det stopp momentant.

  1800. 3:27:44Da har du ikke noe bruk for det.

  1801. 3:27:46Så det er jo når det skjer noe mellom høydebassenget og forbruker,

  1802. 3:27:52at du kan ha en viss buffer.

  1803. 3:28:00Det snakker vi om noen timer.

  1804. 3:28:04Vi skal stramme inn.

  1805. 3:28:06Vi skal bruke penger over hele øya på rundt 60-70 mill.

  1806. 3:28:10i året.

  1807. 3:28:12Og vi har store utfordringer på ledningsnettet og delvis på avløp.

  1808. 3:28:17Så må vi ta de først.

  1809. 3:28:18Det er det som prioriteres mest.

  1810. 3:28:21Jeg kan ikke argumentere mot at høydebasseng er en dårlig investering.

  1811. 3:28:27Men i forhold til tidsperioden vi ser nå, og de andre tingene vi må prioritere ...

  1812. 3:28:34Så mener vi at det er fornuftig å utsette og ikke bruke mer penger der,

  1813. 3:28:39men bruke penger der hvor det skriker etter å bli brukt penger.

  1814. 3:28:43Takk.

  1815. 3:28:45Kan du kommentere den prioriteringa?

  1816. 3:28:49Det er jo en politisk vurdering, så det skal ikke jeg gi meg ut på.

  1817. 3:28:53Det kan sies at de pengene man bruker nå, altså er i planlegging.

  1818. 3:28:57Det er ikke en byggestart.

  1819. 3:28:58Byggestart har vi vel sett 28, mener jeg, i planen for tiltaket.

  1820. 3:29:05For å spørre på en annen måte, når man har knappe ressurser, planleggingsressurser,

  1821. 3:29:12er det viktig å prioritere det viktigste først, eller?

  1822. 3:29:16Kanskje et ledende spørsmål.

  1823. 3:29:19Alt er viktig.

  1824. 3:29:21Vann er hovednerven vi har i samfunnet.

  1825. 3:29:26Dessverre så har man havna litt attpå i Vestvågøy.

  1826. 3:29:37Er det flere på lista?

  1827. 3:29:38Det hadde jeg vel ikke, nei.

  1828. 3:29:40Da kan vi gå på votering.

  1829. 3:29:44Da foreligger det, sånn som jeg oppfatter det, en innstilling.

  1830. 3:29:51Så foreligger det et tilleggsforslag i portalen fra representanten Pål Krüger.

  1831. 3:29:58Der ligger også et vedtak, eller oversendelsesvedtak fra teknisk utvalg.

  1832. 3:30:07Det oppfatter jeg ikke er nødvendig å ta opp, fordi det er erstattet av et justert forslag

  1833. 3:30:18fra Pål Krüger.

  1834. 3:30:20Det tar jeg opp i etterkant.

  1835. 3:30:22Først tar jeg opp innstillinga.

  1836. 3:30:25Den er referert innledningsvis.

  1837. 3:30:27Er det noen som ønsker å stemme imot det?

  1838. 3:30:30Det stemmes.

  1839. 3:30:32De viste med stemmetegn i så fall.

  1840. 3:30:34Det var enstemmig vedtatt.

  1841. 3:30:36Så var det et tilleggsforslag fra representanten Krüger.

  1842. 3:30:40At formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune

  1843. 3:30:44det kommende året, som kommer frem i tabell én i saksordningen, med følgende endringer:

  1844. 3:30:49Prosjektering Høydebasseng-Stamsund utsettes.

  1845. 3:30:51Deler av beløpet på 1 mill.

  1846. 3:30:53kr

  1847. 3:30:53tilføres utredning alternativ vannkilde for hovedvannkildene Vesterdalsvannet

  1848. 3:30:56og Mørkdalsvannet.

  1849. 3:30:57Det delende beløpet brukes til vedlikehold.

  1850. 3:31:00De som stemmer for forslaget, forholder seg i ro.

  1851. 3:31:04De som ønsker å stemme imot, viser det med stemmetegn.

  1852. 3:31:20Da tror vi at vi er kommet til sak fem.

  1853. 3:31:22Det gjelder endring i forskrift om permisjon

  1854. 3:31:25fra grunnskoleopplæringa i Vestvågøy.

  1855. 3:31:36Da er innstillinga som følger: Kommunestyret vedtar forslag til følgende endring:

  1856. 3:31:54Paragraf 1, paragraf 3-8, klageretten ditt innhold.

  1857. 3:31:59Avgjørelsen kan påklages innen tre uker.

  1858. 3:32:02Skolen vil vurdere en klage på nytt.

  1859. 3:32:04Opprettholdes vedtaket vil skolen ...

  1860. 3:32:13Paragraf 3.9: Oversendes og klages alt konstitusjoner for oppvekst fjernes fra forskriften.

  1861. 3:32:22Noen som ønsker ordet i saken?

  1862. 3:32:23Det er det ikke, da går vi på votering.

  1863. 3:32:30De som er enig i innstillinga, de får holde seg i ro.

  1864. 3:32:36De som vil stemme imot, viser det med stemmetegn.

  1865. 3:32:38Det stemmes.

  1866. 3:32:39Det var enstemmig vedtatt.

  1867. 3:32:40Da er vi på sak seks.

  1868. 3:33:05Der foreligger det følgende innstilling fra kommunedirektøren:

  1869. 3:33:08At formannskapet vedtar å endre prosjektformålet fra etablering av varmepumpe

  1870. 3:33:15til gjennomføring av de energi- og sanitærtiltakene som kommer frem av saken.

  1871. 3:33:21Prosjektfinansieringen økes til 4,225 mill.

  1872. 3:33:24kr i 2026,

  1873. 3:33:25finansiert gjennom en økning i lånerammen på 2,25 mill.

  1874. 3:33:29kr.

  1875. 3:33:30Rammen til samfunnsutvikling og teknikk reduseres med 160 000 i 2027

  1876. 3:33:36og 240 000-en-millione varig fra 2028.

  1877. 3:34:08Det er veldig bra, all den tid bygget blir stadig viktigere.

  1878. 3:34:12Jeg er ikke sikker på hvor langt man er kommet i å utnytte det.

  1879. 3:34:15Jeg vil spørre om hvordan går det med tilflyttingsprosessen på Lekneshagen?

  1880. 3:34:23Er det sånn at det fortsatt står ledige arealer, slik at man har mulighet til å gjøre det?

  1881. 3:34:28Det er sånn jeg kunne lest ut av saken.

  1882. 3:34:30Jeg er ikke helt sikker på om det er realiteten.

  1883. 3:34:35Ellers er det positive tiltak som gir mange gode effekter.

  1884. 3:34:42Det er hensiktsmessig å samordne denne typen prosjekter og få det gjort,

  1885. 3:34:48mens man gjør noe annet.

  1886. 3:34:49Sånn at det blir til minst mulig belastning for beboere og ansatte.

  1887. 3:34:54Men jeg har et spørsmål også i forbindelse med flytting av folk fra Gravdal til Lekneshagen.

  1888. 3:35:07Fellesarealene er veldig små i forhold til det antall beboere som har bodd der.

  1889. 3:35:15Men det er veldig trangt når de skal ha fellesarrangementer.

  1890. 3:35:20Hvordan har man tenkt noe på sånne fasiliteter i forhold til dette med

  1891. 3:35:26å bygge opp alle plassene på Lekneshagen med de som nå skal flytte fra Gravdal?

  1892. 3:35:45Etter en hard budsjettperiode for tampen av forrige år, så er det interessant

  1893. 3:35:52at vi får et spørsmål om investering og økt låneramme helt på starten.

  1894. 3:35:59Pga. det jeg har sagt, så er det forståelig at jeg ønsker å gjøre en oppgradering.

  1895. 3:36:06Det er vel de toalettene som utgjør den største kostnaden av det her.

  1896. 3:36:12Man må spørre om det er mulig å gjøre det delvis der det er krise.

  1897. 3:36:17For at du får en litt lavere sum.

  1898. 3:36:22Et veldig godt innspill som Anne Sand hadde her, med foreliggende planer

  1899. 3:36:32hvordan det er i forhold til det felles areal, som har vært spilt inn ganske lenge.

  1900. 3:36:38Man hører jo òg at det kanskje er behov for strøk med maling eller vedlikehold

  1901. 3:36:45på utsiden.

  1902. 3:36:47Så spørsmålet er jo egentlig om det er andre ting som kan komme

  1903. 3:36:51i etterfølgelse av det her, som også må gjøres?

  1904. 3:36:56Eller er det noen plan for

  1905. 3:36:57hva slags utbedring eller vedlikehold det er på bygget totalt sett?

  1906. 3:37:05Veldig bra at det kommer samtidig.

  1907. 3:37:07I hvert fall, slik at man får gjort alt under ett.

  1908. 3:37:13Jeg reagerer også litt på at den første saken vi møter etter nyttår,

  1909. 3:37:22er utvidelse av låneramma, så kort tid etter den heftige prosessen vi har hatt.

  1910. 3:37:28Jeg skulle ønske at kommunedirektøren også hadde et forslag til å dekke det innenfor låneramma.

  1911. 3:37:38Det prioriteres når man ønsker å prioritere opp dette.

  1912. 3:37:41Det kjenner jeg er litt ugreit, selv om man forstår behovet er dukka opp og avdekket her.

  1913. 3:37:53Vi har vel kanskje mange ting som er behøvelig, spesielt knytta til toalettene.

  1914. 3:37:58Så koster det virkelig 40 000 per toalett.

  1915. 3:38:04Er alle toalettene gående, eller satser man på?

  1916. 3:38:13Det er bare noen spørsmål som er kommet opp i vårt gruppemøte.

  1917. 3:38:19Som jeg har lovet å ta opp her.

  1918. 3:38:23Dermed har jeg gjort det.

  1919. 3:38:25Vi vil gjerne ha en kommentar.

  1920. 3:38:31Har jeg ingen flere inntegner?

  1921. 3:38:33Da gjør jeg ordet til deg.

  1922. 3:38:45Utvidelse av låneramma er ikke noe som kommunedirektøren ønsker å fremme.

  1923. 3:38:50Det er det første jeg må si.

  1924. 3:38:54Kunne vi ha foreslått andre prioriteringer innenfor låneramma?

  1925. 3:39:00Ja, det kunne vi nok helt sikkert gjort.

  1926. 3:39:07Behovet er der.

  1927. 3:39:08Det er ikke noe tvil om det.

  1928. 3:39:10Ønsker vi å komme tilbake med en justering av totale låneramma senere?

  1929. 3:39:15Svaret på det er ja.

  1930. 3:39:16Det er ønskelig.

  1931. 3:39:18For å komme i gang med dette tiltaket, som vi vurderer som særdeles viktig,

  1932. 3:39:23så valgte vi å fremme det nå.

  1933. 3:39:24Det burde vi selvsagt ha fått mer tydelig fram i saken allerede.

  1934. 3:39:31Men at vi kommer tilbake med forslag om hva vi skal ta med, det gjør vi.

  1935. 3:39:38Ja. Så var det noen spørsmål om fellesarealer og sånne ting.

  1936. 3:39:48Det ...

  1937. 3:39:51Jeg prøver å se om det er noen som kan svare på det.

  1938. 3:39:56Det tror jeg ikke, det må vi kanskje komme tilbake til.

  1939. 3:39:59Der burde vi hatt egentlig masse folk til å svare på det.

  1940. 3:40:09Ja. Vi kan forberede svar på det til kommunestyret hvis dere ønsker.

  1941. 3:40:24Kan vi gjøre det?

  1942. 3:40:27Er det sånn at man må skifte ut alle de der 65?

  1943. 3:40:31Ja, det var det.

  1944. 3:40:32Det kan vi svare på.

  1945. 3:40:41Nå har jeg lyst til å overlate ordet til prosjektleder på Lekneshagen.

  1946. 3:40:52Jeg skal svare på det spørsmålet.

  1947. 3:40:55Dagens toalett er, som vi skrev i saken, utdatert og gammel.

  1948. 3:41:05Det er brannoppgradering, installasjoner, sprinkler, basert på vedtaket fra i fjor.

  1949. 3:41:12Der har vi tenkt samtidseffekten som så god at vi får på oss bedre pris

  1950. 3:41:17og en bedre gjennomføring som gir en mindre belastning på beboerne.

  1951. 3:41:22For toaletten som er der i dag, er en innbygd kasse.

  1952. 3:41:25Den må da rives.

  1953. 3:41:26Så du river egentlig inn i en våtromsvegg, så må du reetablere den på nytt.

  1954. 3:41:31Der er også den høye prisen.

  1955. 3:41:36Ja, det var vel egentlig det som var svaret.

  1956. 3:41:45Hvor mange er det som er flytta inn der nå fra sykehjemmet,

  1957. 3:41:50og hvor mye ledig plass har man å gjøre slike utbedringer på?

  1958. 3:41:54Lar det seg gjøre på en smidig måte uten belastninger for de som bor der?

  1959. 3:42:00Jeg kan svare på det at Fløy F i dag, den står tom foreløpig.

  1960. 3:42:06Vi er i en anbudsfase på ...

  1961. 3:42:12Jeg har et spørsmål her.

  1962. 3:42:33Er toalettene så dårlige at de må byttes nå?

  1963. 3:42:44Det er sånn vi skrev i saken.

  1964. 3:42:45Det er ikke sånn at alle er nede nå.

  1965. 3:42:47Det er de ikke.

  1966. 3:42:48Men det skjer fortløpende at spylemekanismene ryker.

  1967. 3:42:52Da må man enten kannibalisere på allerede dårlige deler,

  1968. 3:42:56eller så er alternativet å ta alle samtidig.

  1969. 3:42:59Eller så er det å ta de fortløpende.

  1970. 3:43:02Det vil da måtte gjøres i en fløy hvor du har beboere.

  1971. 3:43:06De blir da uten toalett i en periode.

  1972. 3:43:09Så får vi sannsynligvis en litt dårligere pris.

