Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 18. februar 2025

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 7 t 27 min · 1855 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (16)

  1. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Gard Eide Larsen · arkivsak 25/163

    Vedtak

    Protokoll godkjent.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  2. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 24/5175

    Vedtak

    Kommunedirektøren mener påvirkningen av 20 flere flyktninger er minimale, og vil derfor anbefale kommunestyret å vedta mottak av 50 flyktninger i 2025. Det vil være viktig å fokusere på å få alle ut i arbeid så for som mulig slik at inkludering i samfunnet skjer så fort som mulig. Det vises til redegjørelse fra NAV Lofoten om manglende ressurser, og store forskjeller mellom kommunene i vertskommunesamarbeidet knyttet til mottak av flyktninger, både i forhold til organisering og antall flyktninger. Formannskapet/Kommunestyret ber kommunedirektøren redegjøre for hvordan administrative kostnader innen NAV Lofoten fordeles mellom kommunene i vertskommunesamarbeidet.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Vestvågøy kommune vedtar å bosette 50 flyktninger i 2025 i henhold til anmodning fra IMDI. Det vil være viktig å få alle ut i arbeid så fort som mulig, for å oppnå rask inkludering og positive bidrag i samfunnet. Kommunen skal ha en stabil og god base med ansatte, boliger og andre ressurser for bosetting og integrering av flyktninger. Desirée Skjerpen Høgmo H fremmet på vegne av H og FRP følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: I vedtatte budsjett/handlingsplan er det jfr politisk vedtak i 2024 beregnet mottak av inntil 30 flyktninger i 2025. Vedtakene var basert på grundige utredninger innenfor flyktningerådet og økonomiske beregninger som viste betydelig budsjettunderskudd på området. Partiene H, Frp vil fremholde viktigheten av å redusere økonomisk risiko i dagens krevende økonomiske situasjon, og kan ikke se at det på få mnd har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene som rettferdiggjør økt ressursinnsats og økning i antall flyktninger kommunen kan motta. Vedtak fra 2024 opprettholdes. Vestvågøy kommune vedtar å motta 30 flyktninger for bosetting i 2025. Votering over endringsforslag fra Kurt Atle Hansen: Endringsforslaget fikk 4 stemmer, og falt mot 28 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Hans Eirik Busch MDG og Odd V Nicolaysen R voterte for Hansens forslag. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Desirée Skjerpen Høgmo og formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Desirée Skjerpen Høgmo H, Jonny Finstad H, Arne Martin Finstad H, Asbjørn Pettersen H, Emilie Åsberg H, Freddy Henningsen H, Ingve Andreassen H, Pål Krüger FRP, Kent Åge Johansen FRP, Lene Henningsen FRP, Jens Jentoft FRP, Alfred Andreassen FRP, Magnus Ellingsen FRP, Henry Edvardsen FRP og Odd Egil Krogh FRP voterte for Høgmos forslag.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  3. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/1968

    Vedtak

    1. Kommunestyret godkjenner eiermeldingen for 2024 2. Eiermelding legges frem for kommunestyret årlig, hvor det også rapporteres på fokusområder vedtatt i eiermeldingen.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP tok opp at flere medlemmer i kommunestyret har styreverv i selskaper som er omtalt i eiermeldingen. Ordfører Jonny Finstad orienterte om at praksis har vært at i denne typen saker har kommunestyrerepresentantene vært å betrakte som habile med mindre de har engasjert seg i diskusjoner rundt selskapene de har styreverv i. Representantene som har styreverv i selskaper omtalt i eiermeldingen ble derfor vurdert å være habile. Remi Solberg AP fremmet følgende oversendelsesforslag: Seriøsitetskriterier bør tas inn i selskaper Vestvågøy eier. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over oversendelsesforslag fra Remi Solberg: Remi Solbergs oversendelsesforslag enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  4. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/87

    Vedtak

    Kommunestyret ønsker i denne situasjonen å tilføre ekstratildelingen bevilgning til barnehager for 2025 Oppvekst øker rammen med 2 332 000 kroner som blir fordelt ut til alle barnehager i henhold til antall barn. Utgiftene skal ikke være med i regnskap for 2025 som grunnlag for beregningen av nye tilskudd 2027. Med det nye vedtaket vil det utgjøre en økning på 3,86% for store barn og 4,83 % for små på tilskuddet fra 2024 til 2025. Vedtaket må sees i sammenheng med bekymringsmelding fra de private barnehagene på tilskuddssatsene vedtatt i budsjettet for 2025, og med dette vedtaket er intensjonen i vedtaket fra 2024 fulgt opp.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet på vegne av SV, AP og SP følgende endringsforslag: Oppvekst øker rammen med 2 332 000 kroner fordelt med 50 % på barnehager og SFO. A. SFO vil benytte midlene til kjøp av ekstra eller vikartimer ved behov. B. Barnehage vil fordele midler etter antall barn. Votering alternativt mellom formannskapets instilling og opposisjonens endringsforslag: Formannskapets innstilling vedtatt med 18 mot 14 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MDG, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP og Remi Solberg AP voterte for endringsforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  5. Sak 005/25Nye regler for skolefri i Vestvågøy-skolene

    Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæring

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 25/37

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen slik den foreligger.

    Saken forklart

    Saken gjelder en ny kommunal forskrift om når elever i grunnskolen kan få fri fra skolen, og hvordan søknader skal behandles.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget skal gi like regler for permisjon ved alle skolene i kommunen. Blant endringene fra høringen er at time hos optiker sidestilles med andre helsetjenester, at ferie kan vurderes etter en samlet og helhetlig vurdering, og at det foreslås ikke å gi fri første skoleuke i nytt skoleår for 2.–10. trinn. Forskriften vil også si hvem som kan behandle søknadene.

    Bakgrunn

    Den nye opplæringsloven krever at kommunen selv vedtar en forskrift om permisjon fra skolen. Reglene var først på høring som en del av forskrift om skoleregler, med høringsfrist 15. november 2024. Av 27 mulige høringsinstanser kom det inn 16 uttalelser, blant annet fra elevråd, FAU og ansatte ved skolene. Administrasjonen valgte i ettertid å dele opp reglene i to forskrifter, slik at permisjonsreglene står for seg selv. Kommunedirektøren innstilte på at forskriften vedtas slik den foreligger, og mener endringene er små og ikke innebærer store endringer fra dagens praksis.

