Talerstol
← Alle møter

Kommunestyret · 18. februar 2025

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 7 t 27 min · 1854 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTV

Saker (16)

  1. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Gard Eide Larsen · arkivsak 25/163

    Vedtak

    Protokoll godkjent.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  2. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 24/5175

    Vedtak

    Kommunedirektøren mener påvirkningen av 20 flere flyktninger er minimale, og vil derfor anbefale kommunestyret å vedta mottak av 50 flyktninger i 2025. Det vil være viktig å fokusere på å få alle ut i arbeid så for som mulig slik at inkludering i samfunnet skjer så fort som mulig. Det vises til redegjørelse fra NAV Lofoten om manglende ressurser, og store forskjeller mellom kommunene i vertskommunesamarbeidet knyttet til mottak av flyktninger, både i forhold til organisering og antall flyktninger. Formannskapet/Kommunestyret ber kommunedirektøren redegjøre for hvordan administrative kostnader innen NAV Lofoten fordeles mellom kommunene i vertskommunesamarbeidet.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Vestvågøy kommune vedtar å bosette 50 flyktninger i 2025 i henhold til anmodning fra IMDI. Det vil være viktig å få alle ut i arbeid så fort som mulig, for å oppnå rask inkludering og positive bidrag i samfunnet. Kommunen skal ha en stabil og god base med ansatte, boliger og andre ressurser for bosetting og integrering av flyktninger. Desirée Skjerpen Høgmo H fremmet på vegne av H og FRP følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: I vedtatte budsjett/handlingsplan er det jfr politisk vedtak i 2024 beregnet mottak av inntil 30 flyktninger i 2025. Vedtakene var basert på grundige utredninger innenfor flyktningerådet og økonomiske beregninger som viste betydelig budsjettunderskudd på området. Partiene H, Frp vil fremholde viktigheten av å redusere økonomisk risiko i dagens krevende økonomiske situasjon, og kan ikke se at det på få mnd har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene som rettferdiggjør økt ressursinnsats og økning i antall flyktninger kommunen kan motta. Vedtak fra 2024 opprettholdes. Vestvågøy kommune vedtar å motta 30 flyktninger for bosetting i 2025. Votering over endringsforslag fra Kurt Atle Hansen: Endringsforslaget fikk 4 stemmer, og falt mot 28 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Hans Eirik Busch MDG og Odd V Nicolaysen R voterte for Hansens forslag. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Desirée Skjerpen Høgmo og formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Desirée Skjerpen Høgmo H, Jonny Finstad H, Arne Martin Finstad H, Asbjørn Pettersen H, Emilie Åsberg H, Freddy Henningsen H, Ingve Andreassen H, Pål Krüger FRP, Kent Åge Johansen FRP, Lene Henningsen FRP, Jens Jentoft FRP, Alfred Andreassen FRP, Magnus Ellingsen FRP, Henry Edvardsen FRP og Odd Egil Krogh FRP voterte for Høgmos forslag.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  3. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 24/1968

    Vedtak

    1. Kommunestyret godkjenner eiermeldingen for 2024 2. E iermelding legges frem for kommunestyret årlig, hvor det også rapporteres på fokusområder vedtatt i eiermeldingen.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP tok opp at flere medlemmer i kommunestyret har styreverv i selskaper som er omtalt i eiermeldingen. Ordfører Jonny Finstad orienterte om at praksis har vært at i denne typen saker har kommunestyrerepresentantene vært å betrakte som habile med mindre de har engasjert seg i diskusjoner rundt selskapene de har styreverv i. Representantene som har styreverv i selskaper omtalt i eiermeldingen ble derfor vurdert å være habile. Remi Solberg AP fremmet følgende oversendelsesforslag: Seriøsitetskriterier bør tas inn i selskaper Vestvågøy eier. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over oversendelsesforslag fra Remi Solberg: Remi Solbergs oversendelsesforslag enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  4. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/87

    Vedtak

    Kommunestyret ønsker i denne situasjonen å tilføre ekstratildelingen bevilgning til barnehager for 2025 Oppvekst øker rammen med 2 332 000 kroner som blir fordelt ut til alle barnehager i henhold til antall barn. Utgiftene skal ikke være med i regnskap for 2025 som grunnlag for beregningen av nye tilskudd 2027. Med det nye vedtaket vil det utgjøre en økning på 3,86% for store barn og 4,83 % for små på tilskuddet fra 2024 til 2025. Vedtaket må sees i sammenheng med bekymringsmelding fra de private barnehagene på tilskuddssatsene vedtatt i budsjettet for 2025, og med dette vedtaket er intensjonen i vedtaket fra 2024 fulgt opp.

