Sak 012/24Tilsvar til debattheftet 2024

Elisabeth Holand AP fremmet følgende forslag: Tilsvar til debattheftet 2024 1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024? Det er viktig å ivareta lik lønn for like stillingsgrupper. Særaldersgrensene bør være fleksibel. Det vil sikre både kompetanse og hender og løse noen av rekrutteringsutfordringene kommunen har. Deler av utfordringene i kommunene handler ikke om lønn. Likevell mener vi at lønn er viktig for å rekruttere fagfolk og beholde disse. For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger. KS må jobbe opp mot regjeringen for å få en bærekraftig utvikling i skoleverket. For helse som er det andre store området i kommunene handler det om bemanning og økte krav til kommunene uten at økonomiske midler følger med arbeidsoppgavene. Det kan se ut som om lederlønningene i kommunene har saket akterut, sammenliknet med «ansattelønninger», noe som er uheldig i forhold til rekruttering og stabilisering av ledere. God ledelse er avgjørende for å kunne levere gode tjenester, ha riktig kompetanse på riktig sted, redusere sykefraværet osv. Noen konkrete punkter for oppfølgning og vurdering: Et pensjonssystem i endring krever også tiltak som retter seg mot seniorer og eldre arbeidstakere. Det må innarbeides virkemidler i tariffen som motiverer og belønner de som ønsker og de som etter hvert må stå lengre i arbeidslivet. Lærerrollen og arbeidsoppgavene til lærerne har endret seg uten at skolene, eller ressursene til skolene, har endret seg nok i takt med dette. Lærerne sin primæroppgave, undervisning, blir offer for andre oppgaver som stjeler tid og ressurser. Oppgaver som lærerne har begrenset og tidvis ingen kompetanse for å løse. Dette går utover arbeidsmiljøet, rekruttering til yrket og søkning til lærerutdanningene. Vi ser også den samme utviklingen innen barnehageyrket. Lokalt bekymrer vi oss for rekrutteringen til læreryrket både i barnehage og skole. Statistikk fra SSB viser at 20% av undervisningen i VVK gjøres av ufaglærte. I barnehagesektoren ser vi en flukt til skolene fra barnehagene. Noe av grunnen til dette er bedre lønn i skolen. En viktig sak i tariffen vil derfor være å inkludere barnehagelærerne i lærernes tabell. Dvs. At en barnehagelærer med adjunkts kompetanse lønnes som adjunkt også i barnehagen. Slik er det ikke i dag. En del barnehagelærere kommer også ut med master, men det er ingen garanti i tariffen for at de får lønn for dette i barnehagen. Det vil de få dersom de søker seg over til skolen. Forskning viser at tidlig innsats med et godt fagmiljø vil redusere utfordringene i sener skolegang. 2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? Vi anser det viktig at lønnsdannelsen i hovedsak skjer sentralt, men det må trolig settes av en pott som kommunene selv disponerer. Det sikrer mer lik lønnsdannelse for flesteparten av ansatte, og mer likhet mellom kommunene. Kommunene har forskjellige utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Det kan hevdes at konkurransen om knapp arbeidskraft og spesifikk kompetanse er stor mellom kommunene, og ikke må forsterkes, men den vil fortsatt være der med «lik lønnsdannense» siden kommunenes kreativitet for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse er stor. 3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkes- kommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen? Det er svært viktig at KS sentralt forhandler frem rammer for større fleksibilitet/handlingsrom ved fastsettelse av arbeidstidsordninger, grunnbemanning og turnusordninger. Vestvågøy kommunestyre vedtok allerede i 2018 at kommunen skulle være en «Heltidskommune». Dette vedtaket ble konkretisert i desember 2023, som innebærer at det ikke skulle lyses ut stillinger mindre enn 80 %, at grunnbemanningen skal økes i omsorgssektoren, og etablere nye og mer tidsriktige turnuser. Gevinsten skal være større stabilitet, mindre vikarbruk, lavere sykefravær og faktisk bedre tilpassende tjenester. Desirée Skjerpen Høgmo H fremmet følgende endringsforslag: Setningen "For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger.", tas ut og erstattes med "For skole handler det også mye om utviklingen i skolen og lærernes opplevelse av at de jobber mye mindre med undervisningsrelaterte oppgaver og mer med sosialfaglige problemstillinger." Votering over endringsforslag fra Elisabeth Holand og Desirée Skjerpen Høgmo: Endringsforslaget enst vedtatt.