    Debatten

    Utvalg for oppvekst, kultur og inkludering behandlet saken 5. februar. Der fremmet Kristian Dahl-Johansen (H) forslag om bare å ta forskriften til orientering, fordi den reviderte versjonen ikke lå ved saksdokumentene. Formannskapet gikk 11. februar inn for kommunedirektørens innstilling om å vedta forskriften.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    23 dokumenter

  6. Sak 006/25Skoleruta for 2025–2027 til endelig behandling

    Forskrift til skoleruta 2025/2026 og 2026/2027

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 24/4083

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar revidert Skoleruta for 2025/2026 og 2026/2027 vedtas slik den foreligger.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forskrift om skoleruta for skoleårene 2025/2026 og 2026/2027. Kommunedirektøren innstilte på at den reviderte skoleruta vedtas slik den foreligger.

    Hva betyr det for deg

    Skoleruta bestemmer når elevene har skoledager og ferier de to neste skoleårene. Saksframlegget peker på at å imøtekomme høringsinnspillene ville kostet 176 400 kroner for 2025/2026 og 126 000 kroner for 2026/2027 i ekstra skoleskyss, og at pengene måtte hentes fra andre steder i budsjettet.

    Bakgrunn

    Kommunen må etter opplæringsloven § 14-1 gi forskrift om skole- og feriedager. Skolerutene ble i 2023 vedtatt i et interkommunalt samarbeid mellom Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan, sammen med de videregående skolene i Lofoten og samkjørt med Nordland fylke. Forslaget var på høring hos 27 instanser, og tre svarte: FAU ved Buksnes skole støttet forslaget, mens elevrådet ved Ballstad skole foreslo å flytte høstferien fra uke 40 til uke 41, og ansatte ved Fygle skole foreslo tidligere skolestart, elevfri dag etter Kristi himmelfart og en dag tidligere sommerferie. I ettertid ble det funnet en feil i summeringen av dager for 2025/2026, som er rettet i en revidert utgave. Kommunedirektøren viste til at endringene vil kreve ekstra skoleskyss, og tilrådde å vedta skoleruta slik den foreligger.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    8 dokumenter

  7. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/131

    Vedtak

    Økt nasjonal detaljstyring gjennom storting, regjering og et medfølgende økt byråkrati, har over tid skap et forventnings-gap, kommunene ikke lenger er i stand til å løse fullt ut. Verken ressursmessig, faglig eller økonomisk. En rekke nye nasjonale politiske reformer med nye rettigheter, detaljstyring, krav, lovverk og normer mm, har over tid medført en økende detaljstyring av kommunesektoren, innenfor de fleste sektorer. Det lokale selvstyret er derav blitt kraftig redusert. Rettigheter og goder til innbyggerne - som kommunene skal levere på, oppleves stadig å ikke være fullfinansierte og sliter med å levere både på omfang, kvalitet, rekrutering, faglighet osv. Bevisste innbyggere gis nasjonale forventninger som ikke samsvarer med det kommunene er i stand til å levere lokalt. Dette oppleves som en svært uheldig utvikling og bidrar til å svekke innbyggernes tillitt til demokratiet, både nasjonalt og lokalt. Kommuneøkonomien er under sterkt press, men mer penger løser heller ikke alt fremover. Kommunenes oppgaver må løses på nye måter, og kommunene må få større lokalt handlingsrom til omstilling, organisering og produksjon av tjenestene slik det er mest hensiktsmessig for den enkelte kommune, og i større grad måles på kvalitet og ikke måten tjenestene skal utføres på. En god start vil være å innse at kommunene er svært ulike i størrelse og konformitet og at generalistkommune- prinsippet bør justeres og tilpasses virkeligheten i de ulike kommunene. For å kunne minske forventningsgapet og realitets-orientere forventningene vil det være behov for å øke det lokale handlingsrommet og minske nasjonal detaljstyring. Tillitten fra nasjonalt hold til det lokale selvstyret må styrkes og det økende byråkratiet med stadig nye pålegg, må reduseres kraftig. Eksempler på dette kan være reduksjon/kutt i nasjonale normer, statlige retningslinjer, nye rettighetsreformer, lov- og forskriftskrav, avgrense statlige tilsyn og overprøving, samt redusere krav til dokumentasjon, rapportering og stadig flere sektorplaner. Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må regjering og storting omgående styrke det lokale selvstyret og handlingsrommet, og være mer ærlig i kommunikasjonen til innbyggerne rundt lovnader og konsekvenser ift hva kommunene kan levere innenfor den økonomisk tildelt ramme. Oppsummering: 1. Vestvågøy kommune oppfordrer sterkt KS til å utfordre et tverrpolitisk storting til å vedta igangsetting av en oNentlig utredning og fremleggelse av en stortingsmelding som gjennomgår og legger frem forslag til hvordan forventningsgapet mellom stat/kommuner og innbyggerne kan minskes, hvordan statlig byråkrati overfor kommunene kan reduseres, og på hvilken måte statlig innblanding i det lokale selvstyret, kan minskes.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende forslag: Økt nasjonal detaljstyring gjennom storting, regjering og et medfølgende økt byråkrati, har over tid skap et forventnings-gap, kommunene ikke lenger er i stand til å løse fullt ut. Verken ressursmessig, faglig eller økonomisk. En rekke nye nasjonale politiske reformer med nye rettigheter, detaljstyring, krav, lovverk og normer mm, har over tid medført en økende detaljstyring av kommunesektoren, innenfor de fleste sektorer. Det lokale selvstyret er derav blitt kraftig redusert. Rettigheter og goder til innbyggerne - som kommunene skal levere på, oppleves stadig å ikke være fullfinansierte og sliter med å levere både på omfang, kvalitet, rekrutering, faglighet osv. Bevisste innbyggere gis nasjonale forventninger som ikke samsvarer med det kommunene er i stand til å levere lokalt. Dette oppleves som en svært uheldig utvikling og bidrar til å svekke innbyggernes tillitt til demokratiet, både nasjonalt og lokalt. Kommuneøkonomien er under sterkt press, men mer penger løser heller ikke alt fremover. Kommunenes oppgaver må løses på nye måter, og kommunene må få større lokalt handlingsrom til omstilling, organisering og produksjon av tjenestene slik det er mest hensiktsmessig for den enkelte kommune, og i større grad måles på kvalitet og ikke måten tjenestene skal utføres på. En god start vil være å innse at kommunene er svært ulike i størrelse og konformitet og at generalistkommune- prinsippet bør justeres og tilpasses virkeligheten i de ulike kommunene. For å kunne minske forventningsgapet og realitets-orientere forventningene vil det være behov for å øke det lokale handlingsrommet og minske nasjonal detaljstyring. Tillitten fra nasjonalt hold til det lokale selvstyret må styrkes og det økende byråkratiet med stadig nye pålegg, må reduseres kraftig. Eksempler på dette kan være reduksjon/kutt i nasjonale normer, statlige retningslinjer, nye rettighetsreformer, lov- og forskriftskrav, avgrense statlige tilsyn og overprøving, samt redusere krav til dokumentasjon, rapportering og stadig flere sektorplaner. Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må regjering og storting omgående styrke det lokale selvstyret og handlingsrommet, og være mer ærlig i kommunikasjonen til innbyggerne rundt lovnader og konsekvenser ift hva kommunene kan levere innenfor den økonomisk tildelt ramme. Oppsummering: 1. Vestvågøy kommune oppfordrer sterkt KS til å utfordre et tverrpolitisk storting til å vedta igangsetting av en oNentlig utredning og fremleggelse av en stortingsmelding som gjennomgår og legger frem forslag til hvordan forventningsgapet mellom stat/kommuner og innbyggerne kan minskes, hvordan statlig byråkrati overfor kommunene kan reduseres, og på hvilken måte statlig innblanding i det lokale selvstyret, kan minskes. Votering over forslag fra Pål Krüger FRP: Forslag fra Pål Krüger vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MDG, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP, Remi Solberg AP og Silje Kvello V voterte for formannskapets innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  8. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/131

