Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Kommunestyret · 25. juni 2019

09:00–17:00 · Kommunestyresalen · 5 t 53 min · 76 visninger

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Se opptaket på KommuneTVSakene som PDF er en del av ProPrøv Pro gratis i 3 dager

Saker (21)

  1. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Kjell Idar Berg · arkivsak 18/429

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre slutter seg til Valgløftet 2019.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy kommunestyre skal slutte seg til KS sitt Valgløfte 2019, en uttalelse mot hets og personangrep i valgkampen.

    Hva betyr det for deg

    Valgløftet er ikke en høringssak og sendes ikke videre til noen instans. Saksframlegget beskriver det som en lovnad til lokalsamfunnet og et holdningsskapende verktøy. Det er ønskelig at alle listekandidater skriver under på uttalelsen etter kommunestyremøtet.

    Bakgrunn

    Ordfører Remi Solberg bestilte saken med bakgrunn i ønsket om en valgkamp uten hets, mobbing, trakassering og personangrep. Bakgrunnen er uttalelsen fra KS sitt kommunalpolitiske toppmøte 9. april 2019. KS har gjennom en rapport avdekket at 43 prosent av alle norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten av disse sier at de har vurdert å trekke seg på grunn av opplevelsen. Valgløftet sier nei til hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep, og ja til saklige debatter med god meningsbryting. Rådmannens innstilling var at kommunestyret slutter seg til Valgløftet 2019.

    Behandling og votering

    Votering: Rådmannens innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  2. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Villy Angelsen · arkivsak 19/573

    Vedtak

    Kommunestyret tar Utfordringsdokument 2019 til orientering, med de kommentarer som kom frem i debatten. Kommunestyret ber om at Utfordringsdokumentet brukes som kunnskapsgrunnlag i videre planarbeid, og i enkeltsaker til politisk behandling. Kommunestyret ber rådmannen legge dette fram årlig, med fokus på de langsiktige utfordringene for både Vestvågøysamfunnet og kommuneorganisasjonen.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet Utfordringsdokument 2019, et felles kunnskapsgrunnlag om utfordringene i Vestvågøy. Innstillingen var at dokumentet tas til orientering og brukes videre i planarbeid og enkeltsaker.

    Hva betyr det for deg

    Utfordringsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag og inneholder ikke beslutninger som direkte endrer tjenester eller gebyrer. Debatten viser hvilke tema flere representanter vil ha fram i videre planarbeid: boliger og hybler, turstier og møteplasser, forebygging og kompetanse. Om dokumentet framover også skal inneholde økonomiske analyser, var det uenighet om.

    Bakgrunn

    Vestvågøy kommune har laget et samlet utfordringsdokument de tre siste årene. Dokumentet skal dekke krav i folkehelseloven og plan- og bygningsloven, og brukes både av administrasjonen i saksutredninger og av politikerne. Det peker på tre overordnede utfordringer: at kommunen kommer dårlig ut på en rekke folkehelseindikatorer og ikke møter bærekraftmålene, at ressursene i stor grad går til individrettede tiltak og behandling framfor forebygging, og at kompetansenivået må heves. Dokumentet er laget av en administrativ arbeidsgruppe, og har vært tema i ledersamling og i arbeidsseminar med kommunestyret i mai. Innstillingen fra administrasjonen var at kommunestyret tar dokumentet til orientering, bruker det som kunnskapsgrunnlag videre, og ber om at det legges fram årlig.

    Debatten

    Hovedskillet gikk på om dokumentet bør inneholde økonomiske analyser. En representant mente dokumentet er nesten tomt for økonomiske tall og fremmet forslag om et tillegg om dette. En annen representant sa seg uenig, og mente utfordringsdokumentet bør være et sted hvor man kan diskutere framtida uten straks å bli møtt med spørsmål om finansiering. Flere tok også opp at dokumentet mest beskriver problemer og i liten grad peker på løsninger.

    Vis alle poengene (8)
    • Søren Fredrik Voie (H) mente dokumentet beskriver utfordringene godt, men at administrasjonen i tillegg bør legge fram alternative løsningsforslag slik at kommunestyret får noe å velge mellom. kilde · 2 · 3
    • Voie (H) pekte på boligmarkedet som en grunnleggende utfordring: lite variasjon, særlig i leiemarkedet, og manglende hybeltilbud til elever ved den nye videregående skolen og Maritim fagskole. Han etterlyste en boligpolitisk handlingsplan og tydeligere signaler til boligstiftelsene. kilde · 2 · 3
    • En representant takket for dokumentet og framhevet folkehelse, hverdagsrehabilitering, tilrettelagte turstier og sosiale møteplasser for eldre. kilde · 2 · 3
    • Arne Martin Finstad (H) omtalte dokumentet som en god bruksanvisning og et resultat av samspill mellom administrasjon og politikk. Han var glad for at forlengelse av kaia for større cruisefartøy er tatt inn, og etterlyste status for turstien fra Storøya til Leknes og rundt Halsvågen. kilde · 2 · 3
    • En representant mente dokumentet er mye prosa og nesten uten økonomiske tall, viste til pensjon, rentenivå og eldrebølge, og stilte spørsmål ved at handlingsreglene er tatt ut av årets dokument. Vedkommende fremmet forslag om et tillegg om at dokumentet er laget i for generell form, og at det årlige dokumentet bør inneholde økonomiske analyser og langsiktige prioriteringsutfordringer. kilde · 2 · 3
    • En representant var uenig i at utfordringsdokumentet skal fokusere på økonomi, og mente det bør være et sted der man kan diskutere framtida fordomsfritt. Samme representant trakk fram forebygging, kompetanse og bærekraftmålene som de alvorlige utfordringene, og ba om at det framsatte forslaget ble kopiert opp til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Terje Wiik (KrF) savnet mer om høyere utdanning i Lofoten, mente kommunen må gå tidlig inn som veileder overfor næringsaktører framfor å påpeke feil når søknaden kommer, og at kommunen må si ja til tilskudd for at boligaktører skal få utløst husbankmidler. Han var uenig i at dokumentet er en bruksanvisning. kilde · 2 · 3
    • Trond Handberg (H) tok opp et habilitetsspørsmål som var reist innledningsvis, og sa han hadde konferert med rådmannen og ikke kunne se at representanten var inhabil i saken. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «At rådmannen tar fatt i de grunnleggende utfordringene som blir beskrevet i utfordringsdokumentet, og ikke da bare beskriver utfordringer, men også foreslår alternative løsningsforslag.»

      Søren Fredrik Voie (H) · 1:44:17

    • «Men det er nesten kjemisk britt for økonomiske tall.»

      Ukjent taler · 1:59:22

    • «Kommunestyret vil fremme at utviklingsdokumentet er laget i en for generell form, uten å underbygge med økonomiske data hvor man kan synliggjøre konsekvensene av fremtidige utviklingstrekk og langsiktige prioriteringsutfordringer.»

