← Alle møter

Formannskapet · 17. september 2026

09:00–13:45 · Formannskapssalen · 4 t 48 min

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Saker (25)

  1. Vedtak

    Dagsorden godkjent med merknad.

    Saken forklart

    Dagsorden for formannskapsmøtet 17. september 2026 ble behandlet som egen sak. I møtet ble det reist merknad om tekniske problemer med å melde forfall i møteportalen, og det ble vist til et innkommet grunngitt spørsmål om støtte til Sortland Alpinklubb.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder i hovedsak kommunens interne møteordninger. Dersom de digitale løsningene gjennomgås, kan det bli enklere for folkevalgte å melde forfall og for vararepresentanter å få beskjed i tid. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for innbyggernes tjenester.

    Bakgrunn

    Saken er den faste godkjenningen av dagsorden, med underliggende punkter om innkalling, saksliste, habilitet og protokollunderskrivere. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen. Ifølge saksframlegget informerte ordføreren om et innkommet grunngitt spørsmål fra Maroun Abou Zeid (FrP) om støtte til Sortland Alpinklubb. Kommunedirektør Leif Hovden redegjorde muntlig for spørsmålet og viste videre til svar gitt i Driftsutvalget. Det var 8 representanter til stede i møtet. Representant Tove Mette Bjørkmo bemerket at forfallsknappen i møteportalen ikke er synlig, og at dette skaper problemer når medlemmer skal melde forfall.

    Behandling og votering

    Merknad: Ordfører informerte om et innkommet spørsmål; Grunngitt Spørsmål - Støtte til Sortland Alpinklubb - Maroun Abou Zeid (FRP) Kommunedirektør Leif Hovden redegjorde muntlig for spørsmålet og henviste videre til il svar gitt i Driftsutvalget. Det er 8 representanter tilstede i møtet. Repr. Tove Mette Bjørkmo bemerker at forfallsknappen i møteportal ikke er synlig, og at dette skaper problemer for medlemmer når det skal meldes forfall. Protokolltilførsel: Formannskapet ber kommunedirektøren se på de digitale tekniske løsningene og utfordringene knyttet til innkalling av vararepresentanter og melding av forfall. Dette for å sikre at representanter som ønsker å melde forfall, får gjort dette, og at vararepresentantene blir informert om innkallingen i god tid før møtet.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  2. Saken forklart

    Saken gjelder innkallingen til formannskapsmøtet 17. september 2026, som ble lagt fram av administrasjonen.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en formalia-sak om selve møteinnkallingen. Saksframlegget sier ikke hva det betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken er en ordinær formalia-sak der formannskapet tar stilling til innkallingen til møtet. Saksframlegget er utarbeidet av saksbehandler Wenche-Marie Olsen og datert 11. september 2026. Framlegget inneholder ingen nærmere redegjørelse ut over at det vises til nye opplysninger. Saken har arkivsaknr. 26/4819.

    Behandling og votering

    Merknad: Møteleder informert om tilleggsinnkallinger og spurte om disse kan godkjennes. Formannskapet tilsluttet seg dette.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  3. Saken forklart

    Hva betyr det for deg

    kort

    Behandling og votering

    Merknad: Møteleder ba om at alle saker på tilleggsinnkallingene kunne godkjennes. Det ble bedt om at tilleggssak 086/26 behandles før orienteringssakene. Formannskapet tilsluttet seg dette.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  4. Saken forklart

    Formannskapet behandlet en sak om habilitet. Saksframlegget fra administrasjonen gir ingen nærmere opplysninger ut over at saken gjelder nye opplysninger.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Habilitetsvurderinger avgjør hvem som kan være med på å behandle en sak, men her går det ikke fram hvilken sak eller hvilke personer det gjelder.

    Bakgrunn

    Saken er fremmet av administrasjonen ved saksbehandler Wenche-Marie Olsen, datert 11. september 2026, og sto på sakslista til formannskapsmøtet 17. september 2026. Saksframlegget har tittelen Habilitet og inneholder kun merknaden «Nye opplysninger». Hva de nye opplysningene gjelder, og hvem habilitetsspørsmålet eventuelt knytter seg til, går ikke fram av dokumentet som er tilgjengelig her. Habilitet handler om hvorvidt en folkevalgt kan delta i behandlingen av en sak, eller må tre til side på grunn av egne interesser eller nære relasjoner.

    Behandling og votering

    Merknad: PS-078/26: Marius Enoksen (H) ble vedtatt inhabil. Repr. Ann Cathrin Stafseth (H) møtte for Marius Enoksen. Votering er protokollert under aktuell sak.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  5. Saken forklart

    Saken gjelder valget av representanter som skal signere protokollen fra formannskapsmøtet 17. september 2026. Dette er en fast formalitetssak ved møtestart.

    Hva betyr det for deg

    Dette er en intern formalitet i møtet og har ingen direkte betydning for innbyggerne. Protokollunderskriverne bekrefter at den offentlige møteprotokollen er riktig. Saksframlegget sier ikke noe mer om virkninger.

    Bakgrunn

    Saksframlegget er kort og inneholder i praksis bare tittel, arkivopplysninger og henvisning til behandling i formannskapet 17.09.2026. Saken er utarbeidet av saksbehandler Wenche-Marie Olsen, datert 11.09.2026. Å peke ut protokollunderskrivere er en fast rutine i kommunale møter: de valgte skal bekrefte at protokollen stemmer med det som skjedde i møtet. Saksframlegget navngir ikke hvem som ble foreslått.

    Behandling og votering

    Forslag: Marius Enoksen (H) og Maroun Abou Zeid (FRP

    Les mer om saken →

    1 dokument
  6. Sak O 022/26Flerbrukshall til 333 mill. – ferdig mai 2028?

    Orienteringssak - Sortland Flerbrukshall

    Vedtak

    Formannskapet tar saken til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en statusorientering om byggingen av Sortland flerbrukshall med basishall. Prosjektet er i detaljprosjektering, og framdriften avhenger av at reguleringsplan og byggesak blir ferdigbehandlet.

    Hva betyr det for deg

    Hallen kan ifølge orienteringen stå ferdig i mai 2028, men byggestart avhenger av at reguleringsplan og byggesak blir ferdigbehandlet. Det er planlagt en større runde med brukermedvirkning høsten 2026, blant annet med åpent informasjonsmøte i kinoen og egne møter med idrettslag, eldreråd, ungdomsråd og representanter for paraidrett. Kostnadsøkninger, som om lag 3 MNOK til ekstern byggeleder, skal ifølge saksframlegget dekkes av prosjektets usikkerhetsavsetninger.

    Bakgrunn

    Saken var en orientering om status for prosjektet ny flerbrukshall med basishall. Kontrakt med entreprenøren Consto AS ble signert i mai 2026, med en kontraktsverdi på 228 MNOK. Samlet prosjektkostnad er beregnet til 333 MNOK inkl. mva. Oppstart av byggearbeidene på tomta avhenger av at detaljreguleringen blir endelig vedtatt; saksframlegget legger til grunn sluttbehandling i november 2026, mens det i møtet ble sagt desember. Reguleringssaken ble lagt ut på ny høring 1. september 2026 etter tilbakemelding fra Miljødirektoratet om avvikling av det statlig sikrede friluftsområdet i Idrettsparken. Kommunedirektørens innstilling var at formannskapet tar saken til orientering.

    Debatten

    Det var ingen uenighet i saken. Representantene stilte spørsmål om endringsmeldingen fra Consto om vann og avløp, om framdriften i reguleringssaken og om bakgrunnen for ekstern byggeleder. En representant ba i tillegg om en egen orientering om en mediesak om konsulentbruk uten anbud.

    Vis alle poengene (10)
    • Administrasjonen orienterte om at prosjektet er i detaljprosjektering, at det er lagt opp til byggestart for hovedbygget i januar og estimert ferdigstillelse i mai 2028. kilde · 2 · 3
    • Framdriften er avhengig av at detaljreguleringen og byggesaken blir ferdigbehandlet. Det ble opplyst at plan- og byggesak kan behandles parallelt, og at sluttbehandling forventes i kommunestyret i desember. kilde · 2 · 3
    • Forholdene rundt det statlig sikrede friluftsområdet, som gjorde at saken måtte trekkes i vår, ble opplyst å være løst, og reguleringsplanen ligger ute på ny høring. kilde · 2
    • Det ble opplyst at det kom merknader fra Statsforvalteren om myr, ikke innsigelser, og at administrasjonen mener disse kan besvares på en god måte. kilde · 2 · 3
    • Anskaffelsen av ekstern byggeleder er i sluttfasen med fem kvalifiserte tilbud, og tildeling ventes senest uken etter møtet. Kostnaden var ikke med i det opprinnelige vedtatte budsjettet. kilde · 2 · 3
    • Consto har varslet en endringsordre knyttet til vann og avløp, der omfanget skal være større enn forutsatt i forprosjektet. Omfanget er ukjent inntil underlaget foreligger. kilde · 2 · 3
    • Dialogen med Nordland fylkeskommune om behov for videregående elever er ikke avklart. Administrasjonen har sendt brev om at kommunen går videre med det grunnlaget den har. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om endringsmeldingen fra Consto om vann og avløp, og om fristen i reguleringssaken får betydning for den videre framdriften. kilde · 2 · 3
    • En representant ba om at formannskapet får en egen orientering om en sak som har vært omtalt i media om konsulentbruk uten anbud, og mente formannskapet ikke bør få slike saker kun gjennom media. kilde · 2 · 3
    • Administrasjonen varslet en større runde med brukermedvirkning, der blant annet utstyr, banemerking og plassering av stikkontakter kan optimaliseres, mens noen løsninger allerede er låst. Ansatte på byggdrift, renhold og park trekkes også inn. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Estimert ferdigstillelse mai 2028.»

