Formannskapet · 15. oktober 2026
09:00–16:00 · Formannskapssalen · 3 t 26 min
Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert
Saker (23)
Vedtak
Dagsorden ble godkjent med merknad.
Saken forklart
Under godkjenning av dagsordenen i formannskapet ble det stilt et grunngitt spørsmål om Sortland kan ta i bruk automatisert behandling av enkle byggesaker. Administrasjonen svarte i møtet.
Hva betyr det for deg
Spørsmålet handler om ventetid på byggesøknader. Det ble opplyst at omtrent halvparten av sakene som er ferdigbehandlet så langt i år har hatt så store fristoverskridelser at hele byggesaksgebyret falt bort. Hvis kommunen senere tar i bruk automatiserte løsninger, kan det ifølge svaret gi kortere behandlingstid og mer tid til veiledning, men administrasjonen avventer en rapport og erfaringer fra andre kommuner.
Bakgrunn
Saken gjelder godkjenning av dagsordenen i formannskapet 15. oktober 2026. Ifølge saksframlegget informerte ordføreren om ett innkommet grunngitt spørsmål om automatisert byggesaksbehandling fra Roar Wessel-Olsen (H). Spørsmålet ble besvart i møtet av kommunedirektør Johnny Kvalø. Spørsmålet og svaret følger som vedlegg til saken, sammen med en habilitetsvurdering til en annen sak i møtet. Det var 9 representanter til stede ved møtestart.
Debatten
Dette var ikke en strid, men et spørsmål med svar. Spørsmålsstilleren etterlyste konkret kontakt med leverandøren av saksbehandlingssystemet, mens svaret fra administrasjonen var at kommunen avventer en konsulentrapport og erfaringer fra andre kommuner før den går videre.
Vis alle poengene (8)
- I spørsmålet ble det vist til at Stavanger som første kommune i Norge har tatt i bruk automatisert behandling og vedtak i enkelte byggesaker, og at den første saken ble behandlet på under ett minutt. Kommunal- og distriktsdepartementet pekes på som en kilde til at løsningen kan frigjøre kapasitet, redusere behandlingstid og gi bedre service. kilde · 2 · 3
- Spørsmålet beskrev fortsatt betydelige utfordringer på byggesaksområdet i kommunen: svært høyt arbeidspress, og at omtrent halvparten av sakene som er ferdigbehandlet så langt i år har hatt så store fristoverskridelser at hele byggesaksgebyret har falt bort. kilde · 2
- Det ble spurt om hvilke sakstyper som kan egne seg, for eksempel piperehabilitering og ferdigattester, og om kommunedirektøren vil ta kontakt med leverandøren av saksbehandlingssystemet og eventuelt Direktoratet for byggkvalitet. kilde · 2 · 3
- I svaret ble det opplyst at administrasjonen allerede undersøker saken, at konsulentselskapet Afri Norway Advisory AS er engasjert for prosessforbedring av byggesaksbehandlingen, at kartleggingen nesten er ferdig, og at kommunen er satt i kontakt med Molde kommune som har lyktes med å ta i bruk kunstig intelligens i saksbehandlingen. kilde · 2 · 3
- Svaret var at kommunen ikke har ressurser til å være pilotkommune, og at det i første omgang er løsninger som er utprøvd av andre kommuner som er aktuelle. Kjente løsninger som ble nevnt er KI-moduler for opplæring, KI-basert mottakskontroll og automatisert behandling av piperehabilitering og ferdigattest. kilde · 2 · 3
- Som gevinster ble det pekt på lavere arbeidspress, lavere turnover, mer tid til veiledning og service, og økonomisk at kommunen unngår bortfall av gebyrer ved å holde lovpålagte frister. Arbeidet skal framgå av en handlingsplan for digitalisering som er under utarbeidelse. kilde · 2 · 3
- I oppfølgingsspørsmålet ble det sagt at muligheten i Stavanger lå hos leverandøren av saksbehandlingssystemet, og spurt om kommunen har vært i kontakt med Akos om de jobber med slike løsninger. Svaret var at den som svarte ikke visste om det hadde vært kontakt. kilde · 2 · 3
- Det ble også sagt at Stavanger har rundt 130 slike søknader i året og er en langt større kommune, at det der ikke dreier seg om kunstig intelligens men om programvare, og at saken kommer tilbake med en ny digitaliseringsplan. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Arbeidspresset beskrives som svært høyt, samtidig som omtrent halvparten av sakene som er ferdigbehandla så langt i år, har hatt så store fristoverskridelser at hele byggesaksgebyret har falt bort.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 14:19
«Det er engasjert en ekstern konsulent, Afri Norway Advisory AS, for å bistå oss med prosessforbedring av byggesaksbehandlingen.»
Grete Ellingsen (H) · 16:28
«Til spørsmål tre: Vi har ikke ressurser til å være en pilotkommune, så i første omgang vil det være løsninger som er utprøvd av andre kommuner, som er aktuelle for oss å ta i bruk.»
Grete Ellingsen (H) · 17:05
«Økonomisk gevinst vil først og fremst være at vi unngår bortfall av gebyrer ved at vi klarer å behandle byggesøknad innenfor lovpålagte frister.»
Ukjent taler · 18:13
«Mitt spørsmål er om man har vært i kontakt med Akos om de jobber med de løsningene.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 19:27
Behandling og votering
Merknad: Ordfører informerte om ett innkommet spørsmål; Grunngitt spørsmål - Automatisert byggesaksbehandling - Roar Wessel-Olsen (H) Spørsmålet ble besvart i møtet av kommunedirektør Johnny Kvalø Det er 9 representanter tilstede ved møtestart.
3 dokumenter
- Dagsorden (Hoveddokument, 66KB)
- Grunngitt spørsmål - Automatisert byggesaksbehandling - Roar Wessel-Olsen (H) (Vedlegg, 29KB)
- Svar på grunngitt spørsmål - Automatisert byggesaksbehandling - Roar Wessel-Olsen (H) (Vedlegg, 39KB)
Saken forklart
Formannskapet behandlet innkallingen til møtet 15. oktober 2026 som egen sak. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder ingen nærmere omtale ut over at det foreligger nye opplysninger.
Hva betyr det for deg
Dette er en formell sak om godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Saksframlegget sier ikke noe om hva det betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Innkalling og saksliste legges fast fram som egen sak i starten av møtene i formannskapet. Saksframlegget er datert 8. oktober 2026 og er skrevet av saksbehandler Aksel Sjøveian. Framlegget inneholder ikke annet enn saksopplysninger om møtet og en merknad om nye opplysninger. Hva de nye opplysningene gjelder, framgår ikke av det materialet som foreligger her.
Behandling og votering
Ingen merknader
1 dokument
- Innkalling (Hoveddokument, 49KB)
Saken forklart
Saken gjelder sakslisten for formannskapets møte 15. oktober 2026. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder bare opplysninger om sak og møtedato.
Hva betyr det for deg
Saken er av møteteknisk karakter og gjelder hvilke saker formannskapet skulle behandle. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er ført opp som egen sak i formannskapet 15. oktober 2026, med saksnummer FS 034/26. Saksframlegget er skrevet av saksbehandler Aksel Sjøveian og datert 08.10.2026. Dokumentet inneholder ingen vurdering eller begrunnelse, bare henvisning til utvalg, saksnummer og møtedato, samt merknaden Nye opplysninger. Det framgår ikke av framlegget hva som eventuelt skulle endres i sakslisten.
Debatten
Vis alle poengene (1)
- Grete Ellingsen (H, ordfører) sa at de gikk til sakslistene. Ingen andre ytringer er registrert i saken. kilde
Sagt i møtet
«Da går vi til sakslistene.»
Grete Ellingsen (H) · 20:30
Behandling og votering
Merknad: Ordfører informerte om at sak PS-095/26 ville komme etter PS-100/26 for å gjøre det enklere for varamedlemmer.
1 dokument
- Saksliste (Hoveddokument, 49KB)
Saken forklart
Saken gjelder spørsmål om habilitet i formannskapet. Saksframlegget fra administrasjonen er svært kort og opplyser bare at det foreligger nye opplysninger.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne. Habilitetsvurderinger handler om hvem som kan være med på å behandle en sak, og kan ha betydning for hvordan en annen sak behandles videre.
Bakgrunn
Saken er satt opp som egen sak om habilitet i formannskapet, med saksbehandler Aksel Sjøveian og saksframlegg datert 08.10.2026. Habilitet handler om hvorvidt en folkevalgt kan delta i behandlingen av en sak, eller må fratre fordi vedkommende har en tilknytning til saken. I saksframlegget står det bare «Nye opplysninger», uten at det går fram hvem eller hvilken sak det gjelder. Framlegget inneholder heller ingen innstilling eller vurdering fra administrasjonen.
Behandling og votering
Merknad: PS-092/26: Tove Mette Bjørkmo (AP) ble vedtatt habil. PS-095/26: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt inhabil. PS-101/26: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt inhabil. PS-101/26: Einar Mårstad (H) ble vedtatt inhabil. PS-102/26: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt inhabil. PS-102/26: Einar Mårstad (H) ble vedtatt inhabil. Repr. Nina Kraknes (H) møtte for Grete Ellingsen Repr. Frank Ludvigsen (H) møtte for Einar Mårstad PS-102/26: Einar Mårstad (H) ble vedtatt inhabil. Repr. Nina Kraknes (H) møtte for Grete Ellingsen Repr. Frank Ludvigsen (H) møtte for Einar Mårstad
6 dokumenter
- Habilitet (Hoveddokument, 49KB)
- Habilitetsvurdering FS 15.10.2026 PS 092_26 - Opphør av avtale Munningsletta - Tove Mette Bjørkmo (Vedlegg, 118KB)
- Habilitetsvurdering FS 15.10.2026 PS 095_26 - Sluttbehandling av detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID_ 1870_201734) 1870_201734) - Grete Ellingsen (Vedlegg, 123KB)
- Habilitetsvurdering FS 15.10.2026 PS 101 - Gnr. 33 - flere dispensasjoner fra reguleringsplan og kommuneplanens arealdel - etablering av mindre sjøfylling og oppføring av seks naust, Holm hytteområde - Grete E. (Vedlegg, 126KB)
- Habilitetsvurdering FS 15.10.2026 PS 102_26 - Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID_ 1870_202035) - Grete Ellingsen (Vedlegg, 135KB)
- Habilitetsvurdering FS 15.10.2026 PS 102_26 - Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID_ 1870_202035) - Einar Mårstad (Vedlegg, 126KB)
Sak FS 036/26Protokollunderskrivere i formannskapet
Protokollunderskrivere
Saken forklart
Saken gjelder protokollunderskrivere i formannskapet. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder ikke annet enn sakstittelen og merknaden «Nye opplysninger».
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke noe om hva saken betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er ført opp som FS 036/26 i formannskapets møte 15. oktober 2026. Saksbehandler er Aksel Sjøveian, og dokumentet er datert 8. oktober 2026. Saksframlegget har tittelen «Protokollunderskrivere» og inneholder merknaden «Nye opplysninger». Ut over dette gir framlegget ingen vurdering eller begrunnelse.
Behandling og votering
Forslag: Marius Enoksen (H) og Ragnhild Mari Ovesen (SP)
1 dokument
- Protokollunderskrivere (Hoveddokument, 49KB)
Sak 088/261 prosent renteøkning gir 12,9 mill. mer i 2027
Finansrapportering oktober 2026
Vedtak
Kommunestyret tar Finansrapport oktober 2026 til orientering.
Saken forklart
Formannskapet behandlet finansrapporten for oktober 2026, som gir oversikt over kommunens gjeld, renteutvikling og risiko. Kommunedirektøren innstilte på at rapporten tas til orientering.
Hva betyr det for deg
Saken er en orienteringssak om kommunens lån og renter. Saksframlegget peker på at endringer i markedsrentene kan få vesentlig betydning for kommunens framtidige renteutgifter, og at vedtatte investeringer de neste to årene vil gi ytterligere press på kommuneøkonomien. Saksframlegget sier ikke noe konkret om hva dette betyr for den enkelte innbygger.
Bakgrunn
Etter kommunens finansreglement skal kommunedirektøren legge fram rapport om gjeldsforvaltningen for kommunestyret. Rapporten er opprettet 05.10.2026 og gjelder Sortland kommune eksklusive kommunale foretak og Husbanken startlån. Sortland har så langt ikke tatt opp lån i 2026, fordi ubrukte lånemidler fra 2025 på 119,4 MNOK reduserer årets vedtatte låneramme. Norges Bank hevet styringsrenten fra 4,25 til 4,50 prosent 23. september 2026, og signaliserte at renten trolig må holdes oppe en tid. Fire lån i Kommunalbanken ble tidligere i år omgjort til sertifikatlån, og i august ble fire NIBOR-lån sagt opp; to lån på til sammen 130,8 MNOK ble lagt ut på anbud der Kommunalbanken fikk tilslaget med nominell rente 5,334 prosent. Kommunedirektørens innstilling var at rapporten tas til orientering.
Debatten
Det var ingen uenighet om innstillingen. Marius Enoksen (H) ba om at begreper som sertifikatlån, p.t.-lån og fastrente forklares bedre før saken kommer til kommunestyret, og at finansreglementet legges ved saken. Ingen andre tok ordet i saken.
