Sak 113/26Uenighet om bindingstid i ny lønnspolitisk plan

Revisjon av lønnspolitisk plan 2026-2028

Hva saken gjelder

Vestvågøy kommune har revidert sin lønnspolitiske plan for perioden 2026–2028. Lønnspolitisk plan er dokumentet som sier hvordan kommunen fastsetter lønn, og hvordan kompetanse, funksjoner og ekstra ansvar skal vurderes. Ifølge saksframlegget er dette ikke en større omlegging, men i hovedsak språklige og strukturelle forbedringer, tydeligere kriterier og bedre kobling til kommunens strategiske kompetanseplan. Kommunestyret skal ta stilling til om den reviderte planen godkjennes.

Bakgrunn

Hovedtariffavtalen (den sentrale avtalen om lønns- og arbeidsvilkår) forutsetter at kommunen har en lokal lønnspolitikk som er kjent for alle ansatte, og at den utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner. Administrasjonen skriver at behovet for revisjon først og fremst har vært å gjøre planen tydeligere og mer anvendelig for ledere og ansatte. Planen er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene i et lønnspolitisk drøftingsmøte som omfattet alle lønnskapitlene, i tillegg til et eget møte om selve planen. Det skal også gjennomføres særskilte drøftinger for kapittel 3 og 5 før lokale forhandlinger. Saksframlegget beskriver stor grad av enighet om behovet for en tydeligere plan, men også flere uenigheter mellom fagforeningene og kommunedirektøren. Saken skal etter saksgangen også innom administrasjonsutvalget, eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og formannskapet.

Administrasjonen foreslår

Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret godkjenner den reviderte lønnspolitiske planen slik den er lagt fram. Planen samler blant annet en oversikt over funksjonstillegg kommunen bruker, skiller mellom funksjoner og tidsavgrenset meransvar, og beskriver reglene for stedfortredertillegg tydeligere. Det er også tatt inn ny tekst om etter- og videreutdanning, blant annet om forhåndsavklaring, vurdering av relevans og hvordan kompetansen skal brukes etterpå. Administrasjonen mener planen fortsatt bør åpne for bindingstid når kommunen betaler for utdanning, og at relevant utdanning ikke automatisk skal gi høyere lønn.

Tallene

2026–2028

planperioden for den reviderte lønnspolitiske planen

1. mai

datoen planen etter saksframlegget trer i kraft

kapittel 3 og 5

lønnskapitlene det skal gjennomføres særskilte drøftinger for før lokale forhandlinger

Følg med på

• Uenigheten om bindingstid: fagforeningene ønsker at bindingstid etter fullført utdanning fjernes helt, mens kommunedirektøren vil beholde muligheten når kommunen finansierer utdanningen.
• Spørsmålet om all relevant kompetanse automatisk skal gi høyere lønn, slik fagforeningene ønsker, eller vurderes konkret og avklares på forhånd slik administrasjonen foreslår.
• Kravet fra arbeidstakerorganisasjonene om tydeligere regler for når meransvar og stedfortrederansvar skal gi lønnsmessig uttelling.