Driftsutvalget · 16. september 2026
09:00–12:40 · Formannskapssalen · 3 t 40 min
Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert
Saker (16)
Vedtak
Dagsorden godkjent med merknad.
Saken forklart
Driftsutvalget behandlet dagsordenen for møtet 16. september 2026. I forbindelse med saken var det meldt inn to grunngitte spørsmål fra representanter.
Hva betyr det for deg
Saken er en formalia-sak om møtets dagsorden, og saksframlegget sier ikke hva den betyr for innbyggerne. Det ene spørsmålet gjelder støtten til Sortland Alpinklubb for strømanlegg, lys og brøyting. Svarene som ble gitt i møtet, skal etter saksframlegget legges ved saken, slik at de kan leses i ettertid.
Bakgrunn
Dagsorden er en fast formalia-sak der utvalget tar stilling til innkalling, saksliste, habilitet og protokollunderskrivere. Til dette møtet var det i tillegg meldt inn to grunngitte spørsmål. Det ene gjelder at Sortland kommune kutter ut støtten til Sortland Alpinklubb for drift av strømanlegg, lys og brøyting, og er stilt av Ellen Davidsen (H). Det andre gjelder hvem som bestemmer nedskjæringer i Sortland kommune, og er stilt av Christoffer Ellingsen. Ifølge saksframlegget ble spørsmålene besvart i møtet, og de gjøres tilgjengelig som vedlegg i saken.
Behandling og votering
Merknad: Møteleder informerer om følgende 2 innkomne spørsmål; Grunngitt spørsmål - Sortland kommune kutter ut støtten til Sortland Alpinklubb for drift av strømanlegg, lys og brøyting - Ellen Davidsen (H) Grunngitt spørsmål - Hvem bestemmer nedskjæringer i Sortland kommune - Christoffer Ellingsen (H) Spørsmålene ble besvart i møtet og blir gjort tilgjengelig som vedlegg i saken Dagsorden.
5 dokumenter
- Dagsorden (Hoveddokument, 66KB)
- Grunngitt spørsmål - Sortland kommune kutter ut støtten til Sortland Alpinklubb for drift av strømanlegg, lys og brøyting - Ellen Davidsen (H) (Vedlegg, 46KB)
- Grunngitt spørsmål - Hvem bestemmer nedskjæringer i Sortland kommune - Christoffer Ellingsen (Rødt) (Vedlegg, 45KB)
- Svar på Grunngitt spørsmål - Sortland kommune kutter ut støtten til Sortland Alpinklubb for drift av strømanlegg, lys og brøyting - Ellen Davidsen (H) (Vedlegg, 47KB)
- Svar på Grunngitt spørsmål - Hvem bestemmer nedskjæringer i Sortland kommune - Christoffer Ellingsen (Rødt) (Vedlegg, 48KB)
Saken forklart
Driftsutvalget hadde innkallingen til møtet 16. september 2026 oppe som egen sak. Dette er en formell sak om selve møteinnkallingen, ikke om et faglig tema.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne. Innkallingen er et formelt dokument om hvilke saker utvalget skal behandle og når møtet holdes.
Bakgrunn
Saken er registrert som «Innkalling» med saksnummer FS 017/26 i Driftsutvalget, datert 10. september 2026. Saksbehandler er oppgitt å være Wenche-Marie Olsen. Saksframlegget er svært kort og inneholder ingen utdypende vurdering eller begrunnelse. Det eneste innholdet ut over formalia er merknaden «Nye opplysninger». Hva disse opplysningene gjelder, går ikke fram av dokumentet.
Behandling og votering
Merknad: Møteleder ba om at tilleggsinnkallingen, som ble utsendt etter den ordinære innkallingen, godkjennes. Driftsutvalget sluttet seg enstemmig til dette.
1 dokument
- Innkalling (Hoveddokument, 50KB)
Saken forklart
Saken gjelder sakslisten for Driftsutvalgets møte 16. september 2026, altså hvilke saker utvalget skulle behandle.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne. Sakslisten viser hvilke saker utvalget skulle behandle i møtet.
Bakgrunn
Saken er en ordinær formalitet ved starten av møtet: godkjenning av sakslisten. Saksframlegget er kort og viser bare arkivopplysninger, saksbehandler og at saken skulle behandles i Driftsutvalget 16. september 2026. Det står «Nye opplysninger» i framlegget, men innholdet i disse går ikke fram av dokumentet du har fått. Hvilke saker sakslisten besto av, framgår ikke av underlaget her.
Behandling og votering
Merknad: Møteleder foreslo å sette drøftingssak "Drift av alpinbakke" på dagens sakskart. Driftsutvalget tilsluttet seg enstemmig dette.
1 dokument
- Saksliste (Hoveddokument, 50KB)
Saken forklart
Driftsutvalget behandlet en sak med tittelen «Habilitet». Verken saksframlegget eller transkripsjonen sier hva spørsmålet konkret gjaldt.
Hva betyr det for deg
Habilitetssaker handler om hvorvidt en folkevalgt eller ansatt har så nær tilknytning til en sak at vedkommende ikke kan være med å behandle den. Kildene her sier ikke hva saken gjaldt, og det er derfor ikke mulig å si hva den betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er ført opp som sak FS 019/26 i Driftsutvalget 16. september 2026, med saksbehandler Wenche-Marie Olsen og dato 10.09.2026. Selve saksframlegget består bare av tittelen «Habilitet» og merknaden «Nye opplysninger». Det framgår ikke av det tilgjengelige dokumentet hvem habilitetsspørsmålet gjelder, hvilken sak det er knyttet til, eller hva administrasjonen eventuelt innstilte på. Det er heller ikke koblet noen tale til saken i den maskinleste transkripsjonen.
