Kommunestyret · 24. september 2026
09:00–15:15 · Kommunestyresalen · 6 t 13 min
Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert
Saker (24)
Vedtak
Dagsorden godkjent med merknad.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet dagsordenen ved møtestart. I tilknytning til dagsordenen var det meldt inn to grunngitte spørsmål fra Christoffer Ellingsen (Rødt).
Hva betyr det for deg
Dagsordenssaken i seg selv har ingen direkte virkning for innbyggerne. De to spørsmålene gjelder temaer mange kan merke: hvor åpen kommunen er med dokumenter og informasjon, og trafikken i Bjørklundveien og Vesterålsgata. Svarene fra kommunedirektøren og ordføreren ligger som vedlegg til saken.
Bakgrunn
Dagsorden er den faste innledningssaken der kommunestyret tar stilling til innkalling, saksliste, habilitet og protokollunderskrivere. Saken ble forberedt av administrasjonen ved Wenche-Marie Olsen, datert 17. september 2026. Til dette møtet var det meldt inn to grunngitte spørsmål fra Christoffer Ellingsen (Rødt): ett om mer- eller mindreoffentlighet i Sortland kommune, og ett om trafikkavvikling i Bjørklundveien–Vesterålsgata og tilhørende tiltak. Skriftlige svar på begge spørsmålene fulgte saken som vedlegg. Ifølge saksframlegget ble spørsmålene besvart i møtet av kommunedirektør Leif Hovden og ordfører Grete Ellingsen, og det var 25 representanter til stede ved møtestart.
Behandling og votering
Merknad: Ordfører informerte om to innkommet spørsmål; Grunngitt spørsmål - Mer- eller mindreoffentlighet i Sortland kommune - Christoffer Ellingsen (Rødt) Grunngitt spørsmål - Trafikkavvikling Bjørklundveien-Vesterålsgata og tilhørende tiltak - Christoffer Ellingsen Spørsmålene ble besvart i møtet av kommunedirektør Leif Hovden og ordfører Grete Ellingsen. Det er 25 representanter til stede ved møtestart.
5 dokumenter
- Dagsorden (Hoveddokument, 67KB)
- Grunngitt spørsmål - Mer- eller mindreoffentlighet i Sortland kommune - Christoffer Ellingsen (Rødt) (Vedlegg, 44KB)
- Grunngitt spærsmål - Trafikkavvikling Bjørklundveien-Vesterålsgata og tilhørende tiltak - Christoffer Ellingsen (Vedlegg, 48KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Mer- eller mindreoffentlighet i Sortland kommune - Christoffer Ellingsen (Rødt) (Vedlegg, 50KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Trafikkavvikling Bjørklundveien-Vesterålsgata og tilhørende tiltak - Christoffer Ellingsen (Vedlegg, 71KB)
Saken forklart
Kommunestyret behandlet innkallingen til møtet 24. september 2026 som egen sak. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder ingen nærmere redegjørelse ut over en henvisning til nye opplysninger.
Hva betyr det for deg
Dette er en formell sak om selve møteinnkallingen. Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne.|
Bakgrunn
Saken er en formell sak om innkallingen til kommunestyrets møte 24. september 2026. Saksframlegget er utarbeidet av saksbehandler Wenche-Marie Olsen og datert 17. september 2026. Ut over arkivopplysninger inneholder dokumentet kun formuleringen «Nye opplysninger». Det framgår ikke av framlegget hva disse opplysningene gjelder, og det er ikke gjengitt noe konkret forslag til vedtak.
Behandling og votering
Ingen merknader.
1 dokument
- Innkalling (Hoveddokument, 49KB)
Saken forklart
Saken gjelder sakslista for kommunestyremøtet 24. september 2026 — altså hvilke saker møtet skulle behandle. Saksframlegget er kort og viser bare til nye opplysninger.
Hva betyr det for deg
Saken handler om møtets egen framdrift og ikke om tjenester eller gebyrer. Saksframlegget sier ikke noe om hva den betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er en ren møteformalitet. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder bare arkivopplysninger, saksbehandler og en henvisning til nye opplysninger. Det står ikke noe nærmere om innholdet i sakslista. Saken ble ført opp som sak FS 022/26 i kommunestyret 24. september 2026.
Behandling og votering
Merknad: Ordfører informerte om at det kan komme behov for å lukke D-sak 005/26.
1 dokument
- Saksliste (Hoveddokument, 50KB)
Saken forklart
Saken gjaldt spørsmål om habilitet, lagt fram for kommunestyret med henvisning til nye opplysninger. Saksframlegget inneholder ingen nærmere begrunnelse eller forslag.
Hva betyr det for deg
Habilitet handler om hvorvidt en folkevalgt eller ansatt har en tilknytning til en sak som gjør at vedkommende ikke bør være med på å behandle den. Kildene her sier ikke hva saken konkret gjaldt, og saksframlegget sier ikke noe om hva det betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er fremmet av administrasjonen ved saksbehandler Wenche-Marie Olsen, datert 17. september 2026. Tittelen på saken er «Habilitet», og den var satt opp til behandling i kommunestyret 24. september 2026. Saksframlegget som er tilgjengelig her, inneholder kun opplysningen «Nye opplysninger» i tillegg til arkivopplysninger. Det går ikke fram av framlegget hvem eller hvilken sak habilitetsspørsmålet gjelder, eller hva administrasjonen eventuelt innstilte på.
Behandling og votering
Ingen merknader.
1 dokument
- Habilitet (Hoveddokument, 50KB)
Sak FS 024/26Protokollunderskrivere i kommunestyret
Protokollunderskrivere
Saken forklart
Saken gjelder hvem som skal signere protokollen fra kommunestyremøtet 24. september 2026. Dette er en fast formalitet i starten av møtene.
Hva betyr det for deg
Dette er en formell sak om møtebehandling. Saksframlegget sier ikke noe om hva det betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saksframlegget er kort og inneholder i hovedsak formelle opplysninger: arkivsaksnummer 26/4924, dokumentnummer 26/29020, arkivkode FE-033 og saksbehandler Wenche-Marie Olsen. Saken er datert 17.09.2026 og satt opp som sak FS - 024/26 i kommunestyret 24.09.2026. Framlegget sier ikke noe mer om hvem som er foreslått som underskrivere. Å velge protokollunderskrivere er en rutinesak som følger av reglene for møter i folkevalgte organer.
Behandling og votering
Forslag: Sigrid Randers-Pehrson (SV) og Fred Frivåg (AP)
1 dokument
- Protokollunderskrivere (Hoveddokument, 50KB)
Sak O 020/26Friluftsrådet orienterte kommunestyret
Orienteringssak - Arbeidet i Vesterålen Friluftsråd
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om arbeidet i Vesterålen Friluftsråd. Saken var meldt som en ren orienteringssak uten økonomiske eller andre konsekvenser utredet.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva orienteringen betyr for innbyggerne. Det er en informasjonssak uten forslag om penger eller tjenesteendringer. Innholdet i presentasjonen fra friluftsrådet ligger som vedlegg til saken.
Bakgrunn
Saken var lagt fram som en orienteringssak, uten vurdering eller konklusjon fra administrasjonen. Daglig leder i Vesterålen Friluftsråd, Lena Daren, var invitert til å orientere kommunestyret om friluftsrådets arbeid. En presentasjon fulgte saken som vedlegg. Saksframlegget oppgir at økonomiske forhold, folkehelse og klima-, miljø- og naturforhold ikke er relevante for selve orienteringssaken. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Debatten
Sagt i møtet
«Dette tror jeg det er mange som er spent og gleder seg til å høre på.»
Grete Ellingsen (H) · 9:55
«Ordfører. Tusen takk for at jeg fikk komme hit i dag.»
Ukjent taler · 10:07
Behandling og votering
Daglig leder i Vesterålen Friluftsråd, Lena Daren, orientere i saken. (Vedlegg) Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Orienteringssak - Arbeidet i Vesterålen Friluftsråd (Hoveddokument, 45KB)
- Presentasjon - Orienteringssak - Arbeidet i Vesterålen Friluftsråd (Vedlegg, 8,1MB)
Sak O 021/26Helse- og omsorgsplan forsinket av kunnskapsgrunnlag
Orienteringsak - status i arbeid med kommunedelplan Helse, omsorg og velferd
Vedtak
Kommunestyret tar orienteringen om status i arbeidet med Kommunedelplan for helse, omsorg og velferd 2026–2032 til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en statusorientering om arbeidet med kommunedelplan for helse, omsorg og velferd 2026–2032. Planen er noe forsinket, og forslaget er planlagt lagt fram for formannskapet i november 2026.
Hva betyr det for deg
Planen skal gi retning for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene fram til 2032. Innbyggere kan ifølge saksframlegget delta i et samskapingsverksted i Samfunnsalen 14. oktober 2026, og planforslaget er planlagt sendt på offentlig høring hvis politikerne vedtar det i november. Hva planen konkret vil bety for tjenestene, er ikke beskrevet i saksframlegget.
Bakgrunn
Kommunedelplan for helse, omsorg og velferd 2026–2032 lages med utgangspunkt i planprogrammet som formannskapet vedtok 23.04.2026 (sak PS 035/26). Arbeidet er noe forsinket fordi kunnskapsgrunnlaget fra Agenda Kaupang har tatt tid, og dette grunnlaget er nå under ferdigstillelse. Administrasjonen beskriver en intern høring blant enhetsledere, avdelingsledere, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte, og en åpen dag i Samfunnsalen 14. oktober 2026 som del av medvirkningen. Samordning med kommunedelplan for oppvekst skal skje gjennom samarbeidet «Laget rundt barnet». Planforslaget er planlagt lagt fram for formannskapet 19. november 2026, og endelig behandling er planlagt i første kvartal 2027. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret tar orienteringen til orientering.
Debatten
Ingen tok ordet i saken. Møtelederen leste opp innstillingen og åpnet for debatt, men ingen ba om ordet.
Sagt i møtet
«Innstillinga i den saken er at kommunestyret tar orienteringa om status i arbeidet med kommunedelplanen for helse, omsorg og velferd 2026-2032 til orientering.»
Grete Ellingsen (H) · 39:30
«Det er ikke lagt opp til en presentasjon akkurat i den saken, men det er lagt opp til presentasjon i sak 23.»
Grete Ellingsen (H) · 39:44
«Er det noen som ønsker ordet til debatt?»
Grete Ellingsen (H) · 40:12
«Det er det ikke.»
Grete Ellingsen (H) · 40:15
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Orienteringsak - status i arbeid med kommunedelplan Helse, omsorg og velferd (Hoveddokument, 55KB)
Sak O 022/268 omsorgsboliger kan få byggestart i november
Orienteringssak - Statusoppdaterin etablering av 8 omsorgsboliger i Søndre Frydenlund alle'
Vedtak
Kommunestyret tar orientering om status og fremdrift i prosjektet «Omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse» til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en statusorientering om arbeidet med åtte omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse i Søndre Frydenlund allé. Prosjektet er forsinket, men målet er anbud høsten 2026 og mulig byggestart senere samme år.
