Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 20. juni 2023

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 8 t 2 min · 1233 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (30)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 23/4387

    Vedtak

    Protokoll godkjent.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  2. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 22/1622

    Vedtak

    1. Årsregnskap og årsberetning jfr. kommunelovens § 14-6, første ledd bokstav b, vedtas med et positivt netto driftsresultat på 41 037 568 kr. 2. Årsregnskapet består av balanse per 31.12.2022 for bevilgningsoversikt drift og investering. 3. Øvrige tilleggsopplysninger i årsberetningen og årsrapporten fra tjenesteområdene tas til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet årsregnskap og årsberetning for 2022. Regnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 41 037 568 kr.

    Hva betyr det for deg

    Et større disposisjonsfond, 82,9 millioner kroner ved utgangen av 2022, gir kommunen en buffer hvis budsjettene ikke holder. Flere talere pekte samtidig på at avvikene mellom budsjett og faktisk drift innen helse og mestring og oppvekst ikke er løst, og at dette blir en hovedutfordring i budsjettarbeidet for 2024. Saksframlegget sier ikke noe konkret om hva regnskapet betyr for tjenestene til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 41,1 mill. kr for 2022. Det positive resultatet gjør at kommunens disposisjonsfond er økt fra 36,5 mill. kr til 82,9 mill. kr. Administrasjonen oppgir at hovedårsaken er ekstraordinært høye skatteinntekter i 2022. Kommunedirektøren innstilte på at regnskapet og årsberetningen vedtas, og at øvrige opplysninger i årsberetningen og årsrapportene fra tjenesteområdene tas til orientering. Saken var behandlet i administrasjonsutvalget, driftsutvalget og formannskapet, der innstillingen ble enstemmig vedtatt.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot selve innstillingen. Uenigheten gjaldt hvordan tallene skal forstås: representanter fra Høyre og Frp la vekt på at overskuddet skyldes ekstraordinære inntekter og regnskapsmessige disposisjoner, og at helse og oppvekst år etter år får avvik mot budsjett. En representant fra Arbeiderpartiet og Kurt Atle Hansen (SV) la mer vekt på at kommunen nå har penger på bok og handlefrihet. Det oppsto også en diskusjon om en uttalelse fra Frp kunne føres til protokollen.

    Vis alle poengene (10)
    • En representant fra Høyre sa at resultatet er gledelig og at fondet bygges opp igjen, men advarte mot å bli blendet av tallene. Han viste til at oppvekst og helse gjentatte ganger får betydelige overskridelser mot opprinnelig budsjett, og at kommunen i stor grad berges av ekstraordinære inntekter. kilde · 2 · 3
    • Samme representant pekte på behov for bedre kontroll på utgiftssiden, mer realistiske budsjetter, effektiv omstilling og vekst som gir flere innbyggere og arbeidsplasser. kilde · 2
    • En representant gikk gjennom tallene bak resultatet: økt skatteinngang på 46 millioner, om lag 37 millioner i disposisjoner uten sammenheng med drift, blant annet 8 millioner fra flyktningtilskudd satt på fond, 19 millioner i pensjonspremieavvik og 10 millioner i økt låneopptak. Etter hans vurdering er det reelle driftsresultatet rundt fire millioner. kilde · 2 · 3
    • Det ble fremmet en uttalelse med krav om at budsjettinnretningen for helse og mestring og oppvekst må justeres, at det ikke løser noe å underbudsjettere disse sektorene, og at etterslep i kommunalt vedlikehold og økte finanskostnader svekker handlefriheten. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren oppfattet uttalelsen ikke som et forslag til vedtak og ville ikke ta den opp til votering, men viste til at den kunne fremmes som protokolltilførsel. kilde · 2 · 3
    • Det ble stilt spørsmål om kommunens reelle eierandel i Lofoten Arctic Water, siden regnskapet oppgir 5 prosent mens selskapets egne opplysninger tyder på langt mindre. Det ble svart at dette måtte sjekkes og kunne besvares i løpet av møtedagen. kilde · 2 · 3
    • En representant fra Arbeiderpartiet sa at overskuddet ikke er et driftsoverskudd, men at det er bra å ha penger på bok hvis budsjettforutsetningene ikke holder. Representanten berømmet de ansatte og pekte på at dårlige prognoser er en av grunnene til at budsjettmålene ikke nås. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) mente kommunen har en edruelig drift og brukbar kvalitet i de fleste sektorer, og minnet om at Vestvågøy har lavt avgiftsnivå. Han viste til at eiendomsskatten gir 27–28 millioner kroner, og at selvkostområdene i 2022 stort sett gikk i minus bortsett fra vann, avløp og feiing. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektør Lill Stabell bekreftet at mindreforbruket er knyttet til ekstraordinære inntekter, men mente det er godt jobbet å holde nivået sammenlignet med nabokommuner, og takket de ansatte. kilde · 2 · 3
    • Det ble også vist til at flere kommuner har brukt opp den ekstra skatteinngangen på vanlig drift, mens Vestvågøy har klart å sette pengene av. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Og i kommentaren fra kommunedirektøren på fjorårets årsregnskap og årsberetning, så viser han jo til at vi i stor grad berges av ekstraordinære inntekter.»

      Håvard Horn (H) · 32:54

    • «Det løser ingen problem ved at vi årlig underbudsjetterer disse to sektorene.»

      Pål Krüger (FrP) · 36:36

    • «Men det som i hvert fall vi er veldig glad for, det er at vi har penger på bok nå.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 38:52

    • «Så la oss nå være glade for at vi har det overskuddet, men jeg vil minne om at vi fortsatt er blant de kommunene i Norge som har lav beskatning.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 41:42

    • «Det at man faktisk skal klare å holde dette her på et helt greit nivå, det er utrolig bra jobba.»

      Lill Stabell (kommunedirektør) · 44:55

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP la frem følgende protokolltilførsel: Regnskapet 2023 viser ingen endring fra tidligere år vedr underliggende drift. Rene disposisjonsposter, uavhengig av drift, utgjør kr 37 mill av driftsresultatet på kr41.037.568 Budsjettrevisjon 1 2023 viser, som tidligere år, fortsatt betydelig avvik mellom budsjett og reell drift. I all hovedsak innenfor sektorene H&M og Oppvekst. Det kan tyde på fortsatt vedvarende overforbruk innen disse sektorene, eller som trolig er mest riktig, må budsjettinnretningen justeres. Det løser ingen problemer ved årlig å «underbudsjettere» disse to sektorene. Dette blir en hovedutfordring ved fastsetting av budsjett 2024. Den andre store utfordringen er etterslepet i kommunalt vedlikehold, se egen rapport. Økte finanskostnader reduserer kommunens handlefrihet. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  3. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 23/3350

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar endringer i inneværende års investeringsbudsjett som følger: Reduksjon i byggeprosjekter for inneværende års byggeprosjekter med kr. 27 835 000,-. Økning i vann- og avløpsprosjekter for inneværende år med kr. 4 793 000,-. Total reduksjon av investeringsbudsjettet for 2023 med kr. 23 042 000,-.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Omdisponering sykehjem til omsorgsbolig Det knyttes stor usikkerhet om det er klokt/riktig å gjennomføre prosjektet med omklassifisering av sykehjemmet på Gravdal til omsorgsboliger. Det er i budsjettet satt av kr 5mill, noe som er et høyst usikkert anslag, i tillegg kommer tilbakebetaling av tilskudd. Det er kommet mange tunge innspill som klart fraråder en slik omdisponering, da det fremover bare vil bli en økende etterspørsel etter sykehjemsplasser, selv om vi intensiverer bygging av nye omsorgsboliger. Kommunestyret ønsker at det presenteres en ny sak før det eventuelt tas en endelig beslutning om eventuell omdisponering. Pål Krüger FRP fremmet følgende oversendelsesforslag: Vann og avlø Det er i investeringsplanen gjort mange vesentlig omdisponeringer fra opprinnelig plan vedr vann og avløpsprosjekter i Stamsund. Det kan meget godt være riktige tiltak, men kommunestyret ønsker at det legges frem en egen sak knyttet til prioriteringsliste av tiltakene i Stamsund. Dette også som ledd i informasjon til befolkningen. Haukland servicebygg Kommunestyret ønsker en grundig gjennomgang av investeringskostnadene for Haukland Servicebygg, hvorfor totalkostnadene ser ut til å være doble 23-55 mill fra opprinnelig plan. Det må spesielt kommenteres hvorfor Staten Veivesen kan fakturere kr 7 mill i prosjektkostnader, viser til avtale mellom VVK/SVV datert 27.08.2020. Tilsvarende ønskes fremlagt dokumentert finansieringsplan. Permanente lokaler rus-og psykiatri Det er kjent at rus- og psykiatri ikke på mange år har hatt egnende lokaler. Det er utilfredsstillende for ansatte, men først og fremt for brukerne. Kommunestyret ønsker en orientering om hvilke tiltak K.dir vil sette inn for å gi avdelingen gode egnede lokaler. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget fikk 11 stemmer, og falt mot 20 stemmer. Pål Krüger FRP, Magnus Ellingsen FRP, Kent Åge Johansen FRP, Odd Eskil Andersen uavhengig representant, Jim Andreassen uavhengig representant, Kristin Lindberg KRF, Terje Wiik KRF, Laila Christoffersen SP, Kurt Atle Hansen SV, Wenche Bolle SV og Linda Amundsen R voterte for forslaget. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  4. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 21/83

    Vedtak

    Kommunestyret viser til fremlagt forslag til Lønnspolitisk plan og vedtar denne som gjeldende for perioden 1.5.2023 til 30.04.2026.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets inntilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  5. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ove Berg · arkivsak 18/25

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar kjøp av eksisterende undervisningsbrakker ved Leknes skole for kr. 2.100.000,- eks mva. Økte finanskostnader innarbeides i budsjettrevisjon 2 og ses i sammenheng med revidering av investeringsprosjekter.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  6. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 21/1436

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar en økning i startlånsrammen på 20 mill. kr. fra 50 mill. til 70 mill. kr. 2. Kommunestyret vedtar å søke Husbanken om ekstra tildeling på 20 mill. kr. av startlånsmidler for videre utlån.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag om å øke Vestvågøy kommunes ramme for startlån fra 50 millioner kroner til 70 millioner kroner i 2023, og å søke Husbanken om 20 millioner kroner ekstra til videre utlån.

    Hva betyr det for deg

    Hvis rammen økes, kan flere innbyggere som ikke får boliglån i vanlig bank få startlån gjennom kommunen i 2023. Barnefamilier er prioritert målgruppe. Administrasjonen peker på at startlån brukt riktig kan redusere utbetalinger av sosialhjelp, men at en større ramme i prinsippet øker kommunens tapsrisiko.

