Formannskapet · 17. februar 2026
09:00–14:00 · Formannskapssalen · 5 t 39 min · 627 visninger
Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet
Saker (20)
HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/54
Vedtak
Tatt til orientering.
6 dokumenter
- Orienteringer (Hoveddokument, 68KB)
- LoVe Strategidokument_A4_2026 (1) (Vedlegg, 630KB)
- Liste over eiere (Vedlegg, 141KB)
- LOVE Utvikling AS - Vedtekter 2020 (Vedlegg, 235KB)
- Presentasjon for formannskapet Vestvågøy (Vedlegg, 17MB)
- Formannskapet februar 2026 - Økonomi (Vedlegg, 3MB)
Sak 002/26Vann- og avløpsplan mot 2035 ut på høring
Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035
Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 24/1046
Vedtak
Formannskapet vedtar å legge Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring i den foreliggende form. Det tas forbehold om at gebyrprognosene i kapittel 10.3 i vedlegg 1 vil bli justert når oppdaterte investeringsanalyser fra Momentum foreligger. Vedtaket har følgende betydning: Målsetningene, side 33-78 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke fokusområder kommunen skal ha i planperioden innenfor fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Handlingsplanen, side 82-98 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilke overordnede tiltak som skal prioriteres i gjeldende planperiode for fagområdene vann, avløp, overvann og vannmiljø. Investeringsplanen, side 106-107 i vedlegg 1, legges på høring som grunnlag for hvilket investeringsnivå kommunen skal ha i planperioden. Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene.
Saken forklart
Formannskapet behandlet forslaget om å sende Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025–2035 ut på høring. Planen er kommunens overordnede styringsdokument for vann- og avløpstjenestene det neste tiåret.
Hva betyr det for deg
Vann- og avløpsgebyrene er selvkost og betales av abonnentene. Hvor mye kommunen investerer, avgjør derfor direkte hva innbyggerne må betale. Planen skal ut på høring, slik at innbyggere og organisasjoner kan komme med innspill før den endelig vedtas.
Bakgrunn
Kommunen oppfyller i dag ikke lovkravene på vann- og avløpsområdet, og har et stort etterslep etter mange år med lave investeringer. Hovedutfordringene er høy lekkasjeandel på vannnettet, manglende reservevannforsyning, mye fremmedvann (regn- og smeltevann) i avløpsnettet og at mesteparten av avløpet går urenset ut i sjøen. Administrasjonen foreslo å legge planen ut på høring slik den foreligger, med forbehold om at gebyrprognosene justeres når nye beregninger fra konsulentselskapet Momentum foreligger. Planen peker blant annet på nytt vannbehandlingsanlegg på Vik i 2027–2029 og nytt høydebasseng i Stamsund. Gebyrtabellen i saken viser at årsgebyret for avløp kan tredobles fram mot 2035, men administrasjonen understreker at den reelle utviklingen ventes å bli lavere.
Debatten
Det er ikke registrert noen debatt i formannskapsmøtet. I Teknisk utvalg 10. februar fremmet Pål Krüger (FrP) på vegne av posisjonen et endringsforslag med en rekke forutsetninger, blant annet tak på gebyrveksten tilsvarende maksimalt 60 millioner i gjennomsnittlige årlige investeringer og avdragstid opp mot 80 år på ledningsnettet. Forslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer; Kurt Atle Hansen (SV), Eva-Karin Busch (Ap) og Linda Amundsen (R) stemte for kommunedirektørens innstilling.
Behandling og votering
Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til teknisk utvalgs innstilling: 1. Planprogram for Hovedplan vann, vannmiljø, overvann og avløp Vestvågøy kommune 2023 – 2033 Vedtas med følgende innspill: • Det er et politisk mål at gebyrøkningen 2026-2033 for V&A skal ikke øke mer enn investeringer på kr 60 mill i gjennomsnitt i perioden. Avdragstiden skal være opp mot 80 år på ledningsnett. • Det skal utredes nærmere om hvordan ny teknologi kan redusere kostnader til fornying av ledningsnettet og rensing av avløp • Det skal lages en oversikt over de antatt største tapene på vann-nettet- og prioritering av tiltak. • Rensing av hovedvannkilden VIK-anlegget skal prioriteres. • Det skal i planperioden ikke prioriteres skille av overvann og spillvann generelt, men kan være aktuelt der ledningsnettet er klart underdimensjonert. Nye tiltak skal ha krav om skille av overvann og spillvann. • Det skal utredes sekundære vannkilder for Buksnes/Stamsund • For avløp skal, som tidligere vedtatt, prioriteres å føre kommunale avløp som går ut på tørr fjære ut på dypt vann. Det gjelder Buksnesfjorden og Stamsund. • Det skal utredes konsekvensene av at alle nye utbyggingsprosjekter, som kan påvirke kommunens krav til rensing, skal avløp renses, som del av tiltakshavers ansvar. • Rensing av kommunale utslipp skal gjennomføres gradvis i perioden 2030-45, hvor prioritering hensyntar resipientens mulighet/kapasitet til å håndtere avløp/spillvann. • Rensing eller bortleding av avløp til vann og vassdrag skal prioriteres. • Generelt må konsulentbruken til prosjekteten betydelig ned i forhold til utbyggingskostnadene. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Elisabeth Holand AP, Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot forslaget.
8 dokumenter
- Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035 (Hoveddokument, 411KB)
- Vedlegg 1 - Hovedplan for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035 (Vedlegg, 6MB)
- Vedlegg 1A - Rammebetingelser (Vedlegg, 19MB)
- Vedlegg 1B - Budsjettnotat av Momentum (Vedlegg, 12MB)
- Vedlegg 2 - Presentasjon av hovedlinjer i hovedplanen for vann, avløp, overvann og vannmiljø 2025-2035 (Vedlegg, 1MB)
- Vedlegg 3 - Regionale forventninger til avløpsarbeidet i Nordland (Vedlegg, 172KB)
- Vedlegg 4 - Fastsettelse av planprogram - Vedtak 28.03.2023 (Vedlegg, 172KB)
- Vedlegg 5 - Forslag til planprogram for hovedplan vann, vannmiljø, overvann og avløp (Vedlegg, 301KB)
Sak 003/2654 millioner til vann og avløp – strid om Stamsund-basseng
VA prosjektportefølje 2026
Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Martine Fremstad · arkivsak 26/87
Vedtak
Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold.
Saken forklart
Saken gjelder hvilke vann- og avløpsprosjekter Vestvågøy kommune skal bruke penger på i 2026. Kommunedirektøren foreslår en portefølje på 54,3 millioner kroner eksklusiv moms, innenfor rammen på 70 millioner som kommunestyret vedtok i desember.
Hva betyr det for deg
Prosjektene skal gi sikrere drikkevannsforsyning og bedre håndtering av avløp og overvann. Investeringene dekkes gjennom vann- og avløpsgebyrene, og kommunedirektøren varsler at særlig avløpsgebyret vil øke vesentlig de neste ti årene. For Stamsund er det uenighet om nytt høydebasseng skal prosjekteres allerede i år.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok 9. desember 2025 en rammefinansiering for vann og avløp på 70 millioner kroner i 2026. Kommunedirektøren har satt opp en liste over prosjekter som skal gjennomføres innenfor denne rammen. De største postene er Himmelsteinveien med 11 millioner, utskifting av vannrør og utbytting av kloakk- og overvannsrør med 6 millioner hver, samt VA Stamsund og utslippsledninger Fyglefjæra–Halsvågen med 5 millioner hver. Nye prosjekter i 2026 er blant annet vannkiosk, høydebasseng i Stamsund, oppgradering av trykkøkningsstasjoner, plan for reserve- og nødvann og en overvannsstrategi. Differansen på 15,7 millioner opp til rammen er ment som buffer for kostnadsoverskridelser og innleie av prosjektledelse. Kommunedirektøren varsler at avløpsgebyrene vil stige vesentlig de neste ti årene.
Debatten
Teknisk utvalg gikk ikke inn for kommunedirektørens forslag uendret. Pål Krüger (FrP) fremmet på vegne av posisjonen et endringsforslag om at prosjektering av høydebasseng i Stamsund skal utgå, og at pengene i stedet skal gå til å utrede alternative vannkilder for Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet, samt til vedlikehold. Forslaget vil også at mer av midlene til opprensking i Fyglefjæra og Breidablikk skal gå til operative tiltak framfor prosjektering, med sluttføring i 2027.
Behandling og votering
Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag: Formannskapet vedtar prosjektportefølje for vann og avløp i Vestvågøy kommune det kommende året (2026) som det kommer frem i tabell 1 i saksutredningen, med følgende endringer.: Prosjektering høydebasseng Stamsund utsettes. Deler av beløpet på kr 1 mill tilføres utredning alternative vannkilder for hovedvannkildene Vesterdalsvannet og Mørkdalsvannet. Resterende beløp brukes til vedlikehold. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Elisabeth Holand AP, Kurt Atle Hansen SV og Anne Sand SP voterte mot forslaget.
3 dokumenter
- VA prosjektportefølje 2026 (Hoveddokument, 483KB)
- Vedlegg 1 - Vedtatt prosjektportefølje for vann og avløp 2025 (Vedlegg, 443KB)
- Vedlegg 2 - Budsjettnotat av Momentum (Vedlegg, 12MB)
Sak 004/26Eldreråd og ungdomsråd får uttalerett i kommunesammenslåingen
Endringer i reglementer - medvirkningsråd og saksbehandling i fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune
Kommunedirektørens fagstab · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/3551
Vedtak
1. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement for fellesnemnda (dokid. 1812965) 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte endringer i reglement om politisk grunnstruktur og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1812967)
Saken forklart
Saken gjelder endringer i reglementene for fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune og for Vestvågøys medvirkningsråd. Målet er å sikre at eldreråd, ungdomsråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse blir hørt i arbeidet med kommunesammenslåingen.
Hva betyr det for deg
Blir endringene vedtatt, får eldre, ungdom og personer med funksjonsnedsettelse en formell kanal inn i arbeidet med den nye kommunen. Uttalelsene skal gis skriftlig, ikke ved at rådene møter i fellesnemnda. Endringene i saksbehandlingsreglene er i hovedsak en opprydding og innebærer ifølge saksframlegget ingen reell endring.
Bakgrunn
Vestvågøy og Moskenes skal slås sammen til Vest-Lofoten kommune, og fellesnemnda leder dette arbeidet. Etter kommuneloven § 5-12 må medvirkningsrådene høres i saker som gjelder dem, men fellesnemnda kan ikke opprette egne råd. Fellesnemnda ba i desember 2025 kommunedirektørene om å fremme saker om endring av reglementene, og ønsket at rådene skal uttale seg skriftlig. Kommunedirektøren foreslår derfor et nytt punkt i fellesnemndas reglement om skriftlig uttalerett, og tilsvarende presiseringer i reglementene for de tre rådene. I tillegg foreslås det at Vestvågøys eget saksbehandlingsreglement skal gjelde for fellesnemnda så langt det passer, slik at doble regler tas ut. Endringer i fellesnemndas reglement må vedtas av kommunestyrene i begge kommuner.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
5 dokumenter
- Endringer i reglementer - medvirkningsråd og saksbehandling i fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune (Hoveddokument, 117KB)
- Reglement for fellesnemnda - endringsmarkert (Vedlegg, 360KB)
- Reglement for fellesnemnda - ren (Vedlegg, 151KB)
- Politisk grunnreglement og reglement for folkevalgte organ - endringsmarkert (Vedlegg, 739KB)
- Politisk grunnreglement og reglement for folkevalgte organ - ren (Vedlegg, 736KB)
Sak 005/26Klage på skolepermisjon skal gå rett til Statsforvalteren
Endring i Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen i Vestvågøy kommune
Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 26/303
Vedtak
Kommunestyret vedtar forslaget til følgende endring § 3.8 Klagerett – nytt innhold Avgjørelsen kan påklages innen 3 uker. Skolen vil vurdere en klage på nytt. Opprettholdes vedtaket, vil skolen oversender saken til klagebehandling hos Statsforvalteren i Nordland, som er endelig klageinstans. § 3.9 Oversendelse av klagesak til kommunalsjef for oppvekst fjernes fra forskriften.
