Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 6. februar 2024

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 6 t 8 min · 1007 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTV

Saker (13)

  1. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Morten Dyrstad · arkivsak 24/324

    Vedtak

    Protokoll godkjent.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP reiste spørsmål til at det ikke er oppført i protokollen at det i posisjonens forslag til vedtak inneholder et punkt om oppheving av KS-vedtak 044/22, om heldøgns helse- og omsogtjenester - mulighetsstudie og veivalg. Alle vedtatte verbalforslag er siden føyd til under vedtak, i tillegg til å være oppførte i posisjonens vedtatte budsjettforslag, som ligger ved K-sak 116/23, Budsjett 2024, økonomiplan 2024-2027.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  2. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 20/664

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre vedtar at fremlagt forslag til Kommunedelplan for naturmangfold legges ut på høring og til offentlig ettersyn med en frist på seks uker for innspill, jfr. plan- og bygningsloven § 11-14.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  3. Sak 003/24Ny avtale om drift av Lofotr og Vestvågøy Museum

    Avtale om museumsdrift - Vestvågøy kommune, Lofotr AS og Museum Nord

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 24/182

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner fremlagt utkast til avtale om museumsdrift mellom Vestvågøy kommune, Lofotr AS og Museum Nord.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et utkast til ny avtale om museumsdrift mellom Vestvågøy kommune, Lofotr AS og Stiftelsen Museum Nord. Utkastet samler de to avtalene fra 2010 i én avtale.

    Hva betyr det for deg

    Avtalen gjelder forholdet mellom kommunen, eierselskapet Lofotr AS og driftsoperatøren Museum Nord. Saksframlegget legger ikke opp til endringer i kommunens driftstilskudd, og beskriver ikke endringer i rettigheter og plikter ut over presiseringer av praksis. Saksframlegget sier ikke hva avtalen betyr direkte for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Lofotr Vikingmuseum og Vestvågøy Museum eies av det kommunalt eide selskapet Lofotr AS, som eier eiendommer, bygninger, anlegg, inventar og utstyr. Siden 2010 har Museum Nord hatt ansvaret for drift og forvaltning og rett til driftsinntektene, mens kommunen yter driftstilskudd. Museum Nord tok i 2023 initiativ til å gå gjennom avtaleverket, blant annet for å samle tilskuddsgiver, eier og drifter i én avtale. Under forhandlingene foreslo kommunen presiseringer om at inntekter fra museene og kommunens tilskudd som hovedregel skal brukes til drift og forvaltning av museene. Bestemmelser om selve konsolideringsprosessen fra 2010 er tatt ut, siden prosessen er gjennomført. Tilskuddet var 903 800 kroner per år da avtalen ble inngått i 2010 og har blitt regulert årlig; ifølge saksframlegget innebærer den nye avtalen ingen endring i tilskuddet. Kommunedirektøren innstilte på at avtaleutkastet godkjennes.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Både Høyre og SV varslet støtte til avtaleutkastet.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant framhevet at Vikingmuseet satte besøksrekord i 2023 med 120 000 besøkende, i snitt rundt 330 personer per dag, og at det er 50 årsverk på Borg pluss 20 i Museum Nord – til sammen 70 årsverk og en av kommunens største arbeidsplasser. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente museet viser god sammenheng mellom kultur og næringsliv, og at det fortsatt lønner seg å satse på kultur. Høyre ville støtte avtaleforslaget. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) kalte saken stor og viktig og sa kultursatsingen har gitt stor nyttevirkning for kommunen. SV går for innstillingen og mener avtalen bekrefter kommunens rolle i det videre arbeidet. kilde · 2 · 3
    • Hansen (SV) pekte på Figurteatret i Stamsund som en mulig parallell, der kommunen må få fylkeskommunen og staten med, og ønsket tilsvarende ringvirkninger for Stamsund. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «120 000 besøkte dette museet i 2023.»

      Ukjent taler · 1:45:21

    • «Med andre ord: Dette er en av de absolutt største arbeidsplassene vi har i Vestfågøya.»

      Ukjent taler · 1:46:21

    • «Budskapet er at det fortsatt lønner seg å satse på kultur.»

      Ukjent taler · 1:46:53

    • «Dette er en stor og viktig sak.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 1:48:06

    • «Hvis vi kunne fått det som en parallell til det som Lofotrud har blitt, og kunne gått i samme sporet, og få de ringvirkningene for Stamsund som vi har fått nå ellers ut av Lofotrud, så har vi noe å jobbe fremover.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 1:48:32

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, da hun er styremedlem i Lofotr AS. Gøran Rasmussen-Åland AP ba om vurdering av habilitet, da han er varamedlem til styret i Lofotr AS. Anne Sand ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Gøran Rasmussen-Åland ble vurdert habil til å delta i behandlingen av saken. Votering: Fomannskapets innstiling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  4. Sak 004/24Kutt i tilskudd til 15 private barnehager skapte strid

    Tilskudd til de private barnehagene i Vestvågøy kommune 2024

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 24/421

    Vedtak

    1. Det vedtas økning av tilskuddssatsene på 2 % basert på utbetalt tilskudd 2023 til private barnehager, beregnet kostnad kr 5,72 mill. Økningen skal ha halvårseffekt fra 1/1-24. 2. Kommunestyret nedsetter et utvalg på 3 personer, som får i oppgave å utrede saken videre. Utvalget skal framskaffe dokumentasjon og foreslå tiltak som gir grunnlag for langsiktige og forutsigbare tilskuddsberegninger. 3. Utvalget kan innhente ekstern kompetanse. Ny sak skal fremmes til kommunestyret for behandling senest i junimøtet., i forbindelse med behandling av budsjettrevisjon 1. 4. Inndekning: 4,5 mill. fra budsjettområdet. 1,22 mill kr dekkes over disposisjonsfondet.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet klagene fra de private barnehagene på tilskuddsberegningen for 2024, og drøftet hvor mye satsene bør økes. Administrasjonen ga først en grundig orientering om hvordan tilskuddet regnes ut.

    Hva betyr det for deg

    Flere private barnehager har varslet at lave tilskudd kan gjøre det vanskelig å drive videre. Kommunen har plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett til plass, og administrasjonen opplyser at det i dag er full barnehagedekning. Hvor mye tilskuddet økes for 2024, og hvor pengene tas fra, var det som ble diskutert. Det er foreslått at en ny sak kommer til kommunestyret senest i junimøtet.