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet på vegne av SV, AP og SP følgende endringsforslag: Oppvekst øker rammen med 2 332 000 kroner fordelt med 50 % på barnehager og SFO. A. SFO vil benytte midlene til kjøp av ekstra eller vikartimer ved behov. B. Barnehage vil fordele midler etter antall barn. Votering alternativt mellom formannskapets instilling og opposisjonens endringsforslag: Formannskapets innstilling vedtatt med 18 mot 14 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MD G, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP og Remi Solb erg AP voterte for endringsforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  5. Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 25/37

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar Forskrift om permisjon fra grunnskoleopplæringen s lik den foreligger.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    23 dokumenter

  6. Fagstab oppvekst · saksbehandler Ann Berit Andersen · arkivsak 24/4083

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar revidert S koleruta for 2025/2026 og 2026/2027 vedtas slik den foreligger.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter

  7. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/131

    Vedtak

    Økt nasjonal detaljstyring gjennom storting, regjering og et medfølgende økt byråkrati, har over tid skap et forventnings-gap, kommunene ikke lenger er i stand til å løse fullt ut. Verken ressursmessig, faglig eller økonomisk. En rekke nye nasjonale politiske reformer med nye rettigheter, detaljstyring, krav, lovverk og normer mm, har over tid medført en økende detaljstyring av kommunesektoren, innenfor de fleste sektorer. Det lokale selvstyret er derav blitt kraftig redusert. Rettigheter og goder til innbyggerne - som kommunene skal levere på, oppleves stadig å ikke være fullfinansierte og sliter med å levere både på omfang, kvalitet, rekrutering, faglighet osv. Bevisste innbyggere gis nasjonale forventninger som ikke samsvarer med det kommunene er i stand til å levere lokalt. Dette oppleves som en svært uheldig utvikling og bidrar til å svekke innbyggernes tillitt til demokratiet, både nasjonalt og lokalt. Kommuneøkonomien er under sterkt press, men mer penger løser heller ikke alt fremover. Kommunenes oppgaver må løses på nye måter, og kommunene må få større lokalt handlingsrom til omstilling, organisering og produksjon av tjenestene slik det er mest hensiktsmessig for den enkelte kommune, og i større grad måles på kvalitet og ikke måten tjenestene skal utføres på. En god start vil være å innse at kommunene er svært ulike i størrelse og konformitet og at generalistkommune- prinsippet bør justeres og tilpasses virkeligheten i de ulike kommunene. For å kunne minske forventningsgapet og realitets-orientere forventningene vil det være behov for å øke det lokale handlingsrommet og minske nasjonal detaljstyring. Tillitten fra nasjonalt hold til det lokale selvstyret må styrkes og det økende byråkratiet med stadig nye pålegg, må reduseres kraftig. Eksempler på dette kan være reduksjon/kutt i nasjonale normer, statlige retningslinjer, nye rettighetsreformer, lov- og forskriftskrav, avgrense statlige tilsyn og overprøving, samt redusere krav til dokumentasjon, rapportering og stadig flere sektorplaner. Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må regjering og storting omgående styrke det lokale selvstyret og handlingsrommet, og være mer ærlig i kommunikasjonen til innbyggerne rundt lovnader og konsekvenser ift hva kommunene kan levere innenfor den økonomisk tildelt ramme. Oppsummering: 1. Vestvågøy kommune oppfordrer sterkt KS til å utfordre et tverrpolitisk storting til å vedta igangsetting av en oNentlig utredning og fremleggelse av en stortingsmelding som gjennomgår og legger frem forslag til hvordan forventningsgapet mellom stat/kommuner og innbyggerne kan minskes, hvordan statlig byråkrati overfor kommunene kan reduseres, og på hvilken måte statlig innblanding i det lokale selvstyret, kan minskes.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende forslag: Økt nasjonal detaljstyring gjennom storting, regjering og et medfølgende økt byråkrati, har over tid skap et forventnings-gap, kommunene ikke lenger er i stand til å løse fullt ut. Verken ressursmessig, faglig eller økonomisk. En rekke nye nasjonale politiske reformer med nye rettigheter, detaljstyring, krav, lovverk og normer mm, har over tid medført en økende detaljstyring av kommunesektoren, innenfor de fleste sektorer. Det lokale selvstyret er derav blitt kraftig redusert. Rettigheter og goder til innbyggerne - som kommunene skal levere på, oppleves stadig å ikke være fullfinansierte og sliter med å levere både på omfang, kvalitet, rekrutering, faglighet osv. Bevisste innbyggere gis nasjonale forventninger som ikke samsvarer med det kommunene er i stand til å levere lokalt. Dette oppleves som en svært uheldig utvikling og bidrar til å svekke innbyggernes tillitt til demokratiet, både nasjonalt og lokalt. Kommuneøkonomien er under sterkt press, men mer penger løser heller ikke alt fremover. Kommunenes oppgaver må løses på nye måter, og kommunene må få større lokalt handlingsrom til omstilling, organisering og produksjon av tjenestene slik det er mest hensiktsmessig for den enkelte kommune, og i større grad måles på kvalitet og ikke måten tjenestene skal utføres på. En god start vil være å innse at kommunene er svært ulike i størrelse og konformitet og at generalistkommune- prinsippet bør justeres og tilpasses virkeligheten i de ulike kommunene. For å kunne minske forventningsgapet og realitets-orientere forventningene vil det være behov for å øke det lokale handlingsrommet og minske nasjonal detaljstyring. Tillitten fra nasjonalt hold til det lokale selvstyret må styrkes og det økende byråkratiet med stadig nye pålegg, må reduseres kraftig. Eksempler på dette kan være reduksjon/kutt i nasjonale normer, statlige retningslinjer, nye rettighetsreformer, lov- og forskriftskrav, avgrense statlige tilsyn og overprøving, samt redusere krav til dokumentasjon, rapportering og stadig flere sektorplaner. Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må regjering og storting omgående styrke det lokale selvstyret og handlingsrommet, og være mer ærlig i kommunikasjonen til innbyggerne rundt lovnader og konsekvenser ift hva kommunene kan levere innenfor den økonomisk tildelt ramme. Oppsummering: 1. Vestvågøy kommune oppfordrer sterkt KS til å utfordre et tverrpolitisk storting til å vedta igangsetting av en oNentlig utredning og fremleggelse av en stortingsmelding som gjennomgår og legger frem forslag til hvordan forventningsgapet mellom stat/kommuner og innbyggerne kan minskes, hvordan statlig byråkrati overfor kommunene kan reduseres, og på hvilken måte statlig innblanding i det lokale selvstyret, kan minskes. Votering over forslag fra Pål Krüger FRP: Forslag fra Pål Krüger vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MDG, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP, Remi Solberg AP og Silje Kvello V voterte for formannskapets innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  8. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/131

