Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Formannskapet · 17. februar 2026

09:00–14:00 · Formannskapssalen · 5 t 39 min · 627 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på KommuneTV

Saker (20)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/54

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  2. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å legge Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring i den foreliggende form. Det tas forbehold om at gebyrprognosene i kapittel 10.3 i vedlegg 1 vil bli justert når oppdaterte investeringsanalyser fra Momentum foreligger. Vedtaket har følgende betydning: Målsetningene, side 33-78 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke fokusområder kommunen skal ha i planperioden innenfor fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Handlingsplanen, side 82-98 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke overordnede tiltak som skal prioriteres i gjeldende planperiode for fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Investeringsplanen, side 106-107 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilket investeringsnivå kommunen skal ha i planperioden. Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til teknisk utvalgs innstilling: 1. Planprogram for Hovedplan vann, vannmiljø, overvann og avløp Vestvågøy kommune 2023 – 2033 Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Elisabeth Holand AP, Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot forslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter

  3. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 26/87

    Vedtak

    Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag: Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Elisabeth Holand AP, Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot forslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  4. Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/3551

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement for fellesnemnda (dokid. 1812965) 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i r eglement om politisk grunnstruktur og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1812967)

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  5. Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 26/303

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forslaget til f ølgende endring § 3.8 Klagerett – nytt innhold Avgjørelsen kan påklages innen 3 uker. Skolen vil vurdere en klage på nytt. Opprettholdes vedtaket, vil s kolen oversender saken til klagebehandling hos Statsforvalteren i Nordland, som er endelig klageinstans. § 3.9 Oversendelse av klagesak til kommunalsjef for oppvekst fjernes fra forskriften.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  6. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å endre prosjektformålet fra etablering av varmepumpe til gjennomføring av de energi- og sanitærtiltakene som kommer frem av saken. Prosjektfinansieringen økes til 4,25 millioner kroner i 2026, finansiert gjennom en økning i lånerammen på 2,25 millioner kroner. Rammen til Samfunn og teknikk reduseres med 0,16 millioner kroner i 2027 og 0,24 millioner kroner varig fra 2028.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  7. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Kjell Jakobsen · arkivsak 26/85

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å gjennomføre prosjek t et « E table ring avlandstrøm på Leknes hav n » med en prosjektramme på 3 000 000 kroner eks. mva. Prosjektet finansieres ved bruk av lån og lånerammen økes med 3 millioner kroner.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  8. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 19/260

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksfremlegg vedrørende fjerning av fjellrygg i Storeidøya. 1. Fjellrygg/masser på gnr 17 bnr 3 legges ut for salg på det åpne marked til høystbydende. 2. I dette anbudet tas det inn som vilkår at det skal traues ut og grovfylles for gang/sykkelvei fra Fv. 818 og til innkjøring LAS ihht vedtatt reguleringsplan (ca. 500 meter). 3. I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Tillegspunkt 3 til K, dir sitt forslag I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya. Elisabeth Holand AP fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken sendes tilbake og fremmes på nytt med svar på pkt 4 og 5 i kommunestyrets vedtak fra sak 11/24 Votering over utsettelsesforslag fra Elisabeth Holand: Utsettelsesforslaget fikk 3 stemmer, og falt mot 4 stemmer. Elisabeth Holand AP, Anne Sand SP og Kurt Atle Hansen SV voterte for utsettelsesforslaget. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslag fra Pål Krüger enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  9. Flykning- og innvandrerenheten · saksbehandler Maria Berg · arkivsak 25/3364

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar bosetting av 35 flyktninger i 2026 hvorav 5 enslig mindreårige over 15 år. Bosettingsplassene kommer i tillegg til tidligere vedtak 122/25 om bosetting av 5 enslig mindreårige i 2026.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Heidi Wiik · arkivsak 26/146

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner interkommunal legevaktavtale mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes slik den foreligger i vedlagte dokument. Kommunedirektøren gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er ansatt som økonomisjef i Flakstad kommune, som er part i saken. Hun ble vurdert ikke habil ettter fovaltningsloven § 6-2, og fratrådte under behandlingen. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  11. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/51

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar a t fremlagte høringsinnspill oversendes Nordland fylkeskomm une. Innspillet sendes innen 28.02.25 via fylkeskommunens høringsportal. Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Anne Sand: Tilleggsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  12. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 22/1222

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å oversende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, til Fellesnemda for videre oppfølgning, og samordne denne ifm sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig tiltredelse av Flakstad kommune.

    Behandling og votering

    Pål Krüger fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar å oversende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, til Fellesnemda for videre oppfølgning, og samordne denne ifm sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig tiltredelse av Flakstad kommune. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling fikk ingen stemmer, og falt. Votering over endringsforslag fra posisjonen: Endringsforslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Anne Sand SP voterte mot endringsforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/204

    Vedtak

    Komm unestyret tar rapporten på innsparingstiltakene til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  14. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/225

    Vedtak

    Kommu nestyret vedtar forslag til nytt økonomireglementet.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  15. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 24/4477

    Vedtak

    Kommunestyret tar rapporten vedtaksoppfølging 2025 til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  16. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/3367

