← Alle møter

Formannskapet · 23. april 2026

09:00–13:13 · Formannskapssalen · 4 t 21 min

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Saker (19)

  1. Vedtak

    Dagsorden godkjent uten merknad.

    Saken forklart

    Formannskapet i Sortland behandlet dagsordenen for møtet 23. april 2026 — altså oversikten over hva møtet skulle handle om.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en formell rutinesak uten direkte betydning for innbyggerne. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for tjenester eller økonomi.

    Bakgrunn

    Dagsorden er en fast, formell sak først i hvert møte i formannskapet. Her godkjennes rekkefølgen og innholdet i møtet. Saken henger sammen med de andre faste punktene: innkalling, saksliste, habilitet og protokollunderskrivere. I saksframlegget er det notert at det ikke kom merknader.

    Behandling og votering

    Ingen merknader.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  2. Saken forklart

    Saken gjelder sakslisten til formannskapets møte 23. april 2026 – altså hvilke saker møtet skulle behandle.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne. En saksliste viser hvilke saker formannskapet skal behandle i møtet.

    Bakgrunn

    Saksframlegget er en ren sakslistesak fra administrasjonen, utarbeidet av saksbehandler Wenche-Marie Olsen og datert 16. april 2026. Den gjelder formannskapets møte 23. april 2026. I framlegget er det vist til «nye opplysninger», uten at det går fram av teksten hva disse består i. Framlegget inneholder ingen vurdering eller begrunnelse ut over dette.

    Behandling og votering

    Merknad: Ordfører ba om at O-sak 016/26 tas av sakskartet i dette møtet, da det er behov for å arbeide mer med denne orienteringen. Ordfører har bedt kommunedirektøren om å prioritere ferdigstilling av denne orienteringen, og derfor er kommunedirektøren representert av kommunalsjef Økonomi, Johnny Kvalø i dette formannskapsmøtet. Arbeidsgiverutvalget har engasjert advokat Frode Lauareid fra Kommunesektorenes organisasjon (KS). Advokat Lauareid har gjort en habilitetsvurdering knyttet til alle i arbeidsgiverutvalget inkludert ordfører. Denne konkluderer med at alle i utvalget er habile til å behandle oppfølgningen av kommunedirektøren som arbeidsgiver og det foreligger ingen habilitetsproblematikk. Det er videre enighet om at den oppsatte orienteringssaken i Formannskapet 24.april «Orienteringssak - IKT-utstyr og pendlerreiser» bør trekkes fra sakslisten. Slik saken står nå, er det mest hensiktsmessig at den følges opp av arbeidsgiverutvalget. Arbeidsgiverutvalget i Sortland kommune består av ordfører Grete Ellingsen, varaordfører Maroun Abou Zeid og opposisjonsleder Tove Mette Bjørkmo. Arbeidsgiverutvalget vil gi mer informasjon når det er kommet flere avklaringer.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  3. Saken forklart

    Formannskapet fikk seg forelagt en habilitetsvurdering knyttet til arbeidsgiverutvalget og oppfølgingen av kommunedirektøren. I samme punkt ble det bedt om å trekke en orienteringssak fra sakslista.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om de folkevalgtes egen rolle i oppfølgingen av kommunedirektøren som arbeidsgiver, ikke om tjenester til innbyggerne direkte. Hvis orienteringssaken om IKT-tjenester og pendlerreiser trekkes, kan det bety at informasjon om dette først kommer senere, når arbeidsgiverutvalget har flere avklaringer. Saksframlegget sier ellers ikke hva saken betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saksframlegget fra administrasjonen er svært kort. Det er ført opp som sak om habilitet, med saksbehandler Wenche-Marie Olsen, og inneholder kun merknaden «Nye opplysninger». Innholdet i saken kommer derfor i hovedsak fram i møtet selv, der det ble redegjort for en habilitetsvurdering av medlemmene i arbeidsgiverutvalget knyttet til oppfølgingen av kommunedirektøren som arbeidsgiver. I samme sammenheng ble det bedt om at en oppsatt orienteringssak om IKT-tjenester og pendlerreiser trekkes fra sakslista.

    Debatten

    Ingen tok i det transkriberte utdraget ordet mot det som ble lagt fram. Den eneste merknaden var et innspill fra Beate Bø Nilsen (H) om å flytte saken om økonomisk støtte til Festeråden ung tidligere i møtet, slik at ungdommene som var til stede kunne følge den.

    Vis alle poengene (5)
    • Det ble opplyst at det er gjort en habilitetsvurdering av alle medlemmene i arbeidsgiverutvalget, og at vurderingen konkluderer med at alle er habile til å behandle oppfølgingen av kommunedirektøren som arbeidsgiver. kilde · 2
    • Det ble vist til enighet i arbeidsgiverutvalget om at orienteringssaken om IKT-tjenester og pendlerreiser bør trekkes fra sakslista, fordi saken slik den står nå mest hensiktsmessig følges opp av arbeidsgiverutvalget. Utvalget vil gi mer informasjon når flere avklaringer foreligger. kilde · 2 · 3
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) ba formannskapet om at saken kunne trekkes, og ga ordet videre til Beate Bø Nilsen (H). kilde
    • Beate Bø Nilsen (H) foreslo å flytte saken om økonomisk støtte til Festeråden ung tidligere i møtet, slik at ungdommene som var til stede kunne være med på den. Hun pekte på at det er Ungdomsrådet som står bak saken. kilde · 2 · 3
    • Innspillet ble omtalt som en god idé, og det ble pekt på at det måtte sjekkes om ungdommene eventuelt kunne sitte litt lenger. Det ble også opplyst at rekkefølgen på sakene trolig ville bli endret i løpet av møtet, og at en habilitetsvurdering i en annen sak ville bli gjort under den saken. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Denne habilitetsvurderinga konkluderer med at alle i utvalget er habile til å behandle oppfølginga av kommunedirektøren som arbeidsgiver, og det er forelagt ingen habilitetsproblematikk.»

      Ukjent taler · 8:48

    • «Det er også enighet i arbeidsgiverutvalget om at den oppsatte orienteringssaken som står på sakslista, som heter IKT-tjenester og pendlerreiser, bør trekkes fra sakslista.»

      Ukjent taler · 9:01

    • «Sånn som saken står nå, så er det mest hensiktsmessig at den følges opp av arbeidsgiverutvalget.»

      Ukjent taler · 9:14

    • «Har det vært en idé å flytte den opp, sånn at de kunne få lov til å være med på den saken også, hvis de har lyst?»

      Beate Bø Nilsen (H) · 9:58

    Behandling og votering

    Merknad: O-017/26: Ann Cathrin Stafseth (H) ble vedtatt habil. Votering er protokollert under aktuell sak.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  4. Saken forklart

    Formannskapet behandlet den faste rutinesaken om hvem som skal skrive under møteprotokollen.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en ren formalitet uten direkte betydning for innbyggerne. Protokollunderskrivere bekrefter at den skriftlige møteboken er riktig, slik at innbyggere kan stole på det som står i den offentlige protokollen.