      Ukjent taler · 34:30

    • «Når det gjelder endringsordre, så er det vanskelig å kommentere det noe mer enn at Konsto har meldt at omfanget på BAO var større enn forutsetningene som var gjort for forprosjektet.»

      Ukjent taler · 45:45

    • «Når det gjelder reguleringsplanen og fristen i oktober, så er det den framdriftsplanen vi har nå, den er lagt opp til at sluttbehandlinga er i kommunestyremøtet i desember, og at vi skal rekke formannskapsmøtet i november.»

      Ukjent taler · 46:16

    • «Det er viktig å ha med seg at det var merknader fra Statsforvalteren og ikke innsigelser.»

      Ukjent taler · 46:54

    • «Jeg tenker at det vi har fått gjennom media om bruk av Rune Kufoss og overforbruker og konsulent uten anbud osv., er en type sak som vi burde få en orientering om.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 42:28

    Behandling og votering

    Prosjekt og utvikling, Margareta Furberg orienterte i saken. (Vedlegg) Votering: Saken tas enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  7. Sak O 023/268 omsorgsboliger i Frydenlund allé er forsinket

    Orienteringssak - Statusoppdaterin etablering av 8 omsorgsboliger i Søndre Frydenlund alle'

    Vedtak

    Kommunestyret tar orientering om status og fremdrift i prosjektet «Omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse» til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet fikk en orientering om status og fremdrift i prosjektet med åtte omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse i Søndre Frydenlund allé. Planleggingen har tatt lengre tid enn forutsatt.

    Hva betyr det for deg

    Det skal bygges åtte omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse. Videre fremdrift forutsetter blant annet vedtatt reguleringsplan, byggesaksbehandling, godkjenning hos Husbanken og at tilbudene holder seg innenfor den vedtatte kostnadsrammen. To som opprinnelig fikk tilbud om bolig har takket nei, og to nye beboere har takket ja og skal involveres i sluttfasen.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok i november 2023 å føre prosjektet videre, med Sortland Boligstiftelse som byggherre og eier. Siden da er det gjennomført mulighetsstudie, skisseprosjekt og forprosjekt. En arbeidsgruppe med representanter fra helse- og omsorgstjenesten, teknisk sektor, brukere, Norges Handikapforbund/NTFU og Sortland Boligstiftelse har deltatt i planleggingen. Høsten 2025 ble arbeidet forsinket med om lag tre måneder på grunn av innsigelse fra Statsforvalteren til reguleringsplanarbeidet. AFRY leverte anbudsgrunnlaget like før sommerferien 2026, men leveransen var ikke komplett, og Hinnstein AS er engasjert for å sluttføre planleggingen. Kommunedirektøren foreslo at orienteringen tas til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Saken tas enstemmig til orientering.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  8. Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Behandling og votering

    Votering: Saken tas enstemmig til orientering.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  9. Vedtak

    Det avholdes ekstraordinært kommunestyremøte mandag 23. november 2026 kl. 14:00 Formannskapsmøtet 15.10.2026 opprettholdes.

    Saken forklart

    Behandling og votering

    Votering: Endringsforslag fra ordfører enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  10. Vedtak

    Formannskapet vedtar å støtte årets TV-aksjon 2026, der inntektene går til NRC Flyktninghjelpen Det bevilges 40 000 kroner til TV-aksjonen Beløpet dekkes av post 116101 - 14700 - Politisk disposisjonskonto

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet kommunedirektørens forslag om å støtte TV-aksjonen 2026 med 40 000 kroner. Årets aksjon går til NRC Flyktninghjelpen.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget går gjennom, bidrar kommunen med 40 000 kroner fra politisk disposisjonskonto til årets innsamling. For innbyggerne kan det bli endringer i hvordan man gir: det ble skissert stands på Skipsgården og Storsenteret med vipps og kontantbøsser, besøk med bøsser på blant annet Lamarktunet og Kulturfabrikken, og digital innsamling på aksjonsdagen, mens fysisk bøssebæring hjem til folk trolig utgår. Datoene var ikke fastsatt da saken ble behandlet.

    Bakgrunn

    Saken gjelder bevilgning av penger til TV-aksjonen 2026. Ifølge saksframlegget avvikles aksjonen søndag 19. oktober, og inntektene går til NRC Flyktninghjelpen. Midlene skal gi over 400 000 mennesker på flukt bedre og tryggere boforhold i Syria, Gaza, Sudan, Tsjad, Afghanistan og DR Kongo. Kommunene oppfordres som tidligere år til å bidra. Sortland kommune bevilget i flere år 35 000 kroner, men vedtok i 2022 å øke beløpet til 40 000 kroner. Kommunedirektøren tilrår 40 000 kroner, dekket av post 116101 - 14700 - Politisk disposisjonskonto.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Innlegget i saken handlet om hvordan den lokale aksjonskomiteen vil organisere innsamlingen, ikke om beløpet.

    Vis alle poengene (4)
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) orienterte om arbeidet i den kommunale TV-aksjonskomiteen, og opplyste at det blir to stands i år – én på Skipsgården og én på Storsenteret – der folk kan vippse eller gi kontanter i fysiske bøsser. kilde · 2 · 3
    • En representant opplyste at komiteen i år legger opp til en hybridløsning, og at det trolig ikke blir fysisk bøssebæring på selve aksjonsdagen. Begrunnelsen var at antallet bøssebærere har gått ned: i fjor mellom fem og syv, året før rundt tolv eller tretten, mens det er mange ruter å dekke. kilde · 2 · 3
    • Samme representant pekte på at det i stedet kan bli besøk med fysiske bøsser, for eksempel på Lamarktunet når det er åpen kafé på lørdager og på Kulturfabrikken ved arrangementer, i tillegg til digital innsamling på aksjonsdagen. Datoene var ikke fastsatt; komiteen hadde oppstartsmøte samme dag. kilde · 2 · 3
    • Det var uklarhet om datoen for aksjonen: saksframlegget og innledningen i møtet oppga søndag 19. oktober, mens Grete Ellingsen (H, ordfører) sa at aksjonen er 18.10. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Varaordfører Maroun Abou Zeid redegjorde for saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  11. Sak 072/26Naboklage på flytebrygge i Sigerfjordveien 369

    Gnr. 4, bnr. 81 - Klagebehandling på Formannskapets vedtak av 22.06.2026 etter innvilgelse av søknad om dispensasjon

    Vedtak

    Klages gis ikke medhold. Vedtak i FS-sak PS-068/26, datert 22.06.2026 opprettholdes, og saken oversendes til Statsforvalteren i Nordland for endelig avgjørelse, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 33 fjerde ledd Begrunnelse: Formannskapet har vurdert klagen og tiltakshavers tilsvar, men finner ikke at det er fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vedtaket av 22.06.2026. Formannskapet legger til grunn at hensynene bak byggeforbudet i plan- og bygningsloven § 1-8, kommuneplanens arealformål og kystsoneplanen er å ivareta allmenne interesser, natur- og landskapsverdier samt begrense uønsket privatisering av strandsonen. Etter en konkret vurdering finner formannskapet at det omsøkte tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter disse hensynene. Det legges særlig vekt på at tiltaket er lokalisert i et allerede etablert bolig- og sjøbruksområde med eksisterende bebyggelse, naust, brygger og andre sjørettede tiltak. Tiltaket skjer i tilknytning til eksisterende sjørettet bruk og vurderes å medføre begrensede konsekvenser for områdets karakter og for allmennhetens faktiske bruk av området. Det er videre ikke dokumentert at tiltaket vil medføre vesentlige negative virkninger for naturmangfold, kulturmiljø eller andre nasjonale eller regionale interesser. Formannskapet finner etter en samlet vurdering at fordelene ved dispensasjon er klart større enn ulempene, og at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en naboklage på dispensasjonen som ble gitt til flytebrygge og forlengelse av molo på gnr. 4, bnr. 281 i Sigerfjorden. Spørsmålet var om kommunen skulle omgjøre sitt eget vedtak eller sende saken til Statsforvalteren i Nordland.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder ett konkret anlegg i strandsonen i Sigerfjorden og har ingen direkte økonomiske følger for kommunen, ifølge saksframlegget. Blir klagen ikke tatt til følge, er det Statsforvalteren i Nordland som avgjør saken endelig. Blir klagen tatt til følge, fattes et nytt enkeltvedtak som partene kan klage på. Administrasjonen opplyser at flytebrygga ifølge klager allerede er lagt ut, og at det i så fall kan bli en sak om ulovlig bygging.