    Bakgrunn

    Vestvågøy har 15 private og to kommunale barnehager. Driftstilskuddet til de private bygger på driftsutgiftene i de to kommunale barnehagene to år tilbake i tid, altså regnskapet for 2022, justert for pris- og lønnsvekst. I 2022 var det vanskelig å få tak i pedagoger og vikarer, og lønnskostnadene ble lavere enn budsjettert. Det ga lavere tilskudd til de private for 2024, og flere barnehager klaget. Kommunedirektøren anbefalte å øke tilskuddet med 10 000 kroner per heltidsplass, en kostnad på 5 millioner kroner, der 500 000 kroner må tas fra disposisjonsfond. Et alternativ 2 på 20 000 kroner per plass ville koste 10 millioner kroner. Formannskapets innstilling var 4 prosent økning basert på utbetalt tilskudd i 2023, med halvårseffekt fra 1.1.24, og et utvalg på tre personer som skal utrede videre.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt hvor stort påslaget skal være for 2024 og om det skal regnes i kroner per plass eller i prosent. Posisjonen signaliserte etter gruppemøtet 20 000 kroner per heltidsplass, mens opposisjonspartiene foreslo 2 prosent i stedet for formannskapets 4 prosent. Arne Martin Finstad (H) opplyste senere at posisjonen trakk sitt forslag og gikk for 2 prosent. Det var også ulike syn på hvor mange som bør sitte i utredningsutvalget.

    Vis alle poengene (7)
    • Eva-Karin Busch (Ap) ba om svar på påstander om at de kommunale barnehagene betaler lavere lønn, har dårligere kvalitet, flere dispensasjoner fra utdanningskravet og flere barn per ansatt enn de private. kilde · 2 · 3
    • I orienteringen ble det forklart at tilskuddet svinger mye fra år til år fordi kommunen bare har to kommunale barnehager å regne på, og at tilskuddet må vurderes over tid, ikke bare for ett år. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at kommunen har fulgt regelverket, at driften i de kommunale barnehagene var forsvarlig med dispensasjoner, og at lavere lønnsutgifter i 2022 er hovedgrunnen til at beregningen ga lave satser. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) regnet på forskjellen mellom å øke med et kronebeløp og med en prosentsats, og pekte på at små barn kommer bedre ut ved prosentvis økning. Han mente utvalget bør finne en beregningsmåte som jevner ut de store hoppene mellom år. kilde · 2 · 3
    • En taler ba om at satsen settes til 20 000 kroner i stedet for 10 000, og spurte hva forskjellen er mellom kommunale og private barnehager i tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. I svaret ble det opplyst at ekstra ressurser etter vedtak holdes utenfor tilskuddsberegningen og overføres direkte. kilde · 2 · 3
    • En representant sa at man hadde tenkt å gå for alternativet med 20 000 kroner, men ville støtte et utredningsutvalg. Vedkommende mente utvalget bør ha flere enn tre medlemmer og se på hele barnehagestrukturen, og åpnet for at det kan bli behov for flere kommunale plasser. kilde · 2 · 3
    • Arne Martin Finstad (H) opplyste at posisjonen trakk sitt forslag om 20 000 kroner per barn og gikk for 2 prosent, med et utvalg på tre personer. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Ikke at vi underbetaler de ansatte, men vi betaler lavere lønn enn private barnehager.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 2:15:00

    • «Det påstås at det er dårligere kvalitet i de to kommunale barnehagene.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 2:15:10

    • «En type beregning som utjevner de store hoppene opp og ned.»

      Pål Krüger (FrP) · 2:24:07

    • «Ordfører. Da har vi hatt en meget rask rådføring med dirigentbordet, og vi trekker vårt forslag og går for 2 %.»

      Arne Martin Finstad (H) · 4:23:26

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand AP fremmet følgende endringsforslag tl formannskapets innstilling: 1. Det vedtas økning av tilskuddssatsene på 2 % basert på utbetalt tilskudd 2023 til private barnehager, beregnet kostnad kr 5,72 mill. Økningen skal ha halvårseffekt fra 1/1-24. 2. Kommunestyret nedsetter et utvalg på 3 personer, som får i oppgave å utrede saken videre. Utvalget skal framskaffe dokumentasjon og foreslå tiltak som gir grunnlag for langsiktige og forutsigbare tilskuddsberegninger. 3. Utvalget kan innhente ekstern kompetanse. Ny sak skal fremmes til kommunestyret for behandling senest i junimøtet., i forbindelse med behandling av budsjettrevisjon 1. 4. Inndekning: 4,5 mill. fra budsjettområdet. 1,22 mill kr dekkes over disposisjonsfondet. Innstilling fra valgnemnda ift utvalg nevnt i pkt 2: Anne Sand SP, Pål Krüger FRP og Freddy Henningsen H utreder saken videre. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Elisabeth Holand: Endringsforslag fra Elisabeth Holand enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  5. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 24/34

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksutredning ift Boligplan 2024 – 2036. 1. Målområde 1: Bolig genereltgodkjennes. 2. Målområde 2: Boligsosial del godkjennes. 3. Målområde 3: Organiseringgodkjennes. 4. Revisjon av Boligplan vurderes sammen med rullering av Planstrategi. 5. Vestvågøy kommune sender bekymringsbrev til Husbanken knyttet til at betydelig høyere byggekostnader/renter ikke er kompensert i tilskudd/støtteordninger. Politiske vedtak i sak 116/23 datert 5.12.23, knyttet til Gravdal sykehjem og hybelhus innarbeides i Boligplan.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag til Boligplan 2024–2036, som skal styre både den generelle boligutviklingen og kommunens boligsosiale arbeid. Planen ble sist utsatt i mars 2023.

    Hva betyr det for deg

    Planen er ment å være grunnlaget for hvordan kommunen legger til rette for boligbygging og for boliger til vanskeligstilte, og skal brukes videre i arbeidet med arealplanen. Saksframlegget foreslår også en egen 100 prosent stilling til å følge opp planen, og at kommunen sender bekymringsbrev til Husbanken om at støtteordningene ikke er justert for høyere byggekostnader og renter. Hva det konkret betyr for den enkelte innbygger, avhenger av hvilke tiltak som senere tas inn i handlings- og økonomiplanen.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har ikke tidligere hatt en egen boligplan, og den boligsosiale handlingsplanen gjelder perioden 2011–2016. Kommunestyret utsatte saken 28. mars 2023 og ba om et boligseminar med Husbanken, politikere, administrasjon og næringsliv. Seminaret ble holdt 7. november 2023, og innspill derfra og fra boligstiftelsene er tatt inn i saken. Planen har tre målområder: generell boligutvikling, boligsosiale forhold og organisering. Kommunedirektøren foreslo å godkjenne de tre målområdene, å vurdere revisjon sammen med rullering av planstrategien, og å sende bekymringsbrev til Husbanken om at høyere byggekostnader og renter ikke er kompensert i tilskudd og støtteordninger. I saksframlegget anbefales også at det settes av en 100 prosent stilling til å følge opp planen, dekket gjennom omdisponering av budsjettrammer. Formannskapet sluttet seg enstemmig til innstillingen 31. januar.