Hva betyr det for deg
Hvis forutsetningene faller på plass, kan åtte omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse komme ut på anbud i oktober 2026 og bygges fra november. Den foreslåtte modellen er at Boligstiftelsen eier og leier ut til kommunen, som leier videre ut til beboerne — det forutsetter at kommunen ønsker det, og kommunen må i så fall selv bestemme husleia. Kostnadene er foreløpig kalkyler; endelig nivå avklares først når anbudene er mottatt.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok i november 2023 å føre videre prosjektet med åtte omsorgsboliger for unge personer med funksjonsnedsettelse, med Sortland Boligstiftelse som byggherre og eier. Siden da er det gjennomført mulighetsstudie, skisseprosjekt og forprosjekt, i samarbeid med en arbeidsgruppe med brukere, Norges Handikapforbund/NTFU, kommunale fagmiljøer og Boligstiftelsen. Høsten 2025 ble arbeidet forsinket med om lag tre måneder etter innsigelse fra Statsforvalteren til reguleringsplanen. AFRY leverte anbudsgrunnlaget før sommeren 2026, men leveransen var ikke komplett, og Hinnstein AS er engasjert for å sluttføre konkurransegrunnlaget. To som opprinnelig fikk tilbud om bolig har takket nei, og to nye har takket ja. Innstillingen fra formannskapet var at orienteringen tas til orientering; ordføreren presiserte i møtet at det var formannskapets innstilling som lå til behandling.
Debatten
Det kom ingen innlegg mot innstillingen i transkripsjonen. Debatten besto av spørsmål: om risikoen for at tilskudd og momskompensasjon ikke kommer på plass, om husleienivået for beboerne, om begrepsbruken funksjonsnedsettelse mot funksjonsvariasjoner, og om det er avklart at det kan bygges på et område som har vært friluftsområde.
Vis alle poengene (9)
- Daglig leder i Sortland Boligstiftelse, Roy Helge Bergheim, orienterte om at Hinnstein tar sikte på å være ferdig i månedsskiftet september/oktober, med mål om anbud i høst og mulig byggestart før nyttår, men at rådgiveren ser utfordringer som gir usikkerhet. kilde · 2 · 3
- Det ble opplyst at planleggingen har skjedd samtidig med arbeidet med reguleringsplanen, noe som har vært mer utfordrende enn om planen hadde vært vedtatt på forhånd. kilde · 2 · 3
- Regelverket for å sikre Husbankens tilskudd på 2 millioner per bolig ble beskrevet som strengt, og det er brukt juridisk bistand for å kvalitetssikre balansen mellom borettslag, momskompensasjon og Husbankens regelverk. kilde · 2 · 3
- Konklusjonen som ble presentert, er at Sortland Boligstiftelse bygger og eier boligene og leier dem ut til kommunen, som igjen leier ut til beboerne — og at dette kan gjøres hvis kommunen ønsker det. kilde · 2 · 3
- En representant spurte hvor stor risiko det er for at tilskuddene og støtten ikke kommer på plass, og etterlyste en avklaring av begrepsbruken: Boligstiftelsen skriver funksjonsvariasjoner, mens kommunen skriver nedsatt funksjonsevne. kilde · 2 · 3
- Kommunalsjef for helse og omsorg, Mona Rinaldo, forklarte at kommunens råd heter Rådet for personer med funksjonsnedsettelser, mens Helsedirektoratet det siste året bruker funksjonsvariasjoner, og at prosjektnavnet henger igjen fra starten. Hun mente en felles ordbruk kan tas opp ved en senere anledning. kilde · 2 · 3
- Fred Frivåg (Ap) spurte om husleia blir rundt 22 500 hvis totalkostnadene deles på åtte beboere, og hvilke tilskuddsordninger beboerne kan vente seg. kilde · 2 · 3
- I svaret ble det opplyst at kalkylen på ca. 180 000 i måneden fordeles på ni enheter inkludert kommunens base- og serviceareal, altså rundt 20 000 i måneden, og at tallene forutsetter momskompensasjon og tilskudd fra Husbanken. Andre støttemuligheter kunne ikke besvares. kilde · 2 · 3
- Kjell Hugo Hanssen (H) spurte om det er gitt grønt lys fra myndighetene, siden området er friluftsområde med begrensninger for bygging. Svaret fra Boligstiftelsen var at området er byttet ut, at reguleringsplanen er i sluttfasen og at utfordringene oppfattes som ryddet av veien. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Og at Hinstein, som prosjekterer på slutten, la opp til at man skulle være ferdig i månedsskiftet september/oktober med mål om å få den ut i høst og med mulig byggestart før nyttår.»
Ukjent taler · 43:11
«Så balansen mellom ønske om mulighet for at dette skulle være et borettslag, momskompensasjon, tilskudd fra Husbanken og det generelle regelverket til Husbanken, har gjort at vi også har brukt juridisk bistand for å kvalitetssikre dette.»
Ukjent taler · 44:52
«Så spørsmålet er, som også har vært innom i forskjellige sammenhenger, hvor stor risiko ligger det fordi man i dette med å få de tilskuddene og de støttene som ligger i det at Boligstiftelsen tar og kjører dette i sin regi ...»
Christoffer Ellingsen (R) · 49:29
«Er det riktig hvis man tar de totale kostnadene og deler på åtte beboere og får ei antyda ...»
Ukjent taler · 54:07
«Er det kommet grønt lys fra myndighetene i forhold til å bygge disse boligene på dette området?»
Ukjent taler · 57:02
Behandling og votering
Daglig leder i Sortland Boligstiftelse, Roy Helge Bergheim orientere i saken. (Vedlegg) Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
Sak O 023/26Rapport råder Sortland til færre sykehjemsplasser
Orienteringssak - Kunnskapsgrunnlag helse og osmorg
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk presentert et nytt kunnskapsgrunnlag for helse, omsorg og velferd, utarbeidet av kommunen sammen med konsulentselskapet Agenda Kaupang. Rapporten skal brukes i arbeidet med kommunedelplan for helse og omsorg.
Hva betyr det for deg
Rapporten er et kunnskapsgrunnlag, ikke et vedtak om endringer. Anbefalingene handler blant annet om at flere kan få hjelp hjemme eller i bolig med heldøgns omsorg framfor sykehjem, at terskelen for hjemmesykepleie kan bli vurdert på nytt, og at små bofellesskap kan bli samlet. Hva som eventuelt skjer, avgjøres først i arbeidet med kommunedelplan for helse og omsorg.
Bakgrunn
Helse og omsorg har sammen med Agenda Kaupang laget et kunnskapsgrunnlag som skal brukes når kommunedelplan for helse og omsorg skal utarbeides. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. Ifølge saksframlegget orienterte kommunalsjef for helse og omsorg, Mona Rinaldo, og en rådgiver fra Agenda Kaupang i møtet. Til saken fulgte presentasjon, hovedrapport, en helseanalyse og en analyse av brukergrupper og tjenesteprofil i pleie og omsorg. Rådgiveren viste til at analysene går dypere enn KOSTRA og bygger på kommunens egne data, slik at sammenligningskommunene er andre enn de kommunen vanligvis bruker.
Debatten
Dette var en orienteringssak, og ingen tok ordet mot innstillingen om å ta saken til orientering. Debatten besto av spørsmål og kommentarer. Fred Frivåg (Ap) stilte spørsmål ved sammenhengen mellom mange sykehjemsplasser og mye hjemmesykepleie, og ba om svar på rapportens anbefaling om å vurdere Nav-flyttingen på nytt. En representant brukte rapporten til å argumentere for å se boligprosjektet i Søndre Frydenlund i en større sammenheng.
Vis alle poengene (12)
- Rådgiveren fra Agenda Kaupang sa at framtida allerede er her: det blir sterk vekst i antall eldre, flere med komplekse behov, færre til å levere tjenestene og knappere økonomi. Konklusjonen var at kommunen ikke kan fortsette å gjøre mer av det samme. kilde · 2 · 3
- Hovedanbefalingen var å endre tjenesteprofilen: legge om institusjonskapasiteten, bygge en mer robust hjemmetjeneste og gjøre om noen av dagens institusjonsplasser til bolig med heldøgns omsorg. Sortland har høyere dekningsgrad på sykehjem og lavere på bolig med heldøgns omsorg enn sammenligningskommunene. kilde · 2 · 3
- 67 prosent av det kommunen bruker på pleie- og omsorgstjenester går til eldreomsorgen, og det er her kommunen primært må lykkes, ifølge rådgiveren. kilde · 2
- Rapporten peker på at små driftsenheter, særlig i miljøtjenesten, gir sårbar drift og smådriftsulemper, og anbefaler mer samorganisering, samdrift og samlokalisering. kilde · 2 · 3
- Bolig og tjenester må ses mer i sammenheng, og «bo trygt hjemme lenger» bør være en strategi for hele kommunen – ikke bare for helsetjenesten – med planlegging, arealbruk, transport, frivillighet og pårørendestøtte. kilde · 2 · 3
- Fred Frivåg (Ap) sa at kommunestyret budsjetterer på ramme uten inngående kjennskap til området, og at analysen gir mulighet til å mene noe kvalifisert. kilde · 2 · 3
- Frivåg (Ap) stilte spørsmål ved at Sortland over flere tiår har framhevet en solid hjemmetjeneste, samtidig som rapporten viser både mange sykehjemsplasser og mange mottakere av hjemmesykepleie. kilde · 2 · 3
- I svaret ble det pekt på at hjemmesykepleien i utgangspunktet er godt dimensjonert, men at tildelingspraksisen gir tjenester til svært mange, og at terskelen kanskje er for lav. kilde · 2 · 3
- Frivåg (Ap) viste til at rapporten anbefaler å vurdere den planlagte flyttingen av Nav til helse og omsorg på nytt før gjennomføring, og spurte hvordan dette blir fulgt opp. kilde · 2 · 3
- I svaret ble det opplyst at anbefalingen bygger på at sektoren vil ha mer enn nok med å klare den store omstillingen, og at endringen ikke er iverksatt slik det tidligere var varslet, i påvente av kunnskapsgrunnlaget. kilde · 2 · 3
- En representant viste til prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå og mente de åtte boligene i Søndre Frydenlund burde ses i sammenheng med et større prosjekt. Argumentet var både sparte utgifter til nattevakt – anslått til fem millioner – og mindre alenearbeid og færre ukjente vikarer for beboerne. kilde · 2 · 3
- En representant spurte om planprogrammet for helse, omsorg og velferd bør justeres, siden utfordringene går langt ut over én sektor. I svaret ble det vist til at en boligsosial og boligpolitisk plan er planlagt startet mot jul, men at kapasiteten i administrasjonen til å utarbeide planer er svært begrenset. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Dere er nødt til å rigge dere for en annen framtid, og den framtida er jo allerede her.»
Ukjent taler · 1:14:24
«Med den sterke endringen i befolkningsgrunnlaget deres, så er det eldreomsorgen dere primært må konsentrere dere om å lykkes med.»
Ukjent taler · 1:24:51
«Det å legge om institusjonskapasiteten, få laga en sterkere, mer robust hjemmetjeneste, omdisponere noe ressurser og transformere noe til noe av dagens institusjonsplasser over i bolig med heldøgns omsorg.»
Ukjent taler · 1:31:13
«For over noen tiår har jo Sortland fremma at vi har hatt en veldig solid hjemmetjeneste for å demme opp for stort bruk av sykehjemsplasser.»