    Vedtak

    Innspill til KS-debattheftet I likhet med den øvrige del av kommunesektoren, står også Vestvågøy kommune ovenfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, noe som vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, samt arbeidskraft. I tillegg arbeider både politikere og administrasjon meget hard for å unngå Robek, og det merkes i det daglige at kommunen har stramme økonomiske rammer. At det er vanskelig merkes selvfølgelig i den daglige driften, men også fordi det akkumuleres et etterslep på vedlikehold som en dag må utbedres, og omfatter både bygningsmasse, veier og vann/avløp, for å nevne noe. Likevel er kommunen midt i Lofoten heldig stilt fordi vi har både tilreisende og tilflyttere, og oppleves dermed som attraktivt både for bofaste og besøkende. Kommunen er som resten av Lofoten kjent for natur og særegent kulturlandskap, og har tradisjonelt sett være stor på både landbruk og fiskeri, med foredling av råvarene. I de siste årene har turismen blitt stadig mer viktig. Kommunen er en av øyene i Lofoten, og står nå i en prosess med kommunesammenslutning med Moskenes kommune. Å bo på en øy gjør oss også, på linje med andre nordlendinger, særdeles opptatt av samferdsel og værforhold. Oversikt innspill på KS sine spørsmål Økt endringstakt for bærekraftig velferd 2 Behov for redusert styringstrykk 2 Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren 2 Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. 2 Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. 3 Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes 4 Samsvar mellom behov og etterspørsel innen kompetanse. 4 Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. 4 Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. 5 Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. 5 En infrastruktur som virker 5 Hvem er på besøk hos oss 6 Lokalsykehus med akuttberedskap 6 Sivilsamfunnets bidrag og nettverk 6 Demokratisk beredskap 6 Klima og miljøhensyn 7 Konklusjon 8 Økt endringstakt for bærekraftig velferd Kommunen er allerede i gang med ulike omstillingsprosesser, og lengst er man kommet innenfor helsefeltet med omsorgstrappa. Her har man fokus på brukerens behov, og hva som skal til for at denne kan være på samme trinn lengre, eller skal kunne gå ned et trinn. Likevel er man helt avhengig av at staten selv også må ta tak i sitt virkemiddelapparat, for at man skal klare denne omstillingen. Behov for redusert styringstrykk Antall lover og forskrifter har de siste årene økt med ca. 1000 per år. Vi som nasjon oppe i over 17.000 lover og forskrifter vi skal forholde oss til! Legger vi til kontroller og rapportering i tillegg, så er det ingen tvil om at dette beslaglegger ressurser i både tid og kapasitet. Nå slipper de fleste å forholde seg til alt, men likevel så er dette et regelvelde som hindrer initiativ, engasjement og produksjon i både næringsliv og offentlig sektor. Her trengs det både en vaskeprosess for å sørge for at lover og regler ikke overlapper hverandre. Det bør også ses på hvordan yrkesgrupper og etater kan jobbe mer tverrfaglig for å se om det er noen synergier å hente, for å unngå å gjøre jobben to ganger, eksempelvis innen rapportering. Kommunen og politikken står for arealplaner og planer for boligbygging, og derfor et eksempel vedr. bygging av en generell bolig. Sammenlignet med vårt naboland Sverige, koster det kr 600 000,- mer i Norge å bygge en 60m2 leilighet, og mengden krav og regelverk er i hovedsak årsaken til denne forskjellen. Størrelsen på tallene betyr noe for kommunen både med tanke på tilflytting og for bygging av boliger som er mer tilpasset livsfasen til en eldre befolkning, enten det er omsorgsboliger eller nye boløsninger med mulighet for tilrettelegging med fellesareal og enklere vedlikehold. Kort oppsummert, det bør vær et mål å redusere kapasitet som går med til å følge opp lover og regler, samt rapportering til stat og kommune. Dette følges opp av Kommunekommisjonen, som setter retning med forventning om leveranser på statens styring av kommunesektoren, med vekt på god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommunene har ulike forutsetninger, og det er behov for større tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren Det er vanskelig å snakke endringstakt uten å dra frem digitalisering. Samtidig som man må sørge for at økt digitalisering ikke bidrar til økt digitalt utenforskap. I samfunnet har vi mange brukere av tjenester som mangler eller har lav digital kompetanse, og som heller ikke har tilgang til nødvendig utstyr eller programvare. En overgang til økt digitalisering, må også være rustet mot det per tid, økte trusselbildet fra eksterne interesser som ikke sammenfaller med våre. Med dette bakteppet, er det et sterkt ønske om at den nye kommunen Vest-Lofoten, skal bli en digital kommune. Gjennom å utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser, ser vi for oss bedre effektivitet gjennom frigjort arbeidskraft og bedre kvalitet i tjenesteleveranser fra kommunen, og foreslår derfor at kommunen kan være en nasjonal pilot for dette. Ettersom kommunen allerede er i starten av en sammenslutningsprosess med Moskenes, og står ovenfor en situasjon der mye datainformasjon og systemer likevel må samles og knyttes sammen, mener vi at det er en gunstig utgangspunkt for å se på en større helhetstenkning og oppgradering innenfor feltet. Gjennomføring av en pilot, vil også medføre at vi dokumenterer effekter over tid og deler erfaringer som modell for andre kommuner. En forutsetning for å lykkes er også at vi kan sikre kompetanseheving blant de ansatte for å realisere gevinster. Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårlige stilt på 40 år, samtid som at generalistkommunen blir en utfordring for de minste kommunene. Det er med bakgrunn i den demografisk sammensetning at dette blir en utfordring, med ubalanse mellom behovet for arbeidskraft og tilgjengelig spesialkompetanse, samt økonomi god nok til å fasilitere tjenestene. Dermed så har også mange kommuner ikke noe annet valg, enn å slå seg sammen og håpe på at det gir «stordriftsfordeler» på sikt. Selve omstillingsprosessen med sammenslutning, er også kostnadsdrivende fordi det må frigjøres arbeidskraft for gjennomføring, samtidig som man ønsker å ivareta de robuste fagmiljøer man har gjennom at det gjøres strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess, og dermed også for de ansatte som vil naturlig nok vil kjenne på en stor usikkerhet for egen jobbsituasjon i prosessen. Den anstrengte kommuneøkonomien vil ikke bare ramme de kommunale tjenestene, men det er også en utfordring for det politisk valgte demokratiet når handlingsrommet blir borte. For rekruttering og engasjement må det også vær viktige saker man kan påvirke, og dermed engasjere seg i. Uten det blir det tungt å rekruttere til lister og deltagelse, som igjen svekker forankring og demokrati. Derfor er det også viktig at en del beslutninger blir gjort på kommunaltnivå. For å lykkes med å skape god velferd og trivsel, er det