Talerstol
← Alle møter

Kommunestyret · 6. februar 2024

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 6 t 8 min · 1007 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTV

Saker (13)

  1. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Morten Dyrstad · arkivsak 24/324

    Vedtak

    Protokoll godkjent.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP reiste spørsmål til at det ikke er oppført i protokollen at det i posisjonens forslag til vedtak inneholder et punkt om oppheving av KS-vedtak 044/22, om heldøgns helse- og omsogtjenester - mulighetsstudie og veivalg. Alle vedtatte verbalforslag er siden føyd til under vedtak, i tillegg til å være oppførte i posisjonens vedtatte budsjettforslag, som ligger ved K-sak 116/23, Budsjett 2024, økonomiplan 2024-2027.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  2. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 20/664

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre vedtar at fremlagt forslag til Kommunedelplan for naturmangfold legges ut på høring og til offentlig ettersyn med en frist på seks uker for innspill, jfr. plan- og bygningsloven § 11-14.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  3. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bea Brøndrup · arkivsak 24/182

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner fremlagt utkast til avtale om museumsdrift mellom Vestvågøy kommune, Lofotr AS og Museum Nord.

    Behandling og votering

    Anne Sand SP ba om vurdering av habilitet, da hun er styremedlem i Lofotr AS. Gøran Rasmussen-Åland AP ba om vurdering av habilitet, da han er varamedlem til styret i Lofotr AS. Anne Sand ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Gøran Rasmussen-Åland ble vurdert habil til å delta i behandlingen av saken. Votering: Fomannskapets innstiling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  4. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 24/421

    Vedtak

    1. Det vedtas økning av tilskuddssatsene på 2 % basert på utbetalt tilskudd 2023 til private barnehager, beregnet kostnad kr 5,72 mill. Økningen skal ha halvårseffekt fra 1/1-24. 2. Kommunestyret nedsetter et utvalg på 3 personer, som får i oppgave å utrede saken videre. Utvalget skal framskaffe dokumentasjon og foreslå tiltak som gir grunnlag for langsiktige og forutsigbare tilskuddsberegninger. 3. Utvalget kan innhente ekstern kompetanse. Ny sak skal fremmes til kommunestyret for behandling senest i junimøtet., i forbindelse med behandling av budsjettrevisjon 1. 4. Inndekning: 4,5 mill. fra budsjettområdet. 1,22 mill kr dekkes over disposisjonsfondet.

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand AP fremmet følgende endringsforslag tl formannskapets innstilling: 1. Det vedtas økning av tilskuddssatsene på 2 % basert på utbetalt tilskudd 2023 til private barnehager, beregnet kostnad kr 5,72 mill. Økningen skal ha halvårseffekt fra 1/1-24. 2. Kommunestyret nedsetter et utvalg på 3 personer, som får i oppgave å utrede saken videre. Utvalget skal framskaffe dokumentasjon og foreslå tiltak som gir grunnlag for langsiktige og forutsigbare tilskuddsberegninger. 3. Utvalget kan innhente ekstern kompetanse. Ny sak skal fremmes til kommunestyret for behandling senest i junimøtet., i forbindelse med behandling av budsjettrevisjon 1. 4. Inndekning: 4,5 mill. fra budsjettområdet. 1,22 mill kr dekkes over disposisjonsfondet. Innstilling fra valgnemnda ift utvalg nevnt i pkt 2: Anne Sand SP, Pål Krüger FRP og Freddy Henningsen H utreder saken videre. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Elisabeth Holand: Endringsforslag fra Elisabeth Holand enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  5. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 24/34