    Bakgrunn

    Husbanken låner ut penger til kommuner, som igjen låner videre til enkeltpersoner gjennom startlån. Ordningen skal hjelpe folk som har langvarige vansker med å få boligfinansiering, og barnefamilier er prioritert. Vestvågøy fikk innvilget 50 millioner kroner for 2023, men ved inngangen av mai gjensto bare om lag 15 millioner kroner. Kommunen har mottatt 62 søknader hittil i år, mot 69 søknader i hele 2022. Husbanken har åpnet for at kommuner kan søke om mer, men opplyser at det ikke kan garanteres at midlene varer utover sommeren 2023. Administrasjonen skriver at det ikke har vært tap av betydning de siste årene, og at en moderat økning ikke antas å endre risikobildet vesentlig.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Møtelederen opplyste at det ikke var kommet endringsforslag. En representant mente økningen kunne vært enda større, og gjentok en oppfordring fra Rødt om rutiner for reduksjon eller fritak for kommunale avgifter og eiendomsskatt for folk med sårbar økonomi.

    Vis alle poengene (5)
    • Elisabeth Holand (Ap) omtalte saken som svært god, og pekte på at boligprisene i Lofoten har økt betydelig på grunn av byggekostnader og press på boliger. Hun mente forutsigbar bolig gir trygge rammer, særlig for barnefamilier, og sa Ap går for innstillingen. kilde · 2 · 3
    • En representant gjennomgikk at også eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og andre i uegnet bolig kan kvalifisere til startlån, og at lånet kan brukes til refinansiering hvis man står i fare for å miste boligen. kilde · 2
    • Samme representant viste til at Rødt tidligere har tatt opp i kommunestyret at denne gruppen rammes hardest når renter, strøm og matvarepriser stiger, og samtidig når kommunen øker avgifter og eiendomsskatt. Rødt Vestvågøy oppfordret igjen kommunen til å lage rutiner for at innbyggere med behov kan søke reduksjon eller fritak. kilde · 2 · 3
    • Representanten støttet forslaget om økning, men mente økningen kunne vært enda større. kilde · 2
    • Møtelederen opplyste at det er kommet nye midler fra departementet, slik at kommunen også kan søke om å øke rammen på et senere tidspunkt. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Vi er veldig glade for at innstillinga er at vi vedtar en økning på 20 mill.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 2:24:32

    • «Når kommunestyret planlegger og gjennomfører betydelig økning i kommunale avgifter og eiendomsskatt, så er det denne gruppa som sliter mest.»

      Linda Amundsen (R) · 2:26:19

    • «Rødt Vestvågøy oppfordrer igjen Vestvågøy kommune om å utarbeide rutiner for at innbyggere med behov for det kan søke reduksjon og fritak for påkommunale avgifter og eiendomsskatt.»

      Linda Amundsen (R) · 2:27:15

    • «Den økninga kunne vært enda større på startlånsrådet.»

      Linda Amundsen (R) · 2:27:34

    • «Det er kommet nye midler fra departementet, sånn at det er mulig å søke å øke den på et senere tidspunkt også.»

      Remi Solberg (Ap) · 2:27:50

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  7. Sak 051/23Foreslår 3 millioner til Figurteatret i Stamsund

    Støtte til nye produksjonslokaler for Figurteatret i Nordland

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Gard Eide Larsen · arkivsak 19/1771

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å støtte bygging av nye produksjonslokaler for Figurteateret i Norland som beskrevet i søknad til kulturdepartemanget. Støtten settes til opptil 3 milioner kr. Støtten forutsetter at søknaden til kulturdepartemanget innvilges. Finansieringen er planlagt over budsjettperioden 2024- 2027. Støtten innarbeides i kommunens budsjett og økonomiplan for perioden.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy kommune skal støtte bygging av nye produksjonslokaler for Figurteatret i Nordland med opptil 3 millioner kroner. Prosjektets totalramme er 175,3 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget peker på at nye produksjonslokaler kan gi en arena for kulturaktivitet og opplevelser, og at det kan bidra til et mer inkluderende kulturfellesskap for barn og unge. Samtidig innebærer et tilskudd at 3 millioner kroner må hentes fra kommunens frie midler i perioden 2024–2027. Støtten er foreslått betinget av at staten innvilger søknaden.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune inngikk 22.11.22 en intensjonsavtale om å etablere nye produksjonslokaler for Figurteatret i Nordland. Figurteatret ber nå kommunen bidra med 3 millioner kroner av en totalramme på 175,3 millioner. Kommunedirektøren innstiller på å støtte prosjektet, i tråd med intensjonsavtalen. Støtten er foreslått gitt under forutsetning av at søknaden til Kulturdepartementet om tilskudd til nasjonale kulturbygg innvilges, og finansieringen er planlagt over budsjettperioden 2024–2027. Ifølge saksframlegget må midlene hentes fra disposisjonsfondet, kommunens frie midler. Alternativet som beskrives i saksframlegget er å ikke støtte tiltaket. Formannskapet behandlet saken 14.06.2023.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  8. Sak 052/23To nye boligtomter i Utsikten på Ballstad

    2. gangs behandling - Endring av detaljregulering Utsikten Ballstad

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 21/940

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Saken gjelder endring av detaljreguleringen for boligfeltet Utsikten på Ballstadøya, slik at det kan etableres to nye boligtomter (BF8 og BF9). Veien Utsikten må forlenges noe for å gi adkomst.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen godkjennes, kan det bygges to nye eneboliger i Utsikten, og veien i enden av feltet forlenges. Naboer har pekt på trafikk, brøyting og utsikt, og forvaltningsutvalget har bedt om at en annen adkomstløsning vurderes. Saksframlegget sier at planendringen ikke medfører umiddelbare kostnader for kommunen.

    Bakgrunn

    Asplan Viak AS har på vegne av Arne Sørensen & Sønner AS utarbeidet forslaget. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligbebyggelse (B27 Utsikten Ballstad), og planforslaget er derfor i tråd med overordnet plan. Kommunedirektøren innstilte på at kommunen godkjenner endringen, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10. Maksimal byggehøyde for de to tomtene er satt til kote 17 moh., og byggegrensen er lagt slik at de naturlige fjellformasjonene nord og øst for tomtene ikke kan bebygges. Etter høringen kom det 10 innspill. Naboer pekte blant annet på at bebyggelsen vil endre silhuetten av åsryggen, og på problemer med trafikksikkerhet og brøyting når veien forlenges.

    Debatten

    Forvaltningsutvalget gikk imot kommunedirektørens innstilling. Pål Krüger (FrP) fremmet først et forslag om ikke å godkjenne planen, med begrunnelse blant annet i forutsigbarhet for dem som alt har bygd, sprenging gjennom berget og virkningen på silhuetten, men trakk forslaget. Arne Reiersen (Ap) fremmet forslag om at saken avvises og at ny adkomst til tomtene B8 og B9 vurderes. Dette ble utvalgets innstilling til kommunestyret.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP fremmet utsettelsesforslag. Votering over utsettelsesforslag: Utsettelsesforslaget enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    21 dokumenter

  9. Sak 053/23Ungdommens kommunestyre vil endre hvordan medlemmene velges

    Reglement for ungdommens kommunestyre - revisjon

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Vilde Aarethun · arkivsak 16/568

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar revidert reglement for Ungdommens kommunestyre.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag til revidert reglement for Ungdommens kommunestyre (UK). Endringene gjelder særlig hvordan representantene velges.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget kan bety at ungdom som vil inn i Ungdommens kommunestyre må velges av medelevene på skolen eller søke på en av de tre åpne plassene, med søknadsfrist i august. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for andre innbyggere.

    Bakgrunn

    Kommunestyret ba i oktober 2021 Ungdommens kommunestyre om å utrede valgordningen, blant annet om det skulle innføres rulleringsvalg. UK startet arbeidet i november 2022 og vedtok forslaget på møtet 27. april 2023. Sammensetningen foreslås beholdt som i dag: én representant og én vara fra hver ungdomsskole, to representanter og to vara fra videregående, og tre åpne plasser med tre vara. Nytt er at skolenes representanter skal velges demokratisk av elevene, ikke av ansatte, og at de åpne plassene fylles etter søknad som UK selv behandler. Med rulleringsvalg velges halvparten for ett år og halvparten for to år ved første valg høsten 2023, deretter alle for to år. Kommunedirektørens innstilling var å vedta det reviderte reglementet, og formannskapet sluttet seg enstemmig til den 14. juni.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Innleggene handlet om oppfølging: evaluering av den nye valgordningen og om medlemmene i Ungdommens kommunestyre bør presenteres med navn på kommunens hjemmeside.

    Vis alle poengene (6)
    • Ungdommens kommunestyres representant la fram bakgrunnen og forklarte at de åpne plassene nå foreslås fylt gjennom søknad til UK i stedet for at lag og foreninger peker ut representanter direkte, fordi den gamle ordningen ble opplevd som vanskelig og mindre demokratisk. kilde · 2 · 3
    • Rulleringsvalg begrunnes med at rådet trenger kontinuitet og overlapp av erfaring, slik at ikke alle byttes ut samtidig. kilde · 2 · 3
    • Gøran Rasmussen-Åland (Ap) sa han var imponert over engasjementet i Ungdommens kommunestyre etter selv å ha deltatt på et møte om leskur og busslommer, og mente reglementet ivaretar riktig representasjon og kjønnsbalanse. kilde · 2 · 3
    • Gøran Rasmussen-Åland (Ap) savnet at saken sa noe om evaluering av reglementet og særlig valgordningen, og ba administrasjonen svare på om det var tenkt på. kilde · 2
    • En representant tok opp at medlemmene i Ungdommens kommunestyre bør legges ut på kommunens hjemmeside med navn og hvor de er valgt fra, på samme måte som kommunestyrerepresentantene, dersom det ikke er lovhjemmel som hindrer det. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det vist til at endringene bygger på erfaringene UK selv har gjort: problemer med kontinuitet og behov for en mer demokratisk prosess for de åpne plassene, slik at flere ungdommer kan stille. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Forskjellen som vil være annerledes fra sånn som det har vært, er at vi nå foreslår at de åpne plassene skal sende inn søknad til Ungdommens kommunestyre, i stedet for at de velges direkte fra sine lag og foreninger.»

      Ukjent taler · 2:44:31

    • «Når det kommer til rulleringsvalg, så vil vi i Ungdommens kommunestyre sikre en kontinuitet i arbeidet, sånn at ikke alle må velges på nytt samtidig.»

      Ukjent taler · 2:45:35

    • «Dette mener vi i Arbeiderpartiet at reglementet ivaretar.»