    Vedtak

    KS debatthefte - Lønnspolitikk: KS sentralt forhandler på vegne av kommunene- Kommune Norge har i så måte gitt KS alle fullmakter til å forhandle frem en lønns- og arbeids avtale på vegne av kommunene. Bakgrunnen er: • at det å stå samlet gjør oss sterke • unngår at kommunene blir spilt opp mot hverandre i en lønnskamp for å få tak i «de beste hodene» og tiltenkt kompetanse. Det at kommune Norge har et samlet og nærmest likelydende oppgjør, skal føre til mindre lønnskamp mellom kommunene, er trolig en sannhet med store modifikasjoner. Noen momenter i så måte: • Dagens sentrale forhandlete lønnsdannelse har ikke bidratt til å løse et hovedproblem i kommunene, nemlig økte kostnader med å innleie vikarer. • Dagens lønns- og arbeidstidsfastsettelse har ikke bidratt til nedgang i sykefraværetsnarer tvert om. • Kommunenes kreativitet med å legge på bordet diverse tilleggsavtaler for å sikre seg nødvendig kompetanse er betydelig. Alt fra «signing fee», hente inn 10års ansiennitet fra dag en for nyutdannede, subsidiert husleie, ekstra ferie, Nordsjøturnus osv. Det kan se ut som om dess dårligere kommuneøkonomien er, jo mindre kommunen er, og hvor langt det er til nærmest bysamfunn, jo mer legges på bordet for å «sikre» vital kompetanse. Ofte er tilleggene omvendt proporsjonal med kommunens økonomiske bæreevne. Et spørsmål er om sentrale forhandlinger har utspilt sin rolle i den form vi kjenner?: Et alternativ kan være at fordeling av lønnsrammen gitt i sentrale forhandlinger i alt vesentlig fordeles gjennom lokale forhandlinger. Da er i stor grad rammeverket lagt, og fordeling skjer ut fra lokale forhold. Et annet alternativ er at lønnsdannelsen skjer sentralt, men at vi må være åpne for systemets svakheter. Skal vi fortsette med sentrale oppgjør må også kapittel 5 forhandlingene sentraliseres. (her ligger leger, veterinærer, ingeniører, rådgivere med flere) Da har alle kommuner det samme rammeverket å forholde seg til, og man reduserer noe handlingsrom for at kommunene overbyr hverandre. Det kommer ofte kritikk fra KS at resultatet fra kapittel 5 forhandlinger er bedre enn frontfagene. La legene (som har meget stor forhandlingsmakt gjennom sin profesjon) forhandle sentralt. Personalpolitikk: Det bør være mulig å pålegge også vikarer den samme oppgaveporteføljen som kommunalt ansatte har. Dersom vikarer må gjøre alle de samme oppgavene som faste kommunale ansatte, vil fordelene med å være vikar bli færre, og man kan se for seg at man demper strømmen av helsepersonell fra kommuner til vikarbyrå. Kommunene må forstå bedre hvordan man etablerer gode arbeidsmiljø gjennom dyktige ledere, inkludering av ansatte og samhandling på tvers av faggrupper. • Rammene for turnusplanlegging må tilrettelegges bedre for heltidsansettelser. • Få bukt med uønskede deltidsstillinger – gå mot Heltidskommune. • Vurder riktig kompetanse på riktig sted- bruk av merkantilstillinger for administrative gjøremål, og fristill kritisk kompetanse til faglige gjøremål. • Farmasøyter kan med fordel få en naturlig plass i kommunene. • Helsefagarbeidere kan gjøre mer av sykepleieroppgaver, med opplæring og godkjenning • Sykepleiere, eller spesialsykepleiere kan gjøre mer «legeoppgaver». • Finne gode løsninger ved å bringe inn frivilligheten og private tjenesteytere. Pengene følger «pasienten» Oppvekst Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevel mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS m̊å jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket, der blant annet nye/andre yrkesgrupper bør tas inn i skoleverket. Noen kommuner har etablert spesielle innsatsteam for å holde kontakt og følge opp foreldre/barn relasjonen mot skolen. Utenforskapet i skolealder er et betydelig samfunnsproblem, som utgjør betydelige samfunnskostnader for fellesskapet som for den enkelte. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir oYer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er b Oppsummering: Det virkemidlet som vil hjelpe kommunene er mindre detaljstyring fra staten. Bemanningsnormer, rundskriv for tildeling av tjenester, øremerking av midler er alle eksempler på bestemmelser som reduserer kommunenes handlingsrom. De har hver især en god intensjon om blant annet å redusere ulikhetene mellom kommunene, mens realitetene er at forskjellene øker, mellom folk flest, i klasserommene og mellom kommunene. Statlig overstyring av kommunene har slått feil. Kommunenes handlingsrom ut fra lokale forutsetninger er nærmest fraværende.. Kommunene må måles på kvaliteten i tjenestene, og ikke hvordan de organiseres i hver enkelt kommune.