    Bakgrunn

    Saksframlegget fra administrasjonen er kort og inneholder bare formalia: arkivsaksnummer, saksbehandler og at saken skal behandles i formannskapet 23. april 2026. Å velge protokollunderskrivere er en fast rutine i hvert møte. Protokollunderskriverne bekrefter i etterkant at møteboken stemmer med det som skjedde i møtet. Saksframlegget inneholder ingen vurdering eller begrunnelse utover dette.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot forslaget. Saken ble behandlet som en kort formalitet før møtet gikk videre til orienteringssakene.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen la fram et forslag på protokollunderskrivere og spurte om det var andre forslag. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen forklarte deretter de tre sakstypene i møtet: orienteringssaker, drøftingssaker og saker der formannskapet fatter vedtak, før møtet gikk videre til en orientering fra administrasjonen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Forslag: Tove Mette Bjørkmo (AP) og Beate Bø Nilsen (H)

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  5. Sak O 013/2614,5 millioner i merforbruk etter tre måneder

    Orienteringssak - Månedsrapport februar og mars 2026

    Vedtak

    Månedsrapport for februar og mars 2026 tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk lagt fram månedsrapportene for februar og mars 2026. Rapportene viser hvordan kommunens pengebruk ligger an mot budsjettet så langt i år.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at kommunen ikke har reserver som kan dekke et eventuelt merforbruk, og at tiltak må settes i verk og følges opp fortløpende gjennom året. For tjenestene er det omtalt at vakante stillinger og stram vikarstyring gir lavere lønnskostnader i helse og omsorg, mens andre enheter har merforbruk knyttet til høyt sykefravær, vikarbruk og overtid. Rapportene sier ikke noe om konkrete endringer i tilbudet til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren la fram månedsrapporter for februar og mars 2026 samlet, fordi februarrapporten ikke ble ferdig til formannskapsmøtet 19. februar. Rapportene sammenligner regnskapet hittil i år med periodisert budsjett. Per mars er det et samlet merforbruk på 14,5 MNOK, hvorav 5,984 MNOK gjelder mindreinntekter og merutgifter på sentrale inntekter og utgifter, mens 8,516 MNOK er periodisk merforbruk i driften i sektorene. Oppvekst rapporterer merforbruk på 2,71 MNOK i februar og 8,141 MNOK i mars, i hovedsak forklart med manglende inntekter og refusjoner tidlig på året. Helse og omsorg rapporterer mindreforbruk på 2,37 MNOK i februar og 2,38 MNOK i mars, blant annet på grunn av vakante stillinger og stram vikarstyring. Teknisk og samfunnsutvikling rapporterer merforbruk på 1,55 MNOK i februar og 1,02 MNOK i mars, og peker på budsjettkutt og mangelfull budsjettdekning for enkelte driftskostnader. Kommunedirektørområdet gikk fra et mindreforbruk på 102 TNOK i februar til et merforbruk på 1,74 MNOK i mars.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen, og ingen stilte spørsmål til orienteringen.

    Vis alle poengene (8)
    • Møtelederen innledet med at kommunedirektørens innstilling er at månedsrapporten for februar og mars 2026 tas til orientering, og at formannskapet ville få anledning til å stille spørsmål etter presentasjonen. kilde · 2
    • Det ble opplyst at presentasjonen var laget med et enklere språk enn vanlig, slik at også tilhørerne i salen skulle forstå innholdet. kilde
    • I presentasjonen ble kommunens samlede pengebruk i 2025 fordelt på rundt 10 748 innbyggere, noe som ble forklart som om lag 135 000 kroner per innbygger. kilde · 2 · 3
    • Det ble gitt en lang gjennomgang av hva kommunen bruker penger på: nettbrett til skole og barnehage, brann og beredskap, fødsel og barsel, skole og barnehage, eldreomsorg, kulturskole, rus, vann og avløp, idrettsanlegg, helsetjenester, sosialhjelp og snøbrøyting. kilde · 2 · 3
    • Et budsjett ble forklart som en plan for hvordan pengene skal brukes, og som et spørsmål om å prioritere. Det ble også forklart at kommunedirektøren legger fram et forslag på over 100 sider, at formannskapet behandler det, og at kommunestyret er det øverste organet som bestemmer. kilde · 2 · 3
    • Om selve rapporten ble det vist til tabellen der det står minus 8 516 i kolonnen for avvik hittil i år, altså 8,5 millioner kroner i merforbruk per mars. Samtidig ble det forklart at man venter inntekter og lavere utgifter senere i året, slik at prognosen for året settes til null. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at kommunen i liten grad kan bestemme egne inntekter selv: staten fastsetter rammetilskudd ut fra befolkning og avstander, i tillegg kommer skatteinntekter og betaling for blant annet SFO, barnehage og sykehjem, samt eiendomsskatt. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen åpnet for spørsmål og kommentarer fra formannskapet til orienteringen. Ingen tok ordet før saken ble tatt opp til behandling. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «135 000 kroner på ulike ting.»

      Ukjent taler · 14:47

    • «Det er egentlig en plan for hvordan man skal bruke pengene sine.»

      Ukjent taler · 18:59

    • «Det betyr at hittil i år, når vi henter ut tallene fra regnskap, så har vi 8,5 millioner i merforbruk.»

      Ukjent taler · 23:26

    • «Når vi rapporterer nå, så sier vi at vi har brukt mer per mars, men i løpet av året så får vi inntekter, vi får mindre utgifter og eller noe som gjør at vi per i dag, altså per mars, da går i null.»

      Ukjent taler · 23:52

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Økonomi, Johnny Kvalø orienterte i saken. (Vedlegg) Saken enstemmig tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  6. Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Hva betyr det for deg

    kort

    Behandling og votering

    Geir Lehn Hultgren, leder NAV Sortland og kommunalsjef Oppvekst, Erik Strand orienterte i møtet. (Vedlegg) Saken tas enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  7. Sak O 015/26Kulturfabrikken inn i kommunen fra 1. mai

    Orienteringssak - Kulturfabrikken KF går inn i sektor Samfunn 01.05.2026

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om at Kulturfabrikken KF skal gå fra å være kommunalt foretak til å bli en del av kommunens sektor Samfunn fra 1. mai 2026.

    Hva betyr det for deg

    Ifølge orienteringen er dette i hovedsak en administrativ omorganisering, og aktivitetstilbudet, funksjonene og tjenestene ved Kulturfabrikken skal i stor grad videreføres. Det ble også opplyst at kultur og idrett vil bli behandlet som de øvrige tjenesteområdene etter kommunens delegasjonsreglement, med driftsutvalget som kulturutvalg. For de ansatte er det omtalt endringer i stillingsinnhold for direktør og assisterende direktør.

    Bakgrunn

    Saken er en orienteringssak om at Kulturfabrikken KF går inn i kommunens sektor Samfunn fra 1. mai 2026. Kommunedirektørens innstilling er at saken tas til orientering. Ifølge saksframlegget skulle det gis en kort orientering i møtet om overgangen til kommunal sektor kultur og idrett. Saken er satt opp både i formannskapet 23. april og i kommunestyret 30. april. Saksframlegget opplyser at kommunalsjef Samfunn, Roger Marthinussen, orienterte i møtet.