Christoffer Ellingsen (R) · 1:36:34
«Skal vi sitere en setning som står her: Den planlagte organisatoriske flyttinga av Nav til helse og omsorg bør vurderes på nytt før gjennomføring.»
Christoffer Ellingsen (R) · 1:39:48
Behandling og votering
Kommunalsjef Helse og omsorg, Mona Rinaldo og rådgiver i Agenda Kaupang, Listebeth Kjøniksen, orientere i saken. (Vedlegg) Det er 26 representanter til stede i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
6 dokumenter
- Orienteringssak - Kunnskapsgrunnlag helse og osmorg (Hoveddokument, 45KB)
- Dokumenter (Vedlegg, 76KB)
- Rapport Sortland - kunnskapsgrunnlag Helse, omsorg og velferd (Vedlegg, 2,4MB)
- Helseanalysen Sortland endelig 10092026 (1) (Vedlegg, 9,6MB)
- Analyse av brukergrupper og tjenesteprofil i pleie- og omsorg -Sortland endelig 10092026 (2) (Vedlegg, 2,6MB)
- Presentasjon - Orienteringssak - Kunnskapsgrunnlag helse og osmorg (Vedlegg, 1,1MB)
Vedtak
Saken tas til orientering
Saken forklart
Kommunestyret fikk en muntlig orientering om arbeidet med et mulig felles tjenestekontor (tildelingskontor) for helse- og omsorgstjenester i flere Vesterålskommuner. Arbeidet er en utredning, ikke en beslutning.
Hva betyr det for deg
Hvis kommunene går videre, kan det bety at søknader om helse- og omsorgstjenester behandles av et felles fagmiljø på tvers av kommunegrensene. I orienteringen ble det sagt at prosjektet ikke handler om å legge ned tjenester, men om likere praksis og mindre personavhengig saksbehandling. Hva som faktisk blir løsningen, er ikke avgjort – det skal etter planen legges fram for kommunestyrene i 2027. ,"overskrift":""}
Bakgrunn
Saken var en muntlig orientering om status i arbeidet med ILAG tjenestesamarbeid og et mulig felles tjenestekontor. Ifølge orienteringen deltar Øksnes, Andøy, Bø, Lødingen og Sortland, mens Hadsel foreløpig står utenfor, men er invitert inn senere. Vesterålsrådet er oppdragsgiver, styringsgruppen består av kommunedirektørene, og Egga Utvikling er med for å lage kunnskapsgrunnlaget. Prosjektet er finansiert gjennom kommunenes egeninnsats og midler fra ILAG tjenestesamarbeid, og det er søkt om midler for 2027 uten at svar fra statsforvalteren foreligger. Utredningen tar sikte på å levere et ferdig konsept til kommunestyrene i løpet av vårhalvåret 2027, og omfatter blant annet dagens praksis, juridiske vurderinger, økonomi og kostnadsdeling, organisasjonsmodeller, digital infrastruktur og ROS-analyser. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Debatten
Det kom ikke fram uenighet om selve orienteringen. En representant stilte spørsmål ved om et felles kontor kan dra kommunene mot lik tjenesteprofil og svekke politisk styring, og etterlyste bedre innsikt i hvordan tjenestekontoret arbeider. Arne Emil Iversen (H) gikk lenger og tok til orde for å diskutere én Vesterålskommune.
Vis alle poengene (8)
- I orienteringen ble det understreket at dette er en utredning og ikke en beslutning, og at prosjektet ikke handler om å legge ned tjenester, men om å gi politikerne reelle valg om samarbeid, modell og delegering. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at tjenestekontorene i dag er små og sårbare, at tunge saker ofte behandles av svært få, og at målet er et mer robust fagmiljø og likere praksis mellom kommunene. kilde · 2 · 3
- Det ble opplyst at Sortland har det største tjenestekontoret målt i antall ansatte, og at Sortland nå innfører nytt journalsystem slik at alle kommunene i prosjektet får samme journalsystem – noe som ble omtalt som en forutsetning. kilde · 2 · 3
- En representant mente tjenestekontoret har stor betydning for enkeltpersoner og etterlyste bedre oversikt for politikerne over hvordan kontoret fungerer, som grunnlag for politiske og økonomiske beslutninger. kilde · 2 · 3
- Samme representant spurte om et felles kontor kan trekke kommunene mot lik tjenesteprofil og struktur, og om politikerne da kan miste noe av oversikten og styringen. kilde · 2 · 3
- I svaret ble det sagt at kommunene jobber ulikt og trolig vil ha ulike omsorgstrapper også i framtida, at et felles kontor kan gi samlet oversikt og mulighet for å spille på lag, og at habilitet i de minste kommunene er et tema riggen kan møte. kilde · 2 · 3
- Arne Emil Iversen (H) takket for orienteringen og tok til orde for mer samarbeid også i andre sektorer, og spurte om det ikke er på tide å snakke om én Vesterålskommune. kilde · 2 · 3
- En representant pekte på at større fagmiljø gir bedre saksbehandling, at ingen da trenger å sitte alene med de store sakene, og at kommunene kan lære av hverandres ulike profiler. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Dette er en utredning, det er ikke en beslutning.»
Ukjent taler · 1:55:16
«Det betyr at dere som politikere skal få noen reelle valg, der man kan ta stilling til om man ønsker å samarbeide, eventuelt hvordan en modell skal se ut.»
Ukjent taler · 2:00:21
«Jeg skulle gjerne som politiker ha fått litt bedre oversikt generelt over hva er kompleksiteten, og hvordan fungerer dette tjenestekontoret?»
Christoffer Ellingsen (R) · 2:02:09
«At vi snakker om en Vesterålskommune og ikke sitter i lag på hver våres nes?»
Arne Emil Iversen (H) · 2:07:17
Behandling og votering
Kommunalsjef Helse og omsorg, Mona Rinaldo og Kommunalsjef Helse og omsorg Øksnes, Camilla Waagbø, orientere i saken. (Vedlegg) Det er 26 representanter til stede i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Orienteringssak - Tjenestesamarbeid ILAG - Felles Tjenestekontor (Hoveddokument, 47KB)
- Presentasjon - Orietneringssak - Tjenestesamarbeid ILAG - Felles tjenestekontor (Vedlegg, 92KB)
Sak O 025/26Oppvekstplanen forsinket – høring først i 2027
Orienteringssak - Fremdrift kommunedelplan Oppvekst 2026-2032
Vedtak
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om at arbeidet med kommunedelplan for oppvekst 2026–2032 er forsinket. Planen gjelder barn og unge mellom 0 og 25 år og omfatter barnehage, skole, barnevern, integrering og voksenopplæring.
Hva betyr det for deg
Forsinkelsen betyr at elevråd, FAU og foresatte får mer tid til å gi innspill til planen i løpet av høsten 2026. Selve planforslaget er varslet lagt fram til politisk behandling med sikte på høring tidlig i 2027. Orienteringssaken har ifølge saksframlegget ingen direkte økonomiske konsekvenser; eventuelle tiltak må vurderes i budsjett- og økonomiplanprosessene.
Bakgrunn
Kommunedelplan for oppvekst 2026–2032 utarbeides med utgangspunkt i planprogrammet som formannskapet har vedtatt. Planen skal gi en samlet strategisk retning for kommunens arbeid med barn og unge i alderen 0–25 år. Arbeidet er forsinket fordi medvirkningsprosesser med foresatte og elever ikke kan gjennomføres før nye FAU, FAU-ledere og elevråd er etablert etter skolestart. Administrasjonen mener det er viktigere å sikre reell medvirkning enn å holde den opprinnelige framdriftsplanen. Etter revidert plan skal medvirkning og planforslag ferdigstilles høsten 2026, politisk behandling av offentlig ettersyn og høring skje i januar/februar 2027, og endelig behandling i andre kvartal 2027. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret tar saken til orientering.
Debatten
Det var ingen uenighet om selve orienteringen. Diskusjonen handlet om hvor tett oppvekstplanen skal kobles til den pågående saken om barnehage- og skolestruktur. En representant etterlyste at helheten mellom de to planene ivaretas, mens administrasjonen svarte at struktursaken bør behandles for seg.
Vis alle poengene (3)
- En representant ba om en tydeligere forklaring på sammenhengen mellom skolestruktursaken og oppvekstplanen, og mente svaret fra administrasjonen var uklart. Vedkommende ønsket at helheten mellom de to planene ses i utviklingen av begge, ikke bare i en handlingsdel. kilde · 2 · 3
- Fra administrasjonen ble det vist til at formannskapet nylig hadde drøftet barnehage- og skolestruktursaken, og at denne saken bør stå på egne bein. Elementer fra struktursaken vil bli berørt, men de to sakene kan ikke slås sammen. kilde · 2 · 3
- Det ble opplyst at Utdanningsforbundet er med som referanse i arbeidet med oppvekstplanen og også vil være aktiv i skole- og barnehagestruktursaken. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Jeg syns det var litt uklart hva oppvekstsjefen sa om forholdet mellom skolestruktur og oppvekstplan.»
Christoffer Ellingsen (R) · 2:19:17
«Sånn at det ikke blir mer knyttet opp til en handlingsdel enn at man i utviklinga av begge planene ser helheten i disse to tingene.»
Christoffer Ellingsen (R) · 2:19:37
«Og da er det viktig, tenker vi, at skole- og barnehagestruktursaken står på egne bein inn i ...»
Grete Ellingsen (H) · 2:20:28
«Vi blir å berøre elementer fra barnehage- og skolestrukturutredninga, men vi kan ikke bake disse to sammen.»
Grete Ellingsen (H) · 2:20:40
«Utdanningsforbundet er medvirkende i dag som referanseområde når vi jobber ut f.eks.»
Ukjent taler · 2:18:37
Behandling og votering
Det er 26 representanter til stede i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Orienteringssak - Fremdrift kommunedelplan Oppvekst 2026-2032 (Hoveddokument, 74KB)
Sak D 004/26Sortland vil ha lengre hurtigruteanløp sørgående
Drøftingssak - Forslag til høringsinnspill til ny ruteplan for Kystruten Bergen - Kirkenes
Vedtak
Kommunestyret slutter seg til forslag til høringsuttalelse fra Sortland Kommune til "Høring - forslag til ny ruteplan for kystruten Bergen - Kirkenes" Godstransport: Kystruten brukes av hele regionen til transport av forskjellige varer. Som stor fiskeriregion er vi avhengige av at regularitet,laste og lossetid tilpasses liggetid i havna. Bø, Øksnes og Sortland kommuner mener bestemt at liggetid bør økes til 45 minutter på sydgående seiling.
Saken forklart
Samferdselsdepartementet har sendt forslag til ny ruteplan for kystruten Bergen–Kirkenes på høring. Kommunestyret drøftet et forslag til høringsuttalelse fra Sortland kommune.
Hva betyr det for deg
Saken handler om hvor lenge kystruteskipene ligger til kai i Sortland. Kommunen peker på at kortere liggetid sørgående kan gi færre passasjerer som går i land, og dermed mindre omsetning for butikker, serveringssteder og andre besøksbaserte virksomheter. Høringsuttalelsen er et innspill til Samferdselsdepartementet, som avgjør den endelige ruteplanen.