Vis alle poengene (5)
- Marius Enoksen (H) sa at saken skal videre til kommunestyret, og at han selv er usikker på hva sertifikatlån, p.t.-lån og fastrente innebærer og hvilke konsekvenser de får. kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) ba om at begrepene forklares bedre i presentasjonen fram mot kommunestyremøtet, og viste til at finansreglementet er vedtatt av kommunestyret og at det er viktig at de folkevalgte forstår det som rapporteres. kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) mente også at finansreglementet kunne vært lagt ved saken, og begrunnet henstillingen med at kommunen har store kostnader knyttet til renteutgifter. kilde · 2 · 3
- I presentasjonen ble det vist at hvis renten går opp 1 prosent, gir det 12,9 millioner mer i renteutgifter i 2027, og det dobbelte ved 2 prosent. kilde · 2 · 3
- Det ble orientert om at fire lån er omgjort, at to p.t.-lån har vært ute på fast rente med to femårige fastrenteavtaler til en snittrente oppgitt til om lag 5,3 prosent, og at to lån skal ut i oktober/november som swap eller fastrentelån. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Jeg kan si at det er mulig at resten av fangstskapet kan dette og kanskje burde ha det, men jeg er veldig usikker på hva både sertifikatlån, FPT-lån og fastrente er og hva slags konsekvenser det får.»
Grete Ellingsen (H) · 28:35
«Fram til kommunestyremøtet når denne saken skal opp igjen, så kan vi snakke litt i lag i forkant, sånn at det kanskje vil være sånn at man presenterer med å forklare litt mer enn noen begreper man bruker.»
Grete Ellingsen (H) · 29:17
«Det er ikke mer viktig nå enn det noen gang har vært, men på den andre sida er det litt fordi at vi har veldig store kostnader knyttet til rette utgifter.»
Grete Ellingsen (H) · 30:02
«mer i renteutgifter i 2027.»
Ukjent taler · 25:41
«Det betyr uansett at de blir bundet opp fremover i tid.»
Ukjent taler · 27:45
Behandling og votering
Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
2 dokumenter
- Finansrapportering oktober 2026 (Hoveddokument, 51KB)
- KBNStandardReport Finansrapport per. 05.10.2026 med simulert låneopptak sertifikat og øk.plan 26-29. (Vedlegg, 921KB)
Sak 089/26Krav om bedre tall før budsjettet for 2027
Tertialrapport 2-2026
Vedtak
Utsettelsesforslag vedtatt
Saken forklart
Formannskapet behandlet tertialrapport 2-2026, som viser et merforbruk på 13,014 mill. kroner per august og en krevende økonomisk situasjon. Debatten handlet mest om hvorvidt rapporten gir godt nok grunnlag for politisk styring.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget beskriver en krevende økonomisk situasjon med svak likviditet, oppbrukt disposisjonsfond og risiko for ROBEK-registrering i 2027, som vil innebære statlig kontroll med årsbudsjettet og krav om godkjenning av låneopptak. Kommunedirektøren opplyser at det ut året gjennomføres innskjerpinger i utgifter som kan påvirkes på kort sikt, som reise, kurs, møter, stillingskontroll og generelle innkjøp. Hva dette konkret betyr for den enkelte tjenesten, er ikke nærmere beskrevet i saksframlegget.
Bakgrunn
Saken gjelder tertialrapport 2-2026 for Sortland kommune, med økonomisk status per 2. tertial og behov for budsjettreguleringer. Regnskapet viser per august et samlet merforbruk på 13,014 mill. kroner mot periodisert budsjett. Korrigert for 5 mill. kroner i utbytte fra Vesterålen energi og utvikling AS og feil periodisering av bruk av disposisjonsfond, anslås det reelle merforbruket til om lag 9,8 mill. kroner. Likviditeten er svak, kassekreditten er økt fra 70 til 140 mill. kroner, og disposisjonsfondet er brukt opp. Inntektene fra Havbruksfondet kan bli 8,6 mill. kroner lavere enn forutsatt. Kommunen skal i 2027 dekke inn i underkant av 10 mill. kroner fra 2025 for kommunen og Kulturfabrikken Sortland KF, og kommunedirektøren peker på betydelig risiko for innmelding i ROBEK-registeret. Kommunedirektørens innstilling var at rapporten tas til orientering.
Debatten
Uenigheten gjaldt om tertialrapporten er god nok som styringsdokument. En representant mente rapporteringen på politiske vedtak, innsparinger og konsulentbruk har store mangler, og fremmet forslag om å utsette saken og sende den tilbake til kommunedirektøren. En annen representant stilte seg ikke bak kritikken og mente informasjonen var tilstrekkelig. I et innlegg ble det vist til at kommunedirektøren selv mener rapporten beskriver situasjonen tilfredsstillende.
Vis alle poengene (8)
- En representant sa seg overrasket over rapporten og mente rapporteringen på politiske vedtak i stor grad var en gjentakelse av tidligere tertialrapportering, med lite nytt. kilde · 2 · 3
- Det ble pekt på at det var vanskelig å se hvilket budsjettår de enkelte vedtakene ble rapportert på, og at det krevde mye tid å lese rapporten. kilde · 2 · 3
- En representant viste til at konsulentbruk etter kommunestyrets budsjettvedtak skal omtales i hver tertialrapport, men at det verken sto i tertial 1 eller tertial 2 og først ble redegjort for muntlig etter spørsmål. kilde · 2 · 3
- Det ble sagt at mange vedtak kommunestyret har fattet for å få kontroll på økonomien, ikke rapporteres på, og stilt spørsmål ved hvilke systemer kommunen har for å følge opp vedtak. kilde · 2 · 3
- En representant viste til at det for halvannen til to måneder siden ble bedt om en egen orientering om hvordan budsjettvedtak og andre vedtak følges opp, uten at den er kommet. kilde · 2 · 3
- Utsettelsesforslaget ble begrunnet med at rapporten ikke gir et tilstrekkelig tydelig og helhetlig grunnlag for politisk styring, særlig for rammeområdene samfunn, helse og omsorg og oppvekst, og at en oppdatert rapport må komme i god tid før budsjett og økonomiplan 2027–2030. kilde · 2 · 3
- I et innlegg ble det sagt at det viktigste i en tertialrapport er å gjøre rede for utviklingen i utgifter og inntekter og rapportere på prognosene, at juridisk bistand burde vært rapportert, men at kommunedirektøren mener hele tertialrapporten beskriver situasjonen på en tilfredsstillende måte. kilde · 2 · 3
- En representant sa seg ikke enig i kritikken, mente det var gitt tilstrekkelig informasjon over lang tid, og ville ikke støtte forslaget. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Da jeg fikk sakspapirene og så tertialrapporten så ble jeg egentlig ganske overraska.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 50:51
«Det blir jeg veldig overraska over, når kommunestyret er så tydelig klart på at dette skal rapporteres, og så får vi det muntlig rapportert etter at vi har stilla spørsmål om det.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 52:58
«På bakgrunn av det har jeg lagt inn et, det må egentlig regnes som et utsettelsesforslag.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 55:59
«Kommunedirektøren mener selv at hele tertialrapporten beskriver situasjonen på en tilfredsstillende måte.»
Ukjent taler · 58:41
«Jeg synes vi har fått tilstrekkelig informasjon, og vi har fått informasjon i lang tid.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:00:33
Behandling og votering
Votering: Utsettelsesforslag fra Høyre vedtatt 7 stemmer for (5 Høyre, 1 FRP og 1 SP) 2 stemmer mot (1 AP og 1 SV)
2 dokumenter
- Tertialrapport 2-2026 (Hoveddokument, 52KB)
- Tertial rapport august 2026 (Vedlegg, 1,2MB)
Sak 090/2648,1 millioner mindre i lån – forslag om å utsette
Budsjettregulering 3-2026
Vedtak
Behandlingen av budsjettregulering 3/2026 utsettes fordi saken ikke har vært behandlet i driftsutvalget, jf. bestemmelsene om driftsutvalgets ansvarsområde i Sortland kommunes delegasjonsreglement. Saken behandles først i et ekstraordinært møte i driftsutvalget, deretter i et ekstraordinært formannskapsmøte, slik at den kan legges frem for endelig behandling i neste kommunestyremøte.
Saken forklart
Formannskapet behandlet budsjettregulering 3-2026, som justerer drifts- og investeringsbudsjettet og låneopptaket for året. Det ble fremmet forslag om å utsette saken fordi den ikke har vært innom driftsutvalget.
Hva betyr det for deg
Budsjettreguleringen justerer kommunens eget budsjett og låneopptak for 2026. Saksframlegget beskriver ikke konkrete virkninger for innbyggernes tjenester. Blir saken utsatt, kan endelig behandling skje i et senere kommunestyremøte etter runder i driftsutvalget og formannskapet.
Bakgrunn
Kommunedirektøren fremmer budsjettregulering 3-2026 fordi forutsetningene for vedtatt budsjett er endret, jf. kommuneloven § 14-5. Saken må ses i sammenheng med tertialrapport 2-2026. Reguleringen har tre hoveddeler: omfordeling mellom rammeområdene etter omorganisering, regulering av drifts- og investeringsbudsjettet, og vedtak om låneopptak. Omfordelingen gjelder blant annet at økonomirådgiverne for Helse og omsorg, Oppvekst og Samfunn flyttes fra sektor Kommunedirektør tilbake til sektorene, og at lønnsavdelingen flyttes til økonomi og virksomhetsstyring. Innstillingen går ut på at bruk av lånemidler reduseres med 48,1 MNOK, slik at lån til investeringer i 2026 utgjør 133,9 MNOK. Udekket beløp i investeringsregnskapet for 2025 på 5,105 MNOK foreslås dekket inn ved bruk av ubundne investeringsfond.
Debatten
Uenigheten gjaldt ikke tallene, men saksgangen. Forslagsstilleren mente saken måtte innom driftsutvalget først, slik delegasjonsreglementet beskriver. En taler mente forsinkelsen trolig skyldtes møteplanen som kommunen selv har vedtatt, mens en annen avviste dette og pekte på at et ekstraordinært møte kunne holdes på Teams.
Vis alle poengene (4)
- Forslagsstilleren opplyste at det var sendt spørsmål til kommunedirektøren og fått svar tilbake, og oppfordret andre til å gjøre det samme ved spørsmål om budsjettregulering og rapporter. kilde · 2 · 3
- Utsettelsesforslaget ble begrunnet med at saken ikke har vært behandlet i driftsutvalget, jf. delegasjonsreglementet. Forslaget gikk ut på ekstraordinært møte i driftsutvalget og deretter ekstraordinært formannskapsmøte, slik at saken kan sluttbehandles i neste kommunestyre. kilde · 2 · 3
- En taler sa seg skeptisk til utsettelsesforslaget: kommunen vedtar møteplanen selv, og budsjettreguleringen var sannsynligvis ikke klar da driftsutvalget sist hadde møte. Vedkommende erkjente samtidig at rekkefølgen i reglementet er slik forslagsstilleren beskrev. kilde · 2 · 3
- En annen taler avviste at det hadde med møteplanen å gjøre, og pekte på at møteplanen ble vedtatt i desember i fjor. Vedkommende mente saken kunne vært tatt opp tidligere i sakslistemøtene mellom kommunedirektøren og driftsutvalget, og at et ekstraordinært møte i praksis kunne holdes på Teams. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Behandling av budsjettregulering tre utsettes fordi saken ikke har vært behandla i Driftsutvalget, jf.»
Marius Enoksen (H) · 1:03:38
«Når vi vedtar møteplanen, så må vi ha det i bakhodet at budsjettreguleringene må være klare i henhold til den møteplanen.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:04:18
«Men det er mulig å ta et møte på Teams.»
Grete Ellingsen (H) · 1:05:29
«Det har ingenting med møteplanen å gjøre.»
Grete Ellingsen (H) · 1:05:54
Behandling og votering
Votering: Utsettelsesforslag fra Høyre vedtatt 8 stemmer for (5 Høyre, 1 FRP, 1 SP og 1 SV) 1 stemmer mot (1 AP)
3 dokumenter
- Budsjettregulering 3-2026 (Hoveddokument, 58KB)
- Budsjettregulering 3 2026 (Vedlegg, 106KB)
- Innstilling til vedtak_Budsjettregulering 3-26 (Vedlegg, 116KB)
Sak 091/26Holmøy Maritime vil kjøpe mer areal i Holmen
Holmøy Maritime AS - Henvendelse om kjøp av resterende areal av Gnr.29, Bnr.87
Vedtak
1.Formannskapet vedtar at det gjennomføres direkte salg av aktuelle arealer i Holmen til Holmøy Maritime AS i tråd med saksutredningen 2. Prisene for arealene settes til: Areal ferdig utfylt pr m2: kr 689,-. Arealer i sjø pr m2: kr 268,-. Arealer i LFNR område pr m2: kr 19,- 3. Salget gjennomføres i henhold til Sortland kommunes avhendingsreglement, så langt det er relevant og passende. 4. Kommunedirektøren gis fullmakt til å inngå kjøpekontrakt med Holmøy Maritime AS, basert på de fastsatte vilkårene.
