Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 17. juni 2025

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 6 t 21 min · 920 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (40)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/1611

    Vedtak

    Protokoll godkjent.

    Saken forklart

    Saken gjelder godkjenning av protokollen fra kommunestyrets forrige møte.

    Hva betyr det for deg

    Saken er formell og handler om å bekrefte at protokollen stemmer med det som skjedde i møtet. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Protokollen fra kommunestyremøtet 25. mai var lagt fram for godkjenning. Slik godkjenning er en fast, formell sak i hvert møte. Saksframlegget viser til ett saksdokument: protokollen fra møtet 25. mai. Det inneholder ingen vurdering eller begrunnelse ut over dette.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  2. Sak 059/25Uenighet om 13 hyttetomter på Odden i Valberg

    2. gangs behandling - Detaljregulering Odden, Valberg - planID 1860-202301

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Aapo Rautio · arkivsak 22/1768

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet andre gangs behandling av detaljreguleringsplan for Odden i Valberg. Planen legger til rette for opptil 13 hytter, inkludert tre som allerede er bygd, samt turlagshytte, friområde, utvidet parkering og flytebrygge.

    Hva betyr det for deg

    Planen gjelder et hytteområde på om lag 60 daa på Odden i Valberg, med opptil 13 hytter, utvidet parkering og mulighet for flytebrygge. Det legges opp til at våningshuset kan brukes som turlagshytte, og at arealet utenfor hyttetomtene skal være tilgjengelig for allmennheten. Saksframlegget sier at hytteprosjektet ikke skal belaste kommunens økonomi mer enn inntektene, og at en egen sak om infrastrukturtiltak og finansiering skal til politisk behandling. Eventuell privatisering av Langdragsveien krever eget politisk vedtak.

    Bakgrunn

    WSP Norge AS har på vegne av Vestvågøy kommune laget planforslaget for eiendommen gnr 133 bnr 7 og Langdragsveien, til sammen om lag 60 daa. Planen ble lagt ut på høring i mars 2024, og det kom inn 11 innspill. Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune mente blant annet at hyttetomtene FB8 og FB10 måtte trekkes bort fra sjøen, fordi de delvis bryter byggegrensen mot sjø i kommuneplanens arealdel. Administrasjonen mener tomtene er plassert slik at de gir minst mulig terrenginngrep, og at de ligger utenfor aktsomhetsområdet for stormflo. Langdragsveien foreslås regulert som privat fellesvei, slik at veien eventuelt kan privatiseres senere – det krever i så fall eget politisk vedtak. Kommunedirektøren innstilte på at planen godkjennes. Teknisk utvalg sendte 3. juni saken tilbake med henvisning til formannskapets vedtak 35/25.

    Debatten

    En representant la fram et endringsforslag i selve møtet, blant annet om frittstående boder og anneks, parkeringsplass som bygges ut stykkevis og fritak fra krav om ny trafostasjon for hytter uten strøm. En annen representant reagerte skarpt på at forslaget ikke var kjent på forhånd, spurte om endringene kan gjøres uten ny høring, og foreslo utsettelse. Det kom også kritikk mot at kommunens egen plan ikke følger 100-metersbeltet mot sjø.

    Vis alle poengene (7)
    • En representant la fram et alternativt vedtak med flere endringer i bestemmelsene: frittstående boder og anneks skal tillates, utvidelse av parkeringsplassen tas stykkevis i forbindelse med byggesøknad, og nye fritidsboliger kan bygges uten krav om ny trafostasjon dersom de ikke bruker elnettet. I tillegg skal eksisterende ubebygde festetomter tilpasses dagens situasjon, og det skal etableres et sameie for vei, parkering og annen felles infrastruktur. kilde · 2 · 3
    • Samme representant beskrev feltet som et enkelt og rimelig hyttefelt der folk flest skal kunne etablere seg, uten krav om innlagt strøm og vann, og uten veier mellom hyttene. Terrenginngrepene skal være minimale – ikke bore, ikke sprenge. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg forbauset over at et så omfattende endringsforslag kom uten forvarsel, ba administrasjonen redegjøre for om endringene kan gjøres uten ny høring, og viste til at også mindretallet har rettigheter i salen. kilde · 2 · 3
    • Samme representant var kritisk til at kommunen i sin egen reguleringsplan ikke følger 100-metersbeltet mot sjø, og mente at hver dispensasjon fra grensen har betydning for senere saker. kilde · 2 · 3
    • En representant mente hytteutbygging truer natur, andre interesser og befolkningsstruktur, viste til utviklingen ved Lyngvær Lodge, og mente kommunen burde legge til rette med et minimum av infrastruktur i stedet for å overlate det til utbyggerne. Vedkommende varslet støtte til utsettelse. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det svart at store deler av endringsforslaget er identisk med det teknisk utvalg ba om å få utredet, og at utredningen ble sendt ut til kommunestyret fredag. Tilleggspunktene om sameie og eksisterende festetomter ble ikke vurdert som vesentlige endringer som krever ny utredning og høring. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen foreslo å komme tilbake til saken senere i møtet, slik at representantene fikk lest det utsendte notatet før votering. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Og vi ønsker at dette feltet skal fremstå som et byggefelt som folk flest kan ha råd og mulighet til å etablere seg i.»

      Pål Krüger (FrP) · 25:16

    • «Og jeg vil jo gjerne at administrasjonen redegjør for hvorvidt alle de endringene som nå legges inn i annen gangs behandling, kan skje uten ny høring.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 25:56

    • «Det er sånn, ordfører, at mindretallet også har rettigheter i denne sal.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 26:28

    • «For hver gang vi gir dispensasjon fra 100-metersgrensen, så spiller det en rolle.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 28:10

    • «Når det gjelder de to tilleggspunktene som jeg hører representanten Krüger kommer med her, som gjelder da sameie og forholdet til de eksisterende festetomtene, så anser ikke vi det som vesentlige endringer som har noe med eller stiller krav om mer utredning og høring.»

      Pål Krüger (FrP) · 34:49

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til innstillingen fra teknisk utvalg: 1. Det vises til forslag for detaljregulering Odden, Valberg, planid 202301, med tilhørende plankart, beskrivelse og bestemmelser datert 02.05.2025. 2. Kommunestyret godkjenner forslaget til detaljregulering av Odden, Valberg, planid 202301 med følgende endringer: a. Frittstående boder og anneks er tillatt. b. Utvidelse av parkeringsplassen P ivaretas stykkevis i forbindelse med byggesøknader. c. Nye fritidsboliger kan bygges uten krav for etablering av ny trafostasjon bare dersom fritidsboligen ikke tilknyttes elnett. 3. Begrunnelsen for vedtaket er at planforslaget tilrettelegger for terrengtilpasset hyttebygging på Odden. 4. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven § 12-10. 5. De allerede etablerte ikke bebygde festetomtene, må tilpasses dages realitet ift blant annet de hyttene som er bebygd, og som har fått tillatelse til å «endre sine festetomter». 6. Det skal etableres et sameie, som behandler blant annet vei, parkeringsplass og eventuelt annen felles infrastruktur. Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: VVK selger enkeltvise hyttetomter med minimum av infrastruktur (lovpålagt parkering og løsning/forprosjekt vann- og avløp). Elisabeth Holand fremmet utsettelsesforslag. Votering over utsettelsesforslag: Utsettelsesforslaget vedtatt med 17 mot 15 stemmer. Elisabeth Holand AP, Nell-Peggy Pedersen AP, Børge Iversen AP, Tor Arne Fikseth AP, Eva-Karin Busch AP, Kenneth Grav AP, John Inge Berg AP, Martin Rist Angelsen SP, Kåre Holand SP, Tone May Nordstrand SP, Kurt Atle Hansen SV, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Hans-Eirik Busch MDG, Odd Nicolsysen R, Monica Kleggelgård Hartviksen KRF, Maja Krogtoft Klevstad KRF og Henry Edvardsen FRP voterte for utsettelsesforslaget.

    Hvem sa hva i saken →

    21 dokumenter

  3. Sak 060/25Foreslår å oppheve campingplan ved Grundstad

    2.gangsbehandling - Oppheving av detaljregulering for Lofoten Midnattsol Camping - plan-ID 1860_200901

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Arita Eline Stene · arkivsak 24/4747

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 oppheving av detaljreguleringsplan for Lofoten Midnattsol Camping, plan-ID 1860_200901. Begrunnelsen for vedtaket er at opphevingen bidrar til opprydding i kommunens planregister, hindrer nedbygging av myr og bidrar til at eventuelle framtidige byggetiltak baseres på et oppdatert plangrunnlag.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag om å oppheve detaljreguleringsplanen for Lofoten Midnattsol Camping ved Grundstad og Haugen nord på Vestvågøya, plan-ID 1860_200901.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen oppheves, vil området i hovedsak være LNFR-område, og nye tiltak må da vurderes etter kommuneplanens arealdel og kan kreve ny detaljregulering. Saksframlegget beskriver ikke andre virkninger for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Reguleringsplanen fra 2009 la til rette for campingplass med fritidsbebyggelse på eiendommene gnr/bnr 142/1, 2 og 4. Planen er ikke gjennomført eller igangsatt, og det er ikke lenger konkrete planer om tiltak i området. Forslaget er en del av kommunens gjennomgang av eldre reguleringsplaner. Kommunedirektøren begrunner opphevingen med opprydding i planregisteret, at nedbygging av myr hindres, og at eventuelle framtidige byggetiltak baseres på oppdatert plangrunnlag. Sametinget og Statens vegvesen har ingen merknader. Nordland fylkeskommune mener opphevingen er i tråd med regionale interesser. Teknisk utvalg behandlet saken 3. juni 2025.

    Behandling og votering

    Votering: Innstilling fra teknisk utvalg enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter

  4. Sak 061/25Gamle veiplaner for Eggumsveien foreslås opphevet

    2.gangsbehandling - Oppheving av eldre reguleringsplaner for fv, 7724 Eggumsveien og fv. 7728 Haverringen

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Arita Eline Stene · arkivsak 24/4743

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar oppheving av følgende reguleringsplaner: FV831 Hjellvoll - Mjåsund, plan-ID 199504 FV831 Mjåsund - Eggum, plan-ID 199605 FV835 Vonheim - Val bru, plan-ID 199604 FV835 Val bru - Limstrand, plan-ID 199707 Begrunnelsen for vedtaket er at reguleringsplanene er gjennomført og at de er udaterte og uegnet som plangrunnlag for videre utbygging. Vedtaket har hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å oppheve fire eldre reguleringsplaner langs fv. 7724 Eggumsveien og fv. 7728 Haverringen. Planene er fra 1995–1997 og gjelder veiprosjekter som er gjennomført.

    Hva betyr det for deg

    Ifølge saksframlegget kan eksisterende godkjent bruk av arealene fortsette som før. Hvis planene oppheves, vil kommuneplanens arealdel være plangrunnlaget, og veglovas bestemmelser gjelde for strekningene – slik at fylkeskommunen blir myndighet i saker om blant annet avkjørsler. Kommunedirektøren mener det kan forenkle byggesaksbehandlingen og redusere behovet for dispensasjoner.

