← Alle møter

Formannskapet · 19. februar 2026

09:00–13:00 · Formannskapssalen · 4 t 10 min

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Saker (30)

  1. Vedtak

    Dagsorden godkjent uten merknad.

    Saken forklart

    Saken gjelder dagsorden for formannskapets møte 19. februar 2026 — altså rekkefølgen og oversikten over hva møtet skulle handle om.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en ren formalia-sak om møtets opplegg. Saksframlegget sier ikke noe om hva den betyr for innbyggerne. ***/debatt*** Ingen tok ordet i saken ifølge transkripsjonen. ***\/*** ***\/*** Ingen debatt er registrert.

    Bakgrunn

    Dagsorden er en fast, innledende sak i hvert formannskapsmøte. Saksframlegget er skrevet av saksbehandler Wenche-Marie Olsen og datert 12. februar 2026. Under saken ligger flere underliggende formalia-saker: innkalling (009/26), saksliste (010/26), habilitet (011/26) og protokollunderskrivere (012/26). I saksframlegget er det notert at det ikke kom merknader fra politikerne.

    Behandling og votering

    Ingen merknad.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  2. Saken forklart

    Formannskapet behandlet innkalling og saksliste til møtet 19. februar 2026. Det ble vist til en tilleggsinnkalling og foreslått at to saker tas ut av sakskartet.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder møtets formalia og har ikke direkte betydning for innbyggerne. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for tjenester eller økonomi. Blir forslaget om å ta ut saker fulgt, behandles ikke disse sakene i dette møtet.

    Bakgrunn

    Saken er den faste innledningssaken i formannskapsmøtet, der innkalling og saksliste gjennomgås. Saksframlegget er kort og inneholder bare formalia: arkivsaksnummer, dato og hvilket utvalg som behandler saken. Saken ble satt opp til møtet i formannskapet 19. februar 2026. Det ble i møtet vist til at det også var sendt ut en tilleggsinnkalling.

    Debatten

    Ingen i den gjengitte transkripsjonen tok ordet mot innkallingen eller mot forslaget om å ta saker ut av sakskartet.

    Vis alle poengene (4)
    • Det ble nevnt at det kom en tilleggsinnkalling dagen før, som gjaldt disponering av trafikksikkerhetsmidler, og at Sortland vant blant alle landets kommuner for godt arbeid med trafikksikkerhet. kilde · 2
    • Møtelederen spurte om noen hadde noe til innkallingen, og gikk deretter over til sakslista. kilde · 2
    • Det ble varslet at sakene måtte tas i en noe pragmatisk rekkefølge, fordi det i sak 1 ikke kom ekstern innleder før rundt halv tolv. kilde · 2 · 3
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) foreslo at drøftingsak 2 og P-sak 12 tas ut av sakskartet. Hun sa at den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er satt opp ved en inkurie. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «I tillegg så kom det enda en tilleggsinnkalling i går, tror jeg, som gjaldt disponering av den trafikksikkerhetsmiljøen som Sortland ...»

      Ukjent taler · 18:11

    • «Vant blant alle landets kommuner for godt arbeid med trafikksikkerhet.»

      Ukjent taler · 18:24

    • «Drøftingsak 2 og P-sak 12 foreslås tatt av sakskartet og ut.»

      Grete Ellingsen (H) · 19:15

    • «Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen må settes opp ved en inkurie.»

      Grete Ellingsen (H) · 19:24

    Behandling og votering

    Ingen merknad.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  3. Saken forklart

    Saken gjelder sakslisten for formannskapsmøtet 19. februar 2026 — altså hvilke saker møtet skulle behandle.

    Hva betyr det for deg

    Saken er en formalitet om møtets dagsorden. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Formannskapet får hvert møte sakslisten til godkjenning som egen sak. Saksframlegget er kort og består i praksis av selve listen over saker som skulle behandles i møtet 19. februar 2026. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen, og framlegget er datert 12. februar 2026. Framlegget inneholder ingen vurderinger eller begrunnelser ut over det formelle.

    Behandling og votering

    Merknad: Ordfører ba Formannskapet om at følgende saker utgår fra saksalisten; D-002/26 - Eiersak PS-012/26 - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Ordfører ba om å få rokkere sakslisten slik at det tilpasses ekstern innleder og varamedlem som innkalles ifm. habilitet.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  4. Saken forklart

    Saken gjelder vurdering av habilitet i formannskapet. Ordfører Grete Ellingsen (H) varslet at hun ber om at hennes habilitet vurderes i to saker på møtet.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Debatten i utdraget handler om rekkefølgen på sakene i møtet.

    Bakgrunn

    Saksframlegget er kort og inneholder bare administrative opplysninger: arkivsak 26/874, saksbehandler Wenche-Marie Olsen, dato 12.02.2026, og at saken behandles i formannskapet 19.02.2026 som sak FS 011/26. Framlegget gjengir ingen vurdering eller innstilling. I møtet varslet ordfører Grete Ellingsen (H) at hun ber om at hennes habilitet vurderes i to saker, og at de to sakene tas rett etter hverandre. En representant presiserte at det dreide seg om drøftingssak tre og sak 16.

    Debatten

    Ingen uenighet kommer fram i transkripsjonen.

    Vis alle poengene (4)
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) varslet at hun ville samle de to sakene der hun ber om at hennes habilitet vurderes, slik at de behandles rett etter hverandre, etter planen rundt halv ti. kilde · 2
    • Ellingsen opplyste også om gangen i sakslista, blant annet at flere saker skal videre til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • En representant presiserte at det gjaldt drøftingssak tre og sak 16. kilde
    • En representant spurte om noen hadde merknader til sakslista, og foreslo å starte med sak to. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Jeg kommer også til å samle de to sakene der jeg bede om at min habilitet vurderes, sånn at de behandles rett etter hverandre og når vi har fått tak i en vare som kommer, som planen skal være ca.»

      Grete Ellingsen (H) · 19:32

    • «Det er drøftingssak tre og sak 16, der jeg ber om min hemmelighet.»

      Ukjent taler · 20:54

    • «Jeg spør om det er noen som har noen merknader til sakslista.»

      Ukjent taler · 20:34

    Behandling og votering

    Merknad: D-003/26: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt inhabil. PS-012/26: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt inhabil. Votering er protokollert under aktuelle saker.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  5. Saken forklart

    Saken gjelder protokollunderskrivere i formannskapet. Saksframlegget gir ingen nærmere omtale av innholdet.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken har saksnummer FS 012/26 og arkivsaknr. 26/874. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen, og dokumentet er datert 12.02.2026. Saken sto på sakslisten til formannskapets møte 19.02.2026. Ut over tittelen «Protokollunderskrivere» inneholder saksframlegget ingen beskrivelse av saken og heller ingen begrunnelse eller innstilling.

    Behandling og votering

    Forslag: Roar Wessel-Olsen (H) og Fred Frivåg (AP)

    Les mer om saken →

    1 dokument
  6. Sak O 001/26Turnforeningen orienterte om basishall-penger

    Orienteringssak - Sortland Turnforening informerer om fiansieringsarbeidet med basishall

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering fra Sortland Turnforening om arbeidet med å finansiere en basishall. Saken var lagt fram som ren orienteringssak, uten forslag til tiltak.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva dette betyr for innbyggerne. En basishall er et anlegg for turn og annen breddeidrett, men hverken kostnad, plassering eller framdrift framgår av saksframlegget. En orienteringssak innebærer i seg selv ingen bevilgning.

    Bakgrunn

    Sortland Turnforening var invitert inn i formannskapet for å fortelle om finansieringsarbeidet med en basishall. Saksframlegget er kort og inneholder ingen tall eller økonomiske forslag. Administrasjonens innstilling var at saken tas til orientering. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen, og saken har arkivsaknr. 26/862. Ifølge saksframlegget orienterte leder for Sortland Turnforening, Sindre Bruun.

    Behandling og votering

    Leder for Sortland Turnforening, Sindre Bruun orienterte i saken. (Vedlegg) Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  7. Sak O 002/26Samtykkekrav bremser oppfølging av voldsutsatte barn

    Orienteringssak - Tilbakemelding etter tilsyn

    Vedtak

    Tilbakemelding etter tilsyn --Krisesentertilbudet i Sortland kommune tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om Statsforvalteren i Nordlands tilsyn med krisesentertilbudet i Sortland kommune, og om hvordan kommunen følger opp funnene.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at arbeidet ikke krever nye ressurser, og sier ikke noe mer om hva det betyr for innbyggerne. For voldsutsatte kan det ha betydning at kommunen jobber med bedre samarbeid mellom krisesenteret og tjenester som NAV, barnevern og helsestasjon i reetableringsfasen. Hvordan oppfølgingen rundt barn skal løses digitalt, er ikke avklart i møtet.

    Bakgrunn

    Statsforvalteren i Nordland har gjennomført tilsyn med Sortland kommunes lovpålagte plikter etter krisesenterloven. Tilsynet ble gjennomført ved at kommunen leverte en egenvurdering i rapport til Statsforvalteren 17.11.25. Arbeidet med egenvurderingen er gjort av ledere og ansatte fra NAV, integreringstjeneste, barnevern, Sortlandshjelpa, helsestasjon, oppvekst, helse og omsorg, politi og krisesenter. Det er gjennomført risikovurderinger, laget system for internkontroll og definert forbedringstiltak og plan for videre arbeid. Statsforvalteren vurderer at kommunen gjennom det planlagte forbedringsarbeidet har lagt til rette for koordinert samarbeid mellom krisesenteret og relevante tjenester, slik at voldsutsatte får hjelp i reetableringsfasen. Kommunedirektøren innstilte på at tilbakemeldingen tas til orientering, og saksframlegget sier at arbeidet ikke krever nye ressurser.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av spørsmål og oppklaring, ikke uenighet.

    Vis alle poengene (4)
    • Ordfører Grete Ellingsen (H) sa det er veldig bra at kommunen får slike tilbakemeldinger, og viste til at handlingsplanen omtalt på side tre har en tidsfrist satt til januar 2026. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst i møtet at alle punktene i planen er fulgt opp, men at punkt tre om Visma Samspill ikke er i mål. Skal verktøyet brukes til oppfølging rundt barn, kreves samtykke fra begge foreldre. kilde · 2 · 3
    • Samtykkekravet ble beskrevet som et problem hvis kommunen ikke har dom eller annen dokumentasjon på at den ene forelderen, som kan være voldsutøver, ikke skal ha tilgang til informasjon. Saken ligger til avgjørelse hos statsforvalteren, og opplæring avventes til svaret kommer. kilde · 2 · 3
    • Hvis kommunen får beskjed om at den ikke kan gjøre det på denne måten, må det finnes en annen måte å samordne oppfølgingen på. For voksne er verktøyet allerede tatt i bruk. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Jeg vil først si at det er veldig bra at vi får tilbakemeldingene.»