      Gøran Rasmussen-Åland (Ap) · 2:48:00

    • «Det eneste jeg savner i saka, er at jeg sier noe om evaluering av reglementet.»

      Gøran Rasmussen-Åland (Ap) · 2:48:23

    • «Hvis det ikke er lovhjemmel som hindrer det, så bør vi legge de ut, som vi legger ut alle de andre kommunestyrerepresentantene.»

      Terje Wiik (KrF) · 2:48:56

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 054/23Politi og ambulanse kan bygges ved brannstasjonen på Leknes

    2. gangs behandling - Endring av detaljregulering 4 armen Myrstien

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 21/1351

    Vedtak

    1. Det vises til forslag for endring av detaljregulering 4 armen Myrstien, plan-id 201404, med tilhørende plankart datert 26.01.2023, planbeskrivelse og bestemmelser datert 16.05.2023. Endret plan for ny plan-id 202205. 2. Vestvågøy kommune godkjenner forslaget til endring av detaljregulering 4 armen Myrstien. 3. Begrunnelsen for vedtaket er at planforslaget er i tråd med overodnet plan og muliggjør samlokalisering av ambulanse- og politistasjon ved siden av brannstasjonen. 4. Det bygges opphøyet gangfelt i krysset Myrstien/Torvhaugan, begge veiene. 5. Dette vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven § 12-10.

    Saken forklart

    Saken gjelder endring av detaljreguleringen for «4 armen Myrstien» nord for Leknes sentrum. Endringen skal gjøre det mulig å samle brann, politi og ambulanse på samme område, og bytte ut en planlagt rundkjøring med T-kryss.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planendringen godkjennes, kan det senere bygges politistasjon og ambulansestasjon ved siden av brannstasjonen. Ifølge saksframlegget er det ennå ikke inngått avtale med politiet eller ambulansetjenesten om bygging; reguleringen legger bare til rette for det. Ny bebyggelse vil gi mer biltrafikk i Myrstien, der det blant annet ligger en barnehage. Forvaltningsutvalget la inn et tilleggspunkt om opphøyd gangfelt i begge veiene i krysset Myrstien/Torvhaugan.

    Bakgrunn

    Gjeldende reguleringsplan er fra 2014 og gir hele området formålet «brannstasjon», selv om brannstasjonen bare bruker en del av arealet. Kommunen vil samlokalisere «blålysetatene», og planen må derfor endres slik at den også åpner for andre offentlige formål. En trafikkutredning konkluderer med at dagens T-kryss har rikelig kapasitet for trafikken i dag og om 20 år, og kommunen vil derfor endre kryssutformingen fra rundkjøring til T-kryss. Rundkjøring ville krevd mer areal og gitt høyere kostnad, blant annet fordi myra vest for krysset er dyp. Etter høringen ble det lagt inn en bestemmelse om turbulensforhold ved Leknes lufthavn, som Avinor hadde varslet innsigelse om. Kommunedirektøren innstilte på å godkjenne planendringen.

    Behandling og votering

    Odd Eskil Andersen uavhengig representant ba om vurdering av habilitet, siden han har bidratt til å utarbeide saksfremlegget. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Forvaltningsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    16 dokumenter

  11. Sak 055/23Leder i Ungdommens kommunestyre kan få lederhonorar

    Godtgjørelse til leder i Ungdommens kommunestyre

    Politisk · saksbehandler Anne Sand · arkivsak 16/568

    Vedtak

    Leder i Ungdommens kommunestyre godtgjøres etter samme sats som leder i Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Reglementets pkt 1.6 revideres i samsvar med dette. Ledergodtgjørelse etterbetales for hele perioden fra Ungdommens kommunestyre ble konstituert.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et forslag om at lederen i Ungdommens kommunestyre skal få godtgjørelse på linje med lederne i de andre rådene i kommunen.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder godtgjørelse til én tillitsvalgt og har ingen direkte betydning for kommunens tjenester. Hvis forslaget går gjennom, vil lederen i Ungdommens kommunestyre få samme lederhonorar som lederne i Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, med etterbetaling tilbake til 2019. Saksframlegget oppgir ikke hva dette vil koste.

    Bakgrunn

    Ungdommens kommunestyre ble første gang konstituert i 2019. Medlemmene har fått møtegodtgjørelse på lik linje med medlemmene i Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, men lederen har ikke fått ledergodtgjørelse slik lederne i de to andre rådene får. Årsaken er at Ungdommens kommunestyre ikke fantes da Reglement for godtgjørelse for politisk arbeid ble vedtatt, og det har derfor ikke vært noe vedtatt grunnlag for å betale ut ledergodtgjørelse. Ordførerens innstilling går ut på at lederen godtgjøres etter samme sats som lederne i de to rådene, at reglementets punkt 1.6 revideres, og at ledergodtgjørelsen etterbetales for hele perioden siden Ungdommens kommunestyre ble konstituert. Saken var først til behandling i formannskapet 14. juni.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i kommunestyret.

    Vis alle poengene (2)
    • Remi Solberg (Ap, ordfører) viste til at kommunen har gitt lederhonorar til de andre utvalgene, og omtalte det som en forglemmelse at lederen i Ungdommens kommunestyre ikke har fått godtgjørelse. kilde
    • Det ble vist til at innstillingen ble enstemmig vedtatt i formannskapet. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Vi har jo gitt lederhonorar til de andre utvalgene, og det er egentlig en forglemmelse at vi ikke har gitt også en godtgjørelse til leder av Øngres kommunestyre.»

      Remi Solberg (Ap) · 2:52:43

    • «Så med det som grunn så legges det frem, og innstillinga er da enstemmig fra formannskapet.»

      Remi Solberg (Ap) · 2:52:58

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  12. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 22/1613

    Vedtak

    Kommunedirektøren anbefaler kommunestyret å avvente med skolemåltid i Vestvågøyskolen, på grunn av manglende arealer til dette formålet. Saken skal tas opp igjen, og sees i sammenheng med mulighetene som ligger i den vedlikeholdsplan som er utarbeidet, etter Rause og robuste unga-prosjektet. Vedlikeholdsplanen er egen sak i kommunestyret i juni 2023. Når våre skolebygg skal oppgraderes, skal man se på muligheter for å legge til rette for et kantinekjøkken med tilhørende allrom, der man kan servere elever et godt og sunt skolemåltid.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en utredning av skolemåltid i Vestvågøyskolen. Kommunedirektøren anbefalte å avvente, og å se saken i sammenheng med vedlikeholdsplanen for skolebyggene.

    Hva betyr det for deg

    Dagens ordning bygger på at elevene har med matpakke, og administrasjonen foreslår ingen ny ordning nå. Hvis skolemåltid skal innføres, må det etter saksframlegget dekkes av disposisjonsfond eller tas inn i budsjettprosessen for 2024. Administrasjonen opplyste at én enkelt skole, som Svarholt, kan velges ut hvis kommunestyret prioriterer det.

    Bakgrunn

    Kommunestyret ba tidligere administrasjonen utrede alternativer for skolemåltid, både praktisk gjennomføring og økonomi. Utredningen konkluderer med at skolene i dag mangler areal til å samle elever til et felles måltid, at alle skolekjøkken må oppgraderes, og at det trengs egne stillinger til å lage og servere maten. Kostnaden er beregnet til 5 063 530 kroner for et måltid hver dag gjennom skoleåret, og 3 326 125 kroner for tre dager i uken. Det er lagt til grunn 60 000 kroner i utstyr per skole, 3,5 årsverk fagarbeider til 1 960 000 kroner og 2 090 kroner i matvarer per elev per år, altså om lag 11 kroner per elev per dag. Kommunedirektøren anbefalte å avvente og heller se på kantinekjøkken med allrom når skolebyggene skal oppgraderes. Saken ble først behandlet i administrasjonsutvalget, driftsutvalget og formannskapet.

    Debatten

    Ingen talte mot skolemåltid som idé, men det var uenighet om tempo og prioritering. Kurt Atle Hansen (SV) ville skjerpe innstillingens ordlyd fra «bør» til «skal», slik at saken kommer tilbake raskt. En representant fremmet forslag om å gjenåpne et subsidiert skolemattilbud ved Svarholt skole fra skolestart 2023/24. Fra Høyre-hold ble det argumentert mot å prioritere penger til dette nå.

    Vis alle poengene (10)
    • En representant sa at Arbeiderpartiet var skuffet fordi saken ikke viser hvordan skolemåltid kan løses, men hvorfor det ikke går, og mente mat i skolen er forebygging. kilde · 2 · 3
    • Samme taler spurte om det er vurdert å kjøpe maten utenfra, og om et tilbud bare til ungdomstrinnet, der uroen og frafallet av matpakker antas å være størst. kilde · 2
    • Kurt Atle Hansen (SV) viste til erfaringer fra andre kommuner og til frokostforsøk på videregående skole der fraværet gikk ned, og mente kostnaden trolig er lønnsom i form av mer ro og læring. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) fremmet endringsforslag om å bytte ut «bør» med «skal» i innstillingens andre og tredje avsnitt, for å få et tydeligere signal om rask oppfølging. kilde · 2
    • En representant argumenterte mot å prioritere skolemat nå, fordi oppvekstsektoren drifter med store overskridelser, og mente at midler burde fulgt med fra sentralt hold. kilde · 2 · 3
    • Håvard Horn (H) kom med et hjertesukk om at man er snar til å peke på det offentlige, og at man også må tenke på hvordan foreldre, hjem og familie kan styrkes. kilde · 2 · 3
    • En representant fremmet forslag om å åpne skolemattilbudet ved Svarholt skole fra skolestart 2023/24, ikke gratis, men betydelig subsidiert, og at øvrige skoler melder fra når de har fasiliteter. Taleren mente kommunen tidligere fjernet det eneste tilbudet som fungerte. kilde · 2 · 3
    • En taler oppfordret til at saken prioriteres, slik at et vedtak om skolemåltid kan bli drivkraft for vedlikehold og oppgradering, i stedet for at måltidet må vente på oppgraderingen. kilde · 2
    • En taler fra Ungdommens kommunestyre ba om å bli tatt med i behandlingen når saken kommer opp igjen. kilde · 2
    • Administrasjonen svarte at oppvekstsektoren ikke er imot skolemåltid, at målet har vært å lage maten på skolene selv og et gratis tilbud til alle, og at Svarholt trolig kan starte opp igjen hvis kommunestyret prioriterer det. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Den kostnaden er antageligvis et lønnsomt prosjekt å ta.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 4:58:24

    • «Hvorfor i all enkelhet at vi bare skifter ut"bør" med"skall" i punkt to og punkt tre i rådmannens forslag til innstilling.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 5:00:45

    • «Og vel og bra, det offentlige på sin plass, men vi må også være flinke til å tenke foreldre, hjem ...»

