Priser Logg inn
← Alle møter

Formannskapet · 17. mars 2026

09:00–14:00 · Formannskapssalen · 4 t 59 min · 554 visninger

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Saker (11)

  1. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/831

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  2. Sak 022/26Rammene for ny arealplan for Leknes, Gravdal og Fygle

    Fastsetting planprogram - Kommuneplanens arealdel - plan-ID 1860-202504

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Jochen Caesar · arkivsak 23/12

    Vedtak

    Kommunestyret viser til pågående arbeid med kommuneplanens arealdel. Kommunestyret vedtar i samsvar med §§ 11-13 og 4-1 i plan og bygningsloven å fastsette Planprogram for kommuneplanens arealdel for Vestvågøy 2026 -2038, datert 09.02.2026. Fastsettelsen av planprogrammet kan ikke påklages, jf. plan- og bygningslovens § 1-9, da fastsetting av utredningsplikten er en prosessledende beslutning som ikke faller inn under definisjonen av enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 2. Følgende tillegg tas inn i planprogrammet for kommuneplanens arealdel: Utredning av energibehov, energieffektivisering og lokal fornybar energiproduksjon skal tas med som bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Dette skal gjelde for offentlige og private bygg og anlegg, og må inngå som del av prioriterte utredninger samt ROS-analyse for planen.

    Saken forklart

    Saken gjelder å fastsette planprogrammet for kommuneplanens arealdel 2026–2038. Planprogrammet beskriver hva som skal utredes, hvordan innbyggerne skal involveres og når planen skal være ferdig.

    Hva betyr det for deg

    Planprogrammet bestemmer hva som skal utredes før den nye arealplanen lages, og dermed hvilke spørsmål som blir tatt opp om utbygging, næringsarealer og jordbruks- og naturområder. Innbyggere i Leknes, Gravdal og Fygle kan vente seg endringer i hvor det kan bygges. Noen tema er tatt ut av programmet, blant annet utredning av begrensninger på korttidsutleie av helårsboliger, som administrasjonen mener bør vurderes etter sammenslåingen med Moskenes. Selve arealplanen skal etter planen sluttbehandles i februar 2027.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i mars 2025 å avlyse områdereguleringsplanen Byplan Leknes og i stedet starte rullering av kommuneplanens arealdel. Ved forrige revisjon i 2020 ble det ikke gjort større endringer i Leknes, Gravdal og Fygle, fordi disse områdene skulle dekkes av byplanen. Hovedtemaene i planprogrammet er by-, tettsted- og bygdeutvikling, næringsarealer, LNF-områder og arealregnskap. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn fra 4. september til 17. oktober 2025, og det kom 16 innspill. Etter høringen er lista over utredninger forenklet, utvidet formannskap er satt som politisk styringsgruppe, og framdriftsplanen er forskjøvet slik at sluttbehandlingen kommer i februar 2027. Kommunedirektøren anbefalte å fastsette planprogrammet med disse endringene.

    Behandling og votering

    Votering: Teknisk utvalgs innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  3. Sak 023/26Festeavgift for graver foreslås opp til 2000 kroner

    Endrings av festeavgifter knyttet til gravplasser

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/565

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at regulativ for avgifter på gravplassene i Vestvågøy endres i §1 for festeavgift, slik at ny festeavgift settes til 2 000 kr for en festeperiode på 10 år, gjeldende fra vedtaksdato. Vedtaket trer i kraft umiddelbart.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å heve festeavgiften for gravplasser i Vestvågøy fra 1 500 kroner til 2 000 kroner for en festeperiode på ti år.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget innebærer at den som fester en grav må betale 500 kroner mer per tiårsperiode. Pengene skal gå til drift og vedlikehold av gravplassene. Saken går videre til kommunestyret.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kirkelige fellesråd behandlet saken i november 2025 og innstilte på å øke festeavgiften. Begrunnelsen er at inntektene ikke strekker til for forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold av gravplassene. Prisveksten på lønn, varer og tjenester har over tid vært høyere enn reguleringen i avtalen mellom kommunen og fellesrådet, noe som har gitt et økonomisk etterslep. Avgiften har vært uendret siden 2023. Til sammenligning er satsen 1 600 kroner i Moskenes og 1 500 kroner i Flakstad. Fellesrådet vil beholde ti års festeperiode fordi det gir forutsigbarhet og mindre administrasjon. Kommunedirektøren anbefalte økningen.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen.