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende forslag: KS debatthefte - Lønnspolitikk: KS sentralt forhandler på vegne av kommunene- Kommune Norge har i så måte gitt KS alle fullmakter til å forhandle frem en lønns- og arbeids avtale på vegne av kommunene. Bakgrunnen er: • at det å stå samlet gjør oss sterke • unngår at kommunene blir spilt opp mot hverandre i en lønnskamp for å få tak i «de beste hodene» og tiltenkt kompetanse. Det at kommune Norge har et samlet og nærmest likelydende oppgjør, skal føre til mindre lønnskamp mellom kommunene, er trolig en sannhet med store modifikasjoner. Noen momenter i så måte: • Dagens sentrale forhandlete lønnsdannelse har ikke bidratt til å løse et hovedproblem i kommunene, nemlig økte kostnader med å innleie vikarer. • Dagens lønns- og arbeidstidsfastsettelse har ikke bidratt til nedgang i sykefraværetsnarer tvert om. • Kommunenes kreativitet med å legge på bordet diverse tilleggsavtaler for å sikre seg nødvendig kompetanse er betydelig. Alt fra «signing fee», hente inn 10års ansiennitet fra dag en for nyutdannede, subsidiert husleie, ekstra ferie, Nordsjøturnus osv. Det kan se ut som om dess dårligere kommuneøkonomien er, jo mindre kommunen er, og hvor langt det er til nærmest bysamfunn, jo mer legges på bordet for å «sikre» vital kompetanse. Ofte er tilleggene omvendt proporsjonal med kommunens økonomiske bæreevne. Et spørsmål er om sentrale forhandlinger har utspilt sin rolle i den form vi kjenner?: Et alternativ kan være at fordeling av lønnsrammen gitt i sentrale forhandlinger i alt vesentlig fordeles gjennom lokale forhandlinger. Da er i stor grad rammeverket lagt, og fordeling skjer ut fra lokale forhold. Et annet alternativ er at lønnsdannelsen skjer sentralt, men at vi må være åpne for systemets svakheter. Skal vi fortsette med sentrale oppgjør må også kapittel 5 forhandlingene sentraliseres. (her ligger leger, veterinærer, ingeniører, rådgivere med flere) Da har alle kommuner det samme rammeverket å forholde seg til, og man reduserer noe handlingsrom for at kommunene overbyr hverandre. Det kommer ofte kritikk fra KS at resultatet fra kapittel 5 forhandlinger er bedre enn frontfagene. La legene (som har meget stor forhandlingsmakt gjennom sin profesjon) forhandle sentralt. Personalpolitikk: Det bør være mulig å pålegge også vikarer den samme oppgaveporteføljen som kommunalt ansatte har. Dersom vikarer må gjøre alle de samme oppgavene som faste kommunale ansatte, vil fordelene med å være vikar bli færre, og man kan se for seg at man demper strømmen av helsepersonell fra kommuner til vikarbyrå. Kommunene må forstå bedre hvordan man etablerer gode arbeidsmiljø gjennom dyktige ledere, inkludering av ansatte og samhandling på tvers av faggrupper. • Rammene for turnusplanlegging må tilrettelegges bedre for heltidsansettelser. • Få bukt med uønskede deltidsstillinger – gå mot Heltidskommune. • Vurder riktig kompetanse på riktig sted- bruk av merkantilstillinger for administrative gjøremål, og fristill kritisk kompetanse til faglige gjøremål. • Farmasøyter kan med fordel få en naturlig plass i kommunene. • Helsefagarbeidere kan gjøre mer av sykepleieroppgaver, med opplæring og godkjenning • Sykepleiere, eller spesialsykepleiere kan gjøre mer «legeoppgaver». • Finne gode løsninger ved å bringe inn frivilligheten og private tjenesteytere. Pengene følger «pasienten» Oppvekst Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevel mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS m̊å jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket, der blant annet nye/andre yrkesgrupper bør tas inn i skoleverket. Noen kommuner har etablert spesielle innsatsteam for å holde kontakt og følge opp foreldre/barn relasjonen mot skolen. Utenforskapet i skolealder er et betydelig samfunnsproblem, som utgjør betydelige samfunnskostnader for fellesskapet som for den enkelte. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir oYer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er b Oppsummering: Det virkemidlet som vil hjelpe kommunene er mindre detaljstyring fra staten. Bemanningsnormer, rundskriv for tildeling av tjenester, øremerking av midler er alle eksempler på bestemmelser som reduserer kommunenes handlingsrom. De har hver især en god intensjon om blant annet å redusere ulikhetene mellom kommunene, mens realitetene er at forskjellene øker, mellom folk flest, i klasserommene og mellom kommunene. Statlig overstyring av kommunene har slått feil. Kommunenes handlingsrom ut fra lokale forutsetninger er nærmest fraværende.. Kommunene må måles på kvaliteten i tjenestene, og ikke hvordan de organiseres i hver enkelt kommune. Votering over forslag fra Pål Krüger FRP: Forslag fra Pål Krüger vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MDG, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP, Remi Solberg AP og Silje Kvello V voterte for formannskapets innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  9. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/130