    Vedtak

    KS debatthefte - Lønnspolitikk: KS sentralt forhandler på vegne av kommunene- Kommune Norge har i så måte gitt KS alle fullmakter til å forhandle frem en lønns- og arbeids avtale på vegne av kommunene. Bakgrunnen er: • at det å stå samlet gjør oss sterke • unngår at kommunene blir spilt opp mot hverandre i en lønnskamp for å få tak i «de beste hodene» og tiltenkt kompetanse. Det at kommune Norge har et samlet og nærmest likelydende oppgjør, skal føre til mindre lønnskamp mellom kommunene, er trolig en sannhet med store modifikasjoner. Noen momenter i så måte: • Dagens sentrale forhandlete lønnsdannelse har ikke bidratt til å løse et hovedproblem i kommunene, nemlig økte kostnader med å innleie vikarer. • Dagens lønns- og arbeidstidsfastsettelse har ikke bidratt til nedgang i sykefraværetsnarer tvert om. • Kommunenes kreativitet med å legge på bordet diverse tilleggsavtaler for å sikre seg nødvendig kompetanse er betydelig. Alt fra «signing fee», hente inn 10års ansiennitet fra dag en for nyutdannede, subsidiert husleie, ekstra ferie, Nordsjøturnus osv. Det kan se ut som om dess dårligere kommuneøkonomien er, jo mindre kommunen er, og hvor langt det er til nærmest bysamfunn, jo mer legges på bordet for å «sikre» vital kompetanse. Ofte er tilleggene omvendt proporsjonal med kommunens økonomiske bæreevne. Et spørsmål er om sentrale forhandlinger har utspilt sin rolle i den form vi kjenner?: Et alternativ kan være at fordeling av lønnsrammen gitt i sentrale forhandlinger i alt vesentlig fordeles gjennom lokale forhandlinger. Da er i stor grad rammeverket lagt, og fordeling skjer ut fra lokale forhold. Et annet alternativ er at lønnsdannelsen skjer sentralt, men at vi må være åpne for systemets svakheter. Skal vi fortsette med sentrale oppgjør må også kapittel 5 forhandlingene sentraliseres. (her ligger leger, veterinærer, ingeniører, rådgivere med flere) Da har alle kommuner det samme rammeverket å forholde seg til, og man reduserer noe handlingsrom for at kommunene overbyr hverandre. Det kommer ofte kritikk fra KS at resultatet fra kapittel 5 forhandlinger er bedre enn frontfagene. La legene (som har meget stor forhandlingsmakt gjennom sin profesjon) forhandle sentralt. Personalpolitikk: Det bør være mulig å pålegge også vikarer den samme oppgaveporteføljen som kommunalt ansatte har. Dersom vikarer må gjøre alle de samme oppgavene som faste kommunale ansatte, vil fordelene med å være vikar bli færre, og man kan se for seg at man demper strømmen av helsepersonell fra kommuner til vikarbyrå. Kommunene må forstå bedre hvordan man etablerer gode arbeidsmiljø gjennom dyktige ledere, inkludering av ansatte og samhandling på tvers av faggrupper. • Rammene for turnusplanlegging må tilrettelegges bedre for heltidsansettelser. • Få bukt med uønskede deltidsstillinger – gå mot Heltidskommune. • Vurder riktig kompetanse på riktig sted- bruk av merkantilstillinger for administrative gjøremål, og fristill kritisk kompetanse til faglige gjøremål. • Farmasøyter kan med fordel få en naturlig plass i kommunene. • Helsefagarbeidere kan gjøre mer av sykepleieroppgaver, med opplæring og godkjenning • Sykepleiere, eller spesialsykepleiere kan gjøre mer «legeoppgaver». • Finne gode løsninger ved å bringe inn frivilligheten og private tjenesteytere. Pengene følger «pasienten» Oppvekst Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevel mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS m̊å jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket, der blant annet nye/andre yrkesgrupper bør tas inn i skoleverket. Noen kommuner har etablert spesielle innsatsteam for å holde kontakt og følge opp foreldre/barn relasjonen mot skolen. Utenforskapet i skolealder er et betydelig samfunnsproblem, som utgjør betydelige samfunnskostnader for fellesskapet som for den enkelte. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir oYer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er b Oppsummering: Det virkemidlet som vil hjelpe kommunene er mindre detaljstyring fra staten. Bemanningsnormer, rundskriv for tildeling av tjenester, øremerking av midler er alle eksempler på bestemmelser som reduserer kommunenes handlingsrom. De har hver især en god intensjon om blant annet å redusere ulikhetene mellom kommunene, mens realitetene er at forskjellene øker, mellom folk flest, i klasserommene og mellom kommunene. Statlig overstyring av kommunene har slått feil. Kommunenes handlingsrom ut fra lokale forutsetninger er nærmest fraværende.. Kommunene må måles på kvaliteten i tjenestene, og ikke hvordan de organiseres i hver enkelt kommune.