  1973. 3:43:16Da sier jeg takk.

  1974. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    3:43:18Er det flere som ønsker ordet i saken?

  1975. 3:43:23Da går vi på votering.

  1976. 3:43:24Det foreligger en innstilling.

  1977. 3:43:27De som støtter innstillinga, beholder seg i ro.

  1978. 3:43:30De som ønsker å stemme imot, viser det med stemmetegn.

  1979. 3:43:33Det stemmes.

  1980. 3:43:44Velkommen til sak syv.

  1981. 3:43:45Det er Leknes havn, etablering av landstrøm.

  1982. 3:43:53Ordføreren av kommunestyret vedtar å gjennomføre prosjektet

  1983. 3:43:57Etablering av landstrøm på Leknes havn med prosjektramme på 3 mill.

  1984. 3:44:02kr.

  1985. 3:44:02Eks. moms-prosjektet finansieres ved bruk av lån og lånerammen økes med 3 mill.

  1986. 3:44:08kr.

  1987. 3:44:12Da er ordet fritt.

  1988. 3:44:16Elisabeth først, så er det jeg.

  1989. Elisabeth HolandAp

    3:44:19Ordfører et ...

  1990. 3:44:21Ja, er nødvendig å investere?

  1991. 3:44:28I forrige sak tok del av formannskapet opp at det er rart at den kommer så kort tid

  1992. 3:44:35etter budsjettet.

  1993. 3:44:37At vi da ikke har klart å få det med i budsjettarbeidet,

  1994. 3:44:48det er ikke sånn vi kan arbeide fremover.

  1995. 3:44:52Så det må vi forsøke å unngå.

  1996. 3:44:57Det blir for lite forutsigbart i forhold til andre prosjekter hvis vi må skyve på de.

  1997. 3:45:03Men ellers syns jeg prosjektet er bra og ser jo at det er en ny mulighet til

  1998. 3:45:09både å ivareta beredskap og også bruke havna vår og utvikle den.

  1999. 3:45:16Så det syns jeg er positivt.

  2000. 3:45:20Ja, da har jeg tegna meg sjøl og sånn Kurt Atle etterpå.

  2001. 3:45:25Jeg som representant

  2002. 3:45:28Jeg vil redegjøre for en dialog med Torghatten over en periode,

  2003. 3:45:37knyttet til deres ønske om liggeplass for sine ferger.

  2004. 3:45:42Og de har ytret ønske om å bruke Boksnesfjorden til det formålet.

  2005. 3:45:49Det som er den store forskjellen på dette tiltaket og det foregående,

  2006. 3:46:00Her er det inntekter umiddelbart, som dekker lånekostnadene.

  2007. 3:46:07Og betaler ned i løpet av veldig kort tid.

  2008. 3:46:12Fire-fem år, så er det tilbakebetalt.

  2009. 3:46:16Det er en strategisk riktig og viktig investering, som også hadde en prosess knytta opp

  2010. 3:46:28Det er avklart, så vidt jeg forstår.

  2011. 3:46:32Dermed kommer denne saken.

  2012. 3:46:34Jeg synes hun har jobbet veldig godt i administrasjonen over de siste månedene

  2013. 3:46:39for å bringe fram denne saken.

  2014. 3:46:41Jeg tror at rent politisk og samfunnsmessig så kan det bli en god sak

  2015. 3:46:48å bygge opp den aktiviteten som da kan skje.

  2016. 3:46:53Det er jo ikke bare direkte det med salg av landstrøm.

  2017. 3:46:58Men det er regnvirkningene som ytterligere er med at vi har sånne skip

  2018. 3:47:02og båter liggende i havn, de som er i privat næringsliv

  2019. 3:47:09og i behov for andre kommunale tjenester.

  2020. 3:47:15Jeg tror det var det jeg hadde lyst til å si, så vær så god, ordfører Tatle.

  2021. 3:47:19Ja, ordfører, jeg syns også det er en positiv sak.

  2022. 3:47:24Det er klart, det å få generelt kutta ut og bruke ...

  2023. 3:47:31Motoren når man ligger ved kai er helt avgjørende.

  2024. 3:47:34Det gir klimaeffekt og det fjerner ...

  2025. 3:47:37Der nede begynner vi et betydelig støyproblem.

  2026. 3:47:40Det merker hele Gravdalsområdet bl.a.

  2027. 3:47:43Og sikkert også Breidablikk.

  2028. 3:47:46Når de ligger fartøy der nede og laster og losser, så hører vi det skikkelig godt.

  2029. 3:47:50Men et par spørsmål: Jeg oppfatter at det er snakk om foreløpig to ferger.

  2030. 3:48:03Det blir kanskje vinterstid at det er mest i bruk.

  2031. 3:48:085700 timer.

  2032. 3:48:10Økonomien går i balanse og til og med litt i pluss.

  2033. 3:48:13Det er jo ganske spesielt i mange prosjekter, men det er positivt.

  2034. 3:48:19Hva blir da konsekvensen for andre brukere?

  2035. 3:48:21Det konkurreres om plassen til som man eventuelt fortrenger?

  2036. 3:48:30Det er strøm nok fra Elmeia der nede.

  2037. 3:48:34Det var bare de tingene.

  2038. 3:48:36Det har ingen flere som tegner seg, så da gir jeg ordet til administrasjonen

  2039. 3:48:40til svar på et par spørsmål.

  2040. 3:48:49Havnesjef Kjell, ordfører og ordførerskap.

  2041. 3:48:54Først til å svare Elisabeth på hvorfor hun ikke var kommet før.

  2042. 3:48:59Det var dessverre ikke.

  2043. 3:49:00Det er ikke mulig.

  2044. 3:49:01Det var en voldsom jobb, uten å skryte, som var gjort i høst

  2045. 3:49:05for å få plass til ferja i Stamsund.

  2046. 3:49:10Der var det ikke strøm eller noen ting.

  2047. 3:49:11Så vi bare tok noe midlertidig og fikk gjort det sånn at vi fikk en avtale med dem

  2048. 3:49:21til at landstrømanlegget til plugg var ferdig 17.12.

  2049. 3:49:26Så det var en voldsom jobb som var gjort.

  2050. 3:49:30Vi har ikke ennå en endelig avtale.

  2051. 3:49:35Torghatten vil ha iallfall to ferger for at det skal være interessant for dem.

  2052. 3:49:42Hvis vi har plass for en ferge i Stamsund, er det ikke sikkert at avtalen vil fortsette.

  2053. 3:50:00Det har vært veldig bra for oss.

  2054. 3:50:02Det er gode inntekter av det.

  2055. 3:50:06På Leknes har vi den nordlige delen av kaia der som det har vært lite brukt for.

  2056. 3:50:15Og jeg ser ikke det store problemet med å ha den ferja liggende der.

  2057. 3:50:22Strøm har vi òg nå og fått det veldig bra på stell.

  2058. 3:50:27Når det gjelder Leknes, så er det ...

  2059. 3:50:30På innsida av kaia der, det er et område som vi ikke bruker noe særlig,

  2060. 3:50:38for å si det sånn.

  2061. 3:50:39Ferjene blir liggende i opplag fra september-oktober til mars.

  2062. 3:50:45Kanskje ut i mai lengst, men helst i mars.

  2063. 3:50:51Så de vil bli på ei tid som det meste av cruisetrafikken ikke er.

  2064. 3:51:02Hvis vi klarer å få det til, så er det ikke noe særlig problem for forbrukeren av havna.

  2065. 3:51:08Det er innsida det er snakk om å bruke.

  2066. 3:51:11Når det er snakk om landstrøm, så ...

  2067. 3:51:14Det ringte en på kyst og fjord i dag og spurte om han fikk lov til å bruke bildene,

  2068. 3:51:17for han hørte at vi skulle landstrømme.

  2069. 3:51:19Jeg måtte jo ærlig si at landstrøm, det er å overdrive å kalle det for det.

  2070. 3:51:24Det er et lite anlegg, altså nesten skammelig å si landstrømanlegg for.

  2071. 3:51:30Men det er for å få til ferja.

  2072. 3:51:33For å klare å få servert de og andre båter

  2073. 3:51:37som er tilsvarende med land når de ikke er der.

  2074. 3:51:42Det er veldig lite anlegg å ...

  2075. 3:51:45Men det er det vi har kommet frem til.

  2076. 3:51:47Hvis vi kan få dette til, så kan det være med på inntekten.

  2077. 3:51:52Vi prøver hele tida å få inntekt til havn.

  2078. 3:51:55Og dette er et godt alternativ for å få inntekt og alt.

  2079. 3:52:00La oss si du kan trekke både brøyting og vedlikehold på kaia rundt omkring med det.

  2080. 3:52:04For det er såpass bra priser.

  2081. 3:52:07Så ...

  2082. 3:52:08jeg vet ikke hva.

  2083. 3:52:10Det er flere spørsmål?

  2084. 3:52:14Kanskje. Monica.

  2085. 3:52:15Jeg har mest lyst til å komme med en kommentar.

  2086. 3:52:18Og det er at det er veldig bra jobba.

  2087. 3:52:21Fordi at det her er kjempeviktig med havn

  2088. 3:52:24og utvikling av havn også i forhold til beredskap.

  2089. 3:52:26Og det kan vi ikke få presisere nok i den tida vi er i nå.

  2090. 3:52:30Så det her ...

  2091. 3:52:31Og vi har jo vært borti det at vi har vært nesten isolert med tanke på

  2092. 3:52:37både vær og vind, men også at det var fergeleie som fikk seg en liten skrell.

  2093. 3:52:43Og vi har bruer som har vært stengt, og vi har hatt ras.

  2094. 3:52:46Så det at vi på en måte også har mulighet til å være bedre rusta i forhold til beredskap ...

  2095. 3:52:51Vi har ganske mange folk som bor her, og vi har mange turister i tillegg.

  2096. 3:52:55Så tenker jeg at det er veldig bra ting som også må løftes opp.

  2097. 3:52:58Men det er først og fremst bra jobber.

  2098. 3:53:03Ja, bare sånn som jeg forstår det, så er det nå litt endringer

  2099. 3:53:08i forhold til fremlegget.

  2100. 3:53:10Altså at det ikke er to ferger på Lekneshavna,

  2101. 3:53:13men det er én i liggende Tjeldstamsund pluss én på Leknes.

  2102. 3:53:18Økonomien i Leknes-prosjektet vil kanskje da bli litt endra.

  2103. 3:53:22Men like fullt så vil du si at det er et godt prosjekt.

  2104. 3:53:25Men jeg hadde et annet spørsmål som jeg ikke fikk helt svar på i stad.

  2105. 3:53:29Hvor mye strøm er det ned dit hvis du vil oppgradere anlegget?

  2106. 3:53:34Er det nok til å oppgradere med et skikkelig hvis plugg blir med på en ordentlig lesning?

  2107. 3:53:40Jeg er ikke sikker på hvor store kapasiteter det er der.

  2108. 3:53:44Det skal være herlig å si.

  2109. 3:53:49Hvis vi skal ha noe der, så får de uansett ikke mer enn megawatt.

  2110. 3:53:54I Svolvær har de nettopp fått et kjempeanlegg til kystflåten og de mindre cruisebåtene.

  2111. 3:54:03De fikk vel det her før det kom 1 MW-kravet.

  2112. 3:54:08Så de har jo 2,5 MW.

  2113. 3:54:11Så det er et bra anlegg de har fått i Svolvær.

  2114. 3:54:17Vi prøver jo å jobbe på sida igjen med plug-om, vi skal få til noe der.

  2115. 3:54:22Men det var såpass viktig, og det hastet, for å få på plass.

  2116. 3:54:35Vi syns det er veldig viktig å få den til, for det er penger i det.

  2117. 3:54:39Og det kan hjelpe oss med å dekke noe vedlikehold.

  2118. 3:54:44Det er et veldig viktig tilskudd hvis vi klarer å få det til.

  2119. 3:54:59Jeg kan jo si det sånn at de fergene flyttes fra Bodø og hit, så det er jo bra.

  2120. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    3:55:07Er det noen som ønsker ordet mer?

  2121. 3:55:09Hvis ikke, så går vi på votering.

  2122. 3:55:12De som ønsker å stemme imot, viste med stemmetegn.

  2123. 3:55:16Det stemmes.

  2124. 3:55:17Det var enstemmig vedtatt.

  2125. 3:55:20Så til neste sak, som også berører havneområdet i Store Døya.

  2126. 3:55:27Det er nemlig fjerning av Fjellrygg.

  2127. 3:55:31Innstillingen fra kommunedirektør er at ...

  2128. 3:55:46Masser på gårdsnr.

  2129. 3:55:4817 legges ut for salg på det åpne markedet til høystbydende.

  2130. 3:55:53Anbudet tas inn som vilkår at det skal traues ut og grovfylles for gang- og sykkelvei

  2131. 3:55:58fra fv.

  2132. 3:55:598-18 og til innkjøring las i henhold til vedtatt reguleringsplan ca.

  2133. 3:56:05500 meter.

  2134. Ukjent taler

    3:56:08Innstillinga fra administrasjonen og ordet fullt.

  2135. 3:56:25Det står at i anbudet tas det inn opsjon ...

  2136. 3:56:30Litt høyere.

  2137. 3:56:32Ja. Jeg hører så godt sjøl at det kommer rett inn på øret.

  2138. 3:56:40Men fare for at han får stille et forslag som blir nedstemt, så gjør vi det likevel.

  2139. 3:56:46I anbudet tas det inn opsjon på kjøp av hele eller deler av resterende overskuddsmasse

  2140. 3:56:52til bruk i store deler.

  2141. 3:56:53Det ene er at det er fornuftig å legge ut på anbud.

  2142. 3:56:57Vi tror, sammen med administrasjonen, at det gir den beste økonomiske gevinsten

  2143. 3:57:03og minst utlegg for kommunen.

  2144. 3:57:06Det andre er at vi samtidig vil ha en opsjon.

  2145. 3:57:11En opsjonspris på masse som da eventuelt skal brukes i nærområdet.