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar kommunikasjonsstrategien.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapets innstilling: 1) Intern kommunikasjon legges til arbeidsgiveransvaret ved adm., og tas ut av planen. Dette innebærer s. 5 Stryke avsnittet "styrke internkommunikasjonen", samt noe "vask" i resten av dokumentet. for å få et tydeligere dokument rettet mot hva "offentligheten" trenger å vite (og forvente), og hva de ansatte skal forholde seg til. (den interne kommunikasjonen og informasjonsflyten vil også reguleres etter både lovverk, interne rutiner og andre dokumenter) Herunder også punkt 3) Setningen "Generelt er det den ansatte som har best kjennskap til saken som skal uttale seg" I utgangspunktet skal vel ledere som skal uttale seg, såfremt ikke annet er spesifisert i stillingsinstruksen. Samtidig som det er viktig å gi uttalelse nærmest mulig den ansatte (som ikke er leder) og i samarbeid med denne, da denne har best kunnskap. Kan f.eks. endres til "Den nærmeste leder uttaler seg på vegne av, med i samråd med, ansatt (uten lederansvar) som har best kjennskap. Står på s. 10 2) Setningen "Kommunikasjonen mellom politikere og ansatte, går fra ordfører til kommunedirektør", må strykes. Står på s.11) Bakgrunnen for dette er at "hva" den ansatte kan si og uttale seg om til politikere, er (bør i allefall være) regulert gjennom taushetserklæring, og evt. etiske retningslinjer. 4) Under "Retningslinjer for kommunikasjon mellom ansatte og innbyggere", innarbeides det også et punkt som bidrar til å redusere digitalt utenforskap. (Herunder tilgjengelighet, utsendelse pr post. osv) Tillegg på s. 12 Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 010/25Forskrifter om vann- og avløpsgebyr foreslås endret

    Revidering av forskriftene Vann- og avløpsgebyrer og eiendomsskattetakst

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/76

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende: Vann og avløpsgebyr - § 11.tredje ledd lyder slik: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på samme faktura. Eiendomsskattetakst - § 10-2.første og andre ledd lyder slik: Første ledd strykes Andre ledd – Eiendomsskatten innbetales til vestvågøy kommune Eiendomsskattetakst - § 10-2.første og andre ledd lyder slik: Første ledd strykes Andre ledd – Eiendomsskatten innbetales til vestvågøy kommune Vann og kloakkavgift fra 1996 oppheves.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å endre forskriftene for vann- og avløpsgebyrer og eiendomsskattetakst, slik at reglene passer med selvbestemt fakturering gjennom løsningen MinEiendom.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget henger sammen med at innbyggerne selv skal kunne velge hvor ofte de får faktura på kommunale avgifter, hovedsakelig eiendomsskatt og vann- og avløpsgebyr. Ifølge saksframlegget er MinEiendom kjøpt inn og skal være klart til bruk, og kommunedirektøren vil publisere informasjon om bruken på kommunens nettside. Selve gebyrnivået omtales ikke i saken.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i sak 52/24 i juni 2024 at faktura for kommunale avgifter skal sendes ut månedlig, at de som ønsker det kan få kvartalsvis faktura, og at Norkarts løsning MinEiendom med tilleggsmodulen «Selvbetjent fakturering» innføres. Forskriftene sier i dag hvor ofte fakturering skal skje, og må derfor endres. Kommunedirektøren foreslo at § 11 tredje ledd i forskrift om vann- og avløpsgebyr skal lyde at abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på samme faktura. I forskrift om eiendomsskattetakst § 10-2 foreslås første ledd strøket, mens andre ledd skal lyde at eiendomsskatten innbetales til Vestvågøy kommune. I tillegg foreslås forskrift om vann- og kloakkavgift fra 1996 opphevet, fordi den ved en feil ikke ble opphevet da ny forskrift kom i 2004. Saken ble behandlet i formannskapet 11. februar 2025 før kommunestyret.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Møtelederen kommenterte selv at ordlyden var vanskelig å forstå, og viste til at administrasjonen har kvalitetssikret formuleringene.

    Vis alle poengene (2)
    • Jonny Finstad (H, ordfører) omtalte endringene som forskriftsmessige formuleringer som administrasjonen har kvalitetssikret, og spøkte med at teksten var vanskelig å forstå. kilde · 2
    • Ingen ba om ordet i saken. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Rekk opp hånda den som forsto det jeg leste opp.»

      Jonny Finstad (H) · 5:22:08

    • «Det er sånne forskriftsmessige greier som går ut ifra at administrasjonen er kvalitetssikra, at det er akkurat det som må stå.»

      Jonny Finstad (H) · 5:22:13

    • «Noen som ønsker ordet til disse velvalgte ord?»

      Jonny Finstad (H) · 5:22:20

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  11. Sak 011/25300 000 kr foreslås til vikingutredning ved Holsneset

    Samarbeidsavtale med Museum Nord - Utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/234

    Vedtak

    1.Vestvågøy kommune inngår samarbeidsavtale med Museum Nord om utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune. 2. Vestvågøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 300 000,- + mva, som består av egen arbeidsinnsats og finansiellt bidrag. Tilskuddet søkes inndekket gjennom årets drift, og det rapporteres jevnlig I Framsikt på dette. 3. Mulighetsstudiet skal sikre bred involvering av næringsaktører, bosatte og andre interessenter i området, samt kartlegge muligheten for å sikre varig vern av Holsøyaområdet. Holsøyveien skal ikke benyttes som framtidig adkomst til området og eventuelle fysiske inngrep må planlegges til Leknes- siden. Naturmangfold må også ivaretas I den videre prosess 4. Kommunestyret oppnevner følgende aktører til referansegruppen: Formannskapet -utvidet med alle partier.1person fra hhv Vest-Lofoten næringsforening, Vestvågøy Historielag, grunneiere Holsøya, grunneiere Leknessjøen, Holsøya grendelag, Holsøyas venner, destinasjon Lofoten, friluftsrådet og Tromsø Museum. Samarbeidsavtalen må justeres slik at mulighetsstudien i tillegg til Leknesområdet også omfatter Borg og Borgpollen. Justert avtale forelegges formannskapet

    Saken forklart

    Saken gjelder en samarbeidsavtale mellom Vestvågøy kommune, Museum Nord og Lofotr AS om en mulighetsstudie for å styrke vikingtidsformidling og maritime aktiviteter i kommunen.

    Hva betyr det for deg

    Mulighetsstudien skal se på hvordan området mellom Leknes, Leknessjøen og Holsneset kan utvikles, og kan gi innspill til byplanen for Leknes. Formannskapet la inn et punkt om bred involvering av næringsaktører og bosatte i området, og at Holsøyveien ikke skal brukes som adkomst ved en eventuell etablering. Kommunens tilskudd er foreslått dekket innenfor allerede bevilgede driftsmidler.