Behandling og votering
Ingen merknader.
1 dokument
- Habilitet (Hoveddokument, 50KB)
Sak FS 020/26Protokollunderskrivere i driftsutvalget
Protokollunderskrivere
Saken forklart
Driftsutvalget hadde oppe en sak om protokollunderskrivere. Saksframlegget fra administrasjonen gir ingen utdypende opplysninger.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke noe om hva saken betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er ført opp som sak FS 020/26 i Driftsutvalget med møtedato 16. september 2026. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen, og saksframlegget er datert 10. september 2026. Ut over tittelen «Protokollunderskrivere» og merknaden «Nye opplysninger» inneholder framlegget ingen tekst. Det går derfor ikke fram av kildene hvem som ble foreslått, eller hvor mange underskrivere saken gjelder.
Behandling og votering
Forslag: Marius Enoksen (H) og Lill-Kristin Johannessen (AP)
1 dokument
- Protokollunderskrivere (Hoveddokument, 50KB)
Sak O 020/26Ny folkehelsegruppe i Sortland – frykt for papirtiger
Orienteringssak - Tverrsektoriell folkehelsegruppe
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Driftsutvalget fikk en orientering om den tverrsektorielle folkehelsegruppa som er opprettet i Sortland kommune. Flere representanter stilte spørsmål om synlighet, ressurser og politisk forankring.
Hva betyr det for deg
Saken er en orientering om hvordan kommunen organiserer folkehelsearbeidet internt, og innebærer ifølge saksframlegget ingen nye stillinger eller nye utgifter. Arbeidet så langt handler om kunnskapsgrunnlaget; forslag til konkrete tiltak er ikke ferdige. Kunnskapsgrunnlaget er omtalt som et grunnlag for kommunedelplan for helse og omsorg, som skal til politisk behandling. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for den enkelte innbygger nå.<br>overskrift:Ny folkehelsegruppe i Sortland – frykt for papirtiger
Bakgrunn
I arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er det identifisert behov for å styrke det systematiske og sektorovergripende folkehelsearbeidet. Kommunedirektørens ledergruppe vedtok 19.03.2025 mandatet for en tverrsektoriell folkehelsegruppe. Folkehelsefunksjonen i Sortland er tverrsektoriell, men plassert i sektor Helse og Omsorg. Folkehelselovens kapittel 2 pålegger kommunen å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og å iverksette målrettede tiltak. Ifølge saksframlegget innebærer tiltaket ingen nye stillinger, og arbeidet skjer innenfor eksisterende rammer. Folkehelsekoordinator Karina Dahl Christensen orienterte i saken, og kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Debatten
Det var ingen uenighet om selve orienteringen, men flere stilte kritiske spørsmål. Arne Emil Iversen (H) var bekymret for at arbeidet blir en papirtiger, og Elisabeth Reinsnes (Sp) for at det ikke frigjøres ressurser til dem som deltar. En representant mente fokusområdene burde vært politisk forankret i driftsutvalget, og savnet oversikt over hvem som sitter i gruppa.
Vis alle poengene (7)
- Arne Emil Iversen (H) sa at orienteringen var oversiktlig, men at han frykter at arbeidet kan bli en papirtiger som havner i skuffen. Han spurte hvordan innbyggerne skal se at det jobbes med dette, og hvordan de kan komme i kontakt med dem som sitter i gruppa. kilde · 2 · 3
- Elisabeth Reinsnes (Sp) spurte hvordan arbeidet skal implementeres hos kommunedirektørens ledergruppe. Hun pekte på at det ikke frigjøres ressurser for dem som sitter i arbeidsgruppa, og mente arbeidet kan bli skrivebordsmateriell hvis det ikke løftes opp jevnlig. kilde · 2 · 3
- En representant mente det er uklart hvordan koblingen mellom det politiske arbeidet og folkehelsegruppa skal være, og at fokusområdene burde vært diskutert og avgjort i driftsutvalget hvis de skal ha gjennomgående betydning. Representanten savnet også en oversikt over hvem som sitter i gruppa, og luftet om det bør være en link mellom driftsutvalget og gruppa. kilde · 2 · 3
- En representant mente det er merkelig at eldrepolitikk ikke er blant de fem fokusområdene, sett opp mot den demografiske utviklingen. kilde · 2 · 3
- I orienteringen ble det opplyst at kunnskapsoversikten for folkehelsearbeidet er ferdig, mens arbeidet med å foreslå tiltak ikke er klart. Det ble vist til fem overordnede fokusområder: sosial ulikhet i helse, søvn, samfunnsutvikling og arealplanlegging, mer tverrsektorielt arbeid og investering i barn og unges oppvekstvilkår. kilde · 2 · 3
- I svaret på spørsmålet om eldre ble det sagt at mye av innholdet gjelder hele aldersspekteret, men at funnene viste at det er lite kunnskap om eldre, og at dette er et frampek på hvordan kommunen videre samler informasjon. kilde · 2 · 3
- Det ble også opplyst at gruppa er satt sammen av representanter kommunalsjefene har valgt inn, at første møte var 7.11.2025, at Frivilligsentralen er representert, og at gruppa er i et prøveår med mandat og rutiner. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Jeg er redd for at dette kan bli en papirtiger som havner i skuffa.»
Arne Emil Iversen (H) · 27:24
«Blir det ikke implementert og løfta opp månedlig, så blir det skrivebordsmateriell?»
Elisabeth Reinsnes (Sp) · 30:13
«Hvis det skal ha noen gjennomgående stor betydning, så må dette forankres politisk.»