  2146. 3:57:17Det kan være utfylling i areal som eies av andre, og da må de kjøpe det i tilfelle.

  2147. 3:57:27Man ønsker å fylle ut for å øke verdien av det arealet for industriformål.

  2148. 3:57:36Derfor foreslår vi et tilleggspunkt.

  2149. 3:57:39Så får vi se på hvordan avtalen ser ut etter hvert når den er skrevet ut.

  2150. 3:57:59Og da hadde vi flere punkter som vi ønska skulle være fremlagt.

  2151. 3:58:04Men det er jo bare deler av det som blir presentert nå.

  2152. 3:58:08Og det er veldig stor usikkerhet rundt det som ble skrevet om at kommunedirektøren

  2153. 3:58:14bes om å fremforhandle avtale med aktører i store deler i forhold til spleiselag.

  2154. 3:58:21Hvorfor er ikke den delen gjort nå, med tanke på at da veit vi ...

  2155. 3:58:27Hvor stor risiko kommunen sjøl tar.

  2156. 3:58:30Så vi ønska i utgangspunktet å sende saka tilbake

  2157. 3:58:36med at man må gjennomføre det som var ønsket fra kommunestyret,

  2158. 3:58:43og komme tilbake med saka etter at det er gjort.

  2159. 3:58:46Ja, da har jeg tegna meg sjøl.

  2160. 3:58:51Jeg syns jo dette er en positiv sak,

  2161. 3:58:54at vi er kommet så langt at vi skal ta ned den fjellryggen.

  2162. 3:58:59Jeg steiler litt.

  2163. 3:59:01Innstillinga er at det var dårlig bruk av ressursene.

  2164. 3:59:07Det er forslaget som Krüger har referert til, er det hele posisjonen som står bak,

  2165. 3:59:15som ivaretar det behovet, mener jeg vi har, for å benytte massene i kommunal regi,

  2166. 3:59:22fremfor å på et senere tidspunkt eventuelt betale i dyre dommer for å få det tilkjørt.

  2167. 3:59:33De behovene vi har i området er jo ikke bare gang- og sykkelveien, selv om den er viktig nok.

  2168. 3:59:41Og til representanten Hollands forslag om å utsette saken, så vil jeg sterkt advare mot det.

  2169. 3:59:48Vi har bl.a.

  2170. 3:59:49en skole der ute i Storeløya som har krav på seg i forhold til tillatelse

  2171. 3:59:56til å drive skole der ute.

  2172. 3:59:59Det er fint å se hverandre igjen.

  2173. 4:00:00Uansett vil det være gunstig at når vi først har et anbud ute på fjerning,

  2174. 4:00:06og vi har egne masser, så vil det være fornuftig å benytte i masser uavhengig av

  2175. 4:00:11om at det på dette tidspunktet foreligger en utbyggingsavtale med andre aktører.

  2176. 4:00:21Vi vil sikkert orientere litt om hvordan det arbeidet da går.

  2177. 4:00:31I hvor stor grad vi klarer å få dem med på speiselag, antar jeg vi får informasjon om.

  2178. 4:00:37Men jeg tror det er viktig at denne saken nå kommer.

  2179. 4:00:40Vi må fjerne den fjellryggen.

  2180. 4:00:43Det har også noe med det testsenteret som muligens

  2181. 4:00:48vi er i konkurranse om å få etablert i Storidøya, som dere kjenner til.

  2182. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    4:00:53Da er det viktig at vi får progresjon i dette arbeidet.

  2183. 4:01:01Hvis testsenteret kommer, så har vi omtrent null areal igjen i området.

  2184. 4:01:08Det er viktig også at vi benytter massene til å få fylt ut i sjø på det regulerte området.

  2185. 4:01:14Og prøve å få utvikla området for framtida.

  2186. 4:01:17Da er det fornuftig å benytte seg

  2187. 4:01:19av de massene som er, gjennom å støtte også det tilleggsforslaget,

  2188. 4:01:24sånn at vi får en opsjon så vi kan bruke massene i nærområdet.

  2189. 4:01:30Og noen miljømessige konsekvenser i tillegg, som jeg syns er veldig positive.

  2190. 4:01:35Der har vi også mulighet til å kan eventuelt senge ...

  2191. 4:01:40Vi vet at det er aktører i Storidøya som også har ...

  2192. 4:01:43Det er i hvert fall én tomt der som ligger litt på fjerde grunn,

  2193. 4:01:47som har behov for masser, som kan bidra der òg.

  2194. 4:01:52Kortreiste masser.

  2195. 4:01:53I form av ti avis.

  2196. 4:01:55Så det var nå det.

  2197. 4:01:57Jeg avslutter der.

  2198. 4:02:02Takk, ordfører.

  2199. 4:02:03Jeg må også si at det er veldig bra vi får fjerna den ryggen her nå.

  2200. 4:02:08Og at det begynner å skje litt mer der.

  2201. 4:02:11Men jeg hadde egentlig bare sånn ryggmargsrefleks fra tidligere yrkesvei her.

  2202. Ukjent taler

    4:02:21Det er jo da underskudd på Bassa i Lofoten, som en sånn fun facts-opplysning.

  2203. 4:02:42Vi har ingen flere inntegnere, så da er det kommet ...

  2204. 4:02:49Jo, det har vi jo.

  2205. 4:03:04Jeg er glad for at enn så lenge blir ikke den siste grønne flekken i kulturminnene.

  2206. 4:03:12Det kan nok hende at det kommer noen og sier at det blir fint å ha en grønn flekk der nede.

  2207. 4:03:21Så til forslaget.

  2208. 4:03:23Jeg har òg innvendinger og bekymringer rundt at det skal bli et anbud.

  2209. 4:03:33Kommunalt behov om ikke så lenge til nærmere bruk av de massene.

  2210. 4:03:38Jeg støtter det at man kan legge klausul punkt tre på måten de blir brukt på.

  2211. 4:03:46Spørsmålet om gang- og sykkelvei.

  2212. 4:03:49Klausul syns jeg er fornuftig.

  2213. 4:03:51Men er det avsatt areal på en klarert måte i forhold til regulering

  2214. 4:03:56og eiendomsgrensen der, så kunne det være greit å få det bekreftet at den klausulen er reell.

  2215. 4:04:04Så nevnte du akkurat det med Kystverkets plan for testanlegg.

  2216. 4:04:08Det er åpenbart at dette vil ha en viss konsekvens.

  2217. 4:04:11Det er vel for tidlig, og vi har ikke noen signaler om hva de har slags behov.

  2218. 4:04:15Om det blir videre utsprengning og ledige masser i en senere fase, får vi ikke vite per nå.

  2219. 4:04:21Men så langt syns jeg det er en grei sak, med det forbehold om at man har

  2220. 4:04:28en annen klausul på disponering av masser.

  2221. 4:04:30Så jeg vet ikke hvem som vil skrive forslaget på det.

  2222. 4:04:33Det er allerede levert i portal.

  2223. 4:04:39Elisabeth, dette er Pål.

  2224. 4:04:41Du advarer mot at vi utsetter fordi skoleeier har et pålegg.

  2225. 4:04:55Da burde det være skoleeiers interesse å få på plass en avtale.

  2226. 4:05:03Jeg tenker at de som er etablert i Storedøya, burde ha interesse av

  2227. 4:05:11å få på plass gang- og sykkelveien.

  2228. 4:05:13Så kan vi legge inn en rekkefølgebestemmelse

  2229. 4:05:16i de eventuelle næringstomtene som selges senere der.

  2230. 4:05:23At vi burde avklare hvilket ansvar de andre som etablerer seg i Storedøya har,

  2231. 4:05:34Før vi behandler denne saken av vedtaket.

  2232. 4:05:40Det var egentlig det jeg skulle prøve å kommentere.

  2233. 4:05:44Jeg tror det er viktig og riktig som representanten Holand sier,

  2234. 4:05:50men det berører ikke etter mitt skjønn den saken som vi nå har.

  2235. 4:05:57Vi må allikevel kunne komme tilbake til de andre som er der.

  2236. 4:06:03For å etablere gang- og sykkelvei, og eventuelt legge noen vilkår

  2237. 4:06:10for senere salg av tomter, at de skal være med på et spleiselag.

  2238. 4:06:17Nå konsentrerer vi oss bare om å få et anbud for å fjerne denne fjelldrygden.

  2239. 4:06:25At det blir satt kvote på hvor nivået skal være.

  2240. 4:06:28Og delvis hvordan massene skal brukes.

  2241. 4:06:33Så kommer vi tilbake til det forholdet.

  2242. 4:06:45Hvorfor nå, tenker administrasjonen at man kommer tilbake med punkt 4 og 5?

  2243. 4:06:52Jeg skjønner at det er mindretall her som vil etterspørre hvilket tidsperspektiv man har

  2244. 4:06:58for å få på plass disse avtalene, sånn at vi ikke sitter med hele ansvaret.

  2245. 4:07:09Punkt 4 og 5.

  2246. 4:07:11Det er ikke noe punkt 4 og 5 i innstillingen.

  2247. 4:07:12Jo, i vedtaket som ble gjort i 2024.

  2248. 4:07:22Kommunedirektør bes om å fremforhandle

  2249. 4:07:24avtale med aktører i Storedøya i forhold til spleiselag knytta til

  2250. 4:07:28utarbeidelse av gang- og sykkelvei langs vei Storedøya.

  2251. 4:07:32Kommunedirektør bes om å fremme ny sak for kommunestyret knytta til spleiselag

  2252. 4:07:41Nytt saksfremlegg skal også inneholde plan for bruk av kommunale arealer

  2253. 4:07:45og samla plan for finansiering og innretning.

  2254. 4:07:54Når du leser opp som du gjør nå, så minner jeg at det vedtaket står seg.

  2255. 4:07:59Uavhengig av det vi nå gjør av vedtak.

  2256. 4:08:01Det må administrasjonen følge opp.

  2257. 4:08:10Jeg tror vi lar administrasjonen slippe til, ikke sant, kommunedirektøren?

  2258. 4:08:15Tusen takk.

  2259. 4:08:18Nå er det Asbjørn Horn, hun er spesialrådgiver med hva ...?

  2260. 4:08:25Og det meste.

  2261. 4:08:34Ja, ordfører, jeg vil ikke si jeg gruer meg til denne saken, men det er bare en langdryg affære.

  2262. 4:08:41Heldigvis blir jeg nærmest i slutten.

  2263. 4:08:42Vi starta med forminnene for mange år siden.

  2264. 4:08:45De er borte.

  2265. 4:08:47Og jordmassene er også borte.

  2266. 4:08:49Og for øvrig betydelig mer enn det var forutsatt.

  2267. 4:08:52Vi hadde trodd at det var rundt 25 000 kubikk, det viste seg å være 41.

  2268. 4:09:00Heldigvis fikk vi såpass lavt anbud at vi kom noenlunde i mål.

  2269. 4:09:03Men nå er det siste del av prosjektet å få fjernet fjellryggen.

  2270. 4:09:16Prøv å svare på et par spørsmål.

  2271. 4:09:19Vi kan begynne med deg og Elisabeth Holand.

  2272. 4:09:23Det var en sak som var oppe i kommunestyret i 6.2.24, og hvor refererte du til

  2273. 4:09:30de punktene.

  2274. 4:09:31Vi har tenkt det samme som representanten Krüger sier,

  2275. 4:09:37at det vedtaket står seg, og det vil vi også kan få fulgt opp når det gjelder.

  2276. 4:09:47Vi har henvendt oss til samtlige aktører i store deler.

  2277. 4:09:53Vi har også hatt møte med noen.

  2278. 4:09:55Det som er litt kjinkig, er at det ligger ingen utbyggingsavtaler,

  2279. 4:10:03som ordføreren var inne på.

  2280. 4:10:06Så vi er egentlig der hen at vi er litt på ...

  2281. 4:10:10Og med det så har vi ingen juridisk rett til å kreve.

  2282. 4:10:13Så disse er allerede etablert.

  2283. 4:10:16Vi må bare oppmuntre til velvillighet og håpe at de kan være med.

  2284. 4:10:24Vi har fått noen positive signaler at noen aktører er villige til å være med

  2285. 4:10:30på et spleiselag.

  2286. 4:10:32Vi tenker at det toget kan gå parallelt med dette.

  2287. 4:10:36Men vi har ingen juridisk rett, siden det ikke ligger i noen utbyggingsavtale.

  2288. 4:10:48Det ble nevnt nye tomter som skal selges.

  2289. 4:10:51Vi har mer areal.

  2290. 4:10:52At det går an å legge det på areal som skal selges i framtida.

  2291. 4:10:56At vi legger en andel på de tomtene som kan bli forsalg i framtida.

  2292. 4:11:05Slik jeg oppfatter situasjonen, kan vi ikke bruke plan- og bygningsloven nå.

  2293. 4:11:11Du kan ikke bruke refusjonsbestemmelsen på noe som allerede er vedtatt,

  2294. 4:11:15når det ikke var tatt inn i utgangspunktet.

  2295. 4:11:18Skal vi begynne med den delen, så må vi begynne med den delen.

  2296. 4:11:21Det er en kostbar affære, som kanskje koster mer enn det smaker.

  2297. 4:11:27Men vi har tenkt at det kan gå parallelt, at vi kan fortsette i forhandlingene

  2298. 4:11:33og får så mange som mulig med på det spleiselaget.

  2299. 4:11:56I forbindelse med tilbudet til Statsbygg, så hadde vi en del krav

  2300. 4:12:01som de ønska å svare ut, bl.a.

  2301. 4:12:03miljø.

  2302. 4:12:03Så i den sammenheng tok vi kontakt med miljøansvarlig i kommunen.

  2303. 4:12:09Og det var tatt en gjennomgang av ...

  2304. 4:12:12De har en sånn miljøforurensningsbase.

  2305. 4:12:16Det er ikke det rette navnet, men det er en base som det er registrert alt av eventuelle ...

  2306. 4:12:26Det var ingen forhold i det området som var registrert.

