← Alle møter

Formannskapet · 11. juni 2026

09:00–14:20 · Formannskapssalen · 5 t 20 min

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Saker (33)

  1. Vedtak

    Dagsorden godkjent med merknad.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet dagsorden for møtet 11. juni 2026. Til møtet var det meldt inn et grunngitt spørsmål om tidsbruk i helsetjenesten.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder i hovedsak møtets gjennomføring og har i seg selv ingen direkte virkning for innbyggerne. Spørsmålet som ble meldt inn, handler om tidsbruken til helsepersonell i kommunen, men innholdet i spørsmålet og svaret framgår ikke av saksframlegget.

    Bakgrunn

    Dagsorden er den faste innledningssaken der formannskapet tar stilling til hvordan møtet skal gjennomføres. Under saken ligger innkalling, saksliste, habilitet og valg av protokollunderskrivere. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen, og saken er datert 5. juni 2026. Ordføreren informerte om et innkommet grunngitt spørsmål fra Beate Bø Nilsen (H) om frigjøring i tid for helsepersonell i Sortland. Spørsmålet og det skriftlige svaret følger saken som vedlegg.

    Behandling og votering

    Merknad: Ordfører informerte om et innkommet spørsmål; Grunngitt Spørsmål - Frigjøring i tid for helsepersonell i Sortland - Beate Bø Nilsen (H) Spørsmålet ble besvart i møtet av kommunalsjef Helse og omsorg, Mona Rinaldo.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter
  2. Saken forklart

    Saken gjaldt innkallingen til formannskapsmøtet 11. juni 2026, en fast formalitet ved møtestart.

    Hva betyr det for deg

    Saken er en formalitet om selve møteinnkallingen. Saksframlegget sier ikke noe om hva den betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Innkallingen til møtet legges fram som egen sak for formannskapet. Saksframlegget er kort og viser til saksnummer, arkivnummer og at saksbehandler er Wenche-Marie Olsen. Framlegget er datert 5. juni 2026. Det er merket med at det foreligger nye opplysninger, men innholdet i disse går ikke fram av dokumentet.

    Behandling og votering

    Ingen merknader.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  3. Saken forklart

    Formannskapet behandlet godkjenning av sakslista for møtet 11. juni 2026. Saken er en fast formalitet i starten av møtet.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder møtets egen dagsorden og har ingen direkte virkning for innbyggerne. Saksframlegget sier ikke noe om konsekvenser for tjenester, gebyrer eller andre forhold.

    Bakgrunn

    Saken er sakslista for formannskapsmøtet 11. juni 2026, ført i arkivsak 26/3172 og saksbehandlet av Wenche-Marie Olsen. Slike saker gjelder godkjenning av hvilke saker møtet skal behandle. I saksframlegget står merknaden «Nye opplysninger». Framlegget inneholder ingen nærmere begrunnelse eller vurdering utover dette.

    Behandling og votering

    Merknad: Ordfører ba om om at sakene PS-042/26 og PS-043/26 utgår fra sakslisten. Dette da aktørene har trukket sine søknader. Ordfører ba Formannskapet om å få sette saken "Arbeidsavtale til konstituert Kommunedirektør" på sakslisten i tillegg til nødvendig rokkering av sakslisten av hensyn til innkalte varamedlemmer. Formannskapet tilsluttet seg enstemmig dette. Repr. Tove Mette Bjørkmo (AP) bemerket at det er mange saker på dagens sakskart og at det hadde vært hensiktsmessig med et møte i mai, i stedet for mange saker i dagens møte.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  4. Saken forklart

    Formannskapet behandlet spørsmål om habilitet. Saksframlegget fra administrasjonen er kort og viser bare til «nye opplysninger».

    Hva betyr det for deg

    Habilitetsvurderinger handler om hvorvidt folkevalgte kan delta i behandlingen av bestemte saker. Hvis noen erklæres inhabile, kan varamedlemmer tre inn. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken er fremmet av administrasjonen ved saksbehandler Wenche-Marie Olsen og gjelder habilitet. Saksframlegget inneholder ingen nærmere redegjørelse ut over at det foreligger nye opplysninger. I møtet ble det opplyst at det forelå tre habilitetsvurderinger, knyttet til sak 53, sak 55 og sak 60, og at varamedlemmer var innkalt. Det ble foreslått å ta hver vurdering når den aktuelle saken åpnes.

    Debatten

    Det var ingen uenighet om selve habilitetsspørsmålet. Diskusjonen handlet i stedet om sakslista: en representant mente saksmengden var for stor til forsvarlig behandling og etterlyste et møte i mai, mens det fra møteledelsen ble pekt på at det ikke alltid finnes nok saker klare, og at innspillet kan tas med i arbeidet med neste års møteplan.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant mente saksmengden var for stor, med enkelte saker på 70–100 sider, og at det ikke ga forsvarlig behandling. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente det burde vært et formannskapsmøte i mai, fordi det alltid hoper seg opp saker før sommerpausen. kilde · 2 · 3
    • Fra møteledelsen ble det vist til at det ikke alltid er nok saker klare, og at innspillet kan tas med når møteplanen for neste år behandles. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen opplyste at det kom tre habilitetsvurderinger – til sak 53, 55 og 60 – og foreslo at de tas når hver enkelt sak åpnes. Varamedlemmer var innkalt til klokka halv to. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «For det er ikke forsvarlig behandling med så mange saker og så stor saksmengde.»

      Ukjent taler · 8:31

    • «Og jeg tenker vi burde hatt et formuesskap i mai, sånn som jeg ser saksmengden her.»

      Ukjent taler · 8:23

    • «Og når vi behandler møteplanen til neste år, så kan vi ta det med oss og følge det opp.»

      Ukjent taler · 9:19

    • «Én på sak 53, én på sak 55 og én på sak 60.»

      Ukjent taler · 9:45

    • «Jeg foreslår at vi tar habilitetsvurderinger når vi åpner saken under saken.»

      Ukjent taler · 9:54

    Behandling og votering

    Merknad: PS-053/26: Tove Mette Bjørkmo (AP) ble vedtatt inhabil. Repr. Fred Frivåg (AP) møtte for Tove Mette Bjørkmo. PS-055/26: Tove Mette Bjørkmo (AP) ble vedtatt inhabil. Repr. Fred Frivåg (AP) møtte for Tove Mette Bjørkmo. PS-060/26: Ragnhill Ovesen (SP) ble vedtatt inhabil. Repr. Helene Enoksen (H) møtte for Ragnhill Ovesen Votering er protokollert under aktuell sak.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  5. Saken forklart

    Formannskapet skulle peke ut hvem som skal skrive under møteprotokollen fra møtet. Dette er en fast rutinesak i starten av møtet.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en formell rutine uten direkte virkning for innbyggerne. Protokollunderskriverne bekrefter at den offentlige møteprotokollen gjengir møtet riktig. Saksframlegget sier ikke noe om konsekvenser for kommunens tjenester.

    Bakgrunn

    Saken gjelder valg av protokollunderskrivere til formannskapets møte 11. juni 2026. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder i hovedsak arkiv- og saksopplysninger, uten nærmere vurdering. Protokollunderskrivere er to møtedeltakere som signerer møteprotokollen og med det bekrefter at den stemmer med det som skjedde i møtet. Punktet behandles rutinemessig ved møtestart.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot forslaget, og det kom ingen motforslag.

    Vis alle poengene (3)
    • Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) tok opp punktet om protokollunderskrivere og foreslo to navn. kilde · 2
    • Han spurte to ganger om det forelå andre forslag, og konstaterte at det ikke gjorde det. kilde · 2 · 3
    • I den maskinleste teksten nevnes ulike navn for den ene plassen, slik at det er uklart hvilke to personer som til slutt ble foreslått. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Forslag: Beate Bø Nilsen (H) og Ann Cathrin Stafseth (H)

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  6. Sak O 018/26Pensjonsfond kan eie omsorgsboliger i Buveien

    Orienteringssak - Status mulighetsstudie for omsorgsboliger i Buveien

    Vedtak

    Saken om mulighetsstudien for omsorgsboliger tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om mulighetsstudien for omsorgsboliger i Buveien, der dagens spredte omsorgsboliger og omsorgsbaser foreslås samlet på ett område. Orienteringen tok også opp hvem som kan bygge og hvordan det kan finansieres.

    Hva betyr det for deg

    Saken er et forarbeid, og saksframlegget sier at mulighetsstudien ikke medfører investeringskostnader for kommunen nå. Hvis arbeidet føres videre, kan det bety at omsorgsboliger og omsorgsbaser samles på ett område i Buveien i stedet for å ligge spredt. En leiemodell kan redusere kommunens direkte investeringsbehov, men vil ifølge saksframlegget innebære langsiktige økonomiske forpliktelser som må avklares politisk.

    Bakgrunn

    Saksframlegget viser til et allerede avdekket behov for å endre strukturen for omsorgsboliger i kommunen. Omsorgsboliger og omsorgsbaser er i dag spredt på flere steder, flere bygg er eldre og lite tilrettelagt, og små enheter gjør det vanskelig å bruke personell og kompetanse effektivt. Mulighetsstudien har sett på å samlokalisere eksisterende omsorgsboliger, og på behovet for nye boliger som del av en samlet løsning. Allstad Eiendom (Opplysningsvesenets fond) er omtalt som mulig utbygger, og Samfond som mulig økonomisk virkemiddel. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering, og at det arbeides videre med samlokalisering og utredning av utbyggings- og finansieringsmodeller for ny politisk behandling. Ifølge saksframlegget orienterte Kjell Roar Kaasa, eiendomsutvikler i Allstad Eiendom, i saken.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Saken var en orientering, og det kom to spørsmål: Roar Wessel-Olsen (H) om tidsperspektivet og regulering av tomtene, og Tove Mette Bjørkmo (Ap) om beboerne selv kan velge mellom leie og eie.

    Vis alle poengene (9)
    • Innlederen beskrev et bokonsept med småhus og punkthus der folk bor i ulike bofellesskap innenfor samme område, nær base og aktiviteter, med vekt på selvstendighet og trygghet. kilde · 2 · 3
    • Han la vekt på at området skal være en del av lokalsamfunnet, med møteplasser, nærbutikk, kafé og kobling til barnehagen på andre siden av elva, og at nabolaget inviteres inn. kilde · 2 · 3
    • Prinsippene om normalisering og integrering ble omtalt som premissgiver: botilbud som legger til rette for et så meningsfullt liv som mulig ut fra den enkeltes behov, ferdigheter og ønsker. kilde · 2 · 3
    • Finansieringsmodellen Samfond ble presentert som pensjonskapital der KLP og et par andre pensjonsselskaper har gått sammen. Allstad bygger og selger til Samfond, som leier videre ut til kommunen. Poenget er at kommunen slipper salgsrisikoen og risikoen for hva prosjektet er verdt etter 30 år. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til trygge, langsiktige leieavtaler over 30 år i Husbankens term, og at Husbanktilskuddet gjelder. Prisen oppgis å være den samme enten kommunen kjøper selv eller Samfond kjøper. kilde · 2 · 3
    • Innlederen ba om mandat til administrasjonen slik at det kan legges fram et ferdig konsept og pristilbud, og mente behovet er godt dokumentert og neste steg er å gå fra intensjon til gjennomføring. kilde · 2 · 3
    • Samme tegninger er presentert for vergene og NFU, og tilbakemeldingen der ble beskrevet som svært positiv. Innlederen understreket at målet ikke er den perfekte løsningen nå, men å vise en realiserbar vei. kilde · 2 · 3
    • Roar Wessel-Olsen (H) kalte prosjektet interessant, men spurte om tidsperspektivet. Han viste til at flere av tomtene på kartet er regulert til tomter i dag, og til prosjektet i Søndre Frydenlundeheia, der det er brukt tre år fordi boligene måtte omreguleres. kilde · 2 · 3
    • Tove Mette Bjørkmo (Ap) mente kommunene ikke alltid er gode nok til å utnytte slike muligheter, og kalte dette en fantastisk fin mulighet i økonomisk knappe tider. Hun håpet det kommer en sak på det, og spurte om de som skal bo der kan velge mellom leie og eie. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det betyr at Alstad som byggherre selger til Samfond som videreleie til dere.»

      Ukjent taler · 39:21

    • «Og trygge, langsiktige leieavtaler over 30 år, i Husbankens term, det er det som er tilbudet.»

      Ukjent taler · 41:17

    • «Men hva er tidsperspektivet i dette prosjektet.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 42:45

    • «Jeg syns dette var en fantastisk fin mulighet for oss.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 45:31

    • «Neste steg er å gå fra intensjon til gjennomføring.»

      Ukjent taler · 41:53

    Behandling og votering

    Kjell Roar Kaasa, Eiendomsutvikler Allstad eiendom orienterte i saken. (Vedlegg) Votering: Saken tatt enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  7. Sak O 019/26Søknad om vann fra Storvatnet og Lilandsvatnet hos NVE

    Orienteringssak - konsesjon for Storvatnet og Lilandsvatnet

    Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om arbeidet med konsesjonssøknad for uttak av vann fra Storvatnet og Lilandsvatnet. Søknaden er sendt NVE og skal etter planen ut på offentlig høring.

    Hva betyr det for deg

    En konsesjon er nødvendig for at kommunen skal kunne ta ut mer vann fra de to vannene og bygge ny demning. Saksframlegget peker på at dette henger sammen med vann til ny industri og sammenkobling av vannledningsnettene, blant annet for økt kapasitet og reservevann. Innbyggere og andre berørte kan uttale seg mens søknaden ligger på offentlig høring hos NVE, etter planen fram til 15. september 2026.