    Debatten

    Selve planen møtte ingen motstand. Uenigheten gjaldt den siste setningen i innstillingen, om at politiske vedtak i sak 116/23 om Gravdal sykehjem og hybelhus skal innarbeides i boligplanen. Eva-Karin Busch (Ap, varaordfører) varslet at Ap ville stemme for punkt 1–5, men mot denne setningen. Høyre gikk inn for planen slik den forelå.

    Vis alle poengene (9)
    • Eva-Karin Busch (Ap, varaordfører) mente planen burde vært vedtatt for lenge siden, og kalte den en god plan som det er viktig å komme i gang med. kilde · 2 · 3
    • Busch (Ap) mente institusjonen heter Vestvågøy sykehjem, ikke Gravdal sykehjem, og at det er uklart hva som faktisk ble vedtatt i sak 116/23. Hun mente hybelhus alt står omtalt et annet sted i planen, og at Ap derfor ville stemme mot den siste setningen. kilde · 2 · 3
    • Asbjørn Pettersen (H) framholdt at planen har en sosial profil, men at det viktigste nå er oppfølging og iverksetting av tiltakene. Han viste til ordførerens uttrykk om å være politisk utålmodig. kilde · 2 · 3
    • Pettersen (H) ba administrasjonen, særlig helse, mestring og omsorg, sikre god informasjon til de sårbare målgruppene i målområde 2, gjerne sammen med boligstiftelsen og legetjenesten, og etterlyste målbare parametere for om tiltakene virker. kilde · 2 · 3
    • Pettersen (H) understreket at kommunen må bruke boligstiftelsene strategisk, og at Høyre går for planen som den er. kilde · 2 · 3
    • En representant beskrev boligplanen som et verktøy for å planlegge boliger for ulike livsfaser – fra småbarnsfamilier til omsorgsboliger og sykehjemsplasser – og pekte på Foyer-modellen som mulig løsning for unge. Representanten sa seg enig i forslaget som var lagt fram. kilde · 2 · 3
    • I debatten ble det også pekt på at planen sier lite om klima- og miljøforpliktelser, og at korttidsleie og boplikt ikke er omtalt. Det ble vist til at slike spørsmål antas å komme som egne saker. kilde · 2 · 3
    • Det ble stilt spørsmål om sammenhengen mellom revisjon av boligplanen og planstrategien, som skal vedtas i år. Svaret var at boligplanen kommer inn i planhierarkiet og på lista, men at kommunestyret selv tar stilling til rullering gjennom planstrategien, og at rullering ikke vil bli anbefalt så tidlig. kilde · 2 · 3
    • Eldrerådet hadde behandlet saken og fant planen fornuftig i det store og hele. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Gode planer er ikke gode om man ikke gjør noe med dem.»

      Asbjørn Pettersen (H) · 4:38:03

    • «Vi må være politisk utålmodige når det gjelder boligplan.»

      Asbjørn Pettersen (H) · 4:38:09

    • «Vi er noe usikre på hva det er man faktisk har vedtatt når det gjelder Vestvågøy sykehjem.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 4:41:15

    • «Vi vil stemme imot det siste punktet.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 4:41:34

    • «Det er så bra at kommunen har fått en boligplan som et verktøy for å planlegge hvordan vi skal best mulig legge til rette for behovene når de melder seg.»

      Ukjent taler · 4:34:48

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP ba om vurdering av habilitet, siden han er styremedlem i Vestvågøy boligstiftelse. Freddy Henningsen H ba om vurdering av habilitet, siden han er styremedlem i Vestvågøy boligstiftelse, og eier firma som har gitt innspill til planen. Lene Henningsen FRP om vurdering av habilitet, siden hun eier firma som har gitt innspill til planen. Kenneth Grav AP ba om vurdering av habilitet, siden han er daglig leder i Stamsund boligstiftelse, og varamedlem i styret i Vestvågøy boligstiftelse. Hilde Grande FRP ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Vestvågøy boligstiftelse. Kent Åge Johansen FRP ba om vurdering av habilitet, siden han er varamedlem i Følgende styremedlemmer i Vestvågøy boligstiftelse ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen: Remi Solberg, Freddy Henningsen, Hilde Grande. Daglig leder i Stamsund boligstiftelse Kenneth Grav ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Lene Henningsen ble vurdert ikke habil siden hun eier firma som har gitt innspill til planen, og fratrådte under behandlingen. Kent Åge Johansen ble vurdert habil til å delta i behandlingen, siden varamedlemmer til styreverv ikke er direkte inhabile. Kurt Atle Hansen ble vurdert habil til å delta i behandlingen, siden han ikke lengre innehar styreverv i Vestvågøy boligstiftelse. Votering over formannskapets innstilling, punktene 1-5: Formannskapets innstilling punktene 1-5 enst vedtatt. Votering over siste linje i formannskapets innstilling: Siste linje i formannskapets innstilling vedtatt med 15 mot 11 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Reidar Jelstrup Egeland MDG, Odd Nicolaysen R, Anne Sand SP, Tone May Nordstrand SP, Sten Angelsen SP, Elisabeth Holand AP, Gøran Rasmussen-Åland AP, Børge Iversen AP, Eva-Karin Busch AP og John Inge Berg AP voterte mot.

    Hvem sa hva i saken →

    31 dokumenter

  6. Sak 006/24Foreslår 42 millioner til vann og avløp i 2024

    Investeringsbudsjett vann- og avløp fra 2024 og framover

    Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 23/4771

    Vedtak

    1. Budsjett for vann- og avløp justeres slik vist i tabell 2. 2. Totale investeringsutgifter økes fra vedtatte budsjett på kr. 35 250 000,- til kr. 42 000 000,- i 2024. 3. Økning i investeringskonstnaden medfører ingen endring i kommunale avgifter for vann- og avløp. 4. Det avsettes kr 1.250.000,- til vannledning ytre Borgfjord

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et forslag om å justere investeringsbudsjettet for vann og avløp fra 2024 og framover. Totalrammen for 2024 foreslås økt fra 35 250 000 kroner til 42 000 000 kroner.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget slår fast at økningen i investeringskostnaden ikke skal gi endring i de kommunale avgiftene for vann og avløp. Tiltakene kan på sikt bety færre lekkasjer og bedre vanntrykk i Stamsund, og at grunne avløpsutslipp føres lenger ut. Eiendommer med ødelagte stikkledninger eller felles ledning for spillvann og overvann kan få pålegg om utbedring, men kan søke på en tilskuddsordning.