Saken forklart
Formannskapet behandlet forslag om å endre den kommunale forskriften om permisjon fra grunnskoleopplæringen. Endringen gjelder hvordan klager på vedtak om fri fra skolen skal behandles.
Hva betyr det for deg
Foreldre som klager på avslag om fri fra skolen kan få raskere svar, fordi ett ledd i saksbehandlingen faller bort. Klagefristen på tre uker og retten til å klage til Statsforvalteren endres ikke. Saken skal videre til kommunestyret.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok forskriften om permisjon fra grunnskoleopplæringen i februar 2025. Etterpå har kommunen laget felles rutiner og maler for å behandle søknader om fri. I det arbeidet mener administrasjonen at to paragrafer bør justeres. Dagens § 3.8 krever at en klage går via kommunalsjef for oppvekst før den eventuelt sendes videre, noe administrasjonen mener gir unødvendig lang saksbehandling. Forslaget er at skolen vurderer klagen på nytt, og at saken sendes direkte til Statsforvalteren i Nordland dersom vedtaket blir stående. § 3.9 om oversendelse til kommunalsjef foreslås fjernet, fordi innholdet allerede står i den interne rutinebeskrivelsen. Rektorgruppen og kommunalsjef for oppvekst har uttalt seg og støtter endringen.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
2 dokumenter
- Endring i Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen i Vestvågøy kommune (Hoveddokument, 119KB)
- Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen (Vedlegg, 100KB)
Sak 006/264,25 millioner til varme og toaletter på Lekneshagen
Energi- og sanitærtiltak - Lekneshagen bofelleskap
Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360
Vedtak
Kommunestyret vedtar å endre prosjektformålet fra etablering av varmepumpe til gjennomføring av de energi- og sanitærtiltakene som kommer frem av saken. Prosjektfinansieringen økes til 4,25 millioner kroner i 2026, finansiert gjennom en økning i lånerammen på 2,25 millioner kroner. Rammen til Samfunn og teknikk reduseres med 0,16 millioner kroner i 2027 og 0,24 millioner kroner varig fra 2028.
Saken forklart
Formannskapet behandlet forslag om å endre prosjektet ved Lekneshagen bofellesskap fra varmepumpe til en pakke med energi- og sanitærtiltak, med en ramme på 4,25 millioner kroner.
Hva betyr det for deg
Beboere og ansatte ved Lekneshagen kan få bedre inneklima, mer stabil temperatur og nye toaletter. Arbeidene foreslås gjort samtidig med brannsikring og kjøkkenoppgradering, slik at beboerne slipper flere runder med flytting og byggestøy. Kommunen tar samtidig opp mer lån, noe som ifølge saksframlegget øker gjeldsgraden og reduserer det langsiktige handlingsrommet.
Bakgrunn
Kommunestyret har tidligere satt av 2 millioner kroner til varmepumpeløsning og VVS ved Lekneshagen, og 19,5 millioner kroner til brannsikring og nytt kjøkken. Underveis er det avdekket problemer med ventilasjon, varme, kjøling og sanitæranlegg. Anleggene er rundt 20 år gamle, temperaturen er vanskelig å regulere, kjølingen i avfallsrommet svikter og det finnes ikke lenger reservedeler til toalettene. Kommunedirektøren foreslår derfor styring av gulvvarme (0,8 mill.), nytt kjøleanlegg i avfallsrom (0,5 mill.), automatisk solavskjerming (0,5 mill.) og 65 nye toalettsisterner (2,45 mill.). Varmepumpe ville kostet ytterligere 2,5 millioner kroner og anbefales utsatt. Lånerammen foreslås økt med 2,25 millioner kroner, og forventet energisparing på rundt 240 000 kroner i året skal dekke merkostnaden.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
2 dokumenter
- Energi- og sanitærtiltak - Lekneshagen bofelleskap (Hoveddokument, 112KB)
- Økning av ramme prosjekt Lekneshagen (Vedlegg, 106KB)
Sak 007/263 millioner til landstrøm og fergeopplag på Leknes havn
Leknes havn - Etablering av landstrøm
Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Kjell Jakobsen · arkivsak 26/85
Vedtak
Kommunestyret vedtar å gjennomføre prosjektet «Etablering av landstrøm på Leknes havn» med en prosjektramme på 3 000 000 kroner eks. mva. Prosjektet finansieres ved bruk av lån og lånerammen økes med 3 millioner kroner.
Saken forklart
Kommunen vil legge til rette for at ferger kan ligge i opplag på innersiden av kaia i Leknes havn. Det krever landstrøm og kraftigere fortøyningsutstyr til rundt 3 millioner kroner.
Hva betyr det for deg
Blir prosjektet gjennomført, kan kommunen få leieinntekter fra ferger som ligger i opplag ved Leknes havn, samtidig som låneopptaket øker med 3 millioner kroner. Landstrøm betyr at fartøy slipper å kjøre egne motorer ved kai, noe som gir mindre utslipp og støy. Administrasjonen påpeker selv at det er usikkert hvor lenge og i hvilket omfang fergene faktisk vil ligge der, og dermed hvor store inntektene blir.
Bakgrunn
Leknes havn har 60–70 cruiseanløp i sesongen, men det er først og fremst yttersiden av kaia som brukes. Torghatten AS har behov for flere opplagsplasser for ferger i Vestfjorden-området, og MF Tranøy ligger i dag midlertidig ved kommunal kai i Stamsund på en avtale som løper til våren 2026. Administrasjonen mener det er teknisk mulig å ta imot fartøy på inntil 100 meter på innersiden av kaia på Leknes, men da må det etableres landstrøm og settes opp minst fire nye pullerter som tåler 50 tonn, mot dagens 20 tonn. Kommunedirektøren foreslår en prosjektramme på 3 millioner kroner eks. mva., finansiert med lån og økt låneramme. Beregningene viser inntekter fra kaivederlag og strømsalg, og at investeringen kan være tilbakebetalt på 4–5 år. Saken skal videre til kommunestyret 24. februar.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
2 dokumenter
- Leknes havn - Etablering av landstrøm (Hoveddokument, 182KB)
- Intensjonsavtale (Vedlegg, 547KB)
Sak 008/26Fjellrygg på Storeidøya kan selges til høystbydende
Storeidøya industriområde - fjerning av fjellrygg
Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 19/260
Vedtak
Kommunestyret viser til saksfremlegg vedrørende fjerning av fjellrygg i Storeidøya. 1. Fjellrygg/masser på gnr 17 bnr 3 legges ut for salg på det åpne marked til høystbydende. 2. I dette anbudet tas det inn som vilkår at det skal traues ut og grovfylles for gang/sykkelvei fra Fv. 818 og til innkjøring LAS ihht vedtatt reguleringsplan (ca. 500 meter). 3. I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya.
Saken forklart
Formannskapet behandlet hva som skal skje med fjellryggen som gjenstår på det kommunale industriområdet på Storeidøya. Saken går videre til kommunestyret.
Hva betyr det for deg
Blir fjellryggen fjernet, er industriområdet klart for videre utvikling, blant annet arealer som er tilbudt Statsbygg til et nasjonalt test- og treningssenter. Vilkåret om gang- og sykkelvei kan gi en tryggere vei for gående og syklende i et område med mye tungtrafikk, men veien blir bare grovfylt i denne omgang. Endelig ferdigstilling avhenger av avtaler om spleiselag med private aktører.
Bakgrunn
Vestvågøy kommune har i flere år klargjort industriarealer på Storeidøya. Arkeologiske utgravinger ble gjort i 2023, og jordmassene ble fjernet sommeren 2025. Det som gjenstår, er å sprenge bort en fjellrygg på anslagsvis 51 400 kubikkmeter fast fjell, som gir rundt 69 400 kubikkmeter sprengt masse. Kommunedirektøren la fram fire alternativer: selge hele fjellryggen, selge med vilkår om grovfylling av gang- og sykkelvei, bruke massene selv i sjøtomt, eller selge deler til Insula. Innstillingen var å legge fjellryggen ut for salg til høystbydende med vilkår om at det traues ut og grovfylles for gang- og sykkelvei fra fylkesvei 818 til innkjøringen ved LAS, om lag 500 meter. Begrunnelsen er kommunens økonomiske situasjon og ønsket om lav risiko og rask realisering av verdier.
Behandling og votering
Pål Krüger FRP fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Tillegspunkt 3 til K, dir sitt forslag I anbudet tas det inn komunal opsjon på kjøp av hele, eller deler av resterende overskuddsmasser til bruk i Storeidøya. Elisabeth Holand AP fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken sendes tilbake og fremmes på nytt med svar på pkt 4 og 5 i kommunestyrets vedtak fra sak 11/24 Votering over utsettelsesforslag fra Elisabeth Holand: Utsettelsesforslaget fikk 3 stemmer, og falt mot 4 stemmer. Elisabeth Holand AP, Anne Sand SP og Kurt Atle Hansen SV voterte for utsettelsesforslaget. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslag fra Pål Krüger enst vedtatt.
6 dokumenter
- Storeidøya industriområde - fjerning av fjellrygg (Hoveddokument, 924KB)
- Storeidøya - Målebrev Fjellmasser - antall kubikk (Vedlegg, 740KB)
- GeoLofoten masseberegning kommunal tomt i sjø (Vedlegg, 384KB)
- Saksfremlegg KS 06.02.2024 (Vedlegg, 544KB)
- Leknes havn 120225 - Målebrev utfylling i sjø 5 daa (Vedlegg, 536KB)
- Storeidøya - Målebrev oppfyllingsmasser 17-82 (Vedlegg, 1MB)
Sak 009/26Rådmannen vil bosette 35 flyktninger i Vestvågøy i år
Oppmoding om bosetting av flyktninger i 2026
Flykning- og innvandrerenheten · saksbehandler Maria Berg · arkivsak 25/3364
Vedtak
Kommunestyret vedtar bosetting av 35 flyktninger i 2026 hvorav 5 enslig mindreårige over 15 år. Bosettingsplassene kommer i tillegg til tidligere vedtak 122/25 om bosetting av 5 enslig mindreårige i 2026.
Saken forklart
Formannskapet behandlet IMDis anmodning om at Vestvågøy skal bosette 35 flyktninger i 2026, hvorav fem enslige mindreårige over 15 år. Saken går videre til kommunestyret 24. februar.
Hva betyr det for deg
Blir forslaget fulgt, skal kommunen bosette totalt 40 flyktninger i år, medregnet de fem enslige mindreårige som alt er vedtatt. Kommunen må skaffe flere leieboliger, og flere vil delta i introduksjonsprogram og norskopplæring. Administrasjonen mener bosettingen vil gi kommunen mer i statlige tilskudd enn den koster, og at kravet om å spare 2 millioner kroner dermed innfris.