    Vis alle poengene (1)
    • Saken ble lest opp og satt under votering uten at noen ba om ordet. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Monica Kleffelgård Hartviksen KRF ba om vurdering av habilitet, siden hun er representant i styret i Vestvågøy Kirkelige Fellesråd. Hun ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  4. Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 26/564

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar å legge ned kommunens vedtektsfestede næringsfond og endre det til et næringstilskudd. Kommunestyret vedtar vedtektene for næringstilskuddet som de kommer frem i saken. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige endringer i vedtektene og implementere den nye ordningen.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å avvikle kommunens vedtektsfestede næringsfond og erstatte det med et kommunalt næringstilskudd som bevilges over budsjettet hvert år.

    Hva betyr det for deg

    For bedrifter og gründere som søker støtte, blir rammen avhengig av hvor mye kommunestyret setter av i budsjettet hvert år. Søknader skal fortsatt behandles av næringsutvalget, men vedtakene regnes ikke som enkeltvedtak og kan ikke påklages. Saken skal videre til kommunestyret.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har hatt vedtekter for et kommunalt næringsfond helt tilbake til 1994, sist revidert i 2013. I praksis har kommunen i stedet gitt næringsstøtte over årlige budsjettposter. En forenklet etterlevelseskontroll fra revisjonen i 2025 konkluderte med at kommunen ikke har opprettet noe reelt næringsfond, og at årlige rapporter og evalueringer som vedtektene krever, ikke er levert. Kommunedirektøren mener avviket mellom formelle vedtekter og faktisk praksis er uryddig, og at fondsmodellen uansett ikke passer med dagens regelverk. Forslaget er derfor å oppheve fondet, vedta nye vedtekter for et næringstilskudd og la næringsutvalget dele ut midler innenfor årsbudsjettet. Etter de nye vedtektene skal tilskudd normalt ikke overstige 50 prosent av kostnadene, og det er ikke klagerett på næringsutvalgets vedtak.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  5. Sak 025/26Vil gi 1,2 millioner tilbake til Gravdal sykkelpark

    Søknad om omgjøring av vedtak om å ikke gi tilskudd til Gravdal sykkelpark

    Økonomienheten · saksbehandler Remi Nilsen · arkivsak 25/689

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at tilskuddet tilbakeføres i sin helhet og utbetales i 2027 iht kommunestyrevedtak fra 2024.

    Saken forklart

    Lofoten Ekstremsportklubb har bedt om at kommunen gjeninnfører tilskuddet på 1,224 millioner kroner til Gravdal sykkelpark, som ble tatt ut i budsjettvedtaket i desember 2025. Formannskapet behandlet saken 17. mars.

    Hva betyr det for deg

    Om tilskuddet gjeninnføres, blir prosjektet igjen fullfinansiert på papiret, noe som er et krav for å få spillemidler. Det vil kunne gjøre det mulig å ferdigstille freestyle- og skillsdelen av sykkelparken. Motsatt advarer kommunedirektøren om at pengene må tas fra disposisjonsfondet, som er kommunens buffer i en krevende økonomisk situasjon. Saken skal videre til kommunestyret.

    Bakgrunn

    I desember 2024 satte kommunestyret av 1,224 millioner kroner i engangstilskudd til Gravdal Bike Park, med utbetaling i 2027. I økonomiplanvedtaket i 2025 ble tilskuddet tatt ut som en del av innstrammingene. Klubben har meldt at bortfallet gjør at prosjektet ikke lenger er fullfinansiert, og at fylket dermed ikke kan innvilge spillemidler til delprosjektene freestyle og skills. Klubben varsler fare for byggestopp og at anlegget kan bli stående uferdig. Kommunedirektøren skisserte tre alternativer – gjeninnført tilskudd, utvidet lånegaranti eller ekstern finansiering – men innstilte på å avslå søknaden på grunn av kommunens økonomiske situasjon.

    Debatten

    Ingen av talerne gikk inn for kommunedirektørens innstilling om avslag. Posisjonen la fram et forslag om å gjeninnføre tilskuddet, og talere fra flere partier sa de ville støtte det. Uenigheten i saken gjaldt dermed ikke mellom partiene, men mellom de folkevalgte og administrasjonens økonomiske råd.

