Priser Logg inn
Talerstol.no
Meny
← Alle møter

Formannskap · 2. november 2026

10:00–17:00 · Rådhussalen · 4 t 17 min

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Se opptaket på CompanyCastLast ned sakene som PDF med Pro-abonnementPrøv Pro for 159 kr/mnd ut desember

Saker (10)

  1. Servicetorget · saksbehandler Siv Augustinussen · arkivsak 26/3974

    Saken forklart

    Skrevet fra saksframlegget før møtet. Vedtaket og debatten kommer når protokollen er publisert.

    Formannskapet skal godkjenne møteprotokollen fra forrige møte. Kommunedirektøren foreslår at protokollen godkjennes slik den foreligger.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en formell rutinesak uten direkte konsekvenser for innbyggerne. Når protokollen er godkjent, er den det offisielle dokumentet over hva formannskapet behandlet og vedtok. Innbyggere som vil vite hva som skjedde i møtet, kan lese den godkjente protokollen.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  2. Servicetorget · saksbehandler Siv Augustinussen · arkivsak 26/3974

    Saken forklart

    Skrevet fra saksframlegget før møtet. Vedtaket og debatten kommer når protokollen er publisert.

    Formannskapet får en liste over saker administrasjonen har avgjort på egen hånd, blant annet tre skjenkebevillinger for enkeltarrangementer i Svolvær og Digermulen. Sakene legges fram til orientering, ikke til ny avgjørelse.

    Hva betyr det for deg

    For innbyggerne er dette først og fremst innsyn i hva administrasjonen har bestemt på vegne av kommunen. Bevillingene gjelder øl og vin ved enkeltarrangementer, med fastsatte tider og navngitte skjenkestyrere. Alle bevillingene forutsetter at alkoholloven med forskrifter følges.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  3. Servicetorget · saksbehandler Siv Augustinussen · arkivsak 26/3974

    Saken forklart

    Skrevet fra saksframlegget før møtet. Vedtaket og debatten kommer når protokollen er publisert.

    Formannskapet får 13 referatsaker til orientering 2. november, blant annet høringer om tannhelsetjenester, opplæringsloven og ferjeanbud i Nordland. Referatsaker er saker politikerne bare får informasjon om, uten å fatte nytt vedtak.

    Hva betyr det for deg

    Referatsaker får i seg selv ingen direkte konsekvenser for innbyggerne. Men flere av høringene gjelder temaer som kan berøre folk i Vågan på sikt, som tannhelsetjenester, skolehverdagen og ferje- og busstilbud. Innbyggere som er opptatt av disse temaene kan merke seg høringsfristene.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

  4. Økonomiavdelingen · saksbehandler Lena-Britt Johansen · arkivsak 25/2963

    Vedtak

    1. Kommunedirektøren innstiller at formannskapet tar månedsrapport for september til orientering. 2. Kommunedirektøren innstiller at formannskapet vedtar den vedlagte forpliktende plan/ tiltaksplanen for 2.tertial. Den består av en tekstdel og en tiltaksliste.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk månedsrapporten for september og en oppdatert tiltaksplan (forpliktende plan) for 2. tertial til behandling.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at det har vært jobbet med tiltak gjennom hele året, og at arbeidet fortsetter både i år og videre i økonomiplanen. I tiltakslista for oppvekst er nedleggelse av Digermulen oppvekstsenter ført opp som nytt tiltak i første tertial, og nedsatt årsverk i kulturskolen og programrådgiverstilling som nye tiltak i andre tertial. Forslaget om vikarstopp i skolen er tatt ut av lista. Prognosen beskrives som usikker, blant annet fordi størrelsen på refusjon fra Havbruksfondet ikke er kjent før nærmere årsslutt.

    Bakgrunn

    Saksframlegget anslår et årsunderskudd per 31.12.2026 på 39,5 mill. kroner. Enhetslederne meldte i utgangspunktet om rundt 44,7 mill. i merforbruk, men etter anslag for sykelønnsrefusjon på ca. 2,5 mill., merinntekter på helse og mestring på 2,4 mill. og innsparing på IKT på 0,3 mill. blir prognosen 39,5 mill. Helse og mestring melder et merforbruk på 22 mill. etter korreksjoner, mens enhetene selv melder 24,4 mill. Oppvekst og inkludering ligger an til et lite mindreforbruk på 1,2 mill., støtte/stab 0,1 mill., og Samfunn melder balanse. Anslaget beskrives som høyst usikkert, blant annet for kompensasjon for ressurskrevende tjenester og refusjon fra Havbruksfondet. Tiltaksplanen ble sendt i retur til administrasjonen da kommunestyret behandlet augustrapporten, og legges nå fram på nytt med en tekstdel og en kvalitetssikret tiltaksliste.