    Debatten

    Ingen politikere tok ordet i den transkriberte delen av saken. Debatten består av orienteringen fra administrasjonen.

    Vis alle poengene (7)
    • I orienteringen ble det beskrevet at Kulturfabrikken er en sentral arena for kulturarrangementer og frivillighet, og en møteplass for barn, unge og eldre. kilde · 2 · 3
    • Begrunnelsen som ble gitt for å legge virksomheten inn under sektor Samfunn, var mer helhetlig planlegging, effektiv ressursbruk og tettere kobling mellom kulturtiltak og kommunens overordnede utviklingsmål. kilde · 2
    • Det ble understreket at dette i hovedsak er en administrativ omorganisering, og at aktivitetstilbud, funksjoner og tjenester i stor grad videreføres. Målet ble oppgitt å være stabil drift og bedre samarbeid på tvers av fagområder. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst om startproblemer i prosessen, med mangelfull informasjonsflyt til berørte ved Kulturfabrikken fra kommunens side, noe som førte til reaksjoner blant annet fra tillitsvalgte. I løpet av mars kom prosessen ifølge orienteringen tilbake på rett spor, og det ble holdt samtaler med ansatte og tillitsvalgte. kilde · 2 · 3
    • Direktørstillingen ved Kulturfabrikken er omtalt som endret til enhetslederstilling under sektor Samfunn. For assisterende direktør ble det vist til at det ses på behov for en rådgiverstilling innen idrett, frivillighet og kulturminnevern, og at man håper å ha dette på plass før 1. mai. kilde · 2 · 3
    • Kultur er omtalt som et tjenesteområde som skal behandles som de øvrige etter kommunens delegasjonsreglement, med driftsutvalget som kulturutvalg. Overføringen ble beskrevet som noe som kan øke handlingsrommet for å utvikle Kulturfabrikken som regional kulturarena. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til arbeid med HR, økonomi, arkiv og IT, og til juridiske avklaringer før 1. mai. Noe arbeid vil fortsette etter 1. mai, uten at det ifølge orienteringen får betydning for selve overgangen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Ved å plassere virksomheten inn under sektoren for samfunn, ser vi for oss at vi legger til rette for mer helhetlig planlegging for effektiv ressursbruk.»

      Ukjent taler · 1:25:22

    • «Vi kommer til å opprettholde Kulturfabrikkens aktivitetstilbud og funksjoner og tjenester slik de er i dag, og de videreføres i stor grad.»

      Ukjent taler · 1:25:53

    • «Det har vært litt mangelfull oppdatering i forhold til informasjonsflyten.»

      Ukjent taler · 1:26:34

    • «Direktørstillinga vil bli endra til enhetslederstilling når den blir lagt inn under sektoren for samfunn.»

      Ukjent taler · 1:28:44

    • «Dette med å overføre tjenesteområdet kultur og idrett til kommunens organisasjon, ser vi for oss vil øke handlingsrommet for å utvikle Kulturfabrikken som en regional kulturarena.»

      Ukjent taler · 1:29:42

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Samfunn, Roger Marthinussen orienterte i møtet. Saken tas enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  8. Sak O 016/26Orienteringssak om IKT-utstyr og pendlerreiser

    Orienteringssak - IKT-utstyr og pendlerreiser

    Vedtak

    Saken utgår fra dagens sakskart.

    Saken forklart

    Formannskapet hadde på sakskartet en orienteringssak der kommunedirektøren skulle informere om anskaffelse av IKT-utstyr og pendlerreiser.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva dette betyr for innbyggerne. Det er en ren orienteringssak uten forslag til tiltak, beløp eller endringer i tjenester.

    Bakgrunn

    Saken var satt opp som en orienteringssak i formannskapet 23. april 2026. Ifølge saksframlegget skulle kommunedirektøren informere om anskaffelse av IKT-utstyr og pendlerreiser. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. Saksframlegget inneholder ingen tall, beløp eller nærmere beskrivelse av hva orienteringen skulle handle om ut over dette.

    Behandling og votering

    Saken utgår fra dagens sakskart.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  9. Vedtak

    Formannskapet tar saken til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om status for Sortland flerbrukshall. Et statlig sikret friluftsområde har stanset høringen av reguleringsplanen og kan forsinke byggestarten.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget beskriver flere mulige tidsløp. Blir reguleringsplanen vedtatt senest i junimøtet, kan byggestart etter forholdene skyves fram fra 12. oktober til 31. august, og overlevering av hallen er planlagt 27. mars 2027. Blir planen ikke godkjent innen utgangen av juni, er neste mulighet tidligst i september, og forsinkelsen øker med rundt tre måneder; rekker den ikke septembermøtet, kan den samlede forsinkelsen bli om lag seks måneder. Forsinkelse koster: med en prisvekst som i 2025 på 3,8 prosent anslår administrasjonen rundt 1,8 millioner kroner over tre måneder for flerbrukshallen (tilbudssum 198.842.000 kroner) og om lag 213.000 kroner for basishallen (tilbud 23.636.693 kroner), i tillegg til at Consto har signalisert et påslag på rundt 300.000 kroner eks. mva. hvis oppstart utsettes til etter 01.01.2027.

    Bakgrunn

    Da reguleringsplanen for flerbrukshallen ble sendt på høring, ba Statsforvalteren kommunen om å trekke høringen. Grunnen var at planen berører et statlig sikret friluftsområde, og Statsforvalteren varslet innsigelse hvis dette ikke ble avklart. Kommunen søkte Nordland fylkeskommune 26. januar, og saken gikk videre til Miljødirektoratet. 9. mars svarte Miljødirektoratet at det stiller seg positivt til å flytte det sikrede friluftsområdet, men satte to vilkår som må oppfylles før det eksisterende området slettes. Først når vilkårene er innfridd, kan planen legges ut på ny høring med seks ukers frist. De to uttalelsene som alt er kommet inn, fra Statens vegvesen og Statsforvalteren i Nordland, må også behandles, og planforslaget kan måtte endres. Kommunedirektørens innstilling var at formannskapet tar saken til orientering.

    Behandling og votering

    Habilitet: Ann Cathrin Stafseth har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 første ledd, vedtar Formannskapet Ann Cathrin Stafseth som habil i PS-sak 017/26. Det er 9 representanter tilstede under behandling av saken. Konstituerende enhetsleder Infrastruktur, Johnny Dagfinn Johansen besvarte spørsmål og redegjorde for saken. Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  10. Vedtak

    Basishall for turn inkluderes i byggeprosjekt flerbrukshallen. Økte driftsutgifter for bygging av basishallen, innarbeides i budsjett 2027 og i økonomiplanperioden 2027-2030 Kommunestyret vil gi honnør for den jobben Sortland Turnforening har lagt ned i arbeidet for å finansiere basishall på Sortland. Kommunestyret registrerer med glede den brede oppslutningen og støtten som er kommet fra private givere, stiftelser og næringsliv. Per april 2026 er det så langt samlet inn 8,6 MNOK til basishallen. Eventuelle tilskudd fra Samfunnsløftet, Olav Thon Stiftelsen eller andre bidragsytere skal inngå som del av prosjektets finansiering. Basishall for turn inkluderes i byggeprosjekt flerbrukshallen

    Saken forklart

    Kommunedirektøren foreslår at en basishall for turn bygges sammen med den vedtatte flerbrukshallen. Turnforeningen har samlet inn 8,6 millioner kroner fra næringsliv, fond og privatpersoner.