    Bakgrunn

    Museum Nord ønsker å skape en formidlingsarena om «den maritime viking» i området mellom Leknes by, Leknessjøen og Holsøya med Holsneset, og knytte dette til Lofotr Vikingmuseum på Borg. Området har arkeologiske funn fra jernalder til vikingtid, blant annet den største kjente nausttuften fra vikingtiden. Lofotr Vikingmuseum har også behov for en bedre egnet plass til vikingskipet Lofotr, som i dag ligger på Ballstad. Utredningen skal gi innspill til kommunens pågående planarbeid for Leknes. Kommunedirektøren foreslår at kommunen inngår avtalen og bidrar med 300 000 kroner + mva. av et samlet budsjett på om lag 900 000 kroner eks. mva., der Museum Nord og Lofotr AS går inn med 600 000 kroner + mva. Kommunestyret skal etter innstillingen også oppnevne to til tre personer til en referansegruppe, fra både posisjon og opposisjon.

    Behandling og votering

    Anne Sand ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Lofotr AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Magnus Ellingsen FRP ba om vurdering av habilitet, da han eier eendom i området. Han bl vurdert habil, og deltok i behandlingen. Jonny Finstad H fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: 1. Vestvågøy kommune inngår samarbeidsavtale med Museum Nord om utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune. 2. Vestvågøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 300 000,- + mva, som består av egen arbeidsinnsats og finansiellt bidrag. Tilskuddet søkes inndekket gjennom årets drift, og det rapporteres jevnlig I Framsikt på dette. 5. Mulighetsstudiet skal sikre bred involvering av næringsaktører, bosatte og andre interessenter i området, samt kartlegge muligheten for å sikre varig vern av Holsøyaområdet. Holsøyveien skal ikke benyttes som framtidig adkomst til området og eventuelle fysiske inngrep må planlegges til Leknessjøsiden. 4. Kommunestyret oppnevner følgende aktører til referansegruppen: Formannskapet -utvidet med alle partier.1person fra hhv Vest-Lofoten næringsforening, Vestvågøy Historielag, grunneiere Holsøya, grunneiere Leknessjøen, Holsøya grendelag, Holsøyas venner, destinasjon Lofoten, friluftsrådet og Tromsø Museum. Forslaget ble senere trukket. Maja Krogtoft Klevstad KRF fremmet følgende utsettelsesforslag: KrF fremmer forslag om at mulighetsstudien utsettes til resultatet av temaplan for friluftsliv er klart. Votering over utsettelsesforslaget: Utsettelsesforslaget fikk 2 stemmer, og falt mot 29 stemmer. Maja Krogtoft Klevstad KRF og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte for forslaget. Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: · Fremlagte forslag til samarbeidsavtale om utredning av muligheter for å styrke vikingtidsformidling og marine aktiviteter i Vestvågøy kommune avvises. · Nytt forslag som eventuelt fremlegges skal få tydelig frem risiko for eksisterende kulturmiljø og sårbare naturområder samt ulemper for lokalbefolkningen. · Utredning skal også omfatte mulig utvikling på Borg, samt mulighet til historieformidling om vikingtida bl.a. i Leknes og Storeidøya. · Nedbygging av kulturminner med nausttufter i Storeidøya stoppes i påvente av slik utredning. Eva-Karin Busch AP fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Endring pkt 4. … utvidet med alle partier endres til: + partier i k.styret som ikke er representerte i formannskapet Eva-Karin Busch AP fremmet på vegne av AP, H, SV, MDG, SP og FRP følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: 1.Vestvågøy kommune inngår samarbeidsavtale med Museum Nord om utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune. 2. Vestvågøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 300 000,- + mva, som består av egen arbeidsinnsats og finansiellt bidrag. Tilskuddet søkes inndekket gjennom årets drift, og det rapporteres jevnlig I Framsikt på dette. 3. Mulighetsstudiet skal sikre bred involvering av næringsaktører, bosatte og andre interessenter i området, samt kartlegge muligheten for å sikre varig vern av Holsøyaområdet. Holsøyveien skal ikke benyttes som framtidig adkomst til området og eventuelle fysiske inngrep må planlegges til Leknes- siden. Naturmangfold må også ivaretas I den videre prosess 4. Kommunestyret oppnevner følgende aktører til referansegruppen: Formannskapet -utvidet med alle partier.1person fra hhv Vest-Lofoten næringsforening, Vestvågøy Historielag, grunneiere Holsøya, grunneiere Leknessjøen, Holsøya grendelag, Holsøyas venner, destinasjon Lofoten, friluftsrådet og Tromsø Museum. Remi Solberg AP fremmet på vegne av opposisjonen følgende tilleggsforslag: Samarbeidsavtalen må justeres slik at mulighetsstudien i tillegg til Leknesområdet også omfatter Borg og Borgpollen. Justert avtale forelegges formannskapet Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling fikk ingen stemmer, og falt. Votering over endringsforslag fra SV: Endringsforslaget fikk 6 stemmer, og falt mot 25 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Maja Krogtoft Klevstad KRF, Tone May Nordstrand SP og Odd Vingmyr Nicolaysen R voterte for SVs forslag. Votering over endringsforslag fremmet av AP, H, SV, MDG, SP og FRP: Endringsforslaget fikk 27 stemmer, og ble vedtatt mot 4 stemmer. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Maja Krogtoft Klevstad KRF, Tone May Nordstrand SP og Odd Vingmyr Nicolaysen R voterte mot. Votering over tilleggsforslag fra Remi Solberg: Tilleggsforslaget enst vedtatt. Votering over helhetlig forslag med tilleggsforslag fra Remi Solberg: Helhetlig forslag, med tilleggsforslag fra Remi Solberg, enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  12. Sak 012/2546 av 189 kommunestyrevedtak fra 2024 ikke fullført

    Vedtaks oppfølging kommunestyrevedtak for 2024

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/289

    Vedtak

    Kommunestyret tar rapporten til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk en rapport om hvordan vedtakene fra 2024 er fulgt opp. Kommunedirektøren foreslår at rapporten tas til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om kommunens egen internkontroll og hvordan politiske vedtak følges opp. Saksframlegget sier ikke hva det betyr direkte for innbyggerne, men en fast vedtakslogg kan gjøre det lettere å se hvilke vedtak som er gjennomført og hvilke som står på vent.