      Ukjent taler · 2:03:13

    • «Jeg er ikke enig med representanten Krüger når det gjelder at vi i utfordringsdokumentet skal fokusere på økonomi.»

      Ukjent taler · 2:08:17

    • «Når det kommer noen næringslivsaktører med en god idé, så skal ikke vi som kommune sitte og holde stilt helt til de kommer med sine søknader, så skal vi fortelle dem hvor feilene ligger.»

      Terje Wiik (KrF) · 2:10:49

    Behandling og votering

    Trond Handberg H ba om vurdering av habilitet, da han har vært med på utarbeidelse av et av kapitlene i Utfordringsdokumentet. Han ble vurdert habil til å delta i behandling av saken. Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: Kommunestyret tar Utfordringsdokument 2019 til orientering, med de kommentarer som kom frem i debatten. Kommunestyret vil fremheve at Utviklingsdokumentet er laget i en for generell form, uten å underbygge med økonomiske data, som kan synliggjøre konsekvenser av fremtidige utviklingstrekk og langsiktig prioriteringsutfordringer. Kommunestyret ber om at Utfordringsdokumentet brukes som kunnskapsgrunnlag i videre planarbeid, og i enkeltsaker til politisk behandling. Kommunestyret ber rådmannen legge dette fram årlig, med fokus på de langsiktige utfordringene for både Vestvågøysamfunnet og kommuneorganisasjonen, men da med økonomiske analyser og langsiktige prioriteringsutfordringer Posisjonen avholdt gruppemøte 11.30-11.40. Votering alternativt mellom administrasjonsutvalgets innstilling og Pål Krügers endringsforslag: Administrasjonsutvalgets innstilling vedtatt med 21 mot 11 stemmer.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  3. Sak 051/19Nye kriterier for hvem som får omsorgstjenester

    Tjenestekriterier for omsorgstjenesten og revidert omsorgstrapport

    Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Villy Angelsen · arkivsak 18/1558

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyre vedtar forslag til revidert omsorgstrapp. Vestvågøy kommunestyre vedtar forslag til tjenestekriterier for omsorgstjenestene. Kommunestyret ber om at disse evalueres etter første driftsår, og at sak med evaluering legges fram høsten 2020. Kommunestyret ber administrasjonen hensynta Stortingsmelding «Leve hele livet» i det videre planarbeidet innenfor helse og omsorg.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag til revidert omsorgstrapp og nye tjenestekriterier for omsorgstjenesten i Vestvågøy. Kriteriene beskriver hvem som kan få de ulike tjenestene, hva tjenestene skal inneholde, og hva brukerne kan forvente.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget kan gjøre det tydeligere for innbyggerne hvilke omsorgstjenester de kan få, og hva som forventes av dem selv. Saksframlegget peker på at tydelige kriterier også skal være en støtte for ansatte som må si nei til tjenester brukere eller pårørende ber om. Trinn 1 i trappa legger vekt på forebygging for å dempe behovet for tjenester.

    Bakgrunn

    På 2000-tallet hadde omsorgstjenesten serviceerklæringer for de fleste tjenestene. Etter hvert som etterspørselen har økt og de faglige kravene er skjerpet, har administrasjonen sett behov for tydeligere kriterier for tildeling av tjenester. Et arbeid som startet i 2015 stoppet opp, og ble tatt opp igjen i arbeidsgruppe Omsorg høsten 2018. En undergruppe med ledere, saksbehandlere og tillitsvalgte la fram forslag i februar 2019, som fagutviklingsavdelingen har bearbeidet videre. Omsorgstrappa bygger på NOU 2018:16 og har fem trinn, fra «Jeg klarer meg nå ganske godt selv, jeg» til «Jeg trenger hjelp det meste av tiden». Saksframlegget viser at utgiftene har økt kraftig: veksten i hjemmebasert omsorg fra 2017 til 2018 var 11 prosent i Vestvågøy og 10,5 prosent nasjonalt. Rådmannen foreslo at trapp og kriterier vedtas, og at de evalueres etter første driftsår med egen sak høsten 2020.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende tilleggsforslag til nytt punkt 4 til administrasjonsutvalgets innstilling: 1. Vestvågøy kommunestyre vedtar forslag til revidert omsorgstrapp. 2. Vestvågøy kommunestyre vedtar forslag til tjenestekriterier for omsorgstjenestene. 3. Kommunestyret ber om at disse evalueres etter første driftsår, og at sak med evaluering legges fram 4. Kommunestyret ber administrasjonen legge frem sak knyttet til «Leve hele livet», og vise at prosjektet implementeres i planverket for 2019. Krüger trakk senere forslaget. Remi Solberg AP fremmet følgende tilleggsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: Kommunestyret ber administrasjonen hensynta Stortingsmelding "Leve hele livet" i det videre planarbeidet innenfor helse og omsorg. Votering over tilleggsforslag fra Remi Solberg: Tilleggsforslag fra Remi Solberg enst vedtatt. Votering over administrasjonsutvalgets innstilling med tilleggsforslag fra Remi Solberg: Administrasjonsutvalgets innstilling med tilleggsforslag fra Remi Solberg enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    4 dokumenter

  4. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Cato Hansen · arkivsak 18/670

    Vedtak

    Tildelingsenheten opprettholdes inntil videre. Ny modell for tildeling innarbeides i arbeidet med ny omsorgsplan.

    Saken forklart

    Saken gjaldt hvordan Vestvågøy skal tildele omsorgstjenester – altså hvem som behandler søknader og fatter vedtak om hjemmesykepleie, sykehjemsplass og andre omsorgstjenester. Administrasjonens innstilling var å legge ned Tildelingsenheten og flytte saksbehandlingen ut til tjenestene.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om hvem i kommunen som behandler søknader og fatter vedtak om omsorgstjenester, ikke om selve tjenestene. Flere representanter var opptatt av at innbyggerne i dag kan henvende seg ett sted, og administrasjonen opplyste at postmottaket uansett skal bestå. Om modellen endres, kan det påvirke hvor raskt vedtak justeres når behovet til en bruker endrer seg.

    Bakgrunn

    Tildelingsenheten ble opprettet etter kommunestyrevedtak i 2014 som en felles vedtaksmyndighet for hele omsorgssektoren. I saksframlegget skriver administrasjonen at omsorgssektoren over tid har hatt omfattende merforbruk, og at dagens modell gjør det vanskelig å se tildeling av tjenester i sammenheng med økonomiske rammer. Enheten har ifølge framlegget aldri vært fulltallig, og stillinger har vært lyst ut fem ganger siden 2014. Administrasjonen vurderte fire modeller, blant annet tillitsmodellen fra Oslo og Danmark og bestiller–utfører-modellen i Bodø, og landet på å flytte saksbehandlingen nærmere tjenestene: 4 årsverk til hjemmebaserte tjenester og 2 årsverk til institusjonstjenesten, lokalisert på Vestvågøy sykehjem, gjennomført innen 31. desember 2019. Ansatte i Tildelingsenheten er ifølge framlegget i stor grad enige i problembeskrivelsen, men uenige i løsningen. Saken var først behandlet i administrasjonsutvalget 18. juni.