    Vis alle poengene (9)
    • En representant sa seg overrasket over at saken i det hele tatt kom opp, og mente det oppleves som et slag under beltestedet for dem som jobber dugnad og for barn og unge som venter på at anlegget skal bli ferdig. kilde · 2 · 3
    • Flere pekte på at et halvferdig og ubrukt anlegg er den verste utgangen, og at gnisten i dugnadsarbeidet kan slukne. kilde · 2 · 3
    • En representant beklaget at kommunestyret i desember ikke var kjent med hvilke konsekvenser tilbaketrekkingen ville få for klubben, og la vekt på den personlige risikoen frivillige tar. kilde · 2 · 3
    • Spørsmålet om kommunen framstår som en seriøs og forutsigbar samarbeidspartner for lag og foreninger ble trukket fram av flere. kilde · 2 · 3
    • En representant sa seg enig i at kommunedirektørens innstilling er forståelig i en vanskelig økonomisk situasjon, men mente kommunen har gitt lovnader og at prosjektet er kommet for langt. kilde · 2
    • Et argument var at slike aktivitetstilbud virker forebyggende for barn og unge, og at kommunen ikke har råd til å si nei sett i lys av kostnadene i oppvekst- og helsesektoren. kilde · 2 · 3
    • En representant ba om at kommunen også ser på andre tilskudd som ble trukket tilbake i samme budsjettvedtak, for å sikre at lovnader til allerede igangsatte prosjekter holdes. kilde · 2 · 3
    • En taler viste til at KrF ser frivilligheten og lokalsamfunnsutviklingen på Gravdal som viktig. kilde · 2 · 3
    • Det ble presisert at tilskuddet gjelder utbetaling i 2027, og en representant kommenterte diskusjonen om hvorfor anlegget er lagt til Gravdal. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar at tilskuddet tilbakeføres i sin helhet og utbetales i 2027 iht kommunestyrevedtak fra 2024. Votering alternativt mellom kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra posisjonen: Endringsforslag fra posisjonen enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  6. Sak 026/26650 000 kroner skal heve garasjeporter i Lufthavnveien

    Nye biler vann og avløp - ombygging garasjeporter - garasje Lufthavnveien

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Tom Kristian Halland · arkivsak 25/2530

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar at gjenstående midler, cirka 650 000,- eks mva, flyttes fra investeringen «Biler 3stk» til nytt investeringsprosjekt «Ombygging av garasjeporter i Lufthavnveien». Vedtaket medfører ingen endringer i årets rammefinansiering for vann og avløp og heller ingen endringer i øvrig prosjektportefølje for vann og avløp.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å flytte om lag 650 000 kroner fra bilinnkjøp til et nytt prosjekt for ombygging av garasjeportene i Lufthavnveien.

    Hva betyr det for deg

    Pengene er allerede satt av til vann og avløp, og forslaget innebærer ingen endring i den samlede rammen eller i andre prosjekter på området. Vann- og avløpsinvesteringer dekkes gjennom selvkost, altså av gebyrene abonnentene betaler. Saken skal videre til kommunestyret.

    Bakgrunn

    I 2025 ble det vedtatt å bytte ut tre biler i vann- og avløpsdriften. Da tilbudene kom inn, viste det seg at to av de tre bilene er for høye for dagens garasjeporter i Lufthavnveien. Fagpersonell bekreftet at portene kan gjøres høyere, og bilene ble bestilt. I dialog med økonomisjefen kom det fram at ombyggingen må skilles ut som en egen investering på vann og avløp (selvkost), og derfor ble saken fremmet. Budsjettet på tre millioner kroner til biler er ikke brukt opp; rundt 500 000 kroner gjenstår, og innbytte av en varebil anslås å gi 150 000 kroner til. Uten ombygging må bilene stå ute med elektrisk oppvarming, noe kommunedirektøren mener gir høyere kostnader og mer slitasje.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen leste opp innstillingen og satte saken direkte under votering. Ingen andre tok ordet. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «650 000 x moms, flyttes fra investeringen biler, tre stykker, til ...»