    Bakgrunn

    Saken er del av kommunens gjennomgang av eldre reguleringsplaner som ikke lenger fungerer som godt grunnlag for utvikling og byggesaksbehandling. Planene det gjelder er FV831 Hjellvoll–Mjåsund, FV831 Mjåsund–Eggum, FV835 Vonheim–Val bru og FV835 Val bru–Limstrand. Kommunedirektøren viser til at veiprosjektene er gjennomført, og at plankart og bestemmelser ikke er i tråd med dagens standard. Oppstart av planarbeidet ble varslet 29.10.24, og forslaget var på høring med frist 25.04.25. Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen hadde ingen merknader, men fylkeskommunen minnet om at det ikke må gjøres tiltak som kan skade kulturminner. Teknisk utvalg vedtok 03.06.2025 enstemmig å innstille på oppheving.

    Behandling og votering

    Votering: Innstilling fra teknisk utvalg enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    5 dokumenter

  5. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/87

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å holde av 30 millioner kroner på premiefondet og vil revurdere situasjonen i september ved avleveringa av halvårsrapport.

    Saken forklart

    Vestvågøy kommune fikk 65,25 millioner kroner overført til premiefondet sitt hos KLP etter god avkastning i 2024. Saken handler om hvor mye av dette som skal brukes til å betale pensjonspremier i år.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om kommunens likviditet og pensjonskostnader, ikke om konkrete tjenester. Å bruke mer av premiefondet nå gir lavere pensjonsregninger i 2025 og mindre behov for kassakreditt, mens midler som står igjen kan gi avkastning og dempe framtidige premiehopp. Saksframlegget sier ikke hva dette betyr direkte for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Premiefondet kan bare brukes til å betale pensjonspremier. I budsjettet for 2025 er det lagt inn bruk av om lag 17,6 millioner kroner, noe som gir regninger fra KLP på 110,58 millioner kroner. Brukes 35 millioner kroner i stedet, faller innbetalingen til 93,24 millioner kroner, og premieavviket reduseres fra 50,01 til 32,67 millioner kroner. Kommunedirektøren peker på at bruk av premiefondet i hovedsak ikke har regnskapsmessig effekt, men letter likviditeten. Samtidig gir midlene i fondet avkastning hos KLP, med en garantert minimumsavkastning på om lag 2,5 prosent, og kan fungere som buffer mot brå hopp i reguleringspremien. Kommunedirektøren vurderer den økonomiske situasjonen som så alvorlig at fondet bør brukes, og anbefaler å bruke alt over 30 millioner kroner og revurdere i september ved halvårsrapporten.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  6. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/805

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommune ønsker at styret og administrasjonen i Lofotkraft igangsetter arbeidet med en omorganisering av Lofotkraft-konsernet og splitte konsernet i to konsern som beskrevet i vedlagte saksutredning, jf. Vedlegg 2, med de betingelser og forutsetninger som fremgår av denne utredningen. 2. Vestvågøy kommune ønsker at styret og administrasjonen i Lofotkraft igangsetter forhandlinger med KLP vedrørende å løfte KLPs eierandel på 15 % i Elmea opp i morselskapet i Lofotkraft, jf. Vedlegg 2, med de betingelser og forutsetninger som fremgår av denne utredningen, og forutsatt at betingelsen i vedtak 3) er avklart mellom eierkommunene. 3. Vestvågøy kommune vil gi tilbakemelding til styret i Lofotkraft om hvor stor andel av aksjene i Lofotkraft kommunen eventuelt kan selge til KLP eller andre aktører. 4. Vestvågøy kommune ønsker at styret og administrasjonen også igangsetter forhandlinger med KLP vedrørende en eventuell rettet emisjon mot KLP, hvor KLP gis anledning til å tilføre ytterligere kapital mot oppgjør i aksjer i Lofotkraft, jf. Vedlegg 2, med de betingelser og forutsetninger som fremgår av denne utredningen. 5. Vestvågøy kommune legger til grunn at vedtak 1) kan gjennomføres selv om ikke vedtak 2), 3) og 4) blir vedtatt og gjennomført. 6. Vestvågøy kommune legger til grunn at styret i Lofotkraft kan foreslå til generalforsamlingen nødvendige endringer i styringsdokumenter, vedtekter mv. iht. Vedlegg 2, med de betingelser og forutsetninger som fremgår av denne utredningen, herunder for å hensynta offentlig rettslige forhold. 7.Når endelig innstilling fra styret foreligger, skal Vestvågøy kommune fatte endelig vedtak iht. ovennevnte og utpeke ordfører Jonny Finstad eller den han utpeker til å møte på vegne av Vestvågøy kommune på generalforsamling i Lofotkraft.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy skal si ja til at styret i Lofotkraft arbeider videre med en omorganisering av konsernet. Planen er å skille ut fire kraftverk i et eget kommunalt eid selskap og åpne for at KLP kan bli eier i morselskapet Lofotkraft.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om hvordan Lofotkraft skal finansiere utbygging av strømnettet i Lofoten. I debatten ble det pekt på at manglende kapasitet enkelte steder kan hindre nye bedriftsetableringer, og at mer kapital kan sikre videre investeringer. Blir kommunen senere med på å selge aksjer, kan det frigjøre penger som ifølge kommunedirektøren kan brukes på gjeld. Ingenting av dette er endelig avgjort nå; saken skal etter planen komme tilbake til kommunestyret.

    Bakgrunn

    Lofotkraft eies av seks lofotkommuner. Vestvågøy eier 41 prosent. Styret peker på at konsernet trenger mer kapital til store investeringer, særlig i nettselskapet Elmea, og at det ikke er ønskelig å ta ned investeringstakten. Modellen går ut på at KLP bytter sine 15 prosent i Elmea mot aksjer i morselskapet, og at KLP gjennom en rettet emisjon og eventuelt kjøp av aksjer fra kommunene kan komme opp i 35 prosent. Fire konsesjonspliktige kraftverk foreslås skilt ut i et eget selskap som kommunene eier alene. Verdivurderingen fra Thema Consulting Group AS anslår kommunenes aksjer til noe over to milliarder kroner, og Vestvågøys andel til om lag 800 millioner kroner. Kommunedirektøren understreker at kommunestyret ikke skal treffe endelig vedtak nå; saken skal komme tilbake når styret har en endelig anbefaling. Formannskapet sendte saken videre uten innstilling, og kommunestyret utsatte den i mai.

    Debatten

    Tone May Nordstrand (Sp) sa at Senterpartiet går imot og ikke vil selge seg ned i Lofotkraft. Andre talere mente saken var skjevt utredet og ville heller at KLP økte eierandelen i nettselskapet Elmea enn i morselskapet. Desiree Skjerpen Høgmo (H) sa at posisjonen ville gå for kommunedirektørens innstilling, blant annet fordi vedtaket ikke er bindende og saken kommer tilbake til kommunestyret.

    Vis alle poengene (8)
    • Tone May Nordstrand (Sp) sa at Senterpartiet går imot omstruktureringen og ikke ønsker å selge seg ut. Hun viste til at det ikke finnes garantier for hvem som senere kjøper seg inn, og mente kommunen må ha en hånd på rattet og politisk styring med infrastrukturen i Lofoten. kilde · 2 · 3
    • En representant mente saken er skjevt vektet fordi utredningen bare handler om nettutbygging, og ikke om hvordan Lofotkraft kan øke egen lokal energiproduksjon og beredskap. Vedkommende varslet at de ville stemme mot og be om en ny prosess fra Lofotkraft. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektøren anbefalte tilslutning og viste til at kommunene ikke kan forvente å tilføre selskapet ny kapital selv. Det ble vist til at Lofotkommunene fortsatt vil eie 75 prosent, at KLP ikke skal ha mer enn 35 prosent, og at Vågan og Vestvågøy sammen kan holde over 50 prosent. Det ble også pekt på at en eventuell gjennomføring kan gi kommunen mulighet til å gjøre noe med gjeldsnivået. kilde · 2 · 3
    • En taler viste til at kraftbransjen er strengt regulert nasjonalt, at kostnadsøkningene har utfordret investeringstakten, og at KLP eies av norske kommuner. Det ble pekt på at det flere steder ikke er nok strøm til nye etableringer, og at det også har konsekvenser å si nei. kilde · 2 · 3
    • En representant mente kommunalt eierskap til samfunnskritisk infrastruktur bør bevares, og at KLP heller bør øke eierandelen i nettselskapet Elmea enn i morselskapet. Vedkommende etterlyste hvilke andre alternativer som finnes, og advarte mot at frigjort kapital blir en sovepute som utsetter nødvendig omstilling i kommunen. kilde · 2 · 3
    • Desiree Skjerpen Høgmo (H) sa at posisjonen mener saken er godt utredet, at forslaget styrker likviditeten i selskapet, og at risikoen ved å støtte innstillingen nå er liten fordi den endelige beslutningen skal tas senere. kilde · 2 · 3
    • En taler viste til at Lofoten bare produserer 10 til 12 prosent av strømmen som brukes, og at nasjonale myndigheter ønsker større enheter i kraftforsyningen for å få billigere strøm. Vedkommende pekte også på at frigjort kapital kan settes på fond og gi høyere avkastning enn dagens utbytte. kilde · 2 · 3
    • En replikk pekte på at tidligere forsøk med tidevannskraft i Gimsøystraumen ikke stoppet behovet for å utvikle ny teknologi, og uttrykte bekymring for at modellen på sikt fører til at større nasjonale eller internasjonale selskaper må inn på eiersiden. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Vi i Senterpartiet ønsker heller ikke at vi skal selge oss ut av Lofotkraft.»

      Tone May Nordstrand (Sp) · 3:52:32

    • «Senterpartiet mener at det er viktig å ha ei hånd på rattet og en politisk styring med infrastrukturen i Lofoten.»

      Tone May Nordstrand (Sp) · 3:53:36

    • «Vi mener at med å gå for forslaget sånn som det står, så styrker det likviditeten til selskapet og også sikrer selskapet for framtida.»

      Desiree Skjerpen Høgmo (H) · 4:29:49

    • «Så derfor tenker vi at risikoen for å støtte kommunedirektørens innstilling i dag ikke er så stor.»

      Desiree Skjerpen Høgmo (H) · 4:30:08

    Behandling og votering

    Søren Fredrik Voie H ba om vurdering av habilitet, siden han tidligere var styreleder i Lofotkraft AS. Han ble vurdert habil, og deltok i behandlingen. Eva-Karin Busch AP ba om vurdering av habilitet, siden hun er medlem i styret i Lofotkraft AS. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Tonje Brekka AP trådte inn som vararepresentant. Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden han er nestleder i styret i Lofotkraft AS. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Anita Ellingsen FRP trådte inn som varerepresentant. Bjørn Iversen AP hadde permisjon under behandlingen av saken, Siv Sara AP trådte inn som vaerepresentant. Votering: kommunedirektørens innstilling vedtatt med 18 mot 14 stemmer. Odd Nicolaysen R, Hans-Eirik Busch MDG, Hanne Marthe Ringkjøp SV, Martin Rist Angelsen SP, Tone Brekka AP, Ivar Hassan AP, Siv Sara AP, Kåre Holand SP, Tone May Nordstrand SP, Nell-Peggy Pedersen AP, Elisabeth Holand AP, Kenneth Grav AP, Eva-Karin Busch AP og Tor Arne Fikseth AP voterte mot kommunedirektørens innstilling.