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende forslag: KS debatthefte - Lønnspolitikk: KS sentralt forhandler på vegne av kommunene- Kommune Norge har i så måte gitt KS alle fullmakter til å forhandle frem en lønns- og arbeids avtale på vegne av kommunene. Bakgrunnen er: • at det å stå samlet gjør oss sterke • unngår at kommunene blir spilt opp mot hverandre i en lønnskamp for å få tak i «de beste hodene» og tiltenkt kompetanse. Det at kommune Norge har et samlet og nærmest likelydende oppgjør, skal føre til mindre lønnskamp mellom kommunene, er trolig en sannhet med store modifikasjoner. Noen momenter i så måte: • Dagens sentrale forhandlete lønnsdannelse har ikke bidratt til å løse et hovedproblem i kommunene, nemlig økte kostnader med å innleie vikarer. • Dagens lønns- og arbeidstidsfastsettelse har ikke bidratt til nedgang i sykefraværetsnarer tvert om. • Kommunenes kreativitet med å legge på bordet diverse tilleggsavtaler for å sikre seg nødvendig kompetanse er betydelig. Alt fra «signing fee», hente inn 10års ansiennitet fra dag en for nyutdannede, subsidiert husleie, ekstra ferie, Nordsjøturnus osv. Det kan se ut som om dess dårligere kommuneøkonomien er, jo mindre kommunen er, og hvor langt det er til nærmest bysamfunn, jo mer legges på bordet for å «sikre» vital kompetanse. Ofte er tilleggene omvendt proporsjonal med kommunens økonomiske bæreevne. Et spørsmål er om sentrale forhandlinger har utspilt sin rolle i den form vi kjenner?: Et alternativ kan være at fordeling av lønnsrammen gitt i sentrale forhandlinger i alt vesentlig fordeles gjennom lokale forhandlinger. Da er i stor grad rammeverket lagt, og fordeling skjer ut fra lokale forhold. Et annet alternativ er at lønnsdannelsen skjer sentralt, men at vi må være åpne for systemets svakheter. Skal vi fortsette med sentrale oppgjør må også kapittel 5 forhandlingene sentraliseres. (her ligger leger, veterinærer, ingeniører, rådgivere med flere) Da har alle kommuner det samme rammeverket å forholde seg til, og man reduserer noe handlingsrom for at kommunene overbyr hverandre. Det kommer ofte kritikk fra KS at resultatet fra kapittel 5 forhandlinger er bedre enn frontfagene. La legene (som har meget stor forhandlingsmakt gjennom sin profesjon) forhandle sentralt. Personalpolitikk: Det bør være mulig å pålegge også vikarer den samme oppgaveporteføljen som kommunalt ansatte har. Dersom vikarer må gjøre alle de samme oppgavene som faste kommunale ansatte, vil fordelene med å være vikar bli færre, og man kan se for seg at man demper strømmen av helsepersonell fra kommuner til vikarbyrå. Kommunene må forstå bedre hvordan man etablerer gode arbeidsmiljø gjennom dyktige ledere, inkludering av ansatte og samhandling på tvers av faggrupper. • Rammene for turnusplanlegging må tilrettelegges bedre for heltidsansettelser. • Få bukt med uønskede deltidsstillinger – gå mot Heltidskommune. • Vurder riktig kompetanse på riktig sted- bruk av merkantilstillinger for administrative gjøremål, og fristill kritisk kompetanse til faglige gjøremål. • Farmasøyter kan med fordel få en naturlig plass i kommunene. • Helsefagarbeidere kan gjøre mer av sykepleieroppgaver, med opplæring og godkjenning • Sykepleiere, eller spesialsykepleiere kan gjøre mer «legeoppgaver». • Finne gode løsninger ved å bringe inn frivilligheten og private tjenesteytere. Pengene følger «pasienten» Oppvekst Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevel mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS m̊å jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket, der blant annet nye/andre yrkesgrupper bør tas inn i skoleverket. Noen kommuner har etablert spesielle innsatsteam for å holde kontakt og følge opp foreldre/barn relasjonen mot skolen. Utenforskapet i skolealder er et betydelig samfunnsproblem, som utgjør betydelige samfunnskostnader for fellesskapet som for den enkelte. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir oYer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er b Oppsummering: Det virkemidlet som vil hjelpe kommunene er mindre detaljstyring fra staten. Bemanningsnormer, rundskriv for tildeling av tjenester, øremerking av midler er alle eksempler på bestemmelser som reduserer kommunenes handlingsrom. De har hver især en god intensjon om blant annet å redusere ulikhetene mellom kommunene, mens realitetene er at forskjellene øker, mellom folk flest, i klasserommene og mellom kommunene. Statlig overstyring av kommunene har slått feil. Kommunenes handlingsrom ut fra lokale forutsetninger er nærmest fraværende.. Kommunene må måles på kvaliteten i tjenestene, og ikke hvordan de organiseres i hver enkelt kommune. Votering over forslag fra Pål Krüger FRP: Forslag fra Pål Krüger vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MDG, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP, Remi Solberg AP og Silje Kvello V voterte for formannskapets innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  9. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/130