    Bakgrunn

    Administrasjonen startet arbeidet med søknad om konsesjon for uttak av vann fra Storvatnet og Lilandsvatnet i oktober 2024. Søknaden ble sendt NVE 15. april 2026, og etter innspill fra NVE ble en revidert søknad sendt 21. mai 2026. NVE har meldt tilbake at søknaden ser veldig bra ut og legges ut på offentlig høring i uke 23 eller 24, med høringsfrist 15. september 2026 og planlagt befaring i september. NVE har vært entydig på at begge vannene bør tas under samme konsesjon, blant annet begrunnet i vann til ny industri og sammenkobling av vannledningsnettene (kapasitetsøkning, avlastede formål og reservevannsløsning). Konsesjonsbehandling kreves også fordi det skal bygges ny demning. Forsinkelser skyldes blant annet at opprinnelig saksbehandler sluttet i kommunen i november 2025, og uavklarte forhold med reindriftsnæringen, som har stor interesse rundt Lilandsvatnet. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.

    Debatten

    Det var ingen uenighet i saken. En representant etterlyste et tydeligere svar på hva NVEs videre saksgang innebærer, og fikk opplyst at detaljene i NVEs saksbehandling ikke var kjent.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant spurte hva som ligger i «normal saksgang» hos NVE etter at høringsfristen er gått ut. kilde · 2 · 3
    • Svaret fra administrasjonen var først at saken har full fokus, og at kommunen vil prioritere å ferdigbehandle den hos seg så snart høringsrunden er gjennomført, for å unngå ytterligere forsinkelser. kilde · 2 · 3
    • På oppfølgingsspørsmålet om NVEs egen saksgang ble det svart at det blant annet skal holdes en konsultasjonshøring med reindriftsnæringen og gjøres vurderinger opp mot NVEs krav, men at vedkommende ikke hadde satt seg inn i detaljene i NVEs saksgang. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Når høringsfristen er gått ut til saker om normal saksgang fra NVEs side, hva er den normale saksgangen?»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 51:59

    • «Så snart vi har fått gjennomført høringsrunde og det, så vil vi prioritere å få denne saken ferdigbehandla hos oss, sånn at det ikke blir ytterligere forsinkelser.»

      Ukjent taler · 52:40

    • «Takk, men det var ikke svar på spørsmålet.»

      Ukjent taler · 53:02

    • «skal ha en konsultasjonshøring med reindriftsnæringa i den saksgangen som NVE skal inn i nå.»

      Ukjent taler · 53:32

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Samfunn, Roger Marthinussen redegjorde for saken. Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  8. Sak O 020/26Fylket har bare 5 millioner til ny rundkjøring

    Orienteringssak - Bjørklundveien – rundkjøring ved Vesterålsgata avklaringer med NFK

    Vedtak

    Formannskapet tar saken til orientering..

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om hvor saken står med rundkjøringen i krysset Bjørklundveien/Vesterålsgata, etter dialogmøter med Nordland fylkeskommune om løsning, penger og rekkefølge.

    Hva betyr det for deg

    Når rundkjøringen kan bygges, og hvor mye kommunen selv må betale, er fortsatt uavklart. Det samme gjelder om Bjørklundveien og Vesterveien kan kobles sammen før rundkjøringen står ferdig. Saksframlegget sier ellers lite om hva dette betyr for innbyggerne, ut over at NFK mener rundkjøringen vil øke trafikksikkerheten i området.

    Bakgrunn

    I arbeidet med reguleringsplanen for rundkjøring i krysset Bjørklundveien/Vesterålsgata har kommunen hatt to dialogmøter med Nordland fylkeskommune (NFK), sist 17. mars. Temaene var kryssløsning, økonomisk bidrag fra NFK og rekkefølgen mellom rundkjøringen og sammenkoblingen av Bjørklundveien og Vesterveien. NFK ønsket ikke en annen kryssløsning enn den som ligger i eksisterende eller ny reguleringsplan, og ville ikke diskutere nedskalering av krysset. I høringsuttalelsen omtaler NFK rundkjøringen som en god løsning for trafikksikkerheten, med en liten merknad om fotgjengerfelt. NFK har etterspurt beregninger av om dagens kryss ved fv. 82 tåler en trafikkøkning på 1300 fra sammenkoblingen alene; konsulenten har ikke levert dette ennå. Kommunedirektørens innstilling var at formannskapet tar saken til orientering.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen om å ta saken til orientering. Debatten besto av spørsmål fra representantene om finansiering, rekkefølge og fotgjengerfelt, og svar fra administrasjonen.

    Vis alle poengene (7)
    • En representant spurte når kommunen vil ha god nok oversikt over kostnadene til å gå i dialog med fylket om økonomisk bidrag, og understreket at kommunen ikke må gå glipp av disse midlene. kilde · 2 · 3
    • Samme representant spurte også hvordan kommunen ligger an med trafikkanalysen av kryssets kapasitet hvis veiene kobles sammen før rundkjøringen er ferdig, og om fotgjengerfelt lenger opp i veien krever egen søknadsprosess. kilde · 2 · 3
    • En representant pekte på at det i revidert nasjonalbudsjett er lagt inn ekstra midler til fylkesveier i Nordland, og mente kommunen både politisk og administrativt burde undersøke om noe av dette kan hentes inn. kilde · 2
    • En representant minnet om at kostnadene først er kjent etter prosjektering, og at det viktigste nå er å få en avtale med Nordland fylkeskommune om tett dialog når prisen begynner å bli klar, slik at partene kan bli enige om hver sin andel. kilde · 2 · 3
    • Fra administrasjonen ble det opplyst at fylket viste til rundt fem millioner kroner som gjenstår av tidligere tildelte trafikksikkerhetsmidler, at de kanskje kunne finne én til to millioner til uten å kunne garantere det, og at mer penger må tas opp på politisk nivå i fylket. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen redegjorde for trafikktallene: dagens ÅDT var rundt 1550 da analysen ble laget, med sammenkoblingen øker det til 2850, og med Rundheia/Lamarkbakken i tillegg til rundt 5500. Konsulentene er bedt om å vurdere krysset bare med sammenkoblingen. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen sa at dagens kryss trolig vil tåle økningen fra sammenkoblingen alene, men ville ikke forskuttere fylkets avgjørelse. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Og av det så sa de at det gjensto fem millioner.»

      Ukjent taler · 1:00:24

    • «Men hvis vi ønska ytterligere finansiering av det, så måtte vi være tidlig ute og ta det på politisk nivå i fylket for å få mer midler.»

      Ukjent taler · 1:00:40

    • «Det er å få en avtale med Nordland fylkeskommune om at når man har prosjekteringer og når man begynner å se konturene og prisen, så har man tett og nær dialog for å se hva som er rimelig som er deres andel og hva som er rimelig som Sortland kommunes andel.»

      Ukjent taler · 58:16

    • «Kanskje man både politisk og administrativt gjør en vending for å kunne se om mulighetene for å kunne få tak i noen av de midlene.»

      Ukjent taler · 57:14

    • «Men jeg vil jo tro at det skulle stå seg i det krysset som vi har i dag, med den økninga bare med sammenkoblinga.»

      Ukjent taler · 1:03:01

    Behandling og votering

    Prosjektleder utbygging, Johnny Dagfinn Johansen redegjorde for saken. Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  9. Sak O 021/261,61 milliarder i lånegjeld og høyere rente

    Orienteringssak - Finansrapportering juni 2026

    Vedtak

    Finansrapport juni 2026 tas til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk seg forelagt kommunedirektørens finansrapport for juni 2026, som gjør rede for kommunens lånegjeld, renteutvikling og hvordan renteendringer slår ut på utgiftene.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen har mesteparten av lånene sine på flytende rente, og er derfor følsom for renteendringer. Saksframlegget regner ut at en renteøkning på 1 prosentpoeng vil øke rentekostnaden i 2026 fra 78,47 MNOK til 89,31 MNOK, og gi mellom 13,7 og 14,3 MNOK i merkostnad per år i 2027–2029 – inntil 116,24 MNOK samlet over ti år. Kommunedirektøren skriver at finansutgiftene vil være høye i uoverskuelig framtid, og at økt lånegjeld kan påvirke framtidig tjenestenivå. Kommunedirektøren vurderer også å binde renten på mer av gjelden. For å oppfylle kravet i finansreglementet må fastrenteandelen økes med 192 MNOK, men om det blir gjennomført, var per 3. juni 2026 fortsatt usikkert. Det var ingen registrert debatt i formannskapet om saken.

    Bakgrunn

    Etter kommunens finans- og gjeldsreglement skal kommunedirektøren rapportere til kommunestyret om status for finans- og gjeldsforvaltningen. Ved inngangen til 2026 hadde kommunen en samlet lånegjeld på ca. 1,61 mrd. kroner. Kommunen har så langt ikke tatt opp lån i 2026, fordi ubrukte lånemidler fra 2025 på 119,4 MNOK reduserer årets vedtatte låneramme. Norges Bank hevet styringsrenten fra 4 % til 4,25 % 7. mai, og prognosene tilsier at renten kan ligge på dette nivået ut 2026 og mot 2027 før den ventes å synke. Fire lån i Kommunalbanken med renter på 4,85 og 4,88 % ble innfridd i januar og februar og refinansiert som sertifikatlån, sist til 4,46 % og 4,65 %. Kommunedirektørens innstilling var at rapporten tas til orientering.

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Økonomi, Johnny Kvalø orienterte i saken. (Vedlegg) Votering: Saken enstemmig tatt til orientering.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter
  10. Vedtak

    1. Kommunestyret vedtar årsregnskap 2025. 2. Kommunestyret godkjenner årsberetningen for 2025. 3. Kommunestyret vedtar at udekket beløp i investeringsregnskapet for 2025 på 5,1 MNOK dekkes inn ved bruk av ubundne investeringsfond. 4. Kommunestyret vedtar følgende plan for inndekning av det regnskapsmessige merforbruket for 2025: A. Det foretas ingen inndekning i driftsbudsjettet for 2026. B. I 2027 overføres kr 4,946 MNOK til inndekning i sin helhet. Beløpet innarbeides i budsjettet for 2027. C. I 2027 overføres kr 4,913 MNOK knyttet til merforbruk i Kulturfabrikken Sortland KF til inndekning i sin helhet. Beløpet innarbeides i budsjettet for 2027. D. Investeringsbudsjettet for 2026 økes med 0,643 MNOK for å dekke merforbruk i Kulturfabrikken Sortland KF. E. Udekket beløp i investeringsregnskapet fra Kulturfabrikken Sortland KF på 0,043 MNOK dekkes inn ved bruk av ubundne investeringsfond i 2026.. 5. Kommunestyret tar årsmelding 2025 til orientering. 6. Kommunestyret tar revisors revisjonsberetning om årsregnskapet til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet årsregnskap og årsrapport for 2025. Regnskapet viser et kraftig negativt driftsresultat, tomt disposisjonsfond og et merforbruk som foreslås dekket inn senere.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at kommunen i hovedsak har opprettholdt tjenestetilbudet i 2025, men at driftsnivået er for høyt til å kunne videreføres over tid. Uten disposisjonsfond har kommunen ingen buffer mot uforutsette utgifter. Kommunedirektøren varsler at det vil kreves omstilling og politiske prioriteringer framover. Hva dette konkret kan bety for enkelttjenester, sier saksframlegget ikke noe om.

    Bakgrunn

    Årsregnskapet for 2025 ble avlevert innen fristen 22. februar 2026 og årsberetningen innen 31. mars. Regnskapet viser et negativt netto driftsresultat på 52,5 MNOK i kommunekassen og 62,4 MNOK i det konsoliderte regnskapet. Ved inngangen til 2023 hadde kommunen et disposisjonsfond på 151,8 MNOK; ved utgangen av 2025 er fondet brukt opp, og konsernet har et samlet udekket merforbruk i driftsregnskapet på 10,576 MNOK. Kulturfabrikken Sortland KF har et udekket merforbruk i drift på 4 912 883 kroner. Kommunedirektøren foreslår at det ikke foretas inndekning i driftsbudsjettet for 2026, at 4,946 MNOK og 4,913 MNOK overføres til inndekning i 2027, og at udekkede beløp i investeringsregnskapet dekkes med ubundne investeringsfond. Kommunedirektøren skriver at økonomien ikke er bærekraftig, og at kommunen ikke kan videreføre tjenesteproduksjonen på dagens nivå over tid.

    Debatten

    Det kom ingen alternative forslag i formannskapet, og ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto i hovedsak av spørsmål til administrasjonen om budsjettregulering, Museum Nord-avtalen og innsyn i vedtatt budsjett. En representant etterlyste en ekstern gjennomgang av kommunens økonomi fram mot økonomimøtet i august.