Christoffer Ellingsen (R) · 33:49
«At dette med eldrepolitikken ikke er en del av fokusområdet.»
Elisabeth Reinsnes (Sp) · 38:41
«Det er et etterarbeid som handler om å foreslå tiltak.»
Ukjent taler · 27:01
Behandling og votering
Folkehelsekoordinator Karina Dahl Christensen orienterte i saken. (Vedlegg) Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
2 dokumenter
- Orienteringssak - Tverrsektoriell folkehelsegruppe (Hoveddokument, 62KB)
- Presentasjon - Orienteringssak - Tverrsektoriell folkehelsegruppe (Vedlegg, 487KB)
Sak O 021/26Om lag 80 % får vann fra Storvatnet – ingen reservekilde
Orienteringssak - Status – Drift vannverk, konsesjon, ressurs, etc.
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Driftsutvalget fikk en orientering om driftssituasjonen for vannverkene i Sortland, konsesjonssøknaden til NVE for Storvatnet og Lilandsvatnet, strømproblemene ved Frøskeland og behovet for folk og utstyr.
Hva betyr det for deg
Innbyggere som er tilknyttet Frøskeland vannverk har hatt kokepåbud over lengre tid. Det er nå opphevet ved hjelp av leid aggregat, og permanent strømkabel ventes lagt i løpet av vinteren. Saksframlegget opplyser at kommunen i dag leverer rent vann til alle innbyggerne fra Storvatnet, men at reservekilde ikke er etablert. Administrasjonen peker på at flere stillinger og mer utstyr kan redusere lekkasjer og responstid, men at dette må avgjøres politisk gjennom budsjettet.
Bakgrunn
Storvatnet og Lilandsvatnet er to sentrale drikkevannskilder for Sortland kommune. Nye inntaksledninger og større uttak krever konsesjon, og søknad er sendt samlet til NVE. Høringsfristen gikk ut 15. september, befaring er planlagt i oktober, og svar ventes trolig ikke før siste halvdel av 2027. Saksframlegget anslår at demning ved Storvatnet og Lilandsvatnet trolig vil koste rundt 30 millioner kroner hver, men presiserer at dette er estimater. Ved Frøskeland vannverk har svak strømtilførsel ført til at renseanlegget har stoppet, og det har vært kokepåbud over lengre tid inntil leid aggregat ble satt inn. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Debatten
Dette var en orienteringssak, og debatten besto i hovedsak av spørsmål til administrasjonen. En representant tok opp sårbarheten ved at så mange forsynes fra Storvatnet uten reservekilde. Elisabeth Reinsnes (Sp) stilte spørsmål ved hvem som har bestemt at det skal bygges demning i Storvatnet, og mente det virket unødvendig. Administrasjonen svarte at flere av spørsmålene ikke kunne besvares i møtet.
Vis alle poengene (10)
- En representant pekte på at svært mange innbyggere får vann fra Storvatnet, at det ikke finnes reservekilde, og spurte om det finnes beredskap dersom Storvatnet skulle svikte. kilde · 2 · 3
- Samme representant spurte også om det er kommunen eller overordnet myndighet som krever demning begge steder, og om det er mulig å hente vann fra Lilandsvatnet i en akutt krise. kilde · 2 · 3
- Fra administrasjonen ble det opplyst at Storvatnet nå forsyner rundt 7000–8000 mennesker, om lag 80 prosent pluss mesteparten av næringen, og at Storvatnet også forsyner Holmøy. kilde · 2 · 3
- Fra administrasjonen ble det opplyst at inntaksledningen til vannbehandlingsanlegget på Maurnes er skadet i så stor grad at det ikke kommer vann ned til anlegget. kilde · 2 · 3
- Administrasjonen viste til at Mattilsynet har gitt føringer om å skjerme informasjon om vannforsyningen, og at en sak om reservevannsløsninger kan være unntatt offentlighet. Det ble foreslått at driftsutvalget bestiller en egen sak til neste møte. kilde · 2 · 3
- Frank Ludvigsen (H) spurte om det var vurdert batteribank med vekselretter ved Frøskeland for å fordele strømbelastningen. Svaret var at Vestall er faglig myndighet og at den ruta ikke er gått. kilde · 2 · 3
- Elisabeth Reinsnes (Sp) fulgte opp spørsmålet om hvem som har satt krav om demning. Fra administrasjonen ble det opplyst at det ikke er Sortland kommune, men NVE, blant annet på grunnlag av biologiske undersøkelser. kilde · 2 · 3
- Lasse Marthinussen (INP) spurte hva pengene som er brukt ved Lilandsvatnet er gått til. Det ble svart at det er boret gjennom fjell for å sette nytt inntakspunkt så dypt som mulig, med nye kummer og infrastruktur videre ned, men at arbeidet ikke er ferdigstilt. kilde · 2 · 3
- På spørsmål om hva politikerne kan gjøre, viste administrasjonen til ressursbehovene i saksframlegget: flere stillingshjemler til driftspersonell og lytteutstyr. Lekkasjegraden ble oppgitt til rundt 50 prosent, og lekkasjesøk gjøres i dag reaktivt. Dette må behandles politisk og gjennom budsjettreguleringer. kilde · 2 · 3
- Om Frøskeland ble det opplyst at arbeidet med å legge strøm er utfordrende fordi myra er bløt, at arkeolog har vært på befaring uten at rapporten foreligger, og at arbeidet ventes gjort i løpet av vinteren når tela gjør myra farbar. Aggregatet tar toppene i forbruket. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Og jeg oppfatter at det fins ingen reservekilde til det, så det er jo veldig sårbart.»