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksutredning ift Boligplan 2024 – 2036. 1. Målområde 1: Bolig generelt godkjennes. 2. Målområde 2: Boligsosial del godkjennes. 3. Målområde 3: Organisering godkjennes. 4. Revisjon av Boligplan vurderes sammen med rullering av Planstrategi. 5. Vestvågøy kommune sender bekymringsbrev til Husbanken knyttet til at betydelig høyere byggekostnader /renter ikke er kompensert i tilskudd/støtteordninger. Politiske vedtak i sak 116/23 datert 5.12.23, knyttet til Gravdal sykehjem og hybelhus innarbeides i Boligplan.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP ba om vurdering av habilitet, siden han er styremedlem i Vestvågøy boligstiftelse. Freddy Henningsen H ba om vurdering av habilitet, siden han er styremedlem i Vestvågøy boligstiftelse, og eier firma som har gitt innspill til planen. Lene Henningsen FRP om vurdering av habilitet, siden hun eier firma som har gitt innspill til planen. Kenneth Grav AP ba om vurdering av habilitet, siden han er daglig leder i Stamsund boligstiftelse, og varamedlem i styret i Vestvågøy boligstiftelse. Hilde Grande FRP ba om vurdering av habilitet, siden hun er styremedlem i Vestvågøy boligstiftelse. Kent Åge Johansen FRP ba om vurdering av habilitet, siden han er varamedlem i Følgende styremedlemmer i Vestvågøy boligstiftelse ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen: Remi Solberg, Freddy Henningsen, Hilde Grande. Daglig leder i Stamsund boligstiftelse Kenneth Grav ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Lene Henningsen ble vurdert ikke habil siden hun eier firma som har gitt innspill til planen, og fratrådte under behandlingen. Kent Åge Johansen ble vurdert habil til å delta i behandlingen, siden varamedlemmer til styreverv ikke er direkte inhabile. Kurt Atle Hansen ble vurdert habil til å delta i behandlingen, siden han ikke lengre innehar styreverv i Vestvågøy boligstiftelse. Votering over formannskapets innstilling, punktene 1-5: Formannskapets innstilling punktene 1-5 enst vedtatt. Votering over siste linje i formannskapets innstilling: Siste linje i formannskapets innstilling vedtatt med 15 mot 11 stemmer. Kurt Atle Hansen SV, Reidar Jelstrup Egeland MDG, Odd Nicolaysen R, Anne Sand SP, Tone May Nordstrand SP, Sten Angelsen SP, Elisabeth Holand AP, Gøran Rasmussen-Åland AP, Børge Iversen AP, Eva-Karin Busch AP og John Inge Berg AP voterte mot.

    Hvem sa hva i saken →

    31 dokumenter

  6. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 23/4771

    Vedtak

    1. Budsjett for vann- og avløp justeres slik vist i tabell 2. 2. Totale investeringsutgifter økes fra vedtatte budsjett på kr. 35 250 000,- til kr. 42 000 000,- i 2024. 3. Økning i investeringskonstnaden medfører ingen endring i kommunale avgifter for vann- og avløp. 4. Det avsettes kr 1.250.000,- til vannledning ytre Borgfjord

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  7. Kultur · saksbehandler Trond Handberg · arkivsak 23/6813

    Vedtak

    Vedtakspunkt 2 i KS-sak 063/23 presiseres til: Kommunen innvilger engangstilskudd kun til spillemiddelberettigede prosjekter som det er omsøkt spillemidler for. Engangstilskuddet kan utbetales når arbeidet med anlegget er igangsatt.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  8. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Bianca Halvorsen · arkivsak 24/12

    Vedtak

    1. Saken utsettes til neste kst-møte. 2. K.dir fremmer ny sak med helhetlige økonomiske beregninger og konsekvenser for flyktninge- enheten, NAV og øvrige kommunale tjenester, alternative boformer samt oppdatert ROS-analyse på mottak av 90, 60, 30 og 0 flyktninger. 3. Kommunestyret ber k.dir utarbeide egen økonomirapport for flyktningområde.

    Behandling og votering

    Remi Solberg AP fremmet følgende utsettelsesforslag: 1. Saken utsettes til neste kst-møte. 2. K.dir fremmer ny sak med helhetlige økonomiske beregninger og konsekvenser for flyktninge- enheten, NAV og øvrige kommunale tjenester, alternative boformer samt oppdatert ROS-analyse på mottak av 90, 60, 30 og 0 flyktninger. 3. Kommunestyret ber k.dir utarbeide egen økonomirapport for flyktningområde. Votering over utsettelsesforslag fra Remi Solberg: Utettelesforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  9. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 23/4771

    Vedtak

    1. Reduksjon i eiendomsskatt endres fra 10 til 5 mill. kr. for 2024 2. Reduksjon i budsjett for politisk område justeres tilbake til opprinnelig nivå med å tilføre 2 mill. kr. 3. Rest til saldering kr. 3 mill. kr. avsettes til disposisjonsfond. 4. Gebyrsatsene for meieriet og rådhuset vedtas ihht. vedlagte oppdaterte oversikt. 5. - Eiendommskatt skrives ut i hele kommunen - Skattesatsen reduseres fra 3,5 til 3,0 promille - Det gjeninnføres fritak for eiendomsskatt for nybygg på 3 år etter ferdifstillelse. Boliger ferdifstilt i 2022 får fritak i 2024 osv. - Samlet effekt er beregnet til 5 000 000,- i reduksjon av eiendomsskatten sammenlignet med 2023. - Bunnfradraget holdes uendret på kr. 50 000,-. - Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer.