    Bakgrunn

    Saken gjelder en søknad om dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel, fra kystsoneplanen og fra byggeforbudet i strandsonen i plan- og bygningsloven § 1-8. Tiltaket er å forlenge en eksisterende konstruksjon med sju meter, kle den inn, og etablere en flytebrygge på 12 x 3 meter i Sigerfjordveien 369. Statsforvalteren i Nordland og andre sektormyndigheter ga negative høringsuttalelser, men formannskapet innvilget dispensasjon 22.06.2026 mot kommunedirektørens innstilling. En nabo klaget 07.07.2026 og mener blant annet at tiltaket ikke er utbedring av en eksisterende molo, men et nybygg på en historisk steinvoll, at anlegget blir dominerende i strandsonen, at området er lite værutsatt, og at bare søkeren har fordeler av tiltaket. Administrasjonen mener selv at klagen burde tas til følge, fordi fordelene i hovedsak er private og ikke klart større enn ulempene, og viser blant annet til at det er avsatt et område til felles småbåthavn (SH52) rett ved. Samtidig la kommunedirektøren fram to alternative innstillinger, der alternativ 2 – å ikke gi medhold og sende saken til Statsforvalteren – er det som raskest gir en endelig avklaring. I saksframlegget er det også ført opp et fellesforslag fra Maroun Abou Zeid (Frp) om alternativ 2.

    Behandling og votering

    Votering: Fellesforslag fra H, FRP, SP, AP, enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    13 dokumenter
  12. Sak 073/26Veikryss-krav bak forslag om avslag i Vesterålsgata

    Gnr. 15, bnr. 17 - behandling av søknad om ferdigattest for næringsbygg, Vesterålsgata 111

    Vedtak

    Søknad om ferdigattest avslås, jf. pbl. § 21-10 første ledd. Da formannskapet 11.06.2026 tok sakene ut av sakslisten, var formannskapets forventning at det skulle arbeides videre med sikte på å finne en løsning i saken. Formannskapet ber kommunedirektøren se PS 073/26 og PS 074/26 i sammenheng og arbeide videre med sikte på å finne en rask og tilfredsstillende løsning innenfor gjeldende regelverk. Kommunedirektøren bes i den forbindelse ta initiativ til dialog med Nordland fylkeskommune og tiltakshaver for å avklare mulige løsninger.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet søknaden om ferdigattest for næringsbygget i Vesterålsgata 111 (gnr. 15, bnr. 17). Administrasjonen innstilte på avslag fordi kravet om opparbeidet vegløsning i reguleringsplanen ikke er oppfylt.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder ett næringsbygg i Vesterålsgata 111. Ferdigattest er den formelle bekreftelsen på at et bygg er ferdigstilt i samsvar med tillatelsen, og administrasjonen mener vilkårene ikke er oppfylt så lenge vegløsningen i reguleringsplanen ikke er opparbeidet. Saksframlegget sier at dersom søknaden ikke behandles, må den påbegynte ulovlighetsoppfølgingen gjenopptas. Tilleggsforslaget kan bety at kommunedirektøren tar initiativ til dialog med Nordland fylkeskommune og tiltakshaver for å finne en løsning.

    Bakgrunn

    Saken gjelder søknad om ferdigattest for næringsbygg på gnr. 15, bnr. 17 i Vesterålsgata 111. Søknad om ferdigattest ble avslått av kommunen 07.10.2025, og Statsforvalteren i Nordland stadfestet avslaget 16.01.2026. En ny søknad ble sendt 18.11.2025, og det er denne som nå var til behandling. Sakene ble tatt ut av sakslisten i formannskapet 11.06.2026 etter at tiltakshaver ba om det, men tiltakshaver bekreftet 27.08.2026 at behandlingen ønskes gjenopptatt. Administrasjonen viser til at rekkefølgebestemmelsen i reguleringsplan for Strandskogjordet § 7.1 om kryss, fortau, busslommer og avkjørselssanering ikke er oppfylt, og at unntaket for bagatellmessige overtredelser ikke gjelder her. Administrasjonen innstilte derfor på avslag etter plan- og bygningsloven § 21-10 første ledd. Behandling av ferdigattest er gratis etter kommunens gebyrforskrift punkt 4.0.

    Debatten

    Ingen tok i denne saken ordet mot selve innstillingen om avslag. Diskusjonen handlet om hvem som har ansvaret og kostnaden med å opparbeide veikrysset, og om hvordan kommunen kan bistå tiltakshaver videre. H, FrP og Sp fremmet et tilleggsforslag om at kommunedirektøren skal arbeide videre for å finne en løsning.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant framholdt at saken ikke handler om hvordan veikrysset skal se ut eller om trafikale forhold, men om hvem som skal ha ansvaret og kostnaden med å opparbeide krysset – kommunen alene eller tiltakshaver. kilde · 2 · 3
    • Det ble avvist at tiltakshaver har oppfylt alle krav som er mulige å oppfylle. Tiltakshaver har etter dette synet hatt ti år på å opparbeide krysset etter gjeldende reguleringsplan, og kommunens eiendomsforvalter har stått klar til å ekspropriere og bistå. Ekspropriasjon forutsetter imidlertid at tiltaket først er planlagt og prosjektert. kilde · 2 · 3
    • Det ble spurt om gjeldende reguleringsplan innebærer ekspropriasjon, og hvordan en privat tiltakshaver i så fall skal løse det. Svaret var at bare kommunen kan ekspropriere, og at kommunen vil bistå med å få arealene ekspropriert. kilde · 2 · 3
    • Det ble pekt på at ekspropriasjonsretten etter reguleringsplanen går ut etter ti år, i juni neste år, og at det derfor begynner å haste. Alternativet som ble nevnt, er å vedta planen på nytt for å utvide ekspropriasjonsretten. kilde · 2 · 3
    • Innspillet fra fylkeskommunen om å ta krysset og den midlertidige avkjørselen ved Snekkerveien ut av det pågående planarbeidet for Strandskogjordet næringsområde ble omtalt som positivt, fordi krysset da fortsatt kan opparbeides etter gjeldende reguleringsplan. kilde · 2 · 3
    • En representant sa at saken har vært vanskelig å henge med i, med flere reguleringsplaner og rekkefølgebestemmelser over tid, og beskrev den som ei floke. Representanten ønsket at kommunedirektøren setter seg ned med alle nødvendige involverte for å komme til raskest mulig avklaring. kilde · 2 · 3
    • Det ble etterlyst svar på de økonomiske konsekvensene dersom fylkeskommunen stenger veien og det ikke blir funnet en løsning. Representanten viste til at forslaget deres kun ber om at kommunen bistår tiltakshaver. kilde · 2 · 3
    • Beate Bø Nilsen (H) opplyste at tilleggsforslaget i denne saken er likelydende med forslaget i sak 074/26, og mente debatten allerede var tatt. Forslaget ber kommunedirektøren se de to sakene i sammenheng, finne en rask og tilfredsstillende løsning innenfor gjeldende regelverk, og ta initiativ til dialog med Nordland fylkeskommune og tiltakshaver. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Det handler om hvem skal ha ansvar for å opparbeide dette krysset.»

      Marius Enoksen (H) · 2:07:40

    • «For de har i ti år hatt alle muligheter til å opparbeide krysset i henhold til gjeldende reguleringsplan.»

      Marius Enoksen (H) · 2:08:21

    • «Nå er det selvfølgelig en utfordring med at reguleringsplanen, altså ekspropriasjonsretten går ut etter ti år.»

      Marius Enoksen (H) · 2:10:14

    • «Det er vel egentlig bare å konstatere at det har i hvert fall vært ei floke.»

      Grete Ellingsen (H) · 2:11:34

    • «Vi har samme tilleggsforslag som vi har i sak 74.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:29:03

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. forslag fra H enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    10 dokumenter
  13. Sak 074/26Veikrav ved Coop på Strandskogjordet til ny runde

    Gnr. 15, bnr. 17 - behandling av dispensasjon fra rekkefølgekrav om opparbeiding av veikryss, Vesterålsgata 111

    Vedtak

    Søknad om dispensasjon avslås. Da formannskapet 11.06.2026 tok sakene ut av sakslisten, var formannskapets forventning at det skulle arbeides videre med sikte på å finne en løsning i saken. Formannskapet ber kommunedirektøren se PS 073/26 og PS 074/26 i sammenheng og arbeide videre med sikte på å finne en rask og tilfredsstillende løsning innenfor gjeldende regelverk. Kommunedirektøren bes i den forbindelse ta initiativ til dialog med Nordland fylkeskommune og tiltakshaver for å avklare mulige løsninger.

    Saken forklart

    Eieren av næringsbygget i Vesterålsgata 111 har søkt om fritak fra kravet i reguleringsplanen om å bygge ut veikryss og tilhørende veiløsninger før bygget kan få ferdigattest. Administrasjonen innstilte på å avslå søknaden.

    Hva betyr det for deg

    Saken handler om trafikkløsningene i Vesterålsgata ved Strandskogjordet, der både Statens vegvesen og fylkeskommunen peker på trafikksikkerhet og mange avkjørsler som et problem. Naboer har bedt om tiltak som gangfelt, bedre belysning og støytiltak, men administrasjonen mener flere av kravene ligger hos vegmyndighetene og ikke kan stilles i denne saken. Saksframlegget opplyser også at 5,7 millioner kroner i trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen er knyttet til at krysset faktisk blir utbedret.