  2307. 4:12:33Det er også naturlig, pga.

  2308. 4:12:36det har ikke vært aktivitet her.

  2309. 4:12:44Konklusjonen var miljøansvarlig.

  2310. 4:12:46Det er ingen registrerte miljøforurensninger.

  2311. 4:12:55En liten justering.

  2312. 4:12:58Det som er interessant i en sånn setting

  2313. 4:13:01når det handler om masser og flyttemasser, er faktisk også, hvis det ikke har kommet

  2314. 4:13:05noen lovendringer i det helt siste, hva stein eller berg inneholder.

  2315. 4:13:09For av og til er det naturlige forekomster av noen miljøgifter i stein,

  2316. 4:13:14som da dessverre er sånn at flytter du på det, så flytter du alt,

  2317. 4:13:18og da blir det regna for deg sjøl.

  2318. 4:13:19Så har jeg også tatt prøver av at det ikke inneholder noe i stein.

  2319. 4:13:28Bergprøva.

  2320. 4:13:30Godt innspill.

  2321. 4:13:31Det er jo ...

  2322. 4:13:32det var vel det din tidligere bakgrunn drev med.

  2323. 4:13:36Men det er et godt innspill.

  2324. 4:13:37Vi har ikke tatt prøver av selve berget.

  2325. 4:13:41Så vi noterer det innspillet og tar det med oss videre.

  2326. 4:13:48Det var det jeg hadde fanget opp av spørsmål hvis ikke det var noe som hadde gått med hus forbi.

  2327. 4:14:05Ja, nettopp.

  2328. 4:14:06Det stemmer litt godt.

  2329. 4:14:07Hva var spørsmålet?

  2330. 4:14:27De hadde en del punkter som rådde til grunn for deres utlysning av arealer.

  2331. 4:14:32Bl.a.

  2332. 4:14:32at det skal være et grått område som helst er flatt.

  2333. 4:14:40Når dette blir sprengt bort og planert ut, så skal det være i tråd med det

  2334. 4:14:46de ønsker.

  2335. 4:14:47De skal sprenge ned basseng som skal bygges i fastfjellet.

  2336. 4:15:01Når det gjelder gang- og sykkelveien som går der, så ...

  2337. 4:15:09Den er ferdig regulert.

  2338. 4:15:13Og den går på lav-sida, så går den over til noen grader-sida.

  2339. 4:15:18På resten av den.

  2340. 4:15:19Så vidt jeg kan minne, så er det på kommunal grunn hele veien.

  2341. 4:15:22Så jeg tror det skal være både avklart og regulert.

  2342. 4:15:29Ja, ordfører.

  2343. 4:15:30Er det sånn at nå ...

  2344. 4:15:32Vi ser jo behovet for å etablere gang- og sykkelvei

  2345. 4:15:35spesielt knytta til Hattfjushavna, og at det er stor trafikk der.

  2346. 4:15:42Men den eneste i denne saka som har et pålegg om det, er jo en aktør som ...

  2347. 4:15:50Jeg syns bare det er litt merkelig at man ikke klarer å få landa en avtale, for det er jo i ...

  2348. 4:16:03Derfor stusser jeg bare på om det vil være sånn at man ser en kostnadsfordeling

  2349. 4:16:08før anbudet aksepteres, om vi inngår avtale om frakta av massene da.

  2350. 4:16:18Bare for å vite hvilken størrelsesorden, hva er det ansvaret kommunen tar på seg?

  2351. 4:16:30Det var ikke så enkelt å svare på det på direkten.

  2352. 4:16:35Vi har hatt dialog med aktøren som har et særlig ansvar i forhold til kravet som ligger der.

  2353. 4:16:44Vi har hatt møte med aktuell aktør og fått skissert øvre beløp som de skal gå inn med.

  2354. 4:16:56Jeg vet ikke mer å si enn at vi er i dialog og har hatt et møte, og vil fortsette å jobbe ut i.

  2355. 4:17:07Det var vanskelig å konkretisere litt mer i tall og hva som ligger igjen.

  2356. 4:17:15Det er såpass mange usikre faktorer i det prosjektet.

  2357. 4:17:27Ingen flere har tegna seg.

  2358. 4:17:28Er det så at Arbeiderpartiet opprettholder forslaget om å ...

  2359. 4:17:38Men er det mulig å spørre hvis, i så fall, at man svarer negativt?

  2360. 4:17:44At man ikke får med sine andre?

  2361. 4:17:46Er det da sånn å forstå

  2362. 4:17:48at Arbeiderpartiet vil gå imot å etablere det?

  2363. 4:18:31Kan vi gå på voteringene?

  2364. 4:18:34Jeg tar opp representanten Holands forslag først.

  2365. 4:18:51Og fremmes på nytt med svar på punkt fire og fem i kommunestyrets vedtak fra sak 1124.

  2366. 4:18:56De som støtter det, det er forslaget.

  2367. 4:18:58Vis det med stemmetegn.

  2368. 4:18:59Det stemmes.

  2369. 4:19:01Det fikk tre stemmer, og det falt.

  2370. 4:19:05Så er det innstillinga fra kommunedirektøren.

  2371. 4:19:08De som støtter innstillinga fra kommunedirektøren, får holde seg i ro.

  2372. 4:19:13De som ikke stemmer imot, viser det med stemmetegn.

  2373. 4:19:15Det stemmes.

  2374. 4:19:16En stemme er vedtatt.

  2375. 4:19:29Neste punkt.

  2376. 4:19:30Et ekstrapunkt.

  2377. 4:20:12Da fyller vi inn at kommunal opsjon på kommunal kjøp av hele eller deler

  2378. 4:20:17av resterende overskuddsmasse til bruk i Storedøya.

  2379. 4:20:23Kommunal opsjon?

  2380. 4:20:25La oss si at en annen aktør der borte har det.

  2381. 4:20:30Meninga er jo egentlig at de aktørene som er i Storedøya, kan melde en opsjon.

  2382. 4:20:41Nå må de kjøpe det fra kommunen.

  2383. 4:20:46Så har vi kontroll.

  2384. 4:20:48Eller at kommunen slipper den opsjonen hvis det er lokalbruk.

  2385. 4:20:52Jeg har hele tida tenkt i mitt hode at det var kommunens opsjon.

  2386. 4:21:15Ja, det tror jeg.

  2387. 4:21:18Noen som ønsker å stemme imot ekstrapunktet fra Krüger?

  2388. 4:21:24Det stemmes.

  2389. 4:21:34Klokka halv to.

  2390. 4:21:36Vi kjører på videre.

  2391. 4:21:37Er det noen som må forlate klokka tom, så må dere tenke gjennom det.

  2392. 4:21:52Legevakt. Der var det noen som var innhavnlige.

  2393. 4:21:56Andersand har vi behandlet habilitet på.

  2394. 4:22:00I det foreligger en innstilling fra kommunedirektøren om at kommunestyret

  2395. 4:22:14godkjenner interkommunal legevaktavtale mellom Asplogøy, Flakstad og Moskenes

  2396. 4:22:30Det samme er administrasjonsutvalget.

  2397. 4:22:35Noen som har ønsket ordet i saken, men ikke?

  2398. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    4:22:41Da går vi på votering.

  2399. 4:22:42Noen som ønsker å stemme imot innstillinga?

  2400. 4:22:45Det stemmes.

  2401. 4:22:47En stemme er tatt.

  2402. 4:22:52Sak 11, høringsspill, Vestvågøy kommune, Transportplan Nordland.

  2403. 4:23:04Der er innstillinga at kommunestyret vedtar at framlagte høringsinnspill oversendes

  2404. 4:23:24Det gjelder fylkesveien Hamaren rundt.

  2405. 4:23:29Den er så nedslitten at det er nærmest trafikkfarlig.

  2406. 4:23:34Veiskuldrene er sånn.

  2407. 4:23:37Asfalten er sprukken, det vokser gress på midten av veien.

  2408. 4:23:42Det er absolutt behov for ei reasfaltering, i alle fall av deler av den veien.

  2409. 4:23:50Så at vi har fått lagt til det som et innspill, kunne jeg veldig godt ha tenkt meg opp igjen.

  2410. Ukjent taler

    4:23:59Elisabeth, kunne du ha tenkt deg å legge inn et forslag på Offerseveien?

  2411. 4:24:07Er ikke det en del av et av de forslagene som ligger der?

  2412. 4:24:13Nei, det ligger Skråsøy mellom 7606 og 7616.

  2413. 4:24:17Jeg mener jeg er begge.

  2414. 4:24:46Ja. Det gjelder Offersøya òg.

  2415. 4:24:50Så det er ikke bare deler av den og sånn?

  2416. 4:24:52Ok, men da er vi ivaretatt.

  2417. 4:24:54Det er bra.

  2418. 4:24:56Vær så god, Monika.

  2419. 4:24:57Jeg syns det var veldig fin oversikt.

  2420. 4:25:00Veldig greit, og god prioritering.

  2421. 4:25:01Så godt jobbet.

  2422. 4:25:02Men jeg hadde et spørsmål.

  2423. 4:25:04Ikke til prioriteringa, kanskje, men til hovedplanen.

  2424. 4:25:10Hvorfor er det sånn at vi ikke den gang- og sykkelveien,

  2425. 4:25:20Det er jo en fin turvei også.

  2426. 4:25:24Ikke bare i forhold til å gå, men vi vil jo dra folk

  2427. 4:25:27inn til sentrum.

  2428. 4:25:30Som er en ting.

  2429. 4:25:31Men det er også fint for lokalbefolkninga.

  2430. 4:25:33Og så er det det eneste stedet omtrent hvor sola er tilgjengelig på vinteren.

  2431. 4:25:37Når den kommer opp som ynda fotomål.

  2432. 4:25:45Det er ikke enkelt å finne andre steder.

  2433. 4:25:48Å ha noe som har gått forbi der det har vært litt mer trafikksikkert for å kunne gjøre det,

  2434. 4:25:54hadde jeg etterlyst eller kunne tenkt: Er det noen grunn til at den ikke ligger der?

  2435. 4:25:58Eller er det noe man kunne fått til å spille inn?

  2436. 4:26:17Vi kjenner alle til historien med turister på ville veier, cruiseturister på ville veier osv.

  2437. 4:26:24Vi har kjørt sak overfor Statens vegvesen i mange år for å få de til å prioritere

  2438. 4:26:33strekninga fra Storidøya til Leknes.

  2439. 4:26:36Det er forskjell på de to strekningene.

  2440. 4:26:43Staten er fra Stordøya opp til Leknes, men fra Stordøya til Gravdals er det fylkesvei.

  2441. 4:26:50Gjennom overskuddsmasse og det prosjektet i Stamsund som pågår nå,

  2442. 4:26:54så etter dialog med Nordland folkevegskommune, så klarte vi å snike i køen.

  2443. 4:27:00Som gjorde at man brukte overskuddsmassene til å tjuvstarte på en gang- og sykkelvei

  2444. 4:27:07som ikke var prioritert.

  2445. 4:27:08Det lå ikke noen prioriteringsliste.

  2446. 4:27:12Nå har Follen ...

  2447. 4:27:13Vi skal sette den inn i prioriteringslista for å få den fullført,

  2448. 4:27:16sånn at vi får asfalt på den fra sommeren.

  2449. 4:27:20Det er kjempebra.

  2450. 4:27:22Så gjenstår jo, som du etterlyste, den andre strekninga.

  2451. 4:27:28Der har vi jevnlige og årlige møter med Statens vegvesen.

  2452. 4:27:32Det er samme budskap fra oss.

  2453. 4:27:34Men samtidig er det bare en viss pott i Statens vegvesen òg.

  2454. 4:27:40Hittil har vi prioritert

  2455. 4:27:45Fullføring av gang- og sykkelvei oppe på E10, siste strekninga til Bøstad der.

  2456. 4:27:55Prioritet er inne fra 27, så jeg tenker at når den er fullført,

  2457. 4:28:06så bør vi sette fullt trykk på storøya Leknes.

  2458. 4:28:14Håper det var litt sånn svar på det.

  2459. 4:28:20Jeg syns det har vært en fantastisk jobb i administrasjonen med denne saken.

  2460. 4:28:26Det er veldig ryddig og oversiktlig.

  2461. 4:28:28Nordland fylkeskommune har også gjort det

  2462. 4:28:30mer ryddig med å ha en transportplan som er mye kortere, færre ord,

  2463. 4:28:38med mer tabeller.

  2464. 4:28:39Mye lettere å orientere seg.

  2465. 4:28:42I tillegg så kan jeg jo si det at ...

  2466. 4:28:54Ja. Nå stopper jeg der.

  2467. 4:29:01Skal vi gå på votering?

  2468. 4:29:29<|nocaptions|>

  2469. 4:29:33Jeg vil støtte at det kommer inn.

  2470. 4:29:35Det som ble et kommunestyrevedtak for noen år tilbake,

  2471. 4:29:43at man skal ha kollektivtransport fra Leknes til Haukpland og Utekleiv.

  2472. 4:29:47Det bør være et elektrisk forslag, slik som ble vedtatt den gangen.

  2473. 4:30:03Det vil styrke attraksjonskraften og kommunens profil.

  2474. 4:30:10Ellers syns jeg det er en grei sak.

  2475. 4:30:15Jeg skulle ønske at du sendte en invitasjon til samferdselsråden i Nordland.

  2476. 4:30:21Inviterte ham på besøk og tok ham med på en omvisning der det er prekært.

  2477. 4:30:35Fikk en transportetappe for 14 dager siden ut til Haukland via den veien.

  2478. 4:30:40Så han er nå fullt ut informert om elendige tilstander på den veien.

  2479. 4:30:48Så det er faktisk allerede gjort.

  2480. 4:30:50Jeg hadde ikke tid til å være med på den,

  2481. 4:30:52men fylkesordføreren tok jeg med på den turen.

  2482. 4:30:56Jeg får få sette på meg i traktoren, altså.

  2483. 4:31:05Vi gjør ikke noe felles høring eller innspill nå gjennom Lofotrådet.