    Hva betyr det for deg

    En basishall vil ifølge saksframlegget gi plass til flere barn og unge i turn og andre idretter, og kunne brukes av skoler, barnehager, dans, kampsport og flere. Den kan også frigjøre tid i Sortlandshallen og den nye flerbrukshallen for andre idretter. Samtidig innebærer prosjektet økt låneopptak og økte driftsutgifter for kommunen fra 2027. Kommunedirektøren anslår en årlig renteøkning på rundt 1,5 MNOK i starten, som etter 1–3 år kan falle til om lag 0,5 MNOK.

    Bakgrunn

    Sortland ligger på 324. plass i landet i hallkapasitet per innbygger, og mange barn står i kø for å drive idrett – særlig turn, der ventetiden kan være flere år. Etter at kommunestyret vedtok å bygge flerbrukshall 11.12.2025, har Sortland Turnforening kjørt en innsamlingskampanje som per april 2026 har gitt 8,6 MNOK fra over 90 bedrifter, fond, stiftelser og privatpersoner. Total prosjektkostnad for basishallen er 39 514 936 kroner. Med spillemidler på 11,3 MNOK og momskompensasjon på 8,3 MNOK gjenstår om lag 11,3 MNOK i finansiering. Kommunedirektøren innstiller på at basishallen inkluderes i byggeprosjektet, og at økte driftsutgifter innarbeides i budsjett 2027 og økonomiplanen 2027–2030. Kommunedirektøren peker samtidig på at kommunen er i en alvorlig økonomisk situasjon, men mener samfunnsnytten og synergien med flerbrukshallen taler for å gjøre det nå.

    Behandling og votering

    Ordfører redegjør for saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. forslag fra Formannskapet enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  11. Vedtak

    Kommunestyret vedtar høring av «Forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune».

    Behandling og votering

    Votering: Ved alternativ votering mellom kommunedirektørens innstilling og forslag fra ordfører, ble forslag fra ordfører enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  12. Sak 029/26Ny samarbeidsavtale for Vesterålen friluftsråd

    Samarbeidsavtale - Vesterålen Friluftsråd

    Vedtak

    Kommunestyre vedtar revidert samarbeidsavtale for Vesterålen friluftsråd.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en revidert samarbeidsavtale for Vesterålen friluftsråd. Avtalen er endret etter at representantskapet 19. november 2025 vedtok å avvikle styret og erstatte det med et samarbeidsforum.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om hvordan det interkommunale friluftssamarbeidet i Vesterålen styres og finansieres, ikke om konkrete tilbud til innbyggerne. Saksframlegget sier ikke hva avtalen betyr direkte for innbyggerne. Forslaget innebærer at kommunene fortsatt betaler et årlig tilskudd fordelt etter folketall, og at størrelsen fastsettes av representantskapet.

    Bakgrunn

    Representantskapet vedtok 19.11.2025 ny organisering der styret avvikles og erstattes av et samarbeidsforum. Styret i Vesterålen kommunalt oppgavefellesskap i friluftsliv behandlet forslag til ny samarbeidsavtale i ekstraordinært styremøte 26.01.2026. Avtalen er revidert for å passe dagens organisering, bemanning og aktivitetsnivå. Blant endringene er kortere navn (Vesterålen friluftsråd KO, forkortet VFR), tydeligere regler om kontingent der deltakerkommunene betaler et årlig tilskudd fordelt etter folketall, avklaring av hvem som anviser regninger som gjelder daglig leder, og at bestemmelsen som låser friluftsrådet til én bestemt kontorkommune fjernes. Kommunedirektørens innstilling er at kommunestyret vedtar den reviderte avtalen. Saksframlegget er utarbeidet av administrasjonen i Vesterålen friluftsråd.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen åpnet for ordet i saken, men ingen av representantene ba om ordet før voteringen. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  13. Sak 030/26Ny avtale for kultursamarbeidet i Vesterålen

    Samarbeidsavtale - Vesterålen Kultursamarbeid

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar revidert samarbeidsavtale for Vesterålen kultursamarbeid.

    Saken forklart

    Formannskapet drøftet en revidert samarbeidsavtale for Vesterålen Kultursamarbeid, det interkommunale kultursamarbeidet mellom kommunene i Vesterålen. Kommunedirektøren innstilte på at kommunestyret vedtar avtalen.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder først og fremst hvordan kultursamarbeidet mellom Vesterålen-kommunene skal organiseres og styres. Ifølge saksframlegget er hovedaktiviteten å søke ekstern finansiering til felles prosjekter og aktivitetstilbud til innbyggerne i regionen, og administrasjonen mener avklarte formaliteter kan frigjøre kapasitet til nettopp dette. Kommunale egenandeler dekker lønn og driftskostnader i administrasjonen.

    Bakgrunn

    Vesterålen Kultursamarbeid er et kommunalt oppgavefellesskap etter kommuneloven kapittel 19. Etter vedtak i representantskapet 17.11.25 har administrasjonen i oppgavefellesskapet laget en revidert samarbeidsavtale. Endringene innebærer blant annet at bestemmelsene om styret strykes, slik at representantskapet styrer alene, og at det opprettes fagstyrer og nettverk fra deltakerkommunene. Det foreslås også nytt juridisk navn: Vesterålen Kultursamarbeidet KO. Fordi styret faller bort, er det laget egne retningslinjer og en instruks for daglig leder, som bare behandles i representantskapet. Avtalen må behandles i alle eierkommunenes kommunestyrer før den kan registreres i Brønnøysundregistrene.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. To representanter uttrykte støtte til at samarbeidet videreføres. Den ene tok likevel opp behov for tydeligere mål, spissede kjerneoppgaver og bærekraftig finansiering, den andre ønsket at kontakten med Lødingen gjenopptas.

    Vis alle poengene (5)
    • En representant mente avtalen må utvikles i takt med nye krav til styring, effekt og økonomisk ansvarlighet, og pekte på at kommunene i Vesterålen er i en krevende økonomisk situasjon. kilde · 2
    • Samme representant så forbedringspotensial i å tydeliggjøre mål og effekter, spisse kjerneoppgavene og sikre en bærekraftig finansiering, men omtalte saken som god og var glad for videreføringen. kilde · 2 · 3
    • En representant koblet kultursamarbeidet til identitet, trivsel og verdiskaping i Vesterålen, og mente samarbeidet må være framtidsrettet. kilde · 2 · 3
    • En annen representant sluttet seg til og fortalte om egen erfaring fra kultursamarbeidet på 2000-tallet, og mente det har skapt samhørighet på tvers av kommunegrensene i regionen. kilde · 2 · 3
    • Samme representant tok til orde for å knytte kontakten til Lødingen igjen, slik det var rundt 1999, men understreket at det er Lødingens eget valg. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Dette gir gode muligheter, men jeg tror også at det stiller større krav til tydelige prioriteringer og resultatstyring også i forbindelse med den økonomiske situasjonen som alle kommunene i Vesterålen er i.»