Bakgrunn
IMDi ba i oktober 2025 kommunen om å bosette 35 flyktninger i 2026, inkludert fem enslige mindreårige uten følgeperson. Samtidig vedtok kommunestyret i desember en rammereduksjon på 2 millioner kroner for flyktning- og innvandrerenheten, og ba om en egen sak om bemanning, økonomi, boliger, sosiale forhold og tjenestetilbud før et nytt inntak. Administrasjonen skriver at enheten har 10,5 årsverk og nok kompetanse og kapasitet uten å øke bemanningen. Beregningene viser at tilskuddene fra IMDi overstiger utgiftene, blant annet fordi enslige mindreårige bosettes tidlig i året. Administrasjonen mener også at 30 voksne gir bedre utnyttelse av plassene i LIAS-kursene enn 15. De fem nye plassene for enslige mindreårige kommer i tillegg til fem plasser som alt er vedtatt.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
3 dokumenter
- Oppmoding om bosetting av flyktninger i 2026 (Hoveddokument, 1MB)
- Anmodning om bosetting (Vedlegg, 3MB)
- Tiltak - bosetting av enslig mindreårige flyktinger (Vedlegg, 100KB)
Sak 010/26Ny avtale om felles legevakt i Lofoten
Revidert Vertskommuneavtale Lofoten Interkommunale Legevakt
Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Heidi Wiik · arkivsak 26/146
Vedtak
Kommunestyret godkjenner interkommunal legevaktavtale mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes slik den foreligger i vedlagte dokument. Kommunedirektøren gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen.
Saken forklart
Formannskapet behandlet en revidert avtale om Lofoten interkommunale legevakt mellom Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Avtalen viderefører dagens modell, men er oppdatert og gjort juridisk tydeligere.
Hva betyr det for deg
Legevakttilbudet for innbyggerne i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes fortsetter som før. Avtalen klargjør hvem som har ansvar for hva og hvordan kostnadene fordeles mellom kommunene.
Bakgrunn
De tre kommunene har i flere år samarbeidet om legevakt som et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 20-1. Samarbeidet skal sikre et forsvarlig legevakttilbud, særlig for de mindre kommunene Flakstad og Moskenes. Administrasjonen skriver at formålet med revisjonen ikke er å endre hovedretningen, men å oppdatere avtaleverket og forankre det politisk. Vertskommunen har ansvar for daglig drift og administrasjon, mens hver kommune fortsatt har ansvar for å sørge for helsetjenester til egne innbyggere. Utgifter til drift, administrasjon og investeringer fordeles etter en kostnadsmodell i avtalen. Endringer i avtalen krever likelydende vedtak i alle tre kommuner. Kommunedirektøren foreslo å godkjenne avtalen og få fullmakt til å signere.
Behandling og votering
Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, siden hun er ansatt som økonomisjef i Flakstad kommune, som er part i saken. Hun ble vurdert ikke habil ettter fovaltningsloven § 6-2, og fratrådte under behandlingen. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
2 dokumenter
- Revidert Vertskommuneavtale Lofoten Interkommunale Legevakt (Hoveddokument, 78KB)
- Avtale om Lofoten Interkommunale legevakt (Vedlegg, 432KB)
Sak 011/26Vestvågøy ber fylket ta tak i dårlige veier og bussruter
Høringsinnspill Vestvågøy kommune - Transportplan Nordland 2026 - 2037
Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/51
Vedtak
Kommunestyret vedtar at fremlagte høringsinnspill oversendes Nordland fylkeskommune. Innspillet sendes innen 28.02.25 via fylkeskommunens høringsportal. Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres.
Saken forklart
Vestvågøy kommune skal gi høringsinnspill til Nordland fylkeskommunes transportplan for 2026–2037. Innspillet lister opp 15 prioriterte tiltak på vei, gang- og sykkelvei, buss og trafikksikkerhet.
Hva betyr det for deg
Innspillet er kommunens ønskeliste til fylket og avgjør ikke i seg selv hva som bygges. Blir tiltakene tatt inn, kan det på sikt bety bedre veistandard mot Mortsund og Haukland/Uttakleiv, rassikring i Valbergsura og gang- og sykkelvei Fygle–Berg. Kommunen ber også fylket bidra til en bussløsning fra Leknes til Haukland og Uttakleiv allerede i 2026.
Bakgrunn
Fylkesrådet la i desember 2025 forslag til ny transportplan ut på høring, med frist 28. februar 2026. Planen skal erstatte Regional transportplan 2022–2033 og viser prioriterte tiltak og kostnader over tolv år. Vestvågøy sendte inn sin prioriterte tiltaksliste allerede sommeren 2025. I høringsinnspillet peker administrasjonen blant annet på at gang- og sykkelvei Fygle–Berg langs Fv. 7730 ligger i siste seksårsperiode, at Valbergsura ligger inne til rassikring, og at ingen fylkesveier på Vestvågøy er med i tolvårsplanen for utbedring. Kommunen ber om at Fv. 7732 Gjerdhaugen–Mortsund og Fv. 7606/7716 Leitebakken–Offersøy–Haukland–Uttakleiv tas inn, og etterlyser bedre kollektivtilbud, blant annet buss fra Leknes til Haukland og Uttakleiv. Kommunedirektøren innstilte på at innspillet sendes fylkeskommunen.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten handlet om hvilke veier og tiltak som er dekket av innspillet, og om hva som kan spilles inn i tillegg.
Vis alle poengene (8)
- Ordfører Jonny Finstad (H) trakk fram fylkesveien rundt Hamaren som svært nedslitt, med sprukket asfalt og gress i veibanen, og mente den bør reasfalteres i det minste delvis. kilde · 2 · 3
- En representant spurte om Offersøyveien var dekket av forslagene, og fikk bekreftet at strekningen inngår. kilde · 2 · 3
- En representant etterlyste hvorfor en bestemt gang- og sykkelvei ikke ligger inne, og pekte på at den også er turvei, trekker folk til sentrum og er et populært sted for sol og fotografering om vinteren. kilde · 2 · 3
- Det ble forklart at strekningen Storeidøya–Gravdal er fylkesvei, mens Storeidøya–Leknes er statlig vei, og at overskuddsmasser fra Stamsund-prosjektet gjorde det mulig å starte tidlig på gang- og sykkelveien. Statens vegvesen har fått samme budskap i årlige møter, men gang- og sykkelvei på E10 mot Bøstad har vært prioritert først. kilde · 2 · 3
- En representant ville støtte at kollektivtransport fra Leknes til Haukland og Uttakleiv kommer inn i innspillet, i tråd med et tidligere kommunestyrevedtak, og mente det ville styrke kommunens attraksjonskraft. kilde · 2 · 3
- Det ble foreslått å invitere fylkesråden for samferdsel på befaring der behovet er størst. Svaret var at fylkesordføreren nylig ble tatt med ut til Haukland på den aktuelle veien. kilde · 2 · 3
- På spørsmål om felles innspill gjennom Lofotrådet ble det vist til at kommunene uttaler seg hver for seg, og at Vestvågøy må få prioritere ut fra egne behov siden kommunen har mye fylkesvei. kilde · 2 · 3
- Flere ga ros til administrasjonen for oversiktlig saksframlegg og god prioritering, og mente fylkeskommunens nye plan er kortere og lettere å orientere seg i. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Den er så nedslitten at det er nærmest trafikkfarlig.»
«hadde jeg etterlyst eller kunne tenkt: Er det noen grunn til at den ikke ligger der?»
Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) · 4:25:54
«at man skal ha kollektivtransport fra Leknes til Haukpland og Utekleiv.»
Kurt Atle Hansen (SV) · 4:29:43
«Inviterte ham på besøk og tok ham med på en omvisning der det er prekært.»
Elisabeth Holand (Ap) · 4:30:21
«Vi må få lov å prioritere det vi ønsker fra vår egen kommune.»
Jonny Finstad (H) · 4:31:24
Behandling og votering
Anne Sand SP fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Fylkesveg 7728 Haveren rundt må reasfalteres. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Anne Sand: Tilleggsforslaget enst vedtatt.
4 dokumenter
- Høringsinnspill Vestvågøy kommune - Transportplan Nordland 2026 - 2037 (Hoveddokument, 101KB)
- Transportplan Nordland - innspill fra Vestvågøy kommune. (Vedlegg, 92KB)
- Transportplan Nordland - innspill Vestvågøy - tiltaksliste - vedlegg til høringsinnspill med frist 28.02.2025 (Vedlegg, 715KB)
- Høringsnotat - Transportplan Nordland 2026 - 2037.pdf (Vedlegg, 1MB)
Sak 012/26Skal Moskenes bli med på ny samfunnsplan?
Avklaring av videre framdrift i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel - Vestvågøy kommune
Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 22/1222
Vedtak
Kommunestyret vedtar å oversende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, til Fellesnemda for videre oppfølgning, og samordne denne ifm sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig tiltredelse av Flakstad kommune.
Saken forklart
Saken gjelder om Vestvågøy skal fortsette arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel alene, eller invitere Moskenes inn i en felles planprosess.
Hva betyr det for deg
Valget avgjør når Vestvågøy får oppdaterte mål for skole, helse, næring og arealbruk. En felles prosess med Moskenes kan gi den nye kommunen ett felles styringsdokument, men vil trolig forsinke både samfunnsdelen, arealdelen og planer som bygger på disse. Gjeldende samfunnsplan er åtte år gammel og skulle vært revidert for fem år siden.
Bakgrunn
Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument for mål og strategier. Arbeidet startet i januar 2025, med mål om å bli ferdig vinter 2026, parallelt med arealdelen. I den politiske styringsgruppen 16. september 2025 kom det opp et ønske om å se planarbeidet i sammenheng med sammenslåingen mellom Moskenes og Vestvågøy. Administrasjonen har satt opp fordeler og ulemper: en felles prosess kan gi et tidlig styringsverktøy for den nye kommunen og unngå dobbeltarbeid, men å stanse prosessen bryter med planstrategien og forsinker øvrige planer. Moskenes vedtok dessuten egen samfunnsplan i 2024. Kommunedirektørens innstilling er å invitere Moskenes inn og starte en felles planprosess.
Behandling og votering
Pål Krüger fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar å oversende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, til Fellesnemda for videre oppfølgning, og samordne denne ifm sammenslutningsprosessen mellom Moskenes og Vestvågøy kommune, med mulig tiltredelse av Flakstad kommune. Votering over kommunedirektørens innstilling: Kommunedirektørens innstilling fikk ingen stemmer, og falt. Votering over endringsforslag fra posisjonen: Endringsforslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Anne Sand SP voterte mot endringsforslaget.
2 dokumenter
- Avklaring av videre framdrift i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel - Vestvågøy kommune (Hoveddokument, 111KB)
- Planbeskrivelse planstrategi_03.12.24 (Vedlegg, 1 015KB)
Sak 013/2618 millioner av innsparingene må erstattes
Oppfølging av innsparingstiltak vedtatt for 2026
Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/204
Vedtak
Kommunestyret tar rapporten på innsparingstiltakene til orientering.
Saken forklart
Formannskapet fikk en første rapport om hvordan innsparingspakken på 113,9 millioner kroner for 2026 følges opp. Kommunedirektøren varsler at flere tiltak må endres eller erstattes.