    Debatten

    Flere representanter sa de ikke forsto hva hensikten med omorganiseringen var, og mente saken var for uklar til å kunne tas stilling til. Hilde Holand (KrF) og Pål Krüger (FrP) var blant de mest kritiske, og Krüger mente saken strengt tatt lå under kommunedirektørens myndighet. Administrasjonen begrunnet forslaget med å komme nærmere brukerne, utførerne og økonomien. Etter et gruppemøte fremmet posisjonen et forslag om å beholde Tildelingsenheten inntil videre.

    Vis alle poengene (11)
    • En taler fra Eldrerådet sa at rådet i hovedsak støtter kommunedirektørens forslag, men ba samtidig om at kommunen får på plass en visningsleilighet med velferdsteknologi som politikerne og innbyggerne kan se og prøve. kilde · 2 · 3
    • Hilde Holand (KrF) mente saken var utydelig om hvordan tildelingen skal foregå i de enkelte enhetene, og pekte på at saksbehandling er et eget fag der kompetansen bør være samlet. Hun mente også at tjenester som ikke er koordinert, erfaringsmessig blir dyrere, ikke billigere. kilde · 2 · 3
    • Holand pekte videre på at innbyggerne i dag kan henvende seg ett sted, og spurte hva som skjer når noen søker på flere ulike tjenester. Hun ba om gruppemøte i posisjonen før votering. kilde · 2 · 3
    • En representant kritiserte prosessen og mente tilbakemeldingene fra de ansatte i Tildelingsenheten tyder på lite medvirkning, og sa at gode løsninger krever involvering for å bli forankret. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) mente omorganisering egentlig ligger under kommunedirektørens myndighet, og stilte spørsmål om det blir bedre tjenester, lavere ressursbruk, budsjettbesparelser og høyere kompetanse. Han konkluderte med at svaret på alle spørsmålene er nei. kilde · 2 · 3
    • Krüger etterlyste også en bedre evaluering av Tildelingsenheten og stilte spørsmål ved at saken ble drøftet med Eldrerådet, men ikke med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. kilde · 2 · 3
    • En representant varslet et utsettelsesforslag der administrasjonen skulle utrede hva som skal til for at Tildelingsenheten kan fungere, og mente et politisk vedtak ikke kan reverseres administrativt. kilde · 2
    • Administrasjonen begrunnet forslaget faglig med dreiningen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester, og at saksbehandlingen kommer nærmere brukeren, utføreren og den økonomiske forvaltningen i enhetene. Postmottaket der innbyggerne kan levere søknad ett sted, skal bestå. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det bekreftet at seks årsverk videreføres og at innsparingen ikke ligger i færre stillinger, men i kortere tid fra et behov endrer seg til nytt vedtak foreligger. Det ble også opplyst at koordinerende enhet ennå ikke er avklart, men vurderes lagt under fagutviklingsenheten. kilde · 2 · 3
    • Etter gruppemøtet fremmet Hilde Holand på vegne av posisjonspartiene forslag om at Tildelingsenheten opprettholdes inntil videre, og at ny modell for tildeling innarbeides i arbeidet med ny omsorgsplan. Begrunnelsen var forutsigbarhet for brukerne og bedre bruker- og ansattmedvirkning. kilde · 2 · 3
    • Pål Krüger (FrP) fremmet et tilleggsforslag om at kommunedirektøren utreder muligheten for i 2020 å tiltre ordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten, og viste til at den ordningen bygger på klare vedtak der pengene følger pasienten. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Men når det ikke er koordinert på tvers av avdelinger og enheter, så kan ikke jeg skjønne egentlig hvordan det skal bli billigere.»

      Hilde Holand (KrF) · 3:00:00

    • «Når man ser kommentarene fra de som jobber i tildelingsenheten, så ser det ut som om at det har vært veldig lite delaktighet og nedvirkning fra de ansatte.»

      Ukjent taler · 3:02:21

    • «Så svaret på alle spørsmålene er nei.»

      Pål Krüger (FrP) · 3:06:04

    • «Innsparinga er tenkt i forhold til at man får en bedre vurdering og sammenheng mellom saksbehandlinga og vedtaket og utøvelsen av tjenestene.»

      Ukjent taler · 3:29:18

    • «Posisjonen har i gruppemøte blitt enige om følgende forslag, som vi ønsker skal erstatte den innstillinga som foreligger: Tildelingsenheten opprettholdes inntil videre.»

      Ukjent taler · 3:50:31

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: TE skal fortsatt være etablert som egen enhet, hvor kompetanse og armlengdes avstand bli ivaretatt. Ordningen med at enhetsleder i åpen omsorg deltar i høringsrunden, før vedtak fattes skal videreføres. Krüger trakk senere forslaget. Det ble avholdt gruppemøter kl. 13.25-13.40. Hilde Holand KRF fremmet på vegne av partiene KRF, AP, SV og SP følgende endringsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: Tildelingsenheten opprettholdes inntil videre. Ny modell for tildeling innarbeides i arbeidet med ny omsorgsplan. Pål Krüger FRP fremmet følgende tilleggsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: Kommunestyret ønsker at rådmannen utreder muligheten for i 2020 å tiltre ordningen med Statlig Finansiering av Omsorgstjenesten. Votering over tilleggsforslag fra Pål Krüger: Tilleggsforslag fra Pål Krüger falt med 12 mot 16 stemmer. Votering alternativt mellom administrasjonens innstilling og forslag fra KRF, AP, SV og SP: KRF, AP, SV og SPs endringsforslag enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter

  5. Sak 053/19Planprogram for handelspark sørvest på Leknessletta

    Fastsetting av planprogram - Detaljregulering Lofoten Handelspark sørvest

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Jochen Caesar · arkivsak 18/389

    Vedtak

    Kommunestyret viser til saksfremlegg ift detaljregulering Lofoten Handelspark sørvest. Vestvågøy kommunestyre godkjenner og fastsetter planprogram for detaljregulering Lofoten Handelspark sørvest, sist revidert 10.5.2019 med følgende tillegg: Forslagsstiller utreder i tillegg planalternativ 2, som skal ha “tverrveien” som adkomstvei for handelsområdet, jf. Planutvalgets vedtak PL-026/18 den 8.5.2018. Vestvågøy kommunestyre godkjenner og fastsetter planprogram for detaljregulering Lofoten Handelspark sørvest, sist revidert 10.5.2019 med følgende tillegg: Forslagsstiller utreder i tillegg planalternativ 2, som skal ha “tverrveien” som adkomstvei for handelsområdet, jf. Planutvalgets vedtak PL-026/18 den 8.5.2018. Vedtaket har hjemmel etter plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 12-9.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet planprogrammet for detaljregulering av Lofoten Handelspark sørvest på Leknes. Planprogrammet er første steg og fastsetter hva som skal utredes før selve reguleringsplanen lages.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planarbeidet går videre, kan det bli bygd et nytt handelsområde sør for Leknes sentrum på areal som i dag er dyrket mark. Saksframlegget peker på at plasskrevende og bilbasert handel med fordel kan ligge utenfor sentrum, mens mindre butikker bør ligge i sentrum. Hvordan tverrveien mellom Idrettsgata og Sjøveien eventuelt løses, og hvem som betaler for den, er ikke avklart.