    Bakgrunn

    Saken gjelder næringsbygget i Vesterålsgata 111 på Strandskogjordet. Reguleringsplanen fra 2016 har et rekkefølgekrav (§ 7.1) om at veiløsninger – blant annet kryss, fortau, busslomme og sanering av avkjørsler – skal være opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse. Utbygger har tidligere fått midlertidig dispensasjon, og fylkeskommunen ga midlertidig tillatelse til avkjørsel rett ut på fv. 82. Dispensasjonen gikk ut i 2025, og utbygger søker nå om ferdigattest uten å ha oppfylt rekkefølgekravet. Både Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune ba kommunen avslå søknaden, med henvisning til trafikksikkerhet og at adkomsten til området skal gå via Steiroveien. Administrasjonen vurderte at vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 ikke er oppfylt, og innstilte på avslag. Sakene ble tatt ut av sakslisten 11.06.2026 etter ønske fra tiltakshaver, som 27.08.2026 ba om at behandlingen ble gjenopptatt.

    Debatten

    Det kom ingen uttalelser mot innstillingen i den delen av debatten som er transkribert. Beate Bø Nilsen (H) la fram et tilleggsforslag fra H, FrP og Sp om at kommunedirektøren skal arbeide videre med en løsning sammen med fylkeskommunen og utbygger.

    Vis alle poengene (2)
    • Beate Bø Nilsen (H) la fram et tilleggsforslag om at kommunedirektøren skal se sak 073/26 og 074/26 i sammenheng og arbeide videre med sikte på en rask og tilfredsstillende løsning innenfor gjeldende regelverk. kilde
    • Forslaget ba også kommunedirektøren ta initiativ til dialog med Nordland fylkeskommune og tiltakshaver for å avklare mulige løsninger. kilde

    Sagt i møtet

    • «Formannskapet ber kommunedirektøren se sak 73 og sak 74 i sammenheng, og arbeide videre med sikte på å finne en rask og tilfredsstillende løsning innenfor gjeldende regelverk.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:29:56

    • «Kommunedirektøren bes i denne forbindelse ta initiativ til dialog med Nordland fylkeskommune og tiltakshaver for å avklare mulige løsninger.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 2:30:08

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. forslag fra H, AP enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    17 dokumenter
  14. Sak 075/26Gullkista masseuttak foreslås nesten doblet

    Sluttbehandling - detaljregulering for Gullkista masseuttak

    Vedtak

    1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for Gullkista masseuttak (planID: 1870_2019350) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Reguleringsplan detaljregulering for Gullkista massetak (planID: 1870_2010263), vedtatt 28.10.2010, som blir berørt av ny detaljregulering for Gullkista masseuttak (planID: 1870_2019350) inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslaget til ny detaljreguleringsplan for Gullkista masseuttak, som åpner for å utvide uttaket østover mot Gårdsdalen. Saken går videre til kommunestyret.

    Hva betyr det for deg

    Hvis planen vedtas, kan uttaket av stein og grus ved Gullkista fortsette og utvides på et område som allerede er i bruk, i stedet for at et nytt uttak etableres et annet sted. Planbestemmelsene regulerer blant annet støy, støv, overvann, sikring, forholdet til fylkesveg 822 og driftstid, og stiller krav om at området settes i stand og tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål når driften er avsluttet. For reindrifta innebærer løsningen en midlertidig omlagt flyttlei så lenge uttaket er i drift, med mål om tilbakeføring til en trasé nær den opprinnelige etterpå. Saksframlegget sier at planen ikke ventes å gi vesentlige konsekvenser for folkehelsen utover det som er avbøtet gjennom planen.

    Bakgrunn

    Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for Gullkista masseuttak (planID 1870_2019350). Hensikten er å utvide driften ved dagens masseuttak østover mot Gårdsdalen. Dagens areal er 162,4 dekar, og planen legger til rette for et samlet uttaksområde på 313 dekar. Planforslaget har vært på høring, og det kom inn åtte uttalelser, hvorav én med innsigelse. Statsforvalteren i Nordland fremmet innsigelse fordi flyttleia for Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt ikke var tilstrekkelig sikret. Landbruks- og matdepartementet godkjente 18. juni 2026 en midlertidig omlegging av flyttleia etter reindriftsloven § 22, og innsigelsen ble meldt løst 1. juli 2026. Kommunedirektøren innstiller på at planen vedtas, og at den gamle planen fra 2010 oppheves.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i formannskapet.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen åpnet for ordet i saken, men ingen av representantene ba om ordet før saken gikk til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Denne saken skal videre til kommunestyret i neste uke, og innstillinga er at Sortland kommune vedtar detaljregulering for gullkiste og masseuttak med tilhørende reguleringsbestemmelser i henhold til plan- og bygningsloven.»

      Grete Ellingsen (H) · 2:52:13

    • «Med det så åpner jeg for ordet i saken.»

      Grete Ellingsen (H) · 2:52:44

    • «Ingen ber om ordet i saken.»

      Grete Ellingsen (H) · 2:52:49

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    32 dokumenter
  15. Sak 076/26Vann og avløp først – så nytt torg på Sortland

    Sortland torg- avklaring rundt opparbeidelse og infrastruktur

    Vedtak

    Det avsettes midler i budsjettregulering 2 til prosjektering av ny pumpestasjon og tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur på torget Midlene finansieres ved å omdisponere midler avsatt til dette prosjektet i økonomiplan for 2027. Videre planlegging av utforming og overflater på Sortland torg avventes til omfanget av infrastrukturarbeidet er avklart. Kommunedirektøren kommer tilbake med egen politisk sak når omfang, kostnader og løsninger for infrastrukturen er nærmere avklart.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet veien videre for Sortland torg. Administrasjonen foreslår å prioritere vann- og avløpsarbeidet under bakken først, og å vente med planleggingen av selve torgflaten.

    Hva betyr det for deg

    Torget er byens sentrale møteplass, og forslaget innebærer at arbeidet under bakken – pumpestasjon og vann- og avløpsanlegg – kommer først. Hvis forslaget følges, må store deler av torget graves opp, og planleggingen av overflaten utsettes til omfanget er kjent. Saksframlegget peker på at utskifting av anlegget er positivt for folkehelsen, og at hyppige tilbakeslag i næringsbygg i området er en del av problemet. Hva torget til slutt skal inneholde, er ikke avklart i denne saken.

    Bakgrunn

    Kommunestyret behandlet skisseprosjektet for et gjenbrukstorg i april 2025 og utsatte saken i påvente av Gaia-prosjektet. I oktober 2025 vedtok kommunestyret å ikke gå videre med GAIA Museum, og administrasjonen fremmer derfor ny sak om torget. Pumpestasjonen på torget er i svært dårlig stand, har vært ute av drift siden juni 2025 og er prioritert tiltak i økonomiplanen for 2027. Ledningsnettet har passert forventet levetid, og det oppstår hyppige tilbakeslag i næringsbygg i området. Hovedtraseene for vann og avløp krysser torget, slik at store deler av torget må graves opp – forutsetningen om minimale inngrep gjelder dermed ikke lenger. Kommunedirektøren ber om at det settes av 3 millioner i budsjettrevisjon 2 til miljøkartlegging og oppstart av prosjektering, finansiert ved å omdisponere midler avsatt til pumpestasjonen i 2027, og vil komme tilbake med egen politisk sak når omfang, kostnader og løsninger er avklart.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot selve innstillingen. Diskusjonen handlet mest om formaliteter: om saken skulle avgjøres i formannskapet eller også gå til kommunestyret, og om midlene hører hjemme i budsjettregulering 2 eller 3. En representant påpekte at budsjettregulering 2 allerede er vedtatt. Flere ville ha saken til kommunestyret, siden kommunestyret tidligere utsatte torgsaken.