Christoffer Ellingsen (R) · 47:53
«Vi har bare én kilde til så store deler av befolkninga.»
Christoffer Ellingsen (R) · 51:15
«Jeg vil stille spørsmål med: Hvem har bestemt at det skal bygges demning i Storvannet?»
Ukjent taler · 57:05
«Det er det ikke Sortland kommune som gjør nå, det er det NVE.»
Frank Ludvigsen (H) · 58:51
«Vi har en lekkasjegrad på 50 % pluss minus.»
Ukjent taler · 1:03:54
Behandling og votering
Saksbehandler for vei, vann og avløp, Carl Birkelid Christensen redegjorde for saken. Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
1 dokument
- Orienteringssak - Status – Drift vannverk, konsesjon, ressurs, etc. (Hoveddokument, 56KB)
Sak O 022/26Fire avvik etter tilsyn med kommunens avløpskontroll
Orienteringssak - Tilsyn med Sortland kommune som forurensningsmyndighet - kapittel 12 og 13
Vedtak
Driftsutvalget tar saken til orientering.
Saken forklart
Driftsutvalget fikk en orientering om Statsforvalterens tilsyn med hvordan Sortland kommune utøver myndighet som forurensningsmyndighet for avløp. Tilsynet avdekket fire avvik og to anmerkninger.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget beskriver at kommunen foreløpig ikke har et systematisk tilsyn med avløp, og at en mer detaljert kartlegging av spredt bebyggelse først kan komme gjennom planarbeidet for avløp 2028–2033. Eldre utslippstillatelser gjennomgås og trekkes tilbake, og der det finnes kommunalt avløpsnett kan det gis pålegg om tilkobling og sanering av eldre anlegg. I debatten ble det opplyst at innbyggere kan melde inn mulige avvik, gjerne via postlisten, slik at det kan opprettes sak. Tilsyn skal etter saksframlegget gå på selvkost.
Bakgrunn
Statsforvalteren i Nordland hadde 19.6.2025 tilsyn med Sortland kommunes myndighetsutøvelse etter forurensningsforskriften kapittel 12 og 13. Det ble avdekket fire avvik: uklar rollefordeling mellom kommunen som forvaltningsmyndighet og som anleggseier, manglende oversikt over relevante lover og virkemidler, at kommunen ikke utøvde myndighet for mindre tettbebyggelser, og at kommunen ikke førte tilsyn med forurensningssituasjonen fra avløp. I tillegg kom to anmerkninger om rutiner og maler for utslippstillatelser og om manglende rapportering av større avløpsanlegg til Miljødirektoratet. Driftsutvalget hadde i en tidligere orienteringssak bedt om en oppfølging av status for avvikene, når systematisk avløpstilsyn er på plass, og om kommunen har god nok oversikt. Administrasjonen skriver at alle avvikene er lukket etter at ny forurensningsrådgiver tiltrådte, men at tilsynet i dag i hovedsak er hendelsesbasert og følger en slukke branner-modell. Kommunen planlegger en større problemkartlegging av avløp i spredt bebyggelse, som foreslås tatt inn i planarbeidet for avløp 2028–2033. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av spørsmål til administrasjonen, særlig om kommunen kan føre tilsyn med sine egne avløpsanlegg, når ansvaret flyttes til Statsforvalteren, og hvordan innbyggere kan melde fra om mulige avvik.
Vis alle poengene (6)
- En representant pekte på rollekonflikten: kommunen skal føre tilsyn med sine egne anlegg på samme måte som med private, og det er ofte de samme fagfolkene som både drifter og kontrollerer. Representanten kalte det bukk og havresekk og spurte hvordan dilemmaet kan balanseres. kilde · 2 · 3
- Forurensningsrådgiveren svarte at kommunen skal følges opp på lik linje med private når det er avvik, men at hun er avhengig av informasjon fra dem som drifter anleggene, og at hun får den når noe oppstår. kilde · 2 · 3
- På spørsmål om hun også prosjekterer og drifter avløpsanlegg, svarte forurensningsrådgiveren at hun kun gjennomfører tilsyn og godkjenner innsendte prosjekteringer, men ikke deltar i selve prosjekteringen. kilde · 2 · 3
- På spørsmål om organiseringen er tilfredsstillende sett opp mot tilsynsrapporten, svarte forurensningsrådgiveren at avvikene vurderes som lukket, og at arbeidet med å gjøre tilsynet mer systematisk og omfattende pågår. kilde · 2 · 3
- En representant spurte fra hvilken dato Sortland kommer inn under kapittel 14, siden tilsyns- og kontrollmyndigheten da endres. Svaret var at eksakt dato ikke var kjent, og at kommunen inntil videre følger opp kapittel 13. kilde · 2 · 3
- Det ble spurt hvordan en innbygger kan melde fra om forhold vedkommende mener bør føres tilsyn med. Forurensningsrådgiveren svarte at hun er avhengig av at folk melder inn, gjerne gjennom postlisten, slik at det kan opprettes sak på avvik som oppdages. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Det blir til de grader bukk og havresekk, tenker jeg.»
Frank Ludvigsen (H) · 1:08:12
«I utgangspunktet så skal jeg følge opp kommunen på lik vilje med private når det er avvik, og også følge opp med tilsyn.»
Ukjent taler · 1:08:27
«Jeg jobber kun med å gjennomføre tilsyn.»
Ukjent taler · 1:09:13
«Og så jobber vi kontinuerlig med tilsyn og gjør det mer systematisk og i større grad.»
Ukjent taler · 1:10:06
«Og jeg er jo avhengig av at folk melder inn, og da gjerne gjennom postlisten.»