    Vedtak

    Kommunestyret vedtark ommunikasjonsstrategien.

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapets innstilling: 1) Intern kommunikasjon legges til arbeidsgiveransvaret ved adm., og tas ut av planen. Dette innebærer s. 5 Stryke avsnittet "styrke internkommunikasjonen", samt noe "vask" i resten av dokumentet. for å få et tydeligere dokument rettet mot hva "offentligheten" trenger å vite (og forvente), og hva de ansatte skal forholde seg til. (den interne kommunikasjonen og informasjonsflyten vil også reguleres etter både lovverk, interne rutiner og andre dokumenter) Herunder også punkt 3) Setningen "Generelt er det den ansatte som har best kjennskap til saken som skal uttale seg" I utgangspunktet skal vel ledere som skal uttale seg, såfremt ikke annet er spesifisert i stillingsinstruksen. Samtidig som det er viktig å gi uttalelse nærmest mulig den ansatte (som ikke er leder) og i samarbeid med denne, da denne har best kunnskap. Kan f.eks. endres til "Den nærmeste leder uttaler seg på vegne av, med i samråd med, ansatt (uten lederansvar) som har best kjennskap. Står på s. 10 2) Setningen "Kommunikasjonen mellom politikere og ansatte, går fra ordfører til kommunedirektør", må strykes. Står på s.11) Bakgrunnen for dette er at "hva" den ansatte kan si og uttale seg om til politikere, er (bør i allefall være) regulert gjennom taushetserklæring, og evt. etiske retningslinjer. 4) Under "Retningslinjer for kommunikasjon mellom ansatte og innbyggere", innarbeides det også et punkt som bidrar til å redusere digitalt utenforskap. (Herunder tilgjengelighet, utsendelse pr post. osv) Tillegg på s. 12 Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/76

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende: Vann og avløpsgebyr - § 11.tredje ledd lyder slik: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på samme faktura. Eiendomsskattetakst - § 10-2.første og andre ledd lyder slik: Første ledd strykes Andre ledd – Eiendomsskatten innbetales til vestvågøy kommune Eiendomsskattetakst - § 10-2.første og andre ledd lyder slik: Første ledd strykes Andre ledd – Eiendomsskatten innbetales til vestvågøy kommune Vann og kloakkavgift fra 1996 oppheves.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  11. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/234