      Ukjent taler · 1:48:39

    • «Og at man har en finansiering som er bærekraftig.»

      Ukjent taler · 1:49:17

    • «Derfor må vi sikre at samarbeidet blir framtidsrettet.»

      Ukjent taler · 1:49:43

    • «Og det har skapt en slags vesterålsk samhørighet i hele regionen.»

      Ukjent taler · 1:50:18

    • «Det er selvfølgelig et valg som løddingen må ta, men jeg skulle håpe på at vi kunne knytte den kontakten tilbake igjen, og fri litt til løddingen.»

      Ukjent taler · 1:50:36

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  14. Sak 031/26Vesterålsrådet foreslås lagt under Sortland kommune

    Samarbeidsavtale Vesterålsrådet - interkommunalt politisk råd for Vesterålen

    Vedtak

    1. Kommunestyret i Sortland kommune gir sin tilslutning til vedlagte "Samarbeidsavtale mellom deltakerkommunene i Vesterålsrådet IPR". 2. Kommunestyret i Sortland kommune gir sin tilslutning til vedlagte "Avtale om tjenester mellom Vesterålsrådet IPR og Sortland kommune". Før avtalene kan godkjennes av representantskapet forutsettes likelydende vedtak fra samtlige kommunestyrer i deltakerkommunene i Vesterålsrådet IPR Vedtaket er hjemlet i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 18-4. Samarbeidsavtale

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til ny samarbeidsavtale mellom kommunene i Vesterålsrådet IPR, og en egen avtale om tjenester mellom Vesterålsrådet og Sortland kommune. Debatten handlet mest om hvorvidt rådet er et eget rettssubjekt.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder hvordan det regionale politiske samarbeidet i Vesterålen skal organiseres og administreres, med Sortland som mulig kontorkommune. Saksframlegget omtaler ikke direkte virkninger for innbyggerne. Avtalene kan ikke tre i kraft før alle deltakerkommunene har gjort likelydende vedtak.

    Bakgrunn

    Representantskapet i Vesterålsrådet vedtok 19. november 2025 å anbefale at rådet organiseres som et organisasjonsledd under Sortland kommune fra 1. januar 2026, og at samarbeidsavtalen skulle gjennomgås sammen med Sortland kommune. Vesterålsrådet IPR har i samråd med Sortland kommune utarbeidet forslag til ny samarbeidsavtale for deltakerkommunene. Kommunedirektøren innstiller på at kommunestyret slutter seg både til samarbeidsavtalen mellom deltakerkommunene og til avtalen om tjenester mellom Vesterålsrådet IPR og Sortland kommune. Avtalene kan først godkjennes av representantskapet når alle kommunestyrene i deltakerkommunene har gjort likelydende vedtak, jf. kommuneloven § 18-4. Samarbeidsavtalens punkt 12 sier at representantskapet bestemmer hvilken kommune som skal være kontorkommune, og at kontorkommunens tjenesteyting reguleres i egen avtale. Kommunedirektørutvalget stiller seg bak innholdet i avtalene.

    Debatten

    Det kom ikke fram uenighet om selve innstillingen. En representant stilte spørsmål ved om avtalen er tydelig nok på om Vesterålsrådet er et eget rettssubjekt, siden dette står i de to andre avtalene, men ikke i denne. Svaret var at spørsmålet måtte sjekkes nærmere og at man skulle komme tilbake til det.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant sa at hen håper avtalen blir bra og at det blir et reelt samarbeid i Vesterålen, og mente at samarbeidet ikke har vært på rett kjøl. Representanten viste til at det har sprikt i alle retninger i media, og til at rådet mangler daglig leder. kilde · 2 · 3
    • Samme representant stilte spørsmål om Vesterålsrådet er et eget rettssubjekt, og pekte på at dette står i de to andre avtalene, men ikke i denne. kilde · 2 · 3
    • Svaret var at man ikke kunne svare på stående fot, men antok at det er et eget rettssubjekt. Det ble vist til at omsetning på 5 millioner kroner er grensen for om noe kan være vertskommunesamarbeid, og lovet å komme tilbake til spørsmålet. kilde · 2 · 3
    • En representant takket for svaret fra kommunedirektøren og mente kommunestyret bør få en avklaring før behandlingen der, enten ved at avtalen formuleres som de to andre eller ved et vedlegg. Representanten foreslo å sende inn spørsmål på forhånd. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg håper jo at denne samarbeidsavtalen blir bra, og at det blir som vi ønsker, og at det blir et reelt samarbeid i Vesterålen.»

      Ukjent taler · 1:52:47

    • «Er det et eget rettssubjekt, Statsrådet, eller er det bare Norge Rødt-Soget og kulturutvalget?»

      Ukjent taler · 1:53:32

    • «Hvis du kommer over det, kan du ikke ha det som vertskommunesamarbeid.»

      Ukjent taler · 1:54:38

    • «Jeg foreslår å sende inn noen spørsmål, sånn at det ikke er noen tvil når vi møter i kommunestyret rundt dette.»