      Håvard Horn (H) · 5:09:46

    • «Skolemattilbudet er ikke gratis, men betydelig subsidiert.»

      Pål Krüger (FrP) · 5:13:15

    • «Det tror jeg helt sikkert at vi kan få til.»

      Ukjent taler · 5:18:47

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunedirektøren anbefaler kommunestyret å avvente med skolemåltid i Vestvågøyskolen, på grunn av manglende arealer til dette formålet. Saken skal tas opp igjen, og sees i sammenheng med mulighetene som ligger i den vedlikeholdsplan som er utarbeidet, etter Rause og robuste unga-prosjektet. Vedlikeholdsplanen er egen sak i kommunestyret i juni 2023. Når våre skolebygg skal oppgraderes, skal man se på muligheter for å legge til rette for et kantinekjøkken med tilhørende allrom, der man kan servere elever et godt og sunt skolemåltid. Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar å åpne skolemattilbudet ved Svarholt skole fra og med skolestart 2023/24. Skolemattilbudet er ikke gratis, men betydelig subsidiert. De øvrige skolene melder inn til Kommunalsjef for oppvekst når de mener å ha fasiliteter tilgjengelig for tilsvarende tilbud. Votering over endringsforslag fra Pål Krüger: Endringsforslaget falt med 6 mot 25 stemmer. Pål Krüger FRP, Kent Åge Johansen FRP, Magnus Ellingsen FRP, Linda Amundsen R, Reidar Egeland MDG og Thomas Thomassen uavhengig representant voterte for. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Kurt Atle Hansen: Endringsforslag fra Kurt Atle Hansen enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  13. Sak 057/23320 millioner i vedlikeholdsetterslep på skolene

    Vedlikeholdsplan for skolebygg og skolebyggenes uteområder

    Eiendomsdrift · saksbehandler Arild Jakobsen · arkivsak 22/1601

    Vedtak

    Kommunestyret tar vedlikeholdsplanen for skolebygg og skolebyggenes uteområder til orientering. Kommunestyret ber kommunedirektøren ta anbefalingene i vedlikeholdsplanen for skolebygg og skolebyggenes uteområder med som kunnskapsgrunnlag inn i arbeidet med handlings- og økonomiplan for perioden 2024-2027. Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede bedre arealutnyttelse av eksisterende skolebygg. Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede hvordan vi kan avslutte bruk av midlertidige bygg gjennom å løse skolenes plassbehov i permanente, egnede bygningsløsninger. Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede oppgradering av skolenes uteområder.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et forslag til langsiktig vedlikeholdsplan for skolebyggene i Vestvågøy og uteområdene rundt dem. Planen er satt opp over åtte år med forslag til prioritering.

    Hva betyr det for deg

    Planen peker på konkrete behov ved flere skoler, blant annet at midlertidige brakkerigger ved Leknes skole og Ballstad skole bør erstattes av varige løsninger, og at det bør finnes en varig løsning for SFO på Ballstad. Saksframlegget viser også til at vedlikehold og oppgradering har betydning for inneklima, universell utforming og uteområder som brukes både i og utenfor skoletiden. Hvilke tiltak som faktisk gjennomføres, avhenger av senere behandling av handlings- og økonomiplanen for 2024–2027.

    Bakgrunn

    Planen bygger på tilstandsanalyser av bygningsdelene i skolebyggene, der slitasje og skade er gradert sammen med hvor alvorlig det er for bygningens funksjon og sikkerhet. Grunnlaget er data fra kommunens eget avvikssystem famac, en tilstandsanalyse fra Norconsult i 2020, branntekniske analyser og årskontroller, samt innspill fra driftspersonell, rektorer, tillitsvalgte, verneombud, FAU og elevråd. Kommunen har 26.000 m2 BTA skolebygg, som utgjør 36 % av bygningsmassen kommunen eier. Vedlikeholdsetterslepet er vurdert til ca. 320.000.000 kr for byggene og ca. 34.000.000 kr for uteområdene, mens årlige FDV-kostnader for verdibevarende vedlikehold er beregnet til ca. 40.000.000 kr/år. Saksframlegget peker på at det over mange år i hovedsak er driftskritisk vedlikehold som har blitt prioritert. Byggene vurderes likevel som forsvarlige, med tilfredsstillende sikkerhet og inneklima for skoledrift.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  14. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 22/1615

    Vedtak

    Kommunedirektøren anbefaler skoleeier, kommunestyret, at det utarbeides felles rutiner for leksebevissthet i Vestvågøyskolen. Disse rutinene legges frem for kommunestyret i løpet av høsten i skoleåret 2023/2024. Kommunedirektøren anbefaler å avvente å innføre 2 timer ekstra leksehjelp fra 5-10.klasse i Vestvågøyskolen for skoleåret 2023/2024. Bemannngssituasjonen er utfordrende og skolene må få ansatt faglært personell i undervisningstimer, først og fremt. Kommunedirektøren at Oppvekst utreder og planlegger for et forskningsprosjekt, hvor 3 av 6 skoler blir leksefrie fra skoleåret 2024/2025 til og med skoleåret 2025/2026. De resterende 3 leksebevisste skolene blir referanseskoler og hovedmålet for prosjektet vil være om elevene oppnår større læringsutbytte i en leksefrie skole, enn i en leksebevisst skole. Oppvekst vil se på muligheter for et samarbeid med et universitet eller annen institusjon for å bistå i dette prosjektet. Eventuelle kostnader for prosjektet, organisering og gjennomføring, vil vi komme tilbake til i egen sak.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet hvordan lekser skal håndteres i Vestvågøyskolen. Saken gjaldt felles rutiner for leksebevissthet, mer leksehjelp og et mulig forskningsprosjekt med leksefrie skoler.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges opp, kan elever og foreldre få mer lik leksepraksis på tvers av skolene i Vestvågøy, siden administrasjonen melder at praksisen i dag varierer. Kommunedirektøren foreslår å vente med to timer ekstra leksehjelp fra 5.–10. trinn i skoleåret 2023/2024. Et eventuelt forsøk med leksefrie skoler vil tidligst starte skoleåret 2024/2025, og kostnader og organisering skal i så fall komme tilbake i egen sak.

    Bakgrunn

    Saken er en oppfølging av kommunestyrevedtak KS-009/23. Skolene har våren 2023 gått gjennom egen leksepraksis, og administrasjonen melder at praksisen er ulik fra skole til skole, og at mange elever sier de sjelden får tilbakemelding på leksene. Kommunedirektøren anbefaler at det utarbeides felles rutiner for leksebevissthet, som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten i skoleåret 2023/2024. Kommunedirektøren anbefaler videre å avvente to timer ekstra leksehjelp fra 5.–10. klasse i 2023/2024, fordi bemanningssituasjonen er utfordrende og skolene først må få faglært personell i undervisningstimene. Et fullt tilbud med to timer leksehjelp på 5.–10. trinn er beregnet til 2 839 512 kroner og 3,3 årsverk. Tredje punkt er å utrede og planlegge et forskningsprosjekt der 3 av 6 skoler blir leksefrie fra skoleåret 2024/2025 til og med 2025/2026, med de tre andre som referanseskoler.

    Debatten

    Striden gjaldt særlig tredje punkt om forskningsprosjektet med leksefrie skoler. Eva-Karin Busch (Ap) varslet at Ap ikke ville stemme for punktet, og Rita Iren Nordheim (H) og Odd Eskil Andersen (ND) sa de ville støtte å stryke det. Anne Sand (Sp) og Linda Amundsen (R) mente derimot at forsøket bør utredes videre. I tillegg var det uenighet om penger til ekstra leksehjelp bør prioriteres nå.

    Vis alle poengene (10)
    • Eva-Karin Busch (Ap) varslet tidlig i debatten at Arbeiderpartiet ikke ville stemme for punkt tre. kilde
    • En representant sa at utredningen av leksehjelp var god og konkret, og at han kunne tenkt seg å bevilge 2,8 millioner til leksehjelp fra 5. til 10. klasse. Han mente det kunne være vel så viktig som skolemat, men trodde ikke et slikt forslag ville få flertall. kilde · 2 · 3
    • Linda Amundsen (R) spurte hvordan man kan se effekten av et forsøk etter bare to år, og viste til at slike prosjekter vanligvis varer fem til sju år. Hun mente også at et prinsipp om leksefri skole ikke hindrer lærere i å gi lekser til elever som trenger det. kilde · 2 · 3
    • Odd Eskil Andersen (ND) mente lekser er den viktigste måten foreldre kan følge med på barnas faglige utvikling, og at ansvaret for lekser ligger hos foreldrene. Han sa han ville støtte et forslag om å ta bort avsnitt tre. kilde · 2 · 3
    • Rita Iren Nordheim (H) sa Høyre støttet innstillingen i formannskapet, men at partiet nå er usikkert. Hun mente det må være opp til skoleledelse og lærere å velge undervisningsform, og at Høyre støtter punkt én og å stryke punkt tre. Hun sa også at Høyre heller vil bruke penger på leksehjelp enn på skolemat. kilde · 2 · 3
    • Eva-Karin Busch (Ap) spurte i replikk hvor Høyre og forslagsstilleren vil hente pengene til ekstra leksehjelp fra. kilde
    • Anne Sand (Sp) mente kunnskap aldri er galt og at administrasjonen bør få utrede forskningsprosjektet, siden kostnader og organisering uansett skal komme tilbake i egen sak. Hun mente økonomien og personellsituasjonen gjør at tiden ikke er inne for ekstra leksehjelp nå. kilde · 2 · 3
    • Anne Sand (Sp) sa hun var forbauset over at Ungdommens kommunestyre ikke hadde vært involvert i forberedelsen av denne saken og saken om skolemat. kilde · 2
    • En representant argumenterte for å beholde punkt tre for å få fremdrift og avklart leksefri skole som alternativ, og mente det er en misforståelse at leksefri betyr at elevene ikke skal ha oppgaver. kilde · 2
    • Fra talerstolen ble det svart at det trolig er mulig å hente ut data etter to år hvis man spesifikt ser på læringsutbytte, men at andre kommuner har satt av tre til fem år, og at selve prosjektet ennå ikke er ferdig utredet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Stryke avsnitt 3 i innstillingen. Votering over forslag fra AP om å stryke avsnitt 3 i formannskapets innstilling: Forslag om å beholde avsnitt 3 i innstillingen falt med 13 mot 15 stemmer. Remi Solberg AP, Rita Iren Nordheim H, Arne Martin Finstad uavhengig representant, Bente Anita Solås H, Odd Eskil Andersen uavhengig representant, Kristin Lindberg KRF, Terje Wiik KRF, Elisabeth Holand AP, Gøran Rasmussen-Åland AP, Eva-Karin Busch AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Børge Iversen AP og John Inge Berg AP voterte for APs forslag. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  15. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 17/1398

    Vedtak

    Vigselsrett i Vestvågøy kommune gis, i tillegg til ordfører og varaordfører, fra 20.06.2023 til 03.10.2023, ved konstituerende kommunestyremøte for kommunestyret 2023-2027, til Eva-Karin Busch.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å gi Eva-Karin Busch vigselsrett i Vestvågøy fra 20. juni 2023 til det konstituerende møtet for kommunestyret 2023–2027 den 3. oktober 2023.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget handler om hvem som kan foreta borgerlige vigsler i Vestvågøy i sommer og fram til nytt kommunestyre konstitueres. Hvis det får flertall, kan par som ønsker det bli viet av Eva-Karin Busch i tillegg til ordfører, varaordfører og kommunedirektør. Det ble opplyst i møtet at ordningen ikke innebærer vesentlige ekstrautgifter.