    Les mer om saken →

    5 dokumenter

  7. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Rune Arctander · arkivsak 25/721

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å øke rammen på prosjektene Himmelsteinveien med 3,9 millioner kroner eks. moms i henhold til innkomne tilbud og vurdert totalkostnad fordelt slik det fremkommer i gjennomføring av alternativ 2 i saksutredningen. Himmelsteinveien knyttet til vei økes med 3,2 millioner kroner til 12,1 millioner kroner, der 6,9 millioner kroner skal benytte i 2025 og 5,2 millioner kroner i 2026. Himmelsteinveien knytet til vann og avløp økes med 0,7 millioner kroner, der 9 millioner kroner benytte i 2025 og 0,6 blir utført i 2026. Prosjektet skal lånefinansieres innenfor vedtatt lånerammer gjennom forskyvning av planlagt aktivitet. Forskyvning Utslippsledning Buksnesfjorden med 9 millioner kroner fra 2025 til 2026.

    Saken forklart

    Prosjektet med fortau, ny vei og nye vann- og avløpsledninger i Himmelsteinveien på Leknes er beregnet til 21,7 millioner kroner etter anbudsrunden. Det er 3,9 millioner kroner mer enn den vedtatte rammen på 17,8 millioner kroner.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges, kan arbeidet i Himmelsteinveien gjennomføres i 2025 og 2026 med fortau, gatelys, ny vei og nye vann- og avløpsledninger. Finansieringen forutsetter at andre prosjekter skyves ut i tid: utslippsledning Buksnesfjorden fra 2025 til 2026, og i kommunedirektørens innstilling også oppgradering av elkraft ved Buksnes skole. I formannskapet ble det fremmet forslag fra Jonny Finstad (H) om å ta ut forskyvningen av elkraft Buksnes skole og be kommunedirektøren komme tilbake i september med en helhetlig prioritering av investeringsprosjekter.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i 2024 å bygge fortau, gatelys og ny vei langs Himmelsteinveien, og å skifte ut vann- og avløpsledninger samtidig som veien graves opp. Økonomiplanen la inn 17,8 millioner kroner, fordelt med 8,9 millioner i 2025 og 8,9 millioner i 2026. Etter tilbudskonkurransen tilbyr valgt entreprenør å gjennomføre arbeidet for om lag 17,5 millioner kroner eks. mva. pluss regningsarbeider. I tillegg kommer om lag 1 million kroner i interne lønnskostnader og 0,5 million kroner til detaljprosjektering, samt en buffer på 2,7 millioner kroner mot uforutsette utgifter som sprengning. Kommunedirektøren foreslår alternativ 2: å øke rammen til 21,7 millioner kroner og dekke økningen ved å forskyve andre prosjekter, slik at låneopptaket holdes innenfor vedtatte rammer. Vei, fortau og belysning utgjør om lag 56 prosent av kostnaden, vann og avløp om lag 44 prosent.

    Behandling og votering

    Hans-Eirik Busch MDG ba om vurdering av habilitet, siden han er ansatt som veiansvarlig i Vestvågøy kommune. Odd Egil Krogh FRP ba om vurdering av habilitet, siden han eier eiendom i Himmelsteinveien. Begge ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  8. Sak 065/2519,5 millioner til brannsikring av Lekneshagen

    Oppgradering brannsikring Lekneshagen bofellesskap

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Ivan Pirojkov · arkivsak 25/1360

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar oppgradering av brannsikringstiltak og kjøkken på Lekneshagen bofellesskap med en totalramme på 19,5 millioner kroner eks mva. finansiert slik: 2025: Ramme 5 millioner kroner, finansiert ved å benytte lånerammen på 5 millioner kroner til Ballstad skole ved å utsette dette prosjektet. 2026: Ramme på 14,5 millioner kroner, finansiert ved å benytte vedtatt låneramme for 2026. Kommunestyret ber kommunedirektøren å komme med en revidert investeringsplan for 2026 i økonomiplan for 2026 – 2029. Investeringen skal lånefinansieres med 19,5 millioner kroner, fordelt på 5 millioner kroner i år 2025 og 14,5 millioner kroner i 2026, innenfor tildelt ramme. Politisk og adm. ledelse tar en grundig gjennomgang med utførende entreprenør om forholdet. Gjennomgangen må ha som hovedmål å plassere ansvar samt bidra til å rette opp feilene hvor entreprenør tar kostnadene.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å bruke 19,5 millioner kroner eks. mva. på brannsikring og nye kjøkken ved Lekneshagen bofellesskap. Bakgrunnen er at brannskillene mellom beboerrommene ikke er bygget slik brannkonseptet forutsatte.

    Hva betyr det for deg

    Arbeidet krever at beboere flyttes ut av den fløyen det jobbes i, og utførelsen er anslått til sju måneder etter at prosjekteringen er ferdig. Ifølge saksframlegget må demenspasientene spres mer enn planlagt, noe som har utløst behov for en ekstra nattevakt til rundt 2,0 millioner kroner per år. Blir forslaget fulgt, utsettes elkraft-oppgraderingen ved Ballstad skole.

    Bakgrunn

    Lekneshagen sykehjem ble bygget i 2006 for pasienter med demensdiagnose og har seks fløyer med åtte rom hver. Under arbeid med LED-belysning og nytt pasientvarslingsanlegg ble det avdekket store mangler i brannskillene mellom beboerrommene. Hvert rom skulle vært en branncelle som tåler brann i 60 minutter, men dette er ikke utført i praksis. Aktørene som bygget huset har avvist reklamasjon fordi bygget snart er 20 år gammelt, og ansvaret er derfor vurdert å ligge hos kommunen som bygningseier. Kommunedirektøren anbefalte et heldekkende sprinkleranlegg kombinert med utbedring av deler av brannskillene, til en ramme på 16,2 millioner kroner eks. mva., pluss 3,3 millioner kroner eks. mva. til rehabilitering av de seks felleskjøkkenene. Finansieringen foreslås med 5 millioner kroner i 2025, ved å utsette elkraft-oppgradering ved Ballstad skole, og 14,5 millioner kroner i 2026.

    Debatten

    Ingen tale er koblet til denne saken i transkripsjonen. I formannskapet 10. juni fremmet Jonny Finstad (H) et tilleggsforslag om at kommunedirektøren skulle avklare de juridiske forholdene rundt ansvar for feilene før kommunestyrets møte.

    Behandling og votering

    Eva-Karin Busch AP fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Politisk og adm. ledelse tar en grundig gjennomgang med utførende entreprenør om forholdet. Gjennomgangen må ha som hovedmål å plassere ansvar samt bidra til å rette opp feilene hvor entreprenør tar kostnadene. Votering over formannskapets innstilling: Formannskapets innstilling enst vedtatt. Votering over tilleggsforslag fra Eva-Karin Busch: Tilleggsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  9. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Heidi Kleven · arkivsak 25/1208

    Vedtak

    1. Det bevilges ei ramme på 6,4 millioner kroner ekskl mva for prosjektet. Tidliger vedtatt budsjettramme kuttes med 1,6 millioner kroner, og gir redusert låneopptak. 2. Prosjektet finansieres ved bruk av lån. Kdir bes til neste møte i september legge frem sak til vurdering rundt oppgradering El-kraft Buksnes skole og øvrige investeringsprioriteringer.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  10. Sak 067/25Vestvågøy kan ta over plansaker for Moskenes

    Utvidelse og mindre revidering av vertskommuneavtale mellom Vestvågøy og Moskenes kommune - innlemming av planavdeling og mindre justeringer

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Tonje Holm · arkivsak 24/2454

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar utvidelse av vertskommuneavtalen mellom Vestvågøy og Moskenes for tekniske tjenester til å omfatte areal og reguleringsplanarbeid etter plan og bygningslovens kap. 10-18. Utvidelsen innebærer ikke delegasjon av planmyndighet til Vestvågøy kommune med unntak av mindre planendringer som ikke krever full planprosess jf. pbl. § 12-14.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et forslag om å utvide vertskommuneavtalen med Moskenes kommune, slik at Vestvågøy også forbereder plansaker for nabokommunen.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget gjelder hvordan kommunene samarbeider administrativt, og innebærer at ansatte i Vestvågøy også kan forberede plansaker for Moskenes. Saksframlegget sier at politisk planmyndighet blir værende i Moskenes, bortsett fra mindre planendringer. Kostnaden for det ekstra årsverket er tenkt dekket av skjønnsmidler fra Statsforvalteren.

    Bakgrunn

    Moskenes kommune ved kommunedirektør Randi Gregersen tok 5. mai 2025 kontakt med kommunedirektør Lill Stabell i Vestvågøy og ba om at dagens vertskommuneavtale for tekniske tjenester også skulle omfatte planfaglig kompetanse og saksbehandling. Moskenes har en utfordrende ressurssituasjon, og arbeidet med ny kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner viser et behov for systematisk planfaglig bistand. Dagens avtale er fra 03.07.2024, og planavdelingen ved enheten NPU var ikke med den gang fordi Vestvågøy manglet kapasitet. Kommunedirektøren foreslo å utvide avtalen til å omfatte saksforberedelse etter plan- og bygningsloven kap. 10–18, uten at planmyndighet delegeres – med unntak av mindre planendringer som ikke krever full planprosess, jf. pbl. § 12-14. Slike saker skal først på høring til Moskenes før vedtak fattes. Kostnaden for ytterligere ett årsverk knyttet til planavdelingen må søkes dekket gjennom nye skjønnsmidler fra Statsforvalteren. Endringer i de økonomiske bestemmelsene er utsatt, blant annet i lys av utredningen om sammenslåing mellom Vestvågøy og Moskenes.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i kommunestyret.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen viste til at saken hadde vært behandlet i administrasjonsutvalget, teknisk utvalg og formannskapet, og at innstillingen hadde vært enstemmig hele veien. kilde · 2
    • Ingen representanter ba om ordet da saken ble tatt opp. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Innstillinga har vært enstemmig hele veien.»

      Jonny Finstad (H) · 1:21:43

    • «Den går på at kommunestyret vedtar utvidelse av vertskommuneavtalen mellom Vestvågøy og Moskenes for tekniske tjenester til å omfatte areal- og reguleringsplanarbeid etter plan- og bygningsloven.»

      Jonny Finstad (H) · 1:21:47

    • «Kapittel 10-18: Utvidelsen innebærer ikke delegasjon av planmyndighet til Vestvågøy kommune, med unntak av mindre planendringer som ikke krever full planprosess, jf.»