      Grete Ellingsen (H) · 24:14

    • «Hvis vi skal bruke Visma samspill til oppfølging rundt barn, så kreves det samtykke fra begge foreldre.»

      Grete Ellingsen (H) · 25:45

    • «er voldsutøver, ikke skal ha tilgang til informasjon.»

      Grete Ellingsen (H) · 26:11

    • «Vi avventer svar derifra før vi setter i gang opplæring.»

      Grete Ellingsen (H) · 26:19

    • «I forhold til voksne, så er det i gang å bruke vismassans.»

      Ukjent taler · 26:35

    Behandling og votering

    Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  8. Sak O 003/26Sortland må søke ny utslippstillatelse innen 1. juni

    Orienteringssak - VA-infrastruktur i Sortland

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om tilstanden i vann- og avløpsnettet i Sortland, om strengere statlige rensekrav og om arbeidet med pumpestasjoner og en ny enhet for infrastruktur.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget peker på at dårlig avløpsinfrastruktur kan gi mer overløp av avløp i nærmiljøet, med risiko for forurensning og vannbårne sykdommer. Administrasjonen beskriver også at avløpskapasiteten kan bremse byggeprosjekter, og nevner dialog med utbygger i Steinbruddet, ny politistasjon og nytt næringsbygg ved brua. Hva strengere rensekrav vil koste, er ikke tallfestet i framlegget.

    Bakgrunn

    Administrasjonen var bedt om å orientere om arbeidet med avløpssituasjonen i kommunen, etter en tilsvarende orientering til politisk ledelse i oktober 2025. Siden da har fagavdelingen kartlagt avløpsnettet med målinger av mengder i de ulike avløpsgrenene og sonene. Sortland går fra kapittel 13 til kapittel 14 i forurensningsforskriften. Overgangen er et krav og kommer av befolkningsøkning og vekst, som gir økt utslipp. Kommunen må søke ny utslippstillatelse hos Statsforvalteren, med frist 1. juni 2026, og administrasjonen har fått kommunisert at sekundærrensing må påregnes, uten at formen er spesifisert. Det arbeides samtidig med en kommunedelplan for avløp og vannmiljø.

    Behandling og votering

    Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  9. Sak O 004/26Friluftsområde i idrettsparken foreslås flyttet

    Orienteringssak - statlig sikret friluftsareal

    Vedtak

    Saken omgjøres til drøftingssak.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om at Sortland kommune er pålagt å flytte det statlig sikrede friluftsområdet i Sortland idrettspark, fordi området i praksis brukes til idrett. Kommunen har søkt om å erstatte det med et nytt område ved Osvollvatnet.

    Hva betyr det for deg

    Hvis friluftsområdet flyttes til Osvollvatnet, kan kommunen og Friluftsrådet søke statlige tilskudd til tilrettelegging og vedlikehold der, ifølge saksframlegget. Området beskrives som mye brukt til bading, fiske, telting og turgåing, og statlig sikring kan gi bedre tilgjengelighet. Saksframlegget peker også på at avklaringen henger sammen med framdriften i reguleringsplanen for Sortland flerbrukshall, der kommunen fortsatt har mål om vedtak i løpet av 2026.ved høringen som ble trukket.<br>Ingen videre virkninger for innbyggerne er omtalt.</br>

    Bakgrunn

    Sortland kommune har et statlig sikret friluftsområde ved Blåbyhallen/Sortland idrettspark. Statlig sikring betyr at området er sikret for allmennhetens friluftsliv. Over tid har bruken i praksis blitt dominert av idrettsanlegg, parkering og faste installasjoner, og Nordland fylkeskommune har påpekt at dette ikke er i samsvar med intensjonen bak ordningen. Kommunen er derfor pålagt å søke om varig omdisponering av hele området, og har sendt søknad om å erstatte idrettsparken med et nytt statlig sikret friluftsområde ved Osvollvatnet. Kravet er reist i forbindelse med reguleringsprosessen for Sortland flerbrukshall, og høringen for denne detaljreguleringen ble midlertidig trukket for å unngå innsigelse. Kommunedirektørens innstilling var at kommunedirektøren orienterer formannskapet, og kommunalsjef Samfunn Roger Martinussen orienterte i møtet.

    Debatten

    Det var ikke uenighet om at saken burde drøftes. En representant ville ha saken gjort om til drøftingssak og be om en oversikt over kommunens muligheter for makebytte, mens en annen representant spurte om dette ville gi enda større forsinkelser i tidsplanen. Det ble vist til at prosessen allerede har gått raskt, og at et formannskapsmøte på Teams kunne være en løsning.

    Vis alle poengene (6)
    • En representant foreslo å gjøre orienteringssaken om til drøftingssak, og at formannskapet ber om å få seg forelagt hvilke muligheter kommunen har for makebytte av statlig sikret friluftsområde. kilde · 2 · 3
    • Samme representant stilte spørsmål om hva kommunen selv eier, hvilke prioriteringer som er gjort på friluftsområder, og mente planutvalget burde vært involvert i slike avklaringer og i eventuelle makebyttesaker. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om en slik runde ville gi enda større forsinkelser i tidsplanen, siden man allerede har funnet et område og det vi står i nå uansett vil medføre forsinkelser. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at prosessen har gått raskt – om lag tre uker – og at det kan være gode argumenter for løsningen; det ble antydet at et formannskapsmøte på Teams kunne settes opp. kilde · 2 · 3
    • En representant mente området er viktig, at statlig sikring også gir noen muligheter, og at det bør komme en rask avklaring som henger sammen med resten. kilde · 2 · 3
    • I den videre drøftingen ble Osvollvatnet beskrevet som et mye brukt og lett tilgjengelig område med utedo, benker, bålplass og strand, brukt av mange småbarnsfamilier og tilgjengelig for vogner og personer med funksjonsnedsettelse. Det ble spurt om adkomstveien inn til parkeringen er kommunal. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Hvis vi gjør det om til drøftingssak, kunne jeg tenke meg å si at formannskapet ber seg forelagt om hva slags muligheter kommunen har for makebytte på statlig sikra friluftsområde, jf.»

      Ukjent taler · 46:54

    • «Hvis man begynner å snakke om makebytteområder, så er det helt naturlig å involvere planutvalget i den typen prosesser som det kan være at det er vi som skal eventuelt lande.»

      Ukjent taler · 47:43

    • «Og så vil det medføre ytterligere forsinkelser hvis vi nå skal ta det tilbake og begynne å lete etter alternative områder.»

      Ukjent taler · 48:40

    • «Et statlig sikra friluftsområde vil også gi oss noen muligheter.»

      Ukjent taler · 49:34

    • «Det er lett tilgjengelig for vogner for barn og voksne med funksjonsnedsettelse.»

      Grete Ellingsen (H) · 50:45

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Samfunn, Roger Martinussen orienterte i saken. Votering: Saken enstemmig omgjort til drøftingssak D-005/26

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  10. Sak O 005/26Vil ha konsept C utredet for 420 kV i Lofoten og Vesterålen

    Orienteringssak - Energidepartementet KVU - 420 kilovolt (kV)

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om møtet med energiministeren om konseptvalgutredningen for en ny 420 kV kraftledning i Lofoten og Vesterålen.

    Hva betyr det for deg

    Ifølge orienteringen er store deler av regionen satt ned fra et tilkoblingsnivå på 5 MW til 1 MW i strømnettet, noe ordføreren mener begrenser næringsutvikling. Statnett har varslet tiltak i eksisterende nett som kan øke tilkoblingsgraden. Hva Energidepartementet gjør videre med utredningen, er ikke avklart. Saksframlegget sier ellers ikke hva saken betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken var meldt som orienteringssak. Ordføreren orienterte fra et møte med Energidepartementet om konseptvalgutredningen (KVU) for en ny 420 kV kraftledning. Ifølge orienteringen deltok ordføreren som leder av regionrådet, sammen med Lofotrådet og et annet regionråd, de to fylkeskommunene i området og en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Utredningen KVU Lofoten og Vesterålen kom i fjor sommer og er laget av Statnett som fagmyndighet. Regionen hadde på forhånd bedt om 420 kV helt ut i Lofoten, og flere aktører har levert felles høringsuttalelser. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen om å ta saken til orientering. Én representant tok opp at regionen også må diskutere egen kraftproduksjon, og mente det burde vært arrangert en energikonferanse med statsråden til stede. Ordføreren viste til at det var en slik konferanse for et år siden, men avviste ikke at det kan holdes en ny.

    Vis alle poengene (8)
    • Ordføreren fortalte at utredningen kom sommeren i fjor etter flere tiårs tverrpolitisk arbeid, anført av tidligere ordførere i Sortland, Vesterålen og Lofoten, men at forventningene ikke ble innfridd da den kom. kilde · 2 · 3
    • Konsept C, kalt Ytre ring, er ifølge ordføreren en redundant løsning med to armer, slik at strømmen kan gå den andre veien hvis den ene brytes. Regionen håper energiministeren kan be Statnett løfte opp dette konseptet, som aldri ble utredet. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren viste til at Norconsults kvalitetssikring av utredningen pekte på at det var vanskelig å forstå at konsept C ikke ble nærmere utredet, fordi det ikke var åpenbart at det var en dårlig løsning. kilde · 2 · 3
    • Et annet tema i møtet var dagens nettkapasitet. Store deler av regionen er satt ned fra et tilkoblingsnivå på 5 MW til 1 MW, noe ordføreren mener struper næringsutvikling. Statnett mener det ikke er forsvarlig å sette nivået opp igjen nå, men har sagt at de vil gjøre tiltak i eksisterende nett, blant annet en kabel under brua. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren beskrev møtet som positivt og energiministeren som lydhør, og ventet at det vil komme et utspill fra Energidepartementet videre til Statnett. kilde · 2 · 3
    • En representant mente saken er alvorlig for hele regionen og viste til at Arbeiderpartiet har fulgt den opp på årsmøter og landsmøter. Representanten pekte samtidig på at regionen blir møtt med krav om selv å produsere mer strøm, særlig fra Helgeland, og at dette kan være en interkommunal sak i Vesterålen. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente det burde vært arrangert en tverrpolitisk energikonferanse i Sortland med statsråden til stede. kilde · 2 · 3
    • Ordføreren svarte at det var en energikonferanse for et år siden, der en felles mulighetsstudie om kraftproduksjon ble lagt fram. Studien pekte på at potensialet ligger i vindkraft, og at mulighetene i Vesterålen er i Sortland, Bø og Andøy. Ordføreren mente kommunen kan løfte dette i revisjonen av arealplanen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Når denne KVU-en kom, så ble vi jo skuffet.»

      Ukjent taler · 1:32:16

    • «Vi håper at du nå kan se på om man kan be Statnett om å løfte opp dette konsept C, som egentlig aldri ble utredet, men som var den løsninga som vi egentlig ønska oss utreda.»

