Sak 008/25Fra forventning til virkelighet – om mellomoppgjøret 2025 og strategisk utvikling av avtaleverket

Pål Krüger FRP fremmet følgende forslag: KS debatthefte - Lønnspolitikk: KS sentralt forhandler på vegne av kommunene- Kommune Norge har i så måte gitt KS alle fullmakter til å forhandle frem en lønns- og arbeids avtale på vegne av kommunene. Bakgrunnen er: • at det å stå samlet gjør oss sterke • unngår at kommunene blir spilt opp mot hverandre i en lønnskamp for å få tak i «de beste hodene» og tiltenkt kompetanse. Det at kommune Norge har et samlet og nærmest likelydende oppgjør, skal føre til mindre lønnskamp mellom kommunene, er trolig en sannhet med store modifikasjoner. Noen momenter i så måte: • Dagens sentrale forhandlete lønnsdannelse har ikke bidratt til å løse et hovedproblem i kommunene, nemlig økte kostnader med å innleie vikarer. • Dagens lønns- og arbeidstidsfastsettelse har ikke bidratt til nedgang i sykefraværetsnarer tvert om. • Kommunenes kreativitet med å legge på bordet diverse tilleggsavtaler for å sikre seg nødvendig kompetanse er betydelig. Alt fra «signing fee», hente inn 10års ansiennitet fra dag en for nyutdannede, subsidiert husleie, ekstra ferie, Nordsjøturnus osv. Det kan se ut som om dess dårligere kommuneøkonomien er, jo mindre kommunen er, og hvor langt det er til nærmest bysamfunn, jo mer legges på bordet for å «sikre» vital kompetanse. Ofte er tilleggene omvendt proporsjonal med kommunens økonomiske bæreevne. Et spørsmål er om sentrale forhandlinger har utspilt sin rolle i den form vi kjenner?: Et alternativ kan være at fordeling av lønnsrammen gitt i sentrale forhandlinger i alt vesentlig fordeles gjennom lokale forhandlinger. Da er i stor grad rammeverket lagt, og fordeling skjer ut fra lokale forhold. Et annet alternativ er at lønnsdannelsen skjer sentralt, men at vi må være åpne for systemets svakheter. Skal vi fortsette med sentrale oppgjør må også kapittel 5 forhandlingene sentraliseres. (her ligger leger, veterinærer, ingeniører, rådgivere med flere) Da har alle kommuner det samme rammeverket å forholde seg til, og man reduserer noe handlingsrom for at kommunene overbyr hverandre. Det kommer ofte kritikk fra KS at resultatet fra kapittel 5 forhandlinger er bedre enn frontfagene. La legene (som har meget stor forhandlingsmakt gjennom sin profesjon) forhandle sentralt. Personalpolitikk: Det bør være mulig å pålegge også vikarer den samme oppgaveporteføljen som kommunalt ansatte har. Dersom vikarer må gjøre alle de samme oppgavene som faste kommunale ansatte, vil fordelene med å være vikar bli færre, og man kan se for seg at man demper strømmen av helsepersonell fra kommuner til vikarbyrå. Kommunene må forstå bedre hvordan man etablerer gode arbeidsmiljø gjennom dyktige ledere, inkludering av ansatte og samhandling på tvers av faggrupper. • Rammene for turnusplanlegging må tilrettelegges bedre for heltidsansettelser. • Få bukt med uønskede deltidsstillinger – gå mot Heltidskommune. • Vurder riktig kompetanse på riktig sted- bruk av merkantilstillinger for administrative gjøremål, og fristill kritisk kompetanse til faglige gjøremål. • Farmasøyter kan med fordel få en naturlig plass i kommunene. • Helsefagarbeidere kan gjøre mer av sykepleieroppgaver, med opplæring og godkjenning • Sykepleiere, eller spesialsykepleiere kan gjøre mer «legeoppgaver». • Finne gode løsninger ved å bringe inn frivilligheten og private tjenesteytere. Pengene følger «pasienten» Oppvekst Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevel mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS m̊å jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket, der blant annet nye/andre yrkesgrupper bør tas inn i skoleverket. Noen kommuner har etablert spesielle innsatsteam for å holde kontakt og følge opp foreldre/barn relasjonen mot skolen. Utenforskapet i skolealder er et betydelig samfunnsproblem, som utgjør betydelige samfunnskostnader for fellesskapet som for den enkelte. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir oYer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er b Oppsummering: Det virkemidlet som vil hjelpe kommunene er mindre detaljstyring fra staten. Bemanningsnormer, rundskriv for tildeling av tjenester, øremerking av midler er alle eksempler på bestemmelser som reduserer kommunenes handlingsrom. De har hver især en god intensjon om blant annet å redusere ulikhetene mellom kommunene, mens realitetene er at forskjellene øker, mellom folk flest, i klasserommene og mellom kommunene. Statlig overstyring av kommunene har slått feil. Kommunenes handlingsrom ut fra lokale forutsetninger er nærmest fraværende.. Kommunene må måles på kvaliteten i tjenestene, og ikke hvordan de organiseres i hver enkelt kommune. Votering over forslag fra Pål Krüger FRP: Forslag fra Pål Krüger vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Hanne Marthe Ringkjøp SV, Kurt Atle Hansen SV, Hans Eirik Busch MDG, Odd Vingmyr Nicolaysen R, Tone May Nordstrand SP, Lasse Alexander Løvdal SP, Anne Sand SP, Børge Iversen AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Henning Engstad Karlsen AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Eva-Karin Busch AP, Remi Solberg AP og Silje Kvello V voterte for formannskapets innstilling.