Hva betyr det for deg
Kommunen skal spare inn store beløp i 2026, og deler av planen må gjøres om. Det kan bety at andre tjenester enn de opprinnelig vedtatte blir berørt. Kommunedirektøren varsler at nedbemanninger og andre endringer settes i gang fortløpende, og at nye tiltak legges fram i mars og april.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok i desember 2025 en omstillingspakke på 113,9 millioner kroner fordelt på 68 tiltak. Kommunen må ifølge saksframlegget redusere utgifter eller øke inntekter med over 100 millioner kroner for å få en bærekraftig drift. Flest tiltak ligger på oppvekst (34 tiltak, 29,2 millioner) og samfunn og teknikk (28 tiltak, 7,9 millioner). Kommunedirektøren har gått gjennom tiltakene og funnet at rundt 18 millioner kroner må endres eller erstattes. Innen oppvekst er det anslått en risiko på om lag 15 millioner, blant annet fordi flere nedbemanningstiltak bare får halvårseffekt i 2026. Fordi Stortinget har utsatt besøksbidraget til 1. januar 2027, mangler samfunn og teknikk 2 millioner kroner i år. Innstillingen var å ta rapporten til orientering, med mer detaljert rapportering i mars og april.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
2 dokumenter
- Oppfølging av innsparingstiltak vedtatt for 2026 (Hoveddokument, 106KB)
- Oppfølging av tiltak (Vedlegg, 132KB)
Sak 014/26Nytt økonomireglement skal erstatte 2018-versjonen
Revidering av økonomireglement
Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/225
Vedtak
Kommunestyret vedtar forslag til nytt økonomireglementet.
Saken forklart
Formannskapet behandlet forslaget til nytt økonomireglement for Vestvågøy kommune. Reglementet styrer hvordan kommunen lager budsjett, følger opp pengebruken og fordeler fullmakter.
Hva betyr det for deg
Reglementet gjelder kommunens interne styring og merkes ikke direkte av innbyggerne. Tydeligere måltall og strengere krav til investeringsprosjekter kan gjøre det lettere å følge med på kommunens økonomi og på hvordan store byggeprosjekter styres. Saken skal etter planen videre til kommunestyret 24. februar.
Bakgrunn
Dagens økonomireglement ble vedtatt i 2018 og er ikke oppdatert i tråd med kommuneloven av 2020 og tilhørende forskrifter. Administrasjonen foreslår derfor et nytt reglement bygget på en anbefalt nasjonal mal, delt inn i tematiske underreglement. Nytt er blant annet at kommunestyret skal fastsette finansielle måltall som netto driftsresultat, gjeldsgrad, disposisjonsfond og finanskostnadsandel. Reglene for investeringsprosjekter er kraftig utvidet, med krav til behovsanalyse, forprosjekt, rapportering og sluttregnskap. Kravene til internkontroll og dokumentasjon er skjerpet, og delegasjonsreglene er klargjort slik at kommunestyret bare kan delegere til kommunedirektøren. Innkjøpsreglementet og finansreglementet tas ut som egne regelverk; finansreglementet er ferdig utarbeidet og venter på ekstern kvalitetssjekk.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
3 dokumenter
- Revidering av økonomireglement (Hoveddokument, 101KB)
- Vedtatte økonomireglement 2018 (Vedlegg, 908KB)
- Økonomireglement for Vestvågøy kommune - 2026 (Vedlegg, 340KB)
Sak 015/261 av 5 kommunestyrevedtak fra 2025 ikke fullført
Vedtaksoppfølging 2025
Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 24/4477
Vedtak
Kommunestyret tar rapporten vedtaksoppfølging 2025 til orientering.
Saken forklart
Formannskapet behandlet kommunedirektørens årlige rapport om hvordan politiske vedtak er fulgt opp i 2025.
Hva betyr det for deg
Rapporten viser hvilke politiske vedtak som ennå ikke er gjennomført, blant annet flere vei-, gatelys- og bygningsprosjekter. Disse følges videre opp gjennom månedsrapporteringen i 2026. For innbyggerne betyr det at enkelte vedtatte tiltak kan komme senere enn opprinnelig planlagt.
Bakgrunn
Kommuneloven krever at kommunedirektøren sørger for at vedtak fra folkevalgte organer settes i verk uten unødig opphold, og rapporterer om dette som del av kommunens internkontroll. Kommunestyret behandlet 149 saker i 2025. Totalt 166 vedtak sto til oppfølging, medregnet 38 vedtak overført fra 2024. Av disse er 79,5 prosent ferdig utført, 5,4 prosent går etter plan og 15,1 prosent er forsinket. Til sammen 25 vedtak er forsinket, blant annet om Himmelsteinveien, gatelysanlegg, brannsikring av Lekneshagen bofellesskap, elkraft ved Leknes ungdomsskole, parkeringsløsninger og nytt politisk delegeringsreglement. Kommunedirektøren foreslo at rapporten tas til orientering, og opplyser at 20,5 prosent av vedtakene videreføres til månedsrapporteringen i 2026.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.
1 dokument
- Vedtaksoppfølging 2025 (Hoveddokument, 92KB)
Sak 016/26Vestvågøy svarer KS: mer penger og mindre statlig detaljstyring
Debattheftet 2026 Tid for taktskifte
HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/3367
Vedtak
Innspill til KS-debattheftet I likhet med den øvrige del av kommunesektoren, står også Vestvågøy kommune ovenfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, noe som vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, samt arbeidskraft. I tillegg arbeider både politikere og administrasjon meget hard for å unngå Robek, og det merkes i det daglige at kommunen har stramme økonomiske rammer. At det er vanskelig merkes selvfølgelig i den daglige driften, men også fordi det akkumuleres et etterslep på vedlikehold som en dag må utbedres, og omfatter både bygningsmasse, veier og vann/avløp, for å nevne noe. Likevel er kommunen midt i Lofoten heldig stilt fordi vi har både tilreisende og tilflyttere, og oppleves dermed som attraktivt både for bofaste og besøkende. Kommunen er som resten av Lofoten kjent for natur og særegent kulturlandskap, og har tradisjonelt sett være stor på både landbruk og fiskeri, med foredling av råvarene. I de siste årene har turismen blitt stadig mer viktig. Kommunen er en av øyene i Lofoten, og står nå i en prosess med kommunesammenslutning med Moskenes kommune. Å bo på en øy gjør oss også, på linje med andre nordlendinger, særdeles opptatt av samferdsel og værforhold. Oversikt innspill på KS sine spørsmål Økt endringstakt for bærekraftig velferd 2 Behov for redusert styringstrykk 2 Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren 2 Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. 2 Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. 3 Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes 4 Samsvar mellom behov og etterspørsel innen kompetanse. 4 Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. 4 Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. 5 Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. 5 En infrastruktur som virker 5 Hvem er på besøk hos oss 6 Lokalsykehus med akuttberedskap 6 Sivilsamfunnets bidrag og nettverk 6 Demokratisk beredskap 6 Klima og miljøhensyn 7 Konklusjon 8 Økt endringstakt for bærekraftig velferd Kommunen er allerede i gang med ulike omstillingsprosesser, og lengst er man kommet innenfor helsefeltet med omsorgstrappa. Her har man fokus på brukerens behov, og hva som skal til for at denne kan være på samme trinn lengre, eller skal kunne gå ned et trinn. Likevel er man helt avhengig av at staten selv også må ta tak i sitt virkemiddelapparat, for at man skal klare denne omstillingen. Behov for redusert styringstrykk Antall lover og forskrifter har de siste årene økt med ca. 1000 per år. Vi som nasjon oppe i over 17.000 lover og forskrifter vi skal forholde oss til! Legger vi til kontroller og rapportering i tillegg, så er det ingen tvil om at dette beslaglegger ressurser i både tid og kapasitet. Nå slipper de fleste å forholde seg til alt, men likevel så er dette et regelvelde som hindrer initiativ, engasjement og produksjon i både næringsliv og offentlig sektor. Her trengs det både en vaskeprosess for å sørge for at lover og regler ikke overlapper hverandre. Det bør også ses på hvordan yrkesgrupper og etater kan jobbe mer tverrfaglig for å se om det er noen synergier å hente, for å unngå å gjøre jobben to ganger, eksempelvis innen rapportering. Kommunen og politikken står for arealplaner og planer for boligbygging, og derfor et eksempel vedr. bygging av en generell bolig. Sammenlignet med vårt naboland Sverige, koster det kr 600 000,- mer i Norge å bygge en 60m2 leilighet, og mengden krav og regelverk er i hovedsak årsaken til denne forskjellen. Størrelsen på tallene betyr noe for kommunen både med tanke på tilflytting og for bygging av boliger som er mer tilpasset livsfasen til en eldre befolkning, enten det er omsorgsboliger eller nye boløsninger med mulighet for tilrettelegging med fellesareal og enklere vedlikehold. Kort oppsummert, det bør vær et mål å redusere kapasitet som går med til å følge opp lover og regler, samt rapportering til stat og kommune. Dette følges opp av Kommunekommisjonen, som setter retning med forventning om leveranser på statens styring av kommunesektoren, med vekt på god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommunene har ulike forutsetninger, og det er behov for større tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren Det er vanskelig å snakke endringstakt uten å dra frem digitalisering. Samtidig som man må sørge for at økt digitalisering ikke bidrar til økt digitalt utenforskap. I samfunnet har vi mange brukere av tjenester som mangler eller har lav digital kompetanse, og som heller ikke har tilgang til nødvendig utstyr eller programvare. En overgang til økt digitalisering, må også være rustet mot det per tid, økte trusselbildet fra eksterne interesser som ikke sammenfaller med våre. Med dette bakteppet, er det et sterkt ønske om at den nye kommunen Vest-Lofoten, skal bli en digital kommune. Gjennom å utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser, ser vi for oss bedre effektivitet gjennom frigjort arbeidskraft og bedre kvalitet i tjenesteleveranser fra kommunen, og foreslår derfor at kommunen kan være en nasjonal pilot for dette. Ettersom kommunen allerede er i starten av en sammenslutningsprosess med Moskenes, og står ovenfor en situasjon der mye datainformasjon og systemer likevel må samles og knyttes sammen, mener vi at det er en gunstig utgangspunkt for å se på en større helhetstenkning og oppgradering innenfor feltet. Gjennomføring av en pilot, vil også medføre at vi dokumenterer effekter over tid og deler erfaringer som modell for andre kommuner. En forutsetning for å lykkes er også at vi kan sikre kompetanseheving blant de ansatte for å realisere gevinster. Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårlige stilt på 40 år, samtid som at generalistkommunen blir en utfordring for de minste kommunene. Det er med bakgrunn i den demografisk sammensetning at dette blir en utfordring, med ubalanse mellom behovet for arbeidskraft og tilgjengelig spesialkompetanse, samt økonomi god nok til å fasilitere tjenestene. Dermed så har også mange kommuner ikke noe annet valg, enn å slå seg sammen og håpe på at det gir «stordriftsfordeler» på sikt. Selve omstillingsprosessen med sammenslutning, er også kostnadsdrivende fordi det må frigjøres arbeidskraft for gjennomføring, samtidig som man ønsker å ivareta de robuste fagmiljøer man har gjennom at det gjøres strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess, og dermed også for de ansatte som vil naturlig nok vil kjenne på en stor usikkerhet for egen jobbsituasjon i prosessen. Den anstrengte kommuneøkonomien vil ikke bare ramme de kommunale tjenestene, men det er også en utfordring for det politisk valgte demokratiet når handlingsrommet blir borte. For rekruttering og engasjement må det også vær viktige saker man kan påvirke, og dermed engasjere seg i. Uten det blir det tungt å rekruttere til lister og deltagelse, som igjen svekker forankring og demokrati. Derfor er det også viktig at en del beslutninger blir gjort på kommunaltnivå. For å lykkes med å skape god velferd og trivsel, er det mange tilbud som ivaretar både engasjement hos både innbyggere og ansatte, og dermed bidrar til god folkehelse. Frivilligheten engasjerer også mange, og bidrar til at vi har et bredt tilbud i kommunen innenfor både idrett, kultur, trossamfunn og friluftsliv. Kommunen har tradisjonelt hatt en rolle med å gi støtte i størrelse symbolsk verdi, som gjerne gir svært stor «avkastning» både til frivilligheten, og dermed bevarer bredden i mange av lavterskeltilbudene. I konkurranse med det lovpålagte tilbudet, så blir det ved en anstrengt kommuneøkonomi ikke midler igjen til gode forebyggende tiltak. Og det bekymrer, for vi vet uten den forebyggende effekt på både fysisk og psykisk helse, kan dette få et mye større trykk inn mot våre helsetjenester på kort og lang sikt. Vi er kjent med at også vi som kommune trenger en omstilling i drift at tjenester, der man ser på hvordan man skal løse tjenestetilbudet med de muligheter vi har i dag. Den prosessen er nyttig, men det er også viktig å være en god arbeidsgiver, og ta vare på god og riktig kompetanse. Alle tåler vi kortere perioder med «ekstrem innsparing», men på sikter er ikke dette verken ønskelig eller bærekraftig. Per nå er det flere årsaker til at kostnadene i kommunen har vokst mye raskere enn kommunens rammetilskudd, som høy rentekostnad, dyrtid og mange lovpålagte tjenester, men ingen tjener på at det akkumuleres et etterslep på bygningsmasse, veivedlikehold og vann og avløp. Derfor trengs både 1) Økte rammetilskudd, med større forutsigbarhet. For bedre inndekning av tilrettelegging for håndtering av demografiske endringer og økte omsorgskostnader, opprettholde nødvendig vedlikehold av bygningsmasse, samt handlingsrom for å opprettholde og utvide forebyggende tiltak og digitalisering. 