    Vis alle poengene (9)
    • Innstillingen ble lest opp, og det ble reist spørsmål om saken skulle videre til kommunestyret. En representant oppfattet at avklaringen kunne gjøres i formannskapet, fordi saken i hovedsak bestiller nye saker og ikke avgjør realiteten. kilde · 2 · 3
    • En representant svarte at saken har vært gjennom godkjenning, at det etter delegeringsreglementet fremkommer at den skal avsluttes her, og at den også kan gå som referatsak i kommunestyret. kilde · 2 · 3
    • Det ble stilt spørsmål om pengene allerede var avsatt i budsjettregulering 2, som ifølge en representant allerede er vedtatt, og om midlene var flyttet fra 2027 til 2026. Svaret var at vedkommende oppfattet at midlene er avsatt, men ikke kunne svare mer eksakt. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte om det heller burde stå budsjettregulering 3 i første kulepunkt, og om en slik endring ville få konsekvenser for framdriften. kilde · 2 · 3
    • En representant var glad for punktet om videre planlegging av utforming og overflate, viste til at asfalten uansett blir gravd opp, og forventet at saken kommer tilbake. Representanten håpet også at kommunen søker eksterne midler, og ønsket et torg som er fint og tilgjengelig for både store og små – på sikt gjerne med skøytebane. kilde · 2 · 3
    • En representant mente det er naturlig at saken går til kommunestyret, fordi kommunestyret utsatte torgsaken sist og ba om å få den tilbake når Gaia-spørsmålet var avklart. kilde · 2 · 3
    • Det ble forklart i møtet at grunnen til ikke å starte prosjektering nå, er å få klarhet i hvor mye som må graves opp. kilde · 2 · 3
    • Det ble minnet om at kommunen nylig har hatt en gjennomgang av økonomien, og at Robek truer hvis økonomien ikke rettes opp. Dette bør tas med når omfanget vurderes, samtidig som torget og det å søke eksterne midler ble omtalt som viktig. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen oppsummerte med at saken går videre til kommunestyret, og at kommunedirektøren kan bruke tiden fram til da på å avklare spørsmålene som kom opp. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Rett og slett fordi kommunestyret sist gang torget var oppe, utsatte saken.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 2:59:40

    • «For det at som vi kan skjønne av saken, så blir jo på en måte asfalten grodd opp.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:57:16

    • «Jeg vil i hvert fall signalisere at Arbeiderpartiet får et torg som skal være fint og tilgjengelig og ideelt tatt for alle, både store og små.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:58:51

    • «Grunnen til at man ikke begynner å prosjektere noe, er for å se hvor mye vi må grave opp.»

      Grete Ellingsen (H) · 3:03:13

    • «Men jeg vil også minne på representanter rundt bordet at vi har nettopp vært på en økonomiopplæring eller gjennomgang som også krever at vi vet at Robek snart står ...»

      Beate Bø Nilsen (H) · 3:06:33

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  16. Vedtak

    Kommunestyret har følgende innspill til høringsutkast, regional plan for arealforvaltning: Nordland fylkeskommune bes om å omformulere kap. 4.3, pkt. 20 i høringsutkastet. Det må finnes mindre ekskluderende formuleringer når tiltak i myrområder omtales. Mål av typen «Tiltak i myr skal unngås» støttes ikke av Sortland kommunestyre. Kommunestyret tar ellers høringsutkast, regional plan for arealforvaltning, til orientering. Tilleggsforslag; Nordland trenger en regional arealplan som står for utvikling og vekst i hele fylket. Naturhensyn skal veie tungt, men må balanseres mot behovet for boliger, arbeidsplasser, kraftproduksjon, beredskap og nødvendig infrastruktur. Vern og utvikling må ses i sammenheng – ikke som motsetninger. Det lokale selvstyret må stå sterkt. Kommunene er planmyndighet og kjenner sine egne behov, muligheter og utfordringer best. Den regionale planen bør derfor være et nyttig verktøy for kommunene, ikke et nytt forvaltningsnivå som overstyrer lokale politiske prioriteringer. Tidlig dialog og vilje til å finne løsninger bør være hovedregelen, mens innsigelser bør brukes med varsomhet. Kommunene må også kunne planlegge for veksten de ønsker å skape, ikke bare for behov som allerede er dokumentert. Sortland må for eksempel kunne sette av en strategisk reserve av bolig- og næringsarealer. Da står kommunen bedre rustet når investorer, bedrifter og nye innbyggere melder sin interesse. Uten byggeklare arealer kan viktige etableringer gå tapt til andre regioner og/eller landsdeler. Det er samtidig viktig å ta inn over seg at kommunene i Nordland har svært ulike forutsetninger. Distriktskommuner kan ikke behandles på samme måte som områder med stor utbyggingspress. Befolkningsutvikling, arealknapphet og behovet for nye etableringer varierer. Retningslinjene må derfor praktiseres med rom for lokale vurderinger og tilpasses forholdene i den enkelte kommune. I Lofoten, Vesterålen og flere andre deler av fylket består mye av det tilgjengelige arealet av fjell, myr, strandsone eller reinbeiteområder. Hensynet til disse områdene må ikke i bli et generelt byggeforbud. Hvert tiltak må vurderes konkret, med utgangspunkt i dokumenterte verdier, reelle alternativer, samfunnsnytte og muligheten for avbøtende tiltak. Reindrift og lokal samfunnsutvikling må kunne eksistere side om side. Nordland bør ha som mål å bli Norges ledende energifylke. Den regionale planen må legge til rette for mer vannkraft, småkraft og solenergi, samt vindkraft der vertskommunen selv ønsker det. Energieffektivisering må også være en viktig del av satsingen. Samtidig må regional- og sentralnettet bygges ut raskere og i forkant av industriens behov Fylket bør også satse videre på mineralutvinning, havbruk, fiskeri, reiseliv og sjørettet industri. Kommuner som stiller naturressurser og arealer til disposisjon, må få en rettferdig andel av verdiene som skapes. Til slutt må den samlede virkningen av planens restriksjoner vurderes. Hver enkelt bestemmelse kan virke fornuftig isolert sett, men summen kan gjøre det urimelig vanskelig å bygge boliger, produsere kraft og etablere nye arbeidsplasser. Da risikerer planen å motarbeide sitt eget mål om levende og livskraftige lokalsamfunn. En god regional arealplan må gjøre det enklere å realisere gode prosjekter, uten å sette viktige naturverdier til side. Målet må være raskere og mer forutsigbare prosesser, sterkere lokalsamfunn og størst mulig verdiskaping for hele Nordland.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. tillleggsforslag fra H enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    16 dokumenter
  17. Sak 078/26Krav om lovlighetskontroll av flytebrygge i Sigerfjord

    Lovlighetskontroll av Sortland formannskaps vedtak av 22.06.2026 i sak 067/26 - Bnr. 4,bnr. 4 - behandling av dispensasjon fra arealformål og byggegrense mot sjø i pbl. § 1-8, Sigerfjordveien 389

    Vedtak

    Krav om lovlighetskontroll av av 11.07.2026 avvises. Saken oversendes Statsforvalteren i Nordland for behandling.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet et krav om lovlighetskontroll av sitt eget vedtak fra 22. juni om dispensasjon til flytebrygge og utvidet molo i Sigerfjordveien 389. Kommunedirektøren innstilte på å avvise kravet og sende saken til Statsforvalteren i Nordland.

    Hva betyr det for deg

    Saksframlegget sier ikke hva utfallet betyr for innbyggerne generelt. For naboer og andre som er opptatt av strandsonen i Sigerfjord, handler saken om hvorvidt dispensasjonen til flytebrygge og molo blir overprøvd. Saken reiser også et prinsipielt spørsmål om politikere med midlertidig fritak kan kreve lovlighetskontroll, noe kommunedirektøren mener det er av interesse å få Statsforvalterens syn på.

    Bakgrunn

    Formannskapet ga 22.06.2026 dispensasjon fra arealformål og fra byggegrensen mot sjø for flytebrygge og utvidelse av molo på gnr. 4, bnr. 4 i Sigerfjordveien 389. Vedtaket bygget på forslag fra H, Frp og Sp; kommunedirektørens innstilling var avslag. Den 11.07.2026 krevde Toine C Sannes, Marte Mari Moen Hovlund og Christoffer Ellingsen lovlighetskontroll. De mente blant annet at saken ikke var forsvarlig utredet, at Statsforvalteren ikke var hørt, at en nesten lik søknad i samme område fikk et annet utfall, og at begrunnelsen i hovedsak bygget på private interesser. Kommunedirektøren vurderer at kravet må avvises fordi Hovlund var innvilget midlertidig fritak fra kommunestyrevervet til og med 31.07.2026, og at kravet dermed ikke er fremsatt av tre fungerende kommunestyremedlemmer. Kommunedirektøren erkjenner at tolkningsspørsmålet er rettslig usikkert, og foreslår at saken likevel sendes Statsforvalteren i Nordland.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i formannskapsmøtet.

    Vis alle poengene (1)
    • Ingen ba om ordet i saken. Møtelederen konstaterte dette og satte saken direkte til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Habilitet: Marius Enoksen (H) har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak: Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 første ledd, vedtar Formannskapet Marius Enoksen som inhabil i PS-sak 078/26 Repr. Ann Cathrin Stafseth (H) tiltrådte møtet. Det er 8 representanter tilstede i møtet under behandling og votering av saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    12 dokumenter
  18. Vedtak

    Formannskapet vedtar Planprogram Kommunedelplan for næring, reiseliv og landbruk 2026-2032, med de tillegg som er beskrevet i saksutredningen.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    9 dokumenter
  19. Sak 080/26Skolestruktur-utredning foreslås ferdig i juni

    Prosjektplan barnehage- og skolestrukturutredning

    Vedtak

    Formannskapet godkjenner prosjektplanen for utredning av framtidig barnehage- og skolestruktur i Sortland kommune.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet prosjektplanen for utredningen av framtidig barnehage- og skolestruktur i Sortland. Planen fastsetter prosess, kunnskapsgrunnlag og framdrift, og tar ikke stilling til hvilke skoler eller barnehager som eventuelt endres.

    Hva betyr det for deg

    Saken avgjør ikke hvilke skoler eller barnehager som eventuelt endres – den handler om hvordan utredningen skal gjøres. Planen legger opp til at bygder, FAU ved alle skoler og barnehager, eldreråd, ungdomsråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse, barn og unges representant samt ansatte og tillitsvalgte involveres før alternativene fastsettes. Etter planen kommer en politisk sak om aktuelle alternativer i november og en sluttrapport med kommunedirektørens anbefaling i juni, men tidslinjen beskrives som tentativ.