    Bakgrunn

    Etter en gjennomgang mellom administrasjonen og politisk ledelse av pågående prosjekter og planer framover foreslo kommunedirektøren flere justeringer i investeringsplanen for vann og avløp. Nye poster er blant annet 7,5 millioner kroner til sanering og separering, 1,5 millioner til VA Stamsund og 1,5 millioner til høydebasseng i Stamsund, mens vannledning Vaglesvingen økes til 12 millioner. Postene VA Morenerygg Reine, Vann Ytre Borgfjord og vannledning/sanering Gravdal del 2 settes til null i 2024 i tabellen. Administrasjonen begrunner separering med at kommunen nærmer seg 10 000 personekvivalenter i Buksnesfjorden, noe som kan gi statsforvalteren rollen som forurensningsmyndighet og krav om sekundærrensing, samt strengere krav i et nytt EU-direktiv for avløp. Kommunedirektøren skriver at økningen i investeringskostnaden ikke medfører endring i de kommunale avgiftene for vann og avløp. I formannskapet fremmet Pål Krüger (FrP) et tilleggsforslag om å sette av 1 250 000 kroner til vannledning ytre Borgfjord, som ble tatt inn i innstillingen til kommunestyret.

    Debatten

    Ingen varslet at de ville stemme mot innstillingen. Uenigheten gjaldt saksgangen og innretningen: flere talere reagerte på at budsjettet fra desember allerede justeres i februar, og på at prosessen har gått mellom politisk ledelse og administrasjon. En representant fra posisjonen avviste kritikken og mente det er naturlig å korrigere underveis.

    Vis alle poengene (7)
    • En representant stilte spørsmål ved om prosjektene i Nilsvika, Hartvågen og Buksnesfjorden bare handler om å føre avløp ut på dypere vann uten rensing, og om de tilfredsstiller miljøkravene. Representanten var redd for kostnader til midlertidige løsninger som må gjøres om igjen, og ba om administrasjonens vurdering av om tiltakene burde inngå i den samlede avløpsplanen. Vedkommende sa at Senterpartiet støtter formannskapets innstilling. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente at prosjekter som fagfolkene hadde anbefalt, ble tatt ut eller redusert i det vedtatte budsjettet, og at det er bra at de nå foreslås inn igjen. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) mente utredningen er mangelfull, og at det burde vært vist hva som er forskjellen mellom kommunedirektørens opprinnelige forslag og den nye innstillingen. Han kritiserte at politikk etter hans oppfatning er diskutert på bakrom med kommunedirektøren, og ba om en redegjørelse for håndteringen av saken. Han sa samtidig at de ikke har grunnlag for å gå mot innstillingen. kilde · 2 · 3
    • En representant forsvarte prosessen: politikk diskuteres i rådhuset, og det er positivt at kommunestyret går gjennom og korrigerer prioriteringene underveis. Representanten viste til målet om minimal økning i vann- og avløpsavgiftene. kilde · 2 · 3
    • Samme representant begrunnet postene: 5 millioner er allerede brukt på utredning og kartlegging av sanering og separering på Fygle, og de 7,5 millionene skal gå til å gjøre noe operativt der rørkapasiteten er for liten. Vannledningen i Stamsund er justert opp til 12 millioner, og Ytre Borgfjord er lagt inn som en post som hadde falt ut av beregningen. kilde · 2 · 3
    • Representanten mente kritikken var urimelig fordi utslippene har ligget åpent i fjæra i tiår, og at det å føre dem ut på dypt vann fjerner dem fra områder der folk bor og ferdes. kilde · 2 · 3
    • I en replikk ble det pekt på at politikk skal diskuteres i politiske fora, og gitt som tips at man bør snakke med administrasjonen før man gjør budsjettvedtak. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg er jo litt redd for at dette kan påløpe kostnader for midlertidige prosjekter som må gjøres opp igjen, for at vi senere vil se at de ikke tilfredsstiller kravene i miljølovgivninga.»

      Ukjent taler · 4:52:34

    • «Jeg forstår det sånn at man har sittet på bakrom i kommunen og diskutert politikk med kommunedirektøren.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:54:38

    • «At vi går igjennom ting, at vi korrigerer oss underveis.»

      Ukjent taler · 4:58:15

    • «Vi fører det ut på dypt vann, og vi får det fjerna fra det området der folk ferdes, og der folk bor.»

      Ukjent taler · 4:59:04

    • «Så et lite tips: Det kan jo være en idé å snakke med administrasjonen før man gjør vedtak i budsjett.»

      Ukjent taler · 5:00:04

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  7. Sak 007/24Foreslår idrettstilskudd før spillemidler er innvilget

    Generelle prinsipper og håndtering av engangstilskudd til anlegg - presisering av vedtakspunkt

    Kultur · saksbehandler Trond Handberg · arkivsak 23/6813

    Vedtak

    Vedtakspunkt 2 i KS-sak 063/23 presiseres til: Kommunen innvilger engangstilskudd kun til spillemiddelberettigede prosjekter som det er omsøkt spillemidler for. Engangstilskuddet kan utbetales når arbeidet med anlegget er igangsatt.

    Saken forklart

    Saken gjelder en presisering av reglene for kommunalt engangstilskudd til idretts- og nærmiljøanlegg. Forslaget er at det holder at prosjektet er berettiget til spillemidler og at det er søkt om dem.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget kan gjøre at idrettslag og andre anleggseiere får det kommunale tilskuddet tidligere, uten å måtte vente i spillemiddelkøen hos fylkeskommunen. I formannskapet ble det i tillegg foreslått at tilskuddet kan utbetales når arbeidet med anlegget er i gang. Saksframlegget omtaler ikke andre virkninger for innbyggerne.