mange tilbud som ivaretar både engasjement hos både innbyggere og ansatte, og dermed bidrar til god folkehelse. Frivilligheten engasjerer også mange, og bidrar til at vi har et bredt tilbud i kommunen innenfor både idrett, kultur, trossamfunn og friluftsliv. Kommunen har tradisjonelt hatt en rolle med å gi støtte i størrelse symbolsk verdi, som gjerne gir svært stor «avkastning» både til frivilligheten, og dermed bevarer bredden i mange av lavterskeltilbudene. I konkurranse med det lovpålagte tilbudet, så blir det ved en anstrengt kommuneøkonomi ikke midler igjen til gode forebyggende tiltak. Og det bekymrer, for vi vet uten den forebyggende effekt på både fysisk og psykisk helse, kan dette få et mye større trykk inn mot våre helsetjenester på kort og lang sikt. Vi er kjent med at også vi som kommune trenger en omstilling i drift at tjenester, der man ser på hvordan man skal løse tjenestetilbudet med de muligheter vi har i dag. Den prosessen er nyttig, men det er også viktig å være en god arbeidsgiver, og ta vare på god og riktig kompetanse. Alle tåler vi kortere perioder med «ekstrem innsparing», men på sikter er ikke dette verken ønskelig eller bærekraftig. Per nå er det flere årsaker til at kostnadene i kommunen har vokst mye raskere enn kommunens rammetilskudd, som høy rentekostnad, dyrtid og mange lovpålagte tjenester, men ingen tjener på at det akkumuleres et etterslep på bygningsmasse, veivedlikehold og vann og avløp. Derfor trengs både 1) Økte rammetilskudd, med større forutsigbarhet. For bedre inndekning av tilrettelegging for håndtering av demografiske endringer og økte omsorgskostnader, opprettholde nødvendig vedlikehold av bygningsmasse, samt handlingsrom for å opprettholde og utvide forebyggende tiltak og digitalisering. 2) Forutsigbare økonomiske incentiver for frivillig kommunesammenslutning. Gjeninnføring av modellen med dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Til finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. 3) Økte midler som øremerkes å dekke etterslep for vann og avløp (miljøhensyn) og kommunale veier. Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. Begrepet bærekraftig velferd handler om å skape et velferdssystem som er økonomisk, sosialt og miljømessig levedyktig på lang sikt, slik at dagens og fremtidige generasjoners behov blir dekket. Barn og unge trenger en god og trygg oppvekst. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap, utenforskap svekker fellesskapet. Forebygging av utenforskap sparer kommunen for store kostnader på lang sikt. Kommunale velferdsordninger krever solid fagmiljø og sterke fellesskap. Dette oppnås best ved å sikre attraktiv lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø. Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes I samfunnet ser vi at svært mange i arbeidsfør alder blir arbeidsufør, elever som sliter med skolevegring, og vær nye folkesykdom har blitt ensomhet. Vi opplever et utenforskap som også fort blir stigmatiserende på individnivå, gjennom følelsen «igjen har bruk for meg» eller «jeg er ikke god nok». Samtidig som arbeidsmarkedet trenger arbeidskraft, og enkelte bransjer og yrker som f.eks. helsevesenet og yrkessjåfører, vet knapt hvordan de skal møte morgendagens utfordringer på dette området. For personer som ikke har 100% arbeidskapasitet, er det derimot ikke mange stillinger å velge mellom. Folk er forskjellige, og folk har ulik arbeidskapasitet (eller evne) i perioder eller permanent, samtidig som vi oppfordres sterkt til å ta ansvar for egen helse. Årsakene til at 700 000 i yrkesalder er utenfor arbeid, utdanning og opplæring er nok sammensatt, men her kommer noen områder det kan være verdt å se nærmere på. Samsvar mellom behov og etterspørsel av kompetanse. På et overordnet plan, er det viktig at den plan som Norge har med høyere utdanning, stemmer overens med det reelle behovet for, og unges ønske og interesse for å ta lange utdanningsløp. Hvis ikke dette stemmer overens, så vil heller aldri lykkes med å få nok riktig kompetanse. Samtidig så vil behovet for kompetanse være forskjellig ut fra størrelsen på arbeidsområde. Eksempelvis vil det i en «grendeskole» vil ha et behov for en større generalist kompetanse fordi det er få elever, mens det i en storby er rom for flere spesialister i ulike fag. Et paradoks ettersom nettopp grendeskoler er viktig for bolyst i grendene. Steigenmodellen for utdanning er til inspirasjon og etterfølgelse også i arbeidslivet. I arbeidslivet må erfaringservervelse også vektlegges innen utdanning, gjerne i kombinasjon med utdanning. Unik erfaring burde være ettertraktet, og vil også bedre kvalifisere de som har «kjent det på kroppen» Når man har fulgt «kutt-prosesser» på siden, er det slående at man oftest kutter ovenfra og ned, uten å vektlegge hva det må være rom for i en stilling, for at denne skal legge til rette for hvilke muligheter man har til kollegialt felleskap, mestring og utvikling i stillingen som er igjen. Hvilket rom det er til kreativitet, omsorg og avlastning er viktig, for hvis ansvaret som blir igjen i en stilling når kollegaene blir færre, blir kanskje ikke forenelig med en god arbeidshverdag, da er det lettere å finne annen jobb. Men andre ord, så må det psykososiale arbeidsmiljøet løftes opp som faktor. Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. Noen sykdommer og diagnoser er innlysende, men en god andel av de som i dag er utenfor arbeidslivet har en restarbeidsevne som samfunnet kan ha god bruk for. Ønske om å arbeide redusert kan også være å ta ansvar for egen helse eller livssituasjon, men hvilke muligheter er deg egentlig for å komme ut i jobb. Hvordan kan det offentlige systemet legge opp til at man frivillig kan arbeide redusert en periode, uten at det går ut over rettigheter (utover lønns- og trygdeutbetalinger) man har over tid. Eksempelvis for å ta var på små barn, egen helsetilstand, familiemedlemmers sykdom og helse, eller fordi man vil gjøre noe annet en periode. Ved å gjøre egne tilpasninger, kan man kanskje forebygge at arbeidsufør blir sluttresultatet. Hvordan kan det offentlige systemet bidra til at næringslivet legger til rette for flere midlertidige stillinger (prosjektbasert) og flere stillinger med deltid, slik at det blir lettere for personer med redusert arbeidskapasitet og hull i CV å få innpass i arbeidsmarkedet. For arbeidsgiver er det kostbart å ansette feil person, dermed går også risikovilligheten ned. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver ikke driver virksomhet med kun små prosentstillinger, noe man vil unngå med eksempelvis heltidskommunen. Det beste og mest forutsigbare for en person er fast stilling, men på veien dit kan en midlertidig stilling være veien å gå. Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. Fra både oppvekst- og helsesektor meldes det tilbake om arbeidsoppgaver som tar viktig tid, men som ikke har samme krav til den som utfører oppgaven. For å frigjøre arbeidskraftressurser er det viktig å skjerme kjerneoppdraget til eksempelvis lærere i barnehage og skole. I dag bruker læreren mye tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Et eksempel på dette er rapporteringsbyrden som pålegges. Et bidrag her er gode partssamarbeid på tvers av yrkesgrupper og som skaper tillitt og rom for å vurdere spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering og andre faglige spørsmål. På denne måten kan man sikre at beslutninger er legitime og riktige. Medbestemmelse er særlig viktig i en unntakssituasjoner med høyt arbeidspress og behov for å ta raske beslutninger. Partssamarbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt på arbeidsplassene, er derfor en viktig del også av den lokale beredskapen. Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Kommunens ansvar og rolle i samfunnssikkerhet og beredskap er 1) å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester, 2) sikre forsyning av kraft, 3) håndtere ukontrollert forflytning av mennesker, 4) sørge for mat og vann i en gitt periode, 5) Håndtere situasjoner med masseskade, sikre 6) sivile kommunikasjonssystemer og 7) transportsystemer. Det åpnes opp for at 1,5% av de 5% av BNP til forsvar, kan gå til å styrke den sivile beredskapen. En infrastruktur som virker I lokalsamfunnet er det svært viktig å prioritere samferdsel, det vil komme til nytte både i krig og fredstid. Driftssikre veier og bruer, flyplasser, fergeleie/havn/kai for å komme seg til og fra og ha reserveløsning hvis eksempelvis ras og uvær legger hindringer. Like fullt er det viktig med vintervedlikehold på vei, slik at blålysetater og hjemmetjeneste kan komme seg ut til innbyggere som trenger dette. Deretter er det tilgang på strøm eller kraft. Når stadig mer blir elektrifisert så øker behovet for mengde kraft og lav nedetid for sikker tilgang. Når mye av vår infrastruktur er knyttet til elektrisitet, blir vi som samfunn også svært sårbare. Derfor er det også viktig at vi har løsninger som benytter fossilt drivstoff slik at ikke alt går i stå. Hvem er på besøk hos oss I Lofoten har vi en stor andel av korttidsutleie, hvor det i dag ikke finnes noen oversikt over hvem som benytter dette. Dette er i beredskapsøyemed et problem, både når det gjelder å nå frem med riktig informasjon og på et språk som man forstår. Ved en masseskade eller pandemi er det ukjent hvordan helsetjenestene belastes, og hva det krever av evt. tolk. I en usikkertid er det også å foretrekke å vite hvem som befinner seg i husene rundt omkring. I dag kan utenlands etterretning eller utenlandske interesser holde til nabohuset, uten at det er registrert noe sted. Som et minimum bør det være et krav om registrering av hvilke nasjonaliteter, personer og varighet på oppholdet, slik at man har lagt grunnlaget for å estimere behovet. Lokalsykehus med akuttberedskap Det har vist seg gang på gang å være livreddende med lokalsykehus med akuttberedskap, i et område med værharde forhold, der man må benytte lufttransport for å komme til større sykehus. Lokalsykehuset på Gravdal er en forutsetning for at folk vil bo i regionen. Det samme gjelder ambulansetjeneste, og øvrige blålysetateter. Sivilsamfunnets bidrag og nettverk En viktig del av lokalberedskapen er også å kjenne til hvem man skal ta kontakt med, dvs. nettverket. Det gjelder enten man kan ringe naboen til å spørre om hjelp, til hvem som kan mobilisere og stille med lokaler for å håndtere mange mennesker til matutdeling, og hvem som kan bidra med kjøretøy som traktor, båt eller anleggskjøretøy, hvis det så er behov. Her har både frivilligheten og næringslivet inkl. landbruk og fiskeri, viktige roller. Det er med andre ord også viktig å legge til rette for at man har en levedyktig primærnæring også i fredstid. Generelt kan også en bedret folkehelse bidra til økt psykisk beredskap, ettersom en styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Demokratisk beredskap Demokratiet er under press globalt. Vi kan se det i kommentarfeltene og i det digitale trusselbildet gjennom logaritmer som påvirker oss. Toleransen har gått ned, og evnen til å lytte og respektere meningsmotstandere har blitt betydelig redusert. Norske elever har tradisjonelt vært helt i toppen av internasjonal forskning om demokratisk forståelse og det demokratiske samfunnsoppdraget. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen ICSS 2022 registrerte den største nedgangen i Norge blant de 15 landene som deltok i begge syklusene av undersøkelsen. Å styrke barn og unges medvirkning lokalt er en viktig del beredskap, og man må gjøre tiltak for å reversere den polarisering vi ser i samfunnet vårt. En god, inkluderende og likeverdig utdanning bygger fellesskap og tillit i samfunnet. Lærerprofesjonen har et særlig ansvar for å sikre at barnehager og skoler fungerer som en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap, ved å utdanne fremtidige borgere med kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger på demokratiske prinsipper om likeverd. Men det er ikke bare barna som må bære denne alene, her må vi også nå tak i den voksne befolkning. Samtidig som medier bør være sitt ansvar bevisst, og kanskje må vi mer tilbake til den tid da journalistikken var et samfunnsoppdrag og utgjorde vår 4. statsmakt, i motsetning til i dag hvor de må kjempe om antall visninger og sideklikk. Klima og miljøhensyn Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner og samfunnsplaner. Det innebærer både kartlegging av spesielt sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstrukturer og overvannssystemer. Målet må være klimarobust arealplanlegging, der kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer ekstra årvåkenhet under planvask og at framtidige klimascenarioer både med pressområder og mulig ødeleggelser, og som må vektlegges tungt i nye planer. Herunder • Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. • Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. • Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord og fôrproduksjon bidra til nasjonal matsikkerhet. Det å tilpasse skogbrukspraksisen til å bli mer naturnær vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer og bidra til bedre naturmangfold. I kommunen er det også veldig aktuelt å holde beitekvaliteten oppe, og dette bidrar også til å opprettholde et kulturlandskap som er viktig for bo- og bli-lyst. • Bruk av ressurser og materialvalg som tåler slitasje og klima er smart. Å redusere mengden produkter som forbrukes og den endelige avfallsmengden kan gjøres gjennom fokus på økt vedlikehold og forlenget livsløpet av de materialer som er i omløp. Gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt når dette kan forsvares ut fra logistikk og det totale kostnadsbildet, skal være en selvfølge. Og som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Fremtidens utfordringer er sammensatt, og det må gjøres grep på ulike arenaer med tanke på forebygging, og riktig bruke tilgjengelige ressurser.