      Jonny Finstad (H) · 1:22:00

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  11. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/616

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å gi følgende lånegaranti i henhold til forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner §2: Til: Lofotr AS (organisasjonsnummer 971 147 067) Formål: Tilegning av bolig som skal huse ansatte og primært sesongarbeidere. Type: Vestvågøy kommune stiller en simpel garanti Beløp: Vestvågøy stiller en simpelgaranti på maksimalt 4 000 000 kroner. Garantien reduseres i takt med nedbetalingen. Tidsramme: Fra låneopptak og maksimalt 20 år eller mindre om nedbetalingstiden er lavere enn 20 år. Vedtaket må ikke godkjennes av departementet etter kommuneloven §14-9 Garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med første ledd første punktum. Søren Fredrik Voie H ba om vurdering av habilitet, siden han er styreleder i Museum Nord. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Behandling og votering

    Søren Fredrik Voie H ba om vurdering av habilitet, siden han er styreleder i Museum Nord. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  12. Gravdal barnehage · saksbehandler Geir Harald Johansen · arkivsak 25/640

    Vedtak

    Kommunedirektøren innstiller til endring av vedtekter i kommunale barnehager i Vestvagoy kommune, med de endringer som foreligger.

    Behandling og votering

    Votering: Innstilling fra utvalg fra helse, mestring og omsorg enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    6 dokumenter

  13. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/3

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar årsregnskapet og årsberetningen som den er lagt frem i Framsikt med et negativt driftsresultat på ca. 39 246 000 kroner. Kommunestyret vedtar å bruke ca. 56 217 000 kroner av disposisjonsfondet, en økning på ca. 24 740 000 kroner i forhold til revidert budsjett. Kommunestyret ber kommunedirektøren å følge opp revisjonen sitt nummererte brev 12 og vil ha en rapport på gjennomførte tiltak i løpet oktober 2025.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet årsregnskap og årsmelding for 2024. Regnskapet viser et negativt netto driftsresultat på 39,246 millioner kroner, og det foreslås å bruke om lag 56,217 millioner kroner av disposisjonsfondet for å gå i balanse.

    Hva betyr det for deg

    Et negativt driftsresultat og bruk av disposisjonsfondet betyr at kommunens oppsparte reserver er mindre enn før. Disposisjonsfondet utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene mot en handlingsregel på 7,5 prosent. Saksframlegget sier ikke konkret hva dette betyr for enkelttjenester til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Etter kommuneloven skal årsregnskapet leveres innen 22. februar og vedtas av kommunestyret innen seks måneder etter årsskiftet. Regnskapet som ble levert 22. februar holdt ifølge kommunedirektøren ikke god nok kvalitet og måtte rettes flere ganger, slik at fristen ble brutt. Revisjonsberetningen påpeker at kommunen tok opp lån på 132 millioner kroner mer enn kommunestyret hadde vedtatt. Kommunedirektøren omtaler manglene i avstemming og dokumentasjon som alvorlige og har bestilt tiltak som oppdaterte rutiner, rolleavklaring og opplæring. Driftsutgiftene hadde et merforbruk på 68,7 millioner kroner, blant annet 15 millioner på vikarlønn, 12,7 millioner på sosialhjelp, 12 millioner på pensjon og 10,8 millioner på overtid. Kommunen innfridde ingen av sine egne handlingsregler, og renteutgiftene økte med om lag 22 millioner kroner fra 2023 til 74 millioner kroner. Innstillingen ber også kommunedirektøren følge opp revisjonens nummererte brev 12 og rapportere om tiltakene i løpet av oktober 2025.

    Behandling og votering

    Det ble påpekt at det er en feil i summen som formannskapet innstiller på å bruke av disposisjonsfondet. Den riktige summen skal være kr. 56 217 000,-. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  14. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/1611

    Les mer om saken →

    1 dokument

  15. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/581

    Vedtak

    Kontrollutvalgets årsrapport for 2024 tas til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet kontrollutvalgets årsrapport for 2024. Rapporten var foreslått tatt til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Kontrollutvalget kontrollerer kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Dersom saksdokumenter og referater fra utvalget legges ut på kommunens nettsider slik det ble varslet i møtet, blir det enklere for innbyggere å følge dette arbeidet. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kontrollutvalget skal etter kommuneloven § 23-5 rapportere om arbeidet sitt til kommunestyret. Det skjer både ved at enkeltsaker sendes løpende gjennom året, og ved en årlig oppsummering av aktiviteten. Årsrapporten for 2024 ble behandlet og godkjent i kontrollutvalget, og deretter oversendt ordføreren for framlegging i kommunestyret. Kontrollutvalgets innstilling var at årsrapporten tas til orientering. Saksbehandler er Remi Nilsen.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Bare lederen av kontrollutvalget hadde innlegg i saken.

    Vis alle poengene (6)
    • En representant, som fikk ordet som leder av kontrollutvalget, sa at utvalget behandlet relativt mange saker i 2024, men at mange saker er gjengangere som ikke blir avsluttet. Én sak fra forrige periode er fortsatt ikke avsluttet. kilde · 2 · 3
    • Det har vært vanskelig for kontrollutvalgets sekretariat å få gjort jobben fullt ut. Representanten ville ikke ta stilling til om årsaken er kapasitet eller andre forhold. kilde · 2
    • Det er nå god dialog med kommunedirektøren om sakene, og målet er bedre rutiner og færre tidstyver både for administrasjonen og kontrollutvalget. kilde · 2 · 3
    • Kontrollutvalgets saker har ikke vært lagt ut på kommunens hjemmeside. Representanten viste til at både saksdokumenter og referater skal legges ut på vanlig måte, og knyttet det til forvaltningsloven og offentlighet. kilde · 2 · 3
    • Flere referatsaker ble omtalt som viktige: et revisjonsbrev nummer 11 om finans- og gjeldsforvaltning som ikke er avklart, vertskommuneavtaler, rammeavtaler og forvaltningsrevisjon. kilde · 2 · 3
    • Året ble beskrevet som arbeidskrevende, men representanten mente utvalget er i en positiv trend og i godt gjenge. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Men det som er synd, er det at det er mange saker som er reprise.»

      Ukjent taler · 2:05:16

    • «Vi har én sak liggende som er fra forrige periode, som ennå ikke er avslutta.»

      Ukjent taler · 2:05:28

    • «Men det har vært vanskelig for vårt k-sekretariat å få gjort jobben fullt ut.»

      Ukjent taler · 2:05:45

    • «Så der har vi tatt en runde på det, og vi har lovt at sakene skal behandles og legges ut på vanlig måte.»

      Ukjent taler · 2:06:28

    • «Men som sagt, vi er i en positiv trend, og vi får det her til.»

      Ukjent taler · 2:07:29

    Behandling og votering

    Votering: Kontrollutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  16. Sak 073/25Eierskapskontroll av Lofotkraft til kommunestyret

    Rapport - eierskapskontroll - Lofotkraft AS

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/1542

    Vedtak

    Kontrollutvalget rår kommunestyret treffe slikt vedtak: 1. Kommunestyret viser til funn og konklusjoner i rapporten «Eierskapskontroll – Lofotkraft AS». 2. Kommunestyret ber kommunens eierrepresentant i selskapet om å gjøre styret kjent med revisjonens anbefaling i rapporten om at selskapet bør vurdere å vedtektsfeste bestemmelse om innkallingsfrist til generalforsamlinger. 3. Kommunestyret ber kommunedirektør påse at det gis informasjon og opplæring til folkevalgte relatert til kommunens eierskap i selskaper, noe som igjen kan bidra til at oppfølging og evaluering av eierinteresser styrkes.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en rapport om hvordan Vestvågøy kommune utøver eierskapet sitt i Lofotkraft AS. Rapporten er bestilt av kontrollutvalget.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om kommunens rolle som eier i Lofotkraft AS, ikke om tjenester eller priser direkte. Saksframlegget sier ikke hva rapporten betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    En eierskapskontroll undersøker om kommunen forvalter eierinteressene sine i et selskap i tråd med vedtak og regelverk. Revisjonen har laget rapporten «Eierskapskontroll – Lofotkraft AS», som kontrollutvalget behandlet i sak 19-25 den 28.05.2025. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret viser til funn og konklusjoner i rapporten. Videre innstilles det på at kommunens eierrepresentant gjør styret kjent med revisjonens anbefaling om at selskapet bør vurdere å vedtektsfeste en bestemmelse om innkallingsfrist til generalforsamlinger. Kontrollutvalget innstiller også på at kommunedirektøren skal påse at folkevalgte får informasjon og opplæring om kommunens eierskap i selskaper, slik at oppfølging og evaluering av eierinteressene styrkes. Saksbehandler er Remi Nilsen.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP og Eva-Karin Busch AP ba om vurdering av habilitet, siden de er styremedlemmer i Lofotkraft AS. De ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Votering: Kontrollutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  17. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/571

    Vedtak

    Kommunestyret avslår søknaden om tilførsel av ny egenkapital. Kommunestyret oppfordrer kommunedirektøren og Lofothallen AS til å samarbeide og utarbeide en plan for fremtidig sunn økonomisk drift av selskapet som legges frem i generalforsamlingen.

    Saken forklart

    Lofothallen AS har søkt Vestvågøy kommune om 550 000 kroner i ny egenkapital. Kommunedirektøren anbefaler kommunestyret å avslå søknaden.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget peker på at kommunen er i en alvorlig økonomisk situasjon, og at et tilskudd eller egenkapitalinnskudd vil redusere disposisjonsfondet. Et alternativ som nevnes, er å kutte tilsvarende i kommunale tilskudd til for eksempel idrett eller kulturarrangementer. Kommunedirektøren peker i stedet på hjelp gjennom tjenester, som ikke gir budsjettvirkning, men kan føre til at andre kommunale oppgaver nedprioriteres.

    Bakgrunn

    Styret i Lofothallen AS søkte om en egenkapitalinnsprøyting på 550 000 kroner. Pengene skulle brukes til å ansette ny daglig leder, ha overlapp med avtroppende daglig leder fra 1. august og organisere selskapet for å overta driften av Folkebadet. Selskapet har hatt negativ egenkapital siden 1999 og hadde fram til og med 2023 et opparbeidet underskudd på 1,777 millioner kroner og negativ egenkapital på 1,183 millioner kroner. Selskapet har ingen langsiktig gjeld, men 0,292 millioner kroner i kassakreditt. Kommunedirektøren mener 550 000 kroner er lite hensiktsmessig, og at selskapet trenger en økning av egenkapitalen på 3 millioner kroner for å overleve. Innstillingen er å avslå søknaden, men oppfordre kommunedirektøren og Lofothallen AS til å samarbeide om en plan for framtidig sunn økonomisk drift, som legges fram i generalforsamlingen. Kommunen eier i dag 94,1 prosent av selskapet.

    Behandling og votering

    Desiree Skjerpen Høgmo H ba om vurdering av habilitet, siden hun er tilsatt som ny daglig leder for Lofothallen AS. Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden hans svigerdatter er styreleder i Lofothallen AS. Begge ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  18. Sak 075/25Strid om brev til fiskeriministeren om trålkvoter

    Uttalelse om rammebetingelser fra pliktkommuner - habilitetsvurdering og videre behandling

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/1151

    Vedtak

    1. Kommunestyret vurderer at varaordfører Krüger var inhabil da han signerte uttalelsen til fiskeri- og havministeren av 15. januar 2025, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. 2. Kommunestyret stadfester uttalelsen av 15. januar 2025 til fiskeri- og havministeren fra kommunene Båtsfjord, Hadsel, Hammerfest, Lebesby og Vestvågøy.