    Bakgrunn

    Kommunen har plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere. Etter loven har ordfører og varaordfører vigselsmyndighet, og fra 1. mars 2022 har også kommunedirektør Morten Dyrstad slik myndighet. Kommunestyret kan i tillegg gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen, og den beslutningen må kommunestyret ta selv. Ordførerens innstilling var å gi vigselsrett til Eva-Karin Busch i perioden fram til det konstituerende kommunestyremøtet. I møtet ble det vist til at Busch har vært varaordvarer i perioden, og at et par har gjort avtale med henne om vigsel.

    Debatten

    Det kom ingen motforslag. Thomas Thomassen (U) stilte et oppklarende spørsmål om det har vært praksis tidligere for å velge inn vigslere i sommerperioden, og om dette medfører ekstrautgifter for kommunen.

    Vis alle poengene (4)
    • Ordføreren begrunnet forslaget med at tidligere varaordfører har fått ønske om å være vigsler, og at kommunen går inn i en sommer med ferieavvikling. kilde · 2 · 3
    • Thomas Thomassen (U) spurte om det har vært tilsvarende praksis tidligere, og pekte på at ordningen kan gi ekstrautgifter for kommunen. kilde · 2 · 3
    • Fra møteledelsen ble det svart at det dreier seg om en henvendelse fra et par som allerede har avtale med tidligere varaordfører, og at det ikke innebærer noen økonomisk smell. kilde · 2 · 3
    • Det ble også vist til at ordføreren fortsatt er delvis sykmeldt, og at en ekstra vigsler er en praktisk løsning for å sikre et godt tilbud til innbyggerne. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Sånn at ordfører foreslår at Eva Karin Busch får vigslingsrett ut perioden.»

      Remi Solberg (Ap) · 6:34:44

    • «Og det er jo ekstrautgifter for kommunen opp mot det her.»

      Thomas Thomassen (U) · 6:35:21

    • «Så det er ikke en økonomisk smell i det.»

      Remi Solberg (Ap) · 6:35:44

    • «For at vi skal kunne være sikre på at vi kan ha et godt tilbud til våre innbyggere, er det en praktisk god løsning at vi også har ...»

      Remi Solberg (Ap) · 6:35:53

    Behandling og votering

    Votering: Ordførers innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  16. Sak 060/23Gratis utlån av skolebygg til barn og unge foreslås utvidet

    Reviderte retningslinjer for utleie av skolebygg

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Tor Arntzen · arkivsak 16/2132

    Vedtak

    Kommunale skole og barnehagebygg kan lånes ut gratis til barne – og ungdomsarbeid, for barn under 19 år, til organisasjon/lag/foreninger. Det er ønskelig at alle skoler og kommunens to barnehager kan leies ut til større arrangement. Retningslinjer for utleie/utlån av kommunale bygg revideres. Kostnad for branngodkjenning og låsbare skap for de øvrige skolene kommer på ca. kr 1,4 millioner. Dette medtas i budsjettrevisjon 1. Ved utleie knyttet til større turneringer tas en pris på kr 50 pr pers. Byggene leies ut med skolekjøkken, og saken evalueres våren 2024. Kommunedirektøren tar dette med i budsjettplanleggingen.

    Saken forklart

    Saken gjelder reviderte retningslinjer for utlån og utleie av kommunale skole- og barnehagebygg. Forslaget innebærer gratis lån til barne- og ungdomsarbeid for barn under 19 år, og at flere bygg kan brukes til større arrangement med overnatting.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges opp, kan lokale lag og foreninger låne gymsaler og klasserom gratis til organisert aktivitet for barn og unge under 19 år. Ved større turneringer med overnatting er det foreslått en pris på 50 kroner per person, mot 150 kroner per natt i det opprinnelige framlegget. Saksframlegget peker på at skoler og eiendomsdrift får noe merarbeid, særlig med renhold.

    Bakgrunn

    Retningslinjene for utleie av skolebygg ble sist behandlet i 2017. Etter det har det oppstått uklarheter i praktiseringen, og det er behov for avklaringer om utleie til større arrangement. I dag er det bare Leknes ungdomsskole som har en egen brannvurdering for overnatting, med 13 rom og til sammen 325 personer. Kommunedirektøren foreslo at alle skoler og kommunens to barnehager skal kunne leies ut til større arrangement, og at kostnaden til branngodkjenning og låsbare skap på rundt 1,4 millioner kroner tas inn i budsjettrevisjon 1. Saksframlegget viste også et alternativ der bare Leknes ungdomsskole leies ut til større arrangement, med en kostnad på rundt 400 000 kroner til låsbare skap. Hallene som Lofothallen AS leier av kommunen – Lekneshallen, Lofothallen og Gravdalshallen – omfattes ikke av gratisordningen.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    11 dokumenter

  17. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 23/4387

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  18. Helse Stab · saksbehandler Tove Yndestad · arkivsak 23/4740

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å levere følgende høringsuttalelse til NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus.

    Saken forklart

    Saken gjelder Vestvågøy kommunes forslag til høringsuttalelse til NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus. Hovedvekten i uttalelsen er samhandlingen mellom sykehusene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

    Hva betyr det for deg

    Uttalelsen er et innspill til statlige myndigheter og endrer ikke tjenestene i seg selv. Blir innspillene fulgt opp, kan kommunen få mer tid og større mulighet til å uttale seg før helseforetaket tar beslutninger som gjelder Lofoten sykehus. Saksframlegget peker også på at fastlegenes deltakelse i helsefellesskapet koster kommunen ressurser som ellers brukes i daglig drift.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har mottatt utredningen NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus på høring. Kommunen er vertskommune for Lofoten sykehus, og saksframlegget peker på at innbyggere og pasienter bekymrer seg for om lokalsykehuset får beholde sine funksjoner, blant annet på grunn av medieoppslag om vanskelig økonomi i spesialisthelsetjenesten. Kommunedirektøren foreslo at kommunestyret vedtar en uttalelse som i hovedsak kommenterer styring, medvirkning og samhandling. I utkastet støtter kommunen at helseforetaksmodellen beholdes, og at helseforetakene får en lovpålagt plikt til å avtale med kommunene hvilke saker de skal høres i. Samtidig påpekes det at høringer som kommer få dager før en beslutning, oppleves som pro forma, fordi kommunen trenger tid til politisk behandling. Uttalelsen støtter også forslaget om samhandlingsbudsjetter og et nasjonalt kompetansemiljø for samhandling, og framhever kommunalt sekretariat i helsefellesskapet og utfordringene med å få fastleger til å delta.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument

  19. Sak 063/23Nye regler for kommunestøtte til idrettsanlegg

    Revidering av generelle prinsipper for kommunalt engasjement i idretts- og nærmiljøprosjekter og håndtering av engangstilskudd

    Kultur · saksbehandler Trond Handberg · arkivsak 22/1535

    Vedtak

    Reviderte generelle prinsipper for kommunalt engasjement i idretts- og nærmiljøprosjekter: 1. Vedlikehold og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg skal prioriteres på linje med bygging av nye anlegg 2. Anlegg som det er mest behov for og som vil være tilbud til flest personer skal prioriteres foran andre anlegg 3. Anleggsporteføljen bør ivareta størst mulig variasjon i tilbudene 4. Anleggene bør søkes etablert i hele Vestvågøy kommune 5. Engangstilskudd til spillemiddelberettigete prosjekter er 10% av totale budsjetterte kostnader, eller 10% av regnskapsmessige kostnader dersom regnskapet viser lavere totale kostnader enn budsjettert. For større kostnadskrevende anlegg, definert av spillemiddelordningen, er satsen 15%. 6. Kommunen har som målsetting å innvilge kommunal garanti for lån til mellomfinansiering i påvente av spillemidler til kredittverdige søkere, med økonomisk gjennomførbare prosjekter 7. Kommunen inngår leieavtaler med idrettslag som er mest mulig gunstig for begge parter, mht. bruk, leieinntekter og mva.- kompensasjon innenfor lovens rammer 8. Vestvågøy kommune må avsette tilstrekkelige budsjettmidler til vedlikehold av egne anlegg. Vedlikehold av ikke-kommunale anlegg må besørges av eierne selv Kommunalt engangstilskudd innvilges og innarbeides i HØP ut fra spillemiddelsøknader som hvert år fremmes innen 1. oktober. Forutsetningen er at dette er kommunaløkonomisk forsvarlig. Kommunen innvilger engangstilskudd kun til prosjekter som det er omsøkt og innvilget spillemidler for.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag til reviderte prinsipper for hvordan kommunen støtter idretts- og nærmiljøprosjekter, og en enklere måte å håndtere engangstilskudd på.

    Hva betyr det for deg

    For idrettslag og innbyggerforeninger kan forslaget bety at de slipper å sende egen søknad om kommunalt tilskudd; beløpet hentes i stedet fra spillemiddelsøknaden som leveres innen 1. oktober. Samtidig foreslås det at kun prosjekter som det er søkt og innvilget spillemidler for, kan få kommunalt engangstilskudd. Små prosjekter som finansieres med privat innsamling uten spillemiddelsøknad, kan dermed falle utenfor ordningen.

