Sak 147/25Vestvågøy skal svare KS om velferd og beredskap

KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte

Administrasjonen sendte 09.12.2025 følgende tekst på e-post til kommunestyrerepresentantene: Notat - KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte Digitalisering av kommunesektoren- etablere en pilot for den nye digitale kommunen Vest Lofoten Redusere Statlig og Fylkeskommunalt styringstrykk på kommunene Øke rammetilskudd til kommunene Etablere Insentiver og finansiering for Kommunesammenslutning Drøftingsnotat: Strategiske grep for kommunesektoren Innledning Kommunesektoren står overfor store utfordringer knyttet til demografiske endringer, økende behov for helse- og omsorgstjenester, knapphet på arbeidskraft og stramme økonomiske rammer. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn må vi tenke nytt om organisering, digitalisering, virkemidler og ressursutnyttelse. KS snakker nå om åøke taktskiftet, det har vi i Vestvågøy gjort allerede de siste fire årene. Derfor kommer vi ikke utenom at staten selv også må ta kraftig tak i virkemiddelapparatet rundt lokalsamfunnenes evne til reelt å klare omstillingen. Dette innspillet peker på fire strategiske områder som kan bidra til å styrke kommunenes handlingsrom og evne til omstilling. 1. Digitalisering av kommunesektoren Vi foreslår å etablere en pilot for den nye digitale kommunen Vest-Lofoten. Piloten skal: Utvikle en helhetlig digital plattform som samler innbyggertjenester, tjenester for næringslivet og administrative prosesser. Prioritere automatisering og velferdsteknologi for å frigjøre arbeidskraft og øke kvaliteten. Sikre kompetanseheving blant ansatte for å realisere gevinster. Dokumentere effekter og dele erfaringer som modell for andre kommuner. 2. Redusere statlig og fylkeskommunalt styringstrykk Kommunene trenger større lokalt handlingsrom for å tilpasse løsninger til egne behov. Vi anbefaler: Reduksjon av detaljstyring og rapporteringskrav fra stat og fylkeskommune. Kommunekommisjonen må komme med betydelige leveranser på forventningen om å endre statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Tillit til kommunenes evne til å prioritere og organisere tjenester effektivt. 3. Øke rammetilskudd til kommunene For å møte økende behov og sikre økonomisk bærekraft må rammetilskuddet styrkes langt utover dagens nivå, som i realiteten har vært kutt i rammetilskuddet siden 2022: Øke tilskuddene for å håndtere demografiske endringer og økte omsorgskostnader. Gi forutsigbarhet i inntektene slik at kommunene kan planlegge langsiktig. Prioritere midler til forebygging og digitalisering for å redusere fremtidige kostnader. 4. Etablere insentiver og finansiering for kommunesammenslutning Robuste fagmiljøer og bedre rekruttering krever strukturelle grep. Reelt sett er det per i dag ingen insentiver fra staten for at kommuner skal slå seg sammen. Tvert imot er det betydelig usikkerhet rundt betingelsene for en sammenslutningsprosess. Vi foreslår: Økonomiske insentiver til kommuner som vurderer sammenslåing. Gjeninnføring av modellen dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Statlig finansiering av omstillingskostnader og harmonisering av systemer. Utvikling av veiledning og beste praksis for sammenslåingsprosesser med fokus på innbyggerinvolvering og tjenestekvalitet. Konklusjon Kommunesektoren må gis verktøy og rammer som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer. Digitalisering, redusert styringstrykk, økte rammetilskudd og insentiver for sammenslåing er avgjørende for å sikre bærekraftig velferd. Disse tiltakene vil gi kommunene større handlingsrom, bedre ressursutnyttelse og økt evne til innovasjon – til beste for innbyggerne og samfunnet. Martine Horn Gjernes MDG fremmet følgende endringsforslag til kommunedirektørens innstilling: Følgende innarbeides i innspillet fra Vestvågøy kommune 1: Hva må vi gjøre i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd? Tre viktige forutsetninger for å øke endringstakten for «bærekraftig velferd» er økt deltakelse fra frivillige