    Bakgrunn

    Kommunestyret har bedt kommunedirektøren legge fram en sak om framtidig skole- og barnehagestruktur i Sortland. Bestillingen forutsetter at arbeidet bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag, blant annet skolestrukturutredningen fra 2019 og vedtatt samfunnsplan, at det ikke leies inn eksterne konsulenter, og at prosessen innebærer bred medvirkning. Prosjektplanen beskriver en trinnvis prosess: kartlegging av dagens struktur i september, utvikling og analyse av alternativer med politisk drøfting i november, bred medvirkning i februar, og sluttrapport med kommunedirektørens anbefaling i juni. Nye data skal hentes inn om blant annet elev- og barnetall, bemanning, kapasitet og areal, barn med omfattende og varige særskilte behov, byggenes tilstand, kostnader per elev og barn, og skoleskyss. Arbeidet gjennomføres med kommunens egne fagressurser, i hovedsak fra oppvekstavdelingen. Tidslinjen er beskrevet som tentativ. Rådgiver Oppvekst Odin Engamo redegjorde for saken i møtet. Kommunedirektøren anbefaler at prosjektplanen godkjennes.

    Debatten

    Debatten handlet mest om tidspunktet. En representant varslet at hen vurderte endringsforslag om å flytte sluttbehandlingen til starten av neste kommunestyreperiode, fordi en rapport i juni uansett vil bli omkamp i valgkampen. Tove Mette Bjørkmo (Ap) advarte mot å utsette og mente det kan oppfattes som ansvarsfraskrivelse. Før voteringen opplyste møtelederen at det ikke var kommet andre forslag.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant varslet at hen vurderte å fremme endringsforslag om tidspunktet, og mente at en rapport i juni uansett vil bli omkamp når valgkampen starter. Hen mente det kunne være greit at et nytt kommunestyre tar stilling i starten av neste periode. kilde · 2 · 3
    • Tove Mette Bjørkmo (Ap) mente det kan oppfattes som ansvarsfraskrivelse å flytte saken til høsten, og at man må tørre å stå i ting. Hun sa hun ikke syntes de skulle vedta å utsette. kilde · 2 · 3
    • En representant mente planen er tidsoptimistisk og viste til at andre kommuner har brukt flere år på slike utredninger. Samme representant ba om at foreninger og berørte får tid til å sette seg inn i saken og gi innspill. kilde · 2 · 3
    • En representant viste til økonomikurs og faren for ROBEK i 2027, og mente saken presser seg fram. Samme representant mente det vil være uheldig å få oversikten midt i valgkampen. kilde · 2 · 3
    • En representant understreket at saken handler om mer enn økonomi, og at fokuset må være kvalitet i skoler og barnehager og barnas beste – ikke bare at det blir billigere eller at kommunen unngår ROBEK. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte hva som konkret ligger i at kommunedirektøren skal skaffe seg bedre oversikt over barn med særskilte behov. kilde · 2 · 3
    • En annen representant opplyste å ha vært i kontakt med kommunedirektøren og fått tilbakemelding om at barn med særskilte og varige behov tas inn i prosjektet, og viste til at man kan stille flere spørsmål når saken kommer tilbake i november. kilde · 2 · 3
    • En representant ba om at lærerne og de ansatte på skolene blir tatt med i medvirkningen, slik at skolen ses som en helhet med bygg, barn og ansatte. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Uansett hva som kommer i juni, så vil dette være en omkamp når valgkampen starter.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 3:44:49

    • «Nå må vi se hvor lang tid vi trenger på å klare å finne det beste alternativet for den oppvoksende generasjon i Sortland kommune.»

      Ukjent taler · 3:48:22

    • «Men jeg tror at det kan også oppfattes som en liten ansvarsfraskrivelse å bare flytte det til høsten.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 3:52:48

    • «Så jeg syns ikke vi skal vedta å utsette.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 3:53:41

    • «Litt tidsoptimistisk, tenker jeg.»

      Ukjent taler · 3:49:14

    Behandling og votering

    Rådgiver Oppvekst, Odin Engamo redegjorde for saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  20. Sak 081/26Uklart hvem som kan vedta barnehageforskriftene

    Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager for 2027

    Vedtak

    Formannskapet tar saken til orientering.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til to lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager for 2027. Debatten dreide seg mest om saksgangen og hvem som har myndighet til å vedta forskriftene.

    Hva betyr det for deg

    Forskriftene regulerer hvordan Sortland kommune beregner og utbetaler tilskudd til private barnehager fra 2027. Saksframlegget sier at forskriften om rapportering og tilskuddsutbetaling i seg selv ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser, mens forskriften om satser og beregning av grunntilskudd fastsetter rammene for tilskuddene innenfor kommunens budsjett og nasjonale føringer. Saksframlegget peker på at forutsigbare rammevilkår for private barnehager understøtter kommunens samlede tilbud til barn og familier.

    Bakgrunn

    Fra 2027 må kommunene fastsette lokale forskrifter om finansiering av private barnehager. Kommunedirektøren har utarbeidet forslag til forskrift om rapportering og tilskuddsutbetaling og forskrift om satser og beregning av grunntilskudd. Forslagene var på høring våren/sommeren 2026. Kommunalsjef økonomi og virksomhetsstyring foreslo at telledato for tredje termin endres fra 15. august til 1. august, noe administrasjonen har innarbeidet. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) understreket betydningen av likebehandling mellom kommunale og private barnehager og hadde merknader til beregningsgrunnlaget; kommunedirektøren er enig i PBLs innspill om refusjoner for gjestebarn og har endret beregningsgrunnlaget. Statsforvalteren i Nordland hadde ingen konkrete merknader.

    Debatten

    Det var ikke uenighet om innholdet i forskriftene, men usikkerhet om saksgangen. Spørsmålet var om formannskapet skulle fremme en egen innstilling, ta saken til orientering, eller stille den i bero og la den gå fra driftsutvalget til kommunestyret. Grete Ellingsen (H, ordfører) pekte samtidig på det hun mente var en feil i forskriftens bestemmelse om iverksetting.

    Vis alle poengene (6)
    • Møtelederen viste til at driftsutvalget hadde møte dagen før og fattet et vedtak i saken, og at det både forelå en innstilling fra kommunedirektøren og et vedtak fra driftsutvalget. kilde · 2 · 3
    • En representant leste opp endringene fra driftsutvalget: at siste deflator skal legges til grunn i § 4, og at justeringer av satser skal gjøres administrativt med forhåndsvarsel i stedet for uten forhåndsvarsel. kilde · 2 · 3
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) pekte på en mulig feil i forskriften om rapportering og tilskuddsutbetaling: § 5 sier at forskriften gjelder fra datoen den er vedtatt i driftsutvalget, mens det ifølge henne er kommunestyret som må vedta forskriften. kilde · 2 · 3
    • Hun foreslo først at formannskapet tok opp driftsutvalgets vedtak og rettet opp iverksettingsbestemmelsen, slik at forskriften gjelder fra datoen kommunestyret vedtar den. kilde · 2
    • En representant forklarte at saksgangen bygde på en forståelse av delegeringsreglementet om at saken kunne avsluttes i driftsutvalget, og at formannskapet alternativt kunne ta saken til orientering og la den gå videre til kommunestyret. Vedkommende beklaget at kommunen ikke hadde vært tydelig nok på hvor saken skulle avsluttes. kilde · 2 · 3
    • Grete Ellingsen (H, ordfører) lanserte deretter et alternativ om å stille saken i bero i formannskapet, slik at den går videre fra driftsutvalget til kommunestyret, der eventuelle rettelser kan gjøres. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «dato. Og så står det i paragraf 5: Forskriften gjelder fra dato den er vedtatt i Sortland kommunes driftsutvalg.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 4:13:04

    • «Og det er jo riktig, fordi det er kun kommunestyret som kan lese forskriften i Stortinget.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:13:17

    • «Mitt forslag er da at vi, for også å spare litt tid, så tar nå opp det vedtaket som ble gjort i Driftsutvalget, og så gjør vi endring, for det er feil i selveste forskriftsforslaget med hensyn til iverksetting, kan det se ut som, at forskriften skal gjelde fra den datoen kommunestyret har vedtatt forskriften, ikke fra den datoen Driftsutvalget har vedtatt den.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:13:28

    • «Det bør avsluttes i kommunestyret.»

      Ukjent taler · 4:14:58

    • «Og så må jeg bare bruke anledninga til å beklage at vi ikke har vært tydelige nok på måten vi har innretta saksgangen i denne saka, med tanke på hvor det er slutt.»