Ukjent taler · 1:12:12
Behandling og votering
Forurensningsrådgiver Thea Garbo orienterte i saken. Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
Sak 028/26Fjordcruise-selskap søkte 250.000 fra næringsfondet
Søknad om støtte - Fjord Cruise Vesterålen
Vedtak
Driftsutvalget avslår søknaden fra Fjord Cruise Vesterålen på kr. 250.000,- Søknaden innfrir ikke retningslinjene for tildeling av midler gjennom Eget Næringsfond
Saken forklart
Fjord Cruise Vesterålen har søkt kommunen om 250.000 kroner i tilskudd fra eget næringsfond til å etablere et helårlig fjordcruise-tilbud. Kommunedirektøren innstilte på avslag.
Hva betyr det for deg
Saken handler om hvordan kommunen deler ut penger fra eget næringsfond, og hvilken veiledning søkere får før de sender inn søknad. Saksframlegget sier at fondet primært skal brukes til prosjekter som favner flere bedrifter, og at støtte til enkeltbedrifter krever særskilt begrunnelse. I debatten ble det nevnt at et avslag kan påklages innen tre uker. Saksframlegget oppgir ingen andre direkte virkninger for innbyggerne.
Bakgrunn
Fjord Cruise Vesterålen er en nyetablert, familieeid virksomhet som vil tilby fjordcruise og naturopplevelser, blant annet Trollfjordturer, nordlysturer og midnattsolturer. Selskapet har søkt om 250.000 kroner fra kommunens eget næringsfond til blant annet foto- og videoproduksjon, utstyr, profileringsmateriell, sikkerhetsutstyr, drivstoff og testturer. Hele prosjektet er forutsatt finansiert av kommunalt tilskudd, uten egenkapital, egeninnsats, lån eller annen finansiering. Retningslinjene sier at fondet primært skal brukes til bransjeovergripende utviklingsprosjekter, som hovedregel som delfinansiering, og at utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter ikke prioriteres uten særskilt begrunnelse. Kommunedirektøren vurderte at søknaden ikke oppfyller retningslinjene og innstilte på avslag. Disponibelt beløp på eget næringsfond var per 27.05.2026 kr 4.381.427,-.
Debatten
Diskusjonen handlet mindre om selve søknaden enn om saksbehandlingen. En representant mente det var ulikebehandling at søker ikke hadde fått veiledning i forkant, og ville sende saken tilbake til kommunedirektøren. Andre mente at søknaden uansett faller utenfor fondets formål, at man bør være forsiktig med ordet ulikebehandling, og at søker kan klage eller søke på nytt.
Vis alle poengene (7)
- Frank Ludvigsen (H) sa at saken i seg selv var positiv, men at søknaden slik den var utformet var vanskelig å støtte. Han spurte om søker får tilbakemelding om hva som mangler, og eventuelt veiledning. kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) spurte om det kunne være en idé å invitere til bransjetreff, gründertreff eller frivillighetstreff, slik at flere grupper kunne få vite hvordan man søker, med tanke på at næringsfondet har mye penger. kilde · 2 · 3
- Elisabeth Reinsnes (Sp) spurte om fondet er større nå enn tidligere, om det er stabilt, og om det er gjort noen vurdering av størrelsen. kilde · 2 · 3
- Det ble opplyst i møtet at søkere normalt tar kontakt og får en samtale og veiledning i forkant, særlig når det gjelder gründerfondet, men at det ikke hadde vært kontakt fra søker i denne saken. Søknaden ble behandlet ut fra de politisk vedtatte retningslinjene. kilde · 2 · 3
- En representant mente det var ulikebehandling at denne søkeren ikke hadde fått veiledning, og foreslo å sende saken tilbake med krav om veiledning slik at søker kunne komme tilbake med ny søknad. Ifølge saksframlegget ble forslaget fremmet av Christoffer Ellingsen (Rødt). kilde · 2 · 3
- En representant advarte mot å bruke ordet ulikebehandling og mot å gi inntrykk av at noe ikke var greit, og viste til at søknaden er så utenfor formålet at det i seg selv er grunn nok til avslag. kilde · 2
- En representant mente det ikke har noen betydning å sende saken tilbake, fordi søker kan sende inn ny søknad senere. Det ble også vist til at et avslag kan påklages innen tre ukers klagefrist. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Hva mangler, og hvorfor søknaden blir avslått og eventuelt gitt en veiledning?»
Frank Ludvigsen (H) · 1:52:15
«Er det lagt ut noen oppfordring for at det kunne ha vært noe type bransjetreff, gründertreff, frivillighetstreff?»
Marius Enoksen (H) · 1:53:37
«Det har ingenting med innholdet i søknaden å gjøre, men vi må være ganske nøye på det at ikke vi gir inntrykk av utad at vi behandler søkere på ulik måte.»
Christoffer Ellingsen (R) · 2:01:03
«For den søknaden er så utafor formålet at det i seg sjøl er grunn nok.»
Ukjent taler · 2:02:40
«I dette tilfellet har ikke vi fått den kontakten fra søker.»