    Bakgrunn

    I sak 105/24 ba kommunestyret kommunedirektøren om å rapportere i løpet av første kvartal på status for verbalforslag fra budsjettmøtet 2023 og øvrige vedtak fra 2024, samt foreslå en tidsplan for politisk tilbakemelding. Svaret er en vedtakslogg som viser status for alle vedtak kommunestyret gjorde i 2024. Per januar er 46 av 189 spesifiserte vedtak ikke fullført. Av disse 46 er 7 iverksatt og 5 i oppfølgingsmodus, mens 17 saker ikke er påbegynt. Videre oppfølging skal skje i rapporteringsverktøyet Framsikt, med rapportering til kommunestyret hovedsakelig hvert tertial og muntlig orientering til formannskapet i hvert møte. Kommunedirektøren skriver at det foreløpig ikke er mulig å tidfeste når alle vedtak er ferdig besvart.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet referatsakene i møtet 18. februar. Én representant tok ordet, og omtalte mobbing som folkehelseproblem og lånegarantien til Kakhaugen Barnehage.

    Hva betyr det for deg

    For familier på Ballstad kan det bety at barnehagetilbudet videreføres i Kakhaugen barnehage, som etter representantens opplysninger er forespeilet ferdig til nytt barnehageår. Utover dette sier saksframlegget lite om hva referatsakene betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Referatsakene ble lagt fram for kommunestyret til orientering. Blant dokumentene i saken var lånegaranti på 2 000 000 kroner til Kakhaugen Barnehage, referat fra møtet i Eldrerådet 10.02.25, referat fra møtet i Rådet 10.02.25, Handlingsplan 2025 og årsrapport for Vestvågøy frivillighetssentral 2024. Saksframlegget inneholdt ingen annen vurdering enn at referatsakene tas til orientering. Saksbehandler var Lisa Mevold.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av ett innlegg med orienteringer og oppfordringer.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant viste til at mobbeombudet i Nordland hadde lagt fram årsmeldingen for 2024 for fylkestinget, og til utfordringen om at fylkeskommunen og kommunene i større grad bør definere mobbing som et folkehelseproblem. Representanten oppfordret alle til å lese framlegget. kilde · 2 · 3
    • Samme representant omtalte lånegarantien på to millioner kroner til Kakhaugen barnehage som gledelig, og viste til at prosessen hadde vært turbulent og at veien til målet ikke hadde vært omforent – men at det har vært enighet om at det må være en barnehage på Ballstad. kilde · 2 · 3
    • Representanten opplyste at kontrakten med byggherren ble underskrevet dagen før, at graving starter i løpet av de nærmeste dagene, og at barnehagen er forespeilet ferdig når nytt barnehageår starter og da også skal ta imot barn fra Ballstad barnehage. kilde · 2 · 3
    • Representanten mente usikkerheten på Ballstad om videre barnehagedrift nå er borte, og berømmet eieren og driverens ståpåvilje gjennom prosessen. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Jeg har i dag utfordret Nordland fylkeskommune og kommunene i Nordland til å i større grad definere mobbing som et folkehelseproblem.»

      John Inge Berg (Ap) · 6:53:43

    • «Så da er det jo gledelig å se at det er gitt en lånegaranti på to millioner til Kakhaugen barnehage.»

      John Inge Berg (Ap) · 6:55:00

    • «For da har kontrakten i går, faktisk, med byggherren blitt underskrevet, snekker har vært innom, og graving starta en av de nærmeste dagene.»

      John Inge Berg (Ap) · 6:55:25

    • «Så dette betyr også at den usikkerheten som har vært på Ballstad angående videre barnehagedrift, nå er borte.»

      John Inge Berg (Ap) · 6:56:18

    Behandling og votering

    Hanne Marthe Ringkjøp ba om vurdering av habilitet i forbindelse med referatsak 001/25: Lånegaranti på 2 000 000 kroner til Kakhaugen Barnehage, siden hun er ansvarlig søker for barnehagen. Hun ble vurdert ikke habil, og deltok ikke i behandlingen.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  14. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Vedtak

    1. Politisk initiativ: Starte en regional og nasjonal prosess med mål om å reetablere en ordinær fødeavdeling ved Nordlandssykehuset Lofoten innen 2026. 2. Reviderte seleksjonskriterier: Be Helse Nord om å utarbeide spesifikke seleksjonskriterier for modifiserte fødestuer med full operativ bemanning, som bedre ivaretar lokalbefolkningens behov. 3. Styrking av kvinnehelse: Sikre at regjeringens prioriteringer om likeverdige helsetjenester for kvinner, som formulert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, implementeres i Lofoten. 4. Satsing på smertelindring: Jobbe for at det innføres tilbud om epiduralbedøvelse ved fødestuen i Lofoten, som et første skritt mot fullverdige tjenester. 5. Tverrkommunalt samarbeid: Samarbeide med øvrige kommuner i Lofoten for å synliggjøre behovet for et forbedret og stabilt fødetilbud. Vi mener at kommunestyret må ta initiativ til å styrke fødetilbudet ved Nordlandssykehuset Lofoten. Vi ber derfor at kommunestyret tar denne saken til behandling og støtte de foreslåtte tiltakene for et bedre fødetilbud i vår region.

    Saken forklart

    Under sak 14 behandlet kommunestyret en interpellasjon fra Vestvågøy Arbeiderparti om fødetilbudet ved Nordlandssykehuset Lofoten, og et spørsmål fra Eva-Karin Busch (Ap) om en uttalelse om plikttrålere som ble sendt på vegne av kommunen.

    Hva betyr det for deg

    Interpellasjonen handler om hvor kvinner fra Vestvågøy kan føde. Forslagene innebærer at kommunen kan be Helse Nord og Nordlandssykehuset om fødeavdeling og om epidural ved fødestua, men avgjørelsen ligger ikke hos kommunen. Spørsmålsdelen handler om når kommunestyret skal få si sin mening før kommunen uttaler seg utad i fiskerisaker.