    Debatten

    Det var ingen uttalt politisk uenighet om selve prognosen. Diskusjonen handlet om at tiltaksplanen er vanskelig å lese, og om hva politikerne faktisk vedtar. Frank G. Johnsen (Sp) stilte spørsmål ved at forslaget om vikarstopp i skolen var tatt ut av lista.

    Vis alle poengene (6)
    • I gjennomgangen av rapporten ble det vist til at flere programområder har bedret seg: Helse og mestring er nede på 22 mill. i merforbruk, IKT bidrar med 300 000 kroner, og samlet prognose er 39,5 mill. kilde · 2 · 3
    • Frank G. Johnsen (Sp) viste til den heftige debatten om vikarstopp i skolen og spurte hvorfor tiltaket nå er tatt bort — om konsekvensene var utredet, eller om det skyldtes motstanden politisk. Svaret var at tiltaket ble tatt bort fordi det var tenkt fram mot jul, og at man nå er i november. kilde · 2 · 3
    • Marit Olsen (Ap) tok opp at tiltakslista er vanskelig å lese, og foreslo at hver fane i Excel-arket lagres som eget dokument med forståelig navn. Hun pekte også på kolonner som står tomme. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det forklart at planen ble laget raskt etter budsjettmøtet i desember 2025, at kommunen er pålagt å ha den, og at versjonen fra første tertial er vedtatt og godkjent av statsforvalteren — derfor er den ikke skrevet helt om. kilde · 2 · 3
    • Det ble spurt om det er samsvar mellom tekstdelen og tiltakslista, blant annet om omsorgslønn og støttekontakter som er omtalt i ett dokument, men ikke gjenfinnes som tiltak i lista. Svaret var at en gjennomgang av slike vedtak neppe krever politisk vedtak, siden det er noe tildelingskontoret gjør løpende. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen varslet at tiltaksarbeidet skal bakes inn i økonomiplanen og budsjettet for 2027, med vekt på de store tiltakene, mens mindre innsparinger tas fortløpende gjennom året. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det var jo en nokså heftig debatt om det her forslaget om vikarstopp»

      Frank G. Johnsen (Sp) · 44:13

    • «Vi valgte å ta det bort.»

      Ukjent taler · 45:02

    • «Kan jeg fortelle neste kommunestyre hvordan det har gått an å lagre hver fane»

      Marit Olsen (Ap) · 40:49

    • «Så jeg syns det er litt vanskelig å vite, for det er jo den her vi vedtar.»

      Ukjent taler · 49:03

    • «Her blir veien litt til mens vi går, dessverre.»

      Ukjent taler · 52:27

    Behandling og votering

    Kommunedirektør Tommy Stensvik og spesialrådgiver Lena-Britt Johansen orienterte om saken. Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  5. Drift og forvaltning · saksbehandler Bjørn Tore Nergård · arkivsak 22/3800

    Vedtak

    Rapport om tilstand på Vågan kommunes veg- og gatelysanlegg tas til orientering. Veg- og gatelysanlegg innenfor 4 km fra skole prioriteres innenfor avsatte budsjettrammer, uavhengig av hvem som er vei eier. Strategisk vegplan planlegges framlagt for politisk behandling 1. halvår 2027. Oppdatert oversikt over veg- og gatelysanlegg framlegges i forbindelse med behandling av vegplanen.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om tilstanden på de kommunale veg- og gatelysene. Saken handler om hvorfor mange lys er mørke, og hva det vil koste å utbedre dem.

    Hva betyr det for deg

    Flere gatelys kan bli stående mørke eller bli tatt ned der kommunen ikke har penger til å utbedre dem. Administrasjonen opplyser at den er avhengig av at innbyggerne melder fra om mørke lys, og at dette kan gjøres i kommunens meldingsportal. En oppdatert oversikt over veg- og gatelysanlegg er foreslått lagt fram sammen med strategisk vegplan i 1. halvår 2027.

    Bakgrunn

    Politikerne hadde bedt om en statusoppdatering fordi mange gatelys oppleves som mørke. Vågan kommune drifter 1 304 lyspunkt langs kommunal veg, 169 langs E10 og 382 langs fylkesveg. I 2026 var det satt av 761 000 kroner til strøm og 617 000 kroner til vedlikehold, og en million kroner i investeringsmidler ble trukket inn i 1. tertial. Per oktober var budsjettmidlene allerede disponert. Administrasjonen anslår samlet behov til 14 334 000 kroner, fordelt på nye armaturer, skap og måler, styring, stolper og kabel. Elmea krever at alt strømforbruk skal måles innen utgangen av 2027; 139 anlegg mangler måler i dag, og skap og måler anslås å koste 1,3 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslo at lys innenfor 4 km fra skole langs kommunal veg prioriteres innenfor budsjettrammene, og at strategisk vegplan legges fram 1. halvår 2027.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt om prioriteringen av lys innenfor 4 km fra skole bare skulle gjelde kommunal veg. Frank G. Johnsen (Sp) mente mange skoleveier går langs fylkes- og riksveg, og foreslo å ta ut ordet «kommunal». Hanne Hovde (H) pekte på at Statens vegvesen og fylket ikke vil overta anleggene, og at valget står mellom at kommunen investerer selv eller at lysene står mørke.