    Bakgrunn

    Prinsippene ble vedtatt i 2012 og kommunestyret ba i mars 2022 kommunedirektøren om å revidere dem. Bakgrunnen var usikkerhet rundt prinsipp 5 om engangstilskudd, som kom opp i saken om Heiveien, der Ballstad Gym og Turn hadde søkt om tilskudd. Bekymringen var at tilskuddet kunne bli høyere enn ventet dersom sluttregnskapet viste vesentlig høyere kostnader enn budsjettert. Kommunedirektøren foreslår derfor at tilskuddet settes til 10 prosent av budsjetterte kostnader, eller 10 prosent av regnskapet dersom det blir lavere, og 15 prosent for større kostnadskrevende anlegg definert av spillemiddelordningen. Prinsipp 7 om kommunal garanti for spillemidler foreslås fjernet fordi staten ikke lenger krever det. Vestvågøy idrettsråd har gitt innspill til gjennomgangen.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  20. Sak 064/23Foreslår større stillinger for kinoverter på Meieriet

    Tilpasning av stillingsstørrelser til turnus og reell arbeidsmengde - kinoverter og husets tekniker

    Kultur · saksbehandler Trond Handberg · arkivsak 23/4477

    Vedtak

    1. De aktuelle stillingshjemlene i kulturenheten økes i hht. reell arbeidsmengde på følgende måte: Stilling Nåværende stillingshjemler Økning Stillingshjemler etter økning Kinovert A 18.,9 6,8 25,7 Kinovert B 17,3 20,7 38,0 Vakant kinovert 14,8 10,2 25,0 Sum kinoen 51,0 37,7 88,7 Tekniker 30,0 20,0 50,0 Sum kulturenheten 81,0 57,7 138,7 2. Vakant kinovertstilling slås sammen med kinosjefstillingen, slik at kinosjefen får 100 % fast stilling. 3. Økte faste lønnskostnader finansieres med reduserte lønnskostnader til vikar/engasjement innenfor kulturenhetens ramme.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag om å øke stillingsstørrelsene for kinoverter og husets tekniker i kulturenheten, slik at faste stillinger samsvarer med den arbeidsmengden de ansatte faktisk har.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget gjelder arbeidsavtalene til ansatte ved Meieriet kultursenter, ikke tilbudet til publikum direkte. Administrasjonen oppgir at kostnaden dekkes innenfor kulturenhetens ramme ved at ekstratimer faller bort. Saksframlegget sier ikke at endringen får konsekvenser for kinodrift eller priser for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Etter at Meieriet kultursenter ble etablert i 2017 har kinoverter og tekniker hatt for små deltidsstillinger sammenlignet med det reelle behovet, og har måttet skrive opp mange ekstratimer. Administrasjonen mener det økte behovet nå er stabilt. Kommunedirektørens innstilling er at kinovert A økes fra 18,9 til 25,7 prosent, kinovert B fra 17,3 til 38,0 prosent og en vakant kinovertstilling fra 14,8 til 25,0 prosent. Teknikerstillingen foreslås økt fra 30 til 50 prosent. Den vakante kinovertstillingen foreslås slått sammen med kinosjefstillingen, slik at kinosjefen får 100 prosent fast stilling. Økte faste lønnskostnader – om lag 180.000 kroner per år for kinoen og om lag 94.000 kroner for teknikeren – foreslås dekket ved reduserte kostnader til vikar og ekstratimer innenfor kulturenhetens ramme. Saken var først behandlet i administrasjonsutvalget og driftsutvalget.

    Debatten

    Det kom ingen alternative forslag i kommunestyret, og ingen uttrykte uenighet med innstillingen. Den eneste diskusjonen var et spørsmål fra en representant om hvorfor slike stillingsøkninger måtte behandles som egen sak, når arbeidsmiljøloven allerede gir rett til større stilling etter lang tid med merarbeid.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant sa at de støtter saken slik den foreligger, men spurte hvorfor akkurat denne saken kommer til kommunestyret, når arbeidsmiljøloven har klare regler om krav på stillingsandel etter å ha jobbet mer over tid. kilde · 2 · 3
    • Samme representant pekte på at økningen ligger innenfor budsjettet fordi ekstratimene reduseres, og mente at å sikre at kommunen er i tråd med lov- og avtaleverk er noe kommunedirektøren ordner administrativt. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det svart at saken fremmes for å få orden i sakene, at forholdet har bygd seg opp siden Meieriet ble opprettet, og at saken må til kommunestyret fordi kommunestyret er eneste myndighet når det gjelder stillingshjemler. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Men i arbeidsmiljøloven er det helt klare retningslinjer for når du har krav på en stillingsandel etter at du har gått så og så lenge i det.»

      Bente Anita Kristensen Solås (H) · 7:06:59

    • «Hvorfor får vi nå en spesiell sak nettopp på akkurat det her?»

      Bente Anita Kristensen Solås (H) · 7:07:16

    • «Så jeg tenker jo at sånne ting er noe som kommunedirektøren ordner ut i.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 7:07:47

    • «Det har seg sannelig i denne saken at vi har vært opptatt av å få orden i sysakene.»

      Ukjent taler · 7:08:14

    • «Grunnen til at det handler her, er for at det omhandler stillingshjemler som kommunestyret er eneste myndighet til å ...»

      Ukjent taler · 7:08:28

    Behandling og votering

    Votering: Driftsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  21. Sak 065/23Vestvågøy og Moskenes foreslår felles tjenestesamarbeid

    Etablering av Kommunalt oppgavefellesskap for tjenesteutvikling i Lofoten - Moskenes og Vestvågøy

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Gard Eide Larsen · arkivsak 23/147

    Vedtak

    Det formaliserte samarbeidet mellom Moskenes og Vestvågøy, som har som mål om å prøve ut en ny samordnet modell for tjenesteutvikling, startes opp så snart kommunestyrene har vedtatt samarbeidsavtalen. Kommunene skal forsterke sitt samarbeid i en samordnet utviklingsmodell, basert på prinsipper om likeverdighet, balansert samarbeid og trinnvis kunnskapsbasert utvikling av nye løsninger. Kommunene ser behov for en langsiktig avtalebasert omstilling, der også statens og fylkeskommunens bidrag til tjenesteutvikling avklares. For å utvikle nye løsninger og styre de kommende omstillinger etableres et kommunalt oppgavefellesskap for tjenesteutvikling mellom Moskenes og Vestvågøy, organisert etter kommunelovens kapittel 19. Kommunestyret slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale for det kommunale oppgavefellesskapet, som etableres ut fra følgende forutsetninger: Felles mål og prinsipper for den videre utvikling av samarbeidet framgår av avtalen Kommunestyrene oppnevner 3 representanter hver til oppgavefellesskapets representantskap, herunder ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. De tillitsvalgte skal være representert i representantskapet med én representant fra hver kommune, som oppnevnes av de ansattes organisasjoner. Representanter fra de ansatte skal ha møte- og talerett i representantskapets møter. Kommunedirektørene oppnevnes som administrativt styre for oppgavefellesskapet Styret avklarer behov for politisk og administrativ deltakelse i løpende prosjekter som er underlagt oppgavefellesskapet, inkludert deltakelse fra Statsforvalteren, Nordland fylkeskommune og evt. andre utviklingsaktører Det etableres et felles strategidokument og en årlig handlingsplan med budsjett som felles styringsdokumenter for oppgavefellesskapet. Begge dokumenter vedtas av kommunestyrene som grunnlag for det løpende arbeid i oppgavefellesskapet. Administrasjonskommunen tilsetter leder for oppgavefellesskapet med ansvar for felles styringsdokumenter. Leder skal også ivareta løpende prosjektlederansvar for prosjektet Samorganisering av kommunale tjenester mellom kommunene, som er etablert som et 3-årig utviklingsprosjekt i samarbeid med Statsforvalteren i Nordland. Oppgavefellesskapet skal ved oppstart utvikle forslag til formalisert samarbeid om stab- og støttefunksjoner, som vedtas av kommunestyrene før iverksettelse. Eksempler på dette kan være felles økonomikontor, felles tildelingskontor for utvalgte tjenester og en felles HR-funksjon. Oppgavefellesskapet skal som del av sitt arbeid sende inn en foreløpig søknad om frikommunestatus med frist 8.september 2023. Formålet er å prøve ut en ny samarbeidsmodell etter kommuneloven. Frist for endelig søknad til departementet er senest 1.april 2024. Endelig søknad må behandles i kommunestyrene før oversendelse. Vestvågøy kommune som administrasjonskommune får ansvar for den praktiske tilretteleggingen, herunder avklaring av personellressurser i oppgavefellesskapet, kontorløsning, behov for harmonisering av IKT-systemer mv. Administrasjonskommunen forvalter arbeidsgiveransvaret for samarbeidets faste ansatte. For å utvikle nye løsninger og styre de kommende omstillinger etableres et kommunalt oppgavefellesskap for tjenesteutvikling mellom Moskenes og Vestvågøy, organisert etter kommunelovens kapittel 19. Kommunestyret slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale for det kommunale oppgavefellesskapet, som etableres ut fra følgende forutsetninger: Felles mål og prinsipper for den videre utvikling av samarbeidet framgår av avtalen Kommunestyrene oppnevner 3 representanter hver til oppgavefellesskapets representantskap, herunder ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. De tillitsvalgte skal være representert i representantskapet med én representant fra hver kommune, som oppnevnes av de ansattes organisasjoner. Representanter fra de ansatte skal ha møte- og talerett i representantskapets møter. Kommunedirektørene oppnevnes som administrativt styre for oppgavefellesskapet Styret avklarer behov for politisk og administrativ deltakelse i løpende prosjekter som er underlagt oppgavefellesskapet, inkludert deltakelse fra Statsforvalteren, Nordland fylkeskommune og evt. andre utviklingsaktører Det etableres et felles strategidokument og en årlig handlingsplan med budsjett som felles styringsdokumenter for oppgavefellesskapet. Begge dokumenter vedtas av kommunestyrene som grunnlag for det løpende arbeid i oppgavefellesskapet. Administrasjonskommunen tilsetter leder for oppgavefellesskapet med ansvar for felles styringsdokumenter. Leder skal også ivareta løpende prosjektlederansvar for prosjektet Samorganisering av kommunale tjenester mellom kommunene, som er etablert som et 3-årig utviklingsprosjekt i samarbeid med Statsforvalteren i Nordland. Oppgavefellesskapet skal ved oppstart utvikle forslag til formalisert samarbeid om stab- og støttefunksjoner, som vedtas av kommunestyrene før iverksettelse. Eksempler på dette kan være felles økonomikontor, felles tildelingskontor for utvalgte tjenester og en felles HR-funksjon. Oppgavefellesskapet skal som del av sitt arbeid sende inn en foreløpig søknad om frikommunestatus med frist 8.september 2023. Formålet er å prøve ut en ny samarbeidsmodell etter kommuneloven. Frist for endelig søknad til departementet er senest 1.april 2024. Endelig søknad må behandles i kommunestyrene før oversendelse. Vestvågøy kommune som administrasjonskommune får ansvar for den praktiske tilretteleggingen, herunder avklaring av personellressurser i oppgavefellesskapet, kontorløsning, behov for harmonisering av IKT-systemer mv. Administrasjonskommunen forvalter arbeidsgiveransvaret for samarbeidets faste ansatte. Det forutsettes at kostnader til oppgavefellesskapets bemanning og aktiviteter finansieres gjennom tildelte prosjektskjønnsmidler fra Statsforvalteren Det legges opp til jevnlig orientering av formannskapene og kommunestyrene om hvordan samarbeidet utvikler seg.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy og Moskenes skal formalisere samarbeidet sitt i et såkalt kommunalt oppgavefellesskap for tjenesteutvikling. Det er en samarbeidsform etter kommuneloven kapittel 19, der begge kommunene skal ha like rettigheter.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget beskriver forslaget som overordnet, og sier at det i seg selv ikke har konsekvenser for organisasjonen. Hvilke tjenester som eventuelt skal samorganiseres, skal etter forslaget avklares senere gjennom prosesser med de ansatte og legges fram for kommunestyrene før iverksettelse. Eksempler som nevnes, er felles økonomikontor, felles tildelingskontor for utvalgte tjenester og felles HR-funksjon. Kostnadene er forutsatt dekket av prosjektmidler fra Statsforvalteren i prosjektperioden; ved videreføring må de inn i kommunens budsjetter.