      Ukjent taler · 1:34:01

    • «Noe som egentlig struper næringsutvikling i denne storregionen.»

      Ukjent taler · 1:35:10

    • «Og det er at denne regionen må begynne å se på hvor mye strøm dere produserer.»

      Ukjent taler · 1:38:14

    • «Men det vi skulle ha fått til her, det var en sånn type energikonferanse, et eller annet, som vi kunne ha fått invitert statsråden i.»

      Ukjent taler · 1:39:32

    Behandling og votering

    Ordfører Grete Ellingsen orienterte i saken. Votering: Saken tas enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  11. Sak O 006/26Fem interkommunale samarbeid – hvem følger med?

    Orienteringssak - Informasjon om interkommunale politisk samarbeid

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om hvordan Sortland deltar i interkommunale politiske samarbeid i Vesterålen, og om hvordan folkevalgte skal holdes informert om det som skjer der.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om hvordan folkevalgte og innbyggere kan følge med på beslutninger som tas i samarbeid mellom Vesterålen-kommunene. Det ble opplyst at innkallinger og protokoller fra samarbeidene skal ligge på kommunens nettsider og i den samme møteportalen som brukes for formannskapsmøter. Hvis forslaget om referatsaker følges opp, kan disse protokollene bli lagt fram i kommunestyret. Saksframlegget sier ellers ikke hva dette betyr for kommunens tjenester.

    Bakgrunn

    Saken var en orienteringssak fra administrasjonen, med kommunedirektørens innstilling om at saken tas til orientering. Ifølge saksframlegget skulle ordføreren orientere om de interkommunale politiske samarbeidene. Bakgrunnen som ble nevnt i møtet, er at det tidligere regionrådet etter ny kommunelov er delt opp i flere juridiske enheter med egne styrer og representantskap. Det ble også vist til at det gjennom media er varslet spørsmål knyttet til interkommunalt politisk samarbeid, og at det derfor er viktig å få en omforent måte å sikre informasjonsflyt på.

    Debatten

    Det var ingen strid om selve innstillingen. Diskusjonen handlet om informasjonsflyt: en representant mente det har vært for lite informasjon om hva det interkommunale politiske rådet arbeider med, og foreslo referatsaker til kommunestyret. I svaret ble det vist til at innholdet i samarbeidet følger av kommuneloven og ikke er endret, og at innkallinger og protokoller allerede er åpent tilgjengelige.

    Vis alle poengene (10)
    • Orienteringen beskrev at det tidligere ene regionrådssamarbeidet etter 2018 er delt i fem juridiske enheter med egne styrer og representantskap: Vesterålen interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap for friluft, kultur, PPD og RKK. kilde · 2 · 3
    • Det ble påpekt at ordførerne ikke lenger sitter i styrene i de kommunale oppgavefellesskapene, men møter i representantskapene. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at et interkommunalt politisk råd etter kommuneloven ikke kan fatte enkeltvedtak, men kan avgi felles uttalelser og samordne seg i regionale saker. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen spurte formannskapet om det er ønskelig at protokoller fra samarbeidene legges inn som referatsaker, eller om det er nok at innkallinger og protokoller ligger åpent på kommunens nettsider og i møteportalen. kilde · 2 · 3
    • En representant mente det kan være en idé å legge dette fram som referatsaker til kommunestyret, og viste til at man ikke alltid går inn og sjekker selv om man burde. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente det har vært lite informasjon om hva det interkommunale politiske rådet jobber med, og at mangel på informasjon skaper spekulasjoner. kilde · 2 · 3
    • Det ble tatt opp at Vesterålen i liten grad har vært til stede overfor Storting og fylkesting, og at lobbyarbeid for saker som er viktige for regionen burde vært sterkere. kilde · 2 · 3
    • I svaret ble det vist til at kritikken om for lite tilstedeværelse i korridorene har vært framme over lang tid, og ikke henger sammen med at rådet ikke har hatt ansatte etter nyttår. Organiseringen som eget rettssubjekt krevde mye administrative ressurser til regnskap, og en praktisk administrativ samarbeidsavtale med én kommune var sak på styremøtet dagen etter. kilde · 2 · 3
    • Det ble nevnt flere mulige måter å informere på: referatsaker fra de fem oppgavefellesskapene og det interkommunale politiske rådet til kommunestyret, åpen spørretime, eller en fast bolk i hvert formannskapsmøte. kilde · 2 · 3
    • Det ble også tatt opp at styremøtene i det interkommunale politiske rådet i utgangspunktet strømmes, og at styremøter i oppgavefellesskapene kanskje også burde strømmes. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Det er litt vanskelig fra etter 2018, da hadde vi ett stort politisk samarbeid, som heter regionrådet, så har vi nå Vesterålen interkommunal politisk råd med eget styre og representantskap.»

      Ukjent taler · 1:42:54

    • «Vi kan ikke fatte noen vedtak, men vi kan avgi felles uttalelser og koordinere oss i regionale saker.»

      Ukjent taler · 1:44:39

    • «Jeg tror det kan være en idé å legge det som referalsaker til kommunestyret.»

      Ukjent taler · 1:47:00

    • «Og det er nok litt mangel på informasjon som gjør at det blir ytringer på hva det er som foregår, hva er det som skjer.»

      Ukjent taler · 1:50:13

    • «Jeg kan jo innføre en åpen spørretime, jeg kan jo ta noe i hvert formannskapsmøte og legge inn en bolk og informere om hva som skjer.»

      Ukjent taler · 1:54:00

    Behandling og votering

    Ordfører Grete Ellingsen orienterte i saken. Votering: Saken tas enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  12. Saken forklart

    Formannskapet hadde en drøftingssak om eierskap på sakslisten 19. februar 2026. Saken ble lagt fram uten innstilling, og ordføreren skulle presentere problemstillingen i møtet.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Innholdet i eiersaken er ikke beskrevet i dokumentene.

    Bakgrunn

    Saken er registrert som drøftingssak D-002/26 i Formannskapet, med saksbehandler Wenche-Marie Olsen og dato 12. februar 2026. Administrasjonen la saken fram uten innstilling. I beskrivelsen står det kun at ordføreren legger fram problemstillingen i møtet. Saksdokumentet inneholder ingen nærmere beskrivelse av hva eiersaken gjelder. Det framgår av dokumentet at saken ble tatt opp under behandlingen av sakslisten.

    Behandling og votering

    Under behandling av sakslisten vedtok Formannskapet at D-002/26 utgår fra dagens sakskart.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  13. Sak D 003/26To selskaper vil ha opsjon på Bankplassen-tomta

    Drøftingssak - Søknad opsjon - Bankplassen

    Vedtak

    1. Formannskapet ber kommunedirektøren sørge for at oppdrag knyttet til salg av, samt håndtering av forespørsler om opsjoner på, kommunal eiendom på Bankplassen utføres av profesjonell eiendomsmegler. Inngåelse av opsjonsavtale skal gjøres med den som er villig til å tilby høyest pris for eiendommen gitt at opsjonen gjøres gjeldende, minimum til foreliggende takst. Vilkårene for opsjonsavtalen skal for øvrig utformes i.h.t retningslinjer for avhendelse av fast eiendom i Sortland, datert 11/12-2014 (videre kalt «avhendelsesreglement»). 2. Formannskapet ber kommunedirektøren snarlig legge frem forslag til oppdateringer av avhendelsesreglementet, herunder opparbeidede næringstomter. 3. Følgende prinsipper skal vurderes innarbeidet i nytt avhendelsesreglement: a. Alle kommunale eiendommer og bygg med en verdi over 1 million kroner skal selges gjennom profesjonell megler. b. Ved salg skal det foreligge minimum to uavhengige takster fra godkjent takstfirma. c. Salg som inneholder særskilte forutsetninger, klausuler eller heftelser skal godkjennes av Formannskapet før gjennomføring. d. Alle kommunale eiendommer som legges ut for salg skal annonseres offentlig. Med annonsering menes kunngjøring i avis og/eller på åpne markedsplasser som for eksempel Finn.no, også i tilfeller der kommunen forestår salget selv. e. Salg skal som utgangspunkt skje til høystbydende

    Saken forklart

    Formannskapet drøftet to søknader om opsjon på den kommunale tomta Bankplassen i Sortland sentrum. Bakgrunnen er at Domstoladministrasjonen planlegger ny anbudsrunde om tingrett og jordskifterett i Sortland.

    Hva betyr det for deg

    Hvis en opsjon blir utløst og et domstolbygg reises på kommunens grunn, kan kommunen få en engangsinntekt fra salget og varige inntekter i form av eiendomsskatt. Saken kan også få betydning for hvordan kommunen selger eiendom framover: forslaget fra H, FRP og Sp, fremmet av Roar Wessel-Olsen (Høyre), går blant annet ut på bruk av profesjonell megler, to uavhengige takster, offentlig annonsering og salg til høystbydende. Ut over dette sier saksframlegget lite om virkninger for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Domstoladministrasjonen har to ganger kunngjort konkurranse om etablering av ny tingrett og jordskifterett i Sortland uten at det kom inn tilbud som kunne aksepteres. I siste runde i 2025 var det bare én tilbyder. En av utfordringene har vært å finne egnede tomter i sentrum. Kommunestyret fjernet i budsjettet for 2026 klausulen om at det skulle bygges parkeringshus på Bankplasstomta, og dermed åpnet tomta seg for flere aktører. Ziko Gruppen AS søkte om opsjon 15. januar 2026, og Sisa Invest AS søkte 29. januar 2026. Kommunedirektøren la saken fram til drøfting uten innstilling, og pekte på at kommunen bør drøfte opsjonsspørsmålet nøye for ikke å spille to store aktører ut mot hverandre.