  2484. 4:31:11Hver kommune sitter og mener det ...

  2485. 4:31:14Det er hver for seg i sånne saker.

  2486. 4:31:18Vi har gitt innspill til selve planarbeidet.

  2487. 4:31:21Har vi det på felles?

  2488. 4:31:24Vi må få lov å prioritere det vi ønsker fra vår egen kommune.

  2489. 4:31:35Vi har masse fylkesvei, og andre kommuner som Moskenes har ingen fylkesvei osv.

  2490. 4:31:45Så vet dere det.

  2491. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    4:31:46Da går vi på votering.

  2492. 4:31:48Det foreligger en innstilling.

  2493. 4:31:49Tar den opp?

  2494. 4:31:50Er det noen som ønsker å stemme imot?

  2495. 4:31:52Så må dere vise det med stemmetegn nå.

  2496. 4:31:54Det stemmes.

  2497. 4:31:55Enstemmig vedtatt.

  2498. 4:32:03Jeg skal stemme imot forslaget.

  2499. 4:32:04Jeg må vise det med stemmetegn.

  2500. 4:32:05Det stemmes.

  2501. 4:32:06Jeg innstemmer i å ta det også.

  2502. 4:32:17Sak 10 i sak 12, mener jeg, avklaring av videre framdrift i arbeidet med

  2503. 4:32:23kommuneplanens samfunnsdel ved Vestvågøy kommune.

  2504. 4:32:31Innstillinga er at kommunestyret vedtar å invitere Moskenes kommune inn i

  2505. 4:32:35den pågående planprosessen for kommuneplanens samfunnsdel.

  2506. 4:32:41Og Moskenes kommuner.

  2507. 4:32:45Der er det også sendt inn et forslag fra posisjonen.

  2508. 4:32:50Et endringsforslag om at kommunestyret vedtar å oversende revisjonen av

  2509. 4:32:54kommuneplanen samfunnsdel til helsenemnda for videre oppfølging,

  2510. 4:32:58og samordne denne sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy

  2511. 4:33:02kommuner med mulig tiltredelse av Flakstad kommune.

  2512. 4:33:05Ny kommuneplan,

  2513. 4:33:07samfunnsdel vedtas av Vest-Lofoten kommune.

  2514. 4:33:10Jeg tenkte at det var en bedre formulering knyttet til det taket.

  2515. 4:33:16Det er fellesnemnda som er felles kommunestyret for sammenslutninga.

  2516. Ukjent taler

    4:33:24Ja, det syns vi.

  2517. 4:33:27Det er liksom å invitere Moskenes i en situasjon Moskenes er i nå

  2518. 4:33:31i et så omfattende planarbeid, gir ikke helt mening, kanskje.

  2519. 4:33:40Det er riktig og viktig.

  2520. 4:33:42Så får den nye kommunen Vest-Lofoten vedta

  2521. 4:33:48en ny samfunnsplan i 2027-2028.

  2522. 4:33:56Ordfører, nå er ikke det en ny kommune.

  2523. 4:33:58Han starta 21.1.2028.

  2524. 4:34:00Hvis denne skal vedtas til høsten 2027, så er det fellesnemnda

  2525. 4:34:04og begge kommunestyrene som må vedta det.

  2526. 4:34:08Er dere sikre på at den formuleringa skal være sånn som den står?

  2527. 4:34:12Ja, altså.

  2528. 4:34:13I så fall, hvis det blir fellesnemnda og de to kommunestyrene,

  2529. 4:34:17så skal vedta det.

  2530. 4:34:18Hvis den er ferdig før 28, så er det jo i praksis ...

  2531. 4:34:23så

  2532. 4:34:24gjør man vedtaket til nye Vest-Lofoten kommuner, på en måte.

  2533. 4:34:30Sånn er prosessen.

  2534. 4:34:35Radle? Ja, ordfører.

  2535. 4:34:38Vi hadde møte i går kveld, og der ...

  2536. 4:34:45Vi er litt betenkt over å få en sånn prosess landet oppå alt annet som skal landes.

  2537. 4:34:53Vi er hardt presset i begge kommunene, og det er mye å løfte på.

  2538. 4:34:58Jeg synes det er fornuftig å kjøre inn i fellesnemnda, og for det andre

  2539. 4:35:06få involvert og avklart at vi kan kjøre tempomessig likt.

  2540. 4:35:22Jeg synes det er greit som det foreligger her, men det er kanskje litt utydelig

  2541. 4:35:29at en ny kommuneplan skal vedtas av Vest-Lofoten kommune hvis vedtaket

  2542. 4:35:35skal være klart.

  2543. 4:35:36Hvis samfunnsplanen skal bli klar til vedtak etter 1.1.28, så er det greit.

  2544. 4:35:49Er det lurt å forsere?

  2545. 4:35:51Betyr ikke det i praksis at vi kanskje må vente med

  2546. 4:35:54å få den vedtatt, eller skal vi kjøre forsert prosess?

  2547. 4:36:01Det er mulig man skal ta ut den tredje setninga, for vi vet ikke før vi får kjørt

  2548. 4:36:05litt mer prosess i fellesnemnda og ser hvilken vei det går og hva som kommer opp

  2549. 4:36:10av eventuelle vanskelige ting.

  2550. 4:36:12Går det veldig greit, så kan det hende vi greier

  2551. 4:36:16Da er du i to separate kommunevedtak som står seg, og som er klar til å bli sammenslått.

  2552. 4:36:22Jeg tenderer til å være enig i det siste du sa der.

  2553. 4:36:30Ja ja, jeg er heller ikke uenig, men jeg tror det er mer måten vi leser innholdet i vedtaket.

  2554. 4:36:38Forståelsen av vedtaket.

  2555. 4:36:39Hvis ikke du misforstår noe.

  2556. 4:36:46Det er fornuftig å gjøre.

  2557. 4:36:49Fellesnemnda er på en måte et slags felles kommunestyre

  2558. 4:36:54for Vest-Lofoten kommune.

  2559. 4:36:56Hvis fellesnemnda finner ut på veien frem mot 2028 ...

  2560. 4:37:02Eller organisasjonen er kommet så langt at vi er i stand til å vedta en ny samfunnsplan,

  2561. 4:37:07så gjør vi jo det på vegne av Vest-Lofoten kommune i fellesnemnda.

  2562. 4:37:16Den saken kommer til reell behandling i det nye kommunestyret i 2028.

  2563. 4:37:22Men vi får jo se hvor mye ressurser vi legger i det.

  2564. 4:37:28Fellesnemnda er et politisk utvalg og gjør ikke noen utredning.

  2565. 4:37:31Vi er avhengig av at den administrative kapasiteten er på plass.

  2566. 4:37:35Den er jeg litt usikker på om den er på plass, og man ønsker å prioritere dette arbeidet

  2567. 4:37:48Det får tida vise.

  2568. 4:37:50Det er fellesnemnda som tar kontrollen.

  2569. 4:37:52Det tror jeg er fornuftig.

  2570. 4:37:53Jeg vil foreslå at vi tar ut siste setning at ny kommuneplan, samfunnsdel, vedtas

  2571. 4:38:00av Vest-Lofoten kommune.

  2572. 4:38:01Det kommer som en selvsagt del av det du sier, Pål.

  2573. 4:38:06For det viktige her er at det er fellesnemnda som får følge deg opp.

  2574. 4:38:12Jeg vet ikke hva kommunedirektøren sier i forhold til deg?

  2575. 4:38:16At vi ikke bretter opp hvis vi ikke rekker å ...

  2576. 4:38:20Hvis vi ikke rekker det, så rekker vi det ikke.

  2577. 4:38:23Utgangspunktet er jo at da må man komme tilbake med en ny sak.

  2578. 4:38:26Men tar man bort den siste setninga, så har man ikke noe forpliktelse på ...

  2579. 4:38:31Sånn sett.

  2580. 4:38:33Så er det mer åpent.

  2581. 4:38:35Ja. Vær så god.

  2582. 4:38:40Ja, det var egentlig Ane.

  2583. 4:38:43Nei, jeg må si at jeg er kritisk til å utsette her i det hele tatt.

  2584. 4:38:47Vi har en samfunnsplan som er nesten ti år gammel.

  2585. 4:38:49Og vi skal behandle og vedta en arealplan.

  2586. 4:38:54Samfunnsplanen er liksom over arealplanen, så det at vi ikke har en oppdatert samfunnsplan ...

  2587. 4:39:00Moskenes har jo nettopp vedtatt sin samfunnsplan.

  2588. 4:39:05Så det at Vestvågøy ferdigstiller sin samfunnsplan, vil være en enklere prosess.

  2589. 4:39:26Jeg har bare lyst til å si at den debatten hadde vi egentlig i forrige runde.

  2590. 4:39:38Det er greit å gjenta debatten.

  2591. 4:39:44Det som er viktig for meg, er at vi får en god prosess med samfunnsplanen.

  2592. 4:39:48Jeg er ikke høyt enig med Ane i at det er på overtid at vi trenger en oppgradering.

  2593. 4:39:55Det er selvfølgelig en del endringer i arealplanen som blir vedtatt.

  2594. 4:39:59Samfunnsplanen skal ligge oppdatert som et overbygg som vi skal kunne forholde oss til.

  2595. 4:40:04Og vi er på overtid, det er ikke tvil om det.

  2596. 4:40:07Men problemet er ikke verre enn at hvis vi sender over saka

  2597. 4:40:11og bruker Fellesnemnda som verktøy for å samkjøre med Moskenes,

  2598. 4:40:15så kan man da se hvor fort det går med den prosessen.

  2599. 4:40:19Man kan godt ha målsettinger om å få den tidligere i mål.

  2600. 4:40:25Tida går rimelig fort.

  2601. 4:40:26Det er valg til neste år, og så er det plutselig 1.1.28.

  2602. 4:40:35Tar jeg bort disse setningene, er det ikke noe i veien for at man bruker fellesnemnda

  2603. 4:40:39som verktøy for å sikre samkjøringa.

  2604. 4:40:56Jeg ønsker å gjøre noe for begge kommuner sammen og komme i gang på det.

  2605. 4:41:01Da vi hadde utsettelsesforslaget, er man kommet godt i gang med å jobbe med det.

  2606. 4:41:10Man begynner ikke på scratch, man bygger på noe som var før.

  2607. 4:41:13Det å gjøre en oppgradering på den og gjøre det fortløpende, er lurt.

  2608. 4:41:26Ikke minst at vi får begynt å jobbe videre med den stoppen som var midlertidig,

  2609. 4:41:31inntil vi klarte å vite hvordan vi skal manøvrere mot Moskenes og sammenslutninga.

  2610. 4:41:38Jeg er nå på plass med det her.

  2611. 4:41:40Så jeg tenker at det er greit forslag.

  2612. 4:41:42Men jeg er helt enig i at vi bør ta ut den nederste linja med kommuneplanen

  2613. 4:41:46og samfunnsrettsvedtakelsen av Vest-Lofoten kommune, for vi håper å få vedtatt den mye før.

  2614. 4:41:50Og jeg er helt sikker på at kommunestyrene på en eller annen måte også skal involveres på dette,

  2615. 4:41:57Ja, jeg har tegna meg sjøl.

  2616. 4:41:59Jeg mener jo fremdeles at det ville vært helt feil

  2617. 4:42:03hvis vi skulle ha fortsatt kommuneplanprosessen i Vestvågøy kommune

  2618. 4:42:08uten å ta hensyn til at vi faktisk holder på med en ganske omfattende

  2619. 4:42:13sammenslåingsprosess med Moskenes og til og med kanskje med Flakstad også.

  2620. 4:42:17Og da kjøre videre med egen planprosess på en samfunnsplan, samfunnsdel

  2621. 4:42:23som er førende for alt framover, uten å hensynes for alt framover.

  2622. 4:42:26Vi har en fellesnemnd som skal samordne disse to kommunene.

  2623. 4:42:32Jeg mener det er helt riktig å kjøre denne prosessen gjennom fellesnemnda,

  2624. 4:42:38som skal munne ut i en felles plan for den nye kommunen.

  2625. 4:42:43Så jeg mener vi er helt på rett spor nå.

  2626. 4:42:46Og jeg er helt uenig i Senterpartiets uenighet.

  2627. 4:42:50Så jeg hadde behov for å gi uttrykk for det.

  2628. 4:42:57Men Karl, skal du ha mer?

  2629. 4:42:58Det var et kort ...

  2630. 4:42:59Vi var jo klare til det litt.

  2631. 4:43:02Men vi kan gjerne stryke det at den nye kommuneplanens samtalested

  2632. 4:43:09vedtas av Vest-Lofoten kommune.

  2633. 4:43:11Men det er jo det vi gjør i fellesnemnda.

  2634. 4:43:15Hvis det blir gjort i fellesnemnda, så er det jo gjort et vedtak på vegne av

  2635. 4:43:19Vest-Lofoten kommune.

  2636. 4:43:20Men hvis du føler at det blir feil å si det som vi egentlig gjør,

  2637. 4:43:24så tar vi det bort.

  2638. 4:43:26Det er det som kommer til å skje.

  2639. 4:43:28Det er det som er poenget med hele prosessen.

  2640. 4:43:31At det skal være en egen plan for den nye kommunen.

  2641. 4:43:34Det eneste todet er ofte uklart.

  2642. 4:43:38Hvis vi kan være enige om det i politikksjonen, så endrer vi den sånn.

  2643. 4:43:56Vi skal ikke sprenge oss ut av støvlene.

  2644. 4:44:00Fellesnemnda skal være et verktøy.

  2645. 4:44:01Det er en rask prosess som går nå.

  2646. 4:44:03Men fellesnemnda er ikke ferdig skikka

  2647. 4:44:05for å drive utredning eller breddebehandling.

  2648. 4:44:10Det er ikke det vi rigger for.

  2649. 4:44:15Jeg ser for meg at status i saken må komme tilbake til formannskapet i de to kommunene.