      Jonny Finstad (H) · 2:17:09

    • «Vedtaket medfører ingen endringer i årets rammefinansiering for vann og avløp»

      Jonny Finstad (H) · 2:17:21

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  7. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 24/31

    Vedtak

    Vestvågøy kommune kjøper tilbake gnr 107, bnr 66, 67, 68 og gnr 91 bnr 101. Tilbakekjøp bokføres på investeringsregnskapet, sum kr 459.000,- Inndekning tas gjennom ikke-budsjettert inntekt 2026 ift. slettet heftelse Henningsen AS. Ordlyd i kommunestyrevedtak 006/19 endres fra «Hvis bygging ikke er igangsatt innen 2 år for boligtomter og innen 3 år for nærings- og industritomter, skal tomt tilbakeføres for Vestvågøy kommune til samme pris som kjøpesum» til«Hvis bygging ikke er igangsatt innen 4 år for boligtomter og innen 5 år for nærings- og industritomter, har Vestvågøy kommune tilbakekjøpsrett til samme pris som kjøpesum».

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om at Vestvågøy kommune kjøper tilbake fire boligtomter på Vestresand og Folkneset for til sammen 459 000 kroner. Samtidig er det foreslått å endre ordlyden i et tidligere kommunestyrevedtak fra tilbakekjøpsplikt til tilbakekjøpsrett.

    Hva betyr det for deg

    Hvis kommunen kjøper tilbake tomtene, kan de legges ut for salg igjen til innbyggere og tilflyttere. Hvis ikke, må eieren fristilles fra klausulen og kan selge tomtene fritt. En eventuell endring fra plikt til rett vil bety at kommunen selv kan velge om den vil kjøpe tilbake tomter der bygging ikke er startet innen fristen.

    Bakgrunn

    En boligaktør har spurt om kommunen vil kjøpe tilbake tre tomter på Vestresand og én på Folkneset. Samlet tilbakekjøpssum er 459 000 kroner, som foreslås dekket av en ikke-budsjettert inntekt på 575 000 kroner i 2026 etter slettet heftelse på tidligere «Unstad-parken». Kommunedirektøren viser til at kommunen har svært få byggeklare tomter for salg. I kommunestyrevedtak 006/19 står det at tomt «skal tilbakeføres» hvis bygging ikke er igangsatt innen 2 år for boligtomter og 3 år for nærings- og industritomter. Kommunedirektøren mener ordlyden er uklar og foreslår å endre den til at kommunen har tilbakekjøpsrett. Hvis kommunestyret ikke vil kjøpe tilbake, må eieren fristilles fra klausulen.

    Debatten

    Pål Krüger (FrP) fremmet forslag om å utvide fristene til fire år for boligtomter og fem år for nærings- og industritomter, og mente saken ellers var enkel. Kurt Atle Hansen (SV) mente saken var uklar og foreslo utsettelse og bedre utredning. Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) var skeptisk til fem år for næringstomter og ville heller ha mulighet for forlengelse i enkeltsaker. Anne Sand (Sp) etterlyste svar på hva en tilbakekjøpsrett innebærer.

    Vis alle poengene (8)
    • Pål Krüger (FrP) mente saken egentlig burde vært delt i to: selve tilbakekjøpet og endringen av vilkårene. Han støttet at det bør være en rett og ikke en plikt for kommunen. kilde · 2 · 3
    • Krüger mente også at den som har kjøpt en tomt, eier den, og at folk må få legge planer uten at kommunen blander seg inn. Han så det ikke som problematisk om noen tjener på et videresalg. kilde · 2 · 3
    • Ordfører Jonny Finstad (H) sa han syntes det var rart at man i sin tid vedtok «skal» og ikke «har rett til», og viste til industritomter som har ligget brakk i mange år. Han spurte administrasjonen om to og tre år er for kort. kilde · 2 · 3
    • Anne Sand (Sp) spurte hva en tilbakekjøpsrett egentlig innebærer: om kjøper kan sitte på tomta videre, hvem som skal ha en eventuell gevinst ved videresalg, og om kommunen må gi beskjed om at den ikke vil bruke retten. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det opplyst at man har vært fleksibel med fristen i enkeltsaker, at to år er knapt, og at en tilbakekjøpsrett er mer fleksibel for kommunen enn en plikt. Hensikten med fristen var at tomter ikke skulle bli liggende uten aktivitet. kilde · 2 · 3
    • Monica Kleffelgård Hartviksen (KrF) mente fem år er lenge for en industritomt på et strategisk sted, og at det er bedre å formalisere en mulighet for forlengelse enn å gjøre selve perioden lengre. Hun ville diskutere konsekvensene i partigruppa. kilde · 2 · 3
    • Kurt Atle Hansen (SV) mente forholdene i saken er uklare og at det blir for lettvint bare å legge på år. Han sa han ville stemme mot fire og fem år og foreslo å utsette saken. kilde · 2 · 3
    • Elisabeth Holand (Ap) sa fire og fem år står seg, men påpekte at Ap ikke hadde partibehandlet saken og at partiet kan komme med et annet resultat i kommunestyret. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «en plikt, men en rett å kjøpe tilbake.»