    Bakgrunn

    I KS-sak 063/23 vedtok kommunestyret reviderte prinsipper for kommunalt engasjement i idretts- og nærmiljøprosjekter. Siste vedtakspunkt sa at kommunen bare innvilger engangstilskudd til prosjekter som det er omsøkt og innvilget spillemidler for. I arbeidet med rullering av handlingsplanen for anlegg mente administrasjonen at dette punktet måtte presiseres. Mange prosjekter er kvalifisert for spillemidler, men står i kø og får avslag på grunn av manglende midler, slik at søknaden må fornyes året etter. Heiveien på Ballstad nevnes som eksempel: prosjektet har ennå ikke fått innvilget spillemidler av Nordland fylkeskommune, men har fått kommunalt engangstilskudd. Kommunedirektøren foreslår derfor at punktet endres til at kommunen innvilger engangstilskudd kun til spillemiddelberettigede prosjekter som det er omsøkt spillemidler for.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen opplyste at saksbehandleren ikke var til stede og at det ville komme en korrigering, og spurte om kommunestyret kunne hoppe over saken og komme tilbake til den senere i møtet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Saksbehandler er ikke kommet til stede i den saken.»

      Jonny Finstad (H) · 5:01:49

    • «Sånn at hvis vi kan hoppe over den og komme tilbake til den etterpå, så tar vi neste sak.»

      Jonny Finstad (H) · 5:01:55

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  8. Sak 008/24IMDi ber Vestvågøy ta imot 190 flyktninger i 2024

    Oppmoding om bosetting av flyktninger 2024

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 24/12

    Vedtak

    1. Saken utsettes til neste kst-møte. 2. K.dir fremmer ny sak med helhetlige økonomiske beregninger og konsekvenser for flyktninge- enheten, NAV og øvrige kommunale tjenester, alternative boformer samt oppdatert ROS-analyse på mottak av 90, 60, 30 og 0 flyktninger. 3. Kommunestyret ber k.dir utarbeide egen økonomirapport for flyktningområde.

    Saken forklart

    Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt Vestvågøy kommune bosette til sammen 190 flyktninger i 2024. Saken handler om hvor mange kommunen sier ja til.

    Hva betyr det for deg

    Antallet flyktninger kommunen tar imot i 2024 er ikke avklart i dette møtet. Saksframlegget beskriver at bosetting påvirker boligmarkedet, legetjenesten, skolehelsetjenesten, skoler, barnehager, voksenopplæring og NAV, og at flere av disse tjenestene allerede er presset. Kommunedirektøren er bedt om å legge fram nye beregninger før saken avgjøres.

    Bakgrunn

    Kommunen bosatte 150 flyktninger i 2023, hvorav 147 kom fra Ukraina, og inngikk leieavtaler på 60 boliger. En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fra den tverrfaglige mottaksgruppen peker på mangel på boliger, areal i tjenestene og folk. Ifølge saksframlegget vil det trengs mellom 80 og 90 boliger for å bosette 190 nye flyktninger, innføringstilbudet på Leknes skole er fullt, og voksenopplæringen vil ikke kunne gi skoleplass innen fristen. Det er også usikkert om statlige tilskudd dekker de faktiske utgiftene. Kommunedirektøren anbefalte derfor å bosette 60 av de 190, med 30 som alternativt forslag. I utvalgene gikk flertallet inn for 30, mens SV-forslag om 70 falt begge steder.

    Debatten

    I kommunestyret var det ingen uenighet om selve utsettelsen. En representant mente likevel at utsettelsesforslaget var litt defensivt, og ønsket at utredningen også skulle omfatte et høyere antall enn 60. Selve spørsmålet om hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot, ble ikke realitetsbehandlet i dette møtet.

    Vis alle poengene (4)
    • Ordfører Jonny Finstad (H) redegjorde for formannskapets enstemmige innstilling: utsette saken, be kommunedirektøren legge fram en ny sak med helhetlige økonomiske beregninger og konsekvenser for flyktningeenheten, NAV og øvrige tjenester, samt oppdatert ROS-analyse for 60, 30 og 0 flyktninger, og en egen økonomirapport for flyktningområdet. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen viste til at den praktiske konsekvensen er at saken realitetsbehandles i neste kommunestyremøte, og ba om at den store debatten tas da. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg enig i utsettelsen, men mente forslaget var litt defensivt, og ønsket ROS-analyse også for et høyere antall enn 60, blant annet fordi IMDi kommer med flere anmodninger gjennom året. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at det allerede foreligger ROS-analyse for 190, og møtelederen sa at 90 kunne legges til som alternativ i utredningen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Helse. I formannskapet som innstilte til kommunestyret, så ble det en enstemmig innstilling til kommunestyret at saken utsettes til neste kommunestyremøte.»

      Jonny Finstad (H) · 5:02:32

    • «Jeg syns det er litt defensivt, men det kan jeg komme tilbake til om vi skal behandle saken.»

      Ukjent taler · 5:04:28

    • «Men jeg skulle gjerne sett at man òg hadde en roseanalyse også for et høyere antall enn 60.»

      Ukjent taler · 5:04:32

    • «Som saksopplysning, så har vi vel ROS-analyse for 190, er det det?»

      Ukjent taler · 5:05:00

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP fremmet følgende utsettelsesforslag: 1. Saken utsettes til neste kst-møte. 2. K.dir fremmer ny sak med helhetlige økonomiske beregninger og konsekvenser for flyktninge- enheten, NAV og øvrige kommunale tjenester, alternative boformer samt oppdatert ROS-analyse på mottak av 90, 60, 30 og 0 flyktninger. 3. Kommunestyret ber k.dir utarbeide egen økonomirapport for flyktningområde. Votering over utsettelsesforslag fra Remi Solberg: Utettelesforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  9. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 23/4771

    Vedtak

    1. Reduksjon i eiendomsskatt endres fra 10 til 5 mill. kr. for 2024 2. Reduksjon i budsjett for politisk område justeres tilbake til opprinnelig nivå med å tilføre 2 mill. kr. 3. Rest til saldering kr. 3 mill. kr. avsettes til disposisjonsfond. 4. Gebyrsatsene for meieriet og rådhuset vedtas ihht. vedlagte oppdaterte oversikt. 5. - Eiendommskatt skrives ut i hele kommunen - Skattesatsen reduseres fra 3,5 til 3,0 promille - Det gjeninnføres fritak for eiendomsskatt for nybygg på 3 år etter ferdifstillelse. Boliger ferdifstilt i 2022 får fritak i 2024 osv. - Samlet effekt er beregnet til 5 000 000,- i reduksjon av eiendomsskatten sammenlignet med 2023. - Bunnfradraget holdes uendret på kr. 50 000,-. - Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en budsjettrevisjon som skal rette opp feil i budsjettvedtaket fra 5. desember 2023. Saken gjelder eiendomsskatt, budsjettet for politisk område, avsetning til fond og gebyrsatser for Meieriet og rådhuset.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget innebærer at skattesatsen for eiendomsskatt reduseres fra 3,5 til 3,0 promille, at bunnfradraget holdes uendret på kr. 50 000,- og at skatten skrives ut i 2 terminer. Det foreslås også å gjeninnføre 3 års fritak for nybygg etter ferdigstillelse, slik at boliger ferdigstilt i 2022 får fritak i 2024. Samlet er reduksjonen beregnet til 5 000 000,- sammenlignet med 2023 – halvparten av det som ved en feil lå i det vedtatte budsjettet. I tillegg foreslås oppdaterte utleiesatser for Meieriet og rådhuset.