  2650. 4:44:34Fellesnemnda koordinerer slik at man får to kommuner som snakker samme språk

  2651. 4:44:38og har en fremdrift.

  2652. 4:44:41Når vi har gjort vedtakene, kommer prosjektgruppa tilbake til fellesnemnda

  2653. 4:44:51med en plan for hvordan man skal gjennomføre det.

  2654. 4:44:55Det gjelder ikke bare denne planen.

  2655. 4:45:06Det blir bra etter hvert.

  2656. 4:45:11Men da tror jeg vi går på votering.

  2657. 4:45:18Hvis dere er bekvemme med å gå på votering, så setter jeg opp de to forslagene

  2658. 4:45:22mot hverandre.

  2659. 4:45:23Jeg vet ikke du, Agne, vi tar bare ditt behov for.

  2660. 4:45:30Vil du fremme eget forslag?

  2661. 4:45:32Nei, jeg ønsker bare å stemme mot kommunedirektørens innstilling.

  2662. 4:45:37Men det er jo bare en annen ordlyd i det andre forslaget som legges fram.

  2663. 4:45:45Vi kan ta opp begge forslagene hver for seg, og ikke sette dem opp mot hverandre.

  2664. 4:45:53Du stenger mot begge.

  2665. 4:45:56Jeg tar opp kommunedirektørens innstilling først.

  2666. 4:46:01Jeg støtter den innstillinga.

  2667. 4:46:02Det stemmes.

  2668. 4:46:05Det var det ingen som støtta den innstillinga, og den er da falt bort.

  2669. 4:46:11Så er det alternativt forslag fremma av posisjonen.

  2670. 4:46:16De som støtter den,

  2671. 4:46:17får holde seg i ro.

  2672. 4:46:18De som vil stemme imot det, viser det med stemmetegn.

  2673. 4:46:21Det stemmes.

  2674. 4:46:21Det var mot én stemme.

  2675. 4:46:24Så var den løpt.

  2676. 4:46:34Vi skal være ferdig om fem minutter.

  2677. 4:46:37Spørsmålet er hvordan vi håndterer det videre.

  2678. 4:46:42Vi har ...

  2679. 4:46:44i hvilemodus ...

  2680. 4:46:46så lett den herre ...

  2681. 4:46:48feser.

  2682. 4:46:51Vi har ganske mange saker igjen.

  2683. 4:46:55Er det noen som må forlate nå klokka to?

  2684. 4:47:06Det blir ikke noe overtid da?

  2685. 4:47:09Det blir ikke noe middag imellom.

  2686. 4:47:13Men må vi sette opp et ekstra møte for å ta økonomi da?

  2687. 4:47:17Det er det jeg sitter og ser litt på, om at vi burde hatt et ekstra møte uansett,

  2688. 4:47:22om vi er klare på en halvtime.

  2689. 4:47:23Da trenger du ikke å presse en halvtime nå.

  2690. 4:47:31Vi har ikke planlagt å bruke veldig mye tid på den økonomiorienteringa.

  2691. 4:47:40Det kommer litt an på dere om noen spørsmål.

  2692. 4:47:46Får vi orientering om hvor mye dere er i formannskapet, nei, i kommunestyret?

  2693. 4:47:51Vi planlegger den samme orienteringa som kommunestyret.

  2694. 4:47:55Det går på foreløpige regnskap og sånn som det ser ut, litt til.

  2695. 4:48:07Saker vi trenger å innstille på ...

  2696. 4:48:10Vestvågøy kommune har innspill til

  2697. 4:48:11pliktutvalgets arbeid.

  2698. 4:48:12Den kan gå direkte til kommunestyret.

  2699. 4:48:23Debattheftet har vært en frist.

  2700. 4:48:27Lånegaranti for bygging av et klubbhus i Stamsund.

  2701. Jonny FinstadHOrdførerusikker kobling

    4:48:38Da er det jo bare økonomi igjen.

  2702. 4:48:41Oppfølging av vedtakene 2026 og 2025.

  2703. 4:48:45OK, vi kjører så langt vi klarer, da.

  2704. 4:48:48Og så ser vi.

  2705. 4:48:57Vær så god, kommunedirektør.

  2706. Lill Stabell (kommunedirektør)usikker kobling

    4:49:01Orienter. Innstillinga er sånn

  2707. 4:49:04at vi skal ta rapporten til orienter.

  2708. 4:49:13Nå er det vel økonomisjefen som får det delegert.

  2709. 4:49:17Ja. Hadde vi forberedt noen program på denne?

  2710. 4:49:28Vi har jobba med regnskap.

  2711. 4:49:31Foreløpig regnskap om det, og ta det under ett.

  2712. 4:49:46Jeg har noen spørsmål til fremdriften i oppfølgingen av innsparingstiltak.

  2713. 4:49:57Det er litt selvforklarende i saken sånn sett.

  2714. 4:50:00Vi har jo beskrevet hvordan det står til.

  2715. 4:50:06Ja, det står jo for så vidt greit.

  2716. 4:50:09Vi ser jo at det er en jobb vi gjør.

  2717. 4:50:14Det hadde vi jo for så vidt forventa.

  2718. 4:50:16Men jeg kan jo trekke frem

  2719. 4:50:22Det kan se ut som etter at regjeringen fastsatte nye regler for verdsetting av boliger,

  2720. 4:50:31de er kommet kraftig opp.

  2721. 4:50:33Og så har vi satt en promille for eiendomsskatt.

  2722. 4:50:38Og det kan se ut som at eiendomsskatten kan bli en del større inntekt enn forutsatt.

  2723. 4:50:48Vi skal korrigere oss ned på det tallet som ligger i budsjettet.

  2724. 4:50:56Hvis det viser seg i prognosen fremover at vi får høyere inntrykk enn forutsatt.

  2725. 4:51:06Vi har to store prosjekter som jeg har lyst til at vi kommer tilbake til.

  2726. 4:51:19Om økonomien i Folkebadet og for så vidt Lofothallen som en del av dette.

  2727. 4:51:26Vi ser hvilke avtaler som gjelder og hvordan de blir fulgt opp.

  2728. 4:51:33Årsaken til at vi ønsker det, er at det er så store beløp

  2729. 4:51:39at det kan få innflytelse på driftsresultatet i en viss måned i hvert fall.

  2730. 4:51:48Jeg har en tanke om at det hadde vært mye bedre enn vi tenkte, men tellene.

  2731. 4:51:52Så har vi et prosjekt på Haukeland der det sies at kommunen må gi restanse

  2732. 4:52:03på betaling av husleie og sånne ting.

  2733. 4:52:07Det ønsker vi òg at vi får en rapport på.

  2734. 4:52:12Regnskap, gjerne for i fjor og budsjett, og hvordan kommunen kan håndtere en situasjon.

  2735. 4:52:18Hvis man må ettergi f.eks.

  2736. 4:52:22alle leieinntekter.

  2737. 4:52:24Jeg vet ikke om det er noe som er vedvarende eller noe som bare ryktes,

  2738. 4:52:30men det er veldig greit å få det avklart i neste runde.

  2739. 4:52:36Det er det vi har tenkt å ta opp nå.

  2740. 4:52:44Det forventes ikke å være en vedvarende situasjon.

  2741. 4:52:47Det er det.

  2742. 4:52:48En likviditetsdupp er problemet akkurat nå.

  2743. 4:52:57For besøket er jo labert på denne tida av året.

  2744. 4:53:03Det som har vært prioritert, er å ha tilstrekkelig med likviditet til å betale lønn.

  2745. 4:53:09Så forventer man at man skal kunne gjøre opp leie, og at dette er et engangstilfelle.

  2746. 4:53:18Det er tidlig i driften og ferskt både med hensyn til planlegging, budsjett og regnskaper

  2747. 4:53:26at man forventer at neste års regnskap og resultatene fra neste års drift

  2748. 4:53:34skal forhindre at man skal komme i denne situasjonen på nytt.

  2749. 4:53:40Har du noe mer, Bård?

  2750. 4:53:41Nei. Andre ønsker å stille spørsmål?

  2751. 4:53:53Vi er i gang, det pekes på at oppvekst har store kutt og samfunnsteknikk ...

  2752. 4:53:59Det er nedskjæringene som har skjedd på miningssida og tilbudssida.

  2753. 4:54:05Man går inn og permitterer bl.a.

  2754. 4:54:11lærernormer og hvordan kompetansen skal brukes.

  2755. 4:54:16Det er en del sånne tiltak som kommer til å slå ut med kostnadssider.

  2756. 4:54:21Dette har vi vært gjennom i diskusjonen i budsjettsammenhengen,

  2757. 4:54:25og det er nok noen spørsmål om det som vi tenker vi kan ta i kommunestyret.

  2758. 4:54:29Er det mulig å få svar på noe før kommunestyret?

  2759. 4:54:50Jeg oppfatter at vi kan ta det til orientering.

  2760. 4:54:56Revedering av økonomireglement, det er av våre nedsatte i gruppa.

  2761. 4:55:04Bestående av undertegnede og varaordfører og Eva Karin Busch fra opposisjonen,

  2762. 4:55:12som sammen med økonomisjef og kommunedirektør og kommuneadvokaten.

  2763. 4:55:20Vi har jobbet med et økonomireglement som nå er fremmet.

  2764. 4:55:25Og da er jo innstillinga at vi skal vedta forslag til nytt økonomireglement.

  2765. 4:55:35Det er vel ikke noe mer å legge til.

  2766. 4:55:37Skal dere ...

  2767. 4:55:38Nei. Pål, skal du ha ...

  2768. 4:55:40Bare et par ord.

  2769. 4:55:42Den delen i økonomireglementet som er vanskelig, syns jeg,

  2770. 4:55:51Mellom gjeld og omsetning.

  2771. 4:55:55Det har vi diskutert mye i utvalget.

  2772. 4:55:58Vi kommer ikke i mål med noe som er forståelig, i hvert fall ikke i mitt hode.

  2773. 4:56:08Men det er det beste vi har kommet frem til.

  2774. 4:56:11Så vet jo alle rundt bordet her og i kommunestyret at vi har sprengt alle rammene.

  2775. 4:56:22Men det forhåndstallet vi bruker, det er vanskelig å sette noe til.

  2776. 4:56:29For det stemmer uansett hvordan du regner.

  2777. 4:56:32Du får et svar som du kan godta.

  2778. 4:56:35Vi går for det reglementet.

  2779. 4:56:37Takk.

  2780. 4:56:57Innstillinga er at vi tar rapporten til vedtaksoppfølging til orientering.

  2781. 4:57:05Sjøl har jeg lyst til å legge til, kanskje på vegne av alle, at jeg syns det er fantastisk

  2782. 4:57:10at vi får et sånt saksframlegg som er oversikt over hva vi har vedtatt og hvor vi ligger.

  2783. 4:57:32<|nocaptions|>

  2784. Jonny FinstadHOrdfører

    4:57:39Monica.

  2785. Monica Kleffelgård HartviksenKrF

    4:57:42Jeg kan bare henge meg på der og si at jeg syns også det er veldig oversiktlig.

  2786. 4:57:48Og så ser jeg at det er en av de tingene som står som forsinkede vedtak.

  2787. 4:57:54Så handler det om 116-portal for frivilligheten.

  2788. 4:57:58Men så vidt jeg skjønner, så er det mulig i friskhus.

  2789. 4:58:02Og friskhus er veldig bra.

  2790. 4:58:16Elisabeth? Jeg er helt enig, jeg også.

  2791. 4:58:23Jeg vet ikke hvor ofte man tenker at dette skal rapporteres, at vi får den oversikten.

  2792. 4:58:37Nå har vi en oversikt, og det er veldig kjekt å se.

  2793. 4:58:42Kunne tenkt meg et sånt trafikklyssystem, der de er igangsatt og gjennomført,

  2794. 4:58:49og de er vi ikke starta med.

  2795. 4:58:51Men mye står på ønskelisten.

  2796. 4:58:57Fint med oversikt og at man ser.

  2797. 4:59:0185 % er enten igangsatt eller fullført.

  2798. 4:59:09Jeg har bare meldt inn en sak helt i starten av møtet som er savna her.

  2799. 4:59:15Det var et kommunestyrevedtak i budsjettet.

  2800. 4:59:19Da svarer kommunedirektøren at den kommer i mars.

  2801. 4:59:26Jeg sa ikke hvilket år det var, men ...

  2802. 4:59:38Der kan vi gå på votering, og så ...

  2803. 4:59:45vedtar vi den og tar den til agitering.

  2804. 4:59:53Debattheftet 2026: 10 for taktskifte.

  2805. 4:59:56Der er det ikke helt korrekt.

  2806. 5:00:03Men det er jo sånn at ...

  2807. 5:00:07det ble en sak i kommunestyret knyttet til

  2808. 5:00:13at det ikke fremkom enighet i forhold til uttalelse.

  2809. 5:00:18Da ble man enige om å oversende til formannskapet for å bli enige om noe der.

  2810. 5:00:34Et forslag til uttalelse som vi fra opposisjonen stiller oss bak.

  2811. 5:00:39Jeg vet ikke om opposisjonen har laget noen forslag, uttalelser?

  2812. 5:00:48Jeg må bare innrømme at når dette kom såpass sent, så har jeg ikke fått tid

  2813. 5:00:54til å gå gjennom det.

  2814. 5:00:55Det er jo et lite testamente der.

  2815. 5:01:02Det er kjempebra, men vi har ikke fått tid til å ta stilling til det,

  2816. 5:01:06så jeg må ta forbehold om det frem til kommunestyret etter hvert.

  2817. 5:01:11Det skal ikke til kommunestyret.

  2818. 5:01:14Det er synd det.

  2819. 5:01:16Ja, kommunestyret har delegert det til formannskapet.

  2820. 5:01:55Ja, men jeg kan ikke si noe først.

  2821. Jonny FinstadHOrdfører

    5:01:58Vær så god, Monica.

  2822. Monica Kleffelgård HartviksenKrF

    5:02:01Det er beklagelig at det kom litt i siste liten.