    Vis alle poengene (9)
    • Kommunalsjef økonomi gikk gjennom tallene og viste at disposisjonsfondet står på blankt ved utgangen av 2025, altså er brukt opp i sin helhet gjennom året. kilde · 2 · 3
    • I gjennomgangen ble det vist at arbeidskapitalen – likviditeten – var tilfredsstillende i 2022, gikk ned i 2023 og 2024 og var negativ i 2025. kilde · 2 · 3
    • En representant beskrev situasjonen som alvorlig: flere år med merforbruk har ført til at fondet er brukt opp, samtidig som høy lånegjeld og økte renteutgifter legger press på økonomien. kilde · 2
    • En representant etterlyste at vedtatt budsjett for 2025 og 2026 blir lettere å finne på kommunens nettsider, og mente man i dag må lete i kommunestyrets protokoll. Administrasjonen svarte at de vil vurdere å gjøre tilgangen enklere. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte hva som skjedde med leieavtalen med Museum Nord og det inntektsbortfallet det ga. Det ble svart at det er usikkert om det var kommunen eller Museum Nord som sa opp avtalen, og at det ikke er kommet svar. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om en ekstra budsjettregulering kunne ha fanget opp avvikene bedre. Det ble opplyst at det ble laget en budsjettregulering høsten 2025, men at den ikke ble fremmet til politisk nivå. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på at inntektene fra IMDi for flyktninger er høyest i år én og to og deretter trappes ned. kilde
    • En representant ba om at økonomimøtet i august blir konstruktivt, og ønsket noen utenfra til å analysere kommunens tall. Kommunedirektøren sa at de vil vurdere om en tidligere kommunetopp eller andre kan bistå med et blikk utenfra. kilde · 2 · 3
    • På spørsmål om kommunen må dekke inn rundt 10 millioner i 2027 for å unngå Robek-listen, ble det vist til at loven sier merforbruket skal dekkes inn i årene etter, og at man dermed har noe lengre tid på seg. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og det betyr at fondet er oppbrukt i sin helhet gjennom året.»

      Ukjent taler · 1:34:28

    • «Regnskapet for 2025 viser at Sopland står i en alvorlig økonomisk situasjon.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 1:46:00

    • «Flere år med merforbruk har ført til at dispensasjonsfondet er brukt opp, samtidig som høye lånegirder og økte renteutgifter legger betydelig press på økonomien.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 1:46:07

    • «Det ble laget en budsjettregulering i fjor høst, og den ble ikke fremmet til politisk nivå.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 1:55:45

    • «Det betyr egentlig at det må ikke dekkes inn i 2027 ene og alene.»

      Kommunedirektør · 2:01:06

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Økonomi, Johnny Kvalø redegjorde for saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter
  11. Vedtak

    Økonomirapport per 1. tertial 2026 tas til orientering Kommunestyret har forventning om at deltakelse i KS- Nettverk for bærekraftig kommuneøkonomi ses i sammenheng med arbeidet med prosess knyttet til budsjett og økonomiplan 2027-2030

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet tertialrapport 1–2026, som gir status for kommunens økonomi etter de fire første månedene av året. Rapporten ble foreslått tatt til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget beskriver en kommune uten disposisjonsfond som buffer og med udekket drifts- og investeringsregnskap fra 2025. Kommunedirektøren skriver at videre innstramming kan få personalmessige konsekvenser, og at det på sikt kan bli behov for å vurdere stillingshjemler, organisering og prioritering av oppgaver. I debatten ble det pekt på at flere avløpsprosjekter er forsinket eller stilt i bero.

    Bakgrunn

    Tertialrapporten bygger på regnskapstall og periodisert budsjett per april 2026. Den viser at kommunen samlet styrer mot et merforbruk på 1,476 MNOK, men at avvikene mellom sektorene er store. Generelle driftsinntekter ventes redusert med 3,118 MNOK, blant annet på grunn av lavere vertskommunetilskudd, og renteutgiftene ventes å øke med 1,2 MNOK. Samtidig viser en oppdatert pensjonsprognose en positiv effekt på 18,383 MNOK. Disposisjonsfondet ble brukt opp i sin helhet ved regnskapsavleggelsen for 2025, og det foreligger et udekket driftsresultat på 4,946 MNOK og et udekket investeringsregnskap på 5,105 MNOK. Oppvekst har et reelt merforbruk på om lag 8,75 MNOK, helse og omsorg 1,422 MNOK og samfunnsområdet 3,538 MNOK. Kommunedirektøren innstilte på at rapporten tas til orientering. Kommunalsjef økonomi Johnny Kvalø redegjorde for saken.

    Debatten

    Det var ingen uenighet mellom partiene i debatten. Flere representanter ga ros til rapporten som verktøy, men stilte spørsmål ved hvor robust økonomien egentlig er. Beate Bø Nilsen (H) ba om nærmere forklaring på merforbruket i oppvekst og på hva situasjonen ville vært uten engangseffekten på pensjon.

    Vis alle poengene (10)
    • Beate Bø Nilsen (H) spurte hvordan den reelle økonomiske situasjonen ville sett ut uten engangseffekten av over 18 millioner kroner i lavere pensjonskostnader. kilde · 2
    • Beate Bø Nilsen (H) viste til at kommunen ligger på 0,1 prosent, mens anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg er 1,75–2 prosent, og mente kommunen har noe å jobbe mot. kilde · 2 · 3
    • Beate Bø Nilsen (H) sa hun er bekymret for vann og avløp, der flere avløpsrelaterte prosjekter er forsinket eller ikke kommet i ordinær utførelse, og kalte dette kritisk infrastruktur for Sortland. kilde · 2 · 3
    • Beate Bø Nilsen (H) spurte om man kan stole på prognosen om at det reelle merforbruket på oppvekst er 8,75 millioner kroner og ikke 2 millioner, og hva som ikke er fanget opp av kostnader. kilde · 2
    • Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) omtalte rapporten på 70 sider som et godt verktøy for å se hvilke vedtak som er gjennomført og ikke, og mente avklaringen om pumpestasjoner må komme fordi arbeidet stopper opp. kilde · 2 · 3
    • En representant viste til at rundkjøringen på Kjempenøy er godt beskrevet i rapporten: prosjekteringen var dårlig, man måtte reprosjektere og erverv var ikke på plass. Representanten mente kommunen må lære av dette før en eventuell ny rundkjøring bygges. kilde · 2 · 3
    • En representant fra administrasjonen svarte at uten de 18,3 millionene fra kommunedirektørområdet på pensjon ville det vært svært utfordrende, om ikke umulig, å balansere. kilde
    • En representant forklarte at rapporten beskriver avvik hittil i år og deretter prognoserer videre, og at avvik de første månedene ofte handler om forskyvninger i inntekter og utgifter. kilde · 2 · 3
    • En representant tok opp formuleringen i konklusjonen om å bringe budsjettet nærmere driftsnivå, og pekte på at det vanligvis er driftsnivået som skal bringes i tråd med budsjettet. kilde · 2 · 3
    • En representant pekte på at kostnadsnivået er høyt og den økonomiske reserven svært begrenset, men at sykefraværet er noe lavere enn i fjor. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Engangseffekten, hvis den ikke hadde kommet med den positive effekten på over 18 millioner pensjonskostnader, hvordan ville den egentlige reelle økonomiske situasjonen sett ut for oss?»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:18:51

    • «Men jeg er litt bekymra på vann og avløp.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:19:34

    • «Kommunen skriver at det reelle forbruket er på 8,75, og ikke på 2 mill.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:20:22

    • «Uten de 18,3 millionene fra kommunedirektørområdet på pensjon, så har det vært svært utfordrende å balansere, om ikke umulig.»

      Ukjent taler · 2:27:52

    • «Den avklaringa rundt dette med pumpestasjoner må jo komme, tenker jeg.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 2:21:56

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Økonomi, Johnny Kvalø redegjorde for saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. tilleggsforslaget fra H, FRP, SP enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  12. Vedtak

    KOMMUNEDIREKTØRENS INNSTILLING Kommunestyret vedtar budsjettregulering 2/2026 i tråd med følgende 3 punkter: 1 Budsjettregulering 2-2026 vedtas slik vedlegg “innstilling til vedtak omorganisering, budsjettregulering 2-2026” foreligger. 2 Budsjettregulering 2-2026 vedtas slik vedlegg “innstilling til vedtak, budsjettregulering 2-2026” foreligger. 3 Bruk av lånemidler økes med 16,2 MNOK, slik at lån til investeringer i 2026 utgjør 182,6 MNOK. Dette inkluderer ikke låneopptak til startlån på totalt 30 MNOK i 2026. 1. Tilgang til svømmeanlegg er viktig for folkehelse, svømmeopplæring og aktivitetstilbud. Det er derfor behov for å vurdere hvordan Sortland kommune kan sikre tilstrekkelig svømmekapasitet i framtiden. Kommunestyret ber om at kommunedirektøren i forbindelse med budsjett og økonomiplan for 2027-2031 utrede muligheten for etablering av ny svømmehall gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eller annen modell der privat aktør bygger, finansierer, eier og drifter anlegget, mens kommunen inngår langsiktig leieavtale. 2. Effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling er viktig både for innbyggere, næringsliv og kommunens utvikling. Klare servicemål og tydelige frister bidrar til bedre service, økt forutsigbarhet og raskere gjennomføring av bolig- og næringsprosjekter: Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem sak med forslag til servicemål og fristgarantier for byggesaksbehandlingen Det skal vurderes hvilke organisatoriske og digitale tiltak som kan bidra til raskere og mer forutsigbar saksbehandling, samt hvilke økonomiske og administrative konsekvenser dette vil ha. 3.Vann og avløp: Kommunestyret ber DRU følge opp at vedtatte investeringsprosjekter innen vann og avløp (ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg) gjennomføres snarest. Disse er i dag stillet i bero blant annet på grunn av manglende politiske avklaringer om valg av plassering av renseanlegg, sak om dette fremlegges for politisk behandling så snart som mulig. 4. Salg av Røsslyngveien 4: Gevinsten fra salget innarbeides som investeringsinntekt. 5. Montering av membranduk Maurnesbasseng. Det settes av 3 MNK til utbedring av Maurnesbasseng ref Orienteringsak 008 Driftsutvalget. -Resultat av undersøkelser og overslag på kostnader til utbedring Maurnes basseng Inndekning innarbeides gjennom inntekter fra salg av Røsslyngveien 4 6. Sommeraktiviteter barn og unge: Røde Kors Ferie for alle er et gratis ferietilbud for familier som lever i fattigdom. Når det er skoleferie arrangerer frivillige i Røde Kors ferie for familier som ellers ikke ville hatt råd til det. Sortland kommune bevilger kr 50 000kr til Sortland Røde Kors for gjennomføring av sommeraktiviteter for barn og unge i 2026. Tiltaket dekkes under ramme kommunedirektør.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet budsjettregulering 2-2026, der kommunedirektøren blant annet foreslår å flytte penger mellom rammeområdene etter omorganiseringen og å øke bruken av lånemidler. Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmet seks tilleggspunkter.

    Hva betyr det for deg

    Reguleringen gjelder først og fremst kommunens egen økonomi og organisering, og saksframlegget sier lite om direkte virkninger for innbyggerne. Tilleggsforslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet kan, hvis de blir fulgt opp, bety 3 MNOK til utbedring av Maurnesbassenget, 50 000 kroner til Sortland Røde Kors for sommeraktiviteter for barn og unge, og en utredning av ny svømmehall gjennom offentlig-privat samarbeid. Saken skal etter planen videre til kommunestyret.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren er etter kommuneloven § 14-5 pliktig til å foreslå budsjettendringer når grunnlaget for budsjettet endrer seg. Reguleringen bygger på tertialrapport 1-2026 og to vedlegg. Ett punkt gjelder omfordeling mellom rammeområdene etter omorganiseringen: økonomirådgiverne i Helse og omsorg, Oppvekst og Samfunn er flyttet til sektoren Kommunedirektør, og Kulturfabrikken Sortland KF er avviklet og innlemmet i sektoren Samfunn. Dette endrer ikke totalrammen. Kommunedirektøren foreslår også at bruken av lånemidler økes med 16,2 MNOK, slik at lån til investeringer i 2026 utgjør 182,6 MNOK. Dette inkluderer ikke låneopptak til startlån på totalt 30 MNOK i 2026. Saken skal videre til kommunestyret.

    Debatten

    Debatten handlet ikke om selve budsjettreguleringen, men om tilleggsforslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. En representant varslet at punkt 1 om svømmehall gjennom offentlig-privat samarbeid og punkt 2 om servicemål i byggesaksbehandlingen ikke ville få støtte, mens de øvrige punktene var greie. Det kom også innvendinger mot at punkt 5 om Maurnesbassenget var formulert for detaljert.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant gikk gjennom tilleggsforslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, og varslet at punkt 1 om OPS-svømmehall og punkt 2 om servicemål i byggesaksbehandlingen ikke ville få støtte, mens punkt 3 om vann og avløp og punkt 4 om salg av Røsslyngveien 4 var greie. kilde · 2 · 3
    • Samme representant sa at forslagene ikke var diskutert med Arbeiderpartiet, og at standpunktet kunne bli et annet i kommunestyret. kilde · 2
    • Representanten ville stemme for punkt 5 om Maurnesbassenget, men mente overskriften var for detaljert, og at det hadde stått seg bedre med vedlikehold eller ferdigstillelse av bassenget, fordi arbeidet fort kan bli mer omfattende. kilde · 2 · 3
    • En representant fortalte at han kjenner Røde Kors-tiltaket godt, som et samarbeid med Nav og barnevern, og kalte det et fenomenalt tiltak, men var redd det ikke blir arrangert i år fordi sentrale folk ikke blir med. kilde · 2 · 3
    • Ragnhill Mari Ovesen (Sp) sa at hun jobber i skolen og har fått informasjon om at tilbudet skal gjennomføres, med informasjon sendt til foreldre og påmeldinger mottatt, men at hun ikke visste det sikkert. kilde · 2
    • Ragnhill Mari Ovesen (Sp) forklarte at punkt 5 bygger på orienteringen driftsutvalget fikk, der membranduk er anslått til 1,5 og nødvendige bygningsmessige tiltak til 1,5, og at man peker på den ene av to løsninger administrasjonen har sett på. kilde · 2 · 3
    • En representant sa at man ikke hadde noe imot punkt 6 og ikke ville stemme mot det, men syntes det var synd at sommerskole og blåbyleir ikke var tatt med, og varslet at det sannsynligvis kommer et forslag om dette til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen foreslo en voteringsorden der kommunedirektørens innstilling ble tatt først, deretter punkt 1 og 2 i endringsforslaget samlet, og til slutt punktene 3, 4, 5 og 6. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Vi regner med at det bruker kommunedirektøren å beskrive i sine budsjett, hva slags behov de har.»