    Bakgrunn

    Ifølge saksframlegget ble det gjort flere feil i tallene i budsjettvedtaket i desember. Kommunestyret vedtok en reduksjon i eiendomsskatten på 5 mill. kr., men i det vedtatte budsjettet var reduksjonen lagt inn to steder, slik at den ble 10 mill. kr. Videre var det ved en feil lagt inn et kutt på 2 mill. kr. på politisk område – beløpet kommunedirektøren hadde synliggjort som politisk handlingsrom. Administrasjonen foreslår å ta eiendomsskattereduksjonen ned til 5 mill. kr., reversere kuttet på politisk område og avsette de resterende 3 mill. kr. til disposisjonsfond. I tillegg mente administrasjonen at det vedtatte punktet om eiendomsskatt ikke var lovlig, fordi eiendomsskatteloven ikke tillater ulik sats for primærboliger og sekundær-/fritidsboliger. Nytt forslag er at satsen reduseres fra 3,5 til 3,0 promille, at fritak for nybygg i 3 år gjeninnføres, at bunnfradraget holdes uendret på kr. 50 000,- og at skatten skrives ut i 2 terminer. Gebyrsatsene for Meieriet og rådhuset var heller ikke oppdatert til 2024-satser i budsjettvedlegget.

    Debatten

    Ingen gikk mot selve rettingen, men det var uenighet om hvor alvorlige feilene var. Hanne Marthe Ringkjøp (SV) og Anne Sand (Sp) mente feilene viste manglende kontroll og svak budsjettprosess. Pål Krüger (FrP, varaordfører) mente budsjettarbeid er komplisert, at feil kan skje og at det viktigste er at de rettes opp. Sand varslet likevel at Sp ville gå for innstillingen, forutsatt at teksten om eiendomsskatt ble rettet.

    Vis alle poengene (9)
    • Hanne Marthe Ringkjøp (SV) kalte en budsjettrevisjon null historisk og pekte på at flere punkter må rettes på grunn av åpenbare feil. Hun mente det sier noe om en hektisk budsjettinnspurt og manglende kontroll, og at 19 representanter gikk god for budsjettet. kilde · 2 · 3
    • Ringkjøp (SV) viste til at hun alt i budsjettdebatten mente framleggelsen var uoversiktlig, og spurte om det kunne bekreftes at det ikke kommer flere overraskelser. kilde · 2
    • Pål Krüger (FrP, varaordfører) forklarte at eiendomsskatten var dobbeltført med 5 pluss 5 millioner, og at rettingen betyr at 3 mill. kr. tilføres fondet – ikke tappes. Han mente det ikke kan kalles en skandale at en feil rettes opp. kilde · 2 · 3
    • Krüger (FrP) mente budsjettarbeidet er vanskelig å få full oversikt over, og viste til at formannskapet og utvalgene nå skal orienteres grundigere om økonomien slik at avvik fanges opp tidlig. kilde · 2 · 3
    • Anne Sand (Sp, varaordfører) mente det er lettvint å bortforklare feilene, og at det er alvorlig å legge fram et budsjett som ikke er korrekt. Hun mente feilene var så elementære at man kan bli i tvil om forståelsen av regnskap og økonomi, og at Ap og Sp hadde full kontroll på tallene i sitt felles budsjettforslag. kilde · 2 · 3
    • Sand (Sp) pekte på at inntektsføringen av de 2 millionene på politikkområdet ikke er en lovlig regnskapsmessig transaksjon, og at forslaget om utskriving av eiendomsskatt ikke var tillatt etter eiendomsskatteloven. Hun mente kommunen vil få bruk for de 5 millionene, og varslet støtte til innstillingen dersom teksten rettes. kilde · 2 · 3
    • Sand (Sp) påpekte at innstillingen fra formannskapet gjengir den samme, ulovlige teksten som i budsjettvedtaket, i stedet for korreksjonen som ligger i saken. Under voteringsforberedelsen ble det opplyst at dette var riktig, og at teksten måtte byttes ut med forslaget i saken. kilde · 2 · 3
    • Fra posisjonen ble det svart at høsten ga kort tid: posisjonsbytte, ny politisk ledelse med store grep i budsjettet og budsjettverktøyet Fremsikt som var nytt for mange. Det ble sagt at feil ikke kan garanteres bort, men at budsjettprosessen i år var for dårlig og bør bli bedre, blant annet med sterkere politiske signaler på budsjettkonferansen i mai. kilde · 2 · 3
    • I et innlegg på vegne av rådet for personer med funksjonsnedsettelser ble det etterlyst svar på et spørsmål rådet stilte før jul om en BPA-søknad og hvordan den skal innarbeides i budsjettet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det har aldri før skjedd i kommunen, og det kan man gjerne si er mindretallets mulighet til å angripe flertallets vedtak.»

      Hanne Marthe Ringkjøp (SV) · 5:08:56

    • «Det må jo være mulig å gjøre en skrivefeil, eller forføre seg litt, og så sier jeg: "Ja, vi gjorde en feil." Vi retter det opp igjen.»

      Pål Krüger (FrP) · 5:12:50

    • «Dette er feil som er så elementære at man blir litt i tvil om kunnskap og forståelse om regnskap og økonomi.»

      Anne Sand (Sp) · 5:15:01

    • «Men når vi får retta opp det, så går vi for innstillinga slik den ligger fra formannskapet.»