Saken forklart
Holmøy Maritime AS har bedt om å få kjøpe tilleggsareal i Holmen, en del av det kommunen fortsatt eier på gnr. 29, bnr. 87. Kommunedirektøren foreslår direkte salg for rundt 2,07 millioner kroner.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget omtaler ikke direkte virkninger for innbyggerne. Det opplyses at et salg vil gi inntekt til kommunen, og at selskapet ønsker arealet for å kunne vokse videre i Holmen.
Bakgrunn
Holmøy Maritime AS vurderer videre utvikling av virksomheten i Holmen og har bedt om å kjøpe tilleggsareal nord for dagens bygningsmasse. Selskapet ønsker både sjøareal og et areal vest for fylkesvei 82 som i dag er regulert til LNFR. Dette er en del av arealet på gnr. 29, bnr. 87 som ikke inngikk i det tidligere salget etter formannskapssak PS-128/25. Kommunedirektøren foreslår prisene 689 kroner per m2 for ferdig utfylt areal og 268 kroner per m2 for areal i sjø, etter samme modell som i den tidligere saken, mens LNFR-arealet er priset til 19 kroner per m2 ut fra takst. Samlet gir det en anslått salgspris på 2 070 081 kroner, som vil bli oppdatert etter oppmåling av nøyaktig areal. Areal til felles innkjørsel til Holmen Nord og areal vest for bygget til Zooca mot FV82 inngår ikke i det foreslåtte salget.
Debatten
Ingen tok ordet i saken.
Sagt i møtet
«Innstillinga er følgende: Formannskapet vedtar at det gjennomføres direktesalg av aktuelle arealer i Holmen til Holmøy Maritime AS, i tråd med saksutredninga.»
Grete Ellingsen (H) · 1:07:28
«Prisene for arealene settes til areal ferdig utfylt per kvadrat 689 kroner.»
Grete Ellingsen (H) · 1:07:38
«Det er det som åpner for ordet i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 1:08:06
«Ingen ber om ordet i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 1:08:09
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørs innstilling enstemmig vedtatt
6 dokumenter
- Holmøy Maritime AS - Henvendelse om kjøp av resterende areal av Gnr.29, Bnr.87 (Hoveddokument, 148KB)
- Eiendom 29.87 (Vedlegg, 510KB)
- Salg av arealer i Holmen samt kjøp av arealer til avkjørsel Holmen Nord (Vedlegg, 408KB)
- kjøpekontrakt Sortland kommune_Holmøy Maritime AS (Vedlegg, 279KB)
- 3468 - Råtomtetakst (Vedlegg, 579KB)
- Kjøp eiendom (Vedlegg, 96KB)
Sak 092/26Foreslår å avslutte 1939-avtalen om Munningsletta
Opphør av avtale Munningsletta
Vedtak
1. Sortland kommune har ikke lenger behov for de rettighetene som følger av leieavtalen for Munningsletta, gnr. 16 bnr. 44. 2. Kommunedirektøren gis fullmakt til å avklare og gjennomføre opphør av leieforholdet eller overdragelse av kommunens rettigheter og forpliktelser i tråd med leieavtalens bestemmelser. 3. Eksisterende bygninger, anlegg og andre installasjoner på området avklares som en del av avslutningen av leieforholdet.
Saken forklart
Sortland kommune har siden 1939 leid området Munningsletta på Ånstad til dyrsku og husdyrutstillinger. Kommunedirektøren mener behovet er borte og foreslår å avslutte eller overdra avtalen.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier at saken ikke har økonomisk betydning for kommunen. Hvis avtalen overdras, kan det bety at Munningsletta Vel overtar ansvaret for området som i dag brukes av turgåere, skoleelever og barnehager. Hva som skjer med det gamle dyresku-bygget og bueskytterklubbens anlegg, er foreslått avklart som en del av avslutningen.
Bakgrunn
Leieavtalen for Munningsletta, gnr. 16 bnr. 44, ble inngått 1. januar 1939 med en leietid på 99 år, altså fram til 1. januar 2038. Formålet var å sikre et område for dyrsku og andre landbruksrelaterte arrangementer. Området har ikke vært brukt til dette på mange år, og sirkus og lignende har de siste tiårene vært holdt andre steder, blant annet på Bankplassen. I mai 2024 hentet eiendomsforvaltningen inn vurderinger fra blant andre kommunearkitekt, plan og utvikling, økonomi og naturforvaltning, som var entydige på at kommunen ikke har behov for området. På området står fortsatt et eldre dyresku-bygg med vedlikeholdsbehov, benker satt opp av Munningsletta Vel og grunneierne, og et blinkanlegg og en brakke tilhørende Sortland Bueskytterklubb uten kjent formell avtale med kommunen. Kommunedirektøren foreslår at kommunen ikke lenger har behov for rettighetene, at kommunedirektøren får fullmakt til å avklare opphør eller overdragelse, og at bygninger og anlegg avklares som del av avslutningen. Munningsletta er omtalt i kommunens kulturminneplan 2020–2030.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten handlet mest om områdets historie og om det økonomiske oppgjøret ved en eventuell overtakelse.
Vis alle poengene (5)
- Tove Mette Bjørkmo (Ap) bekreftet at Munningsletta Vel er interessert i å overta avtalen, og omtalte saken som positiv. kilde · 2
- Bjørkmo viste til områdets historie med dyrsku og sirkus, og fortalte at en elefant en gang hadde rømt fra sirkuset og stod i gata da barna skulle på skolen. kilde · 2 · 3
- Bjørkmo pekte på at den gamle avtalen omtaler en godtgjørelse som aldri er betalt, og at forhandlingen om overtakelse derfor kan bli spennende. Hun forventer at det tas kontakt med Munningsletta når overtakelsen skal skje, slik at det kan gjøres opp i minnelighet. kilde · 2 · 3
- En representant sa seg enig og ga ros til Munningsletta Vel for arbeidet med å legge til rette i området for skoler, barnehager og andre brukere. Taleren viste også til at en lav årlig leie kan utgjøre noe når den løper over mange år. kilde · 2 · 3
- Før saken ble behandlet, ble habiliteten til et medlem vurdert i egen sak. Bakgrunnen var at vedkommende er styremedlem i Munningsletta Vel, og vurderingen ble knyttet til forvaltningsloven § 6 andre ledd om særegne forhold som kan svekke tilliten til upartiskhet. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Og jeg kan jo bekrefte at Munningsletta Vel er jo interessert i å overta avtalen.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:09:24
«Historien og de gamle bildene derifra er jo veldig, veldig fine fra de gamle dyrskuene og sirkusene.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:09:36
«Det blir en spennende forhandling.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:10:37
«De har ikke fått en eneste krone.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:10:53
«Og så vil jeg bare gi kred til Muningslett og Vel for den jobben de gjør der oppe, og den utviklinga og måten de har lagt til rette i det området for både seg sjøl og andre og brukere, både for skoler og barnehager og folk som er her.»
Ukjent taler · 1:11:55
Behandling og votering
Habilitet: Tove Mette Bjørkmo har før møtet bedt om å vurdert sin habilitet. (Se FS-035/26 - Habilitet) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Opphør av avtale Munningsletta (Hoveddokument, 50KB)
- Leieavtale Munningsletta (Vedlegg, 542KB)
Sak O 025/26Åtte høringssvar om vannuttak fra Storvatnet
Orienteringssak - Status søknad om konsesjon for uttak av vann Storvatnet og Lilandsvatnet
Vedtak
Kommunestyret tar saken til orientering
Saken forklart
Formannskapet fikk en orientering om hvor langt søknaden om konsesjon for vannuttak fra Storvatnet og Lilandsvatnet er kommet hos NVE.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder kommunens arbeid med å sikre vannforsyning og reservevann på lengre sikt. Søknaden er ikke ferdigbehandlet hos NVE, og administrasjonen oppgir at den ikke kjenner endelig saksbehandlingstid. Saksframlegget sier ikke noe mer konkret om hva dette betyr for innbyggerne nå.
Bakgrunn
Sortland kommune sendte 21. mai 2026 søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for uttak av vann fra Storvatnet og Lilandsvatnet. Søknaden er en del av kommunens arbeid med å sikre tilstrekkelig og langsiktig vannforsyning til innbyggere, næringsliv og offentlig virksomhet, samt reservevann. NVE la saken ut på offentlig høring med frist 15. september 2026. Ved fristens utløp var det kommet inn åtte uttalelser fra blant annet berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere. Administrasjonen vil gå gjennom innspillene og eventuelt sende kommentarer eller tilleggsopplysninger til NVE. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Behandling og votering
Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
1 dokument
Sak 093/26Sortland ber om bedre veg til Vesterålen i ny NTP
Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040
Vedtak
1. Kommunestyret vedtar «Innspill fra Sortland kommune til Nasjonal transportplan 2029–2040» som kommunens høringsuttalelse til Nordland fylkeskommune. 2. Kommunestyret ber om at følgende fem hovedprioriteringer legges til grunn for Nordland fylkeskommunes videre arbeid med Nasjonal transportplan 2029–2040: Rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen: Strekningen må planlegges og utvikles som én sammenhengende statlig transportkorridor, med permanent løsning for Osvoll bru, utbedring av svake punkter, sammenhengende gang- og sykkelforbindelse og nødvendige beredskapsløsninger. Strekningen må prioriteres for gjennomføring i første seksårsperiode. Fylkesvegene i Vesterålen: Det må sikres forpliktende og flerårig statlig finansiering til vedlikehold, utbedring og utvikling av fylkesvegnettet, med særlig vekt på trafikksikkerhet, næringstransport, klimatilpasning og beredskap. Sortland Havn og sjøtransport: Sortland Havn må utvikles som et regionalt logistikk- og beredskapsknutepunkt, med statlig medvirkning til havneutvikling, farledstiltak, energiinfrastruktur og økt godstransport på sjø. Stokmarknes lufthavn Skagen: Det må legges tungt press på samferdselsmyndighetene for å sikre at statlige kjøp av flytjenester (FOT-ruter) på Skagen dimensjoneres etter reelt behov..Det må sikres forutsigbare rammevilkår for det regionale flyrutetilbudet, med tilstrekkelig kapasitet og gode ruteforbindelser som ivaretar næringslivets, innbyggernes og samfunnets transport- og beredskapsbehov. Ofotbanen og Narvikterminalen: Kapasitet, terminalfunksjoner og driftsstabilitet må styrkes for å sikre effektive godstransportforbindelser og bedre samordning mellom veg, sjø og bane, samt ivareta behovene knyttet til militær mobilitet. 3. Kommunestyret understreker at de fem hovedprioriteringene må ses i sammenheng for å sikre et helhetlig, effektivt og robust transportsystem som legger til rette for regional utvikling, økt verdiskaping, trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet og styrket sivil og militær beredskap i Vesterålen. Tilleggsforslag: Tilleggsforslag ny kryssing av Tjeldsundet Kommunestyret ber regjeringen igangsette planlegging av ny kryssing av Tjeldsundet i NTP 2029–2040. Forbindelsen er av stor betydning for trafikksikkerhet, næringsutvikling, regional integrasjon og beredskap i Nord-Norge, og må vurderes i lys av den økte forsvars- og transportpolitiske betydningen av landsdelen. Tjeldsundforbindelsen er et kritisk bindeledd mellom Vesterålen, Lofoten, Sør-Troms og resten av landsdelen. Økende trafikk, næringsutvikling, Forsvarets styrkede tilstedeværelse i nord og behovet for robuste transportårer tilsier at kapasiteten og beredskapen i transportsystemet må styrkes. En ny kryssing vil: styrke framkommeligheten på E10 og tilknytningen til Hålogalandsregionen bidra til økt trafikksikkerhet og redusert sårbarhet i transportsystemet understøtte vekst i sjømat-, havbruks- og reiselivsnæringene styrke den sivile og militære beredskapen i Nord-Norge knytte Ofoten, Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms tettere sammen som felles bo-, arbeids- og næringsregion 2. Tilleggsforslag ny kryssing av Sortlandssundet Kommunestyret ber regjeringen utrede framtidig kryssing av Sortlandssundet i Nasjonal transportplan 2029–2040. Dagens Sortlandsbru er en kritisk transportforbindelse og representerer en sårbarhet i regional infrastruktur. Det må derfor igangsettes en strategisk utredning av framtidige løsninger for å sikre kapasitet, trafikksikkerhet og beredskap i Vesterålen. 3. Tilleggsforslag om Risøyrenna Risøyrenna er en strategisk viktig farled for næringsliv, fiskeri, sjøtransport, beredskap og forsyningssikkerhet i Vesterålen og Nord-Norge. Kontinuerlig utbedring av farleden er viktig og må tas med NTP 2029-2040. Viktige momenter er: Risøyrenna er hovedleden mellom Vesterålen og Lofoten og har stor betydning for fiskeri- og havbruksnæringen. Farleden er viktig for regional og nasjonal verdiskaping gjennom sjømatnæringen. Økt skipstrafikk stiller større krav til sikkerhet, framkommelighet og kapasitet. En trygg farled vil styrke beredskap, redningsinnsats og forsyningssikkerhet i regionen. Prosjektet har stor betydning for Forsvarets og Kystverkets aktivitet i nordområdene.
Saken forklart
Nordland fylkeskommune har bedt kommunene om innspill til Nasjonal transportplan 2029–2040. Formannskapet behandlet Sortlands høringsuttalelse, som peker ut fem hovedprioriteringer for transport i Vesterålen.