    Behandling og votering

    Habilitet: Grete Ellingsen har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 annet ledd, vedtar Formannskapet Grete Ellingsen som inhabil i D-sak 003/26. Repr. Liv Tjønsø (H) tiltrådte for Ellingsen. Det er 9 representanter tilstede under behandling og votering av saken. Votering: Forslag fra H, FRP, SP enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    5 dokumenter
  14. Vedtak

    KOMMUNEDIREKTØRENS INNSTILLING Formannskapet drøfter hvilke former for involvering som er ønskelig å gjennomføre, utover de faste prosessbehandlingene, i forbindelse med revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel og kommunedelplan byplan. Administrasjonen foreslår i saken: Det skal legges opp til en prosess med aktiv involvering og drøfting mellom administrasjonen og politikerne. Innledningsvis foreslås det at det avsettes en time til introduksjon og gjennomgang av plan- og bygningsloven, planhierarki, planprosess og handlingsrom i kommunestyret i mars. Her vil politikerne få bli kjent med teamet som skal arbeide med planene. Påfølgende workshop eller dialogmøte for konkrete innspill til planprogram som innarbeides som satsningsområder i det videre arbeidet med kommuneplan/kommunedelplan. Kommunestyret, administrativ ledelse og rådene deltar. Etter vedtak av planprogram fastsettes opplegg for videre involvering gjennom workshops/opplæring/orientering/dialogmøter. På nåværende tidspunkt i prosessen er det vanskelig å legge en detaljert plan, da behov og fremdrift kan endre seg. Punkt 2 og 3 kan slås sammen og gjennomføres samme dag dersom ønskelig. Formannskapet oppretter et eget arealplanutvalg (arbeidsutvalg) bestående av fem medlemmer som utgår fra formannskapet. Utvalget skal fungere som arbeidende styringsgruppe for planprosessen i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan byplan, helt fram til endelig behandling i kommunestyret. Jf. delegeringsreglementet punkt 3.2 tredje og fjerde «Formannskapet kan opprette et arbeidsutvalg som består av medlemmer fra formannskapet. Formannskapet kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret selv har bestemt noe annet jfr. Kommuneloven § 5-6 tredje og fjerde ledd. 2. Administrasjonen skal legge frem løpende avklaringer, veivalg, og spørsmål til arealplanutvalget, slik at politiske føringer kan gis på et tidlig og hensiktsmessig tidspunkt i prosessen. Møtene i arealplanutvalget skal også være med innleid konsulenter og/eller eksterne myndigheter for eksempel Statsforvalteren. 3. Politisk involvering og avklaringer skal skje som del av formelle møter herunder gjennom orienteringer, drøftingssaker og politiske avklaringssaker. 4. Areaplanutvalget skal gis regelmessige orienteringer om fremdrift, sentrale problemstillinger og konsekvenser av foreslåtte løsninger gjennom hele planprosessen. 5. Kommunedirektøren bes sørge for at planprosessen organiseres og gjennomføres i tråd med dette vedtaket.

    Behandling og votering

    Kommunedirektør Trond Stenhaug redegjorde for saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  15. Vedtak

    Kommunestyret vedtar budsjettregulering 1-2026 i 2 punkter: 1. 2. Bruk av lånemidler økes med 80,257 MNOK, slik at bruk av lån til investeringer i 2026 utgjør 166,413 MNOK. Dette inkluderer ikke låneopptak for startlån. Fradrag for ubrukte lånemidler fra 2025, kommer til fratrekk.

    Saken forklart

    Saken gjelder justering av investeringsbudsjettet for 2026, i hovedsak prosjekter som allerede er vedtatt, men som ikke ble ferdige i 2025. Saken skal videre til kommunestyret.

    Hva betyr det for deg

    Reguleringen gjelder i hovedsak prosjekter som allerede er vedtatt, men som forskyves til 2026. Økt låneopptak gir høyere renteutgifter i driftsbudsjettet. Saksframlegget sier ellers lite om hva dette betyr direkte for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Etter kommuneloven er investeringsbudsjettet ettårig. Prosjekter som går over flere år, må derfor tas inn i budsjettet for det året utgiftene faktisk kommer. Kommunedirektøren legger fram budsjettregulering 1–2026, som omfatter justeringer i investeringsbudsjettet. Driftsbudsjettet berøres bare gjennom beregnede renteutgifter. Overførte investeringer fra 2025 til 2026 utgjør 93,297 MNOK. Innstillingen har to punkter: selve bevilgningen til investeringsprosjektene, og at bruk av lånemidler økes med 80,257 MNOK, slik at bruk av lån til investeringer i 2026 utgjør 166,413 MNOK. Startlån er ikke inkludert, og ubrukte lånemidler fra 2025 kommer til fratrekk.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i formannskapet.

    Vis alle poengene (3)
    • Ordfører Grete Ellingsen (H) refererte innstillingen og viste til at punkt 1 består av tabeller, som publikum kan finne i saksdokumentene under møteplanen. kilde · 2 · 3
    • En representant foreslo å be om en kort presentasjon av saken når den kommer til kommunestyret. kilde
    • En representant ønsket informasjon om byggene på skolen, særlig Sigerfjord, og mente det kunne være interessant å stille spørsmål om dette. Vedkommende oppfordret til å sende inn spørsmål mellom formannskapet og kommunestyret, slik at man kan få best mulig forberedte svar. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg tror at jeg foreslår at vi ber om en veldig kort presentasjon av denne saken i kommunestyret, og at jeg oppfordrer»

      Ukjent taler · 2:07:21

    • «Det kan jo være at man ønsker litt info i begynnelsen med inventeringa av byggene på skolen som var morogjort, kanskje spesielt Sigridfjord.»

      Ukjent taler · 2:07:41

    • «Det er fint hvis man mellom formannskapet og kommunestyret kan sende inn spørsmål, så man kan være mest mulig forberedt på gode svar.»

      Ukjent taler · 2:08:06

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  16. Sak 010/26Fast årshjul foreslås for budsjettarbeidet i Sortland

    Økonomisk årshjul for 2026 Sortland kommune

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar årshjulet for budsjett- og økonomiplanprosessen slik det fremkommer i saken. Årshjulet skal være et årlig, politisk forankret styringsverktøy, og legges frem for formannskapet hvert år i februar Administrasjonen bes tilrettelegge for dialogkonferanse og rammekonferanse i tråd med årshjulet. Det gjennomføres en årlig evaluering av årshjulet med forslag til eventuelle justeringer

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet kommunedirektørens forslag til et fast årshjul for arbeidet med budsjett og økonomiplan i Sortland kommune. Årshjulet er foreslått som et årlig, politisk forankret styringsverktøy.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at et vedtatt årshjul ikke har direkte økonomiske kostnader, men kan gi bedre treffsikkerhet i budsjettprosessen og tydeligere politiske prioriteringer. Forslaget legger opp til dialogkonferanse og rammekonferanse der folkevalgte involveres tidligere i budsjettarbeidet. Saksframlegget nevner også medvirkning fra eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren foreslår et årshjul som samler fristene for budsjett- og økonomiarbeidet gjennom året. Økonomireglementet har allerede frister: budsjettforslag innen 31. oktober, økonomirapport nr. 1 innen 21. mai og nr. 2 innen 23. september, i tillegg til månedlige regnskapsrapporter til formannskapet. Saksframlegget viser til en nasjonal rapport fra Telemarksforsking (Rapport 887, 2024) om at kommuner med politisk vedtatt årshjul kan få bedre politisk medvirkning, større forutsigbarhet og sterkere kobling mellom planer og økonomi. Forslaget til årshjul for budsjett 2027 inneholder blant annet dialogkonferanse i mai/juni, rammekonferanse i juni, vedtak av investeringsbudsjett i september og behandling av årsbudsjett og økonomiplan i desember. Sortland ble høsten 2025 invitert med i KS-prosjektet «bærekraftig kommuneøkonomi 2.0» og søkte 705 800 kroner i skjønnsmidler, men fikk innvilget 465 000 kroner. Innstillingen har fire punkter, blant annet at årshjulet legges fram for formannskapet hvert år i februar og evalueres årlig.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av ett innlegg som støttet dagens rapporteringsform.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant sa seg godt fornøyd med rapporteringsformen slik den ligger nå, og mente den er tilfredsstillende. kilde · 2
    • Samme representant viste til at kommunen mot slutten av årene har fått en del overraskelser på kommuneøkonomien, og uttrykte glede over at rapporteringen sto slik den sto. kilde
    • Møtelederen gjennomgikk de fire punktene i kommunedirektørens innstilling og viste ikke nærmere til saksutredningen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Men innstillinga er det: Kommunestyret vedtar årshjulet for budsjett- og økonomiplanprosessen slik det fremkommer i saken.»

      Grete Ellingsen (H) · 2:08:53

    • «Den som ligger der nå, er tilfredsstillende i forhold til hva det kunne tegne seg til tidligere.»

      Ukjent taler · 2:09:43

    • «Sånn at det har vært litt sånn mot slutten av åra at vi har fått oss en del overraskelser på kommuneøkonomien, men veldig glad for at den står sånn som den sto.»

      Ukjent taler · 2:09:55

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  17. Vedtak

    Formannskapet godkjenner vedlagte Avtale vertskommune Arctic Race of Norway mellom Arctic Race of Norway AS og Sortland kommune.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å godkjenne avtalen mellom Arctic Race of Norway AS og Sortland kommune om at Sortland er vertskommune for sykkelrittet i august 2026. Debatten handlet mest om hva arrangementet vil koste kommunen.

    Hva betyr det for deg

    Hvis avtalen godkjennes, vil Sortland være vertskommune under et sykkelritt som berører alle fire etapper i august. Saksframlegget sier at det vil være behov for et stort antall frivillige – sist var behovet rundt 70 løypevakter for én dag – og at kommunen har ansvar for kursing og utstyr til disse. Rittet kan gi stengte veier, økt besøk og behov for tilrettelegging for bobiler og overnatting. Hva arrangementet samlet vil koste kommunen, er foreløpig ikke avklart.<br>Overskrift: Sortland foreslås som vertskommune for Arctic Race 2026

    Bakgrunn

    Arctic Race of Norway arrangeres 13.–16. august 2026 i Vesterålen, Evenes og Narvik. Samtlige fire etapper berører Sortland kommune, og fjerde etappe starter i Sortland. Kommunedirektøren foreslo at formannskapet godkjenner avtalen om vertskommune mellom Arctic Race of Norway AS og Sortland kommune. Avtalen innebærer blant annet at kommunen stiller prosjektledelse, skaffer frivillige vakter til veisperringer, sørger for kursing av frivillige og tilrettelegger arealer og veier. Administrasjonen er i en tidlig planleggingsfase, og de samlede kostnadene for kommunen omtales som foreløpig usikre. I 2019 var kommunen involvert én dag, og det ble da bevilget inntil 300 000 kroner fra disposisjonsfondet. Til årets arrangement er det lagt fram sak for driftsutvalget om 350 000 kroner fra kommunalt næringsfond.

    Debatten

    Det kom ingen motstand mot selve arrangementet. Tove Mette Bjørkmo (Ap) stilte spørsmål ved at kommunen skal signere en avtale som ikke er forhandlingsbar uten å kjenne kostnadene, og luftet å utsette signeringen til etter et møte 25. februar. Beate Bø Nilsen (H) sa hun i utgangspunktet var enig i det som ble lagt fram. Transkripsjonen inneholder ikke noe svar fra administrasjonen.