    Bakgrunn

    Saken bygger på en intensjonsavtale mellom Vestvågøy og Moskenes som kommunestyret vedtok 7. februar 2023. Bakgrunnen er langvarige utfordringer i Moskenes med sårbar bemanning, høye kostnader og stort merforbruk, men også felles utfordringer for begge kommunene med flere eldre, færre unge og hardere konkurranse om arbeidskraft. Kommunedirektørene skisserte tre modeller: videreføring av dagens løse samarbeid (modell 0), et mer forpliktende og helhetlig interkommunalt samarbeid (modell 1) og kommunesammenslåing (modell 2). Kommunedirektøren innstilte på modell 1 som et minimum, organisert som et oppgavefellesskap med et representantskap på tre folkevalgte fra hver kommune og kommunedirektørene som administrativt styre. Det ble også foreslått å sende en foreløpig søknad om frikommunestatus med frist 8. september 2023. Statsforvalteren har tildelt 3,2 millioner kroner i prosjektskjønn for 2023, og det planlegges med samme ramme i 2024 og 2025.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken, og det ble ikke fremmet endringsforslag. Innstillingene fra administrasjonsutvalget, driftsutvalget og formannskapet var enstemmige og likelydende med kommunedirektørens forslag. I saksframlegget går det fram at de tillitsvalgte mente prosessen hadde gått for fort og at språket i dokumentene var for tungt.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen viste til at saken hadde vært behandlet i tre utvalg med enstemmige innstillinger, og at det var gitt en orientering om saken tidligere i møtet. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen ba om endringsforslag og ga ordet til dem som ønsket det, men ingen meldte seg. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det er enstemmige innstillinger fra samtlige utvalg, likelydende med kommunedirektørens ...»

      Remi Solberg (Ap) · 7:09:27

    • «Så har vi hatt en god orientering innledningsvis i møtet i dag i forhold til hva det faktisk gjelder.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:09:36

    • «Det er en del nye ord i forhold til den saken som er.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:09:43

    • «Det kan ikke se sånn ut, men nå er ordet for de som ønsker å ta det.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:10:01

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  22. Flykning- og innvandrerenheten · saksbehandler Maria Berg · arkivsak 15/1338

    Vedtak

    Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake til formannskapets møte i august med konkrete tiltak på hvordan Vestvågøy kommune kan imøtekomme IMDIs anmodning om å øke bosettingen av flyktninger 130 - 150. Kommunestyret gir formannskapet myndighet til å behandle sak i august.

    Behandling og votering

    Wenche Bolle SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Vestvågøy kommune bosetter inntil 150 flyktninger i 2023. Rita Iren Nordheim H fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake til formannskapets møte i august med konkrete tiltak på hvordan Vestvågøy kommune kan imøtekomme IMDIs anmodning om å øke bosettingen av flyktninger 130 - 150. Kommunestyret gir formannskapet myndighet til å behandle sak i august. Votering over endringsforslag fra Wenche Bolle: Endringsforslaget fikk 6 stemmer, og falt mot 19 stemmer. Wenche Bolle SV, Kurt Atle Hansen SV, Terje Wiik KRF, Kristin Lindberg KRF, Reidar Egeland MDG og Linda Amundsen R voterte for. Votering alternativt over formannskapets innstilling og endringsforslag fra Rita Iren Nordheim: Endringsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  23. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 23/4565

    Vedtak

    Kompetanseplanen for 2023-2032 godkjennes.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å godkjenne en kompetanseplan for perioden 2023–2032. Planen skal gjøre kommunen bedre forberedt på framtidig behov for ansatte med riktig utdanning.

    Hva betyr det for deg

    Planen handler først og fremst om kommunen som arbeidsgiver, og hva ansatte kan få dekket av utdanning. Administrasjonen skriver at rett kompetanse på plass har stor betydning for tjenesteleveransen. Utover dette sier saksframlegget ikke konkret hva planen betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Administrasjonen skriver at kommunen må tenke langsiktig om kompetanseutvikling og ha et mål om å være i forkant av rekrutteringssituasjonen. Det er nå utarbeidet en overordnet kompetanseplan for kommunen for første gang, i tillegg til at kommunalområdene har egne, mer detaljerte planer for sine fagområder. Planen skiller mellom grunnutdanning, videreutdanning og andre kurs, og skal vise sammenhengen mellom utdanning, lønnsutvikling og kommunens behov. Kompetanse som er særlig sårbar framover, er kartlagt gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunalområdene. Noen tiltak er løftet til kommunedirektørens nivå, blant annet å dekke deler av ansattes utdanning mot bindingstid i kommunen, og det er tenkt opprettet et velferdsutvalg som skal behandle søknader fra ansatte i målgruppen. Administrasjonen opplyser at dette har en økonomisk konsekvens fordi midler må overføres fra kommunalområdene til kommunedirektør. Kommunedirektørens innstilling var at kompetanseplanen for 2023–2032 godkjennes.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    11 dokumenter

  24. Sak 068/23Varsler omstilling: 28 mill. mot pleie og omsorg

    Prosess handlingsplan, budsjett- og økonomiplan 2024-2027

    Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 23/4771

    Vedtak

    1. Formannskapet tar saken til orientering og slutter seg til opplegget for budsjett- og økonomiplanarbeidet.

    Saken forklart

    Saken gjelder hvordan kommunen skal jobbe fram handlingsplan, budsjett og økonomiplan for 2024–2027. Kommunedirektøren la fram framdriftsplan, føringer og resultatene av en Kostra-analyse.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om selve prosessen, og innebærer i seg selv ingen endringer i tjenestene. Saksframlegget varsler likevel at kommunen må gjennom en betydelig økonomisk omstilling de neste fire til ti årene, der ressurser over tid kan dreies fra grunnskole og barnevern mot pleie og omsorg. Det er også pekt på at det blir krevende å rekruttere nok arbeidskraft.

    Bakgrunn

    Kommunestyret skal hvert år vedta handlingsplan, økonomiplan for fire år og årsbudsjett for kommende år. Med bistand fra KS-konsulent er det gjennomført en Kostra-analyse, og 30. mai ble det holdt budsjettkonferanse med ledere og kommunestyret. Analysen viser drift så vidt i balanse, middels stort disposisjonsfond og lav, men kraftig økende gjeld. Vestvågøy bruker relativt mye ressurser på skole og lite på pleie og omsorg, samtidig som behovet i pleie og omsorg ventes å vokse kraftig de neste ti årene. Omtrent 1/3 av kostnadene, ca. 28 mill., må ifølge analysen flyttes fra grunnskole og barnevern til pleie og omsorg for å holde samme prioritering som i dag. Kommunedirektøren anbefaler foreløpig ikke store endringer i 2024, men varsler en dreining av ressursbruken senere i økonomiplanperioden. Innstillingen var at saken tas til orientering og at man slutter seg til opplegget for arbeidet.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken, og det kom ingen endringsforslag.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen spurte om noen hadde endringsforslag eller ønsket ordet, og konstaterte at ingen tok ordet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  25. Politisk · saksbehandler Anne Sand · arkivsak 23/4387

    Vedtak

    Som leder i administrasjons- og driftsutvalget velges Anja Trones. Som nestleder i administrasjons- og driftsutvalget velges Gøran Rasmussen-Åland. Som leder i trafikksikkerhetsutvalget velges Anja Trones. Som nestleder i trafikksikkerhetsutvalget velges Gøran Rasmussen-Åland.

    Behandling og votering

    Eva-Karin Busch AP fremmet følgende forslag: Som leder i administrasjons- og driftsutvalget velges Anja Trones. Som nestleder i administrasjons- og driftsutvalget velges Gøran Rasmussen-Åland. Som leder i trafikksikkerhetsutvalget velges Anja Trones. Som nestleder i trafikksikkerhetsutvalget velges Gøran Rasmussen-Åland. Votering over forslag fra Eva-Karin Busch: Forslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  26. Sak 070/23Forslag om å øke ordførerens godtgjørelse til 95 prosent

    Forskrift for godtgjøringer og andre økonomiske vilkår

    Politisk · saksbehandler Anne Sand · arkivsak 15/4287

    Vedtak

    1. Satser for godtgjørelse for politisk arbeid vedtas i hht «Satser for godtgjørelse for politisk arbeid med virkning fra 3.10 .2023». 2. Vedtatte satser innarbeides i forskrift om godtgjørelser for politisk arbeid. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne forskriften. 3. Ved avkorting av ordfører og varaordførers ettergodtgjørelse skal 12 % av ordførers og varaordførers årshonorar ikke være gjenstand for avkorting, men kunne utbetales som feriepenger i året etter fratreden. Fratrådt ordfører og varaordførers ettergodtgjørelse og feriepenger skal i sum ikke overstige 3 måneders ettergodtgjørelse.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet nye satser for godtgjørelse til folkevalgte, med virkning fra 3. oktober 2023. Dagens reglement skal også gjøres om til en forskrift.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om hvor mye folkevalgte i Vestvågøy skal få betalt i neste periode, og dermed om kommunens utgifter til politisk arbeid. Merkostnaden ved å øke ordførerens godtgjørelse er anslått til 103 771 kroner, i tillegg til pensjon og arbeidsgiveravgift, mens flere andre satser foreslås redusert. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for kommunale tjenester.