    Vis alle poengene (10)
    • Vidar Thom Benjaminsen (H, ordfører) sa bakgrunnen for saken var mange henvendelser fra innbyggere og politikere om mørklagte områder i Henningsvær, Kabelvåg, Svolvær og ellers i kommunen. kilde · 2 · 3
    • Benjaminsen stilte spørsmål ved kravet om måling, og viste til dialog der ordførerne ble forsikret om at tiltak som bare koster unødvendige penger ikke skulle pålegges kommuner eller private veilyslag. kilde · 2 · 3
    • Egil Wiik (FrP) spurte om kommunen hadde regnet på å oppgradere lysene langs E10 og fylkesveg slik at Statens vegvesen og fylket kunne overta eierskap og vedlikehold. kilde · 2 · 3
    • En representant fra administrasjonen svarte at Statens vegvesen krever stolper som kan knekke ved påkjørsel, og at en slik stolpe anslagsvis koster 150 000 kroner, mot 35 000–50 000 for dagens trestolper. kilde · 2 · 3
    • Marit Olsen (Ap, varaordfører) viste til Laupstad og spurte hva det ville koste å sette anleggene i en stand der Statens vegvesen kunne overta. Hun spurte også om råtekontrollen skulle omfatte alle stolper eller være en stikkprøve. kilde · 2 · 3
    • Hanne Hovde (H) beskrev hovedbildet som et valg mellom å investere i gatelys selv eller å la dem stå mørke, fordi Statens vegvesen og fylket ikke vil overta. kilde · 2
    • Frank G. Johnsen (Sp) mente det er vanskelig for innbyggere å melde fra om mørke lys, og at kommunikasjonen om dette bør bli bedre. kilde · 2 · 3
    • Johnsen stilte spørsmål ved å bruke ressurser på en strategisk vegplan når kommunen uansett mangler penger til gjennomføring. En representant fra administrasjonen svarte at planen er viktig for å få fram fakta om hvor kommunen står. kilde · 2 · 3
    • Egil Wiik (FrP) spurte om grendelag kunne overta gatelys juridisk og vedlikeholde dem på dugnad, og mente det ville bli billigere enn at kommunen leier inn firma. En representant avviste at det blir billigere, og sa at anlegget må godkjennes av et firma. kilde · 2 · 3
    • En representant fra administrasjonen sa at anlegg som ikke kan holdes ved like, skal tas ned, og viste til Digermulen som eksempel. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Hovedbildet er at vi står i valget mellom å investere i gatelys selv»

      Hanne Hovde (H) · 1:12:46

    • «Men er det regna på kanskje å gjøre de tiltakene,»

      Egil Wiik (FrP) · 1:05:41

    • «Og bilene vet egentlig ikke om de kjører på en kommunal vei eller ikke.»

      Frank G. Johnsen (Sp) · 1:29:19

    • «og da har vi jo blitt forsikra om at ting som bare koster massivt unødvendige penger,»

      Vidar Thom Benjaminsen (H) · 1:02:34

    • «Så har vi måttet ta ned anleggene rett og slett fordi vi ikke har penger til prioritering.»

      Ukjent taler · 1:14:45

    Behandling og votering

    Leder drift og forvaltning Bjørn-Tore Nergård orienterte om saken. Kommunedirektørens innstilling ble satt opp mot endringsforslag fra Sp. Sp forslag vedtatt mot 3 stemmer. (2H, Sv)

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  6. Sak 110/26Ekstern rapport fraråder å sette vegdriften ut på anbud

    Sluttrapport Forvaltningsgjennomgang - Vegdrift Vågan kommune

    Drift og forvaltning · saksbehandler Bjørn Tore Nergård · arkivsak 26/516

    Vedtak

    Forvaltningsrapporten om kommunal vegdrift tas til orientering. Rapportens anbefaling om videreføring og utvikling av kombinasjonsmodellen vedtas. Kommunedirektøren bes følge opp anbefalingene i rapportens kapittel 10. Kommunedirektøren legger fram sak om tjenestestandard og ny Strategisk vegplan 1. halvår 2027. Saksordfører: Frank Johnsen(Sp)

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet sluttrapporten fra den eksterne gjennomgangen av kommunens vegdrift. Rapporten anbefaler å videreføre og utvikle dagens kombinasjonsmodell med både egenregi og kjøp av tjenester.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten anslår at vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger er stort, og at budsjettet må økes 10–15 % bare for å holde dagens standard. Det ble foreslått at kommunedirektøren legger fram sak om tjenestestandard og ny strategisk vegplan i 1. halvår 2027 – da kan innbyggerne få vite hvilken standard de kan vente på vegene sine. Flere i debatten tok opp hull i vegbanen og hvordan de repareres.