Bakgrunn
Samferdselsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny ruteplan for kystruten Bergen–Kirkenes, basert på en utredning fra Oslo Economics. I forslaget til høringsuttalelse skriver kommunen at den er positiv til et effektivt og forutsigbart transportsystem langs kysten, men at kortere liggetid ved sørgående anløp vil ramme lokalsamfunn, næringsliv og reiseliv. Sørgående anløp skjer i dag midt på dagen, fra kl. 12.30 til 13.00, og mange passasjerer går i land i sentrum. Forslaget om å redusere liggetiden fra 30 til 20 minutter vil ifølge saksframlegget gjøre det langt mindre attraktivt å gå i land. Kommunen mener liggetiden sørgående minimum bør holdes på dagens nivå, og helst utvides til minst 45 minutter. Uttalelsen tar også opp at skip ikke bør kunne gå fra kai før oppsatt avgangstid, og at eventuelle separate sommer- og vinterruter ikke må gi kortere liggetid.
Behandling og votering
Det er 26 representanter til stede i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling inkl. tilleggsforslaget fra H enstemmig vedtatt
2 dokumenter
- Drøftingssak - Forslag til høringsinnspill til ny ruteplan for Kystruten Bergen - Kirkenes (Hoveddokument, 59KB)
- Høring - Forslag til ny ruteplan for kystruten Bergen - Kirkenes (Vedlegg, 261KB)
Vedtak
Sortland kommune er vertskapskommune for Kystvakten, og Sjef Kystvakten har sitt «hovedsete» i Sortland. Kommunenes overordnede politikk over flere ti-år har vært og er å legge til rette for at Kystvakten skal ligge i Sortland. I Sortland kommunes «Samfunnsplan ILAG om fremtidas Sortland 2025-2037» står det at kommunen skal samarbeide med Forsvaret og Kystvakten om behov for arealer og omliggende sikkerhetssone. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å ivareta kommunens interesse i at Kystvakten fortsatt skal være i Sortland, og at forhandlingene med Forsvaret om arealavståelse forankres både i Sortland Havn KF og Sortland kommune. Kommunestyret ber om at saken sendes Sortland Havn til uttalelse og at formannskapet gis fullmakt til å behandle saken på nytt og eventuelt supplere kommuenstyrets vedtak.
Behandling og votering
Møteleder ba om at saken skulle behandles for lukkede dører. Debatten ble holdt for lukkede dører. Dørene ble så åpnet og organet stemte over forslaget om lukking. Vedtak: Med hjemmel i kommunelovens § 11-5 tredje ledd b), jf. offentleglova § 23 første ledd, vedtok Kommunestyret enstemmig å behandle D-sak 005/26 for lukkede dører. Begrunnelsen er at saken angår tungtveiende offentlige interesser. Permisjon: Repr. Ragnhill Ovesen (SP) ba om permisjon og forlot møtet kl. 12:41 Repr. Ann Tove Halvorsen (SP) møtte for repr. Ragnhill Ovesen fra kl. 12:41 Det er 26 representanter til stede i møtet. Tilstede med tjenestlig behov: Kommunedirektør, Leif Hovden Kommunalsjef Samfunn, Roger Marthinussen Næringssjef, Viktor Johnsen Votering av lukking: Fellesforslag fra H, FRP, SP, INP, MDG, Rødt, AP, SV ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Rødt falt; 4 stemmer for (2 Rødt, 1 SV, 1 Uavhengig) 22 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP
2 dokumenter
- Drøftingssak - Kystvaktens behov for arealer i Sortland havn (Hoveddokument, 67KB)
- Intensjonsnotat vedr Kystvaktens behov for areal i Sortland havn 2026 (Vedlegg, 61KB)
Sak 058/26Myr og Trænabanken i strid om fylkets arealplan
Høring, regional plan for arealforvaltning - Nordland fylkeskommune
Vedtak
Høringsuttalelse til Regional plan for arealforvaltning i Nordland Nordland trenger en regional arealplan som legger til rette for utvikling, verdiskaping og vekst i hele fylket. Naturhensyn skal veie tungt, men må balanseres mot behovet for boliger, arbeidsplasser, matproduksjon, kraftproduksjon, beredskap og nødvendig infrastruktur. Vern og utvikling må ses i sammenheng, ikke som motsetninger. Det lokale selvstyret må stå sterkt. Kommunene er planmyndighet og kjenner sine egne behov, muligheter og utfordringer best. Den regionale planen bør være et nyttig verktøy for kommunene, ikke et nytt forvaltningsnivå som overstyrer lokale politiske prioriteringer. Tidlig dialog og vilje til å finne løsninger bør være hovedregelen, mens innsigelser bør brukes med varsomhet. Kommunene må kunne planlegge for veksten de ønsker å skape, ikke bare for behov som allerede er dokumentert. Det må være mulig å avsette strategiske reserver av bolig- og næringsarealer slik at kommunene er rustet til å møte nye etableringer, investeringer og tilflytting når mulighetene oppstår. Samtidig er det viktig å anerkjenne at kommunene i Nordland har svært ulike forutsetninger. Distriktskommuner kan ikke behandles på samme måte som områder med stort utbyggingspress. Retningslinjene må derfor gi rom for lokale vurderinger og tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Nordland er et fylke med store naturressurser og et betydelig ansvar for norsk matproduksjon. Landbruket er grunnlaget for arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping i mange lokalsamfunn, samtidig som det er en viktig del av landets beredskap. Regional arealforvaltning må derfor bidra til å styrke matproduksjonen og sikre gode vilkår for aktiv drift i hele fylket. Klimaendringene gir landbruket nye utfordringer gjennom økt risiko for flom, erosjon, overvann og mer krevende innhøstingsforhold. Arealforvaltningen bør derfor legge til rette for klimatilpasning gjennom investeringer i drenering, jordforbedring, sikring av dyrka mark og andre tiltak som styrker næringens produksjonsevne og robusthet. Landbruket må også anerkjennes som en del av klimaløsningen. Aktiv drift, god jordhelse, bruk av beiteressurser, økt karbonbinding i jord og redusert omdisponering av jordbruksarealer bidrar både til å nå klimamålene og til å styrke den nasjonale matberedskapen. Matproduksjon må derfor tillegges større vekt i den regionale arealforvaltningen. I Lofoten, Vesterålen og flere andre deler av fylket består mye av de tilgjengelige arealene av fjell, myr, strandsone eller reinbeiteområder. Hensynet til disse områdene må ikke utvikle seg til generelle byggeforbud. Hvert tiltak må vurderes konkret ut fra dokumenterte naturverdier, samfunnsnytte, reelle alternativer og muligheten for avbøtende tiltak. Reindrift, landbruk og lokal samfunnsutvikling må kunne eksistere side om side. Nordland bør ha som mål å bli Norges ledende energifylke. Den regionale planen må legge til rette for mer vannkraft, småkraft og solenergi, samt vindkraft der vertskommunen selv ønsker det. Samtidig må regional- og sentralnettet bygges ut raskere og i forkant av industriens behov. Fylket bør også satse videre på landbruk, havbruk, fiskeri, mineralutvinning, reiseliv og sjørettet industri. Kommuner som stiller naturressurser og arealer til disposisjon må få en rettferdig andel av verdiene som skapes. Til slutt må den samlede virkningen av planens restriksjoner vurderes. Hver enkelt bestemmelse kan virke fornuftig isolert sett, men summen av mange begrensninger kan gjøre det unødig vanskelig å bygge boliger, produsere mat, utvikle næringsliv, produsere energi og skape nye arbeidsplasser. Da risikerer planen å motarbeide sitt eget mål om levende og livskraftige lokalsamfunn. En god regional arealplan må gjøre det enklere å realisere gode prosjekter, sikre økt matproduksjon og styrket beredskap, samtidig som viktige naturverdier ivaretas. Målet må være sterkere lokalsamfunn, økt verdiskaping og bærekraftig utvikling i hele Nordland.
Saken forklart
Nordland fylkeskommune har sendt utkast til regional plan for arealforvaltning på høring med frist 30. september 2026. Kommunestyret i Sortland behandlet forslag til hva kommunen skal svare.
Hva betyr det for deg
Høringssvaret er et innspill til fylkeskommunen, som skal behandle planen videre i fylkesrådet og fylkestinget. Retningslinjene i planen er ikke juridisk bindende for kommunens arealbruk, men flere i debatten pekte på at ordvalget – skal/må mot kan/bør – kan påvirke hvor stort handlingsrom kommunen har i byggesaker og arealplanlegging. Formuleringen om tiltak i myr ble særlig trukket fram som noe som kan få betydning for hva kommunen kan få til i dialog med Statsforvalteren.
Bakgrunn
Nordland fylkeskommune har sendt et utkast til regional plan for arealforvaltning til kommunene i fylket. Høringsfristen er 30. september 2026. Kommunedirektøren mente dette var en god anledning for lokalpolitikerne å drøfte og gi innspill til planutkastet. Når planen er vedtatt, er det gjennom den fylkeskommunen opptrer overfor kommunene i ulike saker. Kommunedirektørens innstilling var å be fylkeskommunen omformulere kapittel 4.3 punkt 20, slik at omtalen av tiltak i myrområder blir mindre ekskluderende, og ellers ta høringsutkastet til orientering. Formannskapet la 17. september til et tilleggsforslag fra Roar Wessel-Olsen (H) om lokalt selvstyre, strategiske arealreserver, energisatsing og samlet virkning av planens restriksjoner.
Debatten
Christoffer Ellingsen (R) fremmet fire egne forslag: om fornybar energi og lokale arbeidsplasser, om en ny formulering om tiltak i myr, om forurensning fra akvakultur og om å ta ut punktet om havbruk til havs på Trænabanken. Et fellesforslag fra H, FrP, Sp, INP og Ap ble lagt fram som alternativ. En taler sa at fellesforslagets partier ikke ville støtte noen av Rødts forslag fordi de sto for langt unna, mens Ellingsen mente fellesforslagene pekte mot økt liberalisering på natur- og klimaområdet.