ressurser i å løse offentlige oppgaver, generelt økt yrkes- og samfunnsdeltakelse, samt redusert sykefravær. En nøkkel for å oppnå alt dette er bedret folkehelse – fordi det vil skape økt overskudd i befolkningen til å bidra mer på flere områder. For å stimulere til bedret folkehelse og økt fysisk aktivitet er igjen trygg og tilgjengelig tilgang på grønne rekreasjonsarealer det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket. Vår kommune/fylkeskommune bør derfor arbeide aktivt for å tilgjengeliggjøre grøntarealer for innbyggerne, samt å hindre ytterligere nedbygging som vil medføre lenger vei ut i naturen. Dette kan oppnås gjennom: ● Lokale restaureringsprosjekter for å øke tilgangen på grønne områder - Borrivatnet ● Etablering av flere lokale grøntområder, samt knytte sammen eksisterende og planlagte grøntområder og natur med nettverk/korridorer –Kanskje viktigst hos oss å ikke bygge ned og å sørge for tilgjengelighet til grøntområdene. ● Verne restområder av natur i pressede områder ● Aktiv bruk av nærnatur i kommunens tjenester For å bistå vår kommune/fylkeskommune i å lykkes med dette ber vi KS om å jobbe aktivt interessepolitisk for statlige vedtak som fremmer slik arealbruk. Dette kan for eksempel skje gjennom at arealnøytralitet innføres som juridisk pliktig forvaltningsprinsipp i kommune-Norge, at det tilføres ressurser som muliggjør implementering i praksis, og at KS samler, og legger til rette for deling av, erfaringer med aktiv bruk av nærnatur i tjenestene. 3: Hva må vi prioritere i vår kommune/fylkeskommune for å styrke beredskapsevnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet? Klimatilpasning må integreres i alle beredskapsplaner, hvilket også innebærer å kartlegge sårbare områder i lys av klimaendringer og mer ekstremvær, og planlegge for langsiktig vannhåndtering, grøntstruktur og overvannssystemer. Klimarobust arealplanlegging: Kommunene må unngå å bygge seg inn i sårbarhet. Dette innebærer både planvask og at framtidige klimascenarioer vektlegges tungt i nye planer. Styrking av lokal energisikkerhet: f.eks. solceller på offentlige bygg. Kartlegging og overvåking av økosystemtjenester: Kommunene vil være tjent med å vite hvilke naturressurser, og direkte og indirekte naturbaserte løsninger de forvalter, og hvordan disse påvirker samfunnssikkerheten. Overvåking av vann, jord og skog kan gi tidlig varsling om f.eks. vannforurensing, erosjon og tørke. Beskyttelse av naturressurser: Å bevare eksisterende naturarealer og sikre god forvaltning av naturressurser vil redusere naturrisiko. Det er viktig å sikre fremtidig lokal og nasjonal tilgang på naturressurser. Dette krever at naturressurser ikke utarmes eller bygges ut. For eksempel vil det å beskytte matjord bidra til nasjonal matsikkerhet. Å tilpasse til en mer naturnær skogbrukspraksis vil gi bedre klimatilpasning samt sikre fremtidig tilgang til tømmer i et endret klima. Og her hos oss vil det å holde beitekvaliteten oppe være veldig aktuelt. Smart bruk av ressurser: Å redusere forbruk og øke livsløpet av materialer i omløp vil også kunne redusere naturrisiko og øke beredskapsevnen. Dette kan gjøres gjennom å etablere gode ombruks-, gjenbruks- og resirkuleringsløsninger lokalt, noe som også kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. Bedret folkehelse og økt psykisk beredskap: En styrket fysisk form og god mental helse i befolkningen vil også gjøre den mer beredt til å møte kriser. Trygg og tilgjengelig tilgang på rekreasjonsarealer er igjen det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket for å stimulere til mer helsefremmende aktivitet. Vi viser til svar på spørsmål 1 for spesifisering av tiltak for å oppnå dette. Stryk pkt 2 i utsendt notat – KS debatthefte 2026 2. «Redusere statlig og fylkeskommunalt styringstrykk på kommunene» Pål Krüger FRP fremmet som forslag teksten som ble sendt fra administrasjonen. Jonny Finstad H fremmet forslag om at det som har blitt fremmet i kommunestyret oversendes, og behandles av formannskapet. Votering: Forslag fra Jonny Finstad enst vedtatt.