      Ukjent taler · 1:55:31

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  15. Vedtak

    1. Generelt Sortland kommune støtter hovedlinjene i Kommunekommisjonens analyse og forslag i NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor – første delutredning. Statens utgifter vil øke mer enn inntektene fremover, samtidig som det blir mangel på arbeidskraft. Norge må omstilles for at kommende generasjoner skal få oppleve den samme velstanden og velferden som oss. Det betyr at knappere ressurser må prioriteres bedre. Nye løsninger må iverksettes som svar på de store demografiske og ressursmessige utfordringene og det sterke statlige styringstrykket på kommunesektoren. Kommunene har altfor lenge fått nye oppgaver fra staten uten tilstrekkelig finansiering, samtidig som de har vært underlagt strenge regler for hvordan oppgavene skal løses. Sortland kommune mener at grunnleggende kompetansekrav i tjenester for innbyggerne ikke må svekkes. Sortland kommune vil understreke at små og mellomstore kommuner må være utgangspunktet for statlig styring, ikke et særtilfelle som håndteres gjennom tilpasninger i etterkant. 2. Mindre statlig detaljstyring og større handlingsrom Delutredningen beskriver utviklingstrekk og problemstillinger som er lett gjenkjennelig. Dagens statlige detaljstyring, rapporteringskrav og sektorvise ordninger: o rammer små og mellomstore kommuner uforholdsmessig hardt o binder knappe administrative og faglige ressurser o reduserer kapasiteten til politisk styring og samfunnsutvikling En bærekraftig kommunesektor forutsetter at staten erkjenner at lik styring ikke gir likeverdige vilkår, og at standardiserte krav ofte slår skjevt ut utenfor de største bykommunene. Unødvendig statlig detaljstyring og lite fleksible ordninger bidrar til økte kostnader, redusert gjennomføringsevne og svekket lokalt selvstyre i kommunene. Sortland kommune vil særlig understreke betydningen av: o tillit til lokale folkevalgte prioriteringer o respekt for kommunenes helhetlige ansvar o forutsigbarhet i statlige styringssignaler Det finnes ingen samlet oversikt over hvilke oppgaver kommunesektoren har, og hvilke krav sektoren må forholde seg til. En telling utført for Generalistkommuneutvalget fant over 1 000 oppgaver i lov og forskrift knyttet til kommuneplikter, det vil si det kommunen gjør i egenskap av å være kommune. I en kartlegging av kommunenes oppfyllelse av sine lovpålagte oppgaver har Menon funnet at ingen kommuner oppfyller alle lovkrav. Årsakene vil være ulike for ulike oppgaver, men tilgang på rett kompetanse er en gjennomgående utfordring. Sortland kommune mener at dette må ses på som et uttrykk for et misforhold mellom forutsetninger og oppgaver Samtidig ser vi et betydelig potensial for økonomiske og administrative gevinster gjennom målrettet forenkling sikrer en bærekraftig kommunesektor fremover. Hensynet til kvalitet og likeverd i tjenestene må ikke svekkes i arbeidet med å øke det lokale handlingsrommet. Generalistkommuneprinsippet og prinsippet om rammestyring må fortsatt ligge til grunn. 3. Øremerkede tilskudd Under forutsetning av at innlemmingen ikke medfører økonomisk tap for kommunene i Nordland, støtter Sortland kommune delvis å innlemme de øremerkede tilskuddene i rammefinansieringen av kommunal sektor som kommisjonen foreslår, men viser til omtale av enkelte av forslagene i dette vedtaket (PS - 032/26). Øremerkede tilskudd kan forenkles og innlemmes, men bør vurderes individuelt der de har betydning for likeverdige tjenester og beredskap. 4. Offentlige anskaffelser Sortland kommune mener at regelverket for offentlige anskaffelser påfører kommunene betydelige administrative kostnader: En vesentlig heving av terskelverdiene i anskaffelsesregelverket vil gi store forenklings- og effektiviseringsgevinster, samt redusere risiko for kostbare tvister. 5. Bemanningsnormen i skolen Sortland kommune støtter ikke at bemanningsnormen i skolen bør avvikles. Svekket bemanning i barnehage og skole påvirker elevenes læring og fullføringsevne. 6. Kompetansekrav i helse og omsorg Sortland kommune støtter ikke at kompetansekrav i helse og omsorg avvikles. Det er likevel viktig å legge til rette for rekruttering med fleksibel kompetansebruk, styrket fagarbeiderløp og desentraliserte utdanningstilbud. 7. Grunnskoletilskuddet Sortland kommune støtter ikke at grunnskoletilskuddet kan avvikles, og mener det er et viktig tilskudd for å opprettholde en desentralisert skolestruktur for folk og næringsliv. 8. Skolebibliotek Sortland kommune anbefaler at lov og forskrift om skolebibliotek og lesestimulering tydeliggjøres, ved en eventuell innlemming av det øremerkede tilskuddet i rammefinansieringen. Dette for å sikre et mer likeverdig og enhetlig tilbud til elevene. 9. Husbankens ordninger Sortland kommune mener at kommunene opplever at flere av Husbankens krav og tilskuddsordninger er for rigide og kostnadsdrivende. Forenkling er et positivt bidrag til større kommunalt handlingsrom. · Areal- og utformingskrav, særlig ved bygging av sykehjem, bør gjøres mer fleksible. Dagens krav gir vesentlig høyere byggekostnader enn sammenlignbare løsninger i andre nordiske land, uten tilsvarende dokumentert kvalitetsgevinst. · Begrenset handlingsrom ved etablering av bofellesskap for unge med funksjonsvariasjon bidrar både til høyere investeringskostnader og dårligere tilbud til brukerne. Mer skjønn og lokal tilpasning bør tillates. · Gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger vil gjøre kommunene bedre i stand til å bygge egnede boliger for vanskeligstilte grupper, og redusere behovet for dyre midlertidige botilbud. · Krav om heldøgns omsorg for å utløse investeringstilskudd bør revurderes. Kravet fordyrer boligprosjekter, begrenser fleksible boformer og harmonerer dårlig med målsettingen om at innbyggerne skal klare seg lengst mulig i egen bolig, blant annet ved hjelp av velferdsteknologi. · Tiltak i Eldreboligprogrammet bør i større grad konkretiseres og understøttes med finansiering, for å sikre faktisk lokal gjennomføring. 10. Tilskuddsordninger på natur- og klimaområder Sortland kommune støtter kommisjonens forslag om å slå sammen de tre tilskuddsordningene på natur- og klimaområdet. En sammenslåing må ikke føre til lavere økonomisk bevilgninger til formålene. 11. Veterinærtjenesten Tillegg til kommunedirektørens forslag: Sortland kommune ber om at den øremerkede tilskuddordningen til veterinærdekning opprettholdes og styrkes 12. Nærhetsprinsippet i offentlige oppgaver Sortland kommune påpeker at nærhetsprinsippet tilsier at offentlige oppgaver fortrinnsvis skal legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Kommisjonen legger dagens forvaltningsnivåer og oppgavedeling til grunn. Det er behov for å se på oppgavedelingen mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Særlig bør en se nærmere på statsforvalternes roller og oppgaver, og forskjeller i utøvelsen mellom embetene. 13. Plansaker og planprosesser Arbeidet med plansaker og planprosesser har blitt svært komplekst og utfordrende, særlig for de minste kommunene. Det kreves betydelige planfaglige ressurser i kommunen. Sortland kommune mener at kommisjonen bør se nærmere på hvordan fylkeskommunens rolle som planfaglig veileder kan styrkes. 14. Plan- og bygningsloven og byggesaksbehandling Forenklinger i plan- og bygningsloven bør gjøres både for å styrke lokaldemokratiet og for å bidra til at den planfaglige kapasiteten utnyttes mer effektivt. Sortland kommune mener at dagens regelverk i for stor grad begrenser reelt lokalt selvstyre: · Dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven bør endres slik at kommunenes politiske og faglige skjønn får større gjennomslag, og antall statlige innsigelser reduseres. · Omfattende nasjonale sjekklister og dokumentasjonskrav i byggesaker bidrar til lange behandlingstider og økt feilrisiko. En betydelig forenkling er nødvendig for å sikre raskere boligbygging. · Standardisert digitalisering av byggesøknader, etter modell fra Skatteetaten, vil kunne redusere forskjeller mellom kommuner og gi mer effektive og forutsigbare prosesser. 15. Interkommunalt samarbeid Tilrettelegging for sterkere interkommunalt samarbeid og utvikling av regionale fagressurser, er viktig for å styrke kommunenes evne til å levere gode og likeverdige tjenester. Insentiv ordninger for frivillige kommunesammenslåinger kan være en del av den langsiktige løsningen for å fremme en bærekraftig kommunesektor. 16. Sosial bærekraft – utenforskap og sosiale ulikheter En bærekraftig kommunesektor handler også om sosial bærekraft. Utenforskap og sosial ulikhet er utfordringer som påvirker både økonomi, tjenestebehov, arbeidskraft og samfunnsutvikling. Kommunekommisjonen bør etterlyse verktøy og støtteordninger for kunnskapsbasert arbeid med sosial bærekraft. 17. Saksforberedelser hos fylkeskommunen Sortland kommune ber om at Kommunekommisjonen i sin andre delrapport ser på å la fylkeskommunene gjøre saksforberedelser på områder for kommuner som ikke klarer å rekruttere, eller har tilstrekkelig størrelse til å bygge opp et godt nok fagmiljø. Dette kan f.eks. gjelde plansaker, der fylkeskommunene allerede har et stort fagmiljø, i form av regionale oppgaveavlastende team jfr Stortingsmelding 35 (2023-2024) 18. Kommunekommisjonens videre arbeid Sortland kommune har store forventninger til Kommunekommisjonens videre arbeid og innholdet i andre delutredning. Statlig samordning og helhetlig styring må styrkes, særlig innen juridisk regulering og rammestyring, slik at kommunene og fylkeskommunene selv kan tilpasse hvordan oppgavene utføres. Et komplekst og krevende regelverk gjør etterlevelse utfordrende for kommunesektoren og legger beslag på store administrative ressurser. I gjennomgangen av lov- og regelverk må kommisjonen se på hvordan man kan lette styringstrykket og frigjøre administrativ kapasitet i kommunesektoren, bl.a. ved forenklinger i forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H, FRP, SP, AP vedtatt med; 8 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP, 1 AP) 1 stemme mot (1 SV)

