Sak 001/16Spørsmål og interpellasjoner

Kommunenes sentralforbund har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at obligatorisk aktivitetsplikt får flere i jobb. Rapporten viser blant annet følgende: • Aktivitetsplikt gir reduserte kostnader til sosialstønad. • Et stort antall kommuner praktiserer allerede aktivitetsplikt. • Aktivitetsplikt har positiv effekt på den enkelte stønadsmottaker, særlig de yngre. Vestvågøy Høyre mener at det å stille krav er å bry seg om den enkelte, og at alle som mottar ytelser, og ikke er medisinsk forhindret, skal ha rett og plikt til å være i aktivitet. Formålet med vilkår om aktivitet er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Kommuner som har praksis for å stille slike vilkår, viser til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Kommunene har vide fullmakter for å stille krav til mottakere av sosialhjelp, men så vidt vites benytter ikke Vestvågøy kommune denne muligheten i dag. Stortinget har dessuten vedtatt at det skal innføres en lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Vestvågøy Høyre mener det ikke er heldig at særlig unge mennesker skal måtte gå passivt på sosialhjelp i Vestvågøy. Ved å gi god og tett oppfølging av den enkelte kan vi bedre hjelpe vedkommende tilbake i arbeidslivet eller i utdanning. Dette handler også om å bry seg om de svakeste i vårt lokalsamfunn Spørsmål: Vil ordføreren ta initiativ til at det legges frem sak for kommunestyret angående innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i Vestvågøy kommune? Ordfører svarte: Vi praktiserer i dag muligheten som ligger i å KAN stille vilkår for sosialhjelp. Dersom kommunen ikke stiller aktivitetsplasser til disposisjon, vil ikke en lovtekst med SKAL, endre noe ut fra dagens praksis. Mange av brukerne har helse- og sosiale (rus) problemer og har ikke opparbeidet seg rettigheter etter folketrygden. Mange sosialbrukere benytter seg da av muligheten til å delta på statlige arbeidsrettede tiltak og får bistand til å skaffe seg arbeid. Sosialtjenesten i Nav bruker likevel mye tid på deres rettigheter angående supplerende hjelp, selv om de får tiltaksstønader. Vestvågøy kommune har ikke lenger noen lavterskeltilbud etter at Plan B ble lagt ned. Plan B var et møtested i 2. etg i boligstiftelsen, hvor utsatt ungdom hadde et møtested, fikk hjelp og bistand med ulike ting, hadde noen å prate med, ulike aktivitetstilbud som innkjøp, matlaging, ut i skog og mark, grilling, trening, musikk og spilling osv. Du trengte ikke timeavtale – du bare møtte opp. Det var alltid voksne til stede som kunne ivareta ungdommene. Et stort savn for mange når dette tilbudet bel borte. For mange var dette tilbudet det eneste de hadde. Passiv sosialhjelp skjer i liten grad, slik vi ser det. Søkere vil alltid bli stilt krav til og «fanget» opp i Nav systemet som arbeidssøkere. Vi stiller alltid vilkår der det er hensiktsmessig etter kartlegging av deres livssituasjon, kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet. Etter at tiltak er prøvd over tid, vurderer vi også KVP (Kvalifiseringsprogrammet) som alternativ. KVP skal være det siste sikkerhetsnettet for personer som faller mellom alle stoler. Her har vi muligheten til å skreddersy et program tilpasset den enkelte bruker. Kravet er at det skal være minst 50% aktivitet etter 6 måneder. Programmet finansieres i sin helhet av kommunen via rammeoverføring. Et program koster 2xG = Kr176.240 + barnetillegg og evt andre kostnader. Vi har i dag 8 program som kjøres. I tillegg gir vi råd og veiledning på daglig økonomi og betalingsproblemer og det å orientere seg mot rettigheter som kan øke inntekten og redusere behov for sosialhjelp. Dette arbeidet krever i dag mye resurser, men vi vet at det gir resultater når man setter inn mer på selve oppfølgingen, da det også handler om en positiv spiral for å ta tak i eget liv. Vi stiller også krav til de unge uten arbeidserfaring som står utenfor arbeidsmarkedet. Utfordringen er arbeidsplasser og å finne rett plass til rett person. Kommunen trenger et tilbud til dem. Det er ofte ikke «viljen» det står på. Vestvågøy kommuner må stille til disposisjon ulike aktivitetstilbud som kan benyttes. Samtidig må markedet kartlegges om det er mulig å få aktiviteter i det private næringsliv – og dette arbeidet må noen koordinere. Når det gjelder det private næringsliv, er vi mange om beinet som er ute i samme ærend; Oppfølgingstjenesten i videregående skole, ASVO, Lofoten Industri, Opus, Karrieresentret, Flyktningetjenesten, Kriminalomsorg i frihet, NAV. Aktiviteten i seg selv er ikke målet, men å få aktiviteten til å bety noe, som for eksempel mestring, deltakelse, praksis som kan gi økt sjanse i arbeidslivet osv. Om plikt til aktivitet gir en forskjell av betydning for å redusere utbetalingene i kommunen, er vi usikre på. Dette fordi de jobber for den ytelsen de allerede har i dag; økonomisk sosialhjelp. På sikt vil dette forhåpentlig vis gi positive ringvirkninger for den enkelte, slik at de øker sin sjanse på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er også målet med hele aktivitetsplikten. De som er for syke til å delta – har krav på unntak fra aktivitetsplikten uansett. Når det gjelder å legge frem en sak til kommunestyret angående innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere – anser ordfører det for for tidlig på nåværende tidspunkt. De ulike tjenesteområdene i kommunen må først si noe om hvor det kan være hensiktsmessig å legge ulike aktiviteter som kan benyttes til aktivitetsplikten. Videre må vi også vurdere hvordan dette arbeidet skal følges opp og koordineres mellom de ulike tjenesteområdene og NAV. NAV er svært positiv til å få flere lavterskeltilbud til brukerne, men pr i dag er dette ikke klarlagt. Vi må også være klar over at dette er en svært sårbar gruppe som har klare begrensninger også ift aktivitet. Til slutt spurte ordfører om interpellanten var fornøyd med svaret. Intepellanten Jonny Finstad var bare delvis fornøyd med svaret og ønskler at det kommer san sak til politiksk behandling så snart som mulig.