2) Forutsigbare økonomiske incentiver for frivillig kommunesammenslutning. Gjeninnføring av modellen med dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Til finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. 3) Økte midler som øremerkes å dekke etterslep for vann og avløp (miljøhensyn) og kommunale veier. Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. Begrepet bærekraftig velferd handler om å skape et velferdssystem som er økonomisk, sosialt og miljømessig levedyktig på lang sikt, slik at dagens og fremtidige generasjoners behov blir dekket. Barn og unge trenger en god og trygg oppvekst. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap, utenforskap svekker fellesskapet. Forebygging av utenforskap sparer kommunen for store kostnader på lang sikt. Kommunale velferdsordninger krever solid fagmiljø og sterke fellesskap. Dette oppnås best ved å sikre attraktiv lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø. Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes I samfunnet ser vi at svært mange i arbeidsfør alder blir arbeidsufør, elever som sliter med skolevegring, og vær nye folkesykdom har blitt ensomhet. Vi opplever et utenforskap som også fort blir stigmatiserende på individnivå, gjennom følelsen «igjen har bruk for meg» eller «jeg er ikke god nok». Samtidig som arbeidsmarkedet trenger arbeidskraft, og enkelte bransjer og yrker som f.eks. helsevesenet og yrkessjåfører, vet knapt hvordan de skal møte morgendagens utfordringer på dette området. For personer som ikke har 100% arbeidskapasitet, er det derimot ikke mange stillinger å velge mellom. Folk er forskjellige, og folk har ulik arbeidskapasitet (eller evne) i perioder eller permanent, samtidig som vi oppfordres sterkt til å ta ansvar for egen helse. Årsakene til at 700 000 i yrkesalder er utenfor arbeid, utdanning og opplæring er nok sammensatt, men her kommer noen områder det kan være verdt å se nærmere på. Samsvar mellom behov og etterspørsel av kompetanse. På et overordnet plan, er det viktig at den plan som Norge har med høyere utdanning, stemmer overens med det reelle behovet for, og unges ønske og interesse for å ta lange utdanningsløp. Hvis ikke dette stemmer overens, så vil heller aldri lykkes med å få nok riktig kompetanse. Samtidig så vil behovet for kompetanse være forskjellig ut fra størrelsen på arbeidsområde. Eksempelvis vil det i en «grendeskole» vil ha et behov for en større generalist kompetanse fordi det er få elever, mens det i en storby er rom for flere spesialister i ulike fag. Et paradoks ettersom nettopp grendeskoler er viktig for bolyst i grendene. Steigenmodellen for utdanning er til inspirasjon og etterfølgelse også i arbeidslivet. I arbeidslivet må erfaringservervelse også vektlegges innen utdanning, gjerne i kombinasjon med utdanning. Unik erfaring burde være ettertraktet, og vil også bedre kvalifisere de som har «kjent det på kroppen» Når man har fulgt «kutt-prosesser» på siden, er det slående at man oftest kutter ovenfra og ned, uten å vektlegge hva det må være rom for i en stilling, for at denne skal legge til rette for hvilke muligheter man har til kollegialt felleskap, mestring og utvikling i stillingen som er igjen. Hvilket rom det er til kreativitet, omsorg og avlastning er viktig, for hvis ansvaret som blir igjen i en stilling når kollegaene blir færre, blir kanskje ikke forenelig med en god arbeidshverdag, da er det lettere å finne annen jobb. Men andre ord, så må det psykososiale arbeidsmiljøet løftes opp som faktor. Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. Noen sykdommer og diagnoser er innlysende, men en god andel av de som i dag er utenfor arbeidslivet har en restarbeidsevne som samfunnet kan ha god bruk for. Ønske om å arbeide redusert kan også være å ta ansvar for egen helse eller livssituasjon, men hvilke muligheter er deg egentlig for å komme ut i jobb. Hvordan kan det offentlige systemet legge opp til at man frivillig kan arbeide redusert en periode, uten at det går ut over rettigheter (utover lønns- og trygdeutbetalinger) man har over tid. Eksempelvis for å ta var på små barn, egen helsetilstand, familiemedlemmers sykdom og helse, eller fordi man vil gjøre noe annet en periode. Ved å gjøre egne tilpasninger, kan man kanskje forebygge at arbeidsufør blir sluttresultatet. Hvordan kan det offentlige systemet bidra til at næringslivet legger til rette for flere midlertidige stillinger (prosjektbasert) og flere stillinger med deltid, slik at det blir lettere for personer med redusert arbeidskapasitet og hull i CV å få innpass i arbeidsmarkedet. For arbeidsgiver er det kostbart å ansette feil person, dermed går også risikovilligheten ned. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver ikke driver virksomhet med kun små prosentstillinger, noe man vil unngå med eksempelvis heltidskommunen. Det beste og mest forutsigbare for en person er fast stilling, men på veien dit kan en midlertidig stilling være veien å gå. Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. Fra både oppvekst- og helsesektor meldes det tilbake om arbeidsoppgaver som tar viktig tid, men som ikke har samme krav til den som utfører oppgaven. For å frigjøre arbeidskraftressurser er det viktig å skjerme kjerneoppdraget til eksempelvis lærere i barnehage og skole. I dag bruker læreren mye tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Et eksempel på dette er rapporteringsbyrden som pålegges. Et bidrag her er gode partssamarbeid på tvers av yrkesgrupper og som skaper tillitt og rom for å vurdere spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering og andre faglige spørsmål. På denne måten kan man sikre at beslutninger er legitime og riktige. Medbestemmelse er særlig viktig i en unntakssituasjoner med høyt arbeidspress og behov for å ta raske beslutninger. Partssamarbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt på arbeidsplassene, er derfor en viktig del også av den lokale beredskapen. Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Kommunens ansvar og rolle i samfunnssikkerhet og beredskap er 1) å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester, 2) sikre forsyning av kraft, 3) håndtere ukontrollert forflytning av mennesker, 4) sørge for mat og vann i en gitt periode, 5) Håndtere situasjoner med masseskade, sikre 6) sivile kommunikasjonssystemer og 7) transportsystemer. Det åpnes opp for at 1,5% av de 5% av BNP til forsvar, kan gå til å styrke den sivile beredskapen. En infrastruktur som virker I lokalsamfunnet er det svært viktig å prioritere samferdsel, det vil komme til nytte både i krig og fredstid. Driftssikre veier og bruer, flyplasser, fergeleie/havn/kai for å komme seg til og fra og ha reserveløsning hvis eksempelvis ras og uvær legger hindringer. Like fullt er det viktig med vintervedlikehold på vei, slik at blålysetater og hjemmetjeneste kan komme seg ut til innbyggere som trenger dette. Deretter er det tilgang på strøm eller kraft. Når stadig mer blir elektrifisert så øker behovet for mengde kraft og lav nedetid for sikker tilgang. Når mye av vår infrastruktur er knyttet til elektrisitet, blir vi som samfunn også svært sårbare. Derfor er det også viktig at vi har løsninger som benytter fossilt drivstoff slik at ikke alt går i stå. Hvem er på besøk hos oss I Lofoten har vi en stor andel av korttidsutleie, hvor det i dag ikke finnes noen oversikt over hvem som benytter dette. Dette er i beredskapsøyemed et problem, både når det gjelder å nå frem med riktig informasjon og på et språk som man forstår. Ved en masseskade eller pandemi er det ukjent hvordan helsetjenestene belastes, og hva det krever av evt. tolk. I en usikkertid er det også å foretrekke å vite hvem som befinner seg i husene rundt omkring. I dag kan utenlands etterretning eller utenlandske interesser holde til nabohuset, uten at det er registrert noe sted. Som et minimum bør det være et krav om registrering av hvilke nasjonaliteter, personer og varighet på oppholdet, slik at man har lagt grunnlaget for å estimere behovet. Lokalsykehus med akuttberedskap Det har vist seg gang på gang å være livreddende med lokalsykehus med akuttberedskap, i et område med værharde forhold, der man må benytte lufttransport for å komme til større sykehus. Lokalsykehuset på Gravdal er en forutsetning for at folk vil bo i regionen. Det samme gjelder ambulansetjeneste, og øvrige blålysetateter. Sivilsamfunnets bidrag og nettverk En viktig del av lokalberedskapen er også å kjenne til hvem man skal ta kontakt med, dvs. nettverket. Det gjelder enten man kan ringe naboen til å spørre om hjelp, til hvem som kan mobilisere og stille med lokaler for å håndtere mange mennesker til matutdeling, og hvem som kan bidra med kjøretøy som traktor, båt eller anleggskjøretøy, hvis det så er behov. Her har både frivilligheten og næringslivet inkl. landbruk og fiskeri, viktige roller. Det er med andre ord også viktig å legge til rette for at man har en levedyktig primærnæring også i fredstid. Generelt kan også en bedret folkehelse bidra til økt psykisk beredskap, ettersom en styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Demokratisk beredskap Demokratiet er under press globalt. Vi kan se det i kommentarfeltene og i det digitale trusselbildet gjennom logaritmer som påvirker oss. Toleransen har gått ned, og evnen til å lytte og respektere meningsmotstandere har blitt betydelig redusert. Norske elever har tradisjonelt vært helt i toppen av internasjonal forskning om demokratisk forståelse og det demokratiske samfunnsoppdraget. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen ICSS 2022 registrerte den største nedgangen i Norge blant de 15 landene som deltok i begge syklusene av undersøkelsen. Å styrke barn og unges medvirkning lokalt er en viktig del beredskap, og man må gjøre tiltak for å reversere den polarisering vi ser i samfunnet vårt. En god, inkluderende og likeverdig utdanning bygger fellesskap og tillit i samfunnet. Lærerprofesjonen har et særlig ansvar for å sikre at barnehager og skoler fungerer som en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap, ved å utdanne fremtidige borgere med kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger på demokratiske prinsipper om likeverd. Men det er ikke bare barna som må bære denne alene, her må vi også nå tak i den voksne befolkning. Samtidig som medier bør være sitt ansvar bevisst, og kanskje må vi mer tilbake til den tid da journalistikken var et samfunnsoppdrag og utgjorde vår 4. statsmakt, i motsetning til i dag hvor de må kjempe om antall visninger og sideklikk. Klima og miljøhensyn Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner og samfunnsplaner. Det innebærer både kartlegging av spesielt sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstrukturer og overvannssystemer. Målet må være klimarobust arealplanlegging, der kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer ekstra årvåkenhet under planvask og at framtidige klimascenarioer både med pressområder og mulig ødeleggelser, og som må vektlegges tungt i nye planer. Herunder • Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. • Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. • Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord og fôrproduksjon bidra til nasjonal matsikkerhet. Det å tilpasse skogbrukspraksisen til å bli mer naturnær vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer og bidra til bedre naturmangfold. I kommunen er det også veldig aktuelt å holde beitekvaliteten oppe, og dette bidrar også til å opprettholde et kulturlandskap som er viktig for bo- og bli-lyst. • Bruk av ressurser og materialvalg som tåler slitasje og klima er smart. Å redusere mengden produkter som forbrukes og den endelige avfallsmengden kan gjøres gjennom fokus på økt vedlikehold og forlenget livsløpet av de materialer som er i omløp. Gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt når dette kan forsvares ut fra logistikk og det totale kostnadsbildet, skal være en selvfølge. Og som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Fremtidens utfordringer er sammensatt, og det må gjøres grep på ulike arenaer med tanke på forebygging, og riktig bruke tilgjengelige ressurser.