Ukjent taler · 2:06:44
Behandling og votering
Repr. Ina Beathe Jensen (SV) ba om permisjon fra kl. 10:00 - 11:10 Repr. Ingvill Moen Hovlund tiltrådte for Ina Beathe Jensen. Votering: Forslag til Rødt falt; 1 stemme for (1 Rødt) 12 stemmer mot (7 H, 1 SP, 1 INP, 3 AP) Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Søknad om støtte - Fjord Cruise Vesterålen (Hoveddokument, 244KB)
- Soknad-2026-0020 (Vedlegg, 178KB)
Sak 029/26100 000 kroner foreslås til PLOG-konferansen
Søknad om Støtte - Plogkonferansen 2026
Vedtak
1.Driftsutvalget bevilger et tilskudd på kr 100 000,- til Egga Utvikling AS til planlegging og gjennomføring av næringslivskonferansen PLOG26, 8 oktober 2026 på Sortland. 2.Tilskuddet belastes Eget Næringsfond og utbetales etter at det er lagt frem regnskap for arrangementet i samsvar med prosjektets kostnader og finansiering
Saken forklart
Driftsutvalget behandlet en søknad fra Egga Utvikling AS om 100 000 kroner i tilskudd til næringslivskonferansen PLOG26 på Sortland 8. oktober 2026.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier lite konkret om hva dette betyr for innbyggerne direkte. Konferansen holdes i Kulturfabrikken på Sortland og er åpen gjennom billettsalg. Pengene foreslås tatt fra Eget Næringsfond, og tiltaket har ifølge saksframlegget ingen budsjettmessige konsekvenser hvis midlene tildeles derfra.
Bakgrunn
Egga Utvikling AS søker om 100 000 kroner fra Sortland kommunes Eget Næringsfond som delfinansiering av næringslivskonferansen PLOG26. Konferansen arrangeres i Kulturfabrikken på Sortland 8. oktober 2026, av Egga Utvikling AS og Deadline Media AS, og følger opp fjorårets PLOG 2025. Ambisjonen er å samle næringsliv, kapitalmiljøer, utviklingsaktører og beslutningstakere fra Lofoten, Vesterålen, Harstad og Narvik. Samlet budsjett er 2 215 091 kroner, finansiert blant annet med 500 000 fra Innovasjon Norge og Samfunnsløftet, 600 000 i billettsalg og 1 015 091 fra private bedrifter. Disponibelt beløp på Eget Næringsfond var per 31.07.2026 kr 4 131 427. Kommunedirektøren tilrår tilskuddet, og foreslår at det utbetales etter at regnskap for arrangementet er lagt fram.
Debatten
Ingen tok ordet i saken.
Sagt i møtet
«Da åpner jeg for ordet i saken.»
Frank Ludvigsen (H) · 2:14:19
«Det ser ikke ut som noen ønsker ordet i saken.»
Frank Ludvigsen (H) · 2:14:24
«Skal lese opp kommunitærens innstilling.»
Frank Ludvigsen (H) · 2:14:34
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Søknad om Støtte - Plogkonferansen 2026 (Hoveddokument, 53KB)
- Soknad-2026-0022 (Vedlegg, 97KB)
Sak 030/2645 000 kroner foreslått til Kleivakonferansen
Søknad om tilskudd til Kleiva-konferansen – Sortland Vgs. avd. Kleiva
Vedtak
Driftsutvalget bevilger et tilskudd på kr 45 000 til Sortland Vgs. avd. Kleiva i forbindelse med gjennomføring av Kleivakonferansen 2026 Tilskuddet belastes eget næringsfond og utbetales etter at det er lagt fram godkjent regnskap for arrangementet som er i samsvar med planlagte tiltak
Saken forklart
Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, har søkt om 45 000 kroner i tilskudd fra kommunens næringsfond til Kleivakonferansen 2026. Kommunedirektøren innstilte på å innvilge søknaden.
Hva betyr det for deg
Hvis tilskuddet innvilges, går 45 000 kroner fra kommunens næringsfond, som ifølge saksframlegget hadde 4 381 427 kroner tilgjengelig per 27. mai 2026. Pengene skal etter forslaget først utbetales når det er lagt fram godkjent regnskap for arrangementet. Kommunedirektøren vurderer at konferansen bidrar til rekruttering og kompetansebygging innen landbruk og havbruk i Vesterålen.
Bakgrunn
Kleivakonferansen er en regional fagkonferanse som arrangeres av Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, sammen med blant andre Sortland, Øksnes og Lødingen bondelag, Norsk landbruksrådgivning og Arktisk kompetansesenter for sau. Konferansen ble arrangert 18. februar 2026 med temaet «Fremtidsrettede primærnæringer gjennom teknologi og synergi», og retter seg mot næringsaktører, forvaltning, forskningsmiljø og elever. Skolen har om lag 80 elever innen naturbruksfagene, og disse deltar på konferansen. Tiltaket har fått 80 000 kroner fra Nordland fylkeskommune, og det er søkt om 45 000 kroner fra kommunens næringsfond. Konferansen fikk 50 000 kroner fra samme fond i 2023. Den opprinnelige søknaden fra 3. februar 2026 ble vurdert som mangelfull, og oppdatert søknad kom først i april – for sent til behandling i forrige møte. Kommunedirektøren foreslo å bevilge 45 000 kroner fra eget næringsfond, utbetalt etter godkjent regnskap for arrangementet.
Debatten
Sagt i møtet
«Der er Driftsforvalteren bevilget tilskudd på 45 000 kroner til Sortland videregående skole.»
Frank Ludvigsen (H) · 2:15:47
«Tilskuddet belastes eget næringsfond og utbetales etter lagt fram godkjent regnskap for arrangementet som er i samsvar med planlagt tiltak.»