      Anne Sand (Sp) · 5:17:01

    Behandling og votering

    Under behandlingen ble det vist til en feil i innstillingen fra formannskapet, som skal lyde: 1. Reduksjon i eiendomsskatt endres fra 10 til 5 mill. kr. for 2024 2. Reduksjon i budsjett for politisk område justeres tilbake til opprinnelig nivå med å tilføre 2 mill. kr. 3. Rest til saldering kr. 3 mill. kr. avsettes til disposisjonsfond. 4. Gebyrsatsene for meieriet og rådhuset vedtas ihht. vedlagte oppdaterte oversikt. 5. - Eiendommskatt skrives ut i hele kommunen - Skattesatsen reduseres fra 3,5 til 3,0 promille - Det gjeninnføres fritak for eiendomsskatt for nybygg på 3 år etter ferdifstillelse. Boliger ferdifstilt i 2022 får fritak i 2024 osv. - Samlet effekt er beregnet til 5 000 000,- i reduksjon av eiendomsskatten sammenlignet med 2023. - Bunnfradraget holdes uendret på kr. 50 000,-. - Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer. Votering: Formannskapets innstilling, med korrigering, enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  10. Sak 010/24Hundepark eller crossbane på gammel fotballbane i Stamsund

    Bruk av kommunal tomt i Stamsund, gnr 51 bnr 23

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 24/38

    Vedtak

    Saken utgår og behandles ved neste møte, da vedlegg ikke hadde blitt med saken ved utsending.

    Saken forklart

    Saken gjelder hva den kommunale tomta gnr 51 bnr 23 i Stamsund skal brukes til. To søkere konkurrerer om området, som tidligere var fotballbane.

    Hva betyr det for deg

    Hvis tomta leies ut til hundesportparken, kan Stamsund få et inngjerdet område for trening og lufting av hund. Velges crossbane, kreves det regulering eller dispensasjon på grunn av større inngrep. Naboer i Hellemyrveien har bedt om at adkomst og parkering avklares før noe settes i gang.

    Bakgrunn

    Tomta er på om lag 9 dekar og er regulert til idrettsformål. Kommunen lyste ut tomta i juni 2023 etter at Trones Maskin AS ikke kom i gang med en tidligere tildelt crossbane innen toårsfristen. Det kom inn to søknader: Vestvågøy hundesportpark, som vil gjerde inn et område for trening, frislipp og sporsøk med hund, og Trones Maskin AS, som vil bygge bane for el-cross, el-snøskuter og sykkel og helst kjøpe tomta. Kommunedirektøren anbefaler utleie framfor salg, med en årlig leie på kr 5.000 i 15 år, og foreslår at tomta tilbys Vestvågøy hundesportpark. Innstillingen inneholder også krav om møte med beboerne i Hellemyrveien om parkering og vedlikehold av den private veien, samt at anlegget må være påbegynt innen to år. Saken var oppe i kommunestyret 5. desember 2023 og ble sendt tilbake for ny behandling med innspill fra møtet.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Ordfører Jonny Finstad (H) opplyste at det i formannskapet ble fremmet forslag om å la saken utgå fordi noen vedlegg ikke hadde fulgt med ved utsending, og at formannskapet sluttet seg til dette. Innstillingen til kommunestyret var derfor at saken utgår og kommer til behandling neste gang. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «23, så ble det fremmet forslag i formannskapet om å la saken utgå og behandles ...»

      Jonny Finstad (H) · 5:38:07

    • «ikke hadde blitt med i saken.»

      Jonny Finstad (H) · 5:38:18

    • «Så med andre ord, innstillinga til kommunestyret er at denne saken utgår også et kommunestyre og kommer til behandling neste gang.»

      Jonny Finstad (H) · 5:38:23

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    13 dokumenter

  11. Sak 011/242,7 millioner til å kjøre bort jordmasser på Storeidøya

    Storeidøya industriområde - fjerning av jordmasser og fjellrygg

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 19/260

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksutredning knyttet til fjerning av jordmasser og fjellmasser i Storeidøya. 1. Det utlyses anbud med basis i faktisk utkjørte kubikk masser. Drone benyttes til å beregne nøyaktig kubikkuttak. 2. Jordmasser fraktes til godkjent mottak for nydyrking etter avtale med mottakende landbrukseiendom. 3. Kr 2,7 mill finansieres over investeringsbudsjett 2024 gjennom økt låneopptak. Inndekning av rente- og avdragsutgifter skjer gjennom økte renteinntekter fra investeringsfond tomtesalg. 4. Kommunedirektør bes om å fremforhandle avtale med aktører i Storeidøya ift spleiselag knyttet til uarbeidelse av gang/sykkelvei langs vei Storeidøya. 5. Kommunedirektør bes om å fremme ny sak for kommunestyret knyttet til spleiselag gang/sykkelvei, samt bruk av resterende fjellmasser i Storeidøya. Nytt saksfremlegg skal også inneholde plan for bruk av kommunale arealer, og samlet plan for finansiering/inndekning. 6. Fortrinnsvis skal masser fra fjellrygg benyttes i Storeidøya.

    Saken forklart

    Saken gjelder å rydde Storeidøya industriområde for jord- og fjellmasser slik at området kan bygges ut. Kommunedirektøren foreslår å ta jordmassene først, i eget anbud.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget kan bety at industriområdet på Storeidøya gjøres klart for utbygging, og at jordmasser kjøres til deponi på Bolle. Saksframlegget peker på at en gang- og sykkelvei langs Storeidøya vil være gunstig for fotgjengere og syklister i området, men den er foreslått behandlet i en egen sak senere. Finansieringen er foreslått med låneopptak, der rente- og avdragsutgifter skal dekkes av renteinntekter fra investeringsfond for tomtesalg.

    Bakgrunn

    Kommunestyret behandlet en tilsvarende sak i november 2022. Kulturminnene i området er nå ferdig utgravd, og Nordland fylkeskommune meldte i august 2023 at området er klargjort for anleggsvirksomhet. Utgravingene er anslått å koste omtrent 5,4 millioner kroner. GeoLofoten anslår jord- og fjellryggen til rundt 77 000 kubikk, hvorav om lag 23 000 kubikk jordmasser og om lag 75 000 kubikk sprengt stein. Administrasjonen anbefaler to separate anbud: først jordmasser til godkjent deponi på Bolle, der drone brukes til å måle faktisk uttak, og deretter en egen politisk sak om fjellmassene. Kostnaden på 2,7 millioner kroner foreslås finansiert med økt låneopptak i investeringsbudsjettet for 2024. Kommunedirektøren bes også forhandle om et spleiselag med aktørene på Storeidøya om gang- og sykkelvei langs veien.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret viser til saksutredning knyttet til fjerning av jordmasser og fjellmasser i Storeidøya. 1. Det utlyses anbud med basis i faktisk utkjørte kubikk masser. Drone benyttes til å beregne nøyaktig kubikkuttak. 2. Jordmasser fraktes til godkjent mottak for nydyrking etter avtale med mottakende landbrukseiendom. 3. Kr 2,7 mill finansieres over investeringsbudsjett 2024 gjennom økt låneopptak. Inndekning av rente- og avdragsutgifter skjer gjennom økte renteinntekter fra investeringsfond tomtesalg. 4. Kommunedirektør bes om å fremforhandle avtale med aktører i Storeidøya ift spleiselag knyttet til uarbeidelse av gang/sykkelvei langs vei Storeidøya. 5. Kommunedirektør bes om å fremme ny sak for kommunestyret knyttet til spleiselag gang/sykkelvei, samt bruk av resterende fjellmasser i Storeidøya. Nytt saksfremlegg skal også inneholde plan for bruk av kommunale arealer, og samlet plan for finansiering/inndekning. 6. Fortrinnsvis skal masser fra fjellrygg benyttes i Storeidøya. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Pål Krüger: Endringsforslag fra posisjonen enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  12. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 24/608