    Bakgrunn

    Saken «Spørsmål og interpellasjoner» er en fast post der representanter kan stille spørsmål til ordføreren. Til dette møtet forelå en interpellasjon fra Vestvågøy Ap om fødetilbudet i Lofoten, levert 12. februar, og et spørsmål til møtet. Jonny Finstad (H, ordfører) innledet med å gå gjennom reglementet: spørsmål skal leveres tre dager før møtet, interpellasjoner sju dager før, og interpellanten får inntil fem minutter til å redegjøre. Interpellasjonen fra Ap inneholdt fem forslag til tiltak. Spørsmålet fra Eva-Karin Busch (Ap) gjaldt en uttalelse fra fem såkalte pliktkommuner om kvotene til trålerne, som ble lagt fram som referatsak i formannskapet 11. februar.

    Debatten

    Det kom ingen motforestillinger mot innholdet i interpellasjonen om fødetilbudet; flere partier ga uttrykk for støtte. Uenigheten gjaldt fiskeriuttalelsen: Eva-Karin Busch (Ap) mente kommunestyret burde fått behandle uttalelsen før den ble sendt, og stilte spørsmål ved at den ble undertegnet av en som også sitter i styret i Nordland Havfiske. I svaret ble det vist til at uttalelsen lå innenfor en lang tverrpolitisk linje i Vestvågøy.

    Vis alle poengene (12)
    • Remi Solberg (Ap) viste til at bare 23,5 prosent av fødende kvinner i Lofoten føder lokalt, mot rundt 90 prosent den gang det var fødeavdeling, og mente fødetilbudet også handler om bosetting og trygghet. kilde · 2 · 3
    • Solberg la fram fem forslag: å starte en prosess for å reetablere ordinær fødeavdeling innen 2026, be Helse Nord om nye seleksjonskriterier, følge opp nasjonal helse- og samhandlingsplan, jobbe for epidural ved fødestua og samarbeide med de andre Lofoten-kommunene. kilde · 2 · 3
    • Solberg mente andre sykehus i regionen med lavere fødselstall enn Lofoten beholder fullverdige fødeavdelinger, og at det ikke finnes faglige argumenter for at Lofoten skal være unntaket. kilde · 2
    • I svaret på interpellasjonen ble forslaget omtalt som glimrende, og det ble pekt på at sykehuset har akuttberedskap, anestesileger og anestesisykepleiere, slik at det er et paradoks at epidural ikke kan settes ved fødsel. kilde · 2 · 3
    • Det ble også sagt fra svaret at det må settes av administrative ressurser, og at arbeidet bør skje sammen med ressursgruppa for sykehuset, Lofotrådet og de andre kommunene. kilde · 2
    • En representant trakk fram den økonomiske belastningen for småbarnsfamilier som må reise ut og vente nær et sykehus før fødsel, og ba om at den samfunnsøkonomiske gevinsten brukes som argument overfor Helse Nord. kilde · 2 · 3
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) var glad for at saken kom opp, men var usikker på punktet om reviderte seleksjonskriterier siden disse fastsettes sentralt. kilde · 2 · 3
    • Eva-Karin Busch (Ap) orienterte om at ressursgruppa for sykehuset arbeider med en fødekonferanse sammen med Nordlandssykehuset, trolig i midten av mai eller juni. kilde · 2 · 3
    • Busch spurte om uttalelsen om plikttrålerne var behandlet i Vestvågøy, hvor ordføreren hadde ryggdekning, og om det er tilfredsstillende at en som er styremedlem i Nordland Havfiske signerte på kommunens vegne. kilde · 2 · 3
    • I svaret ble det forklart at Vestvågøy er en av fire pliktkommuner, at ordføreren hadde møtekollisjon og lot varaordføreren delta i Tromsø, at uttalelsen ble godkjent av ordføreren på forhånd, og at de tillitsvalgte ved fabrikken i Stamsund var enige i innholdet. kilde · 2 · 3
    • Svaret viste til at uttalelsen ber om at eksisterende rammebetingelser ikke rokkes ytterligere ved, og at det vil bli lagt til rette for politisk debatt hvis noen partier ønsker å endre denne linjen. kilde · 2
    • Busch fastholdt at det ikke var riktig, og mente uttalelsen kunne vært lagt fram for kommunestyret som en anledning til å diskutere fiskeripolitikk. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og utviklinga har resultert i en situasjon der kun 23,5 % av fødende kvinner i Lofoten føder lokalt.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:01:26

    • «Det finnes derfor ikke faglige argumenter som forsvarer hvorfor nettopp vi i Lofoten skal være unntaket.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:03:17

    • «Hvorfor har vi ikke lov å sette epidural i Lofoten, eksempel?»

      Jonny Finstad (H) · 7:07:03

    • «Mine spørsmål er som følger: Er denne uttalelsen behandla i Vestvågøy?»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 7:17:02

    • «Så jeg står på mitt, og jeg mener at det ikke var rett.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 7:24:56

    Behandling og votering

    Desirée Skjerpen Høgmo H ba om vurdering av habilitet i forbindelse med APs interpellasjon, siden hun er i ledelsen ved sykehuset. Hun ble vurdert ikke habil, og deltok ikke i behandlingen. Votering: Interpellasjon fra Remi Solberg AP enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  15. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  16. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Vedtak

    Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til Lofotrådet velges Remi Solberg. Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til oppgavefellesskapet velges Remi Solberg.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad om permisjon fra folkevalgt verv fra Gøran Rasmussen-Åland.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Permisjonssaker handler normalt om hvem som møter i kommunestyret i en periode.

    Bakgrunn

    Saken er en permisjonssak som ble lagt fram for kommunestyret 18. februar 2025. Saksbehandler er Lisa Mevold. Saksframlegget som foreligger her inneholder kun saksgang og arkivopplysninger, uten nærmere begrunnelse eller innstilling. Det går derfor ikke fram av materialet hvor lang permisjonen er søkt for, eller hvilke verv den gjelder.

    Behandling og votering

    Arne Martin Finstad H opplyste på vegne av valgnemnda at det må Lofotrådet Oppgavefellesskapet Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til Lofotrådet velges Remi Solberg. Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til oppgavefellesskapet velges Remi Solberg. Votering over innstilling fra valgnemnda: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument

Frammøte (32)

Hva som ble sagt (3575 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Kommunestyret 18. februar 2025 · Talerstol.no