Frank Ludvigsen (H) · 2:15:56
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
3 dokumenter
- Søknad om tilskudd til Kleiva-konferansen – Sortland Vgs. avd. Kleiva (Hoveddokument, 222KB)
- soknad-2026-0010 Kleivakonferansen (Vedlegg, 175KB)
- Prosjektbeskrivelse 2026 (Vedlegg, 62KB)
Vedtak
Sortland kommunes Driftsutvalg vedtar å ikke endre dagens barnehageopptaksordning til fullt rullerende opptak, men beholde dagens ordning med fortløpende rullerende barnehageopptak.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
6 dokumenter
- Utredning av fullt rullerende barnehageopptak i Sortland kommune (Hoveddokument, 72KB)
- Innspill fra Prestelva og Blåfjell barnehager (Vedlegg, 85KB)
- Innspill fra Granbuska barnehage (Vedlegg, 62KB)
- Innspill fra FAU Lykkentreff barnehage (Vedlegg, 107KB)
- Utredning fullt rullerende opptak (Vedlegg, 197KB)
- Forespørsel om innspill til utredning om fullt rullerende barnehageopptak (Vedlegg, 116KB)
Vedtak
Sortland kommunestyre vedtar lokal forskrift om rapportering og tilskuddsutbetaling til private barnehager i Sortland kommune for 2027 og lokal forskrift om satser og beregning av grunntilskudd til private barnehager i Sortland kommune for 2027 slik de foreligger saken. Lokal forskrift om satser for beregning av grunntilskudd til private barnehager i Sortland kommune for 2027: § 4 Beregningsgrunnlaget og forbehold om endringer Endringsforslag 1: «Satsgrunnlaget er indeksregulert med kommunal deflator (forventet pris- og lønnsvekst i kommunesektoren).» Det legges til: «Siste deflator skal legges til grunn.» Endringsforslag 2: «Eventuelle justeringer av satser på grunn av forhold nevnt over, foretas administrativt uten forhåndsvarsel.» Endres til «Eventuelle justeringer av satser på grunn av forhold nevnt over, foretas administrativt med forhåndsvarsel.»
Saken forklart
Behandling og votering
Endringsforslag pkt. 3 i endringsforslag fra H, SP og INP ble trukket og ble ikke votert over. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra H, SP, INP pkt. 1 og 2, enstemmig vedtatt.
8 dokumenter
- Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager for 2027 (Hoveddokument, 62KB)
- Beregningsgrunnlag satser for 2027 etter høringsinnspill (Vedlegg, 580KB)
- Forskrift om rapportering og tilskuddsutbetaling for private barnehager (Vedlegg, 270KB)
- Forskrift om satser for beregning av grunntilskudd til private barnehager i Sortland kommune for 2027 (Vedlegg, 274KB)
- Høringsbrev - Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager (Vedlegg, 123KB)
- Høringsinnspill (Vedlegg, 124KB)
- Saksnr. 26/3592 - høringssvar fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund) (Vedlegg, 129KB)
- Tilbakemelding - Høring - lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager (Vedlegg, 44KB)
Sak 033/26Forslag om fellingsavgift for elg og hjort i Sortland
Forskrift om fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune
Vedtak
Kommunestyret vedtar «Forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune». Forskriften trer i kraft straks. Andre partier: H STÅR: «Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Sortland kommune 28.08.2026, med hjemmel i viltressursloven § 9 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort § 6.» SKAL VÆRE: Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Sortland kommune 27.08.2026, med hjemmel i viltressursloven § 9 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort § 6.
Saken forklart
Ny viltressurslov krever at kommuner som vil kreve inn fellingsavgift for elg og hjort, må ha det i en egen forskrift. Driftsutvalget behandlet forslaget til slik forskrift for Sortland.
Hva betyr det for deg
Forskriften gjelder jaktvald som får fellingstillatelse på elg og hjort, og som må betale avgift per felt dyr. Pengene går til kommunens viltfond, som ifølge saksframlegget brukes til blant annet offentlig ettersøk, elgtelling og bestandsplaner. Avgiften foreslås lagt på statens maksimalsats, slik praksis har vært til nå. Saksframlegget beskriver ikke andre virkninger for innbyggerne.
Bakgrunn
Ny viltressurslov trer i kraft 1. juli 2026 og krever at kommuner som vil fastsette og kreve inn fellingsavgift for hvert felt dyr av elg og hjort, gjør dette i forskrift. Kommunedirektøren foreslo at kommunestyret vedtar forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hjortevilt, med ikrafttredelse straks. Avgiften foreslås satt til de til enhver tid gjeldende maksimalsatsene staten fastsetter, og pengene går til kommunens viltfond. Administrasjonen viser til betydelige utgifter til offentlig ettersøk, og behov for midler til elgtelling og bestandsplaner. Avgiften har ligget på maks rate fram til 2026 uten at viltfondet vokser. Forskriften er sendt på høring uten at det kom innspill, og administrasjonen anbefaler at den senere slås sammen med lokal forskrift om minsteareal.
Debatten
Det var ingen uenighet om selve forskriften. Diskusjonen gjaldt om rådyr burde nevnes ved siden av elg og hjort, der Christoffer Ellingsen (R) tok opp saken, mens Marius Enoksen (H) viste til et oppslag om at kommunal fellingsavgift for rådyr ikke er lovlig. I tillegg ble en dato i forskriftsteksten påpekt som feil.
Vis alle poengene (5)
- Christoffer Ellingsen (R) påpekte at det finnes fire hjorteviltarter, og at rådyr ikke er nevnt i forskriften selv om overskriften gjelder hjortevilt. Han mente også at jakt på hjort kan bli aktuelt framover. kilde · 2 · 3
- I debatten ble det argumentert for å ta med rådyr som en føre var-løsning, slik at det også ville være fellingsavgift dersom det senere åpnes for rådyrjakt. Det ble samtidig sagt at dette ikke i seg selv åpner for jakt på rådyr. kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) leste opp et svar han hadde hentet fra et KI-verktøy, om at det ikke er vanlig og heller ikke lovlig for kommuner å kreve offentlig fellingsavgift for rådyr, og at slik avgift i dag bare gjelder elg, hjort og villrein. kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) mente saken var et eksempel på at politikere i utgangspunktet ikke skal drive saksbehandling, og at man må kunne stole på det administrasjonen sender over. kilde · 2
- Det ble påpekt at forskriftsteksten oppgir at den er fastsatt av kommunestyret 28.08.2026, mens kommunestyremøtet etter representantens oppfatning var 27.08. Marius Enoksen (H) la fram et endringsforslag der datoen endres til 27.8. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Men der står det ikke at det faktisk er rådyr i Stortland kommune.»