Hva betyr det for deg
Innspillet er en uttalelse til Nordland fylkeskommune og gir ingen bevilgninger i seg selv. Punktene gjelder blant annet rv. 85 inn til Sortland, Osvoll bru, gang- og sykkelforbindelse over Sortlandsbrua, fv. 82 gjennom sentrum, Sortland Havn, flyrutene fra Stokmarknes og Ofotbanen. Om og når noe av dette følges opp, avgjøres i den videre nasjonale prosessen.
Bakgrunn
Nordland fylkeskommune har invitert kommunene til å gi innspill til sitt arbeid med Nasjonal transportplan 2029–2040. Ny NTP er etter planen varslet lagt fram våren 2028. Kommunedirektøren foreslår fem hovedprioriteringer: rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen med permanent løsning for Osvoll bru og sammenhengende gang- og sykkelforbindelse, flerårig statlig finansiering av fylkesvegene i Vesterålen, Sortland Havn som regionalt logistikk- og beredskapsknutepunkt, FOT-ruter ved Stokmarknes lufthavn Skagen dimensjonert etter reelt behov, og styrket kapasitet på Ofotbanen og Narvikterminalen. Et sentralt poeng i saksframlegget er at nytten av Hålogalandsvegen, som etter planen åpner høsten 2028, svekkes hvis strekningen videre inn til Sortland har svake punkter og manglende omkjøringsmuligheter. Saksframlegget peker også på utfordringer med trafikkavvikling, veistandard og vedlikeholdsetterslep på fv. 82 gjennom Sortland sentrum. Saken skal videre til kommunestyret.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Flere representanter roste saksframlegget og sa de ville støtte Arbeiderpartiets tilleggsforslag. Diskusjonen gjaldt mest hvilke punkter som bør suppleres fram mot kommunestyret, og ordføreren og Sigrid Randers-Pehrson (SV) tok til orde for at forslagene bør samles i et fellesforslag der.
Vis alle poengene (9)
- Forslagsstilleren roste saksframlegget som godt og omfattende, men fremmet tre tilleggsforslag: planlegging av ny kryssing av Tjeldsundet, utredning av framtidig kryssing av Sortlandssundet og at kontinuerlig utbedring av Risøyrenna tas med i NTP. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at dagens Tjeldsundbru er fra 1967, og at ny kryssing kan korte ned veien mot Evenes og Hålogalandsregionen. kilde · 2 · 3
- Om Sortlandsbrua ble det sagt at den er fra 1975 og har en tilstand som ikke er bra, og at det kan være en grunn til at det ennå ikke er fortau på brua. kilde · 2 · 3
- Om Risøyrenna ble det vist til at farleden mudres kontinuerlig, at massene nå er verdifulle, men at det ikke alltid vil være slik, og at kommunen må kjempe for at mudringen fortsetter. kilde · 2 · 3
- Ordføreren stilte spørsmål ved formuleringen om at Risøyrenna er hovedleden mellom Vesterålen og Lofoten, og spurte om den heller bør omtales som farled mellom resten av Nord-Norge og Lofoten. kilde · 2 · 3
- En representant varslet flere forslag til kommunestyret, blant annet om fylkesveiene til Andenes, Ofotbanen og Narvikterminalen, endret ordlyd om Stokmarknes lufthavn Skagen, transportinfrastruktur knyttet til Andøya spaceport og beredskap på Andøya, samt tollstasjonen på Bjørnfjell. kilde · 2 · 3
- En representant uttrykte håp om at innspillet kan bidra til en større nasjonal satsing på samferdsel i Nord-Norge. kilde · 2 · 3
- Ordføreren pekte på at representanten Bjørkmo har vært leder i trafikksikkerhetsutvalget i Nordland, og uttrykte håp om et fellesforslag i kommunestyret som samler forslagene som kommer. kilde · 2 · 3
- Sigrid Randers-Pehrson (SV) støttet Bjørkmos forslag og trakk særlig fram tanken om alternativ kryssing av Sortlandsundet, fordi dagens løsning er sårbar. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«For den er veldig god og omfattende, og det er en veldig bra uttalelse som går fra oss i denne saken.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:16:23
«Men jeg mener fremdeles at man skal kjempe for en ny kryssing av Tjeldsundet.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:17:37
«Min mistanke er at det er en av grunnene til at vi ennå ikke har fått et fortau på brua.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:19:33
«Da må man kjempe for at det mudres.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 1:20:56
«For det er veldig sårbart som det er nå.»
Sigrid Randers-Pehrson (SV) · 1:27:02
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. tilleggsforslag fra AP enstemmig vedtatt
4 dokumenter
- Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 (Hoveddokument, 76KB)
- Invitasjon_ Innspill til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 – Frist innen 30. november (2) (Vedlegg, 261KB)
- FT-vedtakspunkter NTP 2025-2036 (2) (Vedlegg, 123KB)
- SD Ekstern medvirkning og prosess NTP 2029-2040 (2) (Vedlegg, 169KB)
Sak 094/268 omsorgsboliger planlegges på Søndre Frydenlund
Sluttbehandling - detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger
Vedtak
1. Kommunestyret vedtar detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (planID: 1870_2025002) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Detaljreguleringsplan for Søndre Frydenlund alle 16 (PlanID: 1870_2017335) vedtatt 15.12.2022 som blir berørt av ny detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (PlanID: 1870_2025002) inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Tilleggsforslag: Kommunedirektøren bes fremme en sak med forslag til endring av delegeringsreglementet, slik at alle saker der det foreligger potensiell motstrid mellom byplan/kommuneplan og detaljregulering, skal forelegges planutvalget for avklaring. Slike saker anses som prinsipielle og faller utenfor kommunedirektørens myndighetsområde for administrativ avgjørelse. Det samme gjelder saker der det er behov for tolkning av hvorvidt gjeldende arealformål er dekkende, eller om det kreves omregulering eller dispensasjon.
Saken forklart
Formannskapet behandlet sluttbehandlingen av detaljreguleringen for Søndre Frydenlund omsorgsboliger. Planen legger til rette for åtte omsorgsboliger på et område som i dag delvis er grøntareal og statlig sikret friluftsområde.
Hva betyr det for deg
Hvis planen vedtas, kan det bli bygget åtte omsorgsboliger sentralt på Frydenlund, nær idrettspark, parker og gang- og sykkelveier. Grøntarealet mot idrettsparken blir smalere enn i dag, og et areal på 720,4 m2 tas fra det statlig sikrede friluftsområdet mot et erstatningsareal et annet sted. Snarveien mellom boligbebyggelsen og idrettsanlegget skal etter planbestemmelsene utbedres før det kan gis brukstillatelse. Saksframlegget peker også på at framtidig drift og vedlikehold av boligene vil koste kommunen penger og kan påvirke handlingsrommet for andre tjenester.
Bakgrunn
Sortland boligstiftelse er tiltakshaver for en detaljreguleringsplan (planID 1870_2025002) som skal gi plass til 8 omsorgsboliger med felles samlingsrom, kontorer til ansatte, uteoppholdsarealer og én felles parkeringsplass. Planen erstatter og opphever den gjeldende detaljreguleringen for Søndre Frydenlund Alle 16 fra 2022. Et areal på 720,4 m2 av det statlig sikrede friluftslivsområdet Sortland idrettspark foreslås varig omdisponert; Miljødirektoratet har gitt samtykke på vilkår om blant annet skille mot friluftsområdet, utbedring av snarveien og erstatningsareal. Planen er delvis i strid med Byplanen, som setter av deler av området til idrettsanlegg, men kommunedirektøren vurderer motstriden som akseptabel. Statsforvalteren i Nordland er bekymret for at vegetasjonsskjermen mot gang- og sykkelveien blir for smal; kommunedirektøren mener 4 meter er tilstrekkelig. Det er ikke varslet innsigelser, og kommunedirektøren anbefaler planen vedtatt.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag vedtatt. 8 stemmer for (5H, 1 FRP, 1 SP, 1SV) 1 stemme mot (1 AP)
11 dokumenter
- Sluttbehandling - detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (Hoveddokument, 166KB)
- NVEs generelle tilbakemelding - Høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (Vedlegg, 178KB)
- Fylkeskommunens uttalelse ved høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger - Sortland kommune (Vedlegg, 119KB)
- Uttalelse - Høring av detaljreguleringsplan - Sortland - Søndre Frydenlund omsorgsboliger - PlanID 1870_2025002 (Vedlegg, 51KB)
- Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger i Sortland kommune (Vedlegg, 1,1MB)
- Automatisk tilbakemelding - Høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger - Sortland kommune (Vedlegg, 83KB)
- Plankart_Detaljregulering for Søndre Frydelund omsorsboliger 05.05.2026 (Vedlegg, 258KB)
- Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger 05.05.2026 (Vedlegg, 69KB)
- Planbeskrivelse Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger 05.05 (Vedlegg, 14MB)
- Geoteknisk rapport Kjempenhøy Rev01 (Vedlegg, 2,4MB)
- Svar på søknad om samtykke til varig omdisponering av del av Sortland idrettspark statlig sikrede friluftslivsområde gnr 15 bnr (Vedlegg, 291KB)
Sak 095/26Forslag om åpent møte om Strandskog-planen
Sluttbehandling av detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID: 1870_2017341)
Vedtak
Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Kommunedirektøren bes arrangere et åpent møte med orientering og mulighet til å stille spørsmål om alle saker som gjelder Strandskog næringsområde, Strandskogjordet og gjeldende reguleringsplaner. Kommunedirektøren bes sikre at alle berørte grunneiere og øvrige rettighetshavere er tilstrekkelig informert om planforslaget og hvilke konsekvenser det kan få for deres eiendommer og rettigheter. Det skal sikres at de berørte får reell mulighet til å uttale seg og komme med innspill før saken fremmes til ny politisk behandling.
Saken forklart
Formannskapet hadde til sluttbehandling detaljreguleringen for Strandskog næringsområde, som skal stadfeste dagens bruk som nærings- og forretningsområde og legge til rette for videre utvikling. Einar Mårstad (H) fremmet forslag om å utsette saken.
Hva betyr det for deg
Planen foreslår å stenge flere direkte avkjørsler mot Fv. 82 og erstatte dem med en ny internvei bak næringsområdet, samt ny adkomst fra nord ved Sørhamna Bo-Brygge. Det foreslås også gang- og sykkelvei/fortau og regulert fotgjengerfelt over Fv. 82. Saksframlegget opplyser at kommunen må påregne å ta store deler av kostnaden for oppgradering av vegnettet. Utsettelsesforslaget innebærer at berørte grunneiere og rettighetshavere kan få et åpent møte og ny mulighet til å uttale seg før saken behandles videre.
Bakgrunn
Planarbeidet startet med oppstartsmøte i 2017, og planforslaget har vært på høring to ganger, sist med frist 8. april 2026. Hensikten er å stadfeste eksisterende bruk som forretnings- og næringsområde, legge til rette for videre utvikling, og avklare kryss og avkjørsler langs Fv. 82 samt nytt internt vegsystem. Nordland fylkeskommune fremmet innsigelse i april 2026 på grunn av manglende trafikkanalyse og hensynet til trafikksikkerhet. Etter at trafikkanalyse fra 04.11.2022 ble lagt ved, og krysset Steiroveien x Fv. 82 og den midlertidige avkjørselen til eiendom 15/17 ble tatt ut av planen, trakk fylkeskommunen innsigelsen i brev datert 28.08. Kommunedirektøren innstilte på at detaljreguleringen vedtas, og at flere eldre reguleringsplaner oppheves eller delvis erstattes. Einar Mårstad (H) fremmet i møtet forslag om å utsette saken til neste formannskapsmøte, arrangere et åpent informasjonsmøte om Strandskog næringsområde og Strandskogjordet, og sikre at berørte grunneiere og rettighetshavere får reell mulighet til å uttale seg.
Debatten
Transkripsjonen inneholder ingen debatt om selve planen – bare habilitetsvurderingen i starten av møtet og en opplysning om at saken ble flyttet bakover i sakslista. Av saksframlegget går det fram at Einar Mårstad (H) fremmet et utsettelsesforslag med krav om åpent møte og bedre informasjon til grunneiere og rettighetshavere. Hva de øvrige partiene mente, kommer ikke fram av det som er transkribert.
Vis alle poengene (3)
- Habiliteten til Grete Ellingsen ble vurdert først i møtet. Møtelederen opplyste at hun hadde bedt om vurdering fordi ektefellen har eierskap i Georg A. Ellingsen AS, som eier eiendommene 15/1640 og 15/1974 i Sørhamna. kilde · 2 · 3
- Administrasjonens vurdering av habiliteten var hjemlet i forvaltningsloven § 6 første ledd om direkte inhabilitet. Ingen ba om ordet i habilitetsspørsmålet. kilde · 2 · 3
- Saken ble flyttet bakover i møtet av praktiske grunner, og selve plandebatten er ikke fanget opp i transkripsjonen. kilde · 2
Sagt i møtet
«Representant Grete Ellingsen har meldt om sin habilitetsvurdering.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 7:21
«Hun har begrunna det med at hennes ektefelle har eierskap i Georg A.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 7:26
«Ellingsen AS, som igjen eier gård nummer 15 og bruksnummer 1640, og 1974 i Sør-Avna.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 7:31
«Habiliteten er gjort under forvaltningsloven paragraf seks første ledd, som er direkte habilitet, og administrasjonen har et forslag i hjemmel i forvaltningsloven paragraf åtte andre ledd, jf.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 7:45
«Under sak 34 kan opplyse om at av rent praktiske grunner så blir sak 95 lagt etter sak 100.»