    Vedtak

    1.Vestvågøy kommune inngår samarbeidsavtale med Museum Nord om utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune. 2. Vestvågøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 300 000,- + mva, som består av egen arbeidsinnsats og finansiellt bidrag. Tilskuddet søkes inndekket gjennom årets drift, og det rapporteres jevnlig I Framsikt på dette. 3. Mulighetsstudiet skal sikre bred involvering av næringsaktører, bosatte og andre interessenter i området, samt kartlegge muligheten for å sikre varig vern av Holsøyaområdet. Holsøyveien skal ikke benyttes som framtidig adkomst til området og eventuelle fysiske inngrep må planlegges til Leknes-siden. Naturmangfold må også ivaretas I den videre prosess 4. Kommunestyret oppnevner følgende aktører til referansegruppen: Formannskapet -utvidet med alle partier.1person fra hhv Vest-Lofoten næringsforening, Vestvågøy Historielag, grunneiere Holsøya, grunneiere Leknessjøen, Holsøya grendelag, Holsøyas venner, destinasjon Lofoten, friluftsrådet og Tromsø Museum. Samarbeidsavtalen må justeres slik at mulighetsstudien i tillegg til Leknesområdet også omfatter Borg og Borgpollen. Justert avtale forelegges formannskapet

    Behandling og votering

    Anne Sand ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Lofotr AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Magnus Ellingsen FRP ba om vurdering av habilitet, da han eier eendom i området. Han bl vurdert habil, og deltok i behandlingen. Jonny Finstad H fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: 1. Vestvågøy kommune inngår samarbeidsavtale med Museum Nord om utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune. 2. Vestvågøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 300 000,- + mva, som består av egen arbeidsinnsats og finansiellt bidrag. Tilskuddet søkes inndekket gjennom årets drift, og det rapporteres jevnlig I Framsikt på dette. 5. Mulighetsstudiet skal sikre bred involvering av næringsaktører, bosatte og andre interessenter i området, samt kartlegge muligheten for å sikre varig vern av Holsøyaområdet. Holsøyveien skal ikke benyttes som framtidig adkomst til området og eventuelle fysiske inngrep må planlegges til Leknessjøsiden. 4. Kommunestyret oppnevner følgende aktører til referansegruppen: Formannskapet -utvidet med alle partier.1person fra hhv Vest-Lofoten næringsforening, Vestvågøy Historielag, grunneiere Holsøya, grunneiere Leknessjøen, Holsøya grendelag, Holsøyas venner, destinasjon Lofoten, friluftsrådet og Tromsø Museum. Forslaget ble senere trukket. Maja Krogtoft Klevstad KRF fremmet følgende utsettelsesforslag: KrF fremmer forslag om at mulighetsstudien utsettes til resultatet av temaplan for friluftsliv er klart. Votering over utsettelsesforslaget: Utsettelsesforslaget fikk 2 stemmer, og falt mot 29 stemmer. Maja Krogtoft Klevstad KRF og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte for forslaget. Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: · Fremlagte forslag til samarbeidsavtale om utredning av muligheter for å styrke vikingtidsformidling og marine aktiviteter i Vestvågøy kommune avvises. · Nytt forslag som eventuelt fremlegges skal få tydelig frem risiko for eksisterende kulturmiljø og sårbare naturområder samt ulemper for lokalbefolkningen. · Utredning skal også omfatte mulig utvikling på Borg, samt mulighet til historieformidling om vikingtida bl.a. i Leknes og Storeidøya. · Nedbygging av kulturminner med nausttufter i Storeidøya stoppes i påvente av slik utredning. Eva-Karin Busch AP fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Endring pkt 4. … utvidet med alle partier endres til: + partier i k.styret som ikke er representerte i formannskapet Eva-Karin Busch AP fremmet på vegne av AP, H, SV, MDG, SP og FRP følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: 1.Vestvågøy kommune inngår samarbeidsavtale med Museum Nord om utredning av muligheter for å styrke vikingetidsformidlingen og maritime aktiviteter i Vestvågøy kommune. 2. Vestvågøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 300 000,- + mva, som består av egen arbeidsinnsats og finansiellt bidrag. Tilskuddet søkes inndekket gjennom årets drift, og det rapporteres jevnlig I Framsikt på dette. 3. Mulighetsstudiet skal sikre bred involvering av næringsaktører, bosatte og andre interessenter i området, samt kartlegge muligheten for å sikre varig vern av Holsøyaområdet. Holsøyveien skal ikke benyttes som framtidig adkomst til området og eventuelle fysiske inngrep må planlegges til Leknes-siden. Naturmangfold må også ivaretas I den videre prosess 4. Kommunestyret oppnevner følgende aktører til referansegruppen: Formannskapet -utvidet med alle partier.1person fra hhv Vest-Lofoten næringsforening, Vestvågøy Historielag, grunneiere Holsøya, grunneiere Leknessjøen, Holsøya grendelag, Holsøyas venner, destinasjon Lofoten, friluftsrådet og Tromsø Museum. Remi Solberg AP fremmet på vegne av opposisjonen følgende tilleggsforslag: Samarbeidsavtalen må justeres slik at mulighetsstudien i tillegg til Leknesområdet også omfatter Borg og Borgpollen. Justert avtale forelegges formannskapet Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling fikk ingen stemmer, og falt. Votering over endringsforslag fra SV: Endringsforslaget fikk 6 stemmer, og falt mot 25 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Maja Krogtoft Klevstad KRF, Tone May Nordstrand SP og Odd Vingmyr Nicolaysen R voterte for SVs forslag. Votering over endringsforslag fremmet av AP, H, SV, MDG, SP og FRP: Endringsforslaget fikk 27 stemmer, og ble vedtatt mot 4 stemmer. Monica Kleffelgård Hartviksen KRF, Maja Krogtoft Klevstad KRF, Tone May Nordstrand SP og Odd Vingmyr Nicolaysen R voterte mot. Votering over tilleggsforslag fra Remi Solberg: Tilleggsforslaget enst vedtatt. Votering over helhetlig forslag med tilleggsforslag fra Remi Solberg: Helhetlig forslag, med tilleggsforslag fra Remi Solberg, enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  12. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/289