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  16. Sak 033/26Åtte omsorgsboliger i Søndre Frydenlund allé i spill

    Boliger til personer med funksjonsvariasjoner - Søndre Frydenlund alle' 16

    Vedtak

    Prosjektet føres videre med etablering av åtte omsorgsboliger, forutsatt at nødvendig reguleringsplan vedtas og at gjennomføringen skjer innenfor vedtatt kostnadsramme. Kommunestyret ber om at gjennomføringen av prosjektet overføres til Sortland Boligstiftelse, forutsatt at organiseringen sikrer at kommunen kan motta investeringstilskudd i tråd med Husbankens gjeldende retningslinjer. Om det åpner seg en mulighet fra regelverket til Husbanken er det ønskelig å bygge i to etasjer som øker antallet til inntil 16 boenheter Kommunestyret ber kommunedirektøren sette i gang videre arbeid med planlegging av ytterligere boligløsninger for personer med funksjonsnedsettelse, i samsvar med dokumenterte behov og innenfor en helhetlig og langsiktig bolig- og tjenesteplanlegging Kommunestyret ber kommunedirektøren være behjelpelig med veiledning til beboerne om: Husbankens lån og tilskudd Kommunale virkemidler NAV – Tilskudd til hjelpemidler Andre typer finansieringskilder Mulig bruk av velferdsteknologi som gir økt trygghet for beboerne og mer effektiv bruk av ansatte.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forprosjektet for åtte omsorgsboliger for personer med funksjonsvariasjoner i Søndre Frydenlund allé 16. Kommunedirektøren anbefalte å ikke gå videre nå på grunn av kommunens økonomi.

    Hva betyr det for deg

    Hvis prosjektet føres videre, kan åtte personer med funksjonsvariasjoner få egen bolig i Søndre Frydenlund allé, med fellesarealer og personalbase. Saksframlegget regner ut et eksempel der beboer kjøper borettslagsandel og betaler rundt 14.100 kroner i måneden etter rentefradrag. Kommunedirektøren peker på at kommunen uansett vil mangle om lag 6–8 egnede boliger for denne gruppa i et femårsperspektiv.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 9. november 2023 at det skulle startes et forprosjekt for inntil 16 boliger for personer med funksjonsnedsettelse. En arbeidsgruppe med blant andre Sortland Boligstiftelse, kommunen, beboerrepresentanter og NFU har hatt 14 møter, og kom fram til at det kan bygges 8 boliger på tomta i Søndre Frydenlund allé 16. Tjenestekontoret har tildelt bolig til 8 brukere som har takket midlertidig ja. Samlet prosjektkostnad er anslått til ca. 30 millioner kroner, og Husbanken gir investeringstilskudd på 1,922 millioner kroner per bolig, til sammen 15,4 millioner. Driftskostnader til personal er estimert til 13,5 MNOK, og kommunedirektøren mente det ikke er økonomisk handlingsrom til å prioritere prosjektet eller opprette en ny avdeling i perioden 2027–2030. Tomta må omreguleres fra boligformål til offentlig tjenesteyting, og planforslaget skal til politisk behandling for høring og offentlig ettersyn.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt om prosjektet skulle føres videre nå eller settes på vent. Et alternativt forslag fra H, FrP, Sp og SV gikk inn for å bygge åtte boliger, med ønske om inntil 16 enheter i to etasjer hvis Husbankens regelverk åpner for det, og at gjennomføringen overføres til Sortland Boligstiftelse. Ap foreslo et tilleggspunkt om en ny sak med alternative løsninger, og en representant sa partiet foreløpig støttet kommunedirektørens innstilling av hensyn til kommunens økonomi.

    Vis alle poengene (9)
    • En representant viste til at saken første gang ble vedtatt i 2023, og at det har gått to og et halvt år – lang ventetid for dem som trenger boligene. kilde · 2 · 3
    • Samme representant understreket at dette skal være et hjem og ikke en institusjon, sentrumsnært, der beboerne lærer seg å bo alene og har en base tilgjengelig. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på at et kompakt bofellesskap i to etasjer kan utnytte tomta bedre, redusere byggekostnad per enhet og gi mer fleksibel drift. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente det må stilles krav til universell utforming, gode fellesarealer og at mulighetene for velferdsteknologi vurderes bedre. kilde · 2 · 3
    • Det ble foreslått et tilleggspunkt om at formannskapet snarlig får en ny sak med alternative løsninger til politisk behandling. kilde · 2
    • En representant sa at partiet foreløpig står på kommunedirektørens forslag, begrunnet i behovet for mer planlegging og den økonomiske situasjonen, og viste til at kommunen nettopp har vedtatt økt låneopptak. kilde · 2 · 3
    • Samme representant var enig i at det skal være et hjem, men mente man må erkjenne at noen beboere trenger faglig kompetanse og folk rundt seg. kilde · 2
    • En representant spurte om yngre personer med demens, som i dag bor på Lamarktunet og Fagerlundtunet, kan være aktuelle for slike boliger. kilde · 2 · 3
    • Kommunalsjefen svarte at vedtaket gjelder unge med funksjonsnedsettelse med utgangspunkt i aldersgruppa 18 til 30 år, men at noen som er tildelt bolig er eldre, og at det ikke er utelukket å vurdere andre. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det er lang tid å vente for de folkene som vi har hatt dialog med, og som har behov for disse boligene.»

      Ukjent taler · 3:42:13

    • «Man snakker ikke om en institusjon, det er kjempeviktig at vi snakker om hjem.»

      Ukjent taler · 3:43:38

    • «For det andre så reduserer du byggekostnadene per enhet.»

      Ukjent taler · 3:44:21

    • «Og det er begrunna i det som administrasjonen sjøl har argumentert med, og behovet for mer planlegging og den økonomiske situasjonen vi er i.»

      Ukjent taler · 3:48:28

    • «Og vi må kanskje begynne å se på hva er det vi skal prioritere, først og sist.»