Vis alle poengene (10)
- Elisabeth Reinsnes (Sp) la fram et forslag til høringsuttalelse der matproduksjon får større vekt, og der landbruket omtales som en del av klimaløsningen gjennom aktiv drift, jordhelse, beiteressurser og økt karbonbinding i jord. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) mente det var vanskelig å forholde seg til de lange fellesforslagene, og sa han så en tendens til økt liberalisering på planområder som gjelder natur, miljø og klima. kilde · 2 · 3
- Ellingsen (R) kritiserte formannskapets innstilling for å be om en annen formulering om myr uten å si hvilken, og viste til at Rødt hadde et konkret alternativ. kilde · 2 · 3
- Rødt foreslo å endre «Tiltak i myr skal unngås» til at tiltak i myr i utgangspunktet skal unngås, med unntak som strengt skal vurderes som samfunnsmessig nødvendige etter at alle andre arealmuligheter er utelukket. Ellingsen beskrev selv dette som en svekkelse av høringsutkastet, men mente formuleringen var ganske stram. kilde · 2 · 3
- Rødt foreslo også at tildeling av arealer til akvakultur skal prioritere tiltak som ikke, eller i minst mulig grad, fører til forurensning til sjø, og at punktet om havbruk til havs på Trænabanken tas ut. Ellingsen viste til at Trænabanken er et viktig fiskeriområde, særlig for sild, og at også kystflåten bruker området. kilde · 2 · 3
- Rødt foreslo i tillegg at det ved tildeling og bruk av fornybar energi så langt mulig skal vurderes ut fra tiltakets betydning for lokale arbeidsplasser og som erstatning for fossil energi. Ellingsen sa dette indirekte handler om motstand mot datasentre. kilde · 2 · 3
- En taler opplyste at fellesforslaget sammenfatter formannskapets vedtak og innspill fra Arbeiderpartiet, og at Ap, FrP, Høyre, INP og Senterpartiet står bak det. Samme taler sa at de ikke ville støtte noen av Rødts forslag fordi de sto for langt unna. kilde · 2 · 3
- Tove Mette Bjørkmo (Ap) sa at Ap la inn et felles forslag kvelden før møtet, og mente det er lurt med et felles ståsted fordi saken går videre til fylkesrådet og fylkestinget. Hun pekte på lokal styringsrett og tilrettelegging for boliger og næringsutvikling. kilde · 2 · 3
- En representant mente planens tiltaksdel mangler omtale av kraftnett, selv om delmålet om et sikkert og robust kraftsystem er viktig for regionen, og pekte på at valget mellom skal/må og kan/bør er avgjørende for kommunens handlingsrom. kilde · 2 · 3
- Samme representant sa at formuleringen om myr til nå har latt seg forhandle med Statsforvalteren i Sortland, men at døra for å forhandle om myr kunne bli lukket hvis planen ble stående slik den var lagt fram. kilde · 2
Sagt i møtet
«Jeg ser en tendens på at det er ei økt liberalisering på mye av de planområdene som dreier seg om, som vil gå ut av natur og miljø, klima ...»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:35:07
«Mulige unntak skal strengt vurderes som samfunnsmessig nødvendig etter at alle aktuelle andre arealmuligheter er utelukket.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:37:23
«Trænabanken er et viktig fiskeriområde.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:39:01
«Jeg tenker at det er lurt å ha et felles ståsted fra oss her.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 4:42:28
«Men hvis at den planen her har blitt stående slik den var lagt fram for oss, så har døra vår slemra igjen for å forhandle om myr, for det var absolutt ikke.»
Ukjent taler · 4:47:05
Behandling og votering
Det er 26 representanter til stede i møtet. Votering: Formannskapets innstilling falt enstemmig. Ved alternativ votering mellom fellesforslag fra H, FRP, SP, INP, AP og forslag 1, 2, 3, 4 fra Rødt ble fellesforslag fra H, FRP, SP, INP, AP vedtatt; 22 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 4 AP, 1 Uavhengig) 4 stemmer mot (1 MDG, 2 Rødt, 1 SV)
16 dokumenter
- Høring, regional plan for arealforvaltning - Nordland fylkeskommune (Hoveddokument, 95KB)
- Høringsbrev - Regional plan for arealforvaltning (Vedlegg, 318KB)
- Regional plan for arealforvaltning - utkast til høring og offentlig ettersyn (Vedlegg, 799KB)
- Planbeskrivelse regional plan for arealforvaltning (Vedlegg, 454KB)
- Vedlegg kunnskapsgrunnlag - befolkning, helse og levekår (Vedlegg, 2,9MB)
- Vedlegg kunnskapsgrunnlag - arealbruk og planlegging (Vedlegg, 2,4MB)
- Vedlegg kunnskapsgrunnlag - utdanning, arbeid og næringsliv (Vedlegg, 1,8MB)
- Vedlegg - Bærekraftvurdering av regional plan for arealforvaltning og regional plan for livskraftige lokalsamfunn (Vedlegg, 542KB)
- Vedlegg - Konsekvensutredning regional plan for arealforvaltning (Vedlegg, 657KB)
- Vedlegg - Protokoll - konsultasjon med Norske Reindriftssamers Landsforbund (04.11.24) (Vedlegg, 354KB)
- Vedlegg - Protokoll - konsultasjon med Norske Reindriftssamers Landsforbund (13.05.24) (Vedlegg, 77KB)
- Vedlegg - Protokoll fra konsultasjon med Norske Reindriftssamers Landsforbund (02.03.26 ) (Vedlegg, 89KB)
- Vedlegg - Avklaring fra NVE rundt Regional plan for Vefsna (Vedlegg, 110KB)
- Vedlegg - Informasjon til kommunene angående regional plan for Vefsna (Vedlegg, 121KB)
- Vedlegg - Klimasårbarhetsanalyse for Nordland (Vedlegg, 1,9MB)
- FR-sak - Høring og offentlig ettersyn av regional plan for arealforvaltning (Vedlegg, 123KB)
Vedtak
Kommunestyret legger til grunn at kommunedirektøren har fulgt opp kommunestyrets vedtak i sak 66/25 om forvaltningsrevisjonsrapport «Byggesaksbehandling».
Saken forklart
Kommunestyret behandlet oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten om byggesak. Kontrollutvalget innstilte på at kommunedirektøren har fulgt opp det kommunestyret tidligere har vedtatt.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder kommunestyrets kontroll med at administrasjonen følger opp tidligere vedtak om byggesaksbehandling. Saksframlegget sier ikke hva dette konkret betyr for innbyggerne.ted.(Saksframlegget beskriver kun oppfølgingen internt.)
Bakgrunn
Kommunestyret behandlet i sak 66/25 en forvaltningsrevisjonsrapport om byggesaksbehandling. Kontrollutvalget behandlet 02.09.2026 sak 38/26 om hvordan kommunedirektøren har fulgt opp vedtaket. Kontrollutvalget viste til kommunedirektørens brev av 7.4.2026 og saksutredningen til kontrollutvalgets sak 22/26, og la til grunn at oppfølgingen var tilfredsstillende. Saken ble så oversendt kommunestyret med innstilling om at kommunestyret legger til grunn at vedtaket er fulgt opp. Som vedlegg fulgte blant annet rapportering til kontrollutvalget, risikoanalyse og SWOT-analyse.
Debatten
Det var ingen uenighet om innholdet i saken. En representant tok opp en språklig innvending mot ordlyden i innstillingen, men fremmet ikke noe endringsforslag.
Vis alle poengene (2)
- En representant sa han støttet innholdet i saken, men mente formuleringen «legger til grunn» var uheldig og skapte tvil. kilde · 2 · 3
- Samme representant viste til at tilsvarende saker har brukt formuleringen «tar til orientering», og mente «til orientering» eller «til etterretning» var bedre. Han fremmet ikke endringsforslag, men ba om at det tas hensyn til for ettertiden. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Innstillinga lyder følgende: Kommunestyret legger til grunn at kommunedirektøren har fulgt opp kommunestyrets vedtak i sak 6625 om forvaltningsrevisjonsrapport byggesaksbehandling.»
Grete Ellingsen (H) · 5:11:13
«Men jeg syns det er litt rar formulering.»
Christoffer Ellingsen (R) · 5:12:12
«Jeg syns det er bedre å bruke at man tar orientering eller etterretning, er vel egentlig det som er det rette her.»
Christoffer Ellingsen (R) · 5:13:02
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Innstilling enstemmig vedtatt.
8 dokumenter
- Forvaltningsrevisjonsrapport «Byggesak» - Oppfølging av kommunestyrets vedtak - kontrollutvalgets sak 38/26 (Hoveddokument, 63KB)
- Sortland oppfølgingsbrev - kontrollutvalgets sak 38/26 - Oppfølging kommunestyrets vedtak forvaltningsrevisjonsrapport «Byggesak» (Vedlegg, 96KB)
- Rapportering - oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 33/25 - forvaltningsrevisjonsrapport “Byggesaksbehandling” (Vedlegg, 268KB)
- Vedlegg 1- Rapportering til KU (Vedlegg, 88KB)
- Vedlegg 2- Risikoanalyse (Vedlegg, 165KB)
- Vedlegg 3- Compilo (Vedlegg, 71KB)
- Vedlegg 4- SWOT-analyse (Vedlegg, 71KB)
- Vedlegg 5- Konkurransebeskrivelse og kravspesifikasjon for anskaffelse etter FOA del I (Vedlegg, 248KB)
Sak 060/26Strid om frist for opprydding i Gullkista masseuttak
Sluttbehandling - detaljregulering for Gullkista masseuttak
Vedtak
1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for Gullkista masseuttak (planID: 1870_2019350) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Reguleringsplan detaljregulering for Gullkista massetak (planID: 1870_2010263), vedtatt 28.10.2010, som blir berørt av ny detaljregulering for Gullkista masseuttak (planID: 1870_2019350) inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet sluttbehandling av detaljregulering for Gullkista masseuttak. Planen legger til rette for å utvide det eksisterende uttaket fra om lag 162,4 daa til et samlet område på 313 daa.
Hva betyr det for deg
Planen åpner for at masseuttaket i Gullkista kan utvides fra om lag 162,4 daa til 313 daa. Bestemmelsene regulerer blant annet støy og støv, overvann, sikring, forholdet til fylkesveien, driftstid og istandsetting til LNFR-formål etter avsluttet uttak. Flyttleia for Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt er midlertidig lagt om i hovedsak utenfor planområdet, med mål om tilbakeføring nær opprinnelig trasé etter at driften er avsluttet. En utvidelse krever i tillegg ny driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.
Bakgrunn
Planarbeidet startet i 2019 og gjelder utvidelse av dagens masseuttak i Gullkista østover mot Gårdsdalen. Planforslaget har vært på høring, og det kom inn åtte uttalelser. Statsforvalteren i Nordland fremmet innsigelse begrunnet i reindrift og en eksisterende flyttlei for Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Flyttleia er etter dette formelt lagt midlertidig om etter reindriftsloven § 22 ved vedtak i Landbruks- og matdepartementet, og innsigelsen ble meldt løst 1. juli 2026. Kommunedirektøren innstilte på at detaljreguleringen vedtas, og at den gamle planen fra 2010 oppheves. Formannskapet innstilte likt.
Debatten
Uenigheten gjaldt ikke selve planen, men et tilleggsforslag fra Rødt om at opprydding og tilbakeføring skal være ferdigstilt senest to år etter avsluttet drift. Elisabeth Reinsnes (Sp) støttet forslaget. En representant viste til at Arbeiderpartiet ville støtte kommunedirektørens innstilling fordi tidsfristen etter deres syn hører hjemme i driftsplanen hos Direktoratet for mineralforvaltning. En annen representant var mot fristen fordi mye kan dukke opp underveis i en opprydding.
Vis alle poengene (5)
- Christoffer Ellingsen (R) foreslo et nytt punkt i rekkefølgebestemmelsene om at opprydding og tilbakeføring etter godkjent plan skal være ferdigstilt senest to år etter avsluttet drift. Han viste til at Direktoratet for mineralforvaltning kan sette en slik frist, men at det ikke er gjort i driftsavtalen. kilde · 2 · 3
- Elisabeth Reinsnes (Sp) kalte prosessen lang og godt jobbet, særlig fra administrasjonen, og mente det er gledelig at næringsutvikling kan kombineres med hensynet til reindrifta. Hun sa Senterpartiet støtter Rødts forslag fordi det gir reindrifta mer forutsigbarhet. kilde · 2 · 3
- Elisabeth Reinsnes (Sp) pekte også på at Gullkista er og vil være en viktig ressurs, og at lokale masser er nødvendige når kommunen skal bygge og utvikle seg. kilde · 2
- En representant gjennomgikk reindriftsspørsmålet og sa at planforslaget innebærer at terrenget ved avslutning skal etterlates slik at flyttleia kan reetableres. Representanten mente tidsfrist for reetablering fastsettes av Direktoratet for mineralforvaltning i driftsplanen og ikke av kommunestyret, og opplyste at Arbeiderpartiet ville støtte kommunedirektørens innstilling, men hadde sympati med Rødts forslag. kilde · 2 · 3
- En annen representant sa at saken er en glad sak og at de ville støtte kommunedirektørens innstilling, men ikke tidsbegrensningen på to år, fordi mye kan dukke opp underveis i en opprydding. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Derfor foreslår vi det.»