    Vis alle poengene (9)
    • Tove Mette Bjørkmo (Ap) sa hun ikke hadde noe imot innstillingen, og viste til at hun var med forrige gang rittet var i Sortland. Hun mente arrangementet er stort og flott og håpet lag og foreninger ville se sin mulighet. kilde · 2 · 3
    • Bjørkmo (Ap) pekte på at kommunen må klare å legge til rette for bobiler og overnatting, og at det kan bli en utfordring. kilde · 2 · 3
    • Bjørkmo (Ap) beskrev det som et paradoks at rittet gir betydelige ringvirkninger for deler av næringslivet, samtidig som det gir betydelige direkte utgifter for kommunen. kilde · 2
    • Bjørkmo (Ap) viste til et raskt søk som anslo at en vertskommune i snitt koster 1 million kroner i direkte kostnader, og mente de 350 000 kronene driftsutvalget har bevilget er langt fra nok. kilde · 2 · 3
    • Bjørkmo (Ap) sa at kommunen nå blir bedt om å skrive under en kontrakt som ikke er forhandlingsbar, uten å kjenne kostnadsbildet, og ønsket et kostnadsestimat og svar på hvor utgiftene skal belastes. kilde · 2 · 3
    • Bjørkmo (Ap) sa hun ikke ønsket å være festbrems, men viste til den økonomiske situasjonen og at disposisjonsfondet, som ble brukt sist, ikke er tilgjengelig. Hun ville diskutere om formannskapet skulle gå rett på innstillingen eller utsette signeringen av kontrakten. kilde · 2
    • Bjørkmo (Ap) viste til et møte 25.2. med kommunen, og mente omfanget – blant annet hvor mange passeringer rittet skal ha i sentrum på ukedager – vil påvirke kostnadene og kanskje kunne påvirkes til gunst for kommunen. kilde · 2 · 3
    • Beate Bø Nilsen (H) sa at hun i utgangspunktet er enig med det representanten la fram. kilde
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) innledet med at rittet arrangeres 13.–16. august i Vesterålen, Evenes og Narvik, og oppfordret alle til å være gode ambassadører og invitere folk til Vesterålen de dagene. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Paradokset er at det gir betydelige utgifter direkte til en kommune.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:14:31

    • «Det vi nå får forelagt, er at vi skal skrive under en kontrakt som ikke er forhandlebar.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:14:56

    • «Det er langt fra nok, og det er de direkte kostnadene.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:15:28

    • «Jeg ønsker ikke å være noen festbrems på dette, men med den økonomiske situasjonen vi er i, med et disposisjonsfond som ikke er tilgjengelig, som ble brukt sist, så jeg hadde bare lyst til å ta en liten diskusjon rundt det, om vi skal gå direkte for innstillinga eller om vi skulle ha den.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:15:49

    • «Som i utgangspunktet, så er jeg jo enig med det som representanten framlegger.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:17:02

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  18. Saken forklart

    Formannskapet hadde rusmiddelpolitisk handlingsplan på sakslisten. Kommunedirektøren innstiller på at kommunestyret vedtar planen.

    Hva betyr det for deg

    Planen skal beskrive hvordan kommunen jobber med rusarbeid, fra forebygging til oppfølging før, under og etter behandling. Saksframlegget oppgir at økonomiske forhold ikke er relevante i saken. Ut over dette sier saksframlegget lite konkret om hva planen betyr for den enkelte innbygger.

    Bakgrunn

    Rusmiddelpolitisk handlingsplan har vært behandlet flere ganger tidligere: i formannskapet 26.06.25, i driftsutvalget 11.09.2025 og på nytt i formannskapet 06.11.2025. Planen slik den nå foreligger er oppdatert med identifiserte risikogrupper, nyeste Ungdata-tall fra 2024, individuell plan og bruk av ansvarsgrupper, samt informasjon om brukerutvalg Sortlandshjelpa. Administrasjonen arbeider parallelt med en internkontroll for det kommunale rusarbeidet, som blant annet skal beskrive mål, ansvarsfordeling mellom tjenesteområder og frivillige organisasjoner, oversikt over tjenestetilbud, system for avviksmelding og hvordan brukermedvirkning sikres. Administrasjonen anbefaler at internkontrollen ikke legges inn i selve planen, men brukes som et verktøy for å sikre at planens innhold blir gjennomført. Folkehelse har gitt sin tilslutning til planen. Kommunedirektørens innstilling er at kommunestyret vedtar planen.

    Behandling og votering

    Under behandling av sakslisten vedtok Formannskapet at PS-012/26 utgår fra dagens sakskart.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  19. Sak 013/26Mineraler, havbruk og reiseliv i ny næringsplan

    Kommunedelplan for næring, reiseliv og landbruk

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å starte planarbeidet for en ny kommunedelplan for næring, reiseliv og landbruk, og om å legge planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn i seks uker.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planarbeidet starter, kan innbyggere, næringsliv og organisasjoner få mulighet til å uttale seg om planprogrammet i høringsperioden på seks uker. Planprogrammet beskriver hvilke næringsområder kommunen foreslår å satse på, og planen skal etter vedtak legges til grunn for kommunens overordnede styring og for arbeidet med kommuneplanens arealdel.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i februar 2025 Kommunal planstrategi 2024–2028, som slår fast at det skal lages en ny kommunedelplan for næring, reiseliv og landbruk. Planen skal være et styringsdokument med mål, strategier og tiltak, og skal ha en handlingsdel. Den skal også være definerende for innholdet i kommuneplanens arealdel. Kommunedirektøren innstiller på oppstart av planarbeidet, på høring og offentlig ettersyn av planprogrammet i seks uker, og på at planen presenteres i den digitale plattformen Framsikt. Planprogrammet foreslår satsingsområder som mineralutvinning, grønn omstilling, nytt havne- og næringsområde samt Indre havn, Hålogalandsvegen, havbruk, reindrift, rent og trygt drikkevann, reiseliv, handel, vindkraft, kjernekraft og infrastruktur, og landbruk med skogbruk og jordbruk.

    Debatten

    Transkripsjonen stopper ved innledningen til saken, så selve debatten er ikke gjengitt. Av saksdokumentet går det fram at rådgiver Rune Stigen Kvannli, ass. kommunalsjef oppvekst Bente Trygstad og enhetsleder Kristin Dahlmo redegjorde, og at Beate Bø Nilsen (H) fremmet et tilleggsforslag fra H, FrP og Sp om å innarbeide landbrukskunnskap, rollen som vertskommune for naturbruksutdanningen på Kleiva og Norske landbrukstenester i planen.

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Rådgiver Rune Stigen Kvannli, Ass. kommunalsjef Oppvekst, Bente Trygstad og Enhetsleder utviklingsavdeling Helse og omsorg, Kristin Dahlmo redegjorde i saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H, FRP, SP enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  20. Sak 014/26Planprogram for ny oppvekstplan foreslås på høring

    Oppstart og høring for planprogram kommunedelplan Oppvekst 2026-2032

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet oppstart av planprogram for en ny kommunedelplan for oppvekst i Sortland for perioden 2026–2032, og spørsmålet om å sende planprogrammet på høring.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planprogrammet legges ut på høring, kan innbyggere, råd, organisasjoner og samarbeidspartnere komme med innspill innen fristen. Planprogrammet legger opp til at barn og unge, foresatte, ansatte, folkevalgte, råd og utvalg, frivillig sektor og samarbeidspartnere skal involveres. Planen skal etter opplegget få en handlingsdel som legges til grunn for kommunedirektørens prioriteringer i arbeidet med budsjett og økonomiplan.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 13. februar 2025 Kommunal planstrategi 2024–2028, som prioriterer en ny kommunedelplan for oppvekst. Planprogrammet beskriver formål, avgrensning, rammer, organisering, medvirkning, framdrift og kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Planen skal omfatte barnehage, grunnskole, SFO, barneverntjenestens kommunale del og samarbeidet i Vesterålen, samt tverrfaglig samhandling i og rundt Laget rundt barnet. Kommunedirektøren innstilte på oppstart av planprogram, høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 4-1 og § 11-12, med høringsfrist på 6 uker fra kunngjøringsdato. Rådgiver Rune Stigen Kvannli, ass. kommunalsjef Oppvekst Bente Trygstad og enhetsleder Kristin Dahlmo redegjorde i saken.

    Debatten

    Transkripsjonen inneholder i hovedsak administrasjonens orientering, og ingen politisk ordveksling er gjengitt. Av saksframlegget framgår det at Roar Wessel-Olsen (H) la fram et tilleggsforslag om blant annet utenforskap, NAVs rolle, fylkeskommunens rolle og videreføring av SLT-funksjonene. Begrunnelsene for forslaget kommer ikke fram i transkripsjonen.

    Vis alle poengene (7)
    • Saken ble innledet med en felles orientering om tre plansaker. En taler forklarte at formannskapet denne dagen skulle ta stilling til prosesskrav: oppstart av planarbeid og å sende planprogrammene på høring og offentlig ettersyn i seks uker, som oppfølging av planstrategien kommunestyret vedtok i februar. kilde · 2 · 3
    • Samme taler anbefalte at planprogrammene legges ut på høring, og pekte på en ambisjon om å fastsette planprogram i løpet av våren og ha et planforslag innen utgangen av 2026. kilde · 2 · 3
    • Det ble understreket at planene skal følges opp i handling, og at planene ikke skal bli et dokument som bare applauderes gjennom kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Behovet for planen ble begrunnet med endringer i barn og unges oppvekstvilkår: tidlig og omfattende digitalisering av barndommen, mindre tid til frilek og fysisk aktivitet, fallende motivasjon for læring, økende utenforskap og flere og mer alvorlige bekymringsmeldinger til barnevernet. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at planen skal favne hele oppvekstløpet, ikke bare være en skole- eller barnehageplan, og ses i sammenheng med helse, idrett, forebygging og øvrig planverk. kilde · 2 · 3
    • Kunnskapsgrunnlaget ble beskrevet som demografi, levekår, folkehelse, kvalitet i barnehage og skole, barnevern, PPD og helsetjenester, økonomi og kompetanse i sektoren, samt kunnskap fra den kommende barnehage- og skolestrukturutredningen. kilde · 2 · 3
    • Medvirkning ble omtalt både som lovkrav og som en kvalitet i seg selv, og samskaping ble løftet fram som arbeidsform fordi utfordringene ikke kan løses i oppvekstsektoren alene. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Dette er en oppfølging av planstrategien som kommunestyret vedtok i februar.»

      Ukjent taler · 2:33:16

    • «Dette skal ikke bli et trofédokument som blir applaudert gjennom kommunestyret.»

      Ukjent taler · 2:35:17

    • «Men samtidig ser vi tydelige endringer i barn og unges oppvekstvilkår, som krever helhetlige og langsiktige grep og bedre samordning mellom tjenester.»

      Ukjent taler · 2:36:21

    • «Den skal favne hele oppvekstløpet, og ikke bare en skole eller en barnehageplan.»

      Ukjent taler · 2:37:24

    • «Fordi mange av utfordringene som oppvekstsektoren står overfor nå og fremover, ikke kan løses i sektoren alene.»