    Bakgrunn

    Kommunestyret bestilte i økonomiplanen for 2025–2028 en ekstern vurdering av om vegdriften bør skje i egen regi eller gjennom innkjøp av tjenester, i tillegg til en intern utredning. Oppdraget ble lyst ut på anbud, tre tilbud kom inn, og HRP AS fikk oppdraget. Rapporten viser at Vågan har 121 km kommunal veg og at vegdriften kostet ca. 22,5 mill. kr i 2025, om lag 185 000 kr per km – på nivå med nabokommunene. Rapporten peker på at kommunen mangler politisk vedtatte mål for standard og tjenestenivå, og at vedlikeholdsbudsjettet bør økes med 10–15 % for å holde dagens tilstand. Konklusjonen er at full konkurranseutsetting ikke gir dokumenterbare gevinster, men innebærer betydelig økonomisk risiko. Kommunedirektørens innstilling er å ta rapporten til orientering, følge opp anbefalingene i kapittel 10 og legge fram sak om tjenestestandard og ny strategisk vegplan i 1. halvår 2027.

    Debatten

    Egil Wiik (FrP) fremmet forslag om å avvikle vinter- og sommervedlikehold i egen regi, avvikle verkstedet, selge bygninger og maskiner og legge alle veiene ut på anbud fra 1.1.2027. Frank G. Johnsen (Sp) og ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) ville holde seg til innstillingen fra hovedutvalget. I tillegg var det uenighet mellom Wiik og administrasjonen om metoden for å reparere asfalthull.

    Vis alle poengene (11)
    • Egil Wiik (FrP) foreslo at kommunen avvikler vinter- og sommervedlikehold i egen regi, avvikler verkstedet, selger bygninger og maskiner og legger veiene ut på anbud fra 1.1.2027 eller så snart det er praktisk mulig. kilde · 2 · 3
    • Wiik sa han ikke tror kommunen kan spare penger på å konkurranseutsette, men at man kan få mer igjen for pengene og bedre kvalitet på sluttproduktet. kilde · 2 · 3
    • Wiik mente rapporten har svakheter: han stilte spørsmål ved avskrivningene på maskinparken, hvor mye av de indirekte kostnadene på nesten 4 mill. som faktisk faller bort ved konkurranseutsetting, og at brøyteskader ikke er tatt med. kilde · 2 · 3
    • Wiik tok opp at lapping av asfalthull med grus eller kaldasfalt gjør hullene større over tid, og ba kommunen bruke varm asfalt slik at reparasjonene blir permanente. kilde · 2 · 3
    • Marit Olsen (Ap, varaordfører) sa hun syntes Wiik hadde redegjort godt, og ba om å få kostnadsberegnet hva varm asfalt ville koste i årlig utgift, blant annet fordi kommunen ikke har råd til reasfaltering. kilde · 2 · 3
    • Olsen stilte også spørsmål om anbefalingen i kapittel 10 om timeregistrering og om den innebærer internfakturering mellom kommunale enheter, og om maskinparken er godt nok utnyttet eller kunne vært leid ut. kilde · 2 · 3
    • Frank G. Johnsen (Sp) viste til at både den interne og den eksterne rapporten konkluderer med at dagens drift er den mest rasjonelle, og sa innstillingen fra hovedutvalget er helt ok. kilde · 2 · 3
    • Ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) sa han hadde håpet det var penger å spare på privatisering, men at man må stole på den eksterne aktøren når den sier det ikke er det, og viste til at rapporten peker på større tapsrisiko enn gevinst. kilde · 2 · 3
    • Hanne Hovde (H) pekte på at ansatte i vegdriften har levd i uro over år gjennom gjentatt politisk debatt, og ba om lengre horisont i spørsmålet om organisering. kilde · 2 · 3
    • I orienteringen ble det opplyst at vedlikeholdsetterslepet nå er vurdert til 90 mill. kr, mot 60 mill. kr i 2019, og at milde vintre gir ekstra slitasje fordi det brøytes på bar asfalt. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonens gjennomgang ble det framholdt at reasfaltering er løsningen framfor lapping, og at varm asfalt er bedre, men så mye dyrere at man får gjort mindre for de 54 000 kronene som brukes i året. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Leder drift og forvaltning Bjørn-Tore Nergård orienterte om saken. Innstilling fra hovedutvalg for miljø, plan og næring vedtatt mot 1 stemme. (Frp)

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

  7. Sak 111/26Strid om veien i Laukvikdalen er kommunal eller privat

    Krav om kommunal overtakelse av veien i Laukvikdalen

    Strategisk ledelse · saksbehandler Nils Ingulf Langlete · arkivsak 26/140

    Vedtak

    Laukvikdalen velforening sitt krav om kommunal overtakelse av veien PV2407 Laukvikdalen avlås. (kommunedirektørens opprinnelige innstilling) Saksordfører: Marit Olsen(Ap)

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet kravet fra Laukvikdalen velforening om at veien PV2407 i Laukvikdalen skal anerkjennes eller overtas som kommunal vei etter veglova § 5.