Christoffer Ellingsen (R) · 3:16:46
«Og for ettertida så kan det jo absolutt bli aktuelt å jakte på hjort.»
Christoffer Ellingsen (R) · 3:17:00
«Nei, det er ikke vanlig, og faktisk ikke lovlig for kommuner å kreve en offentlig fellingsavgift for rådyr i Norge.»
Christoffer Ellingsen (R) · 3:23:47
«At politikere i utgangspunktet ikke skal drive på med saksbehandling, og at vi kanskje må stole også på det vi får fra administrasjonen tilsendt.»
Marius Enoksen (H) · 3:24:34
«Og da blir det kun forandra på datoen at det ikke er 28.8., men 27.8.»
Marius Enoksen (H) · 3:24:55
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra H, SP, INP, AP, SV, Rødt enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Forskrift om fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune (Hoveddokument, 51KB)
Sak D 007/26Vil utsette kutt i støtten til Sortland alpinanlegg
Drøftingssak - Drift av alpinbakken
Vedtak
Driftsutvalget ber kommunedirektøren legge fram en egen politisk sak om kommunens bidrag til støtte ved Sortland alpinanlegg til budsjettbehandlingen. Saken skal vise dagens kostnader og belyse hvordan eventuell videre støtte til Sortland Alpinklubb kan synliggjøres som en egen post i kommunens budsjett. Driftsutvalget ber kommunedirektøren utsette det varslede opphøret 1. oktober 2026 og videreføre dagens ordning fram til saken er politisk avgjort.
Saken forklart
Driftsutvalget hadde en drøftingssak om driften av alpinbakken på Sortland og kommunens bidrag til anlegget.
Hva betyr det for deg
Hvis forslaget følges opp, kan dagens ordning for alpinanlegget fortsette en stund til, og kommunens støtte til Sortland Alpinklubb vurderes i arbeidet med budsjettet. Saksframlegget sier ikke mer om hva dette betyr for brukerne av anlegget.
Bakgrunn
Saken ble lagt fram som en drøftingssak i Driftsutvalget 16. september 2026, med Roger Martinussen som saksbehandler. Bakgrunnen er et varslet opphør av dagens ordning fra 1. oktober 2026. I møtet ble det fremmet et forslag fra Marius Enoksen (Høyre) om at kommunedirektøren skal legge fram en egen politisk sak om kommunens bidrag til Sortland alpinanlegg til budsjettbehandlingen. Saken skal etter forslaget vise dagens kostnader og belyse hvordan eventuell videre støtte til Sortland Alpinklubb kan synliggjøres som en egen post i kommunens budsjett. Forslaget går også ut på at det varslede opphøret 1. oktober 2026 utsettes, og at dagens ordning videreføres til saken er politisk avgjort. Saksframlegget inneholder ellers lite skriftlig begrunnelse.
Behandling og votering
Votering: Forslag til vedtak fra H, SP. INP, AP enstemmig vedtatt
1 dokument
- Drøftingssak - Drift av alpinbakken (Hoveddokument, 43KB)
Sak O 023/26Orientering om gang- og sykkelvei i Sigerfjord
Orienteringssak - Status gang og sykkelvei i Sigerfjord
Vedtak
Saken tatt til orientering.
Saken forklart
Driftsutvalget fikk 16. september 2026 en orientering om hvor arbeidet med gang- og sykkelvei i Sigerfjord står.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva orienteringen betyr for innbyggerne. Innholdet i statusorienteringen framgår ikke av dokumentene som ligger til grunn her.
Bakgrunn
Saken var meldt som en orienteringssak i Driftsutvalget. Saksbehandler for vei, vann og avløp, Carl Birkelid Christensen, orienterte om status for gang- og sykkelvei i Sigerfjord. Saksframlegget inneholder ingen ytterligere beskrivelse av prosjektet, framdrift eller kostnader. Det var ikke lagt fram noe forslag til vedtak utover at saken ble meldt som orientering.
Behandling og votering
Saksbehandler for vei, vann og avløp, Carl Birkelid Christensen orienterte i saken. Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
1 dokument
- Orienteringssak - Status gang og sykkelvei i Sigerfjord (Hoveddokument, 42KB)
Referatsaker (1)
- Sak 002/26 Referatsak - tilsvar fra Nordland fylkeskommune, vedrørende trafikksikkerheten på fv.820 ved Vikosen
Frammøte (14)
- Elisabeth ReinsnesSp
- Ina Beathe A. JensenSV
- Kristian Barstad EllingsenH
- Lasse MarthinussenINP
- Liv TjønsøH
- Marius EnoksenH
- Ronald SteenAp
- Arne Emil IversenVaramedlemH
- Christoffer EllingsenVaramedlemR
- Ellen Margrete DavidsenVaramedlemH
- Frank LudvigsenUtvalgslederH
- Ingvill Moen HovlundVaramedlemAp
- Lill-Kristin JohannessenNestlederAp
- Stein Roar HelleVaramedlemH
Hva som ble sagt (1543 ytringer)
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Hele møtet skrevet ut er en del av Plus
Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.