Saken forklart
Vestvågøy skal sende innspill til KS om hvordan kommunene kan møte eldrebølge, mangel på arbeidskraft og stram økonomi. Saken ble behandlet i formannskapet 17. februar.
Hva betyr det for deg
Innspillet er ikke bindende for noen, men viser hva Vestvågøy vil at KS skal jobbe for overfor staten. Kravene om høyere rammetilskudd og mindre rapportering handler om kommunens økonomiske handlingsrom. Punktet om penger til kommunesammenslåing signaliserer at Vestvågøy vil ha bedre statlige betingelser dersom sammenslåing blir aktuelt.
Bakgrunn
KS inviterer hvert år kommuner til å svare på et debatthefte. Årets hefte, «Tid for taktskifte», handler om bærekraftig velferd, bruk av arbeidskraft og beredskap. Kommunestyret behandlet saken 9. desember 2025, og etter forslag fra Jonny Finstad (H) ble innspillene sendt videre til formannskapet for endelig behandling. Administrasjonens forslag til svar peker på seks områder: digitalisering med en pilot for «den digitale kommunen Vest-Lofoten», mindre statlig og fylkeskommunalt styringstrykk, økt rammetilskudd, økonomiske insentiver for kommunesammenslåing, folkehelse og tilgang til grøntarealer, samt klimatilpasning og beredskap. Svarene fra kommunene samles av KS Nordland og brukes i KS' videre politiske arbeid.
Behandling og votering
Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende endringsforslag: Innspill til KS-debattheftet I likhet med den øvrige del av kommunesektoren, står også Vestvågøy kommune ovenfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, noe som vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, samt arbeidskraft. I tillegg arbeider både politikere og administrasjon meget hard for å unngå Robek, og det merkes i det daglige at kommunen har stramme økonomiske rammer. At det er vanskelig merkes selvfølgelig i den daglige driften, men også fordi det akkumuleres et etterslep på vedlikehold som en dag må utbedres, og omfatter både bygningsmasse, veier og vann/avløp, for å nevne noe. Likevel er kommunen midt i Lofoten heldig stilt fordi vi har både tilreisende og tilflyttere, og oppleves dermed som attraktivt både for bofaste og besøkende. Kommunen er som resten av Lofoten kjent for natur og særegent kulturlandskap, og har tradisjonelt sett være stor på både landbruk og fiskeri, med foredling av råvarene. I de siste årene har turismen blitt stadig mer viktig. Kommunen er en av øyene i Lofoten, og står nå i en prosess med kommunesammenslutning med Moskenes kommune. Å bo på en øy gjør oss også, på linje med andre nordlendinger, særdeles opptatt av samferdsel og værforhold. Oversikt innspill på KS sine spørsmål Økt endringstakt for bærekraftig velferd 2 Behov for redusert styringstrykk 2 Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren 2 Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. 2 Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. 3 Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes 4 Samsvar mellom behov og etterspørsel innen kompetanse. 4 Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. 4 Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. 5 Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. 5 En infrastruktur som virker 5 Hvem er på besøk hos oss 6 Lokalsykehus med akuttberedskap 6 Sivilsamfunnets bidrag og nettverk 6 Demokratisk beredskap 6 Klima og miljøhensyn 7 Konklusjon 8 Økt endringstakt for bærekraftig velferd Kommunen er allerede i gang med ulike omstillingsprosesser, og lengst er man kommet innenfor helsefeltet med omsorgstrappa. Her har man fokus på brukerens behov, og hva som skal til for at denne kan være på samme trinn lengre, eller skal kunne gå ned et trinn. Likevel er man helt avhengig av at staten selv også må ta tak i sitt virkemiddelapparat, for at man skal klare denne omstillingen. Behov for redusert styringstrykk Antall lover og forskrifter har de siste årene økt med ca. 1000 per år. Vi som nasjon oppe i over 17.000 lover og forskrifter vi skal forholde oss til! Legger vi til kontroller og rapportering i tillegg, så er det ingen tvil om at dette beslaglegger ressurser i både tid og kapasitet. Nå slipper de fleste å forholde seg til alt, men likevel så er dette et regelvelde som hindrer initiativ, engasjement og produksjon i både næringsliv og offentlig sektor. Her trengs det både en vaskeprosess for å sørge for at lover og regler ikke overlapper hverandre. Det bør også ses på hvordan yrkesgrupper og etater kan jobbe mer tverrfaglig for å se om det er noen synergier å hente, for å unngå å gjøre jobben to ganger, eksempelvis innen rapportering. Kommunen og politikken står for arealplaner og planer for boligbygging, og derfor et eksempel vedr. bygging av en generell bolig. Sammenlignet med vårt naboland Sverige, koster det kr 600 000,- mer i Norge å bygge en 60m2 leilighet, og mengden krav og regelverk er i hovedsak årsaken til denne forskjellen. Størrelsen på tallene betyr noe for kommunen både med tanke på tilflytting og for bygging av boliger som er mer tilpasset livsfasen til en eldre befolkning, enten det er omsorgsboliger eller nye boløsninger med mulighet for tilrettelegging med fellesareal og enklere vedlikehold. Kort oppsummert, det bør vær et mål å redusere kapasitet som går med til å følge opp lover og regler, samt rapportering til stat og kommune. Dette følges opp av Kommunekommisjonen, som setter retning med forventning om leveranser på statens styring av kommunesektoren, med vekt på god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommunene har ulike forutsetninger, og det er behov for større tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. Mer tverrsektoriell digitalisering av kommunesektoren Det er vanskelig å snakke endringstakt uten å dra frem digitalisering. Samtidig som man må sørge for at økt digitalisering ikke bidrar til økt digitalt utenforskap. I samfunnet har vi mange brukere av tjenester som mangler eller har lav digital kompetanse, og som heller ikke har tilgang til nødvendig utstyr eller programvare. En overgang til økt digitalisering, må også være rustet mot det per tid, økte trusselbildet fra eksterne interesser som ikke sammenfaller med våre. Med dette bakteppet, er det et sterkt ønske om at den nye kommunen Vest-Lofoten, skal bli en digital kommune. Gjennom å utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser, ser vi for oss bedre effektivitet gjennom frigjort arbeidskraft og bedre kvalitet i tjenesteleveranser fra kommunen, og foreslår derfor at kommunen kan være en nasjonal pilot for dette. Ettersom kommunen allerede er i starten av en sammenslutningsprosess med Moskenes, og står ovenfor en situasjon der mye datainformasjon og systemer likevel må samles og knyttes sammen, mener vi at det er en gunstig utgangspunkt for å se på en større helhetstenkning og oppgradering innenfor feltet. Gjennomføring av en pilot, vil også medføre at vi dokumenterer effekter over tid og deler erfaringer som modell for andre kommuner. En forutsetning for å lykkes er også at vi kan sikre kompetanseheving blant de ansatte for å realisere gevinster. Realistiske rammer for å få en mer bærekraftig kommuneøkonomi en forutsetning for velferd i tjenesteleveranser. Kommuneøkonomien i Norge har ikke vært dårlige stilt på 40 år, samtid som at generalistkommunen blir en utfordring for de minste kommunene. Det er med bakgrunn i den demografisk sammensetning at dette blir en utfordring, med ubalanse mellom behovet for arbeidskraft og tilgjengelig spesialkompetanse, samt økonomi god nok til å fasilitere tjenestene. Dermed så har også mange kommuner ikke noe annet valg, enn å slå seg sammen og håpe på at det gir «stordriftsfordeler» på sikt. Selve omstillingsprosessen med sammenslutning, er også kostnadsdrivende fordi det må frigjøres arbeidskraft for gjennomføring, samtidig som man ønsker å ivareta de robuste fagmiljøer man har gjennom at det gjøres strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess, og dermed også for de ansatte som vil naturlig nok vil kjenne på en stor usikkerhet for egen jobbsituasjon i prosessen. Den anstrengte kommuneøkonomien vil ikke bare ramme de kommunale tjenestene, men det er også en utfordring for det politisk valgte demokratiet når handlingsrommet blir borte. For rekruttering og engasjement må det også vær viktige saker man kan påvirke, og dermed engasjere seg i. Uten det blir det tungt å rekruttere til lister og deltagelse, som igjen svekker forankring og demokrati. Derfor er det også viktig at en del beslutninger blir gjort på kommunaltnivå. For å lykkes med å skape god velferd og trivsel, er det mange tilbud som ivaretar både engasjement hos både innbyggere og ansatte, og dermed bidrar til god folkehelse. Frivilligheten engasjerer også mange, og bidrar til at vi har et bredt tilbud i kommunen innenfor både idrett, kultur, trossamfunn og friluftsliv. Kommunen har tradisjonelt hatt en rolle med å gi støtte i størrelse symbolsk verdi, som gjerne gir svært stor «avkastning» både til frivilligheten, og dermed bevarer bredden i mange av lavterskeltilbudene. I konkurranse med det lovpålagte tilbudet, så blir det ved en anstrengt kommuneøkonomi ikke midler igjen til gode forebyggende tiltak. Og det bekymrer, for vi vet uten den forebyggende effekt på både fysisk og psykisk helse, kan dette få et mye større trykk inn mot våre helsetjenester på kort og lang sikt. Vi er kjent med at også vi som kommune trenger en omstilling i drift at tjenester, der man ser på hvordan man skal løse tjenestetilbudet med de muligheter vi har i dag. Den prosessen er nyttig, men det er også viktig å være en god arbeidsgiver, og ta vare på god og riktig kompetanse. Alle tåler vi kortere perioder med «ekstrem innsparing», men på sikter er ikke dette verken ønskelig eller bærekraftig. Per nå er det flere årsaker til at kostnadene i kommunen har vokst mye raskere enn kommunens rammetilskudd, som høy rentekostnad, dyrtid og mange lovpålagte tjenester, men ingen tjener på at det akkumuleres et etterslep på bygningsmasse, veivedlikehold og vann og avløp. Derfor trengs både 1) Økte rammetilskudd, med større forutsigbarhet. For bedre inndekning av tilrettelegging for håndtering av demografiske endringer og økte omsorgskostnader, opprettholde nødvendig vedlikehold av bygningsmasse, samt handlingsrom for å opprettholde og utvide forebyggende tiltak og digitalisering. 2) Forutsigbare økonomiske incentiver for frivillig kommunesammenslutning. Gjeninnføring av modellen med dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Til finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. 