Grete Ellingsen (H) · 2:00
Behandling og votering
Habilitet: Grete Ellingsen har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet. (Se FS-035/26 - Habilitet) Repr. Nina Kraknes møtte for repr. Grete Ellingsen Det er 9 representanter tilstede under behandling av saken. Votering: Utsettelsesforslag enstemmig vedtatt.
25 dokumenter
- Sluttbehandling av detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID 1870_2017341) (Hoveddokument, 221KB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_ROS-analyse_datert 20260121_rev 20260625 (Vedlegg, 330KB)
- 3842_Strandskog Næringsområde_Overvannsnotat_20260121_rev 20260625 (Vedlegg, 804KB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_detaljregulering_20260121_rev 20260618_1-1500 i A2 (Vedlegg, 616KB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_Planbeskrivelse_datert 20210225_rev 20260121 og 20260618 (Vedlegg, 6,3MB)
- Trafikktellinger sept-okt 2022 (Vedlegg, 4,5MB)
- 20250915_Strandskog_Geoteknisk notat-vurdering av områdestabilitet (Vedlegg, 2,2MB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_Planbeskrivelse_datert 20210225_rev 20260121 og 20260618_endringer markert (Vedlegg, 4,6MB)
- Trafikkanalyse 4-11-22 (Vedlegg, 1,9MB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_Bestemmelser datert 20210225_rev 20260121 og 20260618 (Vedlegg, 382KB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_Bestemmelser datert 20210225_rev 20260121 og 20260618_endringer markert (Vedlegg, 384KB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_detaljregulering_20260121_rev 20260618 uten flater og linjer hensynssone_1-1500 i A2 (Vedlegg, 598KB)
- 18702017341_Strandskog næringsområde_Vedlegg_innspill varsel om oppstart m kommentarer_20210225 (Vedlegg, 194KB)
- 20250912_101-25-GEOT-A_Kontrollnotat_ Uavhengig kontroll av områdestabilitetsvurdering_ Veterålsgata 134A_rev00 (Vedlegg, 521KB)
- Fylkeskommunens uttalelse med innsigelse til detaljregulering for Strandskog næringsområde - Sortland kommune (Vedlegg, 486KB)
- Statsforvalterens uttalelse (Vedlegg, 93KB)
- Fiskeridirektoratets uttalelse - høring og offentlig ettersyn - detaljregulering for Strandskog næringsområde - Sortland kommune (Vedlegg, 131KB)
- NVEs tilbakemelding - Offentlig ettersyn - Detaljregulering for Strandskog næringsområde - Planid 1870_2017341 - Sortland kommune (Vedlegg, 127KB)
- Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Strandskog næringsområde - planid 1870_2017341 - Sortland kommune (Vedlegg, 73KB)
- Marinarkeologisk vurdering: Høring og offentlig ettersyn - detaljregulering for Strandskog næringsområde i Sortland kommune (Vedlegg, 32KB)
- Automatisk tilbakemelding - Brev om høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Strandskog næringsområde (Vedlegg, 63KB)
- Brev om høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Strandskog næringsområde - Suorttá souhkan / Sortland kommune (Vedlegg, 79KB)
- Høringssvar (Vedlegg, 60KB)
- Fylkeskommunens uttalelse med trekking av innsigelse - Detaljregulering for Strandskog næringsområde - Sortland kommune (Vedlegg, 97KB)
- Drøftingssak - Innsigelse til detaljregulering for Strandskog næringsområde (planID 1870_2017341) (Vedlegg, 80KB)
Sak 096/26Felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel
Sluttbehandling av jordvernstrategien for Sortland og Hadsel
Vedtak
Sortland kommune vedtar jordvernstrategien for Sortland og Hadsel kommuner.
Saken forklart
Formannskapet behandlet forslaget til felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel kommuner for perioden 2026–2036. Saken skal videre til kommunestyret.
Hva betyr det for deg
Strategien er ment som et verktøy kommunen kan bruke når arealsaker skal avgjøres, slik at hensynet til dyrka og dyrkbar jord veier tyngre. Saksframlegget peker på at bevaring av jordbruksarealer bidrar til lokal matproduksjon og matsikkerhet. Ut over dette sier saksframlegget lite konkret om hva strategien betyr for den enkelte innbygger.
Bakgrunn
Utkastet til felles jordvernstrategi for Hadsel og Sortland (2026–2036) har vært ute på andre gangs høring. Formålet med en jordvernstrategi er å styrke kunnskapen om jordbruksarealene og redusere omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Strategien følger opp Felles landbruksstrategi for Vesterålen 2023–2031. Sortland fikk ett høringsinnspill i siste runde, fra vannområdekoordinator, som blant annet førte til at vannressursloven og vannforskriften er tatt inn som støttelover og at det er lagt inn et nytt tiltak om å vurdere et eget veiledningskapittel om kantsoner ved neste revisjon. Etter innspill fra beitenæringa i Hadsel er det lagt inn et avsnitt om beitebruk og utmark, blant annet om spredning av gran. Kommunedirektørens innstilling er at Sortland kommune vedtar strategien som framlagt.
Debatten
Ingen ba om ordet mot innstillingen. Grete Ellingsen (H, ordfører) reiste et spørsmål om Sortland kommune kan vedta en strategi som også gjelder Hadsel, og mente dette kunne avklares før kommunestyrebehandlingen.
Vis alle poengene (3)
- Grete Ellingsen (H, ordfører) sa hun var litt usikker på om Sortland kommune kan vedta en jordvernstrategi for Hadsel kommune, og mente dette kunne avklares til kommunestyrebehandlingen. Hun mente det ikke hadde stor praktisk betydning. kilde · 2 · 3
- Grete Ellingsen (H, ordfører) omtalte saken som et grundig dokument. kilde
- En taler sa at dokumentet påpeker viktigheten av jordvern og landbruk, at det kan brukes i framtidig arealforvaltning, og at det vil være et viktig verktøy for å ta vare på jordressursene. Taleren kalte det et godt dokument. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Jeg er litt usikker på om Sortland kommune kan vedta en jordvernstrategi for Hassel kommune, men ...»
Grete Ellingsen (H) · 1:58:12
«Det er et grundig dokument.»
Ukjent taler · 1:58:51
«... kan ta vare på jordressursene våre og sikre jordvern.»
Ukjent taler · 1:59:16
«Så det er et godt dokument.»
Ukjent taler · 1:59:21
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørs innstilling enstemmig vedtatt.
3 dokumenter
- Sluttbehandling av jordvernstrategien for Sortland og Hadsel (Hoveddokument, 84KB)
- Revidert utkast felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel kommune 2026-2036 (Vedlegg, 2,6MB)
- Innspill til revidert forslag til jordvernstrategi for Hadsel og Sortland kommuner (Vedlegg, 142KB)
Sak 097/26Vil dele fra våningshus i Elvenesveien på Sortland
Gnr. 14, bnr. 39 - søknad om dispensasjon fra LNFR for fradeling av bebygd tomt til boligformål, Elvenesveien 25
Vedtak
Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 19-2, 20-1 m) og 20-4 d) innvilges søknad om dispensasjon fra LNFR-formålet delvis, og det gis tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom (bebygd tomt, Elvenesveien 25) fra gnr. 14, bnr. 39 til boligformål. Dispensasjonsvilkår: 1. Tomten skal ikke overstige 1 daa. 2. Dyrket mark skal ikke inngå i den nye grunneiendommen. 3. Oppmålingsforretning må være gjennomført innen 3 år fra vedtaksdato, jf. pbl. § 21-9 fjerde ledd. Kartverkets skjema for rekvisisjon av oppmålingsforretning må benyttes.
Saken forklart
Formannskapet behandlet en søknad om å fradele en bebygd tomt i Elvenesveien 25 fra et gårdsbruk i drift. Fordi eiendommen ligger i LNFR-område (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift), kreves dispensasjon.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder én enkelt eiendom og har liten direkte betydning for andre innbyggere. For grunneieren kan en begrensning til 1 dekar uten dyrka mark bety en mindre tomt enn det som ble søkt om. Saksframlegget peker på at hensynet til dyrka jord og jordvern veier tungt i slike dispensasjonssaker.
Bakgrunn
Gårdsbruket på gnr. 14, bnr. 39 er i aktiv drift og har i dag to våningshus. Eier ønsket å skille ut det ene huset med tomt, slik at det ved et framtidig generasjonsskifte bare er ett bolighus på gården og en mer overkommelig salgssum for neste generasjon. Det ble opprinnelig søkt om cirka 2 dekar, hvorav om lag 0,8 dekar er fulldyrka jord brukt til grønnsaksåker. Statsforvalteren i Nordland anbefalte at tomta reduseres slik at dyrka jord ikke omdisponeres, og viste til at jordvern er en nasjonal interesse. Kommunedirektøren innstilte derfor på delvis dispensasjon: tomt på inntil 1 dekar, uten dyrka mark, og med krav om oppmålingsforretning innen tre år. Det kom ingen merknader fra naboer.
Debatten
Ingen tok ordet i saken.
Sagt i møtet
«Innstillinga er følgende, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, 21 m og 20-4 d, innvilges søknad om dispensasjon fra LNFR-formålet delvis.»
Grete Ellingsen (H) · 2:00:02
«Dispensasjonsvilkår: Tomten skal ikke overstige én dekar.»
Grete Ellingsen (H) · 2:00:30
«Dyrka mark skal ikke inngå i den nye grunneiendommen.»
Grete Ellingsen (H) · 2:00:33
«Ingen ber om ord i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 2:00:54
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt
2 dokumenter
Sak 098/26Søker om større tomter i Tore Hunds vei og Kveldroveien
Gnr. 15, bnr. 293, bnr. 294, bnr. 302, bnr. 548 og bnr. 2141 - Dispensasjon fra makskrav til tomtestørrelse for arealoverføringer
Vedtak
Formannskapet innvilger dispensasjon fra makskrav til tomtestørrelse for eneboliger, fastsatt i kommuneplanens bestemmelse § 2.2.5 bokstav a. Delingstillatelse gis samtidig for følgende arealoverføringer: Fra 15/302 til 15/2141 på inntil 240 m2 Fra 15/293 til 15/294 på inntil 280 m2 Fra 15/293 til 15/548 på inntil 35 m2 Fra 15/293 til 15/2121 på inntil 50 m2 Dispensasjon gis med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) § 19-2. Delingstillatelse gis med hjemmel i pbl. §§ 20-1 bokstav m, 20-4 bokstav d og 26-1.
Saken forklart
Formannskapet behandlet en søknad om å flytte areal mellom fem boligeiendommer i Tore Hunds vei og Kveldroveien på Lamarka. Fordi fire av tomtene er større enn kommuneplanens maksgrense på 1 000 m², kreves dispensasjon.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder i hovedsak grensejusteringer mellom eksisterende boligeiendommer. Ifølge forklaringen i møtet er formålet ikke mer utbygging, men mer naturlige tomtegrenser. Saksframlegget oppgir at tiltaket ikke gir flere boenheter, ingen endring av arealformål og ingen økt belastning på infrastruktur.
Bakgrunn
Søknaden gjelder arealoverføringer mellom fem eiendommer: Tore Hunds vei 1, 3 og 5 og Kveldroveien 6 og 8. Tre eiendommer mottar areal og to gir fra seg areal, i porsjoner på inntil 240, 280, 35 og 50 m². Kommuneplanens bestemmelse § 2.2.5 bokstav a sier at eneboligtomter maks kan være 1 000 m², og fire av eiendommene vil ligge over denne grensen etter overføringen. Administrasjonen viser til at eiendommene allerede i dag er større enn 1 000 m², at det ikke opprettes nye tomter eller boenheter og at arealformålet ikke endres. Det kom ingen merknader fra naboer. Kommunedirektøren innstiller på at dispensasjon innvilges etter plan- og bygningsloven § 19-2, og at delingstillatelse gis samtidig. Gebyret er 4 000 kroner for arealoverføring og 5 000 kroner for dispensasjonsbehandlingen, og faktureres tiltakshaver Habos AS.
Debatten
Det var ingen uenighet i debatten. En representant ba om en forklaring på hva som er formålet med arealoverføringene, og fikk svar om at det dreier seg om å justere eiendomsgrensene, ikke om å bygge mer.
Vis alle poengene (4)
- En representant stilte spørsmål om hva formålet med arealoverføringene egentlig er, siden noen tomter blir mindre og andre større, uten at antall bygninger endres. Representanten pekte på at saksframlegget ikke sier noe om formålet, og spurte om tomta som blir større kan bygges ut med flere boliger. kilde · 2 · 3
- I svaret ble det forklart at det så vidt vedkommende visste er samme eier på alle tomtene, og at saken handler om arrondering – terreng, hagegjerder og hekker – slik at tomtene får mer naturlig utforming. kilde · 2
- Det ble også forklart at utnyttelsesgrad regnes i prosent, slik at en større tomt i prinsippet kan bebygges mer og en mindre tomt mindre, men at formålet her ikke er mer utbygging – bare å pynte på grensene. kilde · 2 · 3
- Under opplesningen av innstillingen ble det tatt opp at teksten burde stoppe etter henvisningen til plan- og bygningsloven, altså at avsnittet om klagefrist ikke hørte hjemme i vedtaksteksten. kilde · 2
Sagt i møtet
«For det står ingenting på hva formålet er med disse endringene på tomtestørrelser.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:03:42
«Og betyr det at den tomta som blir større, da ikke nødvendigvis kan bygge flere boliger på den tomta, f.eks.?»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:03:28
«Og det handler nok bare om arrondering, om terreng og hagegjerder og hekker og sånn, at det skal bli mer naturlig tomteutforming.»