    Vedtak

    Kommunestyret tar rapporten til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Behandling og votering

    Hanne Marthe Ringkjøp ba om vurdering av habilitet i forbindelse med referatsak 001/25: Lånegaranti på 2 000 000 kroner til Kakhaugen Barnehage, siden hun er ansvarlig søker for barnehagen. Hun ble vurdert ikke habil, og deltok ikke i behandlingen.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  14. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Vedtak

    1. Politisk initiativ: Starte en regional og nasjonal prosess med mål om å reetablere en ordinær fødeavdeling ved Nordlandssykehuset Lofoten innen 2026. 2. Reviderte seleksjonskriterier: Be Helse Nord om å utarbeide spesifikke seleksjonskriterier for modifiserte fødestuer med full operativ bemanning, som bedre ivaretar lokalbefolkningens behov. 3. Styrking av kvinnehelse: Sikre at regjeringens prioriteringer om likeverdige helsetjenester for kvinner, som formulert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, implementeres i Lofoten. 4. Satsing på smertelindring: Jobbe for at det innføres tilbud om epiduralbedøvelse ved fødestuen i Lofoten, som et første skritt mot fullverdige tjenester. 5. Tverrkommunalt samarbeid: Samarbeide med øvrige kommuner i Lofoten for å synliggjøre behovet for et forbedret og stabilt fødetilbud. Vi mener at kommunestyret må ta initiativ til å styrke fødetilbudet ved Nordlandssykehuset Lofoten. Vi ber derfor at kommunestyret tar denne saken til behandling og støtte de foreslåtte tiltakene for et bedre fødetilbud i vår region.

    Behandling og votering

    Desirée Skjerpen Høgmo H ba om vurdering av habilitet i forbindelse med APs interpellasjon, siden hun er i ledelsen ved sykehuset. Hun ble vurdert ikke habil, og deltok ikke i behandlingen. Votering: Interpellasjon fra Remi Solberg AP enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  15. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  16. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/163

    Vedtak

    Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til Lofotrådet velges Remi Solberg. Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til oppgavefellesskapet velges Remi Solberg.

    Behandling og votering

    Arne Martin Finstad H opplyste på vegne av valgnemnda at det må Lofotrådet Oppgavefellesskapet Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til Lofotrådet velges Remi Solberg. Som ny vararepresentant for Elisabeth Holand i perioden 18.02.2025 til oppgavefellesskapet velges Remi Solberg. Votering over innstilling fra valgnemnda: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

Frammøte (32)

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.