Christoffer Ellingsen (R) · 5:16:39
«Senterpartiet støtter Rødts forslag om å sette en frist for opprydding og tilbakeføring.»
Elisabeth Reinsnes (Sp) · 5:18:14
«Vi har for så vidt sympati med Rødts forslag, men vi mistenker at det er noe som skal fastsettes i driftsplanen av Dirmin, eller Direktoratet for mineralforvaltning.»
Ukjent taler · 5:20:23
«Her er det veldig mange ting som kan dukke opp underveis i ei opprydding, så vi ønsker ikke å støtte den.»
Ukjent taler · 5:21:39
«Og det er gledelig å se at det er mulig å kombinere næringsutvikling med hensynet til reindrifta.»
Elisabeth Reinsnes (Sp) · 5:17:58
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Rødt falt; 6 stemmer for (2 SP, 1 MDG, 2 Rødt, 1 SV) 19 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 1 INP, 3 AP, 1 U)
Gullkista - plankart-A1-20.01.202532 dokumenter
- Sluttbehandling - detaljregulering for Gullkista masseuttak (Hoveddokument, 163KB)
- Gullkista - plankart-A1-20.01.2025 (Vedlegg, 2,8MB)
- Gullkista - Planbestemmelser-rev. 06.05.2025 (Vedlegg, 102KB)
- Gullkista - Planbeskrivelse_rev.02 (Vedlegg, 16,1MB)
- Konsekvensutredning for reindrift - Gullkista (Vedlegg, 2,4MB)
- konsultasjon_gullkista_20-03-2024 (Vedlegg, 139KB)
- Vedlegg 3 - Gullkista_ROS-analyse (Vedlegg, 2MB)
- referat_konsultasjon_Gullkista190624_godkjent (Vedlegg, 192KB)
- Søknad om omlegging av flyttlei - Gullkista, Sortland kommune (Vedlegg, 568KB)
- Svar på søknad omlegging av flyttlei for rein i området Gårdsdalen ved Gullkista masseuttak - Sortland kommune.pdf (Vedlegg, 139KB)
- Innsigelse løst (Vedlegg, 58KB)
- Automatisk tilbakemelding - Høring og offentlig ettersyn av detaljregulering for Gullkista masseuttak - Sortland kommune (Vedlegg, 116KB)
- Fiskeridirektoratets uttalelse - Høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Gullkista masseuttak - Sortland kommune (Vedlegg, 474KB)
- NVEs generelle tilbakemelding - Offentlig ettersyn - Detaljreguleringsplan for Gullkista masseuttak - Sortland kommune (Vedlegg, 63KB)
- Oversendelse av sak for marinarkeologisk uttalelse - Til høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering Gullkista - Sortland kommune (Vedlegg, 106KB)
- Til høring og offentlig ettersyn av detaljregulering for Gullkista masseuttak.pdf (Vedlegg, 475KB)
- Detaljregulering for Gullkista masseuttak - behandling for høring og offentlig ettersyn.pdf.pdf (Vedlegg, 163KB)
- Planbeskrivelse_detaljregulering_for_Gullkista.pdf.pdf (Vedlegg, 15,4MB)
- Planbestemmelser_detaljregulering_for_Gullkista.pdf.pdf (Vedlegg, 102KB)
- konsultasjon_gullkista_20-03-2024.pdf.pdf (Vedlegg, 139KB)
- Konsekvensutredning for reindrift - Gullkista.pdf.pdf (Vedlegg, 2,4MB)
- Gullkista - plankart A3.pdf.pdf (Vedlegg, 2,6MB)
- Vedlegg 3 - Gullkista_ROS-analyse.pdf.pdf (Vedlegg, 2MB)
- AcosSvarInn.xml.pdf (Vedlegg, 73KB)
- E-postmelding (Vedlegg, 57KB)
- Marinarkeologisk vurdering Høring og offentlig ettersyn av detaljregulering for Gullkista masseuttak (Vedlegg, 123KB)
- E-postmelding. (Vedlegg, 64KB)
- Statsforvalterens uttalelse med innsigelse til reguleringsplan for Gullkista masseuttak - Sortland kommune (Vedlegg, 87KB)
- Uttalelse til høring av reguleringsplan for Gullkista masseuttak i Sortland kommune (Vedlegg, 127KB)
- Uttalelse med innsigelse - detaljregulering - Gullkista masseuttak - Sortland (Vedlegg, 99KB)
- Fylkeskommunens uttalelse - Høring og offentlig ettersyn av detaljregulering for Gullkista masseuttak - Sortland kommune (Vedlegg, 210KB)
- Vegfaglig uttalelse - forslag til detaljeregulering for Gullkista masseuttak i Sortland kommune (Vedlegg, 99KB)
Sak 061/26Egen forskrift skal sikre fellingsavgift for elg og hjort
Forskrift om fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune
Vedtak
Kommunestyret vedtar «Forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune». Forskriften trer i kraft straks. Andre partier: H STÅR: «Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Sortland kommune 28.08.2026, med hjemmel i viltressursloven § 9 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort § 6.» SKAL VÆRE: Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret i Sortland kommune 27.08.2026, med hjemmel i viltressursloven § 9 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort § 6.
Saken forklart
Saken gjelder en ny lokal forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for elg og hjort i Sortland kommune. Bakgrunnen er at ny viltressurslov krever at slik avgift fastsettes i forskrift.
Hva betyr det for deg
For jegere og vald som får fellingstillatelse, innebærer forslaget at fellingsavgiften følger statens til enhver tid gjeldende maksimalsatser. Innbetalt avgift går til kommunens viltfond, som ifølge saksframlegget brukes til blant annet offentlig ettersøk, elgtelling og bestandsplaner. Administrasjonen opplyser at avgiften har ligget på maks rate fram til 2026 uten at viltfondet vokser.
Bakgrunn
Ny viltressurslov trer i kraft 1. juli 2026. Etter § 9 fjerde ledd må kommuner som vil fastsette og kreve inn fellingsavgift for hvert felt dyr av elg og hjort, gjøre dette i forskrift. Avgiften må holdes innenfor rammer fastsatt av Stortinget, slik de følger av Prop. 1 S (2024–2025) fra Landbruks- og matdepartementet s. 131. Administrasjonen peker på betydelige utgifter til offentlig ettersøk og behov for midler til elgtelling og bestandsplaner, og anbefaler å videreføre praksis med maks rate. Formannskapet vedtok 23.04.2026 politisk behandling i kommunestyret og høring; det kom ingen høringsinnspill. Driftsutvalget behandlet saken 16.09.2026, der Marius Enoksen (H) fremmet et endringsforslag om å rette datoen i forskriftens hjemmelshenvisning fra 28.08.2026 til 27.08.2026.
Debatten
Ingen tok ordet i saken.
Sagt i møtet
«Det er forskrift om fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune.»
Grete Ellingsen (H) · 5:22:39
«At kommunestyret vedtar forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune.»
Grete Ellingsen (H) · 5:22:47
«Ingen ber om ordet i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 5:23:01
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Driftsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Forskrift om fellingsavgift for hjortevilt i Sortland kommune (Hoveddokument, 53KB)
Sak 062/26Nye tilskuddsregler for private barnehager fra 2027
Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager for 2027
Vedtak
Sortland kommunestyre vedtar lokal forskrift om rapportering og tilskuddsutbetaling til private barnehager i Sortland kommune for 2027 og lokal forskrift om satser og beregning av grunntilskudd til private barnehager i Sortland kommune for 2027 slik de foreligger saken. Lokal forskrift om satser for beregning av grunntilskudd til private barnehager i Sortland kommune for 2027: § 4 Beregningsgrunnlaget og forbehold om endringer Endringsforslag 1: «Satsgrunnlaget er indeksregulert med kommunal deflator (forventet pris- og lønnsvekst i kommunesektoren).» Det legges til: «Siste deflator skal legges til grunn.» Endringsforslag 2: «Eventuelle justeringer av satser på grunn av forhold nevnt over, foretas administrativt uten forhåndsvarsel.» Endres til «Eventuelle justeringer av satser på grunn av forhold nevnt over, foretas administrativt med forhåndsvarsel.» Lokal forskrift om rapportering og tilskuddsutbetaling for private barnehager i Sortland kommune: Endringsforslag 3: § 5 Iverksetting Forskriften gjelder fra dato den er vedtatt i Sortland kommunes driftsutvalg… Endres til: Forskriften gjelder fra dato den er vedtatt i kommunestyret…
Saken forklart
Fra 2027 skal kommunene selv fastsette lokale forskrifter om finansiering av private barnehager. Kommunestyret behandlet to slike forskrifter for Sortland, samt endringsforslag om varsling, deflator og når forskriften skal gjelde fra.
Hva betyr det for deg
Forskriftene fastsetter hvordan kommunen beregner og utbetaler tilskudd til private barnehager i 2027. Saksframlegget peker på at de skal gi forutsigbare rammevilkår for de private barnehagene og understøtte kommunens samlede tilbud til barn og familier. Tilskuddene finansieres innenfor kommunens budsjett og nasjonale føringer. Saksframlegget beskriver ikke direkte konsekvenser for foreldrebetaling eller barnehageplasser.
Bakgrunn
Fra 2027 må kommunene fastsette lokale forskrifter om finansiering av private barnehager, innenfor rammene av barnehageloven §§ 19, 19a, 19b og 19c. Kommunedirektøren utarbeidet derfor forslag til to forskrifter: én om rapportering og tilskuddsutbetaling, og én om satser og beregning av grunntilskudd. Forslagene var på høring våren/sommeren 2026. Kommunalsjef økonomi og virksomhetsstyring foreslo at telledato for tredje termin endres fra 15. august til 1. august, noe administrasjonen tok inn. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) pekte på likebehandling mellom kommunale og private barnehager og etterlyste blant annet dokumentasjon av beregningsgrunnlaget; kommunedirektøren var enig i PBLs innspill om refusjoner for gjestebarn og endret beregningsgrunnlaget. Statsforvalteren i Nordland hadde ingen konkrete merknader. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret vedtar begge forskriftene slik de forelå.
Debatten
Det var ingen uenighet om innholdet i forskriftene. Diskusjonen handlet om saksgangen: kommunedirektøren mente saken etter delegeringsreglementet kunne vært endelig avgjort i driftsutvalget, mens møtelederen la til grunn at kommunestyret behandlet saken siden den var satt opp og ikke tatt av dagsordenen. En representant fra Arbeiderpartiet varslet støtte til endringsforslagene fra Høyre, Senterpartiet, Frp og INP.