Grete Ellingsen (H) · 2:04:10
«... så vil man jo kunne bygge mer på den tomta som blir større og mindre på den som blir mindre.»
Grete Ellingsen (H) · 2:04:29
«Men sånn som jeg har forstått det, så er ikke formålet at det skal bygges noe mer her.»
Grete Ellingsen (H) · 2:04:37
Behandling og votering
Behandling: Siste avsnitt i kommunedirektørens innstilling om klagefrist ble ikke votert over, da dette ikke skulle være med. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
9 dokumenter
- Gnr. 15, bnr. 293, bnr. 294, bnr. 302, bnr. 548 og bnr. 2141 - Dispensasjon fra makskrav til tomtestørrelse for arealoverføringer (Hoveddokument, 420KB)
- Søknad om tillatelse i ett trinn (Vedlegg, 181KB)
- Situasjonsplan (Vedlegg, 115KB)
- Plan kartutsnitt (Vedlegg, 173KB)
- Nabovarsel (Vedlegg, 136KB)
- Tilsvar til mangelfull søknad (Vedlegg, 149KB)
- Supplering av søknad (Vedlegg, 50KB)
- Nabovarsel (Vedlegg, 166KB)
- Kvittering for sendt nabovarsel (Vedlegg, 43KB)
Sak 099/26Klimatilpasning: savner penger til kystkommunene
Høring, rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning - Klima- og miljødepartementet
Vedtak
Sortland kommune støtter innholdet i høringsutkast til rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning, og tar dette til orientering.
Saken forklart
Klima- og miljødepartementet har sendt rapporten «Norge i hardt vær – samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning» på høring. Formannskapet behandlet kommunens svar, der kommunedirektøren foreslo å støtte innholdet og ta saken til orientering.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget peker på at klimatilpasning kan kreve investeringer i kommunal infrastruktur, mens manglende forebygging kan gi betydelige skadeutgifter. Det peker også på at manglende klimatilpasning kan få negative konsekvenser for folkehelsen, blant annet i boligområder, parker og på arbeidsplasser. Saken er et høringssvar, og innebærer i seg selv ingen konkrete tiltak i Sortland.
Bakgrunn
Høringsfristen er 11. november 2026. Rapporten vurderer hvordan klimaendringene kan påvirke blant annet økosystemer, vann og avløp, samferdsel, landbruk, fiskeri, havbruk og samfunnssikkerhet, og departementet ber om konkrete forslag til endringer eller tilføyelser. Kommuneplanens samfunnsdel 2025–2037 har som hovedmål at Sortlandsamfunnet skal være miljøvennlig og klimarobust. Kommunedelplan avløp og vannmiljø 2023–2035 viser at overvann belaster avløpsnettet i Sortland, og peker på risiko ved havnivåstigning og stormflo. Kommunedirektøren foreslår ingen konkrete endringer i rapporten, men oppfordrer politisk nivå til å endre vedtaket ut fra en eventuell politisk diskusjon. Saken skal også til kommunestyret.
Debatten
Det kom ingen forslag mot innstillingen. Ragnhill Mari Ovesen (Sp) mente rapporten er for lite konkret om kystkommuner i nord og om finansiering, men fremmet ingen forslag i formannskapet. Et senere innlegg, der talerkoblingen er usikker, viste til Frps syn om at klima ikke vil prioriteres foran nødvendige tjenester.
Vis alle poengene (4)
- Ragnhill Mari Ovesen (Sp) mente rapporten gir et godt bilde av utfordringene klimaendringene skaper, men at den kunne vært mer oppmerksom på det som er relevant for kystkommunene i nord, som sårbar infrastruktur, skred og flomfare. kilde · 2 · 3
- Ovesen (Sp) savnet også omtale av kommunenes kapasitet til å følge opp nødvendige klimatilpasningstiltak, og mente rapporten forklarer godt hvorfor det lønner seg å forebygge, men sier mindre om hvordan kommunene skal finansiere tiltakene. kilde · 2 · 3
- Ovesen (Sp) varslet ingen konkrete forslag i formannskapet, og viste til at saken skal videre til kommunestyret. kilde
- I et senere innlegg ble det pekt på at kommunen er nødt til å prioritere og at det blir vanskeligere, at klimatiltakene kan være veldig kostbare, og at det ville vært fint med hjelp til finansiering. Taleren viste til Frps syn om at klima ikke vil bli prioritert foran det nødvendige kommunen må levere til innbyggerne. Talerkoblingen i transkripsjonen er her usikker. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Men en kunne kanskje vært mer oppmerksom rundt utfordringene som er mer relevante for oss.»
Ukjent taler · 2:05:43
«Rapporten forklarer godt hvorfor det er lønnsomt å forebygge, men den sier mindre om hvordan kommunene skal klare å finansiere de nødvendige tiltakene.»
Ukjent taler · 2:06:07
«Så det savner et fokus på økonomiske virkemidler og statlige støtteordninger som kunne være nyttig for oss.»
Ukjent taler · 2:06:25
«Det kunne ha vært fint hvis vi får hjelp med finansiering av sånne tiltak.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 2:07:24
«Jeg tror ikke at klimaet vil være, i hvert fall i vår politikk, prioritert over de nødvendige tegn som vi må levere til innbyggerne våre.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 2:07:37
Behandling og votering
Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
4 dokumenter
- Høring, rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning - Klima- og miljødepartementet (Hoveddokument, 48KB)
- norge-i-hardt-vaer (Vedlegg, 9,7MB)
- Kommunedelplan_avlop_og_vannmiljo_2023_2035 (Vedlegg, 788KB)
- Høring, rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning - Klima- og miljødepartementet (Vedlegg, 205KB)
Sak 101/26Seks naust og sjøfylling i Holm hytteområde
Gnr. 33 - flere dispensasjoner fra reguleringsplan og kommuneplanens arealdel - etablering av mindre sjøfylling og oppføring av seks naust, Holm hytteområde
Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) § 19-2 gis det dispensasjon fra arealformålet LNFR i kommuneplanens arealdel, arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag i kystsoneplanen, byggegrensen mot sjø i pbl. § 1-8 og bestemmelse § 4.1 i reguleringsplan for Holm hytteområde - for etablering av sjøfylling og oppføring av seks naust på inntil 30 m2-BYA pr. naust, på gnr. 33 (umatrikulert grunn). I medhold av pbl. §§ 20-1 k) og 20-3 gis det også byggetillatelse for vesentlig terrenginngrep i sjø. Vilkår for dispensasjon og byggetillatelse: 1. Dispensasjonen gjelder i 3 år. Tiltak må dermed være igangsatt innen 3 år fra vedtaksdato, jf. pbl. § 21-9. 2. Prinsippene i vedlagt NVE Veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred, vedlegg 2, må følges for å oppfylle sikkerhetskrav i pbl. § 28-1. 3. Ved utfylling skal det utvises særlig hensyn for å hindre forurensing. Synlig plast må fortløpende samlet opp. 4. Tillatelsen er avhengig av at Sortland Havn gir tillatelse til tiltaket etter havne- og farvannsloven, jf. pbl. § 21-5, før arbeider igangsettes. 5. Før igangsetting av arbeider med fyllingen, må det sendes inn erklæring om ansvarsrett fra utførende foretak, jf. pbl. § 23-3. 6. Det kan anordnes vei for å kjøre båter ned og opp fra felles parkeringsplass til rampe for båtutsetting, jf. reguleringsbestemmelse § 4.1. 7. Størrelse pr. naust må ikke overstige 30 m2-BYA. 8. Ferdigstilte bygg skal meldes til kommunen for matrikkelføring innen 3 år via skjema 5188 fra DiBK.
Saken forklart
Formannskapet behandlet en søknad om flere dispensasjoner for å kunne fylle ut masser i sjøen og sette opp seks naust i småbåthavna i Holm hytteområde på gnr. 33.
Hva betyr det for deg
Hvis dispensasjonene gis, kan det fylles ut 336 kvadratmeter sjøareal i en eksisterende privat småbåthavn, og det kan settes opp seks naust som er dobbelt så store som reguleringsplanen åpner for. Administrasjonen peker på at utfyllingen er et permanent inngrep i sjøarealet og at det ubebygde arealet langs sjøen blir mindre, men mener fordelene er klart større enn ulempene. Et av vilkårene er at Sortland Havn KF må gi tillatelse før arbeidene kan starte. Saksframlegget sier ellers lite om hva tiltaket betyr for innbyggerne utenfor hytteområdet.
Bakgrunn
Søknaden gjelder en mindre sjøfylling og seks naust innenfor områdene B4 og S1 i reguleringsplan for Holm hytteområde fra 2008. Utfyllingen dekker 336 kvadratmeter og innebærer 395 kubikkmeter sprengstein, på 0–1 meters dybde. Reguleringsplanen tillater redskapsboder på inntil 15 m²-BYA, mens det søkes om naust på inntil 30 m²-BYA. Fordi kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen er nyere enn reguleringsplanen, mener kommunen det også må dispenseres fra LNFR-formålet, fra formålet bruk og vern av sjø og vassdrag og fra byggegrensen mot sjø. Kommunedirektøren innstilte på å gi dispensasjon og byggetillatelse for terrenginngrepet, med åtte vilkår, blant annet at Sortland Havn KF må gi tillatelse etter havne- og farvannsloven før arbeidene settes i gang. Det kom tre nabomerknader, blant annet om forholdet til flytebryggeanlegget og om avklaring med grunneierne; søker har senere lagt fram en erklæring fra sameierne om at det er enighet om tiltaket.
Debatten
Vis alle poengene (4)
- Møtelederen la fram habilitetsvurdering for en representant i sak 101 med hjemmel i forvaltningsloven § 8 andre ledd, jf. § 6. kilde · 2 · 3
- Ingen ba om ordet til habilitetsspørsmålet før det ble satt under votering. kilde · 2 · 3
- En habilitetsvurdering til gjaldt representanten Einar Mårstad. Begrunnelsen som ble lest opp, var at han er medeier i et eiendomsselskap. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at en folkevalgt er inhabil til å forberede eller treffe avgjørelse i en sak der vedkommende selv er part. kilde
Sagt i møtet
«Forslag til vedtak med hjemmel i forvaltningsloven paragraf 8 andre ledd, jf.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 8:56
«Ingen ønsker ordet.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 9:13
«Representanten Mårstad har bedt om å få vurdert sin habilitet i ovnen nevnte sak, og begrunnet det med at han er medeier i Lamarka Eiendom AS, som er med på områdereguleringa.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 9:44
«Det følger av forvaltningsloven første ledd bokstav a, at den folkevalgte er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han selv er part i saken.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 10:04
Behandling og votering
Habilitet: Repr. Grete Ellingsen har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet. Repr. Einar Mårstad har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet. (Se FS-035/26 - Habilitet) Repr. Nina Kraknes møtte for repr. Grete Ellingsen Repr. Frank Ludvigsen møtte for repr. Einar Mårstad Det er 9 representanter tilstede under behandling av saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt
11 dokumenter
- Gnr. 33 - flere dispensasjoner fra reguleringsplan og kommuneplanens arealdel - etablering av mindre sjøfylling og oppføring av seks naust, Holm hytteområde (Hoveddokument, 436KB)
- NVE veileder (Vedlegg, 1,9MB)
- Situasjonsplan Prosjektering av tomter NYTT (Holm) (Vedlegg, 802KB)
- Erklæring sameiere Gnr 33 Holm (Vedlegg, 497KB)
- Dispensasjonssøknad (Vedlegg, 100KB)
- Uttalelse vedtak annen offentlig myndighet - Marinarkeologisk vurdering (Vedlegg, 186KB)
- Uttalelse vedtak annen offentlig myndighet - Svar statsforvalter fylling i strandsonen (Vedlegg, 640KB)
- Dispensasjonsinnvilgelse fra reguleringsplan for naust, Holm hytteområde (Vedlegg, 983KB)
- Nabomerknader -KARL-ERLING NORDLUND.pdf (Vedlegg, 103KB)
- Nabomerknader - ARILD-HENRY KNUDSEN.pdf (Vedlegg, 103KB)
- Nabomerknader -WENCHE-IRENE KRISTIANSEN.pdf (Vedlegg, 103KB)
Sak 102/26Strid om buffersonen mot lysløypa i Sortlandsmarka
Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID: 1870_2020356)
Vedtak
Alternativ D: 1. Sortland kommune vedtar at bredden på arealformålet «Vegetasjonsskjerm» (VS1, VS2, VS3 og VS4 i plankartet) skal være på 15 meter i områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID: 1870_2020356).