      Ukjent taler · 2:55:38

    • «Det hadde stått seg bedre hvis det sto vedlikehold av mørnesbassenget eller ferdigstillelse av mørnesbassenget istedenfor med en brannduk.»

      Ukjent taler · 2:56:12

    • «Men jeg er redd det ikke blir arrangert i år, for det er sentrale folk som ikke blir med.»

      Ukjent taler · 2:57:51

    • «Det var litt overraskende, Fred, for som jobber i skole, og vi har fått informasjon om at det skal gjennomføres og har sendt ut informasjon til alle foreldre og fått påmeldinger, så det håper jeg.»

      Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 2:58:16

    • «Grunnen til at man er spesifikk der, er at administrasjonen har sett på to mulige løsninger, og vi peker på den ene.»

      Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 2:59:37

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fra H, FRP, SP pkt. 1, 2 vedtatt; 7 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP) 2 stemmer mot (2 AP) Forslag fra H, FRP, SP pkt. 3, 4, 5, 6 enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  13. Sak D 009/26Fylket krever Steirokrysset ut av Strandskog-planen

    Drøftingssak - Innsigelse til detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID: 1870_2017341)

    Vedtak

    Sortland kommune tar Nordland fylkeskommune sin innsigelse til detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID: 1870_2017341) til følge.

    Saken forklart

    Nordland fylkeskommune har fremmet innsigelse til detaljreguleringen for Strandskog næringsområde. Formannskapet drøftet om innsigelsen skal tas til følge.

    Hva betyr det for deg

    Hvis innsigelsen tas til følge, vil Steirokrysset og den midlertidige avkjørselen fortsatt være regulert gjennom den gjeldende planen for Strandskogjordet. Da må grunneier opparbeide krysset i samsvar med planens krav for å få brukstillatelse. Kommunedirektøren vurderer det som lite aktuelt at kommunen selv bidrar økonomisk til krysset nå, gitt den økonomiske situasjonen. Saksframlegget peker ellers på at planprosessen for næringsområdet kan fortsette dersom innsigelsen imøtekommes.

    Bakgrunn

    Formannskapet vedtok 19.02.2026 å legge planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn, med høringsperiode 25.02.2026–08.04.2026. Nordland fylkeskommune fikk utsatt frist til 14.04.2026 og fremmet 15.04.2026 innsigelse med hjemmel i plan- og bygningsloven § 5-4. Innsigelsen bygger på to hovedmomenter: manglende kunnskapsgrunnlag i form av trafikkanalyse, og at trafikksikkerheten ikke ivaretas fordi planforslaget er i konflikt med rekkefølgebestemmelser i gjeldende plan Detaljregulering for Strandskogjordet. Krysset Steiroveien x fv. 82 er ikke utbedret i tråd med gjeldende plan fra 2015, og matbutikken på eiendom 15/17 har derfor ikke fått brukstillatelse, men har fått en midlertidig adkomst direkte fra fv. 82 som grunneier nå ønsker permanent. Fylkeskommunen mener det er urimelig at tiltakshavere i et nytt planområde skal stå ansvarlig for adkomster til et allerede etablert tiltak på motsatt side av veien. Kommunedirektøren deler vurderingen og anbefaler at innsigelsen imøtekommes i sin helhet.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot kommunedirektørens innstilling i den delen av debatten som er transkribert. Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) beskrev saken som svært vrien, og en representant ba om at historikken i slike saker legges ved for nye folkevalgte.

    Vis alle poengene (5)
    • Administrasjonen redegjorde for at fylkeskommunen ønsker Steirokrysset ut av det nye planforslaget, slik at det fortsatt følger den allerede gjeldende reguleringsplanen. Da er det heller ikke snakk om trafikkanalyse for den delen, siden den planen allerede er vedtatt. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at planavdelingen har vært i kontakt med fylket for å avklare hvilken del av planen som skal tas ut. Fylket skisserte en avgrensning langs Vesterålsgata og opp Steiroveien, noe som ble beskrevet som en klar avgrensning som gjør det videre arbeidet enkelt dersom innsigelsen tas til følge. kilde · 2 · 3
    • Det ble også opplyst at fylkeskommunen vil at dagens midlertidige avkjøring til Coop skal tas ut av den nye planen og høre til den gamle planen. I den gamle planen er det ikke avkjøring, men fortau langs fylkesveien. kilde · 2 · 3
    • Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) kalte saken forferdelig vanskelig, vrien og alvorlig, og beskrev den som en never ending story der du må gjøre B hvis du skal gjøre A, men da kan du ikke gjøre C. kilde · 2 · 3
    • En representant pekte på at saken er vanskelig å forstå for befolkningen, og at folk flest neppe anser dagens veiløsning som veldig problematisk. Samme taler ba om at historikken legges ved i slike saker, siden saken har gått over flere perioder og nye folkevalgte stadig kommer til. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Dette er en forferdelig, vanskelig og vrien sak, og en ganske så alvorlig sak.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:17:58

    • «never ending story.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:18:36

    • «Jeg tror ikke de fleste anser veiløsninga i dag som veldig problematisk.»

      Ukjent taler · 3:19:02

    • «Da snakker vi ikke om trafikkanalyse, for det er en plan som er vedtatt.»

      Ukjent taler · 3:15:25

    • «Sånn at de har satt ei ganske klar avgrensning som gjør arbeidet videre veldig enkelt for oss, såfremt at den innsigelsen blir tatt følge av.»

      Ukjent taler · 3:16:54

    Behandling og votering

    Kommanalsjef Samfunn, Roger Marthinussen og prosjektleder utbygging, Johnny Dagfinn Johansen redegjorde for saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter
  14. Sak 042/26Coop-bygg i Vesterålsgata mangler fortsatt ferdigattest

    Gnr. 15, bnr. 17 - behandling av dispensasjonssøknad fra rekkefølgekrav om opparbeiding av veikryss, Vesterålsgata 111

    Saken forklart

    Saken gjelder søknad om ferdigattest og om dispensasjon fra kravet i reguleringsplanen for Strandskogjordet om at veikryss og andre veiløsninger skal være opparbeidet. Kommunedirektøren innstiller på avslag.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om et veikryss ved Steiroveien og en midlertidig avkjørsel fra fv. 82 til handelsområdet på Strandskogjordet. Naboer har bedt om tiltak for trafikksikkerhet, gangfelt, belysning og støy, men administrasjonen mener flere av kravene ligger hos fylkeskommunen og Statens vegvesen, ikke hos kommunen. Saksframlegget opplyser at 5,7 millioner kroner i øremerkede trafikksikkerhetsmidler først utbetales hvis krysset utbedres, og at kommunen selv kan måtte bære hele kostnaden ved krysset dersom dispensasjon gis.

    Bakgrunn

    Reguleringsplanen for Strandskogjordet fra 2016 har et rekkefølgekrav (§ 7.1) om at veiløsningene – blant annet kryss, fortau, busslomme og avkjørselssanering – skal være opparbeidet før midlertidig brukstillatelse. Saken har pågått i flere år, og formannskapet har tidligere gitt midlertidig dispensasjon. Som følge av dette ga Nordland fylkeskommune midlertidig tillatelse til avkjørsel rett fra fv. 82. Den midlertidige dispensasjonen gikk ut i 2025, og fylkeskommunen mener også den midlertidige adkomsten er utløpt og vurderer å kreve den stengt. Utbygger søker nå varig dispensasjon og ferdigattest, og viser til at løsningen har fungert i åtte år uten ulykker. Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune fraråder begge dispensasjon og peker på trafikksikkerhet og manglende kunnskapsgrunnlag. Kommunedirektøren vurderer at ingen av de to vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt, og innstiller på avslag.

    Behandling og votering

    Ved behandling av sakslisten ble saken enstemmig vedtatt at den utgår fra dagens saksliste.

    Les mer om saken →

    13 dokumenter
  15. Sak 043/26Ferdigattest for næringsbygg i Vesterålsgata 111

    Gnr. 15 bnr. 17 - behandling av søknad om ferdigattest for næringsbygg, Vesterålsgata 111

    Saken forklart

    Formannskapet hadde på sakskartet en søknad om ferdigattest for et næringsbygg på gnr. 15 bnr. 17 i Vesterålsgata 111. Kommunedirektøren innstilte på avslag.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder i første rekke tiltakshaver og eiendommen i Vesterålsgata 111. Ferdigattest er kommunens bekreftelse på at et byggetiltak er fullført i tråd med tillatelsen; administrasjonen mener vilkårene ikke er oppfylt så lenge vegløsningene i reguleringsplanen ikke er opparbeidet. Saksframlegget har ikke vurdert økonomiske forhold eller folkehelse som relevant, og sier ikke noe om virkninger for innbyggerne ellers.

    Bakgrunn

    Søknaden om ferdigattest ble sendt inn 18.11.2025, datert 17.10.2024. Kommunen ved bygningsmyndigheten avslo en tidligere søknad om ferdigattest 07.10.2025. Avslaget ble påklaget, og Statsforvalteren i Nordland stadfestet kommunens avslag 16.01.2026. Administrasjonen viser til at reguleringsplanen for Strandskogjordet § 7.1 krever at vegløsninger – kryss, fortau, busslommer og avkjørselssanering – er opparbeidet, og at dette rekkefølgekravet ikke er oppfylt. Unntaket i plan- og bygningsloven § 21-10 om bagatellmessige overtredelser mener administrasjonen ikke gjelder her. Saksframlegget peker også på at søknaden om ferdigattest henger sammen med en dispensasjonssøknad fra rekkefølgekravet, som også venter på politisk behandling.

    Behandling og votering

    Ved behandling av sakslisten ble saken enstemmig vedtatt at den utgår fra dagens saksliste.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter
  16. Sak 044/26Rundkjøring foreslås i krysset Bjørklundveien–fv. 82

    Sluttbehandling av detaljregulering for Bjørklundveien/Vesterålsgata (planID: 1870_2022369)

    Vedtak

    1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for Bjørklundveien/Vesterålsgata (planID: 1870_2022369) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Overlappende deler av følgende gjeldende reguleringsplaner, inkludert eventuelle senere endringer og delplaner, oppheves og erstattes av detaljregulering for Bjørklundveien/Vesterålsgata (planID: 1870_2022369): Bjørklundveien, Nedre del (planID: 1870_2007224), vedtatt 21.06.2007. Lamarka Sør (planID: 1870_1999151), vedtatt 11.11.1999. Lamarka Nord (planID: 1870_1999149), vedtatt 11.11.1999. Detaljregulering for Fagerlundveien (planID: 1870_2015324), vedtatt 03.09.2015. Endret reguleringsplan for del av Lamarkområdet (planID: 1870_1967009), vedtatt 26.05.1967. Sørhavna, bebyggelsesplan (planID: 1870_1997122), vedtatt 06.11.1997. Sortland bygningsdistrikt (planID: 1870_1963007), vedtatt 29.11.1963. Friareal Strandskog (planID: 1870_1964021), vedtatt 03.07.1964. Kommunestyret ber kommunedirektøren følge egen søknadsprosess for fotgjengerfelt over Bjørklundveien nede ved Fv.82. Det tilrettelegges også for nye fotgjengerfelt på to steder langs Bjørklundveien, ved Gunsteins vei og ved Fagerlundveien. Hvis det også her må gjennomføres egen søknadsprosess, må det vurderes å starte søknadsprosess for disse parallelt. Kommunestyret ber kommunedirektøren følge egen søknadsprosess for fotgjengerfelt over Bjørklundveien nede ved Fv.82. Det tilrettelegges også for nye fotgjengerfelt på to steder langs Bjørklundveien, ved Gunsteins vei og ved Fagerlundveien. Hvis det også her må gjennomføres egen søknadsprosess, må det vurderes å starte søknadsprosess for disse parallelt. Kommunestyret ber kommunedirektøren ta kontakt med Nordland fylkeskommune (NFK) ved fylkesdirektør for transport og infrastruktur, for å avklare mulige økonomiske tilskudd til prosjektet.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet sluttbehandlingen av detaljregulering for Bjørklundveien/Vesterålsgata. Planen legger til rette for rundkjøring i krysset mot fylkesvei 82 og flere tiltak for gående og syklende.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen gjennomføres, kan krysset mot fylkesvei 82 bli bygget om til rundkjøring, og det kan komme bussholdeplasser med busskur og sammenhengende gang- og sykkelvei opp til Fagerlundveien. Saksframlegget peker på tryggere skolevei for barn og unge langs Bjørklundveien. Samtidig kan anleggsarbeid gi støy og støv, og det vil være nødvendig å ta areal fra private eiendommer. Planen berører om lag 2 300 kvadratmeter grøfte- og myrareal mellom gangbrua og Fagerlundveien.