Vis alle poengene (5)
- Kommunedirektøren redegjorde for at saken prosessuelt var plundrete innrettet, og at den etter delegeringsreglementet kunne vært endelig avgjort i driftsutvalget. Han beklaget at den prosessuelle vurderingen ikke kom fram i saksframlegget, og tok det på egen kappe. kilde · 2 · 3
- Kommunedirektøren viste til at formannskapet endte med å ta saken til orientering, og at han hadde lovet å klarlegge det prosessuelle før kommunestyremøtet. Han hadde også fått en helhetlig juridisk vurdering som kunne legges ved protokollen. kilde · 2 · 3
- En representant fremmet et endringsforslag på vegne av Høyre, Senterpartiet og INP. Punkt 1 og 2 var allerede dekket av driftsutvalgets vedtak, så bare endringsforslag 3 ble lest opp: at forskriften om rapportering og tilskuddsutbetaling skal gjelde fra datoen den er vedtatt i kommunestyret, ikke i driftsutvalget. kilde · 2 · 3
- En representant ga skryt for det politiske håndverket for å sikre forutsigbar drift for de private barnehagene, og sa at endringene gir forutsigbarhet for unger, foreldre og ansatte, og at de ville støtte endringsforslagene. kilde · 2 · 3
- Kommunedirektøren pekte på at hvis kommunestyret vil behandle en sak som kunne vært sluttbehandlet i driftsutvalget, må et flertall ønske det. Møtelederen la til grunn at kommunestyret behandlet saken siden den ikke ble tatt av dagsordenen, og at forslagene da var kurante. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Men det essensielle i saka er at delegeringsfullmakten her er lagt til driftsutvalget, og at saka kunne ha stoppa der.»
Ukjent taler · 5:25:22
«Det er å synliggjøre vår prosessuelle vurdering i sjølve saksframlegget, sånn at dere som folkevalgte, enten det er driftsutvalget, formannskapet eller kommunestyret, er helt trygge på at vi følger den delegering dere har gitt til det folkevalgte nivået som skal behandle saka.»
Ukjent taler · 5:26:15
«Forskriften gjelder fra datoen den er vedtatt i kommunestyret.»
Ukjent taler · 5:30:49
«Endringer i innstillinga, som foreslått av Høyre, Frp, INP og Senterpartiet, gir akkurat den forutsigbarheten som er så viktig for både ungene, foreldrene og de ansatte i barnehagen.»
Lill-Kristin Johannessen (Ap) · 5:31:37
«Da vil jeg si som møteleder at når saken er satt opp, så regner jeg det som implisitt at vi ønsker å behandle saken.»
Ukjent taler · 5:32:38
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Kommunedirektør Leif Hovden redegjorde for saken. Votering: Drftsutvalgets innstilling inkl. endringsforslagets innstilling enstemmig vedtatt.
9 dokumenter
- Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager for 2027 (Hoveddokument, 69KB)
- Beregningsgrunnlag satser for 2027 etter høringsinnspill (Vedlegg, 580KB)
- Forskrift om rapportering og tilskuddsutbetaling for private barnehager (Vedlegg, 270KB)
- Forskrift om satser for beregning av grunntilskudd til private barnehager i Sortland kommune for 2027 (Vedlegg, 274KB)
- Høringsbrev - Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager (Vedlegg, 123KB)
- Høringsinnspill (Vedlegg, 124KB)
- Saksnr. 26/3592 - høringssvar fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund) (Vedlegg, 129KB)
- Tilbakemelding - Høring - lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager (Vedlegg, 44KB)
- Avklaring i PS-sak 062_26 - Lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager for 2027 (Vedlegg, 280KB)
Sak 063/26Trafo ved Scandic kan flyttes utenfor byggegrense
Endringsforslag som følge av klagebehandling - Detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374)
Vedtak
Formannskapet omgjør sitt vedtak i sak 036/26 - sluttbehandling av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374), datert 22.06.2026, til følgende: 1. Sortland kommune vedtar detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. 2. Overlappende deler av følgende gjeldende reguleringsplaner, inkludert eventuelle senere endringer og delplaner, oppheves og erstattes av detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): Sortland Kulturfabrikk med omkringliggende trafikk- og uteareal (planID: 1870_2011300), vedtatt 28.04.2011. Blåbyen Hotell (planID: 1870_2009257), vedtatt 29.10.2009. Sentrum nord, Sortland havn (planID: 1870_2001154), vedtatt 03.05.2001. 3. Sortland kommune vedtar følgende endringer for planbestemmelsene til detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): § 2.5 b) første setning har blitt endret fra «Nettstasjoner/trafoer skal plasseres innenfor byggegrenser i planområdet." til "Nettstasjoner/trafoer kan plasseres utenfor byggegrenser." 4. Sortland kommune vedtar følgende endringer for planbeskrivelsen til detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374): Punkt 5.8.3 – Energibehov og forbruk, andre avsnitt, første setning har blitt endret til «Dagens nettstasjon /trafo i # 3 skal flyttes/reetableres innenfor byggegrenser og bebyggelsen, men tillates flyttet/reetablert utenfor byggegrenser.» Punkt 7.17.4 – Elektriske anlegg og transformator, første avsnitt, andre setning har blitt endret til «Eksisterende transformator/nettstasjon i tilknytning til Havnepromenaden kan fjernes og reetableres innenfor eller utenfor regulerte byggegrenser, forutsatt at løsningene avklares i dialog med Sortland Havn KF og aktuell netteier, og at havnas drift, adkomst og behov for drift og vedlikehold ikke forringes.»
Saken forklart
Saken gjelder endringer i detaljreguleringen for Havnegata 3 etter en klage fra Vestall AS om plassering av trafostasjon og byggegrenser. Forslaget åpner for at nettstasjoner og trafoer kan plasseres utenfor regulert byggegrense.
Hva betyr det for deg
Endringen gjelder først og fremst hvor en nettstasjon/trafo kan stå i området ved Havnegata 3 og havnepromenaden. Blir forslaget vedtatt, kan flyttingen av nettstasjonen avklares raskere, slik at den planlagte hotellutvidelsen ikke må vente på en egen dispensasjonssak. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for innbyggerne, utover at løsningen ikke skal forringe havnas drift og adkomst.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok detaljregulering for Havnegata 3 (planID: 1870_2024374) 22.06.2026. Innen klagefristen kom det én klage, fra Vestall AS, som rettet seg mot plassering av trafostasjon innenfor planens avgrensning og mot bestemmelsene om byggegrense. For å imøtekomme klagen foreslår administrasjonen å endre § 2.5 b) i planbestemmelsene fra at nettstasjoner/trafoer skal plasseres innenfor byggegrenser, til at de kan plasseres utenfor byggegrenser, med tilsvarende endringer i planbeskrivelsen. Kommunedirektøren viser til at dagens nettstasjon står der utvidelsen av Scandic Sortland er planlagt, og at endringen kan gjøre en senere dispensasjonssak eller reguleringsendring unødvendig. Kommunedirektøren peker samtidig på at en åpning for trafoer utenfor byggegrensen kan svekke byggegrensen som styringsverktøy, men vurderer konsekvensene som begrensede her. Løsningene skal etter forslaget avklares i dialog med Sortland Havn KF og netteier, og havnas drift og adkomst skal ikke forringes.
Debatten
Det ble ikke ført noen debatt om selve planinnholdet i det som er transkribert. Uenigheten gjaldt formen på innstillingen: en representant mente den ikke kunne være korrekt og ba om avklaring fra kommunedirektøren. Møtelederen foreslo da å la saken ligge til senere i møtet.
Vis alle poengene (4)
- En representant ba kommunedirektøren avklare innstillingen, og mente den ikke kunne være korrekt. kilde
- Innstillingen ble lest opp med forbeholdet om at kommunedirektørens innstilling i klagebehandlingssaken først måtte vedtas, og at formannskapet da omgjør sitt tidligere vedtak i sak 036/26. kilde
- En taler spurte om saken kunne tas opp senere i møtet. kilde
- Møtelederen foreslo å la saken ligge til senere, mens kommunedirektøren sjekket forholdet, og gikk videre til neste sak. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Jeg ber kommunedirektøren om å avklare innstillinga, for den kan ikke være korrekt.»
Grete Ellingsen (H) · 5:33:41
«Saken er at dersom kommunedirektørens innstilling i sak klagebehandling detaljregulering for Havnegata 3 vedtas, foreslår kommunedirektøren følgende innstilling i denne saken: Formannskapet omgjør sitt vedtak i sak 3626 Sluttbehandling av detaljregulering for Havnegata 3 til følgende:»
Grete Ellingsen (H) · 5:34:17
«Er det mulig å ta saken opp senere?»
Ukjent taler · 5:35:04
«Vi bare fryser den saken der.»
Ukjent taler · 5:35:08
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
Plankart7 dokumenter
- Endringsforslag som følge av klagebehandling - Detaljregulering for Havnegata 3 (planID 1870_2024374) (Hoveddokument, 201KB)
- Korrigering av plan (Vedlegg, 97KB)
- Plassering av nettstasjon med mål (Vedlegg, 443KB)
- Sluttbehandling av detaljregulering for Havnegata 3 (planID 1870_2024374) (Vedlegg, 168KB)
- Planbestemmelser detaljregulering for Havnegata 3 (Vedlegg, 498KB)
- Plankart (Vedlegg, 5,7MB)
- Planbeskrivelse detaljregulering for Havnegata 3 (Vedlegg, 8,4MB)
Sak 064/263 millioner til graving under Sortland torg
Sortland torg- avklaring rundt opparbeidelse og infrastruktur
Vedtak
Det avsettes midler i budsjettregulering 2 til prosjektering av ny pumpestasjon og tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur på torget Midlene finansieres ved å omdisponere midler avsatt til dette prosjektet i økonomiplan for 2027. Videre planlegging av utforming og overflater på Sortland torg avventes til omfanget av infrastrukturarbeidet er avklart. Kommunedirektøren kommer tilbake med egen politisk sak når omfang, kostnader og løsninger for infrastrukturen er nærmere avklart. Kommunedirektøren undersøker muligheten for å søke eksterne midler og tilskudd for utvikling av Sortland torg.
Saken forklart
Saken gjelder rekkefølgen på arbeidet med Sortland torg: om kommunen først skal avklare vann- og avløpsanlegget under bakken, før utformingen av selve torgflaten planlegges videre.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget peker på at vann- og avløpsanlegget i området er utslitt, med lekkasjer og hyppige tilbakeslag i næringsbygg. Hvis forslaget følges, vil torget etter planen graves opp i forbindelse med infrastrukturarbeid i 2027, mens beslutninger om hvordan selve torgflaten skal se ut, utsettes. Administrasjonen varsler at medvirkning fra blant annet eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd er aktuelt når utformingen av torgflaten skal behandles senere.
Bakgrunn
Kommunestyret behandlet et skisseprosjekt for et såkalt gjenbrukstorg i april 2025, men utsatte saken i påvente av Gaia-prosjektet på torgpiren. I oktober 2025 ble det vedtatt å ikke bygge Gaia museumsbygg, og administrasjonen fremmer derfor en ny sak om torget. Samtidig har enhet for infrastruktur avdekket at pumpestasjonen på torget er i svært dårlig stand og har vært ute av drift siden juni 2025, og at tilhørende vann- og avløpsnett må fornyes. Hovedtraséer for vann og avløp krysser torgarealet, og arbeidet vil kreve oppgraving av store deler av torget. Dermed faller forutsetningen i skisseprosjektet om minimale inngrep i grunnen bort. Kommunedirektøren ber om at det settes av 3 millioner kroner i budsjettrevisjon 2 til miljøkartlegging og oppstart av prosjektering, finansiert ved å omdisponere midler som er avsatt til pumpestasjonen i 2027.