      Ukjent taler · 2:38:51

    Behandling og votering

    Rådgiver Rune Stigen Kvannli, Ass. kommunalsjef Oppvekst, Bente Trygstad og Enhetsleder utviklingsavdeling Helse og omsorg, Kristin Dahlmo redegjorde i saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H vedtatt: 7 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP) 2 stemmer mot (2 AP)

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  21. Sak 015/26Eldrebølge og utenforskap i ny helse- og omsorgsplan

    Politisk sak - Oppstart planarbeid for Kommunedelplan Helse og omsorg 2026-2032

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet oppstart av planarbeidet for kommunedelplan for helse, omsorg og velferd 2026–2032, og forslag om å legge planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn.

    Hva betyr det for deg

    Planen skal etter saksframlegget gjelde alle innbyggere og omfatte tjenestene innen helse, omsorg og velferd, inkludert NAV sosial. Blir planprogrammet lagt ut på høring, kan innbyggere, ansatte, brukergrupper og råd som eldreråd, ungdomsråd og råd for personer med funksjonsvariasjoner komme med innspill. Hvilke konkrete tiltak og prioriteringer planen vil få, avgjøres først senere i prosessen.”

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 13. februar 2025 kommunal planstrategi 2024–2028, som fastslår at kommunedelplan for helse og omsorg skal rulleres. Planen skal være overordnet styringsdokument for helse-, omsorgs- og sosialsektoren, og den skal ha en handlingsdel med konkrete tiltak som legges til grunn for kommunedirektørens arbeid med budsjett og økonomiplan. Kommunedirektøren innstilte på oppstart av planarbeidet, på høring og offentlig ettersyn av planprogrammet, og på at planen presenteres i den digitale plattformen Framsikt. Utfordringsbildet i saksframlegget er demografiske endringer og økt tjenestebehov, utenforskap, knapphet på arbeidskraft, behov for forebygging og egenmestring, krav til kostnadseffektive tjenester og økt bruk av teknologi. Etter tidsplanen skal planprogrammet vedtas i april, planforslaget behandles i september og planen vedtas endelig i desember 2026. Formannskapet er politisk styringsgruppe.

    Debatten

    I selve helse- og omsorgssaken tok nesten ingen ordet; debatten gikk i den forrige saken om oppvekstplanen, der det samme tilleggsforslaget ble fremmet. Der sto uenigheten om tilleggsforslaget om utenforskap, NAV, barnevern og SLT hører hjemme allerede i planprogrammet. En representant mente temaene først hører hjemme når selve planen kommer.

    Vis alle poengene (8)
    • I innledningen til saken ble det vist til at NAV sosial blir en del av helse og omsorg fra 1. mai, og at eldrebølgen, flere personer med demens, unge utenfor skole og arbeidsliv, sosiale forskjeller i helse og levekår og utfordringer med rekruttering og kompetanse utløser behov for en ny kommunedelplan. kilde · 2 · 3
    • Det ble også vist til at man ønsker å dreie tjenestetilbudet for å styrke lavterskeltilbudet innen folkehelse, og at planarbeidet organiseres som prosjekt med formannskapet som styringsgruppe. kilde · 2 · 3
    • Et likelydende tilleggsforslag ble fremmet både i den forrige plansaken om oppvekst og i denne saken. Ifølge saksframlegget kom forslaget fra H ved Roar Wessel-Olsen. kilde · 2 · 3
    • En representant argumenterte for at utenforskap ikke oppstår plutselig, men bygges gradvis, og at kommunen må slutte å tenke bare sektor og se planene for helse og omsorg og oppvekst i sammenheng. Vedkommende mente oppvekstplanen bør omfatte ungdom mellom 16 og 25 år, uansett om de tar videregående opplæring eller ikke. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente NAVs rolle må synliggjøres tydelig, at samhandlingen mellom oppvekst, barnevern, helse og NAV må beskrives konkret, og at fylkeskommunen må komme inn tidlig i planprosessen og ikke først ved høring. kilde · 2 · 3
    • Det ble tatt til orde for at SLT-funksjonen må videreføres som en tydelig og forpliktende del av det forebyggende arbeidet selv om kommunen ikke lenger har egen SLT-koordinator, og for interkommunalt samarbeid og regionale løsninger som Felles ansvar for ungdom i risiko for rus og kriminalitet. kilde · 2 · 3
    • En representant innvendte at mange av temaene i tilleggsforslaget hører hjemme i selve planen og ikke i planprogrammet, som bare er de overordnede overskriftene og disposisjonen for planen. Vedkommende viste til at utenforskap allerede er nevnt som tema. kilde · 2 · 3
    • Da ordet ble åpnet i selve helse- og omsorgssaken, var det bare én taler, som viste til at forslaget allerede var fremmet i den forrige saken. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og dette utløser behov for en ny kommunedelplan.»

      Grete Ellingsen (H) · 2:39:53

    • «Derfor så må man slutte å tenke bare sektor, og også begynne å tenke mer på livsløpet.»

      Ukjent taler · 2:47:28

    • «Samhandling mellom oppvekst, barnevern, helse og Nav må beskrives konkret.»

      Ukjent taler · 2:48:45

    • «Selv om vi ikke lenger har en egen SLT-koordinator, så kan vi ikke svekke innsatsen.»

      Ukjent taler · 2:49:32

    • «Så jeg har litt utfordringer med å skal støtte det som blir lagt inn som forslag, for det er jo å gå rett inn i det som er selve planen, og ikke det som tilhører planprogrammet.»

      Ukjent taler · 2:54:32

    Behandling og votering

    Rådgiver Rune Stigen Kvannli, Ass. kommunalsjef Oppvekst, Bente Trygstad og Enhetsleder utviklingsavdeling Helse og omsorg, Kristin Dahlmo redegjorde i saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H vedtatt: 7 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP) 2 stemmer mot (2 AP)

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  22. Sak 016/26Strandskog-plan krympet etter innsigelse

    Behandling for høring og offentlig ettesyn - Detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID: 1870_2017341)

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet et revidert planforslag for detaljregulering av Strandskog næringsområde. Kommunedirektøren foreslo å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn.

    Hva betyr det for deg

    Planen foreslår å stenge flere direkte avkjørsler fra fv. 82 og erstatte dem med en ny internveg bak næringsbebyggelsen, og å bygge om krysset Steirovegen–fv. 82. Det er også foreslått fortau ved bussholdeplassen og fotgjengerfelt over fv. 82. Blir planen lagt ut til høring, kan naboer, næringsdrivende og andre sende inn merknader. Saksframlegget peker på at utvidelsen kan gi flere arbeidsplasser, men innebærer også planering og utfylling i sjø, som krever egen tillatelse fra Statsforvalteren.

    Bakgrunn

    Planen skal stadfeste dagens bruk som forretnings- og næringsområde og legge til rette for videre utvikling. Den skal også avklare kryss og avkjørsler langs fylkesveg 82 (Vesterålsgata) og regulere nye interne veger i næringsområdet. Et tidligere planforslag lå ute på høring våren 2021. Nordland fylkeskommune fremmet da innsigelse både på de trafikale løsningene mot fv. 82 og fordi planen gikk på tvers av den regionale kjøpesenterbestemmelsen. Statsforvalteren i Nordland mente dessuten at planen utløste krav om konsekvensutredning og planprogram. Etter mekling i 2022, trafikkanalyse fra Multiconsult og dialog med fylkeskommunen er planen revidert: planområdet er redusert fra ca. 103 til ca. 70 dekar, det tillates ikke enkeltbygg med bruksareal til forretning over 3000 m2, og det settes et tak på totalt 15000 m2 BRA ny næringsbebyggelse innenfor NF1 og NF2. Kommunedirektøren innstilte på å sende planforslaget på høring og offentlig ettersyn, og at flere eldre reguleringsplaner i området helt eller delvis oppheves hvis planen senere godkjennes.

    Behandling og votering

    Habilitet: Grete Ellingsen har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 første ledd, vedtar Formannskapet Grete Ellingsen som inhabil i PS-sak 016/26. Repr. Liv Tjønsø (H) tiltrådte for Ellingsen. Det er 9 representanter tilstede under behandling og votering av saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    21 dokumenter
  23. Sak 017/26Vil ha mer konkrete svar til KS-debattheftet

    KS Debatthefte 2026 Tid for taktskifte

    Vedtak

    Saken oversendes kommunestyret.

    Saken forklart

    Formannskapet drøftet Sortlands innspill til KS' debatthefte for 2026, «Tid for taktskifte», som handler om bærekraftig velferd, arbeidskraft og beredskap. Flere ønsket mer konkrete og lokale svar.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder et innspill fra Sortland til KS, ikke et vedtak om tjenester eller gebyrer. Saksframlegget oppgir at økonomiske forhold, folkehelse og klima ikke er relevante for selve saken. Temaene som drøftes – blant annet forebygging, boligpolitikk, digitalisering, bruk av arbeidskraft og beredskap – kan på sikt få betydning for hvordan kommunen prioriterer, men saksframlegget sier ikke hva det konkret betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunesektorens organisasjon KS ber hvert år kommunene om innspill gjennom et debatthefte. Årets hefte, «Debatthefte 2026. Tid for taktskifte», handler om hva kommunene selv kan gjøre for å møte flere eldre, knapp arbeidskraft og strammere økonomi – og om skjerpet beredskap. Kommunedirektøren la fram spørsmålene fra heftet til politisk behandling, med forslag til tiltak innen blant annet folkehelse, boligpolitikk, frivillighet, digitalisering, arbeidskraft og beredskap. Innspillene fra Sortland sammenstilles av KS Nordland og brukes når KS Hovedstyre behandler temaene. Kommunedirektørens innstilling var at saken drøftes i formannskapet. Ifølge saksframlegget ble det fremmet forslag fra H, FrP og Sp, foreslått av Ann Cathrin Stafseth (Høyre), om at saken oversendes kommunestyret. Saken står oppført til behandling i kommunestyret 26. februar 2026.

    Debatten

    Det kom ikke fram tydelig uenighet i debatten. Flere talere mente likevel at administrasjonens forslag til innspill var for generelle og lite lokalt forankret, og etterlyste konkrete tiltak, mål og tidsrammer. Forslaget som ble fremmet gikk ut på å sende saken videre til kommunestyret før innspillene endelig formuleres.