    Hva betyr det for deg

    For de 24 boligene i Laukvikdalen handler saken om hvem som skal betale for brøyting og vedlikehold av adkomstveien. Blir veien ikke tatt over, må beboerne selv dekke driften, slik kommunestyret la opp til i 2025. Blir den tatt over, kan kommunen få økte driftsutgifter og et mulig krav om oppgradering til kommunal vegnorm, anslått til 1,6 millioner kroner i 2022. Det ble også pekt på at eiere av andre private veier kan reagere på forskjellsbehandling.

    Bakgrunn

    Velforeningen krevde i brev 20. april 2026 at veien overtas som kommunal vei. Foreningen viser til at veien opprinnelig skal være bygd med kommunale midler, at kommunen i lang tid har hatt vinterdrift og gatelys, og at kommunalt avløpsanlegg ligger i veien. Veien er om lag 890 meter, registrert som privat vei (PV2407) i nasjonal vegdatabank, og betjener etter velforeningens opplysninger 24 boliger. Veigrunn og veirettigheter ble overført fra privat grunneier til velforeningen i en avtale tinglyst 17. juli 1996. Kommunedirektøren mener det ikke er sannsynliggjort at veien har kommunal status, at den ikke oppfyller den kommunale vegnormen, og at oppgradering ble anslått til om lag 1,6 millioner kroner i 2022. Innstillingen var derfor å avslå kravet. Hovedutvalg for miljø, plan og næring gikk mot innstillingen og vedtok et forslag fra Sten Ole Eliassen (Sp) om at den opprinnelige veisløyfa omklassifiseres til kommunal vei, slik at saken gikk videre til formannskapet.

    Debatten

    Uenigheten handlet om veien allerede er kommunal, og om kommunen bør ta den over. Marit Olsen (Ap) mente det er overveiende sannsynlig at veien ble bygd som kommunal vei og derfor skiller seg fra andre private veier. Egil Wiik (FrP) og ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) mente dokumentasjonen ikke viser at veien er kommunal. Frank G. Johnsen (Sp) stilte spørsmål ved hvor mye av veien avtalen fra 1996 dekker.

    Vis alle poengene (8)
    • I innledningen ble saken delt i to spørsmål: om veien allerede er kommunal, og om kommunen i så fall bør ta den opp som kommunal vei. Det ble vist til at veien står registrert som privat, og at det er velforeningen som må sannsynliggjøre noe annet. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at kommunen ikke har funnet arkivdokumenter som belyser saken i den ene eller andre retningen, og at avtalen fra 1996 viser at velforeningen overtok veigrunn og veirettigheter. kilde · 2
    • Frank G. Johnsen (Sp) mente stridens kjerne er om veisløyfa er kommunal eller ikke, ikke de sju andre private veiene, og viste til at Gimsøy kommune skal ha bygd veien. Han stilte også spørsmål ved om den tinglyste avtalen fra 1996 bare gjelder den øverste delen av veien. kilde · 2 · 3
    • Marit Olsen (Ap) mente det er overveiende sannsynlig at veien er bygd som kommunal vei, at den derfor skiller seg fra de sju andre veiene, og at kommunen har vedlikeholdt og brøytet den. Hun spurte også om kommunen har andre kommunale veier som ikke holder vegnormen. kilde · 2 · 3
    • Det ble i møtet anslått at kommunal drift vil koste om lag 50 000 kroner i året til vintervedlikehold og om lag 7 000 kroner i sommerhalvåret. Det ble også pekt på at de sju private veiene der kommunalt vedlikehold ble avsluttet, kan oppleve det som forskjellsbehandling. kilde · 2 · 3
    • Egil Wiik (FrP) viste til at han selv bor ved en privat vei der beboerne står for asfalt, gatelys og brøyting, og at hans egen kostnad er mellom 8 000 og 10 000 kroner i året. Han mente dokumentasjonen ikke tyder på at veien i Laukvikdalen er kommunal. kilde · 2 · 3
    • Ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) sa han ikke kunne se noe entydig svar og derfor ville støtte kommunedirektørens innstilling, blant annet fordi kommunen ikke har penger. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om likebehandling når det gjelder kommunal infrastruktur i private veier. Det ble svart at vann- og avløpsrettigheter sikres uavhengig av hvem som eier veien. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Kommunalsjef og kommuneadvokat Nils-Ingulf Langlete orienterte om saken. Innstilling fra hovedutvalg for miljø, plan og næring ble satt opp mot forslag fra H og Frp. Forslag fra H og Frp vedtatt mot 3 stemmer. (2Ap, Sp)