    Bakgrunn

    Gjeldende reglement for godtgjørelse for politisk arbeid ble vedtatt 13. februar 2018. Ny kommunelov krever at reglementet gjøres om til en forskrift. Administrasjonen skriver at en ny forskrift ikke kunne ferdigstilles før møtet 20. juni, og foreslår derfor at formannskapet får fullmakt til å godkjenne forskriften senere. Satsene er søkt harmonisert mot Vågan kommune, og det anbefales at sittende kommunestyre fastsetter satsene, slik at det nye kommunestyret ikke må behandle sine egne godtgjørelser. Ordførerens godtgjørelse er i dag 90 prosent av stortingsrepresentantenes godtgjørelse, det vil si 957 886 kroner, mens kommunedirektøren avlønnes med 1 132 753 kroner. Forslaget om 95 prosent gir 1 061 657 kroner og en merkostnad på 103 771 kroner, i tillegg til pensjon og arbeidsgiveravgift.

    Debatten

    Ingen tale er koblet til denne saken i kommunestyret, så det er ikke mulig å si noe om debatten der. I formannskapet 14. juni fremmet Pål Krüger (FrP) et alternativt forslag: ordførerens godtgjørelse ned til 80 prosent av stortingsgodtgjørelsen, varaordførerens til 60 prosent, og høyere godtgjørelse til øvrige folkevalgte. Forslaget fikk én stemme.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Ordførers godtgjørelse utgjør i dagens reglement 90 % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Fra 1. mai 2022 er denne kr 1 064 318 pr år. Dette gir en godtgjørelse til ordfører på kr 957 886. For å utjevne forskjellen mellom heltidspolitikere og valgte kommunestyrerepresentanter, og at total godtgjørelse ikke overstiger dagens nivå, foreslås følgende endring: Ordførers lønn fastsettes til 80% av stortingsrepresentantenes godtgjørelse tilsvarende kr851.454, som tilsvarer 90% stilling. I tillegg kommer pensjon og arbeidsgiveravgift. Varaordførers lønn fastsettes til 60% av stortingsrepresentantenes godtgjørelse tilsvarende tilsvarende kr638.550,- som tilsvarer 60% stilling. I tillegg kommer pensjon og arbeidsgiveravgift. Formannskapets medlemmer utenom ordfører og varaordfører er i dagens reglement gitt en årlig godtgjørelse tilsvarende 6 % av ordførers godtgjørelse. Denne foreslås økt til 8 %. Formannskapets medlemmer har i tillegg til fast godtgjørelse også rett til møtegodtgjørelse eller dekket tapt arbeidsfortjeneste. Leder i administrasjons-/driftsutvalg og kontrollutvalg har i dagens reglement en årlig godtgjørelse på 6 % av ordførers godtgjørelse. Denne foreslås økt til 8 %. Leder i Forvaltningsutvalget skal ha 10% av ordførers godtgjørelse, da dette utvalget har spesielt stor arbeidsbelastning. Disse lederne har også rett til møtegodtgjørelse eller tapt arbeidsfortjeneste pr møte. Møtegodtgjørelser for gruppe 2 og 3 (alle utenom kommunestyret) foreslås økt fra 0,1 % til 0,15 % av ordførers godtgjørelse. Møtegodtgjørelse for gruppe 1 kommunestyrerepresentanter settes til 0,3% av ordførers godtgjørelse. Fratrådt ordfører og varaordfører har rett til ettergodtgjørelse i 3 mnd etter fratreden, men har ikke rett til feriepenger året etter fratreden. Går ordfører/varaordfører inn i nytt ansettelsesforhold avkortes ettergodtgjøringen. Et beløp tilsvarende 12 % av ordførers og varaordførers årshonorar bør likevel ikke være gjenstand for avkortning, men kunne utbetales som feriepenger i året etter fratreden. Beløpet kommer ikke i tillegg til 3 måneders etterlønn. Fratrådt ordfører og varaordførers ettergodtgjørelse og feriepenger skal i sum ikke overstige 3 måneders ettergodtgjøring. Votering alternativt over formannskapets innstilling og endringsforslag fra Pål Krüger: Formannskapets innstilling vedtatt med 22 mot 3 stemmer. Pål Krüger FRP, Kent Åge Johansen FRP og Linda Amundsen R voterte mot.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  27. Sak 071/23Plan for arbeidet med ny samfunnsplan 2024–2034

    Fastsetting av planprogram- kommuneplanens samfunnsdel 2024-2034 - 2. gangsbehandling - Vestvågøy kommune

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 22/1222

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner vedlagt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, jf. Plan og bygningsloven § 11-1.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet andregangs behandling av planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel 2024–2034. Planprogrammet er «planen for planen» og beskriver formål, prosess og opplegg for medvirkning.

    Hva betyr det for deg

    Planprogrammet gir ingen konsekvenser i seg selv, ifølge saksframlegget. Det er en plan for hvordan arbeidet med samfunnsplanen skal gjøres, og hvilke tema og kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn. Innspill om enkelttema, som bolig, fiskeri, klima og medvirkning, er foreslått tatt videre i arbeidet med samfunnsplanen og arealstrategien. Økonomiske konsekvenser vil først komme fram i planbeskrivelsen som skal utarbeides.

    Bakgrunn

    Samfunnsplanen for Vestvågøy 2017–2029 skal revideres, i tråd med kommunens planstrategi for 2020–2023. Før selve samfunnsplanen lages, må det vedtas et planprogram etter plan- og bygningsloven § 4-1. Oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram var ute til offentlig ettersyn fra 16.02.23 til 31.03.2023, og det kom inn 10 innspill. Innspillene handlet blant annet om råstoff og masseuttak, fiskeri og havbruk, samiske interesser, naturfarer, folkehelse, boligpolitikk, besøksforvaltning, kulturminner, lavutslippssamfunn, beredskap, helse og mestring, medvirkning fra barn og unge samt arealstrategier og arealregnskap. Planprogrammet er oppdatert etter innspillene, med tydeliggjøring av kunnskapsgrunnlag og plan for medvirkning. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret godkjenner planprogrammet, og formannskapet hadde samme innstilling.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken.

    Vis alle poengene (2)
    • Ordføreren opplyste at saken hadde vært til behandling i formannskapet, og at formannskapets innstilling var likelydende med kommunedirektørens innstilling. kilde
    • Ordføreren spurte om noen hadde andre forslag eller endringsforslag, og om noen ønsket ordet. Ingen meldte seg. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Saken har vært til behandling i formannskapet, og formannskapets innstilling er likelydende med kommunedirektørens innstilling.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:36:22

    • «Er det noen som har andre forslag, eller som kommer til å ha endringsforslag?»

      Remi Solberg (Ap) · 7:36:30

    • «Noen som ønsker ordet til saken?»

      Remi Solberg (Ap) · 7:36:37

    • «Det er det heller ikke.»

      Remi Solberg (Ap) · 7:36:40

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  28. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 23/4387

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  29. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 23/4387

    Saken forklart

    Saken er den faste posten for spørsmål og interpellasjoner i kommunestyret. To dokumenter var meldt inn: «De kommunale veiene på Vestvågøy» og «Kommunal håndtering av private avfallsdeponi».

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva dette betyr for innbyggerne. Temaene som er meldt inn, gjelder standarden på kommunale veier og hvordan kommunen håndterer private avfallsdeponi.

    Bakgrunn

    Spørsmål og interpellasjoner er en fast post der folkevalgte kan stille spørsmål til ordfører og administrasjon. Saksframlegget inneholder ingen innstilling, bare en oversikt over hvilke dokumenter som er meldt inn. To dokumenter er listet: ett om de kommunale veiene på Vestvågøy og ett om kommunal håndtering av private avfallsdeponi. Hvem som har stilt spørsmålene, og hva svarene gikk ut på, framgår ikke av materialet vi har.

    Behandling og votering

    Linda Amundsen R presenterte sin interpellasjon om de kommunale veiene på Vestvågøy, og fikk svar fra ordfører Remi Solberg. Kommunestyret voterte enstemmig mot debatt om interpellasjonen. Kommunestyret voterte over spørsmålet om hvorvidt de ønsket å gjøre vedtak som foreslått i interpellasjonen, og de voterte mot å gjøre vedtak i saken med 23 mot 1 stemme. Linda Amundsen voterte for. Linda Amundsen R presenterte sin interpellasjon om kommunal håndtering av private avfallsdeponi, og fikk svar fra ordfører Remi Solberg. Kommunestyret voterte enstemmig mot debatt om interpellasjonen. Kommunestyret voterte over spørsmålet om hvorvidt de ønsket å gjøre vedtak som foreslått i interpellasjonen, og de voterte mot å gjøre vedtak i saken med 23 mot 1 stemme. Linda Amundsen voterte for.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  30. Politisk · saksbehandler Anne Sand · arkivsak 22/137

    Vedtak

    Kommunestyret i Vestvågøy slutter opp om Valgløftet 2023.

    Saken forklart

    Saken gjelder om kommunestyret i Vestvågøy skal slutte opp om Valgløftet 2023 fra KS – en felles erklæring om hvordan lokalpolitikere skal opptre i valgkampen.

    Hva betyr det for deg

    Valgløftet er en politisk viljeserklæring om hvordan folkevalgte skal opptre, ikke et vedtak som endrer kommunale tjenester. Saksframlegget sier ikke noe om direkte konsekvenser for innbyggerne.

    Bakgrunn

    I 2023 var det valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgløftet 2023 ble presentert av KS' styreleder Gunn Marit Helgesen på Kommunalpolitisk toppmøte 15. mars, og overrakt til stortingspresident Masud Gharahkhani og plenumsleder på Sametinget, Tom Sottinen. Saksframlegget viser til at sikkerhetsmyndighetene advarer mot spredning av desinformasjon i den offentlige debatten, og at dette kan gi grobunn for hets og trusler mot lokale folkevalgte. Undersøkelser fra KS viser at en av fire lokalpolitikere har vært utsatt for hets eller trusler, og at flere vurderer eller har bestemt seg for å slutte. Valgløftet sier nei til hets, mobbing, trakassering, skjellsord, personangrep og spredning av usann informasjon, og ja til saklige og sannferdige debatter. KS oppfordrer alle kommunestyrer og fylkesting til å legge Valgløftet til grunn i valgkampen. Ordførerens innstilling var at kommunestyret slutter opp om Valgløftet 2023.

    Behandling og votering

    Votering: Ordførers innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

Referatsaker (6)

  • Sak 016/23 Møte i kontrollutvalget - Vestvågøy kommune 11.05.2023 - oversendelse av protokoll
  • Sak 017/23 Vestvågøy frivilligsentral handlingsplan 2023
  • Sak 018/23 Vestvågøy frivilligsentral årsrapport 2022
  • Sak 019/23 Referat Eldrerådet 14.06.2023
  • Sak 020/23 Referat Rådet for personer med funksjonsnedsettelser 15.06.2023
  • Sak 021/23 Referat UK-møtet 02.06.2023

Frammøte (31)

Hva som ble sagt (4052 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.