    Vis alle poengene (10)
    • Det ble fremmet forslag om at saken oversendes kommunestyret. En taler viste til at man ønsket å drøfte innholdet i partiet før man kom med forslag til innspill. Ifølge saksframlegget ble forslaget fremmet av Ann Cathrin Stafseth (H) på vegne av H, FrP og Sp. kilde · 2 · 3
    • En representant mente Sortland allerede er på god vei på flere områder innen bærekraftig velferd, og viste til at kommunen deltar i KS' nasjonale nettverk om bærekraftig kommuneøkonomi, der både administrasjon og gruppeledere er med. kilde · 2 · 3
    • En representant mente punktene fra administrasjonen i og for seg var bra, men ganske generelle – slik at de kunne passet i alle kommuner – og ønsket noe mer konkret. kilde · 2 · 3
    • En representant savnet omtale av hvordan kommunen kan gjøre seg attraktiv for tilflytting av barnefamilier og arbeidskraft, og pekte på kultur og idrett som viktig for bolyst. kilde · 2 · 3
    • En representant pekte på at kommunen kan bli flinkere til å ta i bruk pensjonister og folk som står utenfor arbeidslivet, og til å hente erfaringer fra kommuner som har vært gjennom tilsvarende utfordringer. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at Sortland ikke har ordningen med sletting av studielån som nabokommuner har, og spurt om hvordan kommunen kan jobbe med det for å beholde arbeidskraft i regionen. kilde · 2 · 3
    • En representant hadde hatt saken til behandling i fylkestinget og hadde sett på hva andre kommuner har lagt fram. Vedkommende etterlyste en tydelig lokal problemdefinisjon, prioriterte tiltak, handlingsplan, klare mål og tidsrammer, og at svarene innarbeides i plan- og budsjettprosessene – slik at heftet blir et verktøy og ikke bare en formell retur til KS. kilde · 2 · 3
    • På beredskapsdelen ble det pekt på informasjon til innbyggerne: folk må vite hvordan beredskapen er, og hva som skjer med skoler og barnehager hvis noe skulle skje. kilde · 2 · 3
    • En taler ønsket, dersom det er mulig, at det til kommunestyrebehandlingen pekes på sammenhengene med kommunens eksisterende planverk og vedtak, som grunnlag for diskusjon og konkrete innspill. En annen taler støttet dette og foreslo et notat til saken. kilde · 2 · 3
    • En representant mente kommunen må endre måten den omtaler seg selv på, og ikke bare fremstille alt som krevende og trist, men også løfte fram det som er bra. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «De er ganske generelle sånn som jeg ser det.»

      Ukjent taler · 3:31:51

    • «Det er en lokal problemdefinisjon og en vurdering av hva Sortland faktisk trenger for å gjøre innenfor de tre områdene som det her pekes på.»

      Grete Ellingsen (H) · 3:36:46

    • «Og så savner jeg litt dette med hvordan vi kan gjøre oss attraktive for folk til å flytte hit.»

      Ukjent taler · 3:34:35

    • «Vi må snu trenden, og så må vi være positive.»

      Ukjent taler · 3:43:12

    Behandling og votering

    Votering: Forslag fra H, FRP, SP enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  24. Vedtak

    Sortland kommune oppretter beredskapsråd i tråd med sakens innhold. Rådets sammensetning bør bestå av følgende samarbeidspartnere: Politiet Ambulansetjenesten Heimevernet Sivilforsvaret Kystvakten Røde kors Mattilsynet Landbruksnæringen v/Bondelaget Nordland fylkeskommune Statens vegvesen Vesterålskraft 2. Sammensetningen av rådet vurderes fortløpende og suppleres ved behov. 3. Kommunedirektøren sender henvendelse til samarbeidspartnere i henhold til punkt 1, og ber om tilbakemelding på kontaktperson ift. Deltakelse 4. Det tilstrebes å avholde første møte i kommunens beredskapsråd i løpet av mai.

    Saken forklart

    Saken gjelder opprettelsen av et lokalt beredskapsråd for Sortland kommune, der kommunen skal samarbeide med nødetater, Forsvaret, frivillige organisasjoner og eiere av infrastruktur.

    Hva betyr det for deg

    Et beredskapsråd skal etter forslaget gi kommunen et fast samarbeid med politi, ambulanse, Forsvaret, frivillige og eiere av strøm- og veinett, slik at ressursene kan samordnes bedre ved kriser. Saksframlegget beskriver ikke direkte konsekvenser for enkelttjenester til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i desember 2025 at det skal opprettes et lokalt beredskapsråd for Sortland kommune og aktuelle samarbeidspartnere. Kommunestyret presiserte da at landbruket skal være en aktuell samarbeidspartner. I denne saken foreslår administrasjonen hvem som bør sitte i rådet, hvilken rolle rådet skal ha, og hvor ofte det skal møtes. Rådet skal etter forslaget ledes av ordfører med varaordfører som stedfortreder, og kommunedirektøren og ledergruppen skal være faste deltakere. Det foreslås at rådet møtes to ganger i året og ellers ved behov, og at samarbeidet formaliseres gjennom samarbeidsavtaler om responstid, personell, utstyr og oppgaver ved krise og krig. Aktørene er valgt ut fra scenarioene i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i den delen av debatten som er transkribert.

    Vis alle poengene (5)
    • En taler understreket at selv om det er et lokalt beredskapsråd som opprettes, er det ikke feil å tenke regionalt, fordi Sortland er regionsenter. kilde · 2 · 3
    • Taleren viste til at Sortland er den største forsvarskommunen i regionen, har politiet lokalisert hos seg og har Kystvakten, og mente dette gir kommunen et annet perspektiv på beredskap enn andre kommuner. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på at arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet også pågår regionalt via Vesterålsrådet, men at man fortsatt leter etter hvordan det skal organiseres og hvem som skal ha ansvaret. kilde · 2 · 3
    • Taleren mente ansvaret for et eventuelt regionalt beredskapsråd og en regional beredskapskoordinatorfunksjon i større grad bør ligge hos Sortland, og sa at Sortland-perspektivet bør komme sterkere fram. kilde · 2 · 3
    • Taleren opplyste at det samme synspunktet er løftet i regionens utvalg forrige uke og i fylkesnivået i Bodø, i KS-regi opp mot departementet. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det er ikke feil å tenke regionalt, fordi vi er regionsenteret.»

      Ukjent taler · 3:52:51

    • «Her er så mange faktorer som peker på Sortland i forhold til det perspektivet vi bør ha på beredskap, som ikke andre kommuner har.»

      Ukjent taler · 3:53:11

    • «Men vi er nok der at den tyngden vi har, sånn som jeg ser det og flere gjør, tenker jeg, vil være at det ansvaret bør ligge litt mer i regi av Sortland.»

      Ukjent taler · 3:54:12

    • «Men det er noe med innholdet i vinklinga på disse prosjektene som jeg syns vi kan gire litt opp, i forhold til at Sortland-perspektivet kanskje bør sterkere frem.»

      Ukjent taler · 3:54:46

    Behandling og votering

    Saken sendes videre til Kommunestyret. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  25. Sak 019/26Vil revidere 2007-avtalen om skog og miljøtilskudd

    Behov for revidering av avtale om felles forvaltning av nærings- og miljøvirkemidlene i landbruket og skogbrukskompetanse for kommunene i Lofoten og Vesterålen

    Vedtak

    Formannskapet ber kommunedirektøren fremme sak med forslag til endringer for samarbeidsavtale om felles felles forvaltning av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogforvaltning for kommunene i Lofoten og Vesterålen.

    Saken forklart

    Formannskapet drøftet om kommunedirektøren skal utarbeide forslag til endringer i den interkommunale avtalen om forvaltning av landbruks- og skogbrukstilskudd i Lofoten og Vesterålen. Avtalen er fra 2007.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder i første omgang om det skal lages et forslag til endringer i en avtale mellom ti kommuner. Saksframlegget peker på at samarbeidskommunene ønsker at skogforvalteren har kontordag på hvert kommunehus, med åpne kontordager minst én gang i måneden eller ved behov, og at det kan arrangeres skogtemakvelder for skogeiere. Saksframlegget sier ellers lite om hva dette betyr for andre innbyggere enn skogeiere.

    Bakgrunn

    Administrasjonen har fått en forespørsel om å vurdere behovet for å revidere samarbeidsavtalen som ligger til grunn for vertskommunesamarbeidet om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogforvaltning. Avtalen er fra 2007 og er inngått mellom Andøy, Bø, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Vestvågøy, Vågan og Øksnes som samarbeidskommuner, med Sortland som vertskommune. Administrasjonen peker på at avtalen ikke er tilpasset kommuneloven av 2018, at Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren har kommet med nye retningslinjer og krav i skogforvaltningen, og at samarbeidskommunene ønsker at skogforvalteren har kontordag på hvert kommunehus, med åpne kontordager minst én gang i måneden eller ved behov. Klimaendringer og «det grønne skiftet» trekkes også fram som grunner til revidering. Kommunedirektørens innstilling er at formannskapet ber kommunedirektøren fremme en sak med forslag til endringer. Saksframlegget opplyser at endelig vedtak om avtaleendring fattes av kommunestyret.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Det eneste innspillet i debatten var en oppfordring om at en revidert avtale bør ha minst mulig byråkrati.

    Vis alle poengene (4)
    • Ordfører Grete Ellingsen (H) refererte innstillingen om at kommunedirektøren skal fremme sak med forslag til endringer i samarbeidsavtalen om SMIL-tilskudd, nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogforvaltning. kilde · 2
    • Ordfører Grete Ellingsen (H) viste til at Sortland har vært vertskommune for samarbeidet etter kommuneloven siden 2007, at det omfatter ti kommuner, og at kommunen ikke har mange slike vertskommunesamarbeid. kilde · 2
    • En representant uttalte at samarbeidsavtalen er 20 år gammel og trenger revidering i lys av den nye kommuneloven, og oppfordret til at revideringen legger vekt på en mest mulig effektiv, hensiktsmessig og smidig struktur med minimalt byråkrati. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen svarte at innspillet tas med, at det vil bli gitt informasjon om et slikt arbeid, og at det må ut til alle kommunene. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg vil bare gjøre kort oppmerksom på at siden 2007 har Sotland kommune vært vertskommune etter kommuneloven for dette samarbeidet som har ti kommuner i seg.»

      Grete Ellingsen (H) · 3:59:00

    • «Samarbeidsavtalen er jo 20 år gammel og trenger revidering i forhold til den nye kommuneloven, så den er jo helt greit.»

      Grete Ellingsen (H) · 3:59:39

    • «Jeg vil egentlig bare oppfordre til at det i revideringa legges vekt på å få en avtale som har mest mulig effektiv og hensiktsmessig og smidig struktur, sånn at man får minimalt med byråkrati.»

      Grete Ellingsen (H) · 3:59:45

    • «Formannskapet ber kommunedirektøren fremme sak med forslag til endringer for samarbeidsavtale om felles forvaltning av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, også kalt SMIL, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og skogforvaltning for kommunene i Lofoten og Vesterålen.»