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter

  8. Sak 112/26Forslag om bare to valglokaler i Vågan fra 2027

    Valg - forslag om endring av stemmekretsinndeling i Vågan kommune

    Servicetorget · saksbehandler Siv Augustinussen · arkivsak 26/1979

    Vedtak

    Svolvær og Kabelvåg fungerer som stemmekretser for hele kommunen på valgdagen, men i tillegg setter vi opp en valgbuss som kan foreta forhåndsstemming i eksisterende skolekretser. Formannskapet understreker at hensynet til demokratisk deltakelse og likeverdig tilgang til valg skal veie tungt ved endringer i stemmekretsstrukturen. Det forutsettes derfor at kommunen sikrer et styrket forhåndsstemmetilbud i distriktene før valget i 2027.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet kommunedirektørens forslag om å redusere antall stemmekretser i Vågan fra ni til to fra og med valget i 2027, med valglokaler i Svolvær og Kabelvåg.

    Hva betyr det for deg

    Hvis antallet valglokaler reduseres, kan velgere i blant annet Digermulen, Gimsøy, Laupstad og Skrova få lengre vei til nærmeste valglokale på selve valgdagen. Forhåndsstemming skal etter saksframlegget i utgangspunktet være som før, og hjemmestemming for dem som ikke kommer seg ut, er omtalt som videreført. Alternativet med valgbuss vil gi mulighet for å forhåndsstemme i de gamle kretsene, men kostnaden er ikke beregnet.

    Bakgrunn

    Vågan har til nå hatt én stemmekrets per skolekrets. Etter endringer i skolekretsene mener administrasjonen det er naturlig å se på valgkretsinndelingen på nytt. Saksframlegget peker også på kommunens anstrengte økonomi, vansker med å bemanne valglokalene og at mer enn halvparten stemmer på forhånd. Ved stortingsvalget i 2025 var det 2364 forhåndsstemmer. Saksframlegget skisserer tre alternativer: to kretser i Svolvær og Kabelvåg, det samme pluss en valgbuss for forhåndsstemming i skolekretsene, eller at bare Digermulen og Laupstad opphører. Kommunedirektøren anbefalte alternativ 1, og anslår rundt 30 000 kroner i sparte direkte utgifter per krets som fjernes.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt om kommunen bør nøye seg med to valglokaler, eller om det må følges opp med et tilbud ute i distriktene. En representant fremmet alternativ 2 med valgbuss og et tillegg om at demokratisk deltakelse og likeverdig tilgang skal veie tungt. Frank G. Johnsen (Sp) støttet alternativ 2 og viste til hensynet til demokratiet. Flere etterlyste hva en valgbuss faktisk vil koste.

    Vis alle poengene (9)
    • Saken ble presentert med vekt på ressursbruk: det er krevende å bemanne mange valglokaler, og utstyr må kjøres ut, rigges opp og hentes tilbake. En ROS-analyse tilsier at færre lokaler gir færre ting som kan gå galt, men ett enkelt lokale ville øke risikoen igjen. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at 597 personer stemte på valgdagen i de sju små kretsene, mot 1585 i Svolvær, og at 2364 stemte på forhånd i 2025 – rundt 52 prosent av dem som stemte. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til erfaringer fra andre kommuner om at færre valgkretser ikke nødvendigvis gir lavere valgdeltakelse, og at flere har opplevd økning. Det viktigste ble sagt å være at stemmetilbudet samlet sett er godt. kilde · 2 · 3
    • En representant fremmet alternativ 2 med valgbuss og la til et tillegg om at hensynet til demokratisk deltakelse og likeverdig tilgang skal veie tungt, og at kommunen må sikre et styrket forhåndsstemmetilbud i distriktene før valget i 2027. kilde · 2 · 3
    • Frank G. Johnsen (Sp) mente demokratiet er det viktigste, trodde ikke en valgbuss gir særlig innsparing, men landet på alternativ 2 som akseptabelt. kilde · 2 · 3
    • Egil Wiik (FrP) viste til forskjellen i valgdeltakelse mellom distriktskretsene og Svolvær, mente man ikke bør stenge Kabelvåg eller Svolvær, og foreslo å se hvordan neste valg går før man beslutter videre. kilde · 2 · 3
    • Marit Olsen (Ap) spurte hva valgbussen vil koste og hvordan den skal innrettes, og mente buss kan være en god løsning fordi den kan komme flere dager, for eksempel til Skrova. Hun viste også til at det er vanskelig å få folk til å stille som valgmedarbeidere. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen svarte at kostnaden for valgbuss ikke er beregnet, og at hjemmestemming fortsetter som før for dem som ikke kommer seg ut av huset. kilde · 2 · 3
    • Det ble advart mot å binde kommunen til en løsning før kostnadene er kjent, og mot at innsparingen kan bli mindre enn antatt. Møtelederen ba om at tallene kommer tilbake, og administrasjonen sa de kan forsøke et estimat til kommunestyremøtet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «at hensynet til demokratisk deltakelse og likeverdig tilgang til valg skal veie tungt»

      Ukjent taler · 3:37:42

    • «for demokratiet er jo det som er det viktige.»