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende endringsforslag: Innspill til KS-debattheftet I likhet med den øvrige del av kommunesektoren, står også Vestvågøy kommune ovenfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, noe som vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, samt arbeidskraft. I tillegg arbeider både politikere og administrasjon meget hard for å unngå Robek, og det merkes i det daglige at kommunen har stramme økonomiske rammer. At det er vanskelig merkes selvfølgelig i den daglige driften, men også fordi det akkumuleres et etterslep på vedlikehold som en dag må utbedres, og omfatter både bygningsmasse, veier og vann/avløp, for å nevne noe. Likevel er kommunen midt i Lofoten heldig stilt fordi vi har både tilreisende og tilflyttere, og oppleves dermed som attraktivt både for bofaste og besøkende. Kommunen er som resten av Lofoten kjent for natur og særegent kulturlandskap, og har tradisjonelt sett være stor på både landbruk og fiskeri, med foredling av råvarene. I de siste årene har turismen blitt stadig mer viktig. Kommunen er en av øyene i Lofoten, og står nå i en prosess med kommunesammenslutning med Moskenes kommune. Å bo på en øy gjør oss også, på linje med andre nordlendinger, særdeles opptatt av samferdsel og værforhold. Oversikt innspill på KS sine spørsmål Økt endringstakt for bærekraftig velferd 2 Behov for redusert styringstrykk 2 Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren 2 Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. 2 Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. 3 Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes 4 Samsvar mellom behov og etterspørsel innen kompetanse. 4 Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. 4 Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. 5 Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. 5 En infrastruktur som virker 5 Hvem er på besøk hos oss 6 Lokalsykehus med akuttberedskap 6 Sivilsamfunnets bidrag og nettverk 6 Demokratisk beredskap 6 Klima og miljøhensyn 7 Konklusjon 8 Økt endringstakt for bærekraftig velferd Kommunen er allerede i gang med ulike omstillingsprosesser, og lengst er man kommet innenfor helsefeltet med omsorgstrappa. Her har man fokus på brukerens behov, og hva som skal til for at denne kan være på samme trinn lengre, eller skal kunne gå ned et trinn. Likevel er man helt avhengig av at staten selv også må ta tak i sitt virkemiddelapparat, for at man skal klare denne omstillingen. Behov for redusert styringstrykk Antall lover og forskrifter har de siste årene økt med ca. 1000 per år. Vi som nasjon oppe i over 17.000 lover og forskrifter vi skal forholde oss til! Legger vi til kontroller og rapportering i tillegg, så er det ingen tvil om at dette beslaglegger ressurser i både tid og kapasitet. Nå slipper de fleste å forholde seg til alt, men likevel så er dette et regelvelde som hindrer initiativ, engasjement og produksjon i både næringsliv og offentlig sektor. Her trengs det både en vaskeprosess for å sørge for at lover og regler ikke overlapper hverandre. Det bør også ses på hvordan yrkesgrupper og etater kan jobbe mer tverrfaglig for å se om det er noen synergier å hente, for å unngå å gjøre jobben to ganger, eksempelvis innen rapportering. Kommunen og politikken står for arealplaner og planer for boligbygging, og derfor et eksempel vedr. bygging av en generell bolig. Sammenlignet med vårt naboland Sverige, koster det kr 600 000,- mer i Norge å bygge en 60m2 leilighet, og mengden krav og regelverk er i hovedsak årsaken til denne forskjellen. Størrelsen på tallene betyr noe for kommunen både med tanke på tilflytting og for bygging av boliger som er mer tilpasset livsfasen til en eldre befolkning, enten det er omsorgsboliger eller nye boløsninger med mulighet for tilrettelegging med fellesareal og enklere vedlikehold. Kort oppsummert, det bør vær et mål å redusere kapasitet som går med til å følge opp lover og regler, samt rapportering til stat og kommune. Dette følges opp av Kommunekommisjonen, som setter retning med forventning om leveranser på statens styring av kommunesektoren, med vekt på god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommunene har ulike forutsetninger, og det er behov for større tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren Det er vanskelig å snakke endringstakt uten å dra frem digitalisering. Samtidig som man må sørge for at økt digitalisering ikke bidrar til økt digitalt utenforskap. I samfunnet har vi mange brukere av tjenester som mangler eller har lav digital kompetanse, og som heller ikke har tilgang til nødvendig utstyr eller programvare. En overgang til økt digitalisering, må også være rustet mot det per tid, økte trusselbildet fra eksterne interesser som ikke sammenfaller med våre. Med dette bakteppet, er det et sterkt ønske om at den nye kommunen Vest-Lofoten, skal bli en digital kommune. Gjennom å utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser, ser vi for oss bedre effektivitet gjennom frigjort arbeidskraft og bedre kvalitet i tjenesteleveranser fra kommunen, og foreslår derfor at kommunen kan være en nasjonal pilot for dette. Ettersom kommunen allerede er i starten av en sammenslutningsprosess med Moskenes, og står ovenfor en situasjon der mye datainformasjon og systemer likevel må samles og knyttes sammen, mener vi at det er en gunstig utgangspunkt for å se på en større helhetstenkning og oppgradering innenfor feltet. Gjennomføring av en pilot, vil også medføre at vi dokumenterer effekter over tid og deler erfaringer som modell for andre kommuner. En forutsetning for å lykkes er også at vi kan sikre kompetanseheving blant de ansatte for å realisere gevinster. Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårlige stilt på 40 år, samtid som at generalistkommunen blir en utfordring for de minste kommunene. Det er med bakgrunn i den demografisk sammensetning at dette blir en utfordring, med ubalanse mellom behovet for arbeidskraft og tilgjengelig spesialkompetanse, samt økonomi god nok til å fasilitere tjenestene. Dermed så har også mange kommuner ikke noe annet valg, enn å slå seg sammen og håpe på at det gir «stordriftsfordeler» på sikt. Selve omstillingsprosessen med sammenslutning, er også kostnadsdrivende fordi det må frigjøres arbeidskraft for gjennomføring, samtidig som man ønsker å ivareta de robuste fagmiljøer man har gjennom at det gjøres strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess, og dermed også for de ansatte som vil naturlig nok vil kjenne på en stor usikkerhet for egen jobbsituasjon i prosessen. Den anstrengte kommuneøkonomien vil ikke bare ramme de kommunale tjenestene, men det er også en utfordring for det politisk valgte demokratiet når handlingsrommet blir borte. For rekruttering og engasjement må det også vær viktige saker man kan påvirke, og dermed engasjere seg i. Uten det blir det tungt å rekruttere til lister og deltagelse, som igjen svekker forankring og demokrati. Derfor er det også viktig at en del beslutninger blir gjort på kommunaltnivå. For å lykkes med å skape god velferd og trivsel, er det mange tilbud som ivaretar både engasjement hos både innbyggere og ansatte, og dermed bidrar til god