Saken forklart
Saken gjelder hvor bred vegetasjonsskjermen mellom lysløypa i Sortlandsmarka og nye boliger i Lamarkbakken og Rundheia skal være. Kommunen og utbygger er uenige, og utbygger ba om en politisk prinsippavklaring.
Hva betyr det for deg
Saken handler om hvor tett nye boliger kan komme på lysløypa i Sortlandsmarka, et mye brukt turområde. Et smalere belte gir plass til flere boliger, mens et bredere belte skjermer løypa mot innsyn, støy og redusert sol. Saksframlegget peker også på at kommunen kan få kostnader hvis lysløypa senere må flyttes, mens en representant i debatten viste til at avtalen legger slike kostnader på Sortland gård.
Bakgrunn
Områdereguleringen legger til rette for inntil 350 boenheter på 255 dekar fra øvre del av Lamarka opp mot lysløypa og til Prestdalen. Planen var på høring fra 10.02.2026 til 31.03.2026, og det kom inn 11 merknader. Flere av dem, blant annet fra Statsforvalteren i Nordland, Nordland fylkeskommune, Sortland & Omegn Skiklubb, Blåfjell barnehage og Nærmarkas venner, tok opp at buffersonen mot lysløypa må styrkes. Før høringen var vegetasjonsskjermen 8 meter bred. Kommunen mente 15 meter avstand fra byggegrensa var nødvendig, mens forslagsstiller ønsket 8 meter og opplyste at en økning fra 15 til 25 meter kan redusere antall boenheter med om lag 40–50. Gjeldende Byplan 2015–2027 har en føring om buffersone på 50–100 meter. Kommunedirektøren la fram fire alternativer og anbefalte alternativ A, der spørsmålet utsettes til revisjonen av Byplanen.
Debatten
Diskusjonen handlet om avstanden mellom lysløypa og framtidig boligbebyggelse. Kommunedirektøren anbefalte å utsette avklaringen til revisjonen av Byplanen og frarådet både 15 og 25 meter. En representant tok til orde for 15 meter og opplyste at det var fremmet et felles forslag fra Høyre, Senterpartiet, Frp og Arbeiderpartiet. Ingen andre tok ordet i den delen av debatten som er transkribert.
Vis alle poengene (5)
- En representant sa seg overrasket over saken, og viste til at bredden var 8 meter da planen ble lagt ut på høring, og at det ikke er kommet innsigelser, men innspill. kilde · 2 · 3
- Samme representant opplyste at det er fremmet et felles forslag fra Høyre, Senterpartiet, Frp og Arbeiderpartiet om alternativet med 15 meter, som ble omtalt som et kompromiss. kilde · 2 · 3
- Representanten stilte spørsmål ved saksframleggets vurdering av at flytting av lysløypa vil gi store kostnader for kommunen, og viste til at kommunen ikke eier lysløypa; den ligger på utmarka til Sortland gård, med en leieavtale på 40 år til null kroner med Sortland og omegn skiklubb. kilde · 2 · 3
- Representanten viste til at det i avtalen står at Sortland gård tar kostnadene dersom lysløypa må flyttes, og mente dette er viktig i debatten. kilde · 2 · 3
- Representanten mente at en økning fra 8 til 15 meter er raust, og at man dermed imøtekommer alle parter. kilde · 2
Sagt i møtet
«Rett og slett fordi at da vi la ut at han ikke var første gang, så lå det åtte.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 2:48:38
«Det har jeg lagt inn et forslag om fra Høyre, Senterpartiet, Frp, og så har jeg glemt Arbeiderpartiet.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 2:49:04
«Lysløypa ligger på utmarka til Sortland gård, altså denne biten av lysløypa det er snakk om, som har en leieavtale med overfor Sortland og omegn skiklubb.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 2:49:51
«Der står det at man, hvis eventuelt lysløypa skal flyttes, tar Sortland gård de kostnadene.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 2:50:25
«Jeg synes det er ganske røyst også at man øker fra de 8 meterne til 15 meter for å få skydd.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 2:50:52
Behandling og votering
Habilitet: Repr. Grete Ellingsen har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet. Repr. Einar Mårstad har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet. (Se FS-035/26 - Habilitet) Repr. Nina Kraknes møtte for repr. Grete Ellingsen Repr. Frank Ludvigsen møtte for repr. Einar Mårstad Det er 9 representanter tilstede under behandling av saken. Votering: Alternativ D ble vedtatt. Stemmer for (5 H, 1 Frp, 1 Sp og 1 AP) Alternativ C falt. Stemmer for (1 SV)
45 dokumenter
- Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID 1870_2020356) (Hoveddokument, 251KB)
- 1870_Byplan_bestemmelser_8okt2015 (Vedlegg, 746KB)
- Anmodning om prinsippavklaring - Vegetasjonsskjerm (Vedlegg, 2,7MB)
- 1870_Byplan_plankart_A1_DelA_8okt2015_total (Vedlegg, 5,7MB)
- Vedlegg 1_ Illustrasjon_plankart 15 og 25 meter_ Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 1,7MB)
- 1870_Byplan_plankart_A1_DelB_hensyn_8okt2015 (Vedlegg, 14,6MB)
- Vedlegg 2_ Illustrasjon_situasjonsplan med plankart 15 og 25 meter_ Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 4,4MB)
- 1870_Byplan_beskrivelser_8okt2015 (Vedlegg, 8,5MB)
- Vedlegg 3_Vegetasjonsskjerm_bredde_Copilot_03-07-2026 (Vedlegg, 481KB)
- Tilbakemelding på innspill fra 03.06 (Vedlegg, 119KB)
- Avklaring og svar etter tilbakemelding - Områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt - endringer etter off. ettersyn (Vedlegg, 2,5MB)
- Tilbakemelding etter høring og offentlig ettersyn - områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 139KB)
- Innbyggerforslag § 12-1 fra 2022 (Vedlegg, 16MB)
- Innspill til områderegulering Rundheia og Lamarkbakken (Vedlegg, 84KB)
- Innspill til områderegulering Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 1,4MB)
- Innspill til høringsdokument (Vedlegg, 52KB)
- Høringsuttalelse (Vedlegg, 84KB)
- Innspill fra Sortland & omegn skiklubb (Vedlegg, 102KB)
- Uttalelse - Høring av områdereguleringsplan - Sortland - Rundheia og Lamarkbakken boligfelt - PlanID 1870 2020356 (Vedlegg, 59KB)
- Fylkeskommunens uttalelse med innsigelse - høring og offentlig ettersyn - områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt - Sortland kommune (Vedlegg, 868KB)
- NVEs generelle tilbakemelding - Offentlig ettersyn- Områderegulering - Lamarkbakken og Rundheia boligfelt - Sortland kommune (Vedlegg, 112KB)
- Merknader til sak 23-294 Områderegulering Rundheia og Lamarkbakken boligfelt. (Vedlegg, 2,8MB)
- Merknader til sak 23/294 Områderegulering Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 72KB)
- Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - Områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt, planid 2020356 (Vedlegg, 124KB)
- Spørsmål om prosjektets påvirkning på eiendom (Vedlegg, 30KB)
- 2025-12-03 Rundheia og Lamarkbakken_PLANKART_A0 (Vedlegg, 1,7MB)
- 2025-12-03 Rundheia og Lamarkbakken_PLANPROSESS og MEDVIRKNING (Vedlegg, 3,6MB)
- 2025-12-03 Rundheia og Lamarkbakken_PLANBESKRIVELSE (Vedlegg, 48,2MB)
- 2025-12-17 Rundheia og Lamarkbakken_PLANBESTEMMELSER (Vedlegg, 504KB)
- Innspill til planvarsel - alle samlet (Vedlegg, 2,3MB)
- Innspill til utvidet innspillsrunde (Vedlegg, 61KB)
- Samfunn - Beskrivelse og analyse 2025-09-18 (Vedlegg, 3,4MB)
- Trafikkanalyse Bjørklundveien-Vesterålsgata med mer_2025-02-12 (Vedlegg, 5,2MB)
- VAO-plan med tegninger_2025-09-16 (Vedlegg, 27,8MB)
- Geotekniske vurdering_2025-09-19 (Vedlegg, 1,4MB)
- Ingeniørgeologisk notat Lamarka og Bjørklundveien-Vesterveien_2025-09-12 (Vedlegg, 1,5MB)
- Risiko- og sårbarhetsanalyse_2025-09-23 (Vedlegg, 1023KB)
- Konsekvensutredning Landskap_2025-09-22 (Vedlegg, 11,6MB)
- Konsekvensutredning - Naturmangfold_2025-09-19 (Vedlegg, 5,2MB)
- Konsekvensutredning - Friluftsliv_2025-09-17 (Vedlegg, 15,8MB)
- Konsekvensutredning - Landbruk_2025-09-17 (Vedlegg, 7,3MB)
- Konsekvensutredning - Sammenstilling_2025-09-29 (Vedlegg, 3,8MB)
- Rapport medvikningsprosess 2021-11-30 (Vedlegg, 2,5MB)
- Rapport medvikningsprosess - vedlegg 2021-11-30 (Vedlegg, 58,3MB)
- Tegningshefte (Vedlegg, 26,1MB)
Sak O 026/26Mulig havnesalg til Forsvarsbygg og nytt havneområde
Orienteringssak-Utvikling av Sortland havn og nytt havneområde på Skjånes
Vedtak
Formannskapet tar saken til orienteringen.
Saken forklart
Formannskapet fikk en orienteringssak om utviklingen av Sortland havn: et mulig salg av dagens havnearealer til Forsvarsbygg, behov for erstatningsarealer og arbeidet med et nytt havne- og næringsområde på Skjånes.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget gjelder foreløpige avklaringer og sier ikke hva dette konkret betyr for innbyggerne. Dersom et salg går videre, må virksomheter som i dag bruker havnearealene flyttes, og det må finnes erstatningsarealer. Saksframlegget viser til et tidligere formannskapsvedtak om at eventuelle salgsinntekter uavkortet skal gå til nyetablering og utvikling av Sortland havn og tilhørende næringsområder, men det er ikke beregnet noe samlet investeringsbehov.
Bakgrunn
Forsvarsbygg har over tid vært i dialog med Sortland kommune og Sortland havn om å utvide sine områder i havna, og har nå sendt over et forslag til kjøpsavtale for arealer Sortland havn forvalter i dag. Et salg vil gjøre det nødvendig å flytte en del aktivitet, og dermed skaffe erstatningsarealer — Ånstadsjøen er nevnt som ett mulig alternativ. Parallelt arbeides det med et nytt havne- og næringsområde på Skjånes: det er innhentet takst og er dialog med grunneier, men formelle forhandlinger om erverv er ikke startet, og det er bedt om at erverv tas inn i forslaget til investeringsbudsjett for 2027. Vesterålen Energi og Utvikling AS har fått i oppgave å sammenstille arbeidet så langt i en rapport til kommunestyret. Kommunedirektøren peker på at salget til Forsvarsbygg må prioriteres, men ses i sammenheng med erstatningsarealer og Skjånes, og at det må avklares hvem som skal lede prosjektet videre. Kommunedirektørens innstilling var at formannskapet tar saken til orientering.
Behandling og votering
Votering: Saken tas enstemmig til orientering.
1 dokument
- Orienteringssak-Utvikling av Sortland havn og nytt havneområde på Skjånes (Hoveddokument, 135KB)
Sak D 011/26Ordfører ble meldt ut av pensjonsordningen
Vedrørende forståelse av Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder, Sortland kommune
Vedtak
Kommunedirektøren bes om å legge fram sak til neste formannskapsmøte der det redegjøres for hvordan det skal rettes opp at ordfører ikke har vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen med 100% for hele ordførerperioden. Kommunedirektøren legger umiddelbart fram all kommunikasjon som har vært mellom KLP og kommunen om denne saken. Varaordfører viser til at ordfører Grete Ellingsen i en periode har vært sykmeldt i vervet som ordfører. I den forbindelse ble hun i deler av denne perioden utmeldt av tjenestepensjonsordningen, og i en periode fikk hun redusert innmeldingsgraden fra 100%. Det har også vært en periode tidligere der innmeldingsgraden har vært redusert uten at det forelå sykemelding. Dette har blitt gjort av administrasjonen uten at dette har blitt tatt opp med formannskapet, noe som hadde vært riktig å gjøre, sett hen til at det følger av forskriften at det er formannskapet som skal fortolke forståelsen av forskriften. Grete Ellingsen har heller ikke blitt orientert av administrasjonen om at hennes opptjeningsgrad er redusert og at hun også i en periode var utmeldt. Varaordfører mener at det ikke finnes grunnlag for å anta at kommunestyret har ment at en ordfører skal tape pensjonsopptjening i perioder der ordfører helt eller delvis er sykmeldt. Varaordfører vil derfor be om en sak der administrasjonen redegjør for hvordan det skal korrigeres for de periodene der ordfører ikke har vært innmeldt i pensjonsordningen med 100%. Kommunedirektøren har opplyst at kommunen har tatt kontakt med KLP for rådgivning knyttet til disse spørsmålene.
Saken forklart
Formannskapet i Sortland diskuterte hvordan forskriften om folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder skal forstås, etter at ordføreren i perioder har vært utmeldt av tjenestepensjonsordningen eller hatt redusert innmeldingsgrad.