  2823. 5:02:03Det skyldes at jeg dro på meg noe virus i forrige uke.

  2824. 5:02:09Men det er litt utfyllende i forhold til det forslaget som ligger der.

  2825. 5:02:12Og så er det jo da i det heftet stilt noen spørsmål som vi skal svare ut.

  2826. 5:02:26Det lå ikke noe forslag der.

  2827. 5:02:29Det er bare det som var behandla og kommet inn som ulike forslag i kommunestyret.

  2828. 5:02:50Hva ...

  2829. 5:02:51Hvis man skal sjekke eller ...

  2830. 5:02:53Jeg tenker at man kan være uenig om hva som er enkelt å se og være enig om.

  2831. 5:02:59Det ble nesten dobbel setning, men dog.

  2832. 5:03:02Så jeg håper at det kan være et bidrag som vi kan gi fra oss.

  2833. 5:03:08Og korrekturmessig ...

  2834. 5:03:09Jeg tenker meg sjøl ...

  2835. 5:03:11Monica var så snill å påta seg jobben med å lage et forslag.

  2836. 5:03:17Før jeg så at jeg rakk ikke å få tid til det.

  2837. 5:03:23Beklageligvis, selv som er litt syk, fikk ikke gjort det før i siste liten.

  2838. 5:03:28Derfor kommer det litt bardus på, egentlig hos alle.

  2839. 5:03:31Men jeg syns det var en fabelaktig uttalelse.

  2840. 5:03:36Jeg var med på fylkestinget forrige uke og vedtok uttalelse derifra.

  2841. 5:03:42Denne uttalelsen er bedre enn den fylkesadministrasjonen har gjort.

  2842. 5:03:52Etter mitt syn er det ingenting ufarlig ...

  2843. 5:03:55Nei, ufarlig så står det på ...

  2844. 5:03:58Jeg synes den bare påpeker samfunnsmessige forhold.

  2845. 5:04:03Det er veldig lite politisk, synes jeg, når du har klart å balansere på en god måte.

  2846. 5:04:09Jeg har vært veldig imponert i går kveld.

  2847. 5:04:26Kan vi få en dag til å lese gjennom det, og ta det på en e-mailgodkjenning?

  2848. 5:04:33Det var veldig godt forslag.

  2849. 5:04:37Jeg er lei meg for at jeg ikke tenker på det sjøl.

  2850. 5:04:47Skal vi gi deg frist ut uka?

  2851. 5:04:49Så kan vi gi innspill til innspill.

  2852. 5:04:58Jeg syns det er lurt.

  2853. 5:05:01Jeg kan bare gi respons på det.

  2854. 5:05:03Jeg syns det er veldig velskrevet

  2855. 5:05:04og skikkelig og ryddig, og det står veldig mange gode krimord her, så det er lovende.

  2856. 5:05:10Jeg skal lese det med veldig åpent sinn og gi raskt tilbakemelding.

  2857. 5:05:26Da var vi kommet til søknad om kommunal lånegaranti for bygging av nytt klubbhus.

  2858. 5:05:35Da er følgende innstilling ...

  2859. 5:05:39jeg tror dere er kjent med innstillinga.

  2860. 5:05:50Den er så lang at jeg bruker ikke tid på å lese den opp akkurat nå.

  2861. 5:05:56Forutsetter at dere er kjent med den, men det er ni millioner kommunale lånegarantier

  2862. 5:06:06Byggelån og forskjellig innfris.

  2863. 5:06:11I alle fall så er det et positivt vedtak å innfri ønsket fra Stamsund idrettslag

  2864. 5:06:24om å kunne sette i gang bygging av klubbhus.

  2865. 5:06:32Vi sendte det ut, det kom i forrige uke, tror jeg, at banken egentlig ikke hadde akseptert

  2866. 5:06:42Vi har brukt nei, to år på byggelånet før vi omgjør det til et ordinært lån.

  2867. 5:06:48Og det sa banken egentlig nei til.

  2868. 5:06:52Så det er lagt ved bankens ...

  2869. 5:06:54Dere skal få det på mail, tror jeg.

  2870. 5:06:56Så det er bare å ta høyde for det.

  2871. 5:06:58For det er ikke tatt høyde for i vedtaket.

  2872. 5:07:01Bør vi ta høyde for det i vedtaket?

  2873. 5:07:04Altså, vi kan vedta dette, og så må de forhandle med banken på nyttår,

  2874. 5:07:08og da vet jeg ikke hva resultatet er.

  2875. 5:07:09Det kan være at vi må ha en ny sak.

  2876. 5:07:12Generelt så kan man forlenge tidsfristen på byggelånet.

  2877. 5:07:19Uansett så må dette sendes til statsforvalter.

  2878. 5:07:25Skal det her opp i kommunestyret?

  2879. 5:07:27Nei.

  2880. 5:07:29Det skulle ikke det?

  2881. 5:07:32Det kan vi i formannskapet gjøre.

  2882. 5:07:34Dere har nettopp vedtatt at det er dere som ...

  2883. 5:07:36Nei, det ligger i finansreglementet.

  2884. 5:07:39Det er ikke vedtatt ennå.

  2885. 5:07:41Men kan vi rett og slett sende den til kommunestyret?

  2886. 5:08:01Ja, om vi ønsker å endre det?

  2887. 5:08:06Ja, og det er jo en del av problemstillinga her.

  2888. 5:08:09Ønsker vi å endre til at ...

  2889. 5:08:11Og det gjelder byggelånet.

  2890. 5:08:13At man ønsker det lenger enn to år.

  2891. 5:08:18Jeg har ikke det i hodet.

  2892. 5:08:20Jeg vet ikke om det er satt en spesifikasjon på det.

  2893. 5:08:24Men jeg kan lage et forslag til nytt vedtak, eller med konsekvenser for kommunestyret,

  2894. 5:08:30om dere videresender den.

  2895. 5:08:36Ja, ordfører.

  2896. 5:08:37Jeg tenker at hvis det kommer ny informasjon, som vi da får om,

  2897. 5:08:40så må vi bare ta stilling til det.

  2898. 5:08:42I neste møte, for det kommer ny informasjon.

  2899. 5:08:45Nå har vi nå den informasjonen vi har.

  2900. 5:08:49Jeg synes det er et veldig positivt prosjekt.

  2901. 5:08:51Det er imponerende at de har fått inn

  2902. 5:08:52så mye på sponsing fra stiftelser.

  2903. 5:08:56Vi er positive til å gi dem en lånegaranti.

  2904. 5:09:01Så kan det hende at forutsetningene endrer seg til kommunestyret.

  2905. 5:09:05Det skjønner vi.

  2906. 5:09:06Da får vi ta stilling til deg da.

  2907. 5:09:09Men ut ifra det vi vet nå, så går vi for sak.

  2908. 5:09:19Jeg vil avslutte med et spørsmål.

  2909. 5:09:21Det står at de forventer forbedret kontantstrøm

  2910. 5:09:27etter ferdigstillelse.

  2911. 5:09:31Hvis du ser på regnskapet for 2024, så går det i minus 8.

  2912. 5:09:37Hva kommer til å endre seg?

  2913. 5:09:39Har du peiling på det?

  2914. 5:09:40Det er likviditetsbudsjettet som ligger ved.

  2915. 5:09:46Der er det endret.

  2916. 5:09:59Likviditetsprognose ligger der.

  2917. 5:10:22Det må jo gå an at tidsrom er kun det som er snakk om nå, forstår jeg.

  2918. 5:10:28Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24.2.26, ellers ved opptak av byggelån

  2919. 5:10:35og to år frem i tid.

  2920. 5:10:41Hva er det banken sier?

  2921. 5:10:43At de må ha en overrekning på ett år til?

  2922. 5:10:47Eller to til?

  2923. 5:10:51Jeg synes det der blir så uryddig.

  2924. 5:10:53Da må vi jo heller skrive til at byggelånet er konvertert

  2925. 5:10:56til ordinært lån.

  2926. 5:10:57Så kan jo selvfølgelig det vare inn i evigheten hvis de ikke får det konvertert.

  2927. 5:11:02Men vi må jo konkludere på noe som er i samsvar med det de søker om, så noenlunde.

  2928. 5:11:11Ja, Ane.

  2929. 5:11:13Det som står i notatet fra banken, er jo at selv om at

  2930. 5:11:16byggetida, så vil det ta en tid før de får de tilskuddene som de har søkt om.

  2931. 5:11:41Muligheten vi kan gjøre, er å ikke ta vekk den som har med fire millioner.

  2932. 5:11:58Nei, det er bare at dere kan endre det.

  2933. 5:12:00Jeg er risikovær, så jeg skriver her.

  2934. 5:12:04Så har dere friheten til å gjøre akkurat som det skal være.

  2935. 5:12:09Ja, kan vi gjøre det med pennestrøk?

  2936. 5:12:12Er alle enig i det?

  2937. 5:12:15Jeg tar bort de to setningene.

  2938. 5:12:17Med garantiene og etter omgjøring.

  2939. 5:12:29Ja, og jeg kan legge det frem og kontrollsjekke det til kommunen.

  2940. 5:12:34Det står også at byggelån garanteres for inntil to år.

  2941. 5:12:57Unnskyld. Vi har en sak til, har vi.

  2942. 5:13:01Før klokka er halv.

  2943. 5:13:02For å redigere dette og så la det stå som det skal stå.

  2944. 5:13:06Sånn før vi går fra møte.

  2945. 5:13:08Så vi ikke er i tvil om det vi vedtar.

  2946. 5:13:13Dere kan vedta at dere gir en garanti på ni millioner,

  2947. 5:13:17som vi må sende til standsforvalteren uansett.

  2948. 5:13:20For vi har ikke lov å garantere så mye.

  2949. 5:13:22Og alt annet jeg har nevnt, som ikke har med ni millioner å gjøre, tas vekk.

  2950. 5:13:31Formannskapet vedtar å innfri Stamsund idrettslag med org.nr.

  2951. 5:13:34sånn og sånn,

  2952. 5:13:359 mill.

  2953. 5:13:36kr i kommunal lånegaranti.

  2954. 5:13:41Og at kommunene får fullmakt til å endre alt som må endres for å innfri 9 mill.

  2955. 5:13:50kr.

  2956. 5:13:50Det er vel det enkleste.

  2957. 5:13:54Gulladlønn.

  2958. 5:13:54Jeg har din tillit til det.

  2959. 5:13:59Jeg syns prosjektet i seg selv er såpass godt forankra.

  2960. 5:14:03Det er liten risiko for kommunen.

  2961. 5:14:07Vi kan unnlate å være romslige.

  2962. 5:14:11Du kan rydde opp i vedtaket og betingelsene.

  2963. 5:14:20Etterpå sender du bare til mail til oss.

  2964. 5:14:23Du får fullmat til å gjøre det som er nødvendig

  2965. 5:14:28etter alle millioner.

  2966. 5:14:30Få det rett formelt.

  2967. 5:14:34Da er vi enige om det.

  2968. 5:14:42Det er innspill til pliktutvalgets arbeid.

  2969. 5:14:58Jeg skal hjem.

  2970. 5:15:02Det er siste sak?

  2971. 5:15:03Nei, det er siste.

  2972. 5:15:12Der har jeg laga et forslag.

  2973. 5:15:14Det skal gå videre til kommunestyret.

  2974. 5:15:21Den saken går videre til kommunestyret, så vi kan da debattere det nå.

  2975. 5:15:32Det er greit.

  2976. 5:15:34Vi har en kommentar og vil nok fremme et tillegg som kan bakes inn.

  2977. 5:15:40Vi sender det over på forhånd, så du kan ha en liten dialog på det.

  2978. 5:15:52Det som er innstillinga per kommune, er at man støtter opp om den bedriften

  2979. 5:15:56som ikke er så trygg og sikker på lang sikt, men som er viktig på kort sikt.

  2980. 5:16:03Det som er konsekvensen, er at vi nedprioriterer lokal kystflåte

  2981. 5:16:09og lokale landanlegg omkring i Vestfølge kommune og arbeidsplasser som ligger der.

  2982. 5:16:13Det kommer innspill på at dette er ikke en helt kurant sak som er bare å kjøre rett på.

  2983. 5:16:20Jeg vil sende over en sak på det, så får vi ta det i kommunestyret.

  2984. 5:17:09Hva er foreløpig regnskap?

  2985. 5:17:20Per i dag ser det ut til at vi havner et sted mellom 15 og 30 mill.

  2986. 5:17:28Vi ligger på 19,5.

  2987. 5:17:32Vi er ikke helt ferdig med alle føringene ennå.

  2988. 5:17:34Vi vil havne rundt 20 mill.

  2989. 5:17:38i minus.

  2990. 5:17:39Det er en forbedring på 50 mill.

  2991. 5:17:48i forhold til hva vi

  2992. 5:17:52Det er inntekter hovedsakelig som forklarer alt det.

  2993. 5:17:59Skatt og andre inntekter.

  2994. 5:18:03Utgiftssiden var veldig bra.

  2995. 5:18:05Der bommer vi med fire millioner, tror jeg.

  2996. 5:18:51De finner ikke hverandre.

  2997. 5:18:58Det om havnesektoren, ligger den som så?

  2998. 5:21:18Hvor er du nå?

  2999. 5:21:25Anne Sand?

  3000. 5:21:28Jeg ser på bildet vi tok nå.

  3001. 5:21:31Han skrev navnet ditt, sikkert rett.

  3002. 5:21:33Men står det en S på det?

  3003. 5:21:34Bruker dere ikke SP i Senterpartiet?

  3004. 5:21:37Jo, SP.

  3005. 5:21:39Da tenker jeg at han kan korrigere.

  3006. 5:21:42Da har du fått det på mail.

  3007. 5:21:44Kanskje Anne Sissel har meldt det?

  3008. 5:21:46Nei. Jo, jo.

  3009. 5:21:50Men det står sånn med partiet.

  3010. Ukjent taler

    5:21:58Ja, ja.