    Bakgrunn

    Hensikten med planen er å etablere rundkjøring i dagens T-kryss Vesterålsgata (fv. 82)–Bjørklundveien. Vest for gangbrua over Bjørklundveien reguleres bussholdeplasser med mulighet for busskur i begge kjøreretninger, og gang- og sykkelveien på nordsiden foreslås forlenget opp til Fagerlundveien. Planforslaget lå ute til høring og offentlig ettersyn fra 5. februar til 19. mars 2026, og det kom inn åtte uttalelser. Nordland fylkeskommune mener rundkjøring med tre armer er eneste akseptable løsning, og at fotgjengerfelt ikke kan reguleres i planen, men må følge egen søknadsprosess. Beboerne ved Sørhamna Bobrygge er bekymret for støy og støv, og planbestemmelsene er endret slik at støyskjermingstiltak kan etableres. Sortland Bilsenter AS og Sortland Auto AS ønsket hovedinnkjøringen flyttet om lag 6 meter, men kommunedirektøren innstilte på at merknaden ikke tas til følge. Kommunedirektøren anbefalte planen vedtatt. I møtet ble det lagt fram et tilleggsforslag fra H, Frp og Sp, fremmet av Ragnhill Mari Ovesen (Senterpartiet), om å følge egen søknadsprosess for fotgjengerfelt ved fv. 82 og eventuelt parallelt for fotgjengerfelt ved Gunsteins vei og Fagerlundveien, samt å kontakte Nordland fylkeskommune om mulige økonomiske tilskudd.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. tilleggsforslag fra H, FRP, SP enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    19 dokumenter
  17. Sak 045/26Gang- og sykkelvei på Holmstad et steg nærmere

    Sluttbehandling av detaljregulering for gang- og sykkelveg Holmstad (planID: 1870_2021364)

    Vedtak

    1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for gang- og sykkelveg Holmstad (planID: 1870_2021364) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Deler av den eldre reguleringsplanen Holmstad – revisjon av 020 (planID: 1870_1987082) vedtatt 04.06.1987 som blir berørt av ny detaljregulering for gang- og sykkelveg Holmstad (planID: 1870_2021364) inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet reguleringsplanen for en gang- og sykkelvei på ca. 2 km langs fylkesvei 7636 på Holmstad, mellom Holmstad skole i sør og Kvassneset i nord. Saken skal videre til kommunestyret.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen vedtas, er det avklart hvor en gang- og sykkelvei kan bygges langs fylkesvei 7636 på Holmstad. Saksframlegget peker på tryggere skolevei for elever ved Holmstad skole, som i dag må gå langs veikanten eller i grøfta. Planen vil samtidig gi inngrep i hager, naturområder og landbruksareal, og berørte boligeiendommer er gitt økt utnyttelsesgrad som kompensasjon for tapt areal. I en anleggsperiode kan det bli midlertidig støy, støv og redusert framkommelighet. I debatten ble det pekt på at Nordland fylkeskommune må bevilge pengene.

    Bakgrunn

    Planen skal legge til rette for et trafikksikkert tilbud til gående og syklende langs fylkesvei 7636 på Holmstad, på en strekning på om lag 2 km mellom Holmstad skole i sør og Kvassneset i nord. Det legges også til rette for nye bussholdeplasser på østsiden av dagens vei og oppgradering av holdeplassen ved skolen. Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn fra 10.12.2025 til 06.02.2026, og det kom inn fem uttalelser og merknader. Nordland fylkeskommune ba blant annet om målsatt byggegrense, bredder på veiareal i plankartet og en vurdering opp mot vannforskriften § 12; administrasjonen opplyser at dette er tatt til følge. En grunneier mener planen forringer eiendommen hennes og spør hvorfor andre trafikktiltak ikke brukes; administrasjonen svarer at østsiden av fylkesveien er vurdert som mest gunstig, og at eksisterende adkomst videreføres. Det er ikke varslet innsigelser. Kommunedirektøren anbefaler at planen vedtas, og at berørte deler av reguleringsplanen fra 1987 oppheves.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. To talere uttrykte støtte og kalte det en gledens dag.

    Vis alle poengene (4)
    • En representant sa at det fortsatt er en gledens dag, at de på Holmstad har ventet veldig lenge på gang- og sykkelvei, at trafikken har økt og at en del barn og unge ferdes på strekningen. kilde · 2 · 3
    • Samme representant sa at Sortland kommune nå har gjort jobben sin, og at det er fylkeskommunen som skal bevilge pengene. Representanten mente kommunen må påvirke for å få tiltaket inn i budsjettet til Nordland fylkeskommune. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen leste opp innstillingen om å vedta detaljreguleringen etter plan- og bygningsloven § 12-12 og å oppheve berørte deler av den eldre reguleringsplanen fra 1987, og opplyste at saken skal videre til kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • I en ytring som er koblet til møtelederen, men som framstår som et innlegg fra Ragnhild Ovesen (Sp), ble det sagt at dette er en gledens dag, at veien er smal med en del tung trafikk, og at det er bra at saken sendes videre til dem som skal bygge gangveien. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Fordi at er det noen som har venta veldig lenge på en gang- og sykkelvei, så er det på Holmstad.»

      Ukjent taler · 3:49:58

    • «Det er fylkeskommunen som skal bevilge pengene til denne gang- og sykkelveien.»

      Ukjent taler · 3:50:26

    • «Og få det inn i budsjettet til Nordland fylkeskommune.»

      Ukjent taler · 3:50:38

    • «Det er en smal vei, og det er en del tung trafikk faktisk utover der.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:50:57

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    20 dokumenter
  18. Sak 046/26Utvidelse av Scandic-hotellet i Havnegata til slutt­behandling

    Sluttbehandling av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374)

    Vedtak

    1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Overlappende deler av følgende gjeldende reguleringsplaner, inkludert eventuelle senere endringer og delplaner, oppheves og erstattes av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): Sortland Kulturfabrikk med omkringliggende trafikk- og uteareal (planID: 1870_2011300), vedtatt 28.04.2011. Blåbyen Hotell (planID: 1870_2009257), vedtatt 29.10.2009. Sentrum nord, Sortland havn (planID: 1870_2001154), vedtatt 03.05.2001.

    Saken forklart

    Saken gjelder siste behandling av detaljreguleringen for Havnegata 3 i Sortland sentrum. Planen legger til rette for utvidelse av dagens Scandic-hotell, med parkering i to etasjer over bakkeplan og logistikktorg mot Havnegata.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen blir vedtatt, kan hotellet ved havna utvides med flere rom og mer plass til kontor, kultur og servering. Saksframlegget peker på at dette kan gi flere arbeidsplasser og mer aktivitet i sentrum, men også mer trafikk og noe større utfordringer for trafikksikkerheten for gående mellom havna og sentrum. Planen stiller krav om tiltaksplan for forurenset grunn og mulig deponigass, og om tiltak som skal hindre forurensning av Sortlandsundet.

    Bakgrunn

    Hensikten med planen er å utvide dagens Scandic-hotell og åpne for fleksibel bruk som kontor, kultur, bevertning og annen tjenesteyting. Havnepromenaden skal videreføres. Planen ble førstegangsbehandlet i formannskapet 27.11.2025 og lå ute til offentlig ettersyn fra 10.12.2025 til 12.02.2026. Det kom inn sju uttalelser, blant annet fra Statsforvalteren i Nordland, Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen og Sortland Havn KF. Etter merknadene er planen endret på flere punkter: deponigass er tatt inn i ROS-analysen, det er laget et eget fagnotat om vannmiljø, fortausbredde på 3,5 meter er tegnet inn, og det er satt krav om minst 5 % HC-parkering nær hovedinngang eller heis. Det er ikke varslet innsigelser. Kommunedirektøren innstilte på å vedta planen og oppheve overlappende deler av tre eldre reguleringsplaner.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i formannskapet.

    Vis alle poengene (1)
    • Ingen representanter ba om ordet da møtelederen åpnet for debatt i saken. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Med det så åpner jeg for ordet i saken.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:52:13

    • «Det er ingen som ønsker ordet i saken.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:52:17

    • «Overlappende deler av følgende reguleringsplaner, inkludert eventuell senere endringer og delplaner, oppheves og erstattes av detaljregulering for Havnegata 3.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:51:50

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    36 dokumenter
  19. Sak 047/26Myrdyrking tatt ut av nytt jordvern-utkast

    2. Gang høring - Felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel kommuner 2026-2036

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å sende vedlagte utkast til ny jordvernstrategi på 2.gangs høring i 7 uker.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget om å sende utkastet til felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel kommuner 2026–2036 ut på høring for andre gang. Strategien skal gi tydeligere retning for hvordan dyrka og dyrkbar jord forvaltes.

    Hva betyr det for deg

    Strategien skal være et styringsverktøy når kommunen vurderer utbygging og dispensasjoner på dyrka og dyrkbar jord. Blir utkastet sendt på ny høring, kan det komme flere innspill før strategien ferdigbehandles. Saksframlegget sier at rådene kan involveres i høringsperioden, og at bevaring av jordbruksarealer bidrar til lokal matproduksjon og matsikkerhet.

    Bakgrunn

    Jordvernstrategien ble førstegangsbehandlet i formannskapet 27.11.2025 i sak 124/25 og har vært på høring. Det kom merknader fra Jordvern Nordland, Naturvernforbundet i Vesterålen og bondelagene i Sortland, Øksnes og Lødingen og i Hadsel. Etter innspillene er formuleringen om nydyrking av myr tatt ut av hovedmål 1, og hovedmålet rettet mot gjenoppretting og aktiv bruk av eksisterende jordbruksarealer. Jordflytting er avgrenset til et siste avbøtende tiltak med krav om matjordsplan, og kommunens rolle i oppfølging av driveplikten etter jordlova § 8 er tydeliggjort. Strategien bygger på nasjonale mål om å redusere omdisponering av dyrka jord til under 3 000 daa årlig og regionale mål for Nordland om maks 100 daa per år. Kommunedirektørens innstilling er å sende utkastet på 2. gangs høring i 7 uker.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av et innlegg fra Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) som framhevet matproduksjon og mer forutsigbar arealstyring, og en representant som støttet planen og pekte på miljø og bærekraft. Eneste merknad gjaldt at bare Hadsel kommune står på forsiden av dokumentet.

    Vis alle poengene (4)
    • Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) la vekt på at det viktigste med planen er å sikre matproduksjon, at jordbruksareal er en begrenset ressurs, og at dyrka jord som bygges ned er nesten umulig å få tilbake. kilde · 2 · 3
    • Abou Zeid mente også at en jordvernstrategi gjør det lettere å styre arealbruken, fordi klare mål gir enklere prioritering og mer forutsigbare beslutninger i saker om jord og dispensasjoner. kilde · 2 · 3
    • En representant pekte på at strategien også er viktig for miljø og bærekraft, og at planen som skal på andre gangs høring har tatt med innspillene fra første runde. kilde · 2 · 3
    • En representant påpekte at det på forsiden av dokumentet bare står Hadsel kommune og ikke begge kommunene slik det gjorde i første utkast, og mente dette måtte ses på – ellers var det bare å sende ut. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jordbruksareal er en begrensa ressurs, og når dyrka jord først blir bygd ned, så er den nesten umulig å få tilbake.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:53:08

    • «Med klare mål blir det enklere for å prioritere riktig og unngå en unødvendig nedbygging av verdifull matjord, og det blir mer forutsigbare beslutninger.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 3:53:33

    • «Kort oppsummert så vil en jordvernstrategi med klare mål hjelpe kommunen til å ta gode og langsiktige valg som sikrer både matproduksjon, miljø og bærekraftig fremtid.»

      Ukjent taler · 3:53:47

    • «Hvis man skulle påpeke noe, så er det at på framsida står det bare Hadsel kommune, og ikke Hadsel og Sotløn kommune, som det står i første utkast.»

      Ukjent taler · 3:54:07

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  20. Sak 048/26Ny høringsrunde foreslås for Ramnflauget masseuttak

    Behandling for begrenset høring - Detaljregulering for Ramnflauget masseuttak

    Vedtak

    Formannskapet vedtar å legge revidert forslag til detaljregulering for Ramnflauget masseuttak (planID 1970_2021365) ut til begrenset høring, jf. Plan- og bygningsloven §§ 5-2 og 12-10. Begrenset høring gjennomføres overfor berørte sektormyndigheter, naboer og øvrige høringsparter som har avgitt uttalelse til planforslaget ved høring og offentlig ettersyn.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet et revidert forslag til detaljregulering for Ramnflauget masseuttak nord for Sortland sentrum. Kommunedirektøren foreslo å sende planen på begrenset høring til berørte myndigheter, naboer og andre som tidligere har uttalt seg.

    Hva betyr det for deg

    For naboer i området kan en ny høringsrunde gi anledning til å uttale seg om blant annet driftstider, støy, støv, avrenning og virkninger for friluftsområdet Bjørndalsheia. Kommunedirektøren peker på at drift i masseuttaket uansett vil være merkbar for naboene gjennom støy fra transport, knusing og boring over lang tid. Gebyr for behandling av planforslaget faktureres tiltakshaver, ikke innbyggerne.