    Saken forklart

    Saken gjaldt en felles uttalelse fra de fem kommunene med plikttrålere, undertegnet for Vestvågøy av varaordfører Pål Krüger. Kommunestyret skulle ta stilling til habiliteten hans og til om uttalelsen gir uttrykk for kommunens standpunkt.

    Hva betyr det for deg

    Saken avgjør om uttalelsen til fiskeri- og havministeren står som Vestvågøy kommunes offisielle standpunkt i spørsmålet om fordelingen av fiskekvoter mellom havgående flåte og kystflåte. Debatten handlet også om hvordan kommunen skal håndtere uttalelser som gis utenom kommunestyret, og om habilitet for folkevalgte med interesser i fiskerinæringen. Saksframlegget sier ikke noe om direkte virkninger for kommunale tjenester.

    Bakgrunn

    Lerøy har aktivitetsplikt på landanlegg i Båtsfjord, Hadsel, Hammerfest, Lebesby og Vestvågøy. Kommunene møttes 15. januar 2025 og ba fiskeri- og havministeren om en forsikring om at eksisterende rammebetingelser ikke rokkes ved etter at trålflåten fikk redusert sin andel av kvotegrunnlaget i kvotemeldingen. Ordføreren hadde ikke anledning til å møte, og varaordfører Krüger signerte på kommunens vegne. Representanten Busch stilte spørsmål i kommunestyret 18. februar om uttalelsen var behandlet politisk, og om Krügers rolle som styremedlem i Nordland Havfiske. Kommunedirektøren innstilte på at Krüger var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd, og la fram saken uten innstilling om uttalelsen skulle stadfestes eller trekkes. Saken ble utsatt i kommunestyret 20. mai, etter utsettelsesforslag fra Jonny Finstad (H).

    Debatten

    Selve habilitetsvurderingen var det liten uenighet om. Striden sto om politikken: et forslag om å trekke uttalelsen, med begrunnelse i at kvotemeldingen og kystflåten må følges opp, mot ordførerens syn om at uttalelsen bør stadfestes. Ordføreren mente det å trekke uttalelsen ville være et brudd med kommunens tidligere linje overfor de ansatte og tillitsvalgte i Stamsund. En representant reagerte skarpt på den koblingen.

    Vis alle poengene (10)
    • Innledningsvis ble habiliteten til flere representanter med fiskeriinteresser tatt opp. Kommuneadvokaten redegjorde for at det avgjørende er om man har særlige interesser i det uttalelsen gjelder. kilde · 2 · 3
    • Styreverv, ledende stillinger og store eierposter med direkte økonomisk betydning kan gi inhabilitet, mens vanlige ansatte ikke automatisk er inhabile, ble det forklart. kilde · 2 · 3
    • En representant foreslo at kommunestyret skulle trekke uttalelsen, og viste til at kvotemeldingen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å ta vare på den minste kystflåten. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente Vestvågøy ikke bør stå bak en uttalelse som går imot å gi mer av den totale kvoten til kystflåten, og at økte kvoter til kystflåten kan gi flere arbeidsplasser i Vestvågøy og Lofoten. kilde · 2 · 3
    • Det ble hevdet at det leveres lite trålfisk i Vestvågøy og at mye fraktes på bil fra Finnmark. Møtelederen presiserte senere at det trolig gjelder leveranser over kai. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg glad for habilitetsavklaringen og mente påstanden om at Krüger var inhabil står seg, og utfordret ordføreren til å legge opp til debatt om fiskeripolitikk i kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren foreslo det andre alternativet, å stadfeste uttalelsen, og mente at å trekke den ville bryte med kommunens tidligere linje og med de ansatte og tillitsvalgte i Stamsund. kilde · 2 · 3
    • En representant tok avstand fra antydningen om at kritikk av saksbehandlingen betyr at man er imot de ansatte i Stamsund. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren svarte at han så langt det er praktisk mulig vil legge slike uttalelser fram for kommunestyret, eventuelt formannskapet, og la være om han er i tvil. kilde · 2 · 3
    • Forslagsstilleren understreket til slutt at habilitetsspørsmålet er avklart, men at det politiske innholdet i uttalelsen aldri har vært diskutert i kommunestyret. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Vestfogøy kommune bør rett og slett ikke være med på en uttalelse som går imot å gi mer av den totale fiskekvota til kystfiskeflåten.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 2:24:19

    • «Så jeg er veldig glad for at vi har fått en avklaring på det, og at min påstand om at Krüger var inhabil og ikke kunne signere på vegne av Vestfogøy kommune, den står seg.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 2:26:45

    • «Vi har stått last og brast med de ansatte og de tillitsvalgte i Stamsund, så her vil det også være et brudd med politikken vi har hatt overfor fagforeningene i Stamsund.»

      Jonny Finstad (H) · 2:30:27

    • «Det er jo helt uakseptabelt å komme med en sånn antydning.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 2:31:41

    • «Det er det som er den politiske essensen i dette vedtaket.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 2:34:44

    Behandling og votering

    Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: 1. Kommunestyret vurderer at varaordfører Krüger var inhabil da han signerte uttalelsen til fiskeri- og havministeren av 15. januar 2025, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. 2. Kommunestyret trekker uttalelsen av 15. januar 2025 til fiskeri- og havministeren fra kommunene Båtsfjord, Hadsel, Hammerfest, Lebesby og Vestvågøy. Vestvågøy kommune vurderer at lokale arbeidsplasser i fiskeindustrien og fiskeflåten ivaretas gjennom aktiv oppfølging av kvotemeldinga. Begrunnelse: Stortinget vedtok i april 2024 St.meld, nr.7 ”Folk, fisk og fellesskap” - den såkalte kvotemeldinga. Denne meldinga ivaretar langt på veg Riksrevisjonens anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene. Den minste kystflåten skal fortsatt ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene. Tiltakene i kvotemeldinga må gjennomføres om de skal ha ønsket effekt, og det må ikke komme omkamper fra trålrederiene. Vestvågøy kommune bør ikke være med på en uttalelse som går mot å gi mer av den totale fiskekvoten til kystfiskeflåten. Det leveres lite trålfisk i Vestvågøy. Det blir urimelig å fremstille det som at Stamsund mister arbeidsplasser hvis det flyttes fisk fra hav til kyst. Økte kvoter til kystflåten kan gi flere arbeidsplasser på fiskeribedriftene i bl.a. Stamsund, Ballstad og Eggum. Jonny Finstad H fremmet alternativ 2 fra saksfremlegget: 1. Kommunestyret vurderer at varaordfører Krüger var inhabil da han signerte uttalelsen til fiskeri- og havministeren av 15. januar 2025, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. 2. Kommunestyret stadfester uttalelsen av 15. januar 2025 til fiskeri- og havministeren fra kommunene Båtsfjord, Hadsel, Hammerfest, Lebesby og Vestvågøy. Votering alternativt mellom endringsforslag fra Kurt Atle Hansen og endringsforslag fra Jonny Finstad: Jonny Finstads endringsforslag vedtatt med 16 mot 13 stemmer. Jonny Finstad H, Kent Åge Johansen FRP, Lene Henningsen FRP, Hilde Grande FRP, Odd Egil Krogh FRP, Magnus Ellingsen FRP, Henry Edvardsen FRP, Bjørg-Elin Kärn H, Desiree Skjerpen Høgmo H, Kenneth Dahl-Johansen H, Ole Vegard Mosseng H, Freddy Henningsen H, Søren Fredrik Voie H, Maja Krogtoft Klevstad KRF, Monica Kleffelgård Hartviksen KRF og Asbjørn Krogtoft ND voterte for Finstads endringsforslag.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  19. Sak 076/25Rapport om havnedriften: fiskeri gir 400 millioner i året

    Fremtidig organisering av havnesektoren - kunnskapsgrunnlag rapport

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Sigve Olsen · arkivsak 25/559

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksutredning og rapport ift. fremtidig organisering av havnesektoren. Vedlagte rapport tas til orientering. Formannskapet fremmer innstilling til fremtidig politisk og adm. org. av havnesektoren høsten 2025. Vedlagte rapport oversendes Kystverket til orientering/saksgrunnlag ift. søknad om prosjektstøtte til utbygging infrastruktur og utdyping Ballstad havn.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en rapport om hvordan havnedriften i Vestvågøy er organisert i dag, og hva som kan gjøres videre. Rapporten foreslås tatt til orientering og sendt Kystverket.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten er et kunnskapsgrunnlag, og avgjørelsen om hvordan havnene skal organiseres politisk og administrativt er foreslått tatt høsten 2025. Rapporten er også ment brukt som dokumentasjon i søknad til Kystverket om støtte til utbygging av infrastruktur og utdyping av Ballstad havn. Saksframlegget sier ikke noe konkret om hva dette betyr for den enkelte innbygger på kort sikt.

    Bakgrunn

    Rapporten er laget etter to tidligere kommunestyrevedtak: KS-084/24 om fortøyningstjenester i Leknes havn og KS-099/24, der det ble vedtatt å sette ned et politisk utvalg som skulle foreslå framtidig organisering av havnesektoren. Arbeidet ble utført i perioden 7. januar til 8. mai 2025 av Prosjekt og infrastruktur/havn og Næring, plan og utvikling. Rapporten beskriver rammevilkår etter havne- og farvannsloven, selvkost, havneinfrastruktur, inntektsområder og utviklingsprosjekter, og sammenligner med andre havner. Ifølge rapporten er Vestvågøy den femte største kommunen i landet på direkte og indirekte sysselsetting som følge av fiskeriene, med en verdiskaping beregnet til 400 millioner kroner per år, mens inntektene fra cruise omtales som bærebjelken for havnedriften. Kommunedirektøren foreslo at rapporten tas til orientering, at et politisk utvalg fremmer innstilling om framtidig organisering høsten 2025, og at rapporten sendes Kystverket som grunnlag for søknad om prosjektstøtte til infrastruktur og utdyping i Ballstad havn. I administrasjonsutvalget fremmet Asbjørn Sjølie (H) et endringsforslag om at det er formannskapet, ikke et eget politisk utvalg, som skal fremme denne innstillingen.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  20. Sak 077/25Kommunen styrer mot 66,5 millioner i merforbruk

    Budsjettrevisjon 1 - 1. tertialrapport

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/87

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende: Flytte kultur fra samfunn og teknikk til oppvekst. Netto effekt 22,8 millioner kroner Rammebudsjett for Samfunn og teknikk – 49,098 millioner kroner Rammebudsjett for oppvekst – 434,083 millioner kroner Flytte kultur fra samfunn og teknikk til oppvekst. Netto effekt 22,8 millioner kroner Rammebudsjett for Samfunn og teknikk – 49,098 millioner kroner Rammebudsjett for oppvekst – 434,083 millioner kroner Flytte selvkostområdet inn i samfunn og teknikk Rammebudsjett for selvkost – 0 Overføring til Samfunn og teknikk -11,256 millioner kroner Rammebudsjett for samfunn og teknikk – 49,098 millioner kroner Flytte selvkostområdet inn i samfunn og teknikk Rammebudsjett for selvkost – 0 Overføring til Samfunn og teknikk -11,256 millioner kroner Rammebudsjett for samfunn og teknikk – 49,098 millioner kroner Flytte sentrale inntekter og utgifter fra kommuneledelse og støtte til Fellesområder (1A) Rammebudsjett Kommuneledelse og støtte 53,523 millioner kroner Rammebudsjett Fellesområdet )1A) 21,394 millioner kroner Flytte sentrale inntekter og utgifter fra kommuneledelse og støtte til Fellesområder (1A) Rammebudsjett Kommuneledelse og støtte 53,523 millioner kroner Rammebudsjett Fellesområdet )1A) 21,394 millioner kroner Kommunestyret tar rapporten til etterretning Kommunen skal ikke re-taksere næringseiendommer i løpet av 2025

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet første tertialrapport og budsjettrevisjon 1 for 2025. Rapporten beskriver en alvorlig økonomisk situasjon, og foreslår blant annet å flytte flere budsjettområder mellom tjenesteområdene.