    Bakgrunn

    Leknessletta AS ønsker å bygge ut et område på rundt 84 dekar sørvest på Leknessletta til handel, hovedsakelig plasskrevende varegrupper. Området er i dag dyrket mark. Fordi utbyggingen antas å overstige 15 000 kvadratmeter bruksareal, kreves det planprogram og konsekvensutredning. En handelsanalyse fra Norconsult (november 2018) anslår behov for 25 000–30 000 kvadratmeter nytt handelsareal på Leknes fram mot 2030; planlagt volum er skissert til ca. 22 500 kvadratmeter. Planutvalget satte i 2018 flere føringer, blant annet at tverrveien fra «Remaveien» til Sjøveien skulle reguleres inn og brukes som adkomst til handelsområdet. Rådmannen innstilte på å fastsette planprogrammet, men med krav om at forslagsstiller også utreder et planalternativ 2 med tverrveien som adkomstvei.

    Debatten

    Transkripsjonen inneholder ingen tale knyttet til denne saken, så det er ikke mulig å si hvem som mente hva i kommunestyret. Saksframlegget beskriver likevel en uenighet mellom kommunen og forslagsstiller: utbygger vil ikke regulere tverrveien, fordi den ligger på LNFR-areal og kan utløse innsigelse fra Fylkesmannen, og fordi veien ikke er nødvendig for prosjektet. Kommunen har holdt fast ved kravet, og rådmannen mener det er for tidlig å konkludere og vil ha begge alternativene utredet.

    Behandling og votering

    Terje Wiik ba om vurdering av habilitet, da han er aktiv i Coop Norge ASA. Han ble vurdert ikke habil, og fratrådte under behandlingen. Votering: Forvaltningsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter

  6. Sak 054/19Himmelsteinveien-saken utsatt i kommunestyret

    KV3019 Himmelsteinveien – Bygging av vei / fortau / VA

    Prosjekt og infrastruktur · saksbehandler Bernhard Rottem · arkivsak 19/611

    Vedtak

    Saken utsettes.

    Saken forklart

    Kommunestyret skulle behandle utbygging av vei, fortau og håndtering av overvann i Himmelsteinveien (KV3019). Saken ble opplyst å være utsatt i møtet.

    Hva betyr det for deg

    Siden saken ble opplyst utsatt, er det uklart når utbyggingen av Himmelsteinveien eventuelt starter. Saksframlegget peker på at en utsettelse av del 1 kan gjøre det nødvendig med nødtiltak på veidekke og overvannshåndtering før vinteren 2019/2020.

    Bakgrunn

    Administrasjonen foreslo å dele prosjektet i to. Del 1 er oppbygging av vei inkludert areal for fortau og overvannshåndtering, med grunnerverv, planlagt høsten 2019. Til del 1 ble det foreslått bevilget inntil kr 2 500 000,- eks. mva. Del 2 er asfaltering og bygging av fortau, og eventuelt autovern og gatelys som opsjon, planlagt i 2020, med egen sak om finansiering høsten 2019. Finansiering er foreslått via låneopptak. Prosjektet gjelder en strekning på om lag 700 meter fra E10, og begrunnes med at veien er driftsmessig krevende og at trafikksikkerheten ikke er tilfredsstillende. Formannskapet behandlet saken 19. juni som sak 041/19.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen opplyste innledningsvis at sak 54 var utsatt, og gikk videre til neste sak. kilde

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Ordfører orienterte om at det i forbindelse med saken er fremkommet nye opplysninger som det er ønskelig å hensynta, og saken ønskes derfor utsatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  7. Sak 055/19Forslag om felles forliksråd for Vest-Lofoten

    Forslag om etablering av felles forliksråd for Vestvågøy, Moskenes og Flakstad

    HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Bodil Kristoffersen · arkivsak 19/833

    Vedtak

    Kommunestyret i Vestvågøy vedtar å opprette et felles forliksråd for kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Det nye forliksrådet får navnet Vest- Lofoten forliksråd og planlegges å tre i kraft fra 01.01.20. Forliksrådet betjenes av et felles sekretariat ved Vest- Lofoten lensmannskontor.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslaget om å opprette et felles forliksråd for Vestvågøy, Flakstad og Moskenes, med navnet Vest-Lofoten forliksråd.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget går gjennom i alle tre kommunene, kan innbyggere i Vestvågøy få sine forlikssaker behandlet av et råd som dekker hele Vest-Lofoten, med sekretariat ved Vest-Lofoten lensmannskontor. Saksframlegget peker på økt kompetanse og bedre rettssikkerhet som begrunnelse. Det sier ikke noe om endringer i hvor innbyggerne må møte.

    Bakgrunn

    Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker, og skal mekle og i noen tilfeller dømme. Hver kommune har i dag et forliksråd med tre lekfolk valgt av kommunestyret. Lensmannen i Vest-Lofoten lensmannsdistrikt foreslo i brev av 21.05.19 å slå sammen forliksrådene i de tre kommunene. Begrunnelsen er lavere kostnader for politiet og økt kompetanse, som igjen skal gi bedre rettssikkerhet for partene. Vestvågøy mottok 232 saker i 2018, Flakstad 19 og Moskenes 15. Et felles råd krever tilslutning fra minst to tredeler av medlemmene i hvert av kommunestyrene. Rådmannens innstilling var å opprette felles forliksråd fra 01.01.20, betjent av et felles sekretariat ved Vest-Lofoten lensmannskontor. Driftsutvalget sluttet seg enstemmig til innstillingen 18.06.2019.