    Vedtak

    1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024? Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevell mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS må jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket. For helse som er det andre store området i kommunene handler det om bemanning og økte krav til kommunene uten at økonomiske midler følger med arbeidsoppgavene. Det kan se ut som om lederlønningene i kommunene har saket akterut, sammenliknet med «ansattelønninger», noe som er uheldig i forhold til rekruttering og stabilisering av ledere. God ledelse er avgjørende for å kunne levere gode tjenester, ha riktig kompetanse på riktig sted, redusere sykefraværet osv. Noen konkrete punkter for oppfølgning og vurdering: Et pensjonssystem i endring krever også tiltak som retter seg mot seniorer og eldre arbeidstakere. Det må innarbeides virkemidler i tariffen som motiverer og belønner de som ønsker og de som etter hvert må stå lengre i arbeidslivet. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir offer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er bedre lønn i skolen. En viktig sak i tariffen vil derfor være å inkludere barnehagelærerne i lærernes tabell. Dvs. At en barnehagelærer med adjunkts kompetanse lønnes som adjunkt også i barnehagen. Slik er det ikke i dag. En del barnehagelærere kommer også ut med master, men det er ingen garanti i tariffen for at de får lønn for dette i barnehagen. Det vil de få dersom de søker seg over til skolen. Forskning viser at tidlig innsats med et godt fagmiljø vil redusere utfordringene i sener skolegang. 2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? Vi anser det viktig at lønnsdannelsen i hovedsak skjer sentralt, men det må trolig settes av en pott som kommunene selv disponerer. Det sikrer mer lik lønnsdannelse for flesteparten av ansatte, og mer likhet mellom kommunene. Kommunene har forskjellige utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Det kan hevdes at konkurransen om knapp arbeidskraft og spesifikk kompetanse er stor mellom kommunene, og ikke må forsterkes, men den vil fortsatt være der med «lik lønnsdannense» siden kommunenes kreativitet for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse er stor. 3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkes- kommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen? Det er svært viktig at KS sentralt forhandler frem rammer for større fleksibilitet/handlingsrom ved fastsettelse av arbeidstidsordninger, grunnbemanning og turnusordninger. Vestvågøy kommunestyre vedtok allerede i 2018 at kommunen skulle være en «Heltidskommune». Dette vedtaket ble konkretisert i desember 2023, som innebærer at det ikke skulle lyses ut stillinger mindre enn 80 %, at grunnbemanningen skal økes i omsorgssektoren, og etablere nye og mer tidsriktige turnuser. Gevinsten skal være større stabilitet, mindre vikarbruk, lavere sykefravær og faktisk bedre tilpassende tjenester.

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand AP fremmet følgende forslag: Tilsvar til debattheftet 2024 1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024? Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevell mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS må jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket. For helse som er det andre store området i kommunene handler det om bemanning og økte krav til kommunene uten at økonomiske midler følger med arbeidsoppgavene. Det kan se ut som om lederlønningene i kommunene har saket akterut, sammenliknet med «ansattelønninger», noe som er uheldig i forhold til rekruttering og stabilisering av ledere. God ledelse er avgjørende for å kunne levere gode tjenester, ha riktig kompetanse på riktig sted, redusere sykefraværet osv. Noen konkrete punkter for oppfølgning og vurdering: Et pensjonssystem i endring krever også tiltak som retter seg mot seniorer og eldre arbeidstakere. Det må innarbeides virkemidler i tariffen som motiverer og belønner de som ønsker og de som etter hvert må stå lengre i arbeidslivet. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir offer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er bedre lønn i skolen. En viktig sak i tariffen vil derfor være å inkludere barnehagelærerne i lærernes tabell. Dvs. At en barnehagelærer med adjunkts kompetanse lønnes som adjunkt også i barnehagen. Slik er det ikke i dag. En del barnehagelærere kommer også ut med master, men det er ingen garanti i tariffen for at de får lønn for dette i barnehagen. Det vil de få dersom de søker seg over til skolen. Forskning viser at tidlig innsats med et godt fagmiljø vil redusere utfordringene i sener skolegang. 2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? Vi anser det viktig at lønnsdannelsen i hovedsak skjer sentralt, men det må trolig settes av en pott som kommunene selv disponerer. Det sikrer mer lik lønnsdannelse for flesteparten av ansatte, og mer likhet mellom kommunene. Kommunene har forskjellige utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Det kan hevdes at konkurransen om knapp arbeidskraft og spesifikk kompetanse er stor mellom kommunene, og ikke må forsterkes, men den vil fortsatt være der med «lik lønnsdannense» siden kommunenes kreativitet for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse er stor. 3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkes- kommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen? Det er svært viktig at KS sentralt forhandler frem rammer for større fleksibilitet/handlingsrom ved fastsettelse av arbeidstidsordninger, grunnbemanning og turnusordninger. Vestvågøy kommunestyre vedtok allerede i 2018 at kommunen skulle være en «Heltidskommune». Dette vedtaket ble konkretisert i desember 2023, som innebærer at det ikke skulle lyses ut stillinger mindre enn 80 %, at grunnbemanningen skal økes i omsorgssektoren, og etablere nye og mer tidsriktige turnuser. Gevinsten skal være større stabilitet, mindre vikarbruk, lavere sykefravær og faktisk bedre tilpassende tjenester. Desirée Skjerpen Høgmo H fremmet følgende endringsforslag: Setningen "For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger.", tas ut og erstattes med "For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger." Votering over endringsforslag fra Elisabeth Holand og Desirée Skjerpen Høgmo: Endringsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/324

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

Frammøte (32)

Hva som ble sagt (2560 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden å lese resten, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.