      Pål Krüger (FrP) · 2:19:44

    • «Folk må få lov å legge noen planer for livet, som ikke kommunen skal bry seg om.»

      Pål Krüger (FrP) · 2:26:22

    • «Jeg har også sett på tidsramma på to år og tre år, at det kanskje er litt i snaueste laget.»

      Anne Sand (Sp) · 2:24:47

    • «tilbake i kjøpstida fra fire til fem år, syns jeg blir for lettvint.»

      Kurt Atle Hansen (SV) · 2:39:37

    • «Da er ordet en tilbakekjøpsrett mer fleksibel og ønskelig for kommunen»

      Ukjent taler · 2:30:50

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til punkt 3 i kommunedirektørens innstilling: Ordlyd i kommunestyrevedtak 006/19 endres fra «Hvis bygging ikke er igangsatt innen 2 år for boligtomter og innen 3 år for nærings- og industritomter, skal tomt tilbakeføres for Vestvågøy kommune til samme pris som kjøpesum» til «Hvis bygging ikke er igangsatt innen 4 år for boligtomter og innen 5 år for nærings- og industritomter, har Vestvågøy kommune tilbakekjøpsrett til samme pris som kjøpesum». Votering alternativt mellom kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra Pål Krüger: Endringsforslag fra Pål Krüger vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Anne Sand SP, Kurt Atle Hansen SV og Monica Kleffelgård Hartviksen KRF voterte for kommunedirektørens innstilling.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  8. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 26/728

    Vedtak

    1. Kommunestyret stiller seg positive til at bompenger utredes som delvis finansiering av fremtidig utbedring av E10 i Lofoten gjennom en mulighetsstudie. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å delta i og bidra til felles utredningsarbeid med øvrige Lofotkommuner, som beskrevet i saksfremlegget og i samarbeide med Statens vegvesen og ev. Nordland fylkeskommune. 3. Beslutning om bompengefinansiering av ny E10 tas først etter at nødvendige utredninger foreligger og endelig beslutningssak er forelagt kommunestyrene.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy skal stille seg positiv til at bompenger utredes som en del av finansieringen av en utbedret E10 gjennom Lofoten. Det er ikke et vedtak om å innføre bompenger, men om å starte en mulighetsstudie.

    Hva betyr det for deg

    Hvis prosessen går videre, kan det på sikt bli bompenger på E10 i Lofoten. Foreløpig handler det bare om utredning, og kostnadene i denne fasen er knyttet til utredning og administrativt arbeid. Både takstnivå, eventuelle rabatter for fastboende og om turister skal betale mer, er spørsmål som først avklares i senere utredninger og vedtak.

    Bakgrunn

    Lofotrådet har bedt alle Lofot-kommunene behandle en likelydende sak om bompengefinansiering av E10. Store deler av dagens E10 er bygget på 1960-tallet, mangler gul midtstripe og tåler ikke dagens trafikk. Trafikken passerte allerede i 2024 et nivå som ikke var ventet før etter 2060. Statlige midler i Nasjonal transportplan dekker ikke kostnaden for hele strekningen Nappstraumen–Å, og administrasjonen peker på at brukerbetaling kan bli nødvendig for å bli prioritert. Kommunedirektøren foreslo at kommunen stiller seg positiv til en mulighetsstudie, at administrasjonen får fullmakt til å delta i felles utredning med Statens vegvesen og de andre kommunene, og at endelig beslutning først tas når utredningene foreligger. Saksframlegget nevner blant annet dynamisk prising der turister betaler høy takst og fastboende får rabatt.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  9. Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Kjell Jakobsen · arkivsak 25/2950