3) Økte midler som øremerkes å dekke etterslep for vann og avløp (miljøhensyn) og kommunale veier. Barn og unge er viktig for bærekraftig velferd i et lengre perspektiv. Begrepet bærekraftig velferd handler om å skape et velferdssystem som er økonomisk, sosialt og miljømessig levedyktig på lang sikt, slik at dagens og fremtidige generasjoners behov blir dekket. Barn og unge trenger en god og trygg oppvekst. Gode velferdsordninger er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap, utenforskap svekker fellesskapet. Forebygging av utenforskap sparer kommunen for store kostnader på lang sikt. Kommunale velferdsordninger krever solid fagmiljø og sterke fellesskap. Dette oppnås best ved å sikre attraktiv lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø. Hvordan ta i bruk de arbeidskraftsressurser som finnes I samfunnet ser vi at svært mange i arbeidsfør alder blir arbeidsufør, elever som sliter med skolevegring, og vær nye folkesykdom har blitt ensomhet. Vi opplever et utenforskap som også fort blir stigmatiserende på individnivå, gjennom følelsen «igjen har bruk for meg» eller «jeg er ikke god nok». Samtidig som arbeidsmarkedet trenger arbeidskraft, og enkelte bransjer og yrker som f.eks. helsevesenet og yrkessjåfører, vet knapt hvordan de skal møte morgendagens utfordringer på dette området. For personer som ikke har 100% arbeidskapasitet, er det derimot ikke mange stillinger å velge mellom. Folk er forskjellige, og folk har ulik arbeidskapasitet (eller evne) i perioder eller permanent, samtidig som vi oppfordres sterkt til å ta ansvar for egen helse. Årsakene til at 700 000 i yrkesalder er utenfor arbeid, utdanning og opplæring er nok sammensatt, men her kommer noen områder det kan være verdt å se nærmere på. Samsvar mellom behov og etterspørsel av kompetanse. På et overordnet plan, er det viktig at den plan som Norge har med høyere utdanning, stemmer overens med det reelle behovet for, og unges ønske og interesse for å ta lange utdanningsløp. Hvis ikke dette stemmer overens, så vil heller aldri lykkes med å få nok riktig kompetanse. Samtidig så vil behovet for kompetanse være forskjellig ut fra størrelsen på arbeidsområde. Eksempelvis vil det i en «grendeskole» vil ha et behov for en større generalist kompetanse fordi det er få elever, mens det i en storby er rom for flere spesialister i ulike fag. Et paradoks ettersom nettopp grendeskoler er viktig for bolyst i grendene. Steigenmodellen for utdanning er til inspirasjon og etterfølgelse også i arbeidslivet. I arbeidslivet må erfaringservervelse også vektlegges innen utdanning, gjerne i kombinasjon med utdanning. Unik erfaring burde være ettertraktet, og vil også bedre kvalifisere de som har «kjent det på kroppen» Når man har fulgt «kutt-prosesser» på siden, er det slående at man oftest kutter ovenfra og ned, uten å vektlegge hva det må være rom for i en stilling, for at denne skal legge til rette for hvilke muligheter man har til kollegialt felleskap, mestring og utvikling i stillingen som er igjen. Hvilket rom det er til kreativitet, omsorg og avlastning er viktig, for hvis ansvaret som blir igjen i en stilling når kollegaene blir færre, blir kanskje ikke forenelig med en god arbeidshverdag, da er det lettere å finne annen jobb. Men andre ord, så må det psykososiale arbeidsmiljøet løftes opp som faktor. Tilrettelegging for økt etterspørsel etter folk med redusert arbeidskapasitet. Noen sykdommer og diagnoser er innlysende, men en god andel av de som i dag er utenfor arbeidslivet har en restarbeidsevne som samfunnet kan ha god bruk for. Ønske om å arbeide redusert kan også være å ta ansvar for egen helse eller livssituasjon, men hvilke muligheter er deg egentlig for å komme ut i jobb. Hvordan kan det offentlige systemet legge opp til at man frivillig kan arbeide redusert en periode, uten at det går ut over rettigheter (utover lønns- og trygdeutbetalinger) man har over tid. Eksempelvis for å ta var på små barn, egen helsetilstand, familiemedlemmers sykdom og helse, eller fordi man vil gjøre noe annet en periode. Ved å gjøre egne tilpasninger, kan man kanskje forebygge at arbeidsufør blir sluttresultatet. Hvordan kan det offentlige systemet bidra til at næringslivet legger til rette for flere midlertidige stillinger (prosjektbasert) og flere stillinger med deltid, slik at det blir lettere for personer med redusert arbeidskapasitet og hull i CV å få innpass i arbeidsmarkedet. For arbeidsgiver er det kostbart å ansette feil person, dermed går også risikovilligheten ned. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver ikke driver virksomhet med kun små prosentstillinger, noe man vil unngå med eksempelvis heltidskommunen. Det beste og mest forutsigbare for en person er fast stilling, men på veien dit kan en midlertidig stilling være veien å gå. Om å gjøre de riktige tingene i løpet av arbeidsdagen. Fra både oppvekst- og helsesektor meldes det tilbake om arbeidsoppgaver som tar viktig tid, men som ikke har samme krav til den som utfører oppgaven. For å frigjøre arbeidskraftressurser er det viktig å skjerme kjerneoppdraget til eksempelvis lærere i barnehage og skole. I dag bruker læreren mye tid på andre oppgaver enn å følge opp barn og unge. Et eksempel på dette er rapporteringsbyrden som pålegges. Et bidrag her er gode partssamarbeid på tvers av yrkesgrupper og som skaper tillitt og rom for å vurdere spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering og andre faglige spørsmål. På denne måten kan man sikre at beslutninger er legitime og riktige. Medbestemmelse er særlig viktig i en unntakssituasjoner med høyt arbeidspress og behov for å ta raske beslutninger. Partssamarbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt på arbeidsplassene, er derfor en viktig del også av den lokale beredskapen. Hvordan prioritere for å styrke beredskapsevnen, både i organisasjonen og i lokalsamfunnet. Kommunens ansvar og rolle i samfunnssikkerhet og beredskap er 1) å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tjenester, 2) sikre forsyning av kraft, 3) håndtere ukontrollert forflytning av mennesker, 4) sørge for mat og vann i en gitt periode, 5) Håndtere situasjoner med masseskade, sikre 6) sivile kommunikasjonssystemer og 7) transportsystemer. Det åpnes opp for at 1,5% av de 5% av BNP til forsvar, kan gå til å styrke den sivile beredskapen. En infrastruktur som virker I lokalsamfunnet er det svært viktig å prioritere samferdsel, det vil komme til nytte både i krig og fredstid. Driftssikre veier og bruer, flyplasser, fergeleie/havn/kai for å komme seg til og fra og ha reserveløsning hvis eksempelvis ras og uvær legger hindringer. Like fullt er det viktig med vintervedlikehold på vei, slik at blålysetater og hjemmetjeneste kan komme seg ut til innbyggere som trenger dette. Deretter er det tilgang på strøm eller kraft. Når stadig mer blir elektrifisert så øker behovet for mengde kraft og lav nedetid for sikker tilgang. Når mye av vår infrastruktur er knyttet til elektrisitet, blir vi som samfunn også svært sårbare. Derfor er det også viktig at vi har løsninger som benytter fossilt drivstoff slik at ikke alt går i stå. Hvem er på besøk hos oss I Lofoten har vi en stor andel av korttidsutleie, hvor det i dag ikke finnes noen oversikt over hvem som benytter dette. Dette er i beredskapsøyemed et problem, både når det gjelder å nå frem med riktig informasjon og på et språk som man forstår. Ved en masseskade eller pandemi er det ukjent hvordan helsetjenestene belastes, og hva det krever av evt. tolk. I en usikkertid er det også å foretrekke å vite hvem som befinner seg i husene rundt omkring. I dag kan utenlands etterretning eller utenlandske interesser holde til nabohuset, uten at det er registrert noe sted. Som et minimum bør det være et krav om registrering av hvilke nasjonaliteter, personer og varighet på oppholdet, slik at man har lagt grunnlaget for å estimere behovet. Lokalsykehus med akuttberedskap Det har vist seg gang på gang å være livreddende med lokalsykehus med akuttberedskap, i et område med værharde forhold, der man må benytte lufttransport for å komme til større sykehus. Lokalsykehuset på Gravdal er en forutsetning for at folk vil bo i regionen. Det samme gjelder ambulansetjeneste, og øvrige blålysetateter. Sivilsamfunnets bidrag og nettverk En viktig del av lokalberedskapen er også å kjenne til hvem man skal ta kontakt med, dvs. nettverket. Det gjelder enten man kan ringe naboen til å spørre om hjelp, til hvem som kan mobilisere og stille med lokaler for å håndtere mange mennesker til matutdeling, og hvem som kan bidra med kjøretøy som traktor, båt eller anleggskjøretøy, hvis det så er behov. Her har både frivilligheten og næringslivet inkl. landbruk og fiskeri, viktige roller. Det er med andre ord også viktig å legge til rette for at man har en levedyktig primærnæring også i fredstid. Generelt kan også en bedret folkehelse bidra til økt psykisk beredskap, ettersom en styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Demokratisk beredskap Demokratiet er under press globalt. Vi kan se det i kommentarfeltene og i det digitale trusselbildet gjennom logaritmer som påvirker oss. Toleransen har gått ned, og evnen til å lytte og respektere meningsmotstandere har blitt betydelig redusert. Norske elever har tradisjonelt vært helt i toppen av internasjonal forskning om demokratisk forståelse og det demokratiske samfunnsoppdraget. Det er derfor urovekkende at undersøkelsen ICSS 2022 registrerte den største nedgangen i Norge blant de 15 landene som deltok i begge syklusene av undersøkelsen. Å styrke barn og unges medvirkning lokalt er en viktig del beredskap, og man må gjøre tiltak for å reversere den polarisering vi ser i samfunnet vårt. En god, inkluderende og likeverdig utdanning bygger fellesskap og tillit i samfunnet. Lærerprofesjonen har et særlig ansvar for å sikre at barnehager og skoler fungerer som en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap, ved å utdanne fremtidige borgere med kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger på demokratiske prinsipper om likeverd. Men det er ikke bare barna som må bære denne alene, her må vi også nå tak i den voksne befolkning. Samtidig som medier bør være sitt ansvar bevisst, og kanskje må vi mer tilbake til den tid da journalistikken var et samfunnsoppdrag og utgjorde vår 4. statsmakt, i motsetning til i dag hvor de må kjempe om antall visninger og sideklikk. Klima og miljøhensyn Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner og samfunnsplaner. Det innebærer både kartlegging av spesielt sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstrukturer og overvannssystemer. Målet må være klimarobust arealplanlegging, der kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer ekstra årvåkenhet under planvask og at framtidige klimascenarioer både med pressområder og mulig ødeleggelser, og som må vektlegges tungt i nye planer. Herunder • Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. • Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. • Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord og fôrproduksjon bidra til nasjonal matsikkerhet. Det å tilpasse skogbrukspraksisen til å bli mer naturnær vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer og bidra til bedre naturmangfold. I kommunen er det også veldig aktuelt å holde beitekvaliteten oppe, og dette bidrar også til å opprettholde et kulturlandskap som er viktig for bo- og bli-lyst. • Bruk av ressurser og materialvalg som tåler slitasje og klima er smart. Å redusere mengden produkter som forbrukes og den endelige avfallsmengden kan gjøres gjennom fokus på økt vedlikehold og forlenget livsløpet av de materialer som er i omløp. Gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt når dette kan forsvares ut fra logistikk og det totale kostnadsbildet, skal være en selvfølge. Og som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Fremtidens utfordringer er sammensatt, og det må gjøres grep på ulike arenaer med tanke på forebygging, og riktig bruke tilgjengelige ressurser. Formannskapet besluttet å behandle saken på e-post mot slutten av uke 9. Ingen av representantene hadde innspill, og forslag fra Monica Kleffelgård Hartviksen er enst vedtatt.