    Hva betyr det for deg

    Kommunedirektøren varsler krevende omstillinger og at driften må reduseres raskere enn planlagt, med budsjettkonferansen i juni som startpunkt. Det varsles også at investeringsporteføljen må vurderes på nytt, fordi dagens planer krever store kutt i driften for å finansieres. En ny budsjettrevisjon er varslet i september, basert på tallene for første halvår. Saksframlegget sier ikke konkret hvilke tjenester som kan bli berørt.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren melder at utgiftene vokser raskere enn inntektene, og at prognosen viser et mulig merforbruk på 66,5 millioner kroner i 2025. Netto driftsresultat er anslått til -5,7 prosent mot en handlingsregel på 1,5 prosent, netto lånegjeld til 115 prosent mot 85 prosent, og disposisjonsfondet er tømt. Tjenesteområdene venter et merforbruk på 43,9 millioner kroner, der helse og mestring står for 23,5 millioner og oppvekst for 12,6 millioner. Det er satt i gang 44 tiltak med gjenværende verdi på 14 millioner kroner; får alle tiltakene full effekt, reduseres merforbruket på tjenesteområdene fra 43,9 til 29,9 millioner kroner. Innstillingen foreslår å flytte kultur fra samfunn og teknikk til oppvekst, legge selvkostområdet inn i samfunn og teknikk, og flytte sentrale inntekter og utgifter til fellesområdet. Det foreslås også at kommunen ikke skal retaksere næringseiendommer i 2025, fordi forrige taksering var i 2019 og ny taksering først kan skje i 2029.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  21. Sak 078/25Nye regler for hvilke saker politikerne skal avgjøre

    Endringer i politiske reglementer. Nytt reglement for saksbehandling i folkevalgte organer

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 24/3189

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar reglement om politisk grunnstruktur og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1779194, 1779195, 1779196, 1779200, 1779202, 1779197) 2. Kommunestyret vedtar reglement for delegering og innstilling i Vestvågøy kommune (dokid. 1779202) 3. Kommunestyret vedtar reglement for saksbehandling i folkevalgte organer i Vestvågøy kommune (dokid. 1779197)

    Saken forklart

    Saken gjelder tre reglementer for politisk arbeid i Vestvågøy: grunnreglementet, reglement for delegering og innstilling, og et nytt reglement for saksbehandling i folkevalgte organer.

    Hva betyr det for deg

    Reglementene avgjør hvilke saker administrasjonen kan avgjøre selv, og hvilke som må til politikerne i utvalg, formannskap eller kommunestyret. Kommunedirektøren peker på at delegering til utvalg kan gi kortere saksbehandlingstid enn om alt skal til kommunestyret. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkning for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok nytt delegeringsreglement og nytt grunnreglement i juni 2024. Etterpå ble det oppdaget feil som må rettes, og en politisk arbeidsgruppe med ordfører, varaordfører og en representant for opposisjonen har jobbet videre med tekstene. Saken var oppe i kommunestyret 20. mai 2025, men ble sendt tilbake til kommunedirektøren med krav om å forklare hva som er prinsipielt, graden av det prinsipielle, hvordan saksbehandlingen i politiske organer påvirkes, og når en sak skal til kommunestyret. I det nye saksframlegget svarer kommunedirektøren på disse spørsmålene og foreslår én endring: en henvisning til lovforarbeidene i delegeringsreglementets punkt 11.2. Reglementene opererer med tre nivåer: ikke-prinsipielle saker avgjøres av kommunedirektøren, prinsipielle saker må avgjøres av folkevalgte, og saker ordføreren vurderer som så prinsipielle at de må til kommunestyret. Kommunedirektøren peker også på at minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer kan kreve at en sak settes på sakslisten.

    Debatten

    Ingen tok ordet til saken i møtet.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen refererte kommunedirektørens innstilling om å vedta de tre reglementene, og viste til at et utvalg har jobbet med kommunens reglementer gjennom vinteren og våren. kilde · 2 · 3
    • Ordfører Jonny Finstad (H) spurte om noen ønsket ordet til saken. Ingen ba om ordet. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Utvalg som har jobba med det gjennom vinter og vår, knytta til kommunens reglementer.»

      Jonny Finstad (H) · 4:46:23

    • «Kommunedirektørens innstilling er at kommunestyret vedtar reglement om politisk grunnstruktur og folkevalgte organer i Vestvågøy kommune.»

      Jonny Finstad (H) · 4:46:34

    • «Er det noen som ønsker ordet til saken?»

      Jonny Finstad (H) · 4:47:02

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  22. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/16

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  23. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 25/465

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommune kjøper tomtene gnr 18 bnr 118 og 127, totalt 6,2 daa. 2. Kjøpesum er avtalt med selger pålydende kr 6 700 000,- + omkostninger (dokumentavgift + tinglysning). Samlet kjøpesum utgjør kr 6 875 000,- inkl avgifter. 3. Beløpet inndekkes gjennom dagens låneramme. Kommunedirektør kommer tilbake med sak ift hvilke andre prosjekter som tas tilsvarende ned. 4. Kommunedirektør gis fullmakt til å inngå kjøpsavtale.

    Saken forklart

    Saken gjelder kjøp av to private tomter på Storeidøya, gnr 18 bnr 118 og 127, på til sammen 6,2 dekar. Formålet er å kunne tilby Statsbygg en samlet og egnet tomt til et nasjonalt test- og treningssenter.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget anslår at et nasjonalt test- og treningssenter kan gi statlige investeringer på om lag 1 milliard kroner, ansatte til drift og jevnlige grupper på rundt 40 personer som trenger overnatting og transport. Blir kommunen ikke valgt, mener kommunedirektøren at tomtene uansett gjør de kommunale arealene mer attraktive for salg. Forslaget innebærer at kjøpet dekkes innenfor dagens låneramme, slik at andre investeringsprosjekter kan bli redusert eller utsatt.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har arbeidet med å klargjøre nye kommunale næringsarealer på Storeidøya, og massekjøringen er i sluttfasen. Statsbygg har spurt kommuner i Lofoten og Vesterålen om arealer til et nasjonalt test- og treningssenter. Kommunens egne arealer har en avlang og ugunstig form, og ble vurdert som uegnet til et slikt senter. Kommunestyret ga i mars kommunedirektøren fullmakt til å forhandle om makebytte eller kjøp av areal, og det er nå fremforhandlet en avtale med TEFT om kjøp av 6,2 dekar for 6 700 000 kroner, tilsvarende 1 080 kroner per kvadratmeter. Med omkostninger er samlet kjøpesum 6 875 000 kroner. Kommunedirektøren foreslår at beløpet dekkes innenfor dagens låneramme, og vil komme tilbake med sak om hvilke andre prosjekter som tas tilsvarende ned. Formannskapet behandlet saken 10. juni.

    Debatten

    Det kom ikke fram uenighet i debatten. Ingen tok ordet mot innstillingen, og det eneste innlegget var positivt til kjøpet.

    Vis alle poengene (3)
    • Ordfører Jonny Finstad (H) redegjorde for innstillingen og viste til at kjøpet er en konkret forberedelse til å kunne anlegge et testsenter på Storeidøya, og at arealene anses som attraktive. kilde · 2
    • En representant ga ros til administrasjonen for å ha håndtert saken da den tok en ny vending, og omtalte den som strategisk viktig. kilde · 2
    • Samme representant mente etableringen vil styrke beredskapen og gi nye arbeidsplasser, innovasjon og vekst i regionen, og kalte det kanskje den gladeste saken på dagens saksliste. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Her helt konkret forberedelse til å kunne anlegge et testsenter i Storerøya, og at arealene således er attraktive.»

      Jonny Finstad (H) · 4:49:45

    • «Jeg vil gi deg og administrasjonen ros for å ta denne ballen når saka tok en ny vending.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 4:50:28

    • «Og dette er en ny og fremtidsretta utvikling, næringsutvikling, som er ønska i kommunen.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 4:50:45

    • «Så jeg vil bare si at dette er kanskje den gladeste saka vi har på sakslista i dag.»

      Elisabeth Holand (Ap) · 4:51:00

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  24. Sak 081/25Astrid Mokkelbost søker permisjon fra helseutvalget

    Søknad om fritak fra politisk verv - Astrid Mokkelbost

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Astrid Mokkelbost innvilges fritak for sitt verv som fast representant i utvalg for helse, mestring og omsorg. Gøril Anita Westeng blir ny fast representant, og Hanne Marthe Ringkjøp blir ny vararepresentant.

    Saken forklart

    Astrid Mokkelbost har bedt om permisjon fra vervet som medlem i utvalg for helse, mestring og omsorg i perioden 07.05.2025–31.12.2025. Kommunestyret behandlet søknaden 17. juni.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder sammensetningen av utvalg for helse, mestring og omsorg ut året. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken ble første gang lagt fram for kommunestyret 20. mai 2025, der den ble utsatt. Kommunedirektøren fremmet saken uten innstilling, slik praksis er i fritakssaker. Saksframlegget viser til kommuneloven § 7-9, som sier at kommunestyret etter søknad kan frita en folkevalgt midlertidig eller for resten av valgperioden dersom vervet ikke kan ivaretas uten vesentlig ulempe. Det skal legges vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent da den folkevalgte sa ja til å bli valgt. Framlegget viser også til § 7-10, som åpner for at kommunestyret kan velge et settemedlem når fritaket i andre organer enn kommunestyret varer i minst tre måneder.

