Sak 058/24Strategisk jordvernplan for Vestvågøy kommune 2023 - 33

Vedtak

Vestvågøy kommune vedtar utkast til Jordvernstrategi 2023 – 2033 datert 16.05.24. Endringer som følge av workshop 16.05.24, markert med grønn tekst tas inn i dokumentet. Følgende endringer vedtas: Nye avsnitt under pkt. 2.5, 3,1 og 3.2 som er foreslått av Vestvågøy landbruksforum kan innarbeides i dokumentet. Tekst under strategi nr. 2, styrke jordvernet i plansaker og ved jordlovsbehandling endres til: Hensynet til jordvern skal innarbeides i overordnede planer og reguleringsplaner. Det skal utarbeides retningslinjer for behandling etter jordloven. iii. Ved omdisponering av dyrka arealer i byplan for Leknes skal det avsettes konkrete jordarealer som kan benyttes som beite for husdyr og dyrking – med tilrettelegging for publikumsaktivitet. Tekst under pkt. 1.1 Innledning: Endres til: Ved omdisponering av dyrka jord skal det inngås avtale om flytting av jord som avbøtende tiltak. Dette i henhold til Delmål 3. e. Tekst under pkt. 1.1 Innledning: Endres til: For å bidra til god byutvikling og samtidig redusere dyrka areal som omdisponeres, så må det avsettes områder til felles dyrking med parsellhage/ skolehage, bl.a. på Leknes-sletta. f. Delmål 4 – Nytt tiltak 3: Endres til: For å sikre rekruttering og gjennomføring av generasjonsskifte på landbrukseiendommer i aktiv drift, bør det legges til rette for fradeling av selvstendig bolig på eiendommen. Plassering av tomt nært tun bør unngås. Det samme gjelder for dyrka eller dyrkbar jord dersom det er mulig. i. Tas inn som nytt tredje avsnitt under Forord: Mye jord som nedbygges er små areal med god matjord og sentral beliggenhet. Disse har bl.a. potensial som felles dyrkingshager i boligfelt eller grøntanlegg ved offentlige bygg. Til sammen utgjør slike små jordstykker en stor del av landbruksarealet som blir nedbygd i Vestvågøy og Norge. Matproduksjon og jordvern kan skje i byer og tettsteder med satsing på bynært landbruk. j. Tas inn som nytt punkt 1.3: Det utvikles mer urbane bomiljø på Vestvågøy som legger press på dyrkamark, særlig rundt Leknes. Såkalt urbant eller bynært landbruk bidrar til kunnskapsutveksling med bybefolkningen, og utvikling av møteplasser og nettverk mellom bonde og forbruker. Dette kan også gi landbruket flere muligheter som tjenesteleverandør til bynære områder. Det kan også utvikle gode holdninger om sunn og lokal mat, og gi forbrukerne kunnskap om matens opprinnelse. Positiv klimaeffekt samt folkehelse og sosial integrering er også viktige effekter av urbant landbruk. Nasjonal strategi for urbant landbruk skal fremme dyrking i byer og tettsteder for å øke matproduksjon, næringsutvikling og bærekraftig verdiskaping. Dette skal tas inn i kommunenes arealplanlegging, og kan bidra til mer aktivt jordvern og småskala matproduksjon. k. Nytt tiltak under delmål 3 strategi 2: Areal som er godt egna til produksjon av grønnsaker, bær eller andre matvekster skal ikke nedbygges, men beholdes som LNFR selv om arealene er små og lite tilgjengelig for høsting med store maskiner. Slike areal har potensial som grønn lunge i tettsteder og kan gi matproduksjon og viktig kunnskap ved parsellhager eller skolehager. Dermed bevares arealet som dyrkamark for fremtida. Dette kan også øke verdi og trivsel i boligområder. l. Nytt tiltak under Delmål 3: Legge til rette for bruk av grøntområder i tettbygde områder til småskala matproduksjon og unngå nedbygging av matjord. Kommunen innarbeider nødvendige bestemmelser for dette i kommuneplan og andre planer. m. Nytt tiltak under Delmål 3: Anmodning sendes til sentrale myndigheter om at det tilrettelegges og avklares tydelige krav til organisert småskala dyrking på LNFR-areal. Dette for å gi små areal med matjord en definert status og bidra til bedre jordvern. Ansvar: Politikere