folkehelse. Frivilligheten engasjerer også mange, og bidrar til at vi har et bredt tilbud i kommunen innenfor både idrett, kultur, trossamfunn og friluftsliv. Kommunen har tradisjonelt hatt en rolle med å gi støtte i størrelse symbolsk verdi, som gjerne gir svært stor «avkastning» både til frivilligheten, og dermed bevarer bredden i mange av lavterskeltilbudene. I konkurranse med det lovpålagte tilbudet, så blir det ved en anstrengt kommuneøkonomi ikke midler igjen til gode forebyggende tiltak. Og det bekymrer, for vi vet uten den forebyggende effekt på både fysisk og psykisk helse, kan dette få et mye større trykk inn mot våre helsetjenester på kort og lang sikt. Vi er kjent med at også vi som kommune trenger en omstilling i drift at tjenester, der man ser på hvordan man skal løse tjenestetilbudet med de muligheter vi har i dag. Den prosessen er nyttig, men det er også viktig å være en god arbeidsgiver, og ta vare på god og riktig kompetanse. Alle tåler vi kortere perioder med «ekstrem innsparing», men på sikter er ikke dette verken ønskelig eller bærekraftig. Per nå er det flere årsaker til at kostnadene i kommunen har vokst mye raskere enn kommunens rammetilskudd, som høy rentekostnad, dyrtid og mange lovpålagte tjenester, men ingen tjener på at det akkumuleres et etterslep på bygningsmasse, veivedlikehold og vann og avløp. Derfor trengs både 1) Økte rammetilskudd, med større forutsigbarhet. For bedre inndekning av tilrettelegging for håndtering av demografiske endringer og økte omsorgskostnader, opprettholde nødvendig vedlikehold av bygningsmasse, samt handlingsrom for å opprettholde og utvide forebyggende tiltak og digitalisering. 2) Forutsigbare økonomiske incentiver for frivillig kommunesammenslutning. Gjeninnføring av modellen med dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Til finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. 3) Økte midler som øremerkes å dekke etterslep for vann og avløp (miljøhensyn) og kommunale veier. Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. Begrepet bærekraftig velferd handler om å skape et velferdssystem som er økonomisk, sosialt og miljømessig levedyktig på lang sikt, slik at dagens og fremtidige generasjoners behov blir dekket. Barn og unge trenger en god og trygg oppvekst. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap, utenforskap svekker fellesskapet. Forebygging av utenforskap sparer kommunen for store kostnader på lang sikt. Kommunale velferdsordninger krever solid fagmiljø og sterke fellesskap. Dette oppnås best ved å sikre attraktiv lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø. Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes I samfunnet ser vi at svært mange i arbeidsfør alder blir arbeidsufør, elever som sliter med skolevegring, og vær nye folkesykdom har blitt ensomhet. Vi opplever et utenforskap som også fort blir stigmatiserende på individnivå, gjennom følelsen «igjen har bruk for meg» eller «jeg er ikke god nok». Samtidig som arbeidsmarkedet trenger arbeidskraft, og enkelte bransjer og yrker som f.eks. helsevesenet og yrkessjåfører, vet knapt hvordan de skal møte morgendagens utfordringer på dette området. For personer som ikke har 100% arbeidskapasitet, er det derimot ikke mange stillinger å velge mellom. Folk er forskjellige, og folk har ulik arbeidskapasitet (eller evne) i perioder eller permanent, samtidig som vi oppfordres sterkt til å ta ansvar for egen helse. Årsakene til at 700 000 i yrkesalder er utenfor arbeid, utdanning og opplæring er nok sammensatt, men her kommer noen områder det kan være verdt å se nærmere på. Samsvar mellom behov og etterspørsel av kompetanse. På et overordnet plan, er det viktig at den plan som Norge har med høyere utdanning, stemmer overens med det reelle behovet for, og unges ønske og interesse for å ta lange utdanningsløp. Hvis ikke dette stemmer overens, så vil heller aldri lykkes med å få nok riktig kompetanse. Samtidig så vil behovet for kompetanse være forskjellig ut fra størrelsen på arbeidsområde. Eksempelvis vil det i en «grendeskole» vil ha et behov for en større generalist kompetanse fordi det er få elever, mens det i en storby er rom for flere spesialister i ulike fag. Et paradoks ettersom nettopp grendeskoler er viktig for bolyst i grendene. Steigenmodellen for utdanning er til inspirasjon og etterfølgelse også i arbeidslivet. I arbeidslivet må erfaringservervelse også vektlegges innen utdanning, gjerne i kombinasjon med utdanning. Unik erfaring burde være ettertraktet, og vil også bedre kvalifisere de som har «kjent det på kroppen» Når man har fulgt «kutt-prosesser» på siden, er det slående at man oftest kutter ovenfra og ned, uten å vektlegge hva det må være rom for i en stilling, for at denne skal legge til rette for hvilke muligheter man har til kollegialt felleskap, mestring og utvikling i stillingen som er igjen. Hvilket rom det er til kreativitet, omsorg og avlastning er viktig, for hvis ansvaret som blir igjen i en stilling når kollegaene blir færre, blir kanskje ikke forenelig med en god arbeidshverdag, da er det lettere å finne annen jobb. Men andre ord, så må det psykososiale arbeidsmiljøet løftes opp som faktor. Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. Noen sykdommer og diagnoser er innlysende, men en god andel av de som i dag er utenfor arbeidslivet har en restarbeidsevne som samfunnet kan ha god bruk for. Ønske om å arbeide redusert kan også være å ta ansvar for egen helse eller livssituasjon, men hvilke muligheter er deg egentlig for å komme ut i jobb. Hvordan kan det offentlige systemet legge opp til at man frivillig kan arbeide redusert en periode, uten at det går ut over rettigheter (utover lønns- og trygdeutbetalinger) man har over tid. Eksempelvis for å ta var på små barn, egen helsetilstand, familiemedlemmers sykdom og helse, eller fordi man vil gjøre noe annet en periode. Ved å gjøre egne tilpasninger, kan man kanskje forebygge at arbeidsufør blir sluttresultatet. Hvordan kan det offentlige systemet bidra til at næringslivet legger til rette for flere midlertidige stillinger (prosjektbasert) og flere stillinger med deltid, slik at det blir lettere for personer med redusert arbeidskapasitet og hull i CV å få innpass i arbeidsmarkedet. For arbeidsgiver er det kostbart å ansette feil person, dermed går også risikovilligheten ned. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver ikke driver virksomhet med kun små prosentstillinger, noe man vil unngå med eksempelvis heltidskommunen. Det beste og mest forutsigbare for en person er fast stilling, men på veien dit kan en midlertidig stilling være veien å gå. Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. Fra både oppvekst- og helsesektor meldes det tilbake om arbeidsoppgaver som tar viktig tid, men som ikke har samme krav til den som utfører oppgaven. For å frigjøre arbeidskraftressurser er det viktig å skjerme kjerneoppdraget til eksempelvis lærere i barnehage og skole. I dag bruker læreren mye tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Et eksempel på dette er rapporteringsbyrden som pålegges. Et bidrag her er gode partssamarbeid på tvers av yrkesgrupper og som skaper tillitt og rom for å vurdere spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering og andre faglige spørsmål. På denne måten kan man sikre at beslutninger er legitime og riktige. Medbestemmelse er særlig viktig i en unntakssituasjoner med høyt arbeidspress og behov for å ta raske beslutninger. Partssamarbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt på arbeidsplassene, er derfor en viktig del også av den lokale beredskapen. Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Kommunens ansvar og rolle i samfunnssikkerhet og beredskap er 1) å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester, 2) sikre forsyning av kraft, 3) håndtere ukontrollert forflytning av mennesker, 4) sørge for mat og vann i en gitt periode, 5) Håndtere situasjoner med masseskade, sikre 6) sivile kommunikasjonssystemer og 7) transportsystemer. Det åpnes opp for at 1,5% av de 5% av BNP til forsvar, kan gå til å styrke den sivile beredskapen. En infrastruktur som virker I lokalsamfunnet er det svært viktig å prioritere samferdsel, det vil komme til nytte både i krig og fredstid. Driftssikre veier og bruer, flyplasser, fergeleie/havn/kai for å komme seg til og fra og ha reserveløsning hvis eksempelvis ras og uvær legger hindringer. Like fullt er det viktig med vintervedlikehold på vei, slik at blålysetater og hjemmetjeneste kan komme seg ut til innbyggere som trenger dette. Deretter er det tilgang på strøm eller kraft. Når stadig mer blir elektrifisert så øker behovet for mengde kraft og lav nedetid for sikker tilgang. Når mye av vår infrastruktur er knyttet til elektrisitet, blir vi som samfunn også svært sårbare. Derfor er det også viktig at vi har løsninger som benytter fossilt drivstoff slik at ikke alt går i stå. Hvem er på besøk hos oss I Lofoten har vi en stor andel av korttidsutleie, hvor det i dag ikke finnes noen oversikt over hvem som benytter dette. Dette er i beredskapsøyemed et problem, både når det gjelder å nå frem med riktig informasjon og på et språk som man forstår. Ved en masseskade eller pandemi er det ukjent hvordan helsetjenestene belastes, og hva det krever av evt. tolk. I en usikkertid er det også å foretrekke å vite hvem som befinner seg i husene rundt omkring. I dag kan utenlands etterretning eller utenlandske interesser holde til nabohuset, uten at det er registrert noe sted. Som et minimum bør det være et krav om registrering av hvilke nasjonaliteter, personer og varighet på oppholdet, slik at man har lagt grunnlaget for å estimere behovet. Lokalsykehus med akuttberedskap Det har vist seg gang på gang å være livreddende med lokalsykehus med akuttberedskap, i et område med værharde forhold, der man må benytte lufttransport for å komme til større sykehus. Lokalsykehuset på Gravdal er en forutsetning for at folk vil bo i regionen. Det samme gjelder ambulansetjeneste, og øvrige blålysetateter. Sivilsamfunnets bidrag og nettverk En viktig del av lokalberedskapen er også å kjenne til hvem man skal ta kontakt med, dvs. nettverket. Det gjelder enten man kan ringe naboen til å spørre om hjelp, til hvem som kan mobilisere og stille med lokaler for å håndtere mange mennesker til matutdeling, og hvem som kan bidra med kjøretøy som traktor, båt eller anleggskjøretøy, hvis det så er behov. Her har både frivilligheten og næringslivet inkl. landbruk og fiskeri, viktige roller. Det er med andre ord også viktig å legge til rette for at man har en levedyktig primærnæring også i fredstid. Generelt kan også en bedret folkehelse bidra til økt psykisk beredskap, ettersom en styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Demokratisk beredskap Demokratiet er under press globalt. Vi kan se det i kommentarfeltene og i det digitale trusselbildet gjennom logaritmer som påvirker oss. Toleransen har gått ned, og evnen til å lytte og respektere meningsmotstandere har blitt betydelig redusert. Norske elever har tradisjonelt vært helt i toppen av internasjonal forskning om demokratisk forståelse og det demokratiske samfunnsoppdraget. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen ICSS 2022 registrerte den største nedgangen i Norge blant de 15 landene som deltok i begge syklusene av undersøkelsen. Å styrke barn og unges medvirkning lokalt er en viktig del beredskap, og man må gjøre tiltak for å reversere den polarisering vi ser i samfunnet vårt. En god, inkluderende og likeverdig utdanning bygger fellesskap og tillit i samfunnet. Lærerprofesjonen har et særlig ansvar for å sikre at barnehager og skoler fungerer som en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap, ved å utdanne fremtidige borgere med kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger på demokratiske prinsipper om likeverd. Men det er ikke bare barna som må bære denne alene, her må vi også nå tak i den voksne befolkning. Samtidig som medier bør være sitt ansvar bevisst, og kanskje må vi mer tilbake til den tid da journalistikken var et samfunnsoppdrag og utgjorde vår 4. statsmakt, i motsetning til i dag hvor de må kjempe om antall visninger og sideklikk. Klima og miljøhensyn Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner og samfunnsplaner. Det innebærer både kartlegging av spesielt sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstrukturer og overvannssystemer. Målet må være klimarobust arealplanlegging, der kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer ekstra årvåkenhet under planvask og at framtidige klimascenarioer både med pressområder og mulig ødeleggelser, og som må vektlegges tungt i nye planer. Herunder • Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. • Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. • Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord og fôrproduksjon bidra til nasjonal matsikkerhet. Det å tilpasse skogbrukspraksisen til å bli mer naturnær vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer og bidra til bedre naturmangfold. I kommunen er det også veldig aktuelt å holde beitekvaliteten oppe, og dette bidrar også til å opprettholde et kulturlandskap som er viktig for bo- og bli-lyst. • Bruk av ressurser og materialvalg som tåler slitasje og klima er smart. Å redusere mengden produkter som forbrukes og den endelige avfallsmengden kan gjøres gjennom fokus på økt vedlikehold og forlenget livsløpet av de materialer som er i omløp. Gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt når dette kan forsvares ut fra logistikk og det totale kostnadsbildet, skal være en selvfølge. Og som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Fremtidens utfordringer er sammensatt, og det må gjøres grep på ulike arenaer med tanke på forebygging, og riktig bruke tilgjengelige ressurser. Formannskapet besluttet å behandle saken på e-post mot slutten av uke 9. Ingen av representantene hadde innspill, og forslag fra Monica Kleffelgård Hartviksen er enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  17. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/205