  3011. 5:22:08Folkens, jeg sendte ut en liten drøftingssak til dere, fordi jeg ble klar over

  3012. 5:22:14at jeg har forskjønt min ordførergjerning på en uheldig måte, i og med at det var

  3013. 5:22:22Det ble gjort et vedtak 10.6.

  3014. 5:22:25om at havnesektorkunnskapsgrunnlag-rapporten

  3015. 5:22:30ble behandla.

  3016. 5:22:34Der ble det vedtatt at rapporten tas til orientering, og at formannskapet

  3017. 5:22:40skal gi innstilling til fremtidig politisk og administrativ organisering av havnesektoren.

  3018. 5:22:52Hvor blir det av den saken der?

  3019. 5:22:55Og så sjekker hun ut litt de greiene.

  3020. 5:22:58Nei. Da kommer det fram tydelig for også meg at jeg skulle ha fulgt den opp

  3021. 5:23:06til formannskapet.

  3022. 5:23:10Derfor har jeg bare sendt den ut til dere nå for å drøfte

  3023. 5:23:13hvordan vi tar det videre.

  3024. 5:23:17For vi venter ikke på noen sak fra kommunedirektøren.

  3025. 5:23:22Formannskapet må ta en beslutning om hva man ønsker.

  3026. 5:23:27Det er vist blitt pålagt å fremme en innstilling.

  3027. 5:23:32Jeg ønsker at vi har en drøfting.

  3028. 5:23:35Slik det står i saken fra juni,

  3029. 5:23:40sto det bl.a.

  3030. 5:23:42at man anbefalte ikke opprettelsen av et KF.

  3031. 5:23:55Fortsatte bl.a.

  3032. 5:23:56begrunna i at man har ikke stor nok drift og at det var uhemtriktmessig.

  3033. 5:24:03Men dersom det ble kommunesammenslutning osv., så anbefalt rapporten

  3034. 5:24:09at man da ville organisere sektoren.

  3035. 5:24:27Vi i forbindelse med etablering av Vest-Lofoten kommune oppretter et KF.

  3036. 5:24:35Kommunedirektøren forbereder en sak for fellesnemnda.

  3037. 5:24:39Vi oppretter et havnestyre.

  3038. 5:24:43Vi har vært mange år uten et havnestyre.

  3039. 5:24:45Det kan opprette et havnestyre som kan fungere midlertidig.

  3040. 5:24:57Og så har vi et par politikere ...

  3041. 5:24:59Det er sånn som jeg har tanker.

  3042. 5:25:01Jeg skrev alt dette ned på det jeg sendte ut.

  3043. 5:25:06Unnskyld, har du sendt e-post i dag, eller?

  3044. 5:25:08Nei, det er i uka siden.

  3045. 5:25:14Elisabeth, bare hør hva dere tenker.

  3046. 5:25:16Hvorfor syns du det var greit tilbakemelding å få i forhold til tankene rundt?

  3047. 5:25:27Er det lurt å først ha et havnestyre og så et KF, eller?

  3048. 5:25:33Og vi har egentlig landa på at det er bra at KF finner at havnen har litt å lene seg på,

  3049. 5:25:40som også utfordrer dem litt.

  3050. 5:25:42Derfor kan det være lurt med et havnestyre.

  3051. 5:25:44Men det er punkt tre, der et havnestyre skal være så dominert av næringsliv

  3052. 5:25:51hvor man ikke har politisk styring, er vi helt imot.

  3053. 5:25:57Når vi sammenligner med andre KF, så har kanskje næringslivet én representant,

  3054. 5:26:04og kanskje har de ansatte én representant hvis det er mange ansatte i den havna.

  3055. 5:26:11Men at de skal ha fire av seks, var kanskje likt drøyt.

  3056. 5:26:18Jeg vet ikke om du misforsto nå.

  3057. 5:26:20Det var et havnestyre som fungerer frem til et KF blir etablert.

  3058. 5:26:31Jeg tenker sånn i mitt hode, for det er jo i kommunal regi at ansatte er i kommunal regi.

  3059. 5:26:38For å ligne ut på en måte næringslivet.

  3060. 5:26:44Jeg har ikke tenkt gjennom så grunnlig.

  3061. 5:26:58Det er logisk sett at det å nå, når vi er på oppløpssida, skal etablere et havnestyre,

  3062. 5:27:05for så å etablere KF, det er noen greier, men det er sånn at det ikke høres logisk ut.

  3063. 5:27:15Hvis vi først bestemmer oss for at vi skal lage et KF, så gjør vi det.

  3064. 5:27:21Så får hele formannskapet være litt mer aktiv i sånne typer saker frem til da.

  3065. 5:27:28Jeg synes det er logisk, men vi setter oss imot at vi etablerer det.

  3066. 5:27:36Er det liksom skrevet i stein at det skal være et KF?

  3067. 5:27:41Er det andre organisasjonsformer som kunne være mer hensiktsmessige?

  3068. 5:27:45Mens vi har Eiendoms-KF, så var det litt gnisninger mellom hva KF skal styre med,

  3069. 5:27:53og hva kommunestyret har ansvaret for.

  3070. 5:27:58Hvis en ikke får en helt god organisering av dette og klare linjer på hvem

  3071. 5:28:05som har ansvar for hva og hvem som skal beslutte hva,

  3072. 5:28:08så er jeg litt redd for at det kan bli utfordrende eller at det kan skape uheldige situasjoner.

  3073. 5:28:19Så om det finnes andre organisasjonsformer som kanskje kan foretrekkes,

  3074. 5:28:25og som er enklere og ryddigere å håndtere ...

  3075. 5:28:31Ja, slik jeg oppfatter det, så kom jo dette inn som en del av prosessen,

  3076. 5:28:39sammenslutninga. Og vi har jo vedtatt fredsnemnda og den prosessen der,

  3077. 5:28:43hvor at det da også står i vedtektene at det kan nedsettes utvalg.

  3078. 5:28:49Og i stedet for å ha et parallelt utvalg i Moskenes, som de har nedsatt,

  3079. 5:28:56eller om det kun er her i Vestvågøy det er tenkt ...

  3080. 5:29:01Så blir man litt skeptisk om man heller kunne ha etablert det som et utvalg

  3081. 5:29:05i tråd med vedtektene og prosessen og fremdriften som der er forankra.

  3082. 5:29:13Da har vi liksom samkjøringa med Moskenes på plass i det.

  3083. 5:29:18Jeg har ikke sterke synspunkter utover det, men jeg ser òg at en så sterk

  3084. 5:29:24næringsrepresentasjon av det som vil bli brukere, er et kommersielt element.

  3085. 5:29:58Havn er jo så utrolig mange ting i forhold til fellesnemnda.

  3086. 5:30:05Du har et fellesansvar for de små som ikke er private, som er store nok i seg sjøl.

  3087. 5:30:14Bl.a.

  3088. 5:30:15en forurensningsplan som skal skrives her, og du skal ha håndtering av avfallet.

  3089. 5:30:19Det er den biten jeg kjenner best.

  3090. 5:30:21Men jeg har også vært såpass mye inn i den biten

  3091. 5:30:27at jeg veit at det er veldig få i samfunnet vårt som veit hvor vanskelig det er å få de her samla.

  3092. 5:30:35Slik at jeg òg tenker jo her at det er viktig at vi har flere i forhold til politikken.

  3093. 5:30:42Med tanke på næringslivet har jo sine interesser, men de er òg kaieiere.

  3094. 5:30:47Og der kaieier er den kommunale, så er det kanskje viktig at vi har rattet

  3095. 5:30:52mye mer ...

  3096. 5:30:53Nei, hånda mye mer på rattet, ikke rattet på hånda.

  3097. 5:30:57Ut fra det, og ikke minst ut fra den strategiske delen på det her, og at vi kanskje må ha

  3098. 5:31:04Og tilskudd for utdyping og beredskapshensyn.

  3099. 5:31:10Så jeg tenker jo også at vi må ha mer politikk på, av den grunn.

  3100. 5:31:17Og at ikke det næringsperspektivet skal bli overstyrende i forhold til at det også kanskje

  3101. 5:31:27kan bli konkurransevridende.

  3102. 5:31:29Mens at vi sjølsagt har en mulighet til å tjene penger i et havne.

  3103. 5:31:34Enten et KF eller et styre der man skiller rundt som en egen og tar den graderinga.

  3104. 5:31:40Det er fint å starte med et styre eller en gruppe som følger den,

  3105. 5:31:48slik at du får ting på plass.

  3106. 5:31:49Så ser du også tegninga av hva man trenger etterpå.

  3107. 5:31:55Det var veldig positivt og flott.

  3108. 5:31:59Litt kommentarer til deg?

  3109. 5:32:10Det driftes utrolig godt.

  3110. 5:32:14Og så er det vel kanskje at vi har et litt større behov

  3111. 5:32:19for å tenke litt mer strategisk fremover.

  3112. 5:32:22Og bli enda mer strategisk utviklingsorientert.

  3113. 5:32:36Gjør det gjennom kommunens egen linje, da.

  3114. 5:32:42De fleste litt større kommuner gjør det gjennom KF.

  3115. 5:32:49Det er jo nærmere beskrevet litt i rapporten fra junimøtet, da.

  3116. 5:32:57Men så er det jo litt sånn at det må være enten eller.

  3117. 5:33:03Klare, tydelige linjer.

  3118. 5:33:09Og sånn som det er tenkt her, så er det en totrinnsrakett.

  3119. 5:33:13Så om vi allerede nå får et mer profesjonelt havnestyre, som kan ...

  3120. 5:33:21Vi burde hatt et havnestyre for flere år siden.

  3121. 5:33:26Spørsmålet er om vi skal gjøre som Pål, skal vi bare ha et skur å gå et par år til

  3122. 5:33:30til vi får det oppå å gå i et kåe f.eks.?

  3123. 5:33:36Der skal vi komme i gang og opprette et havnestyre som kan bidra

  3124. 5:33:42til kommunal administrasjon å sette i gang noen prosesser og tanker.

  3125. 5:33:52Men jeg vet ikke i forhold til alternativet.

  3126. 5:33:56Lill, du har jo hatt noen tanker tidligere

  3127. 5:33:59i forhold til en hybridmodell, vet jeg?

  3128. 5:34:06Jeg ser absolutt behovet for å jobbe strategisk.

  3129. 5:34:12Men det bør løftes fram at man kunne jobbe videre med dette.

  3130. 5:34:17Det var et utvalg under fellesnemnda der også, på en måte, steppe inn ...

  3131. 5:34:25Slippe til innflytelse også fra Moskenes.

  3132. 5:34:31Vi kjøper jo tjenester fra Sny.

  3133. 5:34:37Ja, i utgangspunktet så er jeg litt skeptisk til KF som kommunedirektør.

  3134. 5:34:47Da mister iallfall kommunedirektøren innflytelse og tar all risiko.

  3135. 5:34:56Men samtidig så kan det være en styrke at man oppretter en form for styringsgruppe

  3136. 5:35:07Som har noen egenskaper som er godt egnet.

  3137. 5:35:10Ikke først og fremst politikerne,

  3138. 5:35:12men har noen egenskaper som er godt egnet for å jobbe fram med

  3139. 5:35:20en havnesektor som er både framoverlent, innovativ og effektiv.

  3140. 5:35:26Ikke nødvendigvis næringsinteresser for egenvinning satt på spissen.

  3141. 5:35:41Det er ikke så enkelt.

  3142. 5:35:45Det finnes ikke noen fasit på dette.

  3143. 5:35:48Det er det som er så artig.

  3144. 5:35:51Nei, det er ikke det.

  3145. 5:35:58Hvis vi skulle sette ned eller etablere et havnestyre, så kan selvfølgelig det være greit.

  3146. 5:36:12Vi bør kanskje ha noen andre ressurser, vi bør kanskje ha en strategisk ledelse.

  3147. 5:36:19Hvor langt kan de gå før de kommer i sammenslutningen?

  3148. 5:36:27Og det andre punktet er at næringsaktører ikke får tråkke på kaia

  3149. 5:36:36og har inntekter av båtene og har sin virksomhet der.

  3150. 5:36:42Det er ikke det som ligger til bakgrunn for at man ønsker at styret skal

  3151. 5:36:48proporsjonaliseres på en norsk måte.

  3152. 5:36:50Det er jo å få folk som jobber i andre bransjer,

  3153. 5:36:54men som har det forretningsmessige og såkalte strategiske med seg

  3154. 5:36:59under huden når det gjelder utvikling.

  3155. 5:37:02Så vi må bare konkludere på en eller annen måte

  3156. 5:37:06og komme oss videre.

  3157. 5:37:07Kanskje fellesnemnda er den greia.

  3158. 5:37:13Jeg tror vi prøver å få en slags konklusjon i marsjmøtet.

  3159. 5:37:18Jeg hadde vel beløst for å lufte litt med dere, så vi kanskje i marsjmøtet

  3160. 5:37:24klarer å innspille til kommunestyret å få noe.

  3161. 5:37:33Elisabeth? Jeg syns det er fint at det blir lufta.

  3162. 5:37:47Mye er jo i linje.

  3163. 5:37:50Det å få ta ned noen baller og sånn, og få håndtert dem på en god måte ...

  3164. 5:37:59Må man?

  3165. 5:38:03Men er det sånn å forstå at kommunedirektøren har fått et oppdrag?

  3166. 5:38:17Det er formannskapet som har fått oppdraget, og det er jeg som leder formannskapet.

  3167. 5:38:22Hvis jeg kan få lov å bruke kommunedirektøren litt, så hadde jeg det veldig fint.

  3168. 5:38:47Ja. Jeg ser for meg at vi setter ned en gruppe som kan gi noen innspill.

  3169. 5:38:52Ja. Vi er litt på overtid, så jeg syns vi må prøve å konkludere i løpet av morgenen.

  3170. 5:39:00Veldig bra.

  3171. 5:39:01Takk for en god drodlerunde.

  3172. 5:39:04Beklager at vi er så på overtid.

  3173. 5:39:14Så jeg takker for i dag, og møtet er heretter.

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.