    Hvem sa hva i saken →

  10. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 26/831

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  11. Sak 031/26Lofotkraft-konsernet kan deles i to selskaper

    Lofotkraft AS - etablering av søsterselskap

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Lill Stabell · arkivsak 25/805

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommune ønsker at Lofotkraft AS på ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 25. mars 2026 vedtar en omorganisering av Lofotkraft-konsernet og splitter konsernet i to konsern som beskrevet i vedlagte saksutredning, jf. Vedlegg 1 og 2. 2. Vestvågøy kommune gir ordfører Jonny Finstad - eller den han utpeker - fullmakt til å møte på vegne av Vestvågøy kommune på ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft AS og stemme for en splitting av konsernet. 3. Vestvågøy kommune gir kommunedirektøren i oppdrag å utarbeide forslag til en felles kommunal eierstrategi for Lofotkraft AS, sammen med de andre eierkommunene i Lofotkraft AS. 4. Eierstrategien skal bl.a. beskrive mål for Lofotkraft AS sitt arbeid med energisikkerhet, beredskap og redusert belastning i strømnettet i Lofoten gjennom lokal energiproduksjon, f.eks. varmeveksling fra sjø eller grunnvarme i kombinasjon med solenergi eller tidevannkraft. Dette bør gå parallelt med videre utbygging av linjenett.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet spørsmålet om å etablere et søsterselskap til Lofotkraft AS, som første steg i en omorganisering av Lofotkraft-konsernet.

    Hva betyr det for deg

    Lofotkraft eier og driver strømnettet i Lofoten, og kommunen er medeier. En deling av konsernet endrer hvordan virksomheten er organisert og hvordan eierskapet til de ulike delene er plassert. For strømkundene er det ikke opplyst i saksdokumentene at dette i seg selv gir endringer i nettleie eller tjenester.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune er en av eierkommunene i Lofotkraft. Det er kalt inn til ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft 25. mars for å behandle en deling av konsernet. Saksdokumentene omtaler dette som fase 1 av en restrukturering, der det etableres et søsterselskap ved siden av dagens selskap. Kommunen må ta stilling til hvordan den skal stemme, og gi fullmakt til den som møter på generalforsamlingen. Saken går videre til kommunestyret 24. mars, dagen før generalforsamlingen.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP ba om vurdering av habilitet, siden han er medlem i styret i Lofotkraft AS. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen av saken. Kurt Atle Hansen SV fremmet følgende tilleggsforslag til kommunedirektørens innstilling: Eierstrategien skal bl.a. beskrive mål for Lofotkraft AS sitt arbeid med energisikkerhet, beredskap og redusert belastning i strømnettet i Lofoten gjennom lokal energiproduksjon, f.eks. varmeveksling fra sjø eller grunnvarme i kombinasjon med solenergi eller tidevannkraft. Dette bør gå parallelt med videre utbygging av linjenett. Anne Sand SP fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: 1. Vestvågøy kommune ønsker ikke at Lofotkraft AS på ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 25. mars 2026 vedtar en omorganisering av Lofotkraft-konsernet. 2. Vestvågøy kommune gir ordfører Jonny Finstad - eller den han utpeker - fullmakt til å møte på vegne av Vestvågøy kommune på ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft AS og stemme mot en splitting av konsernet. Votering alternativt mellom kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra Anne Sand: Kommunedirektørens innstilling vedtatt med 5 mot 1 stemme. Anne Sand voterte for eget forslag. Votering over tilleggsforslag fra Kurt Atle Hansen: Tilleggsforslag enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

Referatsaker (7)

  • Sak 023/26 Høring - Endringer i forskrifter om tilskudd til natur- og friluftsformål
  • Sak 024/26 Høring - Forslag til nye forskrifter og endringer i eksisterende forskrifter på viltområdet
  • Sak 025/26 Høring – Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
  • Sak 026/26 Høring av nasjonalt råd: Fysisk aktivitet ved overvekt eller fedme
  • Sak 027/26 Høring av retningslinjer for økonomisk vederlag til kommuner som har hatt vesentlige utgifter til bekjempelse av akutt forurensning
  • Sak 028/26 Høringsbrev om forslag til endringer i vannforskriften
  • Sak 029/26 Protokoll - Formannskapet - 17.02.2026

Frammøte (7)

Hva som ble sagt (2953 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.