3 dokumenter
- Debattheftet 2026 Tid for taktskifte (Hoveddokument, 170KB)
- KS Debatthefte 2026 Tid for taktskifte (Vedlegg, 3MB)
- KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte - protokoll kommunestyret 09.12.2025 (Vedlegg, 124KB)
Sak 017/269 millioner i lånegaranti til nytt klubbhus i Stamsund
Søknad om kommunal lånegaranti for bygging av nytt klubbhus - Stamsund Idrettslag
Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/205
Vedtak
Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum.
Saken forklart
Formannskapet behandlet søknaden fra Stamsund Idrettslag om kommunal lånegaranti på 9 millioner kroner til bygging av nytt klubbhus.
Hva betyr det for deg
Dersom garantien innvilges og godkjennes av statsforvalteren, kan Stamsund Idrettslag ta opp byggelån og bygge klubbhuset. Kommunen tar samtidig en økonomisk risiko: administrasjonen anslår at en innfrielse av garantien kan koste kommunen 360 000–450 000 kroner i året, og opp mot 630 000 kroner hvis garantien til Lofoten Snowboard og Alpinsenter også må innfris. Huset er ment å kunne brukes av flere lag og foreninger i Stamsund.
Bakgrunn
Idrettslaget planlegger et klubbhus med garderober, toaletter, sosialt rom, kafé og lager, som også skal være åpent for andre lag og foreninger i bygda. Prosjektet har allerede 5,8 millioner kroner i ekstern støtte, og 2,52 millioner av det gjenstående er spillemidler. Banken krever kommunal garanti på 9 millioner for byggelånet i byggeperioden. Kommunedirektøren foreslår en simpel garanti på 9 millioner i inntil to år, som reduseres til maksimalt 4 millioner når byggelånet gjøres om til vanlig lån. En garanti av denne størrelsen må godkjennes av statsforvalteren.
Behandling og votering
Økonomisjef Remi Nilsen gjorde rede for endrede forutsetninger som medfører at innstillingen fra kommunedirektør bør endres. Han fikk fullmakt til å gjøre nødvendige endringer, som ble ettersendt formannskapet 18.02.2026. Med endringer ble kommunedirektørens innstilling følgende: Formannskapet vedtar å innvilge Stamsund Idrettslag, med org.nr. 893 604 022, 9 millioner kroner i kommunal lånegaranti. Garantien krever godkjenning av statsforvalter og har følgende betingelser. Til: Stamsund Idrettslag, organisasjonsnummer 893 604 022 Formål: Bygging av nytt klubbhus Type: Vestvågøy kommune stiller med en simpel lånegaranti Lånegarantibeløp: Vestvågøy kommune garanterer for 9 millioner kroner. Garantien reduseres i takt med lånets hovedstol. Alle tilskudd oppgitt i søknaden skal gå til nedbetaling av hovedstol så fort pengene er mottatt. Hovedstol: 9 000 000 kroner Varighet: Maksimalt 40 år eller tilsvarende lånets/investeringens levetid. Renter: Vestvågøy kommune garanterer ikke for renter og omkostninger på hovedstolen før kommunen overtar gjelden ved brudd på låneavtalen. Tidsrom: Lånegarantien gjelder fra og med tidligst 24. februar 2026. Maksimalt frem til 24. februar 2066 men ikke lenger enn lånets levetid. I henhold til kommuneloven §14-19 krever garantien på 9 millioner kroner godkjenning av statsforvalteren da lånet ikke er å anse som små beløp. Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven §14-19 første ledd første punktum. Votering over endret innstilling fra kommunedirektør: Endret innstilling fra kommunedirekøren enst vedtatt.
6 dokumenter
- Søknad om kommunal lånegaranti for bygging av nytt klubbhus - Stamsund Idrettslag (Hoveddokument, 105KB)
- Årberetning STIL 2023 (Vedlegg, 606KB)
- Årberetning STIL 2024 (Vedlegg, 656KB)
- Registerutskrift Brønnøysundregisteret (Vedlegg, 474KB)
- Soknad_kommunal_lanegaranti_Stamsund_IL (Vedlegg, 3MB)
- Klubbhus Stamsund IL (Vedlegg, 593KB)
HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/54
Vedtak
Tatt til orientering.
Saken forklart
Formannskapet behandlet den faste referatsaken, der mottatte dokumenter legges fram til orientering. Listen inneholder 22 dokumenter.
Hva betyr det for deg
Referatsaker er informasjon til de folkevalgte og innebærer i seg selv ingen endringer for innbyggerne. Flere av høringene kan likevel få betydning senere, for eksempel skoleruta og reglene for kommuneøkonomi, dersom kommunen velger å svare eller staten vedtar endringer.
Bakgrunn
Administrasjonen la fram innstilling om at referatsakene tas til orientering. Listen består i hovedsak av høringsbrev fra departementer og direktorater. Blant temaene er NOU 2026:1 om en bærekraftig kommunesektor, tilskudd til boligtiltak, skoleruta for 2028–2029 i Nordland, integreringsstønad for nyankomne flyktninger, kompetansekrav i brann- og redningsvesenet og regionstruktur for interkommunale utvalg mot akutt forurensning. I tillegg inngår protokollen fra formannskapets møte 25. november 2025.
1 dokument
- Referatsaker (Hoveddokument, 73KB)
Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Hans-Eirik Busch · arkivsak 26/382
Sak 020/26Vestvågøy vil beholde leveringsplikten for Stamsund
Vestvågøy kommune- innspill til pliktutvalgets arbeid
Politisk · saksbehandler Jonny Finstad · arkivsak 26/529
Saken forklart
Et statlig utvalg skal vurdere leveringspliktene for torsketrålere. Vestvågøy kommune har laget et innspill som skal sendes Nærings- og fiskeridepartementet.
Hva betyr det for deg
Innspillet handler om rammene for fiskeindustrien i Stamsund, der leveringsplikten gir råstoff til lokal bearbeiding og arbeidsplasser. Kommunen peker på at endringer i pliktene eller fordelingen mellom flåtegrupper kan gi mindre fisk til det lokale anlegget, særlig i deler av året med lite fisk i Lofoten. Saken skal etter planen også behandles i kommunestyret 24. februar.
Bakgrunn
Pliktsystemet består av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt, og omfatter om lag halvparten av den norske torsketrålflåten. Meningen er at verdien av fiskeressursene i størst mulig grad skal komme kystsamfunnene til gode gjennom lokal bearbeiding og sysselsetting. Pliktutvalget ber om innspill på inntil to sider innen 1. mars 2026. Vestvågøy er vertskommune for pliktaktivitet knyttet til Lerøy-konsernet, og ordningen har i generasjoner vært en hjørnesteinsaktivitet i Stamsund. I innspillet skriver kommunen at pliktsystemet i stor grad har fungert etter hensikten, og ber om forutsigbare og stabile rammebetingelser. Kommunen ber utvalget særskilt utrede konsekvenser for pliktkommunene og opprette dialog med dem underveis.
Behandling og votering
Formannskapet besluttet å la saken sendes til kommunestyret for behandling.
3 dokumenter
- Vestvågøy kommune- innspill til pliktutvalgets arbeid (Hoveddokument, 88KB)
- Uttalelse pliktkommunene (Vedlegg, 55KB)
- Vestvågøy kommunes høringssvar vedr. ekspertgruppens rapport o (L)(415072) (Vedlegg, 472KB)
Referatsaker (22)
- Sak 001/26 25/3624-11 Forslag til endringer i forskrift om tilskudd til boligtiltak- Høring
- Sak 002/26 26/200-2 Høring av NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor
- Sak 003/26 Forslag til sjekkliste for automatisering av søknad om rehabilitering av skorstein [Sak ID# 38476]
- Sak 004/26 Høring - Forskrift om skole- og feriedager (skoleruta) (2028-2029), Nordland fylkeskommune
- Sak 005/26 Høring - Forslag om endring av sikkerhetsforskriften (skip mv) og forskrift om sikring av havneanlegg
- Sak 006/26 Høring - Hurtig utredning av mulig justering av alternativkostnaden i den norske helsetjenesten
- Sak 007/26 Høring - Midlertidig endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler
- Sak 008/26 Høring av forskrift om bruk av overtredelsesgebyr med hjemmel i hundeloven
- Sak 009/26 Høring av forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m.
- Sak 010/26 Høring av forslag til endringer i brann- og redningsvesenforskriften om kompetansekrav som stilles for ansettelser i brann- og redningsvesenet
- Sak 011/26 Høring av forslag til integreringsstønad for nyankomne flyktninger
- Sak 012/26 Høring av forslag til mindre endringer i byggevareforskriften - EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2025/2623 [Sak ID# 39109]
- Sak 013/26 Høring av konsekvensutredning av regionstruktur for interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA)
- Sak 014/26 Høring av revidert Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
- Sak 015/26 Høring fra Nærings- og fiskeridepartementet
- Sak 016/26 Høring om endringer i straffeloven - skjerpelse av straffene for ulovlig bevæpning på offentlig sted mv.
- Sak 017/26 Høring om forslag til endringer i forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene
- Sak 018/26 Høring om forslag til justering av læreplanen i matematikk 1.–10. trinn
- Sak 019/26 Høringsbrev - høring om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i reglene om sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt mv.
- Sak 020/26 Høringsbrev om endring i forskrift om tilskuddsmidler til Arktis 2030
- Sak 021/26 Høringsbrev vannfallsrettighetsloven/vassdragsreguleringsloven
- Sak 022/26 Protokoll - Formannskapet - 25.11.2025
Frammøte (7)
Hva som ble sagt (3173 ytringer)
Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Hele møtet skrevet ut er en del av Plus
Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.
Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.