      Grete Ellingsen (H) · 3:58:44

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  26. Sak 020/26Sortland foreslås som nøkkelsted på Hålogalandsleia

    Revitalisering av søknad om godkjenning av Hålogalandsleia som en forlenging av Pilegrimsleden - St. Olavsvegene til Trondheim

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende: Sortland kommune bekrefter at kommunen ønsker å delta som nøkkelsted i Hålogalandsleden, med vertskapsansvar for nøkkelsted Sortland. Sortland kommune forplikter seg til å bidra økonomisk i driftsfasen, basert på foreslått modell i søknaden, herunder et årlig tilskudd på ca. kr 10 000. Endelig organisering og avtale om selskapsform behandles når fylkeskommunens godkjenning foreligger. Kommunens finansiering av prosjektet skjer innen budsjett til ordfører. Dersom utvikling av prosjektet krever økte økonomiske rammer for Sortland kommune, må dette vurderes finansiert ved rullering av handlings- og økonomiplan.

    Saken forklart

    Hålogalandsleia er foreslått som en forlengelse av Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim. Sortland kommune er bedt om å bekrefte om den vil delta som nøkkelsted, med vertskapsansvar for nøkkelsted Sortland.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder i første rekke om Sortland skal være et av stedene langs en pilegrimsled som går gjennom Nord-Norge. Kostnaden for kommunen er i innstillingen anslått til om lag 10 000 kroner i året i driftsfasen, foreslått dekket innenfor ordførerens budsjett. Saksframlegget sier ikke noe mer om hva dette betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Hålogalandsleden er foreslått som del av den europeiske kulturruten Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim. Nordland fylkeskommune har satt frist til 1. mars for at kommunen skal bekrefte om den vil delta som nøkkelsted med vertskapsansvar. Kommunedirektøren innstiller på at Sortland bekrefter deltakelse og forplikter seg til å bidra økonomisk i driftsfasen med et årlig tilskudd på ca. kr 10 000, basert på modellen i søknaden. Endelig organisering og avtale om selskapsform er foreslått behandlet når fylkeskommunens godkjenning foreligger. Finansieringen er foreslått tatt innenfor budsjettet til ordfører, og eventuelle økte rammer må etter innstillingen vurderes ved rullering av handlings- og økonomiplanen. Saken skulle opprinnelig til styrebehandling i Kulturfabrikken Sortland KF, men ble i stedet lagt fram for formannskapet; styret kan gi innspill som ettersendes.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen i formannskapet.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen leste opp innstillingen og spurte om noen ønsket ordet. Ingen ba om ordet før saken ble satt under votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Innstillinga er: Kommunestyret vedtar følgende: Sortland kommune bekrefter at kommunen ønsker å delta som nøkkelsted i Hallogalandsleden med vertskapsansvar for nøkkelstedet Sortland.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:00:58

    • «Sortland kommune forplikter seg til å bidra økonomisk i driftsfasen basert på foreslått modell i søknaden, herandre et årlig tilskudd på ca.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:01:10

    • «Kommunens finansiering av prosjektet skjer innen budsjettet til ordfører.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:01:25

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter
  27. Vedtak

    Saken tatt til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om framdrift og utfordringer i arbeidet med flerbrukshallen ved Sortland idrettspark. Et statlig sikret friluftsområde må avklares før reguleringsplanen kan sendes på høring.

    Hva betyr det for deg

    Grunnarbeidene var først ventet å starte til våren, men oppstarten kan bli forsinket. Administrasjonen har som målsetning å få vedtatt reguleringsplan i løpet av sommeren eller tidlig høst i år. Saksframlegget peker på at jo lenger prosjektet forskyves, jo lengre blir indeksreguleringen av tilbudsprisen, som løper fra november 2025 til prosjektet er ferdig.

    Bakgrunn

    Flerbrukshallen bygges som samspillsentreprise med Consto som totalentreprenør, og kommunen og entreprenøren er kommet fram til en omforent målpris. Reguleringsplanen ble vedtatt sendt på høring i desember 2025, men ble senere trukket fordi deler av planen berører statlig sikret friluftsområde ved Sortland idrettspark/Blåbyhallen. Nordland fylkeskommune har gjort det klart at omdisponeringen må være avklart før planen kan sendes på høring uten risiko for innsigelse. Kommunen har søkt fylkeskommunen om varig omdisponering av hele friluftsområdet, og foreslår å flytte det til et nytt statlig sikret friluftsområde ved Osvolldalen, som fylkeskommunen har vurdert som godt egnet. Consto kan ikke starte grunnarbeidene før reguleringsplanen er vedtatt. Kommunedirektørens innstilling var at formannskapet skulle orienteres i saken.

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Samfunn, Roger Martinussen orienterte i saken. Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  28. Sak O 008/26Planforslag for omsorgsboliger på Frydenlund klart

    Orienteringssak - detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om hvor langt reguleringsplanen for omsorgsboliger i Søndre Frydenlund allé 16 er kommet, og om forholdet til det statlig sikrede friluftsområdet i Sortland idrettspark.

    Hva betyr det for deg

    Orienteringen gjelder framdriften i en planprosess, ikke tjenester til innbyggerne direkte. Hvis planforslaget legges ut på høring, vil naboer og andre kunne komme med merknader. Saksframlegget sier ikke noe mer om hva planen betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Det var etterspurt en orientering om framdriften i detaljreguleringen for Søndre Frydenlund omsorgsboliger, og om hvordan saken henger sammen med det statlig sikrede friluftsarealet rundt idrettsparken og reguleringssaken for flerbrukshallen. Etter varsel om oppstart 26.06.2025 leverte tiltakshavers planlegger et planforslag som kommunen mottok 26.01.2026. Planavdelingen vurderer nå om forslaget er komplett og godt nok utredet. Når det er på plass, skal det etter planen legges fram for formannskapet med spørsmål om høring og offentlig ettersyn. Administrasjonen mener sluttbehandling og vedtak er realistisk tidlig høsten 2026, forutsatt at det ikke kommer omfattende merknader. Kommunedirektørens innstilling var at kommunedirektøren orienterer formannskapet.

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Samfunn, Roger Martinussen orienterte i saken. Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter
  29. Sak 021/26Million i trafikkpris foreslås fordelt av utvalget

    Disponering og bruk av trafikksikkerhetsmillionen

    Vedtak

    Nytt punkt 2. Det overlates til Trafikksikkerhetsutvalget å fordele trafikksikkerhetsmillionen.

    Saken forklart

    Sortland kommune er tildelt 1 million kroner som årets trafikksikre kommune 2025. Formannskapet diskuterte hvordan pengene skal disponeres, og hvem som skal bestemme fordelingen.

    Hva betyr det for deg

    Pengene er foreslått brukt på tiltak som tryggere krysningspunkter, hjertesoner ved skolene og forebyggende arbeid. Saksframlegget nevner også at innbyggere kan søke om tilskudd til egne trafikksikkerhetstiltak, hvis kommunedirektørens forslag følges. Hvis Høyres forslag følges, er det Trafikksikkerhetsutvalget som avgjør hva pengene konkret går til.

    Bakgrunn

    Sortland kommune fikk i 2025 Samferdselsdepartementets pris for årets trafikksikre kommune, med 1 million kroner i prispenger. Kommunedirektøren foreslo å bruke pengene slik: 200.000 kroner til sikker krysning av vei, 300.000 kroner til etablering av hjertesoner ved skolene, 100.000 kroner til trafikksikkerhetstilskudd som befolkningen kan søke på, og 400.000 kroner til forebyggende tiltak i perioden 2026-2029. Begrunnelsen er at fysiske tiltak fort koster mer enn 1 million kroner, mens holdningsskapende og forebyggende tiltak gir mye igjen for pengene. Kommunedirektøren foreslo også at Trafikksikkerhetsutvalget skal ha ansvar for å disponere og følge opp midlene. Saken skal videre til kommunestyret.

    Debatten

    Det var liten uenighet i møtet. Roar Wessel-Olsen (H) sa han ikke hadde innvendinger mot innholdet i kommunedirektørens fordeling, men mente at Trafikksikkerhetsutvalget bør stå for fordelingen. Ingen andre tok ordet i saken.

    Vis alle poengene (3)
    • Roar Wessel-Olsen (H) sa det var gledelig at Sortland kommune fikk Samferdselsdepartementets pris for årets trafikksikre kommune i 2025, og at det var artig å være til stede under overrekkelsen. kilde · 2
    • Roar Wessel-Olsen (H) sa han ikke hadde noe umiddelbart imot fordelingen kommunedirektøren la opp til, men mente at når kommunen har et trafikksikkerhetsutvalg, bør utvalget få oppgaven. kilde
    • Roar Wessel-Olsen (H) fremmet endringsforslag om at punkt 1 strykes, og at det overlates til Trafikksikkerhetsutvalget å fordele trafikksikkerhetsmillionen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det var gledelig at Sokland kommune fikk tildelt Samferdselsdepartementets pris for årets trafikksikker kommune i 2025.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 4:03:32

    • «Jeg har ikke noe umiddelbart mot forslaget som kommunedirektøren la opp til fordeling av, men jeg tenker det er viktig i og med at vi har Trafikksikkerhetsutvalget, at det er Trafikksikkerhetsutvalget som får den oppgaven.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 4:04:04

    • «Det overlates til Trafikksikkerhetsutvalget å fordele trafikksikkerhetsmiljøet.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 4:04:31

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling pkt. 1 falt enstemmig. Endringsforslag fra H enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  30. Sak D 005/26Forslag om makebytte av statlig sikret friluftsareal

    Drøftingssak - statlig sikret friluftsareal

    Vedtak

    Formannskapet ber seg forelagt sak om hvile muligheter kommunen har for makebytte på statlig sikret friluftsområde, jf KIFAN.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en drøftingssak om statlig sikret friluftsareal. Fra Høyre kom et tilleggsforslag om at formannskapet skal få seg forelagt en egen sak om muligheter for makebytte av slike områder.

    Hva betyr det for deg

    Statlig sikret friluftsareal er områder som er sikret for allmennhetens friluftsliv. Et makebytte vil si å bytte et slikt areal mot et annet. Forslaget går ut på å få utredet om kommunen har slike muligheter; saksframlegget sier ikke noe om hvilke konkrete områder det kan gjelde eller hva det vil bety for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken ble lagt fram for formannskapet 19. februar 2026 som en drøftingssak om statlig sikret friluftsareal. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen. Saksframlegget som er gjengitt, inneholder i hovedsak selve møtebehandlingen og gir ingen nærmere beskrivelse av bakgrunnen eller av hva administrasjonen eventuelt anbefalte. Under behandlingen fremmet Roar Wessel-Olsen (H) et tilleggsforslag om at formannskapet skal få seg forelagt en sak om hvilke muligheter kommunen har for makebytte på statlig sikret friluftsområde, med henvisning til KIFAN.

    Behandling og votering

    Votering: Forslag fra H enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument

Referatsaker (1)

  • Sak 001/26 Referatsak - Utsendt svar på forespørsel om vertskommunesamarbeid PPD Vesterålen og Lødingen

Frammøte (10)

Hva som ble sagt (1966 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.