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Astrid Mokkelbost innvilges fritak for sitt verv som fast representant i utvalg for helse, mestring og omsorg. Gøril Anita Westeng blir ny fast representant, og Hanne Marthe Ringkjøp blir ny vararepresentant. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument

  25. Sak 082/25Ny daglig leder søker fritak fra styreverv i boligstiftelsen

    Søknad om fritak fra politisk verv - Freddy Henningsen

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Freddy Henningsen innvilges fritak fra sitt verv som styremedlem i Vestvågøy Boligstiftelse. Arne Martin Finstad velges som nytt styremedlem i stiftelsen.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet søknaden fra Freddy Henningsen om fritak fra vervet som nestleder i styret i Vestvågøy Boligstiftelse.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder hvem som sitter i styret i Vestvågøy Boligstiftelse. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Henningsen ble valgt inn i styret i Vestvågøy Boligstiftelse av kommunestyret i oktober 2023. Han tiltrådte som daglig leder i selskapet 1. mai og har søkt om fritak fra styrevervet. Saksframlegget viser til kommuneloven § 7-9 om uttreden og fritak, og § 7-10 om opprykk, nyvalg og suppleringsvalg. Etter § 7-10 skal det velges nytt medlem fra samme gruppe dersom et medlem i et slikt organ trer endelig ut. Saken var først oppe i kommunestyret 20. mai, der den ble utsatt.

    Behandling og votering

    Freddy Henningsen H ba om vurdering av habilitet, siden saken gjaldt eget styreverv. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Freddy Henningsen innvilges fritak fra sitt verv som styremedlem i Vestvågøy Boligstiftelse. Arne Martin Finstad velges som nytt styremedlem i stiftelsen. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  26. Sak 083/25Nina Kvistad har flyttet – ber om fritak fra verv

    Søknad om fritak fra politiske verv - Nina Kvistad

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Nina Kvistad innvilges fritak fra sitt verv som vararepresentant til kommunestyret i Vestvågøy. Martin Rist Angelsen rykker opp som siste vararepresentant for SP til kommunestyret. Nina Kvistad innvilges også fritak fra sitt verv som vararepresentant i kontrollutvalget, og Martin Rist Angelsen blir ny vararepresentant.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet søknaden fra Nina Kvistad (Sp) om fritak fra vervet som vararepresentant i kontrollutvalget. Hun har flyttet fra kommunen.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om sammensetningen av kommunestyret og kontrollutvalget, ikke om kommunale tjenester. Saksframlegget sier ikke noe om hva den betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Nina Kvistad har søkt om fritak fra vervet som vararepresentant i kontrollutvalget fordi hun har flyttet fra Vestvågøy og dermed ikke lenger er valgbar til kommunale verv. Hun er også Senterpartiets 5. vararepresentant til kommunestyret. Ifølge saksframlegget er Martin Rist Angelsen neste i rekken av dem som kan rykke opp som vararepresentant. Kommunedirektøren fremmet saken uten innstilling, siden valg av folkevalgte er kommunestyrets egen oppgave. Saksframlegget viser til kommuneloven § 7-9 om uttreden og fritak og § 7-10 om opprykk, nyvalg og suppleringsvalg. Saken ble første gang behandlet 20. mai 2025, der den ble utsatt.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot forslaget, og det ble opplyst at det ikke kom andre forslag i salen.

    Vis alle poengene (4)
    • Eva-Karin Busch (Ap, varaordfører) redegjorde for valgnemndas innstilling, og opplyste at både leder og nestleder i valgnemnda var borte fra møtet. kilde · 2
    • Busch opplyste at Nina Kvistad har flyttet fra kommunen, og at valgnemnda enstemmig gikk inn for å innvilge fritak. kilde · 2
    • Martin Rist Angelsen er neste på lista og ble foreslått å rykke opp som vararepresentant til kommunestyret og som vara til kontrollutvalget. kilde · 2
    • Det ble vist til at opprykket følger varamannslista. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Men Nina Kvistad har flytta herfra, og hun er innvilga permisjon.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 18:52

    • «Eller hun er innvilga fritak enstemmig fra valgnemnda.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 18:58

    • «Martin Rist Angelsen er neste på valglista og flyttes opp som fast vararepresentant.»

      Jonny Finstad (H) · 19:19

    • «Da er Martin Rist Angelsen, vent litt, foreslått å rykke opp som vara til kommunestyret og som vara til kontrollutvalget.»

      Jonny Finstad (H) · 19:43

    • «Det er ikke det andre forslaget i salen.»

      Jonny Finstad (H) · 19:54

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Nina Kvistad innvilges fritak fra sitt verv som vararepresentant til kommunestyret i Vestvågøy. Martin Rist Angelsen rykker opp som siste vararepresentant for SP til kommunestyret. Nina Kvistad innvilges også fritak fra sitt verv som vararepresentant i kontrollutvalget, og Martin Rist Angelsen blir ny vararepresentant. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  27. Sak 084/25Odd Eskil Andersen søkte fritak fra kommunestyret

    Søknad om fritak fra politiske verv - Odd Eskil Andersen

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Odd Eskil Andersen innvilges ikke fritak fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Han innvilges fritak fra sitt verv i valgnemnda, og i rådet for personer med funksjonsnedsettelse. I rådet for personer med funksjonsnedsettelse blir Kurt Atle Hansen ny representant.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet søknaden fra Odd Eskil Andersen om å bli fritatt fra sine politiske verv i Vestvågøy.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder hvem som sitter i kommunestyret og i kommunale råd og utvalg. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for tjenester eller økonomi for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Andersen har søkt fritak fra vervet som fast representant i kommunestyret, som fast representant i valgkomiteen og som vararepresentant i rådet for personer med funksjonsnedsettelser. Kommunedirektøren fremmet saken uten innstilling. I saksframlegget vises det til kommuneloven § 7-9, som sier at kommunestyret kan gi fritak dersom den folkevalgte ikke kan ivareta vervet uten vesentlig ulempe, og til § 7-10 om opprykk og suppleringsvalg. Første vararepresentant til kommunestyret for Norgesdemokratene er Asbjørn Krogh, og Miriam Myrseth er neste i rekken. Saken ble behandlet i kommunestyret 20. mai 2025, der den ble utsatt.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot forslaget som ble lagt fram. Møtelederen spurte om det var andre forslag, og fikk ingen.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant la fram anbefalingen fra valgkomiteen: at Andersen ikke gis fritak fra kommunestyret, men fritas fra valgkomiteen og fra vervet i rådet for personer med funksjonsnedsettelser. kilde · 2 · 3
    • Samme representant opplyste at Leif Helge Hansen i rådet for personer med funksjonsnedsettelser er gått bort, og at rådets leder Bjørnar Hartviksen har foreslått Solveig Utvik som fast representant og Randi Ingebrigtsen som ny vara. Dette sto ikke i sakspapirene, og det ble foreslått at sekretæren ga saken et saksnummer slik at den kunne tas samme dag. kilde · 2 · 3
    • Det ble også vist til en tilgrensende sak om fritak for Reidar Egeland, som har flyttet fra kommunen, der Martine Horn Gjernes rykker opp. kilde · 2 · 3
    • Det ble avklart at den som har søkt fritak, selv må fratre under behandlingen, mens spørsmålet om inhabilitet ellers ble avvist med at kommunestyret stemmer på hverandre i konstituerende møte. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «For å ta deg først, så får han ikke innvilga fritak i kommunestyret.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 5:10:04

    • «Der får han fritak, men ikke i kommunestyret.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 5:10:24

    • «Der har lederen for utvalget, Bjørnar Hartviksen, foreslått følgende endring: Fast representant Solveig Utvik og ny vara Randi Ingebrigtsen.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 5:10:59

    • «Han har søkt om fritak, så han er ikke med og behandler.»

      Jonny Finstad (H) · 5:12:52

    • «Så jeg kan ikke tenke meg at hun skal være inhabil.»

      Eva-Karin Busch (Ap) · 5:13:50

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Odd Eskil Andersen innvilges ikke fritak fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Han innvilges fritak fra sitt verv i valgnemnda, og i rådet for personer med funksjonsnedsettelse. I rådet for personer med funksjonsnedsettelse blir Kurt Atle Hansen ny representant. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter

  28. Sak 085/25MDG-representant søker fritak etter flytting fra kommunen

    Søknad om fritak fra politiske verv - Reidar Jelstrup Egeland

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/4254

    Vedtak

    Saken fremmes uten innstilling.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad om fritak fra politiske verv fra Reidar Jelstrup Egeland, som har flyttet fra Vestvågøy kommune og derfor ikke lenger er valgbar her.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder sammensetningen av kommunestyret og valgkomitéen ut valgperioden. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for kommunale tjenester eller innbyggerne direkte.

    Bakgrunn

    Egeland søker om fritak fra vervet som fast representant i kommunestyret, som fast representant i valgkomitéen og som vararepresentant i KS. Begrunnelsen er at han har flyttet fra kommunen. Kommunedirektøren fremmet saken uten innstilling. I saksframlegget vises det til kommuneloven § 7-9 om uttreden og fritak og § 7-10 om opprykk, nyvalg og suppleringsvalg. Etter loven trer en folkevalgt som ikke lenger er valgbar, endelig ut av organet, men kan tre inn igjen hvis vedkommende flytter tilbake innen to år. Saksframlegget opplyser at Martine Horn Gjernes er første vararepresentant for MDG til kommunestyret, og at Espen Sandsund Seierstad er neste i rekken som kan rykke opp som vararepresentant. Saken ble første gang behandlet i kommunestyret 20. mai 2025, der den ble utsatt.

    Behandling og votering

    Valgnemnda fremmet følgende innstilling: Reidar Jelstrup Egeland innvilges fritak fra kommunestyret. Martine Horn Gjernes MDG får fast plass i kommunestyret, mens Espen Sandsund Seierstad blir 4. vararepresentant for MDG. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument

  29. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 25/1194

    Saken forklart

    Kommunestyret skulle ta til orientering en oversikt over rutiner og retningslinjer fra enheten HR og tjenesteutvikling. Debatten handlet nesten bare om hvorfor saken sto på sakslista på nytt.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder interne rutiner i kommunens HR-arbeid og har ingen direkte virkning for innbyggerne. Saksframlegget beskriver målet som ensartet praksis, tydeligere ansvar og roller og at lovkrav og etikk ivaretas. Debatten handlet om saksgangen, ikke om innholdet.

    Bakgrunn

    Enheten HR og tjenesteutvikling har en rekke rutiner og retningslinjer. Noen er rent interne, mens rutiner som berører ansatte skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonene, og rutiner om goder med økonomisk konsekvens skal også behandles politisk. Rutiner om arbeidsmiljø og HMS skal i tillegg behandles i AMU. Oversikten skulle vise administrasjonsutvalget hvilke rutiner som kan ventes meldt opp til politisk behandling ved revisjon. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret tar oversikten til orientering. Administrasjonsutvalget vedtok innstillingen 5. mai, og kommunestyret utsatte saken 20. mai etter utsettelsesforslag fra Jonny Finstad (H).

    Debatten

    Det var ingen uenighet om innholdet i rutinene. Uenigheten gjaldt saksbehandlingen: flere mente saken var sendt tilbake til administrasjonen i mai, men at den nå lå framme uendret. Jonny Finstad (H) konkluderte med at saken ikke skulle vært på kommunestyrets saksliste i det hele tatt.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant viste til at saken ble utsatt 20. mai for å sendes tilbake til administrasjonen med innspill, og mente den nå lå framme som samme sak uten endringer. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte kommunedirektøren om det var gjort noen ny gjennomgang, og fikk til svar at det ikke var gjort. Da ble det foreslått å utsette saken på nytt. kilde · 2 · 3
    • Jonny Finstad (H) mente saken skulle vært behandlet og besluttet i administrasjonsutvalget, at kommunedirektøren hadde gjort en feil ved å sette den opp til kommunestyret, og foreslo å trekke saken siden kommunedirektøren ikke kan trekke saker selv. kilde · 2 · 3
    • Jonny Finstad (H) beklaget rotet i sakslista og forklarte det med at flere saker var sendt tilbake og deretter fremmet på nytt. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og så ligger den her nå, men jeg mener at den bare er den samme saken som er lagt fram igjen.»