    Bakgrunn

    Planforslaget legger til rette for videre drift og utvidelse av det eksisterende masseuttaket ved Ramnflauget. Planen var på høring og offentlig ettersyn fra 12.12.2024 til 14.02.2025, og NVE fremmet innsigelse fordi skredfaren ikke var godt nok vurdert. Etter høringen er det laget skredfareutredning, konsekvensutredning for naturmangfold, oppdaterte vurderinger av støy og driftstid og reviderte vurderinger av overvann og avrenning. Det er foreslått strengere regler for særlig støyende arbeid: boring og sprenging tidligst fra 08:00 på hverdager og ikke i helger og på helligdager, mens ordinær drift og knuseverk kan gå 07:00–19:00 på hverdager og 08:00–18:00 på lørdager, med knuseverk i inntil 8 timer. Kommunedirektøren mener planen er vesentlig forbedret, men at driftstidene fortsatt er relativt omfattende gitt nærheten til boliger, og foreslo derfor begrenset høring før sluttbehandling.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Transkripsjonen inneholder bare én ytring, der innstillingen om begrenset høring leses opp. Ingen debatt er gjengitt. kilde

    Sagt i møtet

    • «Formannskapet vedtar å legge revidert forslag til detaljregulering for masseuttak ut til begrenset høring.»

      Ukjent taler · 3:55:05

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter
  21. Sak 049/268 omsorgsboliger foreslått på Søndre Frydenlund

    Behandling for høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (planID: 1870_2025002)

    Vedtak

    1. Formannskapet vedtar å legge planforslag for detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (planID: 1870_2025002) ut til høring og offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningslovens §§ 5-2 og 12-10. 2. Det tas sikte på å erstatte følgende gjeldende detaljregulering for Søndre Frydenlund Allé 16 (planID: 1870_2017335), vedtatt 15.12.2022, inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, ved godkjenning av detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (planID: 1870_2025002).

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til detaljregulering som skal gjøre det mulig å bygge åtte omsorgsboliger med fellesrom, kontorer og parkering ved Søndre Frydenlund. Spørsmålet i møtet var om planforslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planforslaget legges ut på høring, kan naboer, lag og myndigheter uttale seg om utbyggingen før den avgjøres endelig. Planen kan gi åtte nye omsorgsboliger i et etablert boligområde, med noe mer trafikk og aktivitet, blant annet fra døgnbemanning og varelevering, og med ny avkjørsel mellom to naboeiendommer. En del av friluftsområdet ved Sortland idrettspark kan bli tatt i bruk til omsorgsboligene, mot erstatningsareal og en vegetasjonsskjerm som skal skille boligene fra idrettsparken og gang- og sykkelveien. Saksframlegget peker også på at framtidig drift og vedlikehold vil kreve kommunale midler, noe som kan påvirke handlingsrommet for andre tjenester.

    Bakgrunn

    Planen skal legge til rette for åtte omsorgsboliger i ett sammenhengende bygg, med felles samlingsrom for beboerne og kontorer til ansatte, samt felles og private uteområder og én felles parkeringsplass for beboere, ansatte og besøkende. Tiltakshaver er Sortland boligstiftelse, og planen er utarbeidet av Asplan Viak AS. Forslaget avviker fra Kommunedelplan Byplan Sortland – Blåbyen 2015–2027, der området er avsatt til boligbebyggelse og idrettsanlegg, mens planen foreslår helse- eller omsorgsinstitusjon. Kommunedirektøren mener avviket kan aksepteres fordi kommunen mangler omsorgsboliger og har et dokumentert behov for flere tilrettelagte boliger. Et areal på 720,4 m2 av det statlig sikrede friluftslivsområdet Sortland idrettspark omdisponeres varig; Miljødirektoratet har gitt samtykke på vilkår om blant annet skille mot friluftslivsområdet, utbedring av snarvei og erstatningsareal. Kommunedirektøren innstilte på å legge planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn, og at gjeldende plan for Søndre Frydenlund allé 16 fra 2022 erstattes ved endelig godkjenning.

    Debatten

    Det var ikke en bred debatt. En representant stilte spørsmål om parkeringsdekningen er god nok, uten å ta stilling mot planen. En annen representant varslet at de ville stemme mot innstillingen, og begrunnet det med plasseringen langt fra de øvrige omsorgsboligene og med hensyn til bemanning, sikkerhet og økonomi.

    Vis alle poengene (5)
    • En representant spurte om parkeringskravene er tilstrekkelige: minimum én plass per bolig, to plasser til helsepersonell og én plass utformet og reservert for forflytningshemmede. Representanten pekte på at flere forflytningshemmede med store biler kan gi problemer. kilde · 2 · 3
    • En taler svarte at det trolig er lagt til grunn en norm for parkering ved denne typen omregulering, men kunne ikke svare eksakt, og at verken vedkommende eller kommunalsjefen kunne svare utfyllende. Spørsmålet skulle tas med videre. kilde · 2 · 3
    • En representant oppfordret formannskapet til å sende spørsmål til sakene skriftlig i forkant av møtene, slik at administrasjonen får tid til å forberede svar. kilde · 2 · 3
    • En representant varslet at de ville stemme mot innstillingen, med henvisning til tidligere orientering om at plasseringen ikke er den mest gunstige, langt fra de øvrige omsorgsboligene, og at det gir utfordringer for bemanning, sikkerhet og trygghet for beboerne. kilde · 2 · 3
    • Samme representant begrunnet standpunktet med at man ikke bør bygge spredt og delt rundt i kommunen, og viste til økonomiske utfordringer framover og behovet for å tenke både økonomisk og praktisk. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg lurer på om dette er nok.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 4:01:41

    • «Det er tatt høyde for en norm eller en normal knytta til avsetning av parkeringsplass til hva skal jeg si, en sånn type omregulering.»

      Ukjent taler · 4:02:12

    • «Fordi det får utfordringer i forhold til bemanning, sikkerhet og trygghet rundt de som skal bo der.»

      Ukjent taler · 4:03:50

    • «For de ønsker ikke at vi skal bygge spredt og delt rundt i kommunen.»

      Ukjent taler · 4:04:05

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling vedtatt; 7 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP) 2 stemmer mot (2 AP)

    Hvem sa hva i saken →

    10 dokumenter
  22. Sak 050/26Trafostasjon på Osvoll foreslås kraftig utvidet

    Høringsuttalelse - Gnr. 2, bnr. 48 - Hinnøya trafostasjon

    Vedtak

    1. Formannskapet vedtar å sende uttalelse til Vestall/Statnett i forbindelse med konsesjonssøknad for Hinnøy transformatorstasjon. 2. Formannskapet vedtar å støtte tiltaket, og valgt plassering av tiltaket.

    Saken forklart

    Norconsult Norge AS søker på vegne av Vestfall/Statnett om konsesjon for å utvide transformatorstasjonen ved Osvoll på Hinnøya. Formannskapet ble bedt om å gi en høringsuttalelse.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget peker på behov for økt kapasitet i strømnettet ut mot Lofoten og Vesterålen, og ser tiltaket i sammenheng med elektrifisering av samfunnet. Samtidig beskrives tiltaket isolert sett som negativt fordi det gir økt belastning på naturmiljø og nedbygging av hittil urørte arealer. Kommunedirektøren vurderer at forholdet til reindriften er ivaretatt, og at anlegget er lite til sjenanse. Kommunens økonomi er ikke direkte berørt.

    Bakgrunn

    Norconsult Norge AS kontaktet administrasjonen 20. mai 2026 på vegne av Vestfall/Statnett. Tiltaket gjelder utvidelse av den eksisterende koblingsstasjonen ved Osvoll, ved å rive eldre bygning og etablere ny stasjon. Formålet er å øke kapasiteten på nettet fra Salten/Ofoten og ut mot Lofoten og Vesterålen. Utendørs kraftinstallasjoner og en stasjonsbygning vil til sammen utgjøre et areal på ca. 1 000 m2. Dagens inngjerdede areal er ca. 5 250 m2, mens stasjonen etter utvidelsen vil ha et areal på ca. 13 650 m2. Arealet er i kommuneplanen regulert til LNFR-område, og veien som må etableres ligger i område avsatt til hensynssone landbruk. Formannskapet ga i 2024 støtte til etablering av transformatorstasjon ved Hinnøy i Osvolldalen.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    5 dokumenter
  23. Vedtak

    Med hjemmel i pbl. § 19-2 innvilger formannskapet dispensasjon fra reguleringsbestemmelse § 6.5 i "Sortland Hovedgård" for bygningsendringer på Sortland gård gnr. 15 bnr. 1, under følgende vilkår: Aktuelle vilkår fastsatt i tilhørende PS-sak 117/25 gjelder fortsatt, Trekledning og taktekking må følge samme type og uttrykk som resten av bygningen, og Vinduer må ha samme materialbruk som de eksisterende vinduene

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen som forbyr tilbygg på Sortland hovedgård. Bakgrunnen er en utvendig rømningstrapp som trengs for å oppfylle brannkravene når deler av bygget skal bli museum.

    Hva betyr det for deg

    Hvis dispensasjonen innvilges, kan Sortland gård gå videre med byggesøknad for rømningstrappa som er nødvendig for museumsdelen. Ifølge søkeren er det tenkt at museumsdelen og hagen i perioder, for eksempel om sommeren, skal kunne være åpen for publikum, og at bygget skal kunne brukes til enkle kulturarrangementer. Saksframlegget omtaler ikke økonomiske konsekvenser for kommunen.0

    Bakgrunn

    Sortland gård ønsker å gjøre om deler av hovedbygningen til museum med privat samling av kulturminner, møbler, fotografier, malerier og gamle arkiver. I sak 117/25 ble det gitt dispensasjon for bruksendring av 48 prosent av hovedgården fra bolig til museum. En foreløpig brannstrategi viser at museumsdelen krever en ekstra rømningstrapp i nordenden av bygget, plassert utenpå dagens yttervegg. Reguleringsplanen Sortland Hovedgård sier i § 6.5 at bygningen er bevaringsverdig og at det ikke skal oppføres tilbygg, derfor kreves dispensasjon. Nordland fylkeskommune ba om at trekledning, taktekking og vinduer følger samme type, uttrykk og materialbruk som resten av bygningen. Kommunedirektøren innstilte på å innvilge dispensasjon med disse vilkårene, og mente fordelene er klart større enn ulempene. Det kom ingen merknader fra naboer. Selve byggesøknaden behandles administrativt.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Bare Ragnhill Mari Ovesen (Sp) tegnet seg, og hun uttrykte støtte til planene om museum.

    Vis alle poengene (2)
    • Ragnhill Mari Ovesen (Sp) kalte det et fint initiativ at deler av bygget skal brukes til museum, slik at kunst og gamle gjenstander blir tilgjengelig for alle. kilde · 2
    • Ovesen viste til at det allerede er gitt dispensasjon for bruken av bygget, og at denne saken handler om sikkerhetstiltak. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Jeg vil egentlig bare si at jeg syns et veldig fint initiativ til at vi skal bruke deler av bygget til museum, og vil vise oppleve en historie.»

      Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 4:06:52

    • «Og nå er det jo gitt dispensasjon på bruk av bygg, så det vil være her til det stopper opp.»

      Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 4:07:07

    • «Og det er jo for sikkerhetstiltak, så kjempebra.»

      Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 4:07:17

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    17 dokumenter
  24. Sak 052/26Vil bygge 20 kvadratmeter tilbygg nær sjøen på Bremnes

    Gnr. 25, bnr. 21 - behandling av dispensasjonssøknad fra pbl. § 1-8 for tilbygg, Bremnesveien 751

    Vedtak

    Formannskapet innvilger dispensasjonssøknaden fra pbl. § 1-8, for etablering av tilbygg, jf. pbl. § 19-2.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, for et tilbygg til en fritidsbolig i Bremnesveien 751 på gnr. 25, bnr. 21.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder én eiendom. Blir dispensasjon gitt, avgjøres selve byggesaken administrativt, og tiltakshaver må i tillegg sende forenklet byggesøknad. Administrasjonen foreslår byggevilkår om at NVEs veileder om sikkerhet mot kvikkleireskred følges, og viser til at kravet til sikker byggegrunn mot snøskred kan oppfylles ved at tiltakshaver legger ved skredrapport til byggesøknaden.

    Bakgrunn

    Eieren av fritidsboligen på gnr. 25, bnr. 21 har søkt om å føre opp et tilbygg i én etasje på 20 m2-BYA. Avstanden fra tilbygget til strandlinjen blir ca. 28 meter, og tiltaket ligger derfor innenfor byggeforbudet i plan- og bygningsloven § 1-8. Eiendommen er ikke regulert, men ligger i et område avsatt til spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel 2017–2029. Det kom ingen nabomerknader, og Nordland fylkeskommune og Sametinget hadde ingen merknader. Statsforvalteren i Nordland mente vilkårene for dispensasjon vanskelig kan ses å være oppfylt, og ba søker vurdere å plassere tilbygget innenfor byggegrensen, eller i alle fall slik at fritidsboligen ikke kommer nærmere sjøen enn i dag. Administrasjonen viser til at Statsforvalteren tidligere har slått fast at grensen i arealplanen bare er en flomsone og ikke en gyldig byggegrense, og innstiller på at dispensasjon innvilges.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    11 dokumenter
  25. Sak 053/26Klager på tomteprisen for 18 000 m² i Vestmarka

    Vedrørende kjøp av tilleggsareal i Vestmarka næringsområde N02 – anmodning om justering av tomtepris

    Vedtak

    Klagen fra Bulldozer Maskinlag Eiendom AS tas delvis til følge Tomteprisen for det aktuelle tilleggsarealet i Vestmarka næringsområde N02 reduseres med kr 130 pr. m², tilsvarende kostnad etter selvkostmatrisens pkt. 8 – hovedanlegg for vann, avløp og vei. Reduksjonen begrunnes med at nødvendig infrastruktur for arealet er etablert og finansiert av kjøper selv, uten kostnader for kommunen, og at kjøpet ikke har utløst eller vil utløse ytterligere investeringer fra kommunens side innenfor denne posten.