    Behandling og votering

    Asbjørn Sjølie ba om vurdering av habilitet, da det er lensmann som har foreslått en samenslåing av forliksrådene, og at han formelt er sekretær for forliksrådet i Vestvågøy kommune. Nell-Peggy Pedersen ba om vurdering av habilitet, da hun er representant i forliksrådet. Terje Wiik ba om vurdering av habilitet da han er leder i forliksrådet. Sjølie, Pedersen og Wiik ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Votering: Driftsutvalgets innstiling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  8. Sak 056/19FrP vil ha ekstramøte om arealplanen, ikke formannskapet

    Tilleggshøring - kommuneplanens arealdel 2019 - 2031 - Vestvågøy kommune

    Næring, plan og utvikling · saksbehandler Eva-Mari Rahkola · arkivsak 17/1755

    Vedtak

    Vestvågøy kommunestyret gir formannskapet delegert kompetanse til å behandle revidert arealplanen, og legge Kommuneplanens arealdel 2019-2031 ut på 2. gangs offentlig ettersyn under møtet 28 august, jf. kommunens delegasjonsreglement.

    Saken forklart

    Kommuneplanens arealdel 2019–2031 skal ut på en ny høringsrunde. Saken i kommunestyret handlet mest om hvem som skal sende den ut – formannskapet eller kommunestyret selv.

    Hva betyr det for deg

    Forslaget innebærer at arealplanen sendes ut på en ny offentlig høringsrunde, slik at innbyggere, grunneiere og myndigheter kan uttale seg på nytt før endelig behandling. Arealplanen bestemmer hva områder i kommunen kan brukes til, for eksempel boliger, næring og havbruk. Sluttbehandlingen er etter saksframlegget planlagt i kommunestyret i oktober.

    Bakgrunn

    Arealdelen lå ute på offentlig ettersyn fra 3. april til 3. juni 2019, og kommunen fikk mange innspill med endringsforslag. Administrasjonen mente det var behov for rettinger, presiseringer og flere begrunnelser, og at havbruksarealer og sjødelen måtte ut på nytt offentlig ettersyn. Opprinnelig ble det foreslått en tilleggshøring fra 1. juli til 12. august. Fylkesmannen ga beskjed om at runden ikke kan kalles tilleggshøring, men må kalles 2. gangs offentlig ettersyn. Innstillingen ble derfor endret til at kommunestyret gir formannskapet delegert kompetanse til å behandle revidert arealplan og legge den ut på 2. gangs offentlig ettersyn i møtet 28. august. Endelig sluttbehandling er planlagt i kommunestyret i oktober.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt hvilket organ som skal håndtere den videre behandlingen. Pål Krüger (FrP) mente arealplanen er for viktig til å delegeres til formannskapet og ba om et ekstraordinært kommunestyremøte, subsidiært et utvidet formannskap med alle partier. En representant sa seg ikke uenig i å utvide formannskapet 28. august. I tillegg var det diskusjon om hvor strengt habilitetsreglene skal tolkes.

    Vis alle poengene (7)
    • Pål Krüger (FrP) mente arbeidet med kommuneplanen er noe av det viktigste kommunestyret gjør, og at det ikke er tilfredsstillende å delegere en så viktig sak til formannskapet. Han ba møtelederen finne en åpning for å kalle inn til ekstraordinært kommunestyremøte. kilde · 2 · 3
    • Som sekundært forslag ba Krüger om at formannskapsmøtet utvides, slik at partier uten fast plass i formannskapet får representant med tale- og forslagsrett, og at faste varamedlemmer kalles inn. kilde · 2 · 3
    • Krüger ba også om at habilitetsspørsmålet avklares i god tid før møtet. Han viste til kontakt med fylkesmannen og mente tolkningen ved forrige behandling var for streng, og at det skal mye til for å bli inhabil i saker som kommuneplan og økonomiplan. kilde · 2 · 3
    • Krüger sa det var positivt at så mange innspill kom inn i høringen, og at prosessen må tas på alvor og ikke hastes gjennom, uansett om det blir utvidet formannskap eller ekstraordinært kommunestyre. kilde · 2 · 3
    • En representant sa at det ikke var noe i veien for å utvide formannskapet 28. august med partiene som ikke er representert der, og viste til at styringsgruppa med alle partier også skal møtes før formannskapsmøtet. kilde · 2 · 3
    • Bjørnar Hartviksen (H) mente ordlyden i formannskapets vedtak var feil: kommunestyret kan delegere avgjørelsesmyndighet, men ikke kompetanse. Han omtalte selv poenget som flisespikeri. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen viste til at habilitet er drøftet to ganger med Fylkesmannens juridiske avdeling, at det innhentes en skriftlig vurdering, og at flere kommuner har fått arealplanen underkjent fordi habiliteten ikke var avklart. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og i så måte så er det ikke særlig tilfredsstillende at man delegerer en så viktig sak til et annet organ, formannskapet.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:03:41

    • «Jeg syns strengt tatt primært at du skal finne en åpning for å etablere et ekstraordinært kommunestyremøte som behandler kommuneplanen.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:04:11

    • «Det betyr at de partiene som ikke er representert i formannskapet, at de får representant i formannskapet med minimum tall av forslagsrett.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:05:02

    • «Det sies i hvert fall, og det har vi flere av oss lest oss litt opp på, at når man behandler saker som økonomiplan, kommuneplan osv., så skal det mye til for at noen blir inhabil.»

      Pål Krüger (FrP) · 4:05:54

    • «Ordfører, det er jo bare flisespikeri.»

      Bjørnar Hartviksen (H) · 4:11:01

    Behandling og votering

    Det ble besluttet at når formannskapet skal behandle denne saken i august blir formannskapet utvidet med representanter fra partier representert i kommunestyret, som ikke har representanter i formannskapet. Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  9. Lofoten brann- og redning · saksbehandler Ragnhild Sæbø · arkivsak 19/827

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar alt. 2 brannlift 42 meter.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet innkjøp av ny brannlift til brannvesenet. Saken gjelder hvor lang liften skal være og hvor mye penger som skal settes av.

    Hva betyr det for deg

    En ny brannlift skal gi brannvesenet bedre mulighet til å slokke i høyden og er også begrunnet med sikkerheten til brannmannskapene. Saksframlegget peker på at økte drifts- og kapitalkostnader på til sammen om lag 367 000 kroner i året må innarbeides i kommende budsjetter.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i 2017 at brannlift skulle kjøpes inn i 2018 eller når den nye brannstasjonen var ferdig, med en budsjettramme på 6,5 millioner kroner eks. mva. Beløpet hadde ligget i langtidsbudsjettene i flere år uten å bli justert for prisstigning. Da anbudskonkurransen ble gjennomført, var beste tilbud 7,9 millioner kroner eks. mva., og konkurransen ble avlyst. Administrasjonen anbefalte en lift på 34 meter, som vurderes som «godt nok», men som har begrenset horisontal rekkevidde, blant annet i burekka i Stamsund. Alternativ 2, en 42-meters lift, dekker kommunens risikobilde fullt ut og koster rundt 8 prosent mer. Saksframlegget opplyser også at drift, service og opplæring vil øke driftsutgiftene med om lag 100 000 kroner i året, og at rente- og avdragskostnader ved lån på 8 millioner utgjør om lag 267 000 kroner i året.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  10. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Villy Angelsen · arkivsak 18/1556

    Vedtak

    Vestvågøy Eiendomsdrift KF avvikles fra 31.12.2019, jfr kommunestyrevedtak 27.11.18 (K-sak 82/18). Eiendomsforvaltningen organiseres fra 01.01.2019 som en kommunal enhet i sektor Samfunn og Teknikk.