Hva betyr det for deg
Saken handler om pensjonsvilkårene for folkevalgte i Sortland, og særlig hva som skjer med pensjonsopptjeningen når en folkevalgt er sykmeldt i vervet. Flere talere pekte på at en avklaring vil gjelde framtidige folkevalgte, uavhengig av hvem personen er. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for kommunens tjenester til innbyggerne.
Bakgrunn
Saken gjelder forståelsen av Sortland kommunes forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder. Framlegget er merket «Nye opplysninger» og «Behandling i møte», og gjengir en redegjørelse fra varaordføreren og et forslag fra Maroun Abou Zeid (Frp). Varaordføreren viser til at ordfører Grete Ellingsen i en periode har vært sykmeldt i vervet, at hun i deler av perioden ble utmeldt av tjenestepensjonsordningen, og at innmeldingsgraden i en periode ble redusert fra 100 prosent. Det skal også ha vært en tidligere periode med redusert innmeldingsgrad uten sykmelding. Ifølge framlegget ble dette gjort av administrasjonen uten at det ble tatt opp med formannskapet, enda forskriften legger fortolkningen til formannskapet, og uten at Ellingsen ble orientert. Kommunedirektøren har opplyst at kommunen har tatt kontakt med KLP for rådgivning.
Debatten
Det kom ikke fram uenighet i debatten. Talerne pekte i samme retning: at pensjonsmedlemskapet bør bestå så lenge man innehar vervet, og at spørsmålet burde vært lagt fram for formannskapet tidligere. Samtidig ble det vist til at saken er komplisert, og at en lokal forskrift ikke setter en nasjonal forskrift til side.
Vis alle poengene (5)
- Det ble lest opp et forslag om at kommunedirektøren legger fram sak til neste formannskapsmøte om hvordan det skal rettes opp at ordføreren ikke har vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen med 100 prosent for hele ordførerperioden, og at all kommunikasjon mellom KLP og kommunen legges fram. Ifølge saksframlegget er forslaget fremmet av Maroun Abou Zeid (Frp). kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) viste til egne undersøkelser og mente at så lenge man innehar vervet, skal medlemskapet i pensjonsordningen bestå, også om man går over til sykepenger via Nav. Han mente det er feil å melde ut av pensjonskassen, og at man ikke skal tape på sykdom. kilde · 2 · 3
- Enoksen pekte på at folkevalgte ikke har lønn, men godtgjørelse, og at folkevalgtpensjon og arbeidstakerpensjon er to ulike ordninger med ulik aldersgrense – 65 år for den folkevalgte delen og 67 år for den andre. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at saken er komplisert, at en kommende sak vil utdype det som er kommet fra juridisk avdeling hos KLP, og at en lokal forskrift uansett ikke setter en nasjonal forskrift til side. Talerkoblingen på disse ytringene er usikker. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at forskriften sier at ordfører meldes inn i pensjonsordning på lik linje med ansatte, og at formannskapet er bemyndiget til å gi fortolkninger. Taleren mente saken burde vært avklart for lenge siden, eventuelt som hastesak, og varslet støtte til forslaget. Talerkoblingen på disse ytringene er usikker. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Kommunedirektøren bes om å legge fram sak til neste formannskapsmøte, der det redegjøres for hvordan det skal rettes opp at ordføreren ikke har vært innmeldt i tjenestepensjonsordning med 100 % for hele ordførerperioden.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 3:17:02
«Og når jeg sjekker så lenge man innehar vervet, og om man går over til sykepenger via Nav, så lenge man innehar vervet, så skal pensjonsinnberetninga bestå.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 3:18:50
«Jeg mener det er feil å melde ut av Pensjonskassen.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 3:19:29
«Det står også senere at: "Fortolkning: Formannskapet bemyndiges å gi fortolkninger" "og treffe vedtak i enkelttilfeller der det oppstår tvil." "Et enkelttilfelle som haster å få avklart, avgjøres av ordfører og én fra opposisjonen" "som er medlem av formannskapet i fellesskap." Dette medlemmet utpekes i ny valgperiode.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 3:22:27
«I utgangspunktet burde dette ha vært en hastesak for å få avklart.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 3:23:26
Behandling og votering
Votering: Forslag til vedtak fra FRP enstemmig vedtatt.
1 dokument
Sak 100/26Søker om sjøfylling og bro over Finnbogen på Holmen
Gnr. 29, bnr. 381 - søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen og reguleringsplan for Holmen industriområde for fylling i sjø og etablering av internvei med bro, Lilandveien 4
Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 gis det dispensasjon fra punkt 4.2 i interkommunal kystsoneplan for Vesterålen for etablering av sjøfylling og internvei med bro i sjø på gbnr. 29/381. Det gis videre dispensasjon fra § 1.2 Planområdets arealformål i detaljregulering for Holmen industriområde, plan-ID 2016334, vedtatt 27.09.2018, for etablering av internvei med bro mellom industriområdene samt for den delen av fyllingen som er vist utenfor regulert område for fylling. Dispensasjon innvilges på følgende vilkår: Ved søknad om igangsettingstillatelse, må det foreligge en geoteknisk vurdering som dokumenterer at internvegen ikke vil påføre fylkesvegen skader. Dersom geoteknisk vurdering tilsier behov for avbøtende tiltak, må disse være gjennomført før det kan gis igangsettingstillatelse for internvegen. Ved søknad om igangsettingstillatelse, må det redegjøres for tiltakets påvirkning på vannmiljøet, samt behovet for eventuelle avbøtende tiltak. Det oppfordres til dialog med Nordland fylkeskommune. Arealet mellom de to utfylte områdene skal holdes tilgjengelig for allmenn ferdsel og opparbeides med en tursti som sikrer en sammenhengende forbindelse gjennom området. I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-1 bokstav a) og k) og 20-3, jf. 21-4 gis det samtidig rammetillatelse for etablering av sjøfylling, internvei og bro i samsvar med innsendt søknad og godkjente tegninger/situasjonsplaner. Rammetillatelsen gis på følgende vilkår: Tiltaket må påstartes innen tre år etter at denne tillatelsen er gitt, hvis ikke faller tillatelsen bort, jf. pbl. § 21-9 første ledd. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn to år. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for dispensasjon. Tiltaket tillates ikke igangsatt før ansvarlig søker har søkt og gått igangsettingstillatelse for tiltaket. Ansvarlig søker må sende inn oppdatert gjennomføringsplan med resterende erklæringer om ansvarsretter for prosjektering, utførelse og kontroll før det gis igangsettingstillatelse for tiltaket. Dersom tiltaket oppdeles i flere igangsettingstillatelser, skal det innsendes aktuelle ansvarsretter i samsvar med byggetrinnet. Ved søknad om igangsettingstillatelse, må det foreligge tillatelse fra Statsforvalteren i Nordland til utfylling i sjø etter forurensningsloven, jf. pbl. § 21-5. Ved søknad om igangsettingstillatelse, må det foreligge tillatelse fra Sortland Havn KF til tiltak i sjø etter havne- og farvannsloven, jf. pbl. § 21-5. Gravetillatelse må innhentes før graving starter. Skjema fås hos kommunens Servicetorg, eller på kommunens nettside. Området skal forsynes med lys som er tilstrekkelig for å oppnå god sikkerhet både for landarealene og sjøarealene, jf. reguleringsbestemmelse § 2.2. Steinfylling i sjø skal prosjekteres av geotekniker. Fyllingen skal plastres og gis en tiltalende utforming. Det skal benyttes rene masser til utfyllingen, jf. reguleringsbestemmelse § 2.6 bokstav a, c og d. Det skal legges til rette for universell utforming så langt det er hensiktsmessig i anlegg og uteareal, jf. reguleringsbestemmelse § 2.10. Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det foreligge plan for grønnstruktur, jf. reguleringsbestemmelse § 2.11 bokstav a. Intern veistruktur på område regulert for næringsbebyggelse skal utformes i henhold til krav om utforming fra Statens Vegvesen. Interne veier skal ha fast toppdekke, jf. reguleringsbestemmelse § 3.2 bokstav e. Nødvendige inngrep i terreng og vegetasjon ved grave-, spregnings- og utfyllingsarbeider skal tilsåes og beplantes, jf. reguleringsbestemmelse § 5.0 bokstav b. Tiltaket eller deler av tiltaket må ikke tas i bruk før det er søkt og gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, jf. pbl. § 21-10. Oppdatert gjennomføringsplan skal vedlegges. Dersom tiltakene genererer mer enn 10 tonn bygg- og rivningsavfall, må det utarbeides avfallsplan for sortering av byggeavfall som skal ligge i tiltaket. Ved søknad om ferdigattest, må det sendes inn sluttrapport for avfall med kvitteringer som viser faktisk sortert avfall, jf. TEK17 § 9-6. Det må sendes inn søknad om endring for eventuelle søknadspliktige endringer av tiltaket, jf. SAK10 § 12-2 bokstav h. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter, jf. SAK10 § 12-2 bokstav d.
Saken forklart
Formannskapet behandlet en søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen og reguleringsplanen for Holmen industriområde. Søknaden gjelder utfylling i sjø og en internvei med bro mellom industriområdene på Holmen og Finneset.
Hva betyr det for deg
Hvis tiltaket gjennomføres, kan en del av trafikken mellom industriområdene gå internt i stedet for på fylkesvei 82, og antall avkjørsler kan bli redusert. Et vilkår i innstillingen er at arealet mellom de to utfylte områdene holdes åpent for allmenn ferdsel og opparbeides med en tursti. Flere tillatelser må på plass før arbeidet kan settes i gang, blant annet fra Statsforvalteren i Nordland etter forurensningsloven og fra Sortland Havn KF.
Bakgrunn
Søknaden gjelder eiendommen gnr. 29 bnr. 381 i Lilandsveien. En eksisterende sjøfylling skal videreføres mot nord, og det skal bygges en internvei med et brospenn over Finnbogen, parallelt med fylkesveien. I dag er det to avkjørsler til området, én til Finneset og én til Holmen lakseslakteri, og veimyndighetene har ønsket å redusere dette til én. Det er søkt dispensasjon fra punkt 4.2 i interkommunal kystsoneplan for Vesterålen og fra arealformålet i detaljregulering for Holmen industriområde, plan-ID 2016334. Kommunedirektøren innstilte på å gi dispensasjon og rammetillatelse, med blant annet vilkår om geoteknisk vurdering som dokumenterer at internveien ikke skader fylkesveien, redegjørelse for påvirkning på vannmiljøet, og at arealet mellom de to utfylte områdene holdes tilgjengelig for allmenn ferdsel med tursti. Nordland fylkeskommune er som veieier i utgangspunktet positiv, men mener søknaden ikke ga nok grunnlag til å vurdere virkningen på vannmiljøet.
Debatten
Ingen tok ordet i debatten.
Sagt i møtet
«Da åpner jeg for ordet 17.»
Grete Ellingsen (H) · 2:13:42
«Ingen ber om ordet i starten, men kan gå til votering.»
Grete Ellingsen (H) · 2:13:47
«ved søknad om igangsettelsestillatelse må det foreligge en geoteknisk vurdering som dokumenterer at internveien ikke vil påføre fylkesveien skader.»
Grete Ellingsen (H) · 2:09:14
«Inntrent: Arealet mellom de to utfylte områdene skal holdes tilgjengelig for allmenn ferdsel og opparbeides med en tursti som sikrer at sammenhengene forbindes gjennom området.»
Grete Ellingsen (H) · 2:09:46
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
16 dokumenter
- Gnr. 29, bnr. 381 - søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen og reguleringsplan for Holmen industriområde for fylling i sjø og etablering av internvei med bro, Lilandveien 4 (Hoveddokument, 244KB)
- Fylkeskommunens uttalelse - dispensasjon fra reguleringsplan for etablering av bro mellom sjøfyllinger på Holmen industriområde- Sortland kommune (Vedlegg, 134KB)
- Lilandsveien 4 Søknad om rammetillatelse 29/381 (Vedlegg, 228KB)
- Situasjonsplan - LANDSCAPE PLAN (Vedlegg, 25,8MB)
- Situasjonsplan - SITUASJONSKART (Vedlegg, 1,2MB)
- Tegning ny plan - Holmen Landfylling og internvei (Vedlegg, 5,4MB)
- Tegning ny plan (Vedlegg, 567KB)
- Tegning nytt snitt (Vedlegg, 203KB)
- Redegjørelse Estetikk - 3D-illustrasjon 1 (Vedlegg, 213KB)
- Redegjørelse estetikk 3D-illustrasjon 2 (Vedlegg, 233KB)
- Redegjørelse estetik 3D-illustrasjon 3 (Vedlegg, 248KB)
- Redegjørelse estetikk 3D-illustrasjon 4 (Vedlegg, 216KB)
- Følgebrev 090425 Følgebrev sjøfylling og internvei Holmen (Vedlegg, 1,6MB)
- Dispensasjonssøknad 080425 Dispensasjonssøknad sjøfylling Holmen rev. (Vedlegg, 486KB)
- Andre Redegjørelser 250228 - Geoteknisk notat Holmen rev00 (Vedlegg, 775KB)
- Utomhusplan LANDSCAPE PLAN (Vedlegg, 25,8MB)
Frammøte (12)
Hva som ble sagt (1456 ytringer)
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Hele møtet skrevet ut er en del av Plus
Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.