      Jonny Finstad (H) · 5:16:50

    • «Er det gjort noen ny gjennomgang, kommunedirektør?»

      Jonny Finstad (H) · 5:18:22

    • «Kommunedirektøren har gjort en feil ved å sette den opp til kommunestyret.»

      Jonny Finstad (H) · 5:22:12

    • «Så da foreslår jeg at vi trekker den saken, for kommunedirektøren kan ikke trekke saker.»

      Jonny Finstad (H) · 5:22:22

    • «Det var en del saker som var sendt tilbake, og noen er blitt fremma på nytt igjen.»

      Jonny Finstad (H) · 5:26:55

    Behandling og votering

    Ordfører Jonny Finstad redegjorde for at saken hadde blitt ferdig behandlet i kommunestyrets møte 20.05.2025. Saken ble ikke tatt opp til ny behandling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  30. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Heidi Wiik · arkivsak 25/1192

    Behandling og votering

    Ordfører Jonny Finstad redegjorde for at saken hadde blitt ferdig behandlet i kommunestyrets møte 20.05.2025. Saken ble ikke tatt opp til ny behandling.

    Les mer om saken →

    1 dokument

  31. Sak 088/25Forslag om å delegere barnehagemyndighet regionalt

    Regional barnehagemyndighet- delegering av myndighet

    Fagstab oppvekst · saksbehandler Ingunn Abrahamsen · arkivsak 25/336

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en sak om regional barnehagemyndighet og delegering av myndighet. Det foreligger ikke saksframlegg eller transkripsjon av debatt for denne saken.

    Hva betyr det for deg

    Kildene sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Uten saksframlegg er det ikke mulig å si hvordan en eventuell delegering vil påvirke barnehagene i kommunen.

    Bakgrunn

    Saksframlegget fra administrasjonen er ikke tilgjengelig. Det er derfor ikke mulig å beskrive bakgrunnen for saken, hva administrasjonen foreslo eller hvilke vurderinger som lå til grunn. Tittelen viser at saken handler om å delegere myndighet knyttet til en regional barnehagemyndighet. Utover dette gir kildene ingen opplysninger.

    Behandling og votering

    Ordfører Jonny Finstad redegjorde for at saken hadde blitt ferdig behandlet i kommunestyrets møte 20.05.2025. Saken ble ikke tatt opp til ny behandling.

    Les mer om saken →

  32. Sak 089/25Kommunal parkeringsmyndighet og avgift i Leknes

    Parkeringsmyndighet og parkerings/avgiftsløsninger

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 25/1011

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy kommune skal søke Statens vegvesen om å bli parkeringsmyndighet, slik at kommunen selv kan håndheve parkeringsreglene og ilegge gebyr.

    Hva betyr det for deg

    Hvis kommunen får parkeringsmyndighet, kan kommunale kontrollører ilegge gebyr for ulovlig parkering på offentlig veg, fortau og gang- og sykkelveger i hele kommunen, også utenom vanlig arbeidstid. Saksframlegget peker på at dette kan gi bedre framkommelighet for blant annet utrykningskjøretøy, renovasjonsbil og brøytebil. Hvor det blir avgiftsparkering, hvilke satser som skal gjelde, om det blir gratis to timer eller avgift i helgene, og spørsmålet om et parkeringshus i sentrum, er ikke avgjort i denne saken, men skal behandles i en egen sak senere.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 3.12.2024 i sak 105/24 å innføre parkeringsavgift i Leknes sentrum, og ba kommunedirektøren sette i gang arbeidet med å få kommunen godkjent som parkeringsmyndighet. En tilsvarende søknad ble avslått av Statens vegvesen i 2018 fordi den var mangelfull. Kommunedirektøren foreslår at det sendes ny søknad, at myndigheten skal gjelde alle offentlige veger i kommunen som er åpne for alminnelig ferdsel, og at parkeringsorganisasjonen legges til kommunens egen virksomhet. Det er skissert 1,0 årsverk til parkeringsansvarlig/trafikkbetjent og 0,5 årsverk til saksbehandling og klagebehandling. Framdriftsplanen peker mot en operativ parkeringsavdeling fra januar 2026. Budsjettet forutsetter 200.000 kroner i inntekt i 2025, 2 millioner i 2026 og 3 millioner i både 2027 og 2028. Saken ble behandlet i formannskapet 13.05.2025 og i kommunestyret 20.05.2025.

    Behandling og votering

    Ordfører Jonny Finstad redegjorde for at saken hadde blitt ferdig behandlet i kommunestyrets møte 20.05.2025. Saken ble ikke tatt opp til ny behandling.

    Les mer om saken →

    6 dokumenter

  33. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Heidi Kleven · arkivsak 25/1168

    Behandling og votering

    Ordfører Jonny Finstad redegjorde for at saken hadde blitt ferdig behandlet i kommunestyrets møte 20.05.2025. Saken ble ikke tatt opp til ny behandling.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  34. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 25/750

    Les mer om saken →

  35. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/1611

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  36. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 24/1303

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar retningslinjene for folkevalgte.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet et forslag til etiske retningslinjer for folkevalgte i Vestvågøy kommune. Saken hadde vært oppe én gang tidligere, i mai, og ble da utsatt.

    Hva betyr det for deg

    Retningslinjene gjelder de folkevalgte selv og handler om hvordan de skal opptre i vervet. Saksframlegget peker på at holdninger og handlinger påvirker innbyggernes tillit til kommunen, men sier ikke noe om konkrete virkninger for kommunale tjenester.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i mai 2024 at det skulle utarbeides etiske retningslinjer for folkevalgte som en del av revisjonen av de politiske reglementene. Administrasjonen har laget et forslag som tar utgangspunkt i kommunens samfunnsplan, visjon og verdiene respekt, tillit, raushet, åpenhet og mangfold. Formålet er å sikre god etisk praksis og felles standarder for folkevalgte. Kommunedirektørens innstilling er at kommunestyret vedtar retningslinjene. Da saken var oppe 20. mai 2025, fremmet Asbjørn Sjølie (H) et oversendelsesforslag om å sende saken tilbake til administrasjonen, og Jonny Finstad (H) fremmet utsettelsesforslag. Saken ble utsatt.

    Debatten

    Transkripsjonen inneholder ingen ytringer i denne saken, så det er ikke mulig å si hva som ble sagt i debatten 17. juni. I mai pekte Asbjørn Sjølie (H) på fire punkter han mente burde presiseres: lojalitetspunktet, sammenslåing av punktene om bierverv og habilitet, selve begrepet bierverv, og om klima og miljø bør stå som eget etisk punkt.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  37. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Jochen Caesar · arkivsak 25/1258

    Vedtak

    1. Kommunestyret i Vestvågøy kommune er positiv til igangsetting av reguleringsarbeid Vassteinen, Storeidet 2 - plan-ID 1860-202502. 2. Eiendommen skal reguleres og utvikles som næringseiendom i tråd med gjeldende kommuneplanens arealdel. 3. Det må utarbeides trafikkanalyse og VAO-plan. 4. Ved behov for oppgradering av kommunal infrastruktur bør det inngås utbyggingsavtale. Vedtaket har hjemmel i Plan- og bygningsloven § 12-8.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: 1. Kommunestyret i Vestvågøy kommune er positiv til igangsetting av reguleringsarbeid Vassteinen, Storeidet 2 - plan-ID 1860-202502. 2. Eiendommen skal reguleres og utvikles som næringseiendom i tråd med gjeldende kommuneplanens arealdel. 3. Det må utarbeides trafikkanalyse og VAO-plan. 4. Ved behov for oppgradering av kommunal infrastruktur bør det inngås utbyggingsavtale. Vedtaket har hjemmel i Plan- og bygningsloven § 12-8. Votering alternativt mellom kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra Pål Krüger: Pål Krügers endringsforslag enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  38. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/1611

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  39. Sak 096/25Ny representant til rådet for personer med funksjonsnedsettelse

    Ny representant i råd for personer med funksjonsnedsettelse

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 25/1611

    Vedtak

    Solveig Utvik blir ny fast representant i råd for personer med funksjonsnedsettelse, og Randi Ingebrigtsen blir ny vararepresentant.

    Saken forklart

    Saken gjelder å oppnevne en ny representant til Vestvågøy kommunes råd for personer med funksjonsnedsettelse.

    Hva betyr det for deg

    Rådet for personer med funksjonsnedsettelse er et lovpålagt organ som skal uttale seg i saker som angår personer med funksjonsnedsettelse. Saksframlegget sier ikke noe om hva endringen betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saksframlegget som er tilgjengelig, er svært kortfattet. Det opplyser at saken gjelder ny representant i råd for personer med funksjonsnedsettelse, og at den ble lagt fram for kommunestyret 17. juni 2025. Saksbehandler er Lisa Mevold. Begrunnelsen for at det trengs en ny representant, og hvem som eventuelt ble foreslått, framgår ikke av materialet.

    Behandling og votering

    Etter Leif Helge Hansens bortgang, fremmet valgnemnda følgende innstilling: Solveig Utvik blir ny fast representant i råd for personer med funksjonsnedsettelse, og Randi Ingebrigtsen blir ny vararepresentant. Votering: Valgnemndas innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  40. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/1611

    Vedtak

    Kommunedirektøren bes legge frem et forslag til plan og forskrift for innføring av besøksbidrag for kommunestyret innen utgangen av 2025, slik at nødvendig godkjenning fra departementet kan innhentes i tide for iverksettelse i løpet av 2026.

    Saken forklart

    Fast post på sakslista der representantene kan stille spørsmål til ordføreren eller fremme interpellasjoner. I dette møtet foreligger det ingen transkribert debatt for saken.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne. Innholdet i eventuelle spørsmål og interpellasjoner går ikke fram av kildene.

    Bakgrunn

    Saken er en fast ordning i kommunestyret og ble ført opp som sak 097/25 med arkivsak 25/1611. Saksbehandler er oppgitt som Lisa Mevold. Saksframlegget inneholder bare saksgangen, og gjengir verken spørsmål, interpellasjoner eller forslag til vedtak. Hva som eventuelt ble tatt opp under posten, går ikke fram av materialet.

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand fremmet forslag punkt 3 fra sin interpellasjon «Felles innsats for innføring av besøksbidrag i 2025»: Kommunedirektøren bes legge frem et forslag til plan og forskrift for innføring av besøksbidrag for kommunestyret innen utgangen av 2025, slik at nødvendig godkjenning fra departementet kan innhentes i tide for iverksettelse i løpet av 2026. Votering: Forslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

Frammøte (30)

Hva som ble sagt (2485 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.