    Behandling og votering

    Pål Krüger FRP fremmet følgende endringsforslag til administrasjonsutvalgets innstilling: 1. Vestvågøy Eiendomsdrift KF avvikles fra 31.12.2019, jfr kommunestyrevedtak 27.11.18 (K-sak 82/18). 2. Eiendomsforvaltningen organiseres fra 01.01.2019 som engen kommunal enhet, med kommunalsjef. Årsaken er at forvaltning av eiendommene,og det å være utbygger på vegne av kommunen, krever armlengdes avstand fra avdelingen som behandler byggesøknadene, og kontrollmyndigheten. 3. Rådmannen skal legge frem en fusjonsbalanse og ettersende til kommunestyret Votering alternativt mellom administrasjonsutvalgets innstilling og Pål Krügers endringsforslag: Administrasjonsutvalgets innstilling vedtatt med 27 mot 4 stemmer.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  11. Kommunedirektørens ledergruppe · saksbehandler Nils Olav Hagen · arkivsak 19/831

    Vedtak

    1. Vestvågøy kommune vil, i samarbeid med Vest-Lofoten lensmannskontor, starte opp med ruskontrakter for ungdom, slik de er beskrevet i denne saken. De første kontraktene inngås sommeren 2019. 2. For resten av budsjettåret 2019 avsettes kr. 50.000 til utgiftene forbundet med ruskontraktene. Beløpet for 2019 og 2020 dekkes inn gjennom andre kostnadsreduserende tiltak innen øvrig drift. 3. Det gjennomføres en evaluering og rapportering til kommunestyret høsten 2020 før det evt settes av midler til videreføringing av ordningen. 4. Det brukes eksisterende personell innenfor forebyggende politi og kommunalt forebyggende ungdomsarbeid til arbeidet med gjennomføring av ruskontraktene. 5. Vestvågøy kommune vil, i samarbeid med politiet og om mulig Flakstad og Moskenes kommuner, søke ekstern finansiering av en stilling innenfor det forebyggende ungdomsarbeidet der oppfølging av ungdom på ruskontrakt inngår som en definert del av stillingen.

    Behandling og votering

    Votering: Driftsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  12. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Tor Arntzen · arkivsak 19/29

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar forskrift om ordensreglement, og slutter seg til rådmannens forslag til innarbeidelse av høringsinnspill. Reglementet iverksettes skoleåret 2019-2020.

    Behandling og votering

    Votering: Driftsutvalgets innstilling enst vedtatt.

    Les mer om saken →

    6 dokumenter

  13. HR og tjenesteutvikling · saksbehandler Steinar Bergheim · arkivsak 17/157

    Vedtak

    1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at leieperioden forlenges med 2 år, og gir rådmannen fullmakt til å inngå fornyet avtale. 2. Det gjennomføres tiltak slik at økte kostnader kan innarbeides i budsjettene for 2020 og 2021. 3. Rådmannen bes fremme en egen sak om planlegging av eventuell ny barneskole for Leknesområdet. I saken må avklares planprosess, medvirkning og fremdrift for prosjektet.

    Behandling og votering

    Odd-Eskil Andersen FRP fremmet følgende tilleggsforslag til nytt punkt 3 til formannskapets innstilling: Fremskrittspartiet ønsker at man utreder muligheten for opprettelse av ungdomsskoletrinn i tilknytning til Buksnes skole. Det er ønskelig at man vurderer flere alternativer, herunder også mulighet for overtakelse av bygningsmasse tilhørende Fiskerifagskolen. Viser også til arealplanens punkt 2.6 Rekkefølgekrav: Innen områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan utbygging ikke finne sted før teknisk og sosial infrastruktur er tilfredsstillende etablert. Dette omfatter særlig vann og avløp, veger og fortau, lekeplasser og grøntareal, samt tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet. 3. Rådmannen starter umiddelbart arbeidet med å utrede muligheten for opprettelse av ungdomsskoletrinn i tilknytning til Buksnes skole, hvor det tas sikte på oppstart fra skoleåret 20/21. Beslutningsgrunnlag legges frem for kommunestyret innen tidspunkt for behandling av budsjett for 2020. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og forslag fra Odd-Eskil Andersen: Formannskapets innstilling vedtatt med 22 mot 9 stemmer.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  14. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 19/308

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar økt kostnadsramme til prosjektene jfr. oversikten i tabell 1 på totalt kr. 4 690 000,- ex. mva. 2. Kommunestyret vedtar endringer i årsbudsjettet til prosjektene slik omtalt i tabell 2 på totalt kr. 9 005 000,- ex. mva. 3. Punkt 1 og 2 innebærer en rduksjon i årets låneopptak på kr. 4 315 000,-.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å justere investeringsbudsjettet for 2019. Noen prosjekter foreslås å få høyere kostnadsramme, mens andre forskyves i tid.

    Hva betyr det for deg

    Endringene gjelder blant annet renovering av Gravdal barnehage, høydebasseng på Ballstad, vannforsyning på Haug og prosjektering av ny idrettshall og svømmehall på Leknes. Flere av prosjektene foreslås forskjøvet til 2020, mens andre får høyere ramme. Hvis forslaget går gjennom, låner kommunen 4 315 000 kroner mindre i år enn planlagt.

    Bakgrunn

    Investeringsbudsjettet gjelder ett år av gangen, og endringer skal meldes til kommunestyret. I handlingsplanen for 2019 er det vedtatt investeringer for til sammen 176 millioner kroner fordelt på 60 prosjekter. Administrasjonen har gått gjennom investeringsregnskapet og foreslår endringer i de prosjektene der det er nødvendig. Tabell 1 viser prosjekter som trenger økt kostnadsramme på til sammen 4 690 000 kroner eks. mva., blant annet vann og avløp på Leknessletta, vannforsyning til ny svømmehall og idrettshall, Brannstasjon Leknes, utvendig renovering av Rådhuset og forprosjekt for TFF-boliger. Tabell 2 gjelder prosjekter som forskyves i tid uten at totalrammen endres, blant annet vannforsyning Haug, høydebasseng Ballstad, Gravdal barnehage og prosjektering av svømmehall. Innstillingen innebærer en reduksjon i årets låneopptak på 4 315 000 kroner. Formannskapet sluttet seg enstemmig til rådmannens innstilling 19. juni.

    Debatten

    Det kom ingen signaler om uenighet om selve innstillingen. Debatten handlet om spørsmål til administrasjonen om hva som er tatt med i oversikten, og en mer prinsipiell kritikk av at ekstrakostnader ved investeringer skyves over på neste års budsjett.