    Saken forklart

    Bulldozer Maskinlag Eiendom AS mener at deler av tomteprisen for tilleggsareal i Vestmarka næringsområde N02 ikke er riktig, fordi selskapet selv har bygget og betalt infrastrukturen. Kommunedirektøren innstiller på at klagen tas delvis til følge.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder forholdet mellom kommunen og én kjøper av næringsareal. Et fradrag på 130 kroner per kvadratmeter vil gi kommunen 2 351 440 kroner lavere inntekt fra dette tomtesalget. Saksframlegget peker ellers på at prismodellen for Vestmarka bygger på likebehandling mellom aktørene i området, og oppgir ingen virkninger for folkehelse, klima eller miljø.

    Bakgrunn

    Tomteprisen for næringsareal i Vestmarka er fastsatt etter selvkostprinsippet og bygger på en selvkostmatrise fra 30.04.2019. I brev datert 19.05.2026 klaget Bulldozer Maskinlag Eiendom AS på prisen for tomt B (8 934 m²) og tomt C (9 154 m²), til sammen 18 088 m². Selskapet ba om et samlet fradrag på 138 kroner per kvadratmeter: 130 kroner for hovedanlegg for vann, avløp og vei (punkt 8) og 8 kroner for ny vei vest for næringsområdet (punkt 23). Kommunedirektøren innstiller på å gi fradrag for punkt 8, fordi infrastrukturen i hovedsak er etablert og finansiert av kjøper selv, uten kostnader for kommunen. For punkt 23 vurderer administrasjonen at veien er et felles infrastrukturtiltak som alle aktører i området skal være med å betale, blant annet av hensyn til likebehandling. Et fradrag på 130 kroner per kvadratmeter utgjør 2 351 440 kroner, og vil gi en tomtepris på 350 kroner per kvadratmeter.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Transkripsjonen inneholder ingen debatt om saken. En ukjent taler sier at man hopper over sak 53 fordi det er habilitet der, og at dette ble tatt innledningsvis under sakslista. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Vi hopper over sak 53, for der er det habilitet.»

      Ukjent taler · 4:08:51

    • «Og det tok vi ledningsvis under sakslista.»

      Ukjent taler · 4:08:57

    Behandling og votering

    Tove Mette Bjørkmo har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 annet ledd, vedtar Formannskapet Tove Mette Bjørkmo som inhabil i PS-sak 053/26. Det møtte ikke varamedlem i Tove Mette Bjørkmos fravær. Det er 8 representanter tilstede under behandling og votering av saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter
  26. Sak 054/26Markveien 13 foreslås delt mellom to bedrifter

    Ny behandling - Kjøp av eiendom - Gnr. 15, bnr. 2232 - Markveien 13

    Vedtak

    Formannskapets vedtak i sak PS 023/26, om salg til høystbydende, legges til side da det ikke er i samsvar med kommunestyrets vedtak i KS 021/19. Formannskapet vedtar at eiendommen gnr. 15 bnr. 2232 i Vestmarka næringsområde N02 skal deles i to parseller. Delingen er forutsatt godkjent av administrasjonen, og selve fradelingen gjennomføres og behandles administrativt i henhold til gjeldende regelverk. De angitte arealene er ca.-størrelser og fastsettes endelig i forbindelse med fradelingen. Det gjennomføres direkte salg av ca. 1.543 m² til Steiro Hanssen AS, org.nr. 987 192 585. Det gjennomføres direkte salg av ca. 1.780 m² til Verkstedveien 2 AS, org.nr. 990 591 253 Prisen settes til kr 480,- pr. m² i tråd med gjeldende prisfastsettelse, jf. kommunestyrets vedtak i KS 021/19. Kostnader til fjerning av masser på den delen av eiendommen som overdras til Steiro Hanssen AS, fratrekkes kjøpesummen, begrenset oppad til kr 231.080,- iht. foreliggende prisoverslag. Kjøper betaler alle omkostninger ved salget. Salg gjennomføres ihht Sortland kommunes Retningslinjer for tildelinger av næringsarealer i Vestmarka Næringsområde N02 Kommunedirektøren gis fullmakt til å inngå kjøpekontrakt med de nevnte bestemmelser

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet på nytt salget av den kommunale næringstomta Markveien 13 i Vestmarka, etter at kommuneadvokaten mente det forrige vedtaket om salg til høystbydende var i strid med et tidligere kommunestyrevedtak.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges, kan to bedrifter som allerede holder til i Vestmarka utvide på hver sin del av tomta. Saksframlegget anslår at kommunen får en brutto inntekt på kr 1.364.440, og at kjøper betaler alle omkostninger ved salget. En avklaring vil også si hvilke prinsipper som gjelder ved framtidige salg av kommunale næringstomter i Vestmarka. En søknad fra MMT Eiendom AS er foreslått holdt utenfor denne saken.

    Bakgrunn

    Sortland kommune eier næringstomta gnr. 15 bnr. 2232 på 3.324 m² i Vestmarka næringsområde N02, den siste ledige tomta i området. I sak PS 023/26 vedtok formannskapet at tomta skulle annonseres og selges til høystbydende, i stedet for direkte salg til Steiro Hanssen AS som kommunedirektøren hadde innstilt på. Kommuneadvokaten konkluderte 12.05.2026 med at vedtaket er i strid med kommunestyrets vedtak i KS 021/19, der tomteprisen for næringsarealer i Vestmarka er fastsatt politisk etter selvkost. Etter den forrige behandlingen har Steiro Hanssen AS kjøpt naboeiendommer og trenger ikke hele tomta, mens Verkstedveien 2 AS også trenger tilleggsareal. Kommunedirektøren foreslår derfor å legge det forrige vedtaket til side og dele eiendommen i to parseller: ca. 1.543 m² til Steiro Hanssen AS og ca. 1.780 m² til Verkstedveien 2 AS, til kr 480 per m². Kostnader til fjerning av masser på Steiro Hanssen-delen foreslås trukket fra kjøpesummen, begrenset oppad til kr 231.080.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Innleggene handlet om at det forrige vedtaket inneholdt en feil, og om at saken nå kommer tilbake for å bli rettet opp.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant viste til at det ble gjort en feil ved en inkurie i den forrige behandlingen, og pekte på at de to interessentene nå er blitt enige om en fordeling av eiendommen. kilde · 2
    • Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) mente saken nå følger reglementet for avhending i næringsområdet N02, og sa at innstillingen ser grei ut og at han støtter den. kilde · 2
    • En representant sa at vedkommende forsøkte å gjøre oppmerksom på feilen sist, men ble motsagt, og uttrykte glede over at saken er kommet tilbake slik at det uryddige kan rettes opp. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «De to som var interessert i å kjøpe eiendommen, er blitt enige om en fordeling av eiendommen.»

      Ukjent taler · 4:11:38

    • «Innstillinga ser veldig grei ut og støtter den.»

      Maroun Abou Zeid (FrP) · 4:11:57

    • «Så jeg er veldig glad for at saken er kommet tilbake til oss nå.»

      Ukjent taler · 4:12:14

    • «Men det er fint at vi får den tilbake for å ordne opp i det som var uryddig.»

      Ukjent taler · 4:12:29

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    14 dokumenter
  27. Sak 055/26Klage på tomtepris i Vestmarka næringsområde

    Klage – prinsipp om likebehandling ved salg av næringstomt i Vestmarka Næringsområde N02

    Vedtak

    Klagen fra Bulldozer Maskinlag AS tas til følge. Formannskapet vedtar at det gjennomføres direkte salg av arealer i N02 til de aktuelle selskapene, i tråd med saksutredningen. Prisen for arealene settes til kr 382 per kvadratmeter. Salget gjennomføres i henhold til Sortland kommunes avhendingsreglement, så langt det er relevant og passende. Kommunedirektøren gis fullmakt til å inngå kjøpekontrakt med de nevnte selskapene, basert på de fastsatte vilkårene.

    Saken forklart

    Bulldozer Maskinlag AS har klaget på at kommunen krevde indeksregulert pris for næringsareal i Vestmarka næringsområde N02. Selskapet mener det er usaklig forskjellsbehandling sammenlignet med andre kjøpere i samme område.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier at en endring vil gi kommunen kr 98 lavere inntekt per kvadratmeter enn indeksregulert pris. Utover dette sier saksframlegget ikke noe om virkninger for innbyggerne. For de seks selskapene handler saken om hvilken pris de må betale for næringsareal de har vært i dialog med kommunen om siden før 2019.

    Bakgrunn

    Prisen for næringstomter i Vestmarka N02 ble fastsatt i 2019 til kr 300 per m² i infrastrukturkostnader pluss takst på kr 82 per m², til sammen kr 382 per m². Samtidig ble det bestemt at framtidige salg skulle indeksreguleres. I 2021 fikk likevel to kjøpere som hadde tatt kontakt i 2017 og 2019 kjøpe tomt til 2019-prisen, fordi forsinkelsene ikke skyldtes kjøperne. I sak D-012/25 vedtok formannskapet indeksregulert pris per 2025 for seks selskaper som alle hadde vært i dialog med kommunen før 2019. Bulldozer Maskinlag AS klaget og viste til likebehandling. Kommunedirektøren innstilte på at klagen tas til følge, at det gjennomføres direkte salg til de aktuelle selskapene til kr 382 per m², og at kommunedirektøren får fullmakt til å inngå kjøpekontrakter.

    Debatten

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen opplyste innledningsvis at sak 55 inneholdt en habilitetsvurdering, og at behandlingen ble utsatt i møtet. Den videre transkripsjonen handler om en annen sak (salg av en eiendom), og inneholder ingen debatt om klagesaken. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Tove Mette Bjørkmo har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 annet ledd, vedtar Formannskapet Tove Mette Bjørkmo som inhabil i PS-sak 055/26 Det møtte ikke varamedlem i Tove Mette Bjørkmos fravær. Det er 8 representanter tilstede under behandling og votering av saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter
  28. Vedtak

    Formannskapet vedtar at eiendommen Røsslyngveien 4 legges ut for salg i det åpne markedet. Salget gjennomføres av eiendomsmegler til fastpris på ca. kr 89.000 eks. mva. Det innhentes tilstandsrapport før salget. Kostnad, anslått til ca. kr 30.000, belastes prosjektet. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige mindre istandsettingstiltak før salget innenfor en nøktern kostnadsramme, herunder flikking av skruehull og mindre overflatearbeider. Netto fortjeneste fra salget inntektsføres kommunen.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å selge den kommunale eiendommen Røsslyngveien 4, som ikke lenger brukes til kommunalt formål. Salget foreslås gjennomført gjennom eiendomsmegler.

    Hva betyr det for deg

    Et salg vil ifølge saksframlegget frigjøre kapital og fjerne kommunens framtidige drifts- og vedlikeholdsansvar for eiendommen. Administrasjonen oppgir at den ikke ser noen negativ konsekvens for kommunale tjenester. Netto fortjeneste foreslås inntektsført kommunen og kan brukes til andre prioriterte formål.

    Bakgrunn

    Sortland kommune kjøpte Røsslyngveien 4 i 2014. Eiendommen ble opprinnelig brukt som bolig for to prester (prostebolig), og har senere vært leid ut til leger og andre kommunalt ansatte. Hovedleiligheten står tom fra 1. mai, og bare én av tre hybler i sokkeletasjen er utleid. Administrasjonen skriver at kommunen ikke har identifisert et langsiktig behov for eiendommen, og peker på økende vedlikeholdsbehov og administrative kostnader. Kommunedirektøren innstilte derfor på salg i det åpne markedet, med eiendomsmegler til fastpris ca. kr 89.000 eks. mva., tilstandsrapport til anslått kr 30.000 og fullmakt til mindre istandsetting før salg. En innledende markedsvurdering fra eiendomsmegler anslår salgsverdien til ca. kr 6 millioner.

    Behandling og votering

    Votering: Ved alternativ votering mellom kommunedirektørens innstilling og alternativt forslag fra FRP, ble alternativt forslag fra FRP enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  29. Sak 057/26Planprogram for arealplanene foreslås ut på høring

    Oppstart planarbeid og høring av planprogram - kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Sortland by

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar oppstart planarbeid for revisjon av kommuneplanens arealdel (2017), kommunedelplan for Sortland by (2015) og kommunedelplan Kystsoneplan (2023), jf. Plan- og bygningsloven § 11-12. Kommunestyret vedtar å sende felles planprogram for kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sortland by på høring og offentlig ettersyn, jf. Plan- og bygningsloven § 11-13.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag om å starte arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel fra 2017 og kommunedelplan for Sortland by fra 2015, og om å legge et felles planprogram ut på høring.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planprogrammet legges ut på høring, kan innbyggere, organisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter komme med innspill, blant annet om arealbruk. Saksframlegget sier at det legges opp til flere former for medvirkning, blant annet folkemøter og bygdemøter, digitale og kartbaserte innspill, åpne kontordager og særskilt involvering av barn og unge. Selve arealplanene legger på sikt føringer for hvor det kan bygges bolig, næring og industri, og hva som skal være landbruks-, natur- og friluftsområder.