      Ukjent taler · 3:48:57

    Behandling og votering

    Votering: Ved alternativ votering mellom kommunedirektørens innstilling og tilleggsforslag fra AP, ble alternativt forslag fra H, FRP, SP, SV vedtatt med; 8 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP, 1 SV) 1 stemme mot (1 AP)

    Hvem sa hva i saken →

    11 dokumenter
  17. Vedtak

    Formannskapet vedtar Planprogram Kommunedelplan Oppvekst 2026-2032.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet det som skal være rammen for kommunens nye oppvekstplan: et planprogram som sier hva planen for 2026–2032 skal handle om og hvordan arbeidet skal gjøres. Kommunedirektøren foreslo å godkjenne programmet.

    Hva betyr det for deg

    Planprogrammet avgjør ikke tjenestetilbudet i seg selv, men legger føringer for hva den kommende oppvekstplanen skal ta opp. Forebygging av utenforskap blant barn og unge er løftet fram som et gjennomgående tema, og det skal vurderes om målgruppen utvides til 0–25 år. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for innbyggerne nå; konkrete tiltak kommer først i selve kommunedelplanen.

    Bakgrunn

    Formannskapet vedtok 19. februar 2026 (sak 015/26) oppstart av planarbeidet og at forslag til planprogram skulle sendes på høring og offentlig ettersyn. Forslaget ble lagt ut 26. februar med frist 12. april, annonsert i Bladet Vesterålen og på kommunens nettsider, og sendt til blant annet skoler, barnehager, FAU, Ungdomsrådet, Eldrerådet, Vesterålen barnevern, NAV Nordland, Statsforvalteren og Nordland fylkeskommune. Et tilleggsvedtak fra februar ba om at planen skal følge opp Plan for forebyggende arbeid for barn og unge 0–25 år, at forebygging av utenforskap skal være et gjennomgående tema, og at NAVs og fylkeskommunens roller skal tydeliggjøres. Administrasjonen har justert planprogrammet, blant annet med et punkt om å vurdere utvidet målgruppe fra 0 til 25 år. Det kom ingen høringsinnspill innen fristen. Kommunedirektøren anbefalte at planprogrammet godkjennes.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  18. Sak 035/26Ti høringsinnspill til ny helse-, omsorgs- og velferdsplan

    Vedtak av planprogram kommunedelplan Helse, omsorg og velferd

    Vedtak

    Formannskapet vedtar Planprogram Kommunedelplan Helse, omsorg og velferd 2026-2032

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til planprogram for kommunedelplan Helse, omsorg og velferd 2026–2032. Planprogrammet er et overordnet og prosessavklarende dokument som fastsetter rammer og hovedtema for det videre planarbeidet.

    Hva betyr det for deg

    Planprogrammet avgjør ikke tjenestetilbudet, men bestemmer hvilke tema som skal utredes i kommunedelplanen fram mot 2032. Spørsmål som behovet for sykehjemsplasser, ernæringskompetanse og organisering av fysioterapitjenesten foreslås vurdert i det videre planarbeidet, ikke nå. Råd, utvalg og organisasjoner har gitt innspill, og barn og unges representant i plan- og byggesaker foreslås invitert med videre.

    Bakgrunn

    Formannskapet vedtok 19.02.2026 i sak 015/26 oppstart av planarbeidet og at forslag til planprogram skulle sendes på høring og offentlig ettersyn. Forslaget ble lagt ut 26.02.2026 med høringsfrist 12.04.2026, annonsert i Bladet Vesterålen og på kommunens nettsider, og sendt til brukerutvalg, enhetsledere, råd, fagforeninger og NAV. Det kom inn 10 høringsinnspill, blant annet fra Eldrerådet, kommuneoverlegen, NAV Sortland, Miljøtjenesten, ledende helsesykepleier, barn og unges representant i plan- og byggesaker, private fysio- og manuellterapeuter og en klinisk ernæringsfysiolog. Kommunedirektøren foreslår blant annet å løfte helsefremmende og forebyggende satsning fram som eget tematisk område, forankre forebyggingsprinsippet og tidlig innsats, presisere barn og unges medvirkning, erstatte begrepet «eldrebølge» med «aldrende befolkning» eller «økt andel eldre», og ta inn frivilligmeldingen som lokal føring. Konkrete forslag om organisering, kapasitet og stillingsressurser – som forslaget om en fast stilling som klinisk ernæringsfysiolog – mener kommunedirektøren hører hjemme i selve kommunedelplanen, ikke i planprogrammet. Kommunedirektørens innstilling er at formannskapet vedtar planprogrammet.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    11 dokumenter
  19. Vedtak

    Sortland kommune vedtar å støtte Vesterålen ungdomsråds arbeid med Fæsterålen UNG med inntil kr 100.000 under forutsetning om at det inngås en skriftlig avtale mellom arrangør Deadline Event AS og Vesterålen ungdomsråd og at festivalen realiseres. Midlene prioriteres til ett eller flere av følgende punkter: Redusert pris på billetter/et øvre tak på billettprisen Finansiering av konkurransen for lokale band Gratis buss – eventuelt i samarbeid med nabokommunen 3. Beløpet belastes Sortland Ungdomsråd, ansvar 116104

    Saken forklart

    Saken gjelder om Sortland kommune skal gi inntil 100.000 kroner i støtte til Vesterålen ungdomsråd i forbindelse med ungdomsfestivalen Fæsterålen UNG 2026. Beløpet er foreslått tatt fra rammen til Sortland ungdomsråd.

    Hva betyr det for deg

    Hvis støtten gis, kan den etter forslaget brukes til å holde billettprisen nede, til gratis buss til og fra festivalen og til en konkurranse for lokale band. Det kan gjøre det rimeligere og enklere for ungdom mellom 13 og 18 år fra hele Vesterålen å delta. Pengene er foreslått tatt fra rammen på 270.000 kroner som allerede er satt av til Sortland ungdomsråd i 2026.

    Bakgrunn

    Kommunestyret ba i februar 2026 kommunedirektøren legge fram en egen sak om økonomisk støtte til Vesterålen ungdomsråd og arrangementet Fæsterålen UNG 2026. Fæsterålen UNG er en rusfri festival for ungdom mellom 13 og 18 år, arrangert første gang i 2024 med rundt 500 deltakere. I 2025 ble den ikke arrangert. Festivalen planlegges i august 2026 i tilknytning til festivalen Fæsterålen, som drives av Deadline Event AS, med et budsjett på 1.700.000 kroner. Kommunedirektøren innstiller på inntil kr 100.000, på vilkår om skriftlig avtale mellom Deadline Event AS og Vesterålen ungdomsråd og at festivalen blir noe av. Midlene er foreslått prioritert til redusert billettpris eller pristak, finansiering av konkurranse for lokale band, og gratis buss – eventuelt sammen med nabokommunene. Beløpet er foreslått belastet Sortland ungdomsråd, som selv har oppfordret kommunen til å bevilge inntil 100.000 kroner.

    Behandling og votering

    Ordfører redegjorde for saken. Votering: Saken enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument

Frammøte (9)

Hva som ble sagt (1821 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.