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum.

    Behandling og votering

    Økonomisjef Remi Nilsen gjorde rede for endrede forutsetninger som medfører at innstillingen fra kommunedirektør bør endres. Han fikk fullmakt til å gjøre nødvendige endringer, som ble ettersendt formannskapet 18.02.2026. Med endringer ble kommunedirektørens innstilling følgende: Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum. Votering over endret innstilling fra kommunedirektør: Endret innstilling fra kommunedirekøren enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  18. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/54

    Vedtak

    Tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  19. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Hans-Eirik Busch · arkivsak 26/382

    Hvem sa hva i saken →

  20. Politisk · saksbehandler Jonny Finstad · arkivsak 26/529

    Behandling og votering

    Formannskapet besluttet å la saken sendes til kommunestyret for behandling.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

Referatsaker (22)

  • Sak 001/26 25/3624-11 Forslag til endringer i forskrift om tilskudd til boligtiltak- Høring
  • Sak 002/26 26/200-2 Høring av NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor
  • Sak 003/26 Forslag til sjekkliste for automatisering av søknad om rehabilitering av skorstein [Sak ID# 38476]
  • Sak 004/26 Høring - Forskrift om skole- og feriedager (skoleruta) (2028-2029), Nordland fylkeskommune
  • Sak 005/26 Høring - Forslag om endring av sikkerhetsforskriften (skip mv) og forskrift om sikring av havneanlegg
  • Sak 006/26 Høring - Hurtig utredning av mulig justering av alternativkostnaden i den norske helsetjenesten
  • Sak 007/26 Høring - Midlertidig endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler
  • Sak 008/26 Høring av forskrift om bruk av overtredelsesgebyr med hjemmel i hundeloven
  • Sak 009/26 Høring av forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m.
  • Sak 010/26 Høring av forslag til endringer i brann- og redningsvesenforskriften om kompetansekrav som stilles for ansettelser i brann- og redningsvesenet
  • Sak 011/26 Høring av forslag til integreringsstønad for nyankomne flyktninger
  • Sak 012/26 Høring av forslag til mindre endringer i byggevareforskriften - EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2025/2623 [Sak ID# 39109]
  • Sak 013/26 Høring av konsekvensutredning av regionstruktur for interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA)
  • Sak 014/26 Høring av revidert Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Sak 015/26 Høring fra Nærings- og fiskeridepartementet
  • Sak 016/26 Høring om endringer i straffeloven - skjerpelse av straffene for ulovlig bevæpning på offentlig sted mv.
  • Sak 017/26 Høring om forslag til endringer i forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene
  • Sak 018/26 Høring om forslag til justering av læreplanen i matematikk 1.–10. trinn
  • Sak 019/26 Høringsbrev - høring om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i reglene om sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt mv.
  • Sak 020/26 Høringsbrev om endring i forskrift om tilskuddsmidler til Arktis 2030
  • Sak 021/26 Høringsbrev vannfallsrettighetsloven/vassdragsreguleringsloven
  • Sak 022/26 Protokoll - Formannskapet - 25.11.2025

Frammøte (7)

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.