    Behandling og votering

    Under behandlingen ble det vist til en feil i innstillingen fra formannskapet, som skal lyde: 1. Reduksjon i eiendomsskatt endres fra 10 til 5 mill. kr. for 2024 2. Reduksjon i budsjett for politisk område justeres tilbake til opprinnelig nivå med å tilføre 2 mill. kr. 3. Rest til saldering kr. 3 mill. kr. avsettes til disposisjonsfond. 4. Gebyrsatsene for meieriet og rådhuset vedtas ihht. vedlagte oppdaterte oversikt. 5. - Eiendommskatt skrives ut i hele kommunen - Skattesatsen reduseres fra 3,5 til 3,0 promille - Det gjeninnføres fritak for eiendomsskatt for nybygg på 3 år etter ferdifstillelse. Boliger ferdifstilt i 2022 får fritak i 2024 osv. - Samlet effekt er beregnet til 5 000 000,- i reduksjon av eiendomsskatten sammenlignet med 2023. - Bunnfradraget holdes uendret på kr. 50 000,-. - Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer. Votering: Formannskapets innstilling, med korrigering, enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  10. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 24/38

    Vedtak

    Saken utgår og behandles ved neste møte, da vedlegg ikke hadde blitt med saken ved utsending.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    13 dokumenter

  11. Næring, plan og utvikling · saksbehandler Asbjørn Horn · arkivsak 19/260

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksutredning knyttet til fjerning av jordmasser og fjellmasser i Storeidøya. 1. Det utlyses anbud med basis i faktisk utkjørte kubikk masser. Drone benyttes til å beregne nøyaktig kubikkuttak. 2. Jordmasser fraktes til godkjent mottak for nydyrking etter avtale med mottakende landbrukseiendom. 3. Kr 2,7 mill finansieres over investeringsbudsjett 2024 gjennom økt låneopptak. Inndekning av rente- og avdragsutgifter skjer gjennom økte renteinntekter fra investeringsfond tomtesalg. 4. Kommunedirektør bes om å fremforhandle avtale med aktører i Storeidøya ift spleiselag knyttet til uarbeidelse av gang/sykkelvei langs vei Storeidøya. 5. Kommunedirektør bes om å fremme ny sak for kommunestyret knyttet til spleiselag gang/sykkelvei, samt bruk av resterende fjellmasser i Storeidøya. Nytt saksfremlegg skal også inneholde plan for bruk av kommunale arealer, og samlet plan for finansiering/inndekning. 6. Fortrinnsvis skal masser fra fjellrygg benyttes i Storeidøya.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet på vegne av posisjonen følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret viser til saksutredning knyttet til fjerning av jordmasser og fjellmasser i Storeidøya. 1. Det utlyses anbud med basis i faktisk utkjørte kubikk masser. Drone benyttes til å beregne nøyaktig kubikkuttak. 2. Jordmasser fraktes til godkjent mottak for nydyrking etter avtale med mottakende landbrukseiendom. 3. Kr 2,7 mill finansieres over investeringsbudsjett 2024 gjennom økt låneopptak. Inndekning av rente- og avdragsutgifter skjer gjennom økte renteinntekter fra investeringsfond tomtesalg. 4. Kommunedirektør bes om å fremforhandle avtale med aktører i Storeidøya ift spleiselag knyttet til uarbeidelse av gang/sykkelvei langs vei Storeidøya. 5. Kommunedirektør bes om å fremme ny sak for kommunestyret knyttet til spleiselag gang/sykkelvei, samt bruk av resterende fjellmasser i Storeidøya. Nytt saksfremlegg skal også inneholde plan for bruk av kommunale arealer, og samlet plan for finansiering/inndekning. 6. Fortrinnsvis skal masser fra fjellrygg benyttes i Storeidøya. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Pål Krüger: Endringsforslag fra posisjonen enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  12. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Laila Salomonsen · arkivsak 24/608