      Ukjent taler · 4:15:12

    Behandling og votering

    Votering: Alternativt forslag fra H enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    8 dokumenter
  21. Sak 082/26Trafo i veien for utvidelse av Scandic Sortland

    Klagebehandling - detaljregulering for Havnegata 3

    Vedtak

    1. Formannsskapet finner grunn til å ta klagen fra Vestall AS til følge. 2. Formannsskapet vedtar følgende forslag til endring av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): Planbestemmelse 2.5 b) første setning endres fra «Nettstasjoner/trafo skal plasseres innenfor byggegrenser i planområdet» til «Nettstasjoner/trafo kan plasseres utenfor regulerte byggegrenser i planområdet». 3. Iverksettelse av formannsskapets reguleringsvedtak for Havnegata 3 av 22.06.2026 utsettes (Forvaltningsloven § 42) til planen har blitt vedtatt på nytt i kommunestyret med gitte endringer.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en klage fra Vestall AS på detaljreguleringen for Havnegata 3. Striden gjelder hvor en nettstasjon ved Scandic Sortland kan plasseres.

    Hva betyr det for deg

    Nettstasjonen forsyner i dag både Scandic Sortland og kaianlegget til Sortland Havn. En planendring kan ifølge saksframlegget gi raskere avklaring om flytting av nettstasjonen og redusere behovet for en egen dispensasjonssak, og dermed legge til rette for den planlagte hotellutvidelsen. Kommunedirektøren peker samtidig på at en generell åpning for å plassere nettstasjoner utenfor byggegrensen kan svekke byggegrensen som styringsverktøy noe, men vurderer konsekvensene i denne planen som begrensede.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok 22.06.2026, sak 036/26, detaljregulering for Havnegata 3 (planID 1870_2024374). Innen klagefristen 21.08.2026 kom det én klage, fra Vestall AS, som har klagerett. Vestall AS har en byggesøknad til behandling om å flytte en eksisterende nettstasjon ved Havnegata 3 (Scandic Sortland), fordi hotellet skal utvides der nettstasjonen står i dag på parkeringsplassen nord for hotellet. Planbestemmelse 2.5 b) sier at nettstasjoner/trafo skal plasseres innenfor byggegrenser i planområdet, og kommunedirektøren vurderer at det i praksis ikke er plass til en frittliggende nettstasjon innenfor byggegrensen. Kommunedirektøren innstiller på å ta klagen til følge og endre bestemmelsen slik at nettstasjoner/trafo kan plasseres utenfor regulerte byggegrenser. Det er også innstilt på at iverksettelsen av reguleringsvedtaket utsettes etter forvaltningsloven § 42 til planen er vedtatt på nytt i kommunestyret med endringen.

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    7 dokumenter
  22. Sak 083/26Foreslår trafo utenfor byggegrensen i Havnegata 3

    Endringsforslag som følge av klagebehandling - Detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374)

    Vedtak

    Formannskapet omgjør sitt vedtak i sak 036/26 - sluttbehandling av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374), datert 22.06.2026, til følgende: 1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Overlappende deler av følgende gjeldende reguleringsplaner, inkludert eventuelle senere endringer og delplaner, oppheves og erstattes av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): Sortland Kulturfabrikk med omkringliggende trafikk- og uteareal (planID: 1870_2011300), vedtatt 28.04.2011. Blåbyen Hotell (planID: 1870_2009257), vedtatt 29.10.2009. Sentrum nord, Sortland havn (planID: 1870_2001154), vedtatt 03.05.2001. 3. Sortland kommune vedtar følgende endringer for planbestemmelsene til detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): § 2.5 b) første setning har blitt endret fra «Nettstasjoner/trafoer skal plasseres innenfor byggegrenser i planområdet." til "Nettstasjoner/trafoer kan plasseres utenfor byggegrenser." 4. Sortland kommune vedtar følgende endringer for planbeskrivelsen til detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): Punkt 5.8.3 – Energibehov og forbruk, andre avsnitt, første setning har blitt endret til «Dagens nettstasjon /trafo i # 3 skal flyttes/reetableres innenfor byggegrenser og bebyggelsen, men tillates flyttet/reetablert utenfor byggegrenser.» Punkt 7.17.4 – Elektriske anlegg og transformator, første avsnitt, andre setning har blitt endret til «Eksisterende transformator/nettstasjon i tilknytning til Havnepromenaden kan fjernes og reetableres innenfor eller utenfor regulerte byggegrenser, forutsatt at løsningene avklares i dialog med Sortland Havn KF og aktuell netteier, og at havnas drift, adkomst og behov for drift og vedlikehold ikke forringes.»

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet forslag til endringer i detaljreguleringen for Havnegata 3 etter en klage på plasseringen av trafostasjon. Forslaget åpner for at nettstasjon/trafo kan stå utenfor byggegrensen.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder først og fremst hvor en nettstasjon/trafo kan stå i området ved Havnegata 3 og utvidelsen av Scandic Sortland. Ifølge kommunedirektøren kan endringen gjøre at flyttingen av nettstasjonen avklares raskere, uten en egen dispensasjons- eller reguleringssak. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for innbyggerne, utover at plasseringen skal skje uten konflikt med frisikt og trafikksikkerhet.

    Bakgrunn

    Kommunestyrets vedtak om detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374) ble kunngjort, og innen fristen kom det én klage, fra Vestall AS. Klagen gjelder plassering av trafostasjon innenfor planens avgrensning og bestemmelsene om byggegrense. For å imøtekomme klagen foreslår kommunedirektøren å endre § 2.5 b) i planbestemmelsene, slik at nettstasjoner/trafoer kan plasseres utenfor byggegrenser. Tilsvarende endringer foreslås i planbeskrivelsens punkt 5.8.3 og 7.17.4, der reetablering utenfor byggegrense forutsetter dialog med Sortland Havn KF og aktuell netteier, og at havnas drift, adkomst og behov for drift og vedlikehold ikke forringes. Kommunedirektøren peker på at den eksisterende nettstasjonen står på arealet der utvidelsen av Scandic Sortland er planlagt, og at endringen kan redusere behovet for en senere dispensasjonssak eller reguleringsendring. Samtidig vurderer kommunedirektøren at en slik åpning kan svekke byggegrensen som styringsverktøy, men at konsekvensene er begrensede i denne saken.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken. Transkripsjonen viser bare at møtelederen leste opp innstillingen og deretter åpnet for ordet.

    Vis alle poengene (3)
    • Møtelederen leste opp innstillingen og åpnet for ordet. Ingen ba om ordet i saken. kilde · 2
    • Endringen i planbestemmelsene går ut på at nettstasjoner/trafoer kan plasseres utenfor byggegrensen, i stedet for at de skal plasseres innenfor byggegrenser i planområdet. kilde · 2
    • I planbeskrivelsen foreslås det at eksisterende transformator/nettstasjon ved havnepromenaden kan fjernes og reetableres innenfor eller utenfor regulerte byggegrenser, forutsatt at løsningene avklares i dialog med netteier og at drift, adkomst og vedlikehold ikke forringes. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «skal plasseres innenfor byggegrenser i planområdet til nettstasjoner Trafo kan plasseres utenfor byggegrensa.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:19:24

    • «Første avsnitt andre setning har blitt endra til: Eksisterende transformator-nettstasjon i tilknytning til havnepromenaden kan fjernes og reetableres innenfor eller utenfor regulerte byggegrenser.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:20:04

    • «Forutsetter at løsningene avklares i dialog med selskapet og aktuell netteier, og at selskapets drift, adkomst og behov for drift og vedlikehold ikke forringes.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:20:16

    • «Med det skal da innstillinga leses opp, og jeg åpner for ordet i saken.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:20:25

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    7 dokumenter
  23. Sak 084/26Klage på gang- og sykkelveg langs Blåheiveien

    Klagebehandling - detaljregulering for Vestmarka næringsområde N01

    Vedtak

    Formannsskapet finner ikke grunn til å ta klagen til følge. I henhold til plan- og bygningsloven § 12-12, jf. § 1-9, sendes klagen til Statsforvalteren i Nordland med følgende uttalelse:

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en klage på detaljreguleringen for Vestmarka næringsområde nord. Klagen gjelder i hovedsak hvor gang- og sykkelvegen langs Blåheiveien er plassert, og hva den betyr for en boligeiendom.

    Hva betyr det for deg

    Hvis klagen ikke tas til følge av kommunen, går saken videre til Statsforvalteren i Nordland for endelig klagebehandling. For eiendommen det gjelder, kan avstanden fra gang- og sykkelvegen til husveggen bli om lag 9 meter, mot dagens om lag 15 meter fra kjørevegen. Kommunedirektøren skriver at reguleringsplanen ikke i seg selv betyr at grunn avstås; spørsmål om grunnerverv og eventuell erstatning håndteres ved gjennomføring av planen.

    Bakgrunn

    Kommunestyret vedtok deler av detaljreguleringen for Vestmarka næringsområde nord i februar 2023. Klagen kom i mars 2023, men ble lagt på vent til planen kunne vedtas samlet etter at en innsigelse var avklart. Kommunedirektøren skriver at klagen skulle vært behandlet da den kom. Kommunestyret vedtok planen på nytt i sin helhet 30.10.2025, og klagen tas nå opp til realitetsbehandling. Om lag 170 m² av en eiendom på om lag 1 116 m² er regulert til gang- og sykkelveg og annen veggrunn – grøntareal, der selve gang- og sykkelvegen utgjør 57 m² og er 3 meter bred. Kommunedirektøren mener ulempene for eiendommen ikke veier tyngre enn hensynet til trafikksikkerhet og en sammenhengende forbindelse for gående og syklende, og foreslår at klagen ikke tas til følge.