    Bakgrunn

    Sortland kommune skal revidere kommuneplanens arealdel (2017) og kommunedelplan for Sortland by (byplanen, 2015). Arbeidet følger opp kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel, som kommunestyret vedtok i 2025. Plan- og bygningsloven krever et planprogram som beskriver mål, utredningsbehov, medvirkning og framdrift. Kommunedirektøren innstilte på at kommunestyret vedtar oppstart av planarbeidet – også for kommunedelplan Kystsoneplan (2023) – og sender et felles planprogram for arealdelen og byplanen på høring og offentlig ettersyn. Administrasjonen legger til grunn at kystsoneplanen innarbeides i arealdelen, slik at kommunen får én samlet arealplan for land og sjø, og at det arbeides videre med en ny og mer avgrenset byplangrense. Forslaget til ny byplangrense omtales som et faglig utgangspunkt som kan vurderes og justeres gjennom planprosessen og høringen.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Bare ett innlegg ble holdt i saken.

    Vis alle poengene (2)
    • Maroun Abou Zeid (FrP, varaordfører) omtalte planprogrammet som et overordnet dokument for det videre arbeidet, og mente det meste er ivaretatt – fra samfunnsplanen til planer som skal inn senere, og hvem som er høringsinstanser og skal delta videre. Han beskrev det som et styringsverktøy. kilde · 2 · 3
    • Ingen andre tok ordet i saken før møtelederen satte innstillingen under votering. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  30. Sak 058/26x

    Ruspolitisk handlingsplan

    Vedtak

    Rusmiddelpolitisk handlingsplan godkjennes slik den foreligger.

    Saken forklart

    x

    Hva betyr det for deg

    x

    Bakgrunn

    x

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  31. Vedtak

    Kommunestyret vedtar delegeringsreglementet slik det framgår av vedlagte utkast.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til revidert delegeringsreglement for Sortland kommune. Reglementet sier hvem som har myndighet til å avgjøre hva – kommunestyret, utvalgene, ordføreren eller kommunedirektøren. Saken skal sluttbehandles i kommunestyret.

    Hva betyr det for deg

    Delegeringsreglementet avgjør hvilket organ som behandler ulike typer saker, for eksempel dispensasjoner og bevillinger. Etter forslaget vil saker om kultur, idrett, bibliotek og friluftsliv som ikke er prinsipielle kunne avgjøres av kommunedirektøren, mens prinsipielle saker går til driftsutvalget. Saksframlegget sier at medvirkningsorganene – eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd – ikke berøres direkte.

    Bakgrunn

    Etter kommuneloven § 5-14 skal kommunestyret selv fastsette et reglement for hvordan vedtaksmyndighet og innstillingsrett delegeres. Forrige revisjon ble gjort 15.12.2022. Arbeidet med revidering startet vinter/vår 2024, men saken har ikke vært behandlet med vedtak i kommunestyret i denne valgperioden. Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret vedtar reglementet slik det framgår av vedlagte utkast. Hovedprinsippene for politisk og administrativ delegering videreføres. Etter at Kulturfabrikken Sortland KF ble avviklet, foreslås kultur og idrett lagt til driftsutvalget for prinsipielle saker og til kommunedirektøren for saker uten prinsipiell betydning. Det samme gjelder myndighet etter blant annet film- og videogramloven, folkebibliotekloven, friluftsloven, kulturlova og kulturminneloven. Myndighet i prinsipielle saker etter serveringsloven foreslås flyttet fra formannskapet til driftsutvalget. Saksframlegget peker på at beløpsgrensene i reglementet ikke er justert på omlag 15-20 år, og at politisk nivå bør vurdere om det er behov for justering. Administrasjonen har ikke lagt inn forslag om økning.

    Debatten

    Det kom ingen motforslag i møtet. Én representant tok ordet og etterlyste bedre forberedelse av beløpsgrensene i reglementet, men fremmet ikke endringsforslag over bordet.

    Vis alle poengene (2)
    • En representant viste til at saken også var behandlet i administrasjonsutvalget, og at det i saken er antydet at man bør se på beløpene som er nevnt i reglementet. kilde · 2 · 3
    • Samme representant sa at de ikke hadde fått forberedt seg på dette, og hadde bedt administrasjonen forberede det noe mer. Vedkommende fremmet ingen endringsforslag over bordet, men håpet å se på sammen med administrasjonen hva som er fornuftig å endre. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Nå har vi tatt i beløpene som står nevnt i reglementet, at man bør endre på noen av de.»

      Ukjent taler · 4:19:44

    • «Det har vi ikke fått forberedt oss på.»

      Ukjent taler · 4:19:53

    • «Jeg kommer ikke med noen endringsforslag som er over bordet.»

      Ukjent taler · 4:20:01

    • «Så håper jeg at vi kan se på det, og sammen med administrasjonen også se på hva som er fornuftig å endre på.»

      Ukjent taler · 4:20:05

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    5 dokumenter
  32. Sak 060/26Klager på bolig og kennel på Jennestad til ny runde

    Gnr. 19, bnr. 10 - behandling av klager på vedtak om dispensasjon fra LNFR for oppføring av bolighus og kennel på Jennestad

    Vedtak

    Vedtaket fattet i sak 024/26 opprettholdes, saken sendes til Statsforvalteren til endelig avgjørelse. FS ber om at begrunnelsen vedtatt i sak 024/26 følger saken til Statsforvalter

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet klager fra Sortland, Øksnes og Lødingen Bondelag og fra Statsforvalteren i Nordland på vedtaket fra mars om å gi dispensasjon fra LNFR-formålet til bolighus, adkomstvei og kennel på Jennestad.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder én eiendom på Jennestad, og saksframlegget sier ikke noe om virkninger for innbyggerne generelt. Avgjørelsen handler om hvor strengt kommunen praktiserer vern av dyrka jord når det søkes om bolig og kennel i LNFR-område. Hvis dispensasjonen opprettholdes, kan saken gå videre til Statsforvalteren og deretter til en oppnevnt settestatsforvalter for endelig avgjørelse.

    Bakgrunn

    Formannskapet ga i mars 2026 dispensasjon fra LNFR-formålet for adkomstvei på gnr. 19 bnr. 6 og bolighus på gnr. 19 bnr. 10, samt rammetillatelse og omdisponering etter jordloven. Sortland, Øksnes og Lødingen Bondelag og Statsforvalteren i Nordland klaget på vedtaket. Begge mener vilkårene for dispensasjon ikke er oppfylt, og Statsforvalteren mener jordvernhensynet blir vesentlig tilsidesatt. Tiltakshaver mener det er feil i faktagrunnlaget om hvor mye dyrka jord som berøres, at det dreier seg om våningshus og ikke ordinær bolig, og at de samfunnsmessige fordelene ved kennel- og landbruksdriften ikke er tilstrekkelig vektlagt. Kommunedirektøren holdt fast ved at tiltaket må regnes som bolighus, at infiltrasjonsanlegg ikke bør legges i dyrka jord, og at det ikke foreligger klar overvekt av fordeler. Kommunedirektøren foreslo å ta klagene til følge og frafalle saksbehandlingsgebyret.

    Debatten

    Kommunedirektøren innstilte på å ta klagene til følge og avslå både omdisponering etter jordloven, dispensasjon og rammetillatelse. I møtet ble det fremmet et forslag fra Høyre og FrP om i stedet å opprettholde vedtaket fra mars og sende saken videre til Statsforvalteren, med krav om at begrunnelsen følger saken. Fred Frivåg (Ap) viste til motstanden fra bondelaget og Statsforvalteren og til kommunens egen politikk for vern av dyrka mark.

    Vis alle poengene (5)
    • En representant ba om bistand til å formulere et forslag om at vedtaket fra mars opprettholdes og at saken sendes til Statsforvalteren til endelig avgjørelse. kilde · 2 · 3
    • Samme representant stilte spørsmål ved om begrunnelsen for marsvedtaket faktisk var oversendt Statsforvalteren, og viste til at vedtaket var kritisert for å være for dårlig begrunnet. kilde · 2 · 3
    • Fred Frivåg (Ap) viste til at vedtaket i mars møtte sterk motstand fra bondelaget i Sortland, Øksnes og Lødingen, og at Statsforvalteren var klar og entydig. kilde · 2 · 3
    • Fred Frivåg (Ap) sa det var provoserende at sakspapirene inneholdt to identiske forslag der forskjellen bare var om søknaden ble avslått eller innvilget, og viste til tidligere vedtatt politikk for vern av dyrka mark. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen innledet med å redegjøre for habilitetsspørsmålet rundt Ragnhild Ovesen, blant annet at hennes søster høster deler av marka, og at hun også ble vurdert inhabil i den opprinnelige søknadssaken. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Forslaget som jeg ber om å få litt bistand fra, er: Vedtakene opprettholdes, saken sendes til Statsforvalteren til endelig avgjørelse.»

      Ukjent taler · 4:43:58

    • «Formannskapet ber om at begrunnelsen vedtatt i saken følger saken til Statsforvalteren.»

      Ukjent taler · 4:44:11

    • «Som representant i formannskapet, finner jeg det utrolig provoserende at det i sakspapirene ble framlagt to identiske forslag.»

      Fred Frivåg (Ap) · 4:45:30

    • «Bortsett fra at i hvert punkt var avslås eller innvirkes.»

      Fred Frivåg (Ap) · 4:45:46

    • «Vi har tidligere vedtatt politikk og plan for vern av dørkamerk og sånt.»

      Fred Frivåg (Ap) · 4:46:12

    Behandling og votering

    Ragnhill Ovesen har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 annet ledd, vedtar Formannskapet Ragnhill Ovesen som inhabil i PS-sak 060/26 Det møtte ikke varamedlem i Ragnhill Ovesens fravær. Det er 8 representanter tilstede under behandling og votering av saken. Votering: Ved alternativ votering mellom Kommunedirektørens innstilling og endringsforslag fra H, FRP, ble endringsforslaget fra H, FRP vedtatt; 6 stemmer for (5 H, 1 FRP) 2 stemmer mot (2 AP)

    Hvem sa hva i saken →

    14 dokumenter
  33. Sak 061/26Arbeidsavtale for konstituert kommunedirektør

    Arbeidsavtale til konstituert Kommunedirektør

    Vedtak

    Formannskapet godkjenner vedlagte arbeidsavtale.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en arbeidsavtale for den som er konstituert som kommunedirektør i Sortland. Saken ble foreslått behandlet for lukkede dører.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder lønns- og arbeidsvilkår for den som er konstituert i kommunens øverste administrative stilling. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne, og selve avtalen er ikke offentlig omtalt. Begrunnelsen for lukkingen er at saken gjelder en arbeidstakers tjenstlige forhold.

    Bakgrunn

    Saken gjelder en arbeidsavtale for konstituert kommunedirektør i Sortland kommune. Saksframlegget er kort og inneholder ingen skriftlig innstilling fra kommunedirektøren, men har arbeidsavtalen som vedlegg. Forslag til vedtak ble fremmet i formannskapet av Maroun Abou Zeid (FrP) og gikk ut på at formannskapet godkjenner den vedlagte arbeidsavtalen. Det ble vist til kommuneloven § 11-5 andre ledd første setning, som pålegger folkevalgte organer å lukke møtet i saker som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Vilkårene i avtalen går ikke fram av det offentlige saksframlegget.

    Debatten

    Det var ingen offentlig debatt om innholdet i saken. Diskusjonen i det åpne møtet handlet om å lukke møtet, ikke om selve avtalen. Delen av drøftingen som gjaldt arbeidsavtalen, ble holdt utenfor strømmingen.

    Vis alle poengene (3)
    • En representant foreslo å lukke møtet under behandlingen, med henvisning til kommuneloven § 11-5 andre ledd første setning, som sier at et folkevalgt organ skal lukke møtet når det behandler en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. kilde · 2 · 3
    • Alle som ikke var folkevalgte eller fra politisk sekretariat ble bedt om å forlate møtet, og strømmingen ble stoppet før drøftingen av lukkingen. kilde · 2 · 3
    • Da møtet ble åpnet igjen, ble det vist til et forslag i møteportalen om at formannskapet godkjenner vedlagte arbeidsavtale. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Drøfting av denne saken foreslår jeg at det tas bak lukket dør.»

      Ukjent taler · 4:59:22

    • «Begrunnelsen eller hjemmelen er kommuneloven paragraf 11-5, andre elev, første setning.»

      Ukjent taler · 4:59:35

    • «Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenesteliv.»

      Ukjent taler · 4:59:51

    • «Det ligger et forslag til vedtak i portalen fra formannskapet som ligger som følge: Formannskapet godkjenner vedlagte arbeidsavtaler.»

      Ukjent taler · 5:18:11

    Behandling og votering

    Ordfører ba om at møtet ble lukket under behandling av saken i henhold til kommunelovens §11-5 andre ledd første setning; Alle har rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer dersom ikke noe annet følger av denne paragrafen. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Organet skal også vedta å lukke et møte når det behandler en sak som inneholder opplysninger som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt. Votering av lukking av møtet: Forslag til lukking ble av saken ble enstemmig vedtatt. Votering: Forslag til vedtak fra Formannskapet enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter

Frammøte (10)

Hva som ble sagt (2261 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.