      Frank G. Johnsen (Sp) · 3:38:49

    • «Kabelvåg er 1 % i mange kretser i distriktene, mens i Svolvær er det 27 %.»

      Egil Wiik (FrP) · 3:39:42

    • «Forslaget binder kommunen til en løsning før kostnadene er kjent.»

      Ukjent taler · 3:41:31

    • «Det viktigste er at stemmetilbudet er godt totalt sett.»

      Ukjent taler · 3:33:15

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Nils-Ingulf Langlete orienterte om saken. Kommunedirektørens innstilling ble satt opp mot forslag fra Sv. Forslag fra Sv vedtatt mot 2 stemmer. (2H)

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

  9. Sak 113/26Nye tilskuddssatser til private barnehager i 2027

    Forskrift grunntilskudd private barnehager Vågan kommune 2027

    Strategisk ledelse · saksbehandler Veslemøy Drangevåg · arkivsak 26/3985

    Vedtak

    Forskriften om satser for beregning av grunnstilskudd til private barnehager vedtas slik de foreligger Saksordfører Kjell Einar Kristiansen(Ap)

    Saken forklart

    Ny statlig forskrift om finansiering av private barnehager trer i kraft 1. januar 2027. Kommunen må derfor fastsette sine egne tilskuddssatser i en lokal forskrift.

    Hva betyr det for deg

    Satsene avgjør hvor mye kommunen betaler per barn i private barnehager. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for foreldrebetaling eller tilbudet til den enkelte. Saken skal videre til kommunestyret for endelig behandling.

    Bakgrunn

    Forslaget til lokal forskrift har vært på offentlig høring etter behandling i formannskapet i juni 2026. Det kom inn én høringsuttalelse, fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL). PBL er i hovedsak enig i forslaget, men mener blant annet at kommunen bør bruke KS sin mal for lokal forskrift og holde enkelte bestemmelser utenfor. Kommunens første forslag ble laget før KS-malen forelå, og kommunedirektøren har nå lagt forskriften inn i denne malen. Endringene beskrives som språklige og strukturelle, uten at prinsippene for beregning endres. Satsene er oppdatert med kommunal deflator og er derfor noe høyere enn i juni: ordinære barnehager 307 428 kroner (0–2 år) og 165 569 kroner (3–6 år), familiebarnehager 233 689 kroner (0–2 år) og 185 410 kroner (3–6 år).

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Frank G. Johnsen (Sp) opplyste at han er styreleder i en barnehage, og habiliteten hans ble tatt opp i møtet.

    Vis alle poengene (3)
    • Det ble vist til at høringsinnspillet fra PBL gjaldt at kommunen hadde brukt en annen mal enn den som nå foreligger, og at det meste av regelverket er nytt. kilde · 2 · 3
    • Frank G. Johnsen (Sp) opplyste at han er styreleder i en barnehage, og spørsmålet om hans habilitet ble reist. kilde · 2
    • Møtelederen spurte om noen hadde kommentarer eller om saken kunne behandles som innstilt, og det ble utpekt saksordfører for videre behandling i kommunestyret. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Ja. Jeg er styreleder i barnehagen i Einabilen.»

      Frank G. Johnsen (Sp) · 3:45:35

    • «Er det noen som skal komme med kommentarer, eller skal vi vedta som innstilt?»

      Vidar Thom Benjaminsen (H) · 3:46:57

    • «at vi hadde brukt en annen mal enn den som nå har kommet som forslag.»

      Ukjent taler · 3:45:20

    Behandling og votering

    Frank Johnsen(Sp) ble erklært inhabil i behandling av saken jfr KL § 6, 2. avsnitt. Kommunalsjef Veslemøy Drangevåg gikk gjennom saken. Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

  10. Sak 114/26Overnattingsavgift på 3 prosent foreslås fra nyttår

    Forskrift om besøksbidrag for Vågan kommune.

    Eierskapsenheten · saksbehandler Julie Steinvik · arkivsak 26/1751

    Vedtak

    Vågan kommune vedtar «Lokal forskrift om besøksbidrag for Vågan kommune» Forskriften trår i kraft 01.01.2027 Saksordfører: Hanne Hovde(H)

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag til lokal forskrift om besøksbidrag (overnattingsavgift) i Vågan. Forskriften må være vedtatt og kunngjort før kommunen kan starte innkreving.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forskriften blir vedtatt og kunngjort, kan kommunen etter planen starte innkreving av besøksbidrag fra årsskiftet. Satsen som foreslås er 3 % av vederlaget for overnattingen, eksklusive merverdiavgift. Etter loven oppstår avgiftsplikten når overnattingen begynner, også for opphold som er bestilt før forskriften trer i kraft. Formålet med ordningen er å bidra til å finansiere fellesgoder.