    Debatten

    Transkripsjonen viser ingen uenighet i debatten. Ingen tok ordet mot kommunedirektørens innstilling. Det eneste som ble tatt opp, var en justering av ordlyden i innstillingen.

    Vis alle poengene (3)
    • Det ble lest opp at formannskapet ikke finner grunn til å ta klagen til følge, og at formannskapet slutter seg til kommunedirektørens vurdering slik den fremgår av saksframlegget. kilde · 2
    • En representant tok opp en justering av ordlyden, til at klagen ikke tas til følge, og viste til at en setning innledningsvis ikke tilhørte innstillingen. kilde · 2
    • Før saken ble åpnet, ble det informert om at den forrige saken, som gjaldt Havnegata 3 og der klagen ble tatt til følge, vil føre til endringer i planen som må opp i kommunestyret. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Formannskapet finner ikke grunn til å ta klagen til følge.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:29:38

    • «Formannskapet slutter seg til kommunedirektørens vurdering, slik den fremgår av dette saksomlegget, og mener at klagen ikke bør tas til følge.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:29:49

    • «Da tror jeg vi endrer til at klagen ikke tas til følge.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:29:58

    • «Den siste saken vi behandla før dette som gjaldt konsekvensene og har tatt klagen til følge når det gjelder Havnegata 3, vil være endringer i planen.»

      Grete Ellingsen (H) · 4:29:04

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens pkt. 1 og 2 i innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter
  24. Sak 085/26Klage på gebyr på 870 110 kroner for Gullkista

    Klagebehandling på gebyr - detaljregulering for Gullkista masseuttak

    Vedtak

    Klage fra Gunnar Holth Grusforretning AS på gebyr for behandling av detaljregulering for Gullkista masseuttak, PlanID 1870_2019350, tas ikke til følge. Kommunen opprettholder gebyret på kr 870 110. Saken oversendes Statsforvalteren i Nordland for endelig behandling av klagen, jf. forvaltningsloven § 33.

    Saken forklart

    Formannskapet behandlet en klage fra Gunnar Holth Grusforretning AS på plangebyret for Gullkista masseuttak. Selskapet mener arealtillegget på kr 821 200 er for høyt i forhold til kommunens faktiske arbeid.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder hvor mye kommunen kan kreve av private forslagsstillere for å behandle reguleringsplaner, og særlig om arealet i planområdet er et rimelig grunnlag for beregningen. Hvis klagen sendes videre, kan Statsforvalteren i Nordland vurdere om kommunens beregningsmodell holder seg innenfor selvkostgrensen i plan- og bygningsloven. Saksframlegget sier ikke hva dette betyr for innbyggerne direkte.

    Bakgrunn

    Sortland kommune fakturerte 12.09.2024 Gunnar Holth Grusforretning AS kr 870 110 for behandling av detaljregulering for Gullkista masseuttak. Gebyret består av kr 48 910 for selve planbehandlingen og kr 821 200 beregnet ut fra arealet på masseuttaket. Selskapet godtar behandlingsgebyret, men bestrider arealtillegget. Klager mener gebyret overstiger selvkostgrensen i plan- og bygningsloven § 33-1, fordi et masseuttak kan dekke store arealer uten at kommunens arbeidsmengde øker tilsvarende, og ber om at gebyret settes ned etter regelen om urimelige gebyrer. Kommunedirektøren mener gebyret er beregnet i tråd med kommunens gebyrforskrift og finner ikke grunnlag for å sette det ned. Innstillingen er at klagen ikke tas til følge, at gebyret opprettholdes, og at saken sendes Statsforvalteren i Nordland for endelig behandling, jf. forvaltningsloven § 33.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken under møtet.

    Vis alle poengene (1)
    • Ingen ba om ordet i saken, ifølge møtelederen. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter
  25. Sak 086/26Fortum byr 5,3 millioner for Sortlands Elmera-aksjer

    Tilbud om kjøp av kommunens aksjer i Elmera Group ASA

    Vedtak

    Formannskapet finner at vilkårene for hastebehandling etter kommuneloven § 11-8 er oppfylt, da saken ikke kan utsettes til ordinær behandling uten vesentlig ulempe eller skadevirkninger for kommunen. Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å akseptere tilbudet om salg av kommunens aksjer i Elmera Group ASA til kr 47 per aksje innen tilbudsfristens utløp.

    Saken forklart

    Fortum Consumer Solutions AS tilbyr 47 kroner per aksje for alle aksjene i Elmera Group ASA. Sortland kommune eier 113 002 aksjer, og formannskapet drøftet om kommunen skal takke ja.

    Hva betyr det for deg

    Et eventuelt salg vil ifølge saksframlegget tilføre kommunen om lag 5,3 millioner kroner i likviditet, mens bare gevinsten over bokført verdi, rundt 947 000 kroner, kan inntektsføres i driftsregnskapet. Beholder kommunen aksjene, kan den fortsatt få utbytte, men utbytte og kurs er usikre. Saksframlegget sier ikke noe om direkte virkninger for kommunale tjenester.

    Bakgrunn

    Sortland kommune fikk aksjene i 2020 som del av oppgjøret da Vesterålskraft AS solgte Fjordkraft AS, senere Elmera Group ASA. Kommunen eier 113 002 aksjer, om lag 0,103 prosent av selskapet, bokført til rundt 4 364 000 kroner ved årsskiftet. Fortum Consumer Solutions AS har lagt fram et frivillig kontanttilbud på 47 kroner per aksje, betinget blant annet av at Fortum får mer enn 90 prosent av aksjene og stemmene. Styret i Elmera har enstemmig anbefalt aksjonærene å akseptere. Kommunedirektøren innstilte på ikke å akseptere tilbudet, og viste til at merprisen over markedskursen på 46,60 kroner er begrenset, og at forventede framtidige utbytter og mulighet for videre kursoppgang veier noe tyngre. Administrasjonen mente også at et slikt salg krever politisk vedtak, fordi finansreglementet ikke omtaler aksjer.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt om kommunen bør selge nå eller beholde aksjene. En representant ville la aksjene stå, fordi et salg er en engangssum og den årlige utbytteinntekten da faller bort. Andre, blant dem Grete Ellingsen (H), pekte på at tilbudet er betinget av 90 prosent oppslutning og at kommunen kan bli kjøpt ut uansett, og at kommunen trenger pengene. Roar Wessel-Olsen (H) fremmet forslag om å selge til 47 kroner per aksje.

    Vis alle poengene (8)
    • Grete Ellingsen (H) pekte på at tilbudet er betinget av at Fortum får over 90 prosent, og at kommunen da uansett vil bli kjøpt ut etterpå. kilde · 2
    • Grete Ellingsen (H) viste til at avkastningen har vært stor, med et snitt på 7,5 prosent. kilde · 2
    • En representant mente saksframlegget beskriver godt både argumenter for og mot, og at avgjørelsen ligger hos formannskapet. kilde · 2 · 3
    • En representant mente et aksjesalg er en engangssum man aldri får igjen, og at man heller burde ha is i magen og la aksjene stå. kilde · 2 · 3
    • En representant mente det tryggeste er å selge nå, fordi man vet hva verdien er i dag, og at verdien kan bli lavere ved en eventuell tvangsinnløsning. kilde · 2 · 3
    • Grete Ellingsen (H) kalte saken kjempevanskelig, men sa hun heller mot at kommunen selger aksjene fordi kommunen trenger pengene. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen ba formannskapet først ta stilling til om saken kunne hastebehandles etter kommuneloven § 11-8, og opplyste at slike saker sendes til orientering til kommunestyret i påfølgende møte. kilde · 2 · 3
    • Kommunedirektøren sa at det er risiko knyttet til alt i saken, og at administrasjonen har vurdert risikoforhold både for og mot. kilde · 2

    Sagt i møtet

    • «Og det gjør at jeg tenker at ha litt is i magen, la det stå.»

      Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 19:49

    • «Og da har jeg konkludert med at jeg tror det tryggeste vil være å sende, fordi at vi vet hva verdien i dag er.»

      Roar Wessel-Olsen (H) · 22:03

    • «Og det er med vondt i magen, men vi trenger pengene.»

      Beate Bø Nilsen (H) · 25:09

    • «Det vil da si at får de det, så vil man bli kjøpt ut uansett etterpå.»

      Einar Mårstad (H) · 16:36

    Behandling og votering

    Votering om bruk av hasteparagraf 11-8 enstemmig vedtatt; Formannskapet finner at vilkårene for hastebehandling etter kommuneloven § 11-8 er oppfylt, da saken ikke kan utsettes til ordinær behandling uten vesentlig ulempe eller skadevirkninger for kommunen. Votering: Ved alternativ votering mellom kommunedirektørens innstilling og forslag fra H ble forslag fra H vedtatt; 7 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP) 1 mot (1 AP)

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter

Referatsaker (1)

  • Sak 002/26 Referatsak - Notat fra kommunestyrets økonomiseminar 27. august 2026

Frammøte (9)

Hva som ble sagt (1968 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.