    Vedtak

    1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024? Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevell mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS må jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket. For helse som er det andre store området i kommunene handler det om bemanning og økte krav til kommunene uten at økonomiske midler følger med arbeidsoppgavene. Det kan se ut som om lederlønningene i kommunene har saket akterut, sammenliknet med «ansattelønninger», noe som er uheldig i forhold til rekruttering og stabilisering av ledere. God ledelse er avgjørende for å kunne levere gode tjenester, ha riktig kompetanse på riktig sted, redusere sykefraværet osv. Noen konkrete punkter for oppfølgning og vurdering: Et pensjonssystem i endring krever også tiltak som retter seg mot seniorer og eldre arbeidstakere. Det må innarbeides virkemidler i tariffen som motiverer og belønner de som ønsker og de som etter hvert må stå lengre i arbeidslivet. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir offer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er bedre lønn i skolen. En viktig sak i tariffen vil derfor være å inkludere barnehagelærerne i lærernes tabell. Dvs. At en barnehagelærer med adjunkts kompetanse lønnes som adjunkt også i barnehagen. Slik er det ikke i dag. En del barnehagelærere kommer også ut med master, men det er ingen garanti i tariffen for at de får lønn for dette i barnehagen. Det vil de få dersom de søker seg over til skolen. Forskning viser at tidlig innsats med et godt fagmiljø vil redusere utfordringene i sener skolegang. 2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? Vi anser det viktig at lønnsdannelsen i hovedsak skjer sentralt, men det må trolig settes av en pott som kommunene selv disponerer. Det sikrer mer lik lønnsdannelse for flesteparten av ansatte, og mer likhet mellom kommunene. Kommunene har forskjellige utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Det kan hevdes at konkurransen om knapp arbeidskraft og spesifikk kompetanse er stor mellom kommunene, og ikke må forsterkes, men den vil fortsatt være der med «lik lønnsdannense» siden kommunenes kreativitet for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse er stor. 3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkes- kommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen? Det er svært viktig at KS sentralt forhandler frem rammer for større fleksibilitet/handlingsrom ved fastsettelse av arbeidstidsordninger, grunnbemanning og turnusordninger. Vestvågøy kommunestyre vedtok allerede i 2018 at kommunen skulle være en «Heltidskommune». Dette vedtaket ble konkretisert i desember 2023, som innebærer at det ikke skulle lyses ut stillinger mindre enn 80 %, at grunnbemanningen skal økes i omsorgssektoren, og etablere nye og mer tidsriktige turnuser. Gevinsten skal være større stabilitet, mindre vikarbruk, lavere sykefravær og faktisk bedre tilpassende tjenester.

    Behandling og votering

    Elisabeth Holand AP fremmet følgende forslag: Tilsvar til debattheftet 2024 1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024? Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevell mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS må jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket. For helse som er det andre store området i kommunene handler det om bemanning og økte krav til kommunene uten at økonomiske midler følger med arbeidsoppgavene. Det kan se ut som om lederlønningene i kommunene har saket akterut, sammenliknet med «ansattelønninger», noe som er uheldig i forhold til rekruttering og stabilisering av ledere. God ledelse er avgjørende for å kunne levere gode tjenester, ha riktig kompetanse på riktig sted, redusere sykefraværet osv. Noen konkrete punkter for oppfølgning og vurdering: Et pensjonssystem i endring krever også tiltak som retter seg mot seniorer og eldre arbeidstakere. Det må innarbeides virkemidler i tariffen som motiverer og belønner de som ønsker og de som etter hvert må stå lengre i arbeidslivet. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir offer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er bedre lønn i skolen. En viktig sak i tariffen vil derfor være å inkludere barnehagelærerne i lærernes tabell. Dvs. At en barnehagelærer med adjunkts kompetanse lønnes som adjunkt også i barnehagen. Slik er det ikke i dag. En del barnehagelærere kommer også ut med master, men det er ingen garanti i tariffen for at de får lønn for dette i barnehagen. Det vil de få dersom de søker seg over til skolen. Forskning viser at tidlig innsats med et godt fagmiljø vil redusere utfordringene i sener skolegang. 2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? Vi anser det viktig at lønnsdannelsen i hovedsak skjer sentralt, men det må trolig settes av en pott som kommunene selv disponerer. Det sikrer mer lik lønnsdannelse for flesteparten av ansatte, og mer likhet mellom kommunene. Kommunene har forskjellige utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Det kan hevdes at konkurransen om knapp arbeidskraft og spesifikk kompetanse er stor mellom kommunene, og ikke må forsterkes, men den vil fortsatt være der med «lik lønnsdannense» siden kommunenes kreativitet for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse er stor. 3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkes- kommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen? Det er svært viktig at KS sentralt forhandler frem rammer for større fleksibilitet/handlingsrom ved fastsettelse av arbeidstidsordninger, grunnbemanning og turnusordninger. Vestvågøy kommunestyre vedtok allerede i 2018 at kommunen skulle være en «Heltidskommune». Dette vedtaket ble konkretisert i desember 2023, som innebærer at det ikke skulle lyses ut stillinger mindre enn 80 %, at grunnbemanningen skal økes i omsorgssektoren, og etablere nye og mer tidsriktige turnuser. Gevinsten skal være større stabilitet, mindre vikarbruk, lavere sykefravær og faktisk bedre tilpassende tjenester. Desirée Skjerpen Høgmo H fremmet følgende endringsforslag: Setningen "For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger.", tas ut og erstattes med "For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger." Votering over endringsforslag fra Elisabeth Holand og Desirée Skjerpen Høgmo: Endringsforslaget enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  13. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 24/324

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

Frammøte (32)

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.