    Bakgrunn

    Lov om besøksavgift krever at kommunen har en lokal forskrift før innkreving kan starte. Forslaget har vært på høring i til sammen åtte uker, og kommunen fikk ti høringsuttalelser. Administrasjonen skriver at mange av innspillene gjaldt «Plan for innføring og bruk av besøksbidrag», som allerede er behandlet av kommunestyret og sendt departementet. Etter høringen er formuleringen om sats endret, slik at satsen settes entydig til 3 % av vederlaget eksklusive merverdiavgift. Bestemmelsen om tvangsmulkt er omformulert slik at den gjengir hjemmelen i besøksbidragsloven § 2-7 ordrett. En feil henvisning er rettet til nasjonal forskrift av 22. mai 2026 om overnattingsavgift til kommunene. Kommunedirektørens innstilling er at forskriften vedtas og trer i kraft 01.01.2027.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i formannskapet.

    Vis alle poengene (5)
    • Vidar Thom Benjaminsen (H, ordfører) opplyste at saken kom sent inn, og begrunnet det med at godkjenningen kom onsdag og at det er en fordel å få forskriften vedtatt så raskt som mulig. kilde · 2 · 3
    • Julie Brattli Steinvik (Sp) fortalte at departementet ga beskjed i forrige uke om at planen er godkjent, og at det har vært et spenningsmoment om kommunen hadde lagt seg på rett nivå etter lovkravene. kilde · 2 · 3
    • Steinvik redegjorde for høringen: forslaget var først ute i seks uker, det politiske nivået la det ut i ytterligere to uker, totalt åtte uker, og det kom ti høringssvar. Hun mente mange av svarene bar preg av å være omkamp om at loven innføres og om at det er en prosentsats og ikke en kronesats. kilde · 2 · 3
    • Steinvik sa at kommunen har forholdt seg til de høringsinnspillene som gjelder selve forskriftsteksten, har tatt hensyn til noe av det bransjen kom med, og har begrunnet hvorfor andre innspill ikke er tatt inn. kilde · 2 · 3
    • På spørsmål fra ordføreren om noe gjenstår, svarte Steinvik at alle formaliteter er på plass når forskriften er vedtatt og kunngjort, men at kommunen fortsatt må organisere det praktiske internt. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Næringssjef Julie B Steinvik orienterte om saken. Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter

Referatsaker (19)

  • Sak 070/26 Haki Mote AS - Skjenkebevilling 24.oktober 2026
  • Sak 072/26 Skårungen AS - Servering- og skjenkebevilling 2024 - 2028
  • Sak 071/26 Svolvær kunstforening - Skjenkebevilling 30.oktober 2026
  • Sak 060/26 Søknad om støtte til mobilisering i Digermulen med Merkur-programmet
  • Sak 068/26 Søknad om støtte til mobilisering i Digermulen med Merkur-programmet
  • Sak 069/26 UL Snetind - Skjenkebevilling 31.oktober 2026
  • Sak 1 Høring – Forslag til ny lov om fylkeskommunale tannhelsetjenester mv. - høringsfrist 19. januar 2027
  • Sak 2 Høring - Nytt anbud Nordlandsekspressen og Helgelandspendelen
  • Sak 3 Høring av Europakommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning - Høringsfristen 2. desember 2026
  • Sak 4 Høring av forslag til endringer i opplæringsloven § 14-5 om å presisere at skolene kan tilby elevene å være med på gudstjenester og andre seremonier knyttet til religioner og livssyn
  • Sak 5 Høring om forslag til endringer i enkelte saksbehandlings- og klageregler i opplæringsloven og opplæringsforskriften mv. - høringsfrist 7. januar 2027
  • Sak 6 Høring om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om plikt til smågruppeundervisning og oppheve krav til leksehjelp
  • Sak 7 Høringsbrev - Forslag til endring i forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. - Oppfølging av jordbruksoppgjøret 2026 mm.
  • Sak 8 Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning - høringsfrist 08.01.2027
  • Sak 9 Høringsbrev – oppdatert høringsnotat – Forslag til ny forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning
  • Sak 10 Høringsbrev - Temaplan for bibliotek
  • Sak 11 Høringsbrev om endring i forskrift om tilskuddsmidler til Arktis 2030 - Høringsfrist 1. desember 2026
  • Sak 12 Høringsuttalelse beboerbevis ferge
  • Sak 13 Salg av festetomt til Classic Norway

Frammøte (7)

Hva som ble sagt (2460 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.

Formannskap 2. november 2026 · Talerstol.no