    Vis alle poengene (7)
    • En representant stilte flere spørsmål om hva som er regnet inn i reduksjonen på 4,3 millioner kroner, blant annet kommunens andel av rundkjøringen på E10, ekstraordinære kostnader til vann og avløp og Storgata-saken som er unntatt offentlighet. kilde · 2 · 3
    • Samme representant var kritisk til at ekstra investeringskostnader dekkes inn over neste års budsjett, og pekte på at kommunen allerede ligger an til et merforbruk på 10–15 millioner kroner i år. Han mente man bør vite hvor pengene skal hentes fra før man investerer. kilde · 2 · 3
    • Det ble også etterlyst en gjennomgang av reglene for investeringsrammer, og vist til at kapittelet om investeringer i økonomistyringsdokumentet fra 2017 ble tatt bort i revidert versjon. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det svart at oversikten bare omfatter forhold kommunestyret allerede har vedtatt, og at Storgata derfor ikke er tatt inn. Det ble vist til at kommunestyret selv må vedta endringer, mens formannskapet har en begrenset adgang til å omdisponere innenfor sektorrammene. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen opplyste at økonomireglementet skal revideres i tråd med ny kommunelov, og at investeringsdelen kan tas inn igjen på en bedre måte da. kilde · 2
    • Pål Krüger (FrP) fulgte opp med spørsmål om kommunens andel av rundkjøringen og om et tidligere vedtak der kostnader ble omklassifisert fra drift til investering, er tatt inn i oppsettet. kilde · 2 · 3
    • Fra talerstolen ble det svart at spørsmålet om omklassifisering fra drift til investering ikke kunne besvares der og da, og at svar kunne gis i etterkant. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Når vi andre gjør investeringer, så tenk over hvor vi skal hente pengene fra før vi går til investeringer.»

      Ukjent taler · 5:00:16

    • «Det bør vi i hvert fall i en eller annen sammenheng ha en diskusjon om, hva som er holdbart i forhold til å si at man har en inndekking for en investering.»

      Ukjent taler · 5:00:29

    • «Når det gjelder spørsmål om hva som er tatt med, så er det ikke tatt med forhold som ikke er vedtatt endra i dette rom.»

      Ukjent taler · 5:02:20

    • «Er de investeringene tatt inn i dette oppsettet ditt?»

      Pål Krüger (FrP) · 5:04:22

    • «Er det endringer, så er det kommunestyret sjøl som skal gjøre endringer.»

      Ukjent taler · 5:02:46

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  15. Sak 063/19Eiendomsforetaket gikk 27 807 kroner i pluss i 2018

    Regnskap og årsberetning 2018, Vestvågøy eiendomsdrift

    Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 18/1598

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner årsregnskapet for 2018. Kommunestyret vedtar at mindreforbruk på drift i 2018 på kr. 27.807 settes på disposisjonsfond. Kommunestyret godkjenner årsrapport for 2018.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet årsregnskapet og årsberetningen for 2018 for det kommunale foretaket Vestvågøy eiendomsdrift KF.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva dette betyr direkte for innbyggerne. Mindreforbruket er foreslått satt av på disposisjonsfond, altså sparte midler kommunen kan bruke senere.

    Bakgrunn

    Vestvågøy eiendomsdrift KF er et kommunalt foretak med eget styre og eget regnskap, som kommunestyret skal godkjenne. Årsregnskapet for 2018 er gjort opp med et mindreforbruk på 27 807 kroner. Styret i foretaket innstilte på at kommunestyret godkjenner både årsregnskapet og årsrapporten for 2018, og at mindreforbruket settes på disposisjonsfond. Revisors beretning og uttalelse om særregnskapet fulgte saken. Formannskapet behandlet saken 19. juni og sluttet seg enstemmig til styrets innstilling.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

  16. Sak 064/19Vestvågøy endte 6,9 millioner i minus i 2018

    Årsregnskap 2018. Regnskap og årsberetning for Vestvågøy kommune

    Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 18/1598

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner årsregnskapet for 2018. Kommunestyret vedtar inndekning av merforbruk på drift i 2018 på kr. 6 928 184,80 med bruk av disposisjonsfond. Kommunestyret godkjenner årsrapport for 2018 Kommunestyret tar årsrapport fra skatt nord vedrørende skatteoppkreverfunksjon til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet årsregnskap og årsrapport for Vestvågøy kommune for 2018. Driftsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på 6,9 millioner kroner etter lovpålagte strykninger.

    Hva betyr det for deg

    Merforbruket på 6,9 millioner kroner foreslås dekket inn i 2019 ved bruk av disposisjonsfond. Strykningene gjør at kommunen ikke fikk satt av penger til næringsfond og disposisjonsfond, blant annet midlene fra havbruksfondet. Saksframlegget sier ikke noe konkret om hva dette betyr for tjenestene til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommuner må legge fram regnskap og årsberetning til godkjenning. Årsregnskapet for 2018 er gjort opp med et merforbruk på 6 928 184,80 kroner etter lovpålagte strykninger. Kommuneloven krever at planlagte avsetninger til fond strykes når driftsregnskapet går i minus. Totalt er det strøket 16,8 millioner kroner i årsavslutningen, noe som betyr at planlagte avsetninger til næringsfond og disposisjonsfond ikke ble gjennomført. Kommunedirektøren foreslår at merforbruket dekkes inn i 2019 ved bruk av disposisjonsfond, og at årsrapporten og rapporten om skatteoppkreverfunksjonen godkjennes og tas til orientering. Saken var før kommunestyret behandlet i administrasjonsutvalget og formannskapet.

    Debatten

    Det kom ingen alternative forslag i debatten. Diskusjonen besto av spørsmål fra representantene om hvor enkelte store inntekter er blitt av i regnskapet, og svar fra administrasjonen.

    Vis alle poengene (7)
    • Pål Krüger (FrP) spurte om utbyttet fra Lofotkraft, om de 9 millionene fra havbruksfondet fortsatt står på fond, og hvordan skatteinngangen i 2018 var sammenlignet med budsjettet. kilde · 2 · 3
    • I svaret fra administrasjonen ble det opplyst at den omtalte økningen i Lofotkraft-utbyttet gjaldt en emisjon i 2017, og at 2018 hadde et ordinært utbytte på 4,1 millioner kroner som budsjettert. kilde · 2
    • Administrasjonen forklarte at havbruksfondsmidlene ble vedtatt satt på ubundet fond, men at strykningsreglene slo inn på grunn av merforbruket i driften, slik at beløpet ble strøket i sin helhet og ikke står på fond. kilde · 2 · 3
    • Skatteinngangen i 2018 ble bedre enn budsjettert. Sett opp mot budsjett var økningen mellom åtte og ni millioner kroner totalt, etter justering mot rammetilskuddet. kilde · 2
    • En representant ba om å få vite hvor de ni millionene fra havbruksfondet er ført, og i hvilken sektor det framkommer som et positivt avvik, slik at kommunestyret kan se hvordan pengene er brukt. kilde · 2 · 3
    • Det ble svart at havbruksmidlene er inntektsført på finansområdet, ikke på den enkelte sektor, og at det ville gitt et større mindreforbruk om det hadde fått bli stående. Fordi andre områder gikk med merforbruk, ble beløpet strøket, og resultatet endte på 6,9 millioner i merforbruk. kilde · 2 · 3
    • Terje Wiik (KrF) stilte spørsmål om tallene i saken og tabellen. Det ble forklart at positive fortegn i tabellen er merforbruk og minustall er mindreforbruk, og at summen for hele kommunens drift er 6,9 millioner i merforbruk. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Er det tatt inn som et positivt avvik i regnskapet og fremkommet sånn at vi kan se hvordan det er forvaltet og brukt?»

      Pål Krüger (FrP) · 5:08:06

    • «Da slår strykningsreglene inn, så det strøker i sin helhet i regnskapsavslutninga.»

      Pål Krüger (FrP) · 5:09:17

    • «Skatteinngangen 2018 ble bedre enn vi budsjetterte med.»

      Pål Krüger (FrP) · 5:09:38

    • «Ordfører, hvordan kan vi som sitter i kommunestyret se hvor de er brukt til de ni millioner fra Havbruksfondet?»

      Ukjent taler · 5:10:16

    • «Så i sum endte vi opp på 6,9 merforbruk.»

      Ukjent taler · 5:11:39

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  17. Økonomienheten · saksbehandler Line Andreassen · arkivsak 19/640

    Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar omtaksering av alle eiendommer i kommunen. Omtaksering gjennomføres i 2019/2020, og gis virkning fra skatteåret 2020, jfr. eiendomsskattelovens § 3a. 2. Boliger takseres i henhold til eiendomsskattelovens § 8 – bruk av skatteetatens formuesgrunnlag. 3. Eksterne kostnader ved omtaksering anslått til 2,5-3 mill. kr. dekkes av disposisjonsfondet.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Vestvågøy skal taksere alle eiendommer på nytt som grunnlag for eiendomsskatt, og hvilken metode som i så fall skal brukes.

    Hva betyr det for deg

    En ny taksering kan endre hva den enkelte huseier betaler i eiendomsskatt, fordi dagens takster ifølge saksframlegget ligger langt under markedsverdi. Samtidig er det kommunestyret som hvert år i budsjettet fastsetter skattesats og bunnfradrag, og dermed hva takstendringen faktisk betyr i kroner. Med Skatteetatens formuesgrunnlag vil boligtakstene oppdateres jevnlig uten ny befaring.

    Bakgrunn

    Siste alminnelige taksering i Vestvågøy var i 2007, og etter eiendomsskatteloven må ny taksering skje senest i 2020. I 2017 ble takstene kontorjustert med 10 prosent. Kommunen har i dag høyeste tillatte skattesats på 7 promille, men svært lave takster, og hadde 22,3 mill. kroner i eiendomsskatt i 2018. Stortinget har vedtatt å redusere maksimal sats til 5 promille fra 2020, noe saksframlegget anslår gir et inntektstap på ca. 4,4 mill. kroner. Administrasjonen skisserte tre alternativer: kontorjustering, alminnelig taksering, eller retaksering med Skatteetatens formuesgrunnlag (likningsverdi). Rådmannen anbefalte det siste, med eksterne kostnader anslått til 2,5–3 mill. kroner dekket av disposisjonsfondet.

    Debatten

    Det er ikke koblet noen tale til denne saken i kommunestyret, så debatten der er ukjent. I formannskapet 19. juni fremmet Søren Fredrik Voie forslag om å stryke punkt 3 om at kostnadene skulle dekkes av disposisjonsfondet. Punkt 1 og 2 ble vedtatt enstemmig der.

    Behandling og votering

    Trond Handberg H fremmet følgende endringsforslag til formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar å ikke foreta retaksering av eiendommene. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og endringsforslag fra Trond Handberg: Formannskapets innstilling vedtatt med 19 mot 11 stemmer.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  18. Informasjonsenheten · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 19/873

    Vedtak

    1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å fremforhandle kontrakt for alle 3 etappene innenfor en netto kostnadsramme på 60 mill. kr ekskl. mva. Innvilgede tilskudd og arbeid som belastes selvkostområdet for vann og avløp og andre budsjettposter (overvann til Meieriet kultursenter) kommer i tillegg. Om mulig startes anleggsarbeidene inneværende år. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt for etappe 1, 2 og 3. 3. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med budsjettkonsekvenser i behandlingen av styringsdokument med økonomiplan for 2020-2023 som behandles i siste møte i 2019.

    Behandling og votering

    Anne Sand ba om vurdering av habilitet, da hennes søster er daglig leder i en av bedriftene som har levert anbud på prosjektet. Terje Wiik ba om vurdering av habilitet da han er aktiv i Coop Norge ASA som har interesser i området. Kenneth Grav ba om vurdering av habilitet da han har eiendom, og verv i forbindelse med eiendom, i Storgata. Oddny Olsen ba om vurdering av habilitet da hun eier eiendom i Storgata. Thomas Elvebakk ba om vurdering av habilitet da han er varamedlem til styret i Storgata 9 AS, som har eierinteresser i Storgata. Hilde Holand ba om vurdering av habilitet da hennes samboer eier eiendom i Storgata. Sand, Wiik, Grav, Olsen, Elvebakk og Holand ble vurdert ikke habile, og fratrådte under behandlingen. Remi Solberg AP fremmet i samråd med administrasjonen følgende endringsforslag til punktene 2 og 3 i formannskapets innstilling: 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt for etappe 1, 2 og 3. 3. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med budsjettkonsekvenser i behandlingen av styringsdokument med økonomiplan for 2020-2023 som behandles i siste møte i 2019. Votering alternativt mellom formannskapets innstilling og forslag fra Remi Solberg: Remi Solbergs forslag enst vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  19. Informasjonsenheten · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 19/873

    Vedtak

    Tas til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

  20. Informasjonsenheten · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 19/873

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  21. Informasjonsenheten · saksbehandler Lisa Mevold · arkivsak 19/873

    Les mer om saken →

    4 dokumenter

Referatsaker (4)

  • Sak 014/19 Referat Eldrerådet 19.06.19
  • Sak 015/19 Referat Eldrerådet 19.06.19 vedlegg 1
  • Sak 016/19 Referat Eldrerådet 19.06.19 vedlegg 2
  • Sak 017/19 Referat Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 20.06.19

Frammøte (32)

Hva som ble sagt (2632 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra KommuneTV. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 89 kr i måneden, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Kommunestyret 25. juni 2019 · Talerstol.no