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Formannskapets innstilling inkl. tilleggsforslag fra AP enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Sortland torg- avklaring rundt opparbeidelse og infrastruktur (Hoveddokument, 138KB)
Sak 065/26Ingrid Gullvik søker fritak fra kontrollutvalget
Fritak fra verv som medlem av kontrollutvalget
Vedtak
Kommunestyret gir Ingrid Gullvik fritak fra sitt verv som medlem av kontrollutvalget for resten av valgperioden. Hjemmel for vedtaket er kommuneloven § 7-9, annet ledd.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet en søknad fra Ingrid Gullvik om å bli fritatt fra vervet som medlem av kontrollutvalget for resten av valgperioden.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne direkte. Kontrollutvalget kontrollerer kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret, og hvis fritak gis, skal det velges et nytt medlem i en egen sak.
Bakgrunn
Ingrid Gullvik har søkt om fritak fra vervet som medlem av kontrollutvalget. Hun begrunner søknaden med at arbeidssituasjonen er blitt så belastende at vervet er en vesentlig ulempe for henne. I en tilleggsopplysning skriver hun at det fra januar 2026 kom uforutsette og varige endringer av administrativ art ved klinikken hun driver som privatpraktiserende fysioterapeut, og at dette ikke var kjent da hun takket ja til vervet. Kommunedirektøren viser til kommuneloven § 7-9 andre ledd og peker på at kontrollutvalget har rundt fem møter og rundt 50 saker i året, slik at vervet har et noe begrenset omfang. Kommunedirektøren anbefaler likevel under noe tvil at fritak gis for resten av valgperioden, blant annet fordi grunnlaget ikke var kjent ved valget og fordi søkeren driver egen klinikk uten en overordnet arbeidsgiver med lovbestemt tilretteleggingsplikt. Hvis fritak gis, skal det velges nytt medlem til kontrollutvalget i egen sak.
Debatten
Ingen tok ordet i saken.
Sagt i møtet
«Innstillinga er at kommunestyret gir Ingrid Gullvik fritak fra sitt verv som medlem av kontrollutvalget for resten av valgperioden.»
Grete Ellingsen (H) · 5:38:24
«Hjemmel for vedtaket er kommunelovens paragraf 7-9 andre ledd.»
Grete Ellingsen (H) · 5:38:32
«Ingen ber om ordet i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 5:38:40
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
3 dokumenter
- Fritak fra verv som medlem av kontrollutvalget (Hoveddokument, 65KB)
- Søknad om fritak fra verv i kontrollutvalget (Vedlegg, 107KB)
- Tilleggsopplysninger (Vedlegg, 56KB)
Sak 066/26Nytt medlem til kontrollutvalget etter fritak
Valg av nytt medlem til kontrollutvalget
Vedtak
Som nytt medlem til kontrollutvalget velges: May Lind
Saken forklart
Saken gjelder valg av nytt medlem til kommunens kontrollutvalg etter at Ingrid Gullvik har søkt om fritak fra vervet for resten av valgperioden.
Hva betyr det for deg
Kontrollutvalget fører løpende kontroll med kommunen på vegne av kommunestyret, og saken handler om å fylle en ledig plass i utvalget. Saksframlegget sier at saken ikke har økonomiske konsekvenser og ikke er relevant for folkehelse, klima eller medvirkning fra rådene. Ut over selve bemanningen av utvalget sier saksframlegget ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Ingrid Gullvik har søkt om fritak fra vervet som medlem av kontrollutvalget for resten av inneværende valgperiode. Selve fritakssøknaden behandles i en egen sak, og denne saken gjelder nyvalg under forutsetning av at fritaket innvilges. Kommunedirektørens innstilling var åpen: kommunestyret velger nytt medlem, uten navn i innstillingen. Saksframlegget viser til kommuneloven § 7-10 om nyvalg og § 23-1 om hvem som er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Utvalget består i dag av tre kvinner og to menn – Monica Jacobsen, Ingrid Gullvik, Inger Grete Hansen, Jørn Martinussen og Lars Hannevold – og kravet til kjønnsbalanse vil være oppfylt uansett hvilket kjønn som velges. I møtet ble det fremmet forslag fra Roar Wessel-Olsen (H) om at May Lind velges som nytt medlem.
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Forslag til vedtak fra H enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Valg av nytt medlem til kontrollutvalget (Hoveddokument, 66KB)
Sak 067/26Ny kommunal styreplass i Frivilligsentralen
Valg av representant til styret i Sortland Frivilligsentral
Vedtak
Som representant til styret i Sortland Frivilligsentral for resten av valgperioden 2023 - 2027, velges: Ann Tove Halvorsen Som vararepresentant til styret i Sortland Frivilligsentral for resten av valgperioden 2023 - 2027, velges: Berit Tunstad
Saken forklart
Kommunestyret behandlet valg av ny representant til styret i Sortland Frivilligsentral, etter at styremedlem Maroun Abou Zeid (Frp) ønsker å fratre vervet. Kommunedirektørens innstilling sto uten navn.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder hvem som skal representere Sortland kommune i styret til Frivilligsentralen ut valgperioden 2023–2027. Saksframlegget oppgir at personalmessige forhold, medvirkning fra Eldreråd, Råd for personer med funksjonsnedsettelse og Ungdomsråd, økonomiske forhold, folkehelse og klima-, miljø- og naturforhold ikke er relevante for saken.(Saken har dermed ingen omtalt direkte virkning for tjenester eller gebyrer.)}#','overskrift':'Ny kommunal styreplass i Frivilligsentralen'}
Bakgrunn
Sortland Frivilligsentral er en frivillig organisasjon, registrert som forening i Brønnøysundregistrene. Etter vedtektenes § 8 skal Sortland kommune velge én representant med personlig vara til styret, for kommunestyreperioden. I perioden 2023–2027 er Maroun Abou Zeid (Frp) valgt som styremedlem og Ann Tove Halvorsen (Sp) som varamedlem. Abou Zeid ønsker nå å fratre vervet. Vedtektene har ingen regler om uttreden før perioden er ute, og heller ikke om automatisk opprykk for vara. Kommunedirektøren viser derfor til at kommunestyret må velge ny representant, og at det må velges ny vara dersom varamedlemmet velges som styremedlem. Innstillingen fra kommunedirektøren sto uten navn.
Debatten
Ingen tok ordet mot forslaget som ble lagt fram, og debatten var svært kort.
Vis alle poengene (4)
- Roar Wessel-Olsen (H) leste opp innstillingen og åpnet for ordet i saken. kilde · 2
- Ordfører Grete Ellingsen (H) ga ordet til Frp. kilde · 2
- En representant la fram et forslag på representant og vararepresentant for resten av valgperioden, og nevnte Berit Tunstad som vara. kilde · 2 · 3
- Det ble bedt om at punktene ble behandlet samlet, og saken gikk deretter raskt til votering uten flere innlegg. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Innstillinga er: Som representant til styret i Sortland frivilligsentral for resten av valgperioden 2023-2027 velges ...»
Grete Ellingsen (H) · 5:40:07
«Og da gir jeg ordet til Jan Berg Pedersen fra Frp.»
Grete Ellingsen (H) · 5:40:19
«Som representant til styret i Sortland frivilligsentral for resten av valgperioden, som vararepresentant, velges, fra 2023 til 2027, Britt Tunstad.»
Ukjent taler · 5:40:49
«Ja. Da ber jeg om at vi ser på også det som en sånn samla ...»
Ukjent taler · 5:41:19
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Forslag til vedtak fra FRP enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Valg av representant til styret i Sortland Frivilligsentral (Hoveddokument, 49KB)
- Vedtekter Sortland Frivilligsentral - revidert 24.03.2021 (Vedlegg, 148KB)
Sak 068/26Forslag om å droppe åremål for kommunens toppledere
Åremål - opphevelse av del av kommunestyrevedtak sak 113/23 om bruk av åremålsstillinger for ledere
Vedtak
Kommunestyret vedtar å oppheve tidligere bestemmelse om at kommunale lederstillinger skal være på åremål, slik det ble vedtatt i verbalvedtak til årsbudsjett 2024 og økonomiplan 2024 -2027, i PS-sak 113/23. Hjemmel for vedtaket er kommunelovens § 13-2, første ledd.
Saken forklart
Saken gjelder et forslag om å fjerne kravet om at kommunale lederstillinger skal lyses ut som åremålsstillinger på seks år. Bakgrunnen er den pågående rekrutteringen av ny kommunedirektør.
Hva betyr det for deg
Saken handler om hvordan kommunen ansetter sine øverste ledere, ikke om tjenestene direkte. Hvis kravet om åremål oppheves, kan stillingene som kommunedirektør og kommunalsjef lyses ut som faste stillinger. Administrasjonen mener det kan gi flere søkere og lavere kostnader, siden åremål utløser et eget åremålstillegg. Saksframlegget sier ikke noe mer om hva dette betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
I budsjettbehandlingen 14.12.2023, sak 113/23, vedtok kommunestyret et verbalpunkt om at alle framtidige lederstillinger skulle være på åremål på 6 år, det vil si at framtidige ansettelser av kommunedirektør og kommunalsjefer skulle lyses ut på åremål. Saken ble nå lagt fram på grunnlag av en anmodning fra rekrutteringsutvalget. I arbeidet med å rekruttere ny kommunedirektør har utvalget sett det som hensiktsmessig å gå bort fra åremål som ansettelsesvilkår for den øverste ledelsen. Administrasjonen viser til at dette er i samsvar med tendensen i kommune-Norge, der fast ansettelse i større grad brukes, og vurderer at fast stilling kan tiltrekke seg flere aktuelle kandidater. Administrasjonen peker også på at faste stillinger vil være økonomisk mer gunstig for kommunen, fordi åremålsstillinger utløser åremålstillegg. Forslaget til vedtak er å oppheve bestemmelsen fra sak 113/23, med hjemmel i kommuneloven § 13-2 første ledd.
Debatten
Ingen tok ordet i saken.
Sagt i møtet
«Kommunestyret vedtar å oppheve tidligere bestemmelse om at kommunale lederstillinger skal være på åremål, slik det ble vedtatt i verbalvedtak til årsbudsjett 2024 og økonomiplan 24-27 i P-sak 113-23.»
Grete Ellingsen (H) · 5:42:00
«Hjemmel for vedtaket er kommunerådens paragraf 13-2 første ledd.»
Grete Ellingsen (H) · 5:42:15
«Ingen ber om ordet i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 5:42:21
Behandling og votering
Det er 25 representanter til stede i møtet. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
1 dokument
Referatsaker (1)
- Sak 001/26 Referatsak - Møteprotokoll - Kommunestyret - 22.06.2026
Frammøte (28)
- Grete EllingsenOrdførerH
- Maroun Abou ZeidVaraordførerFrP
- Ann Cathrin StafsethH
- Christoffer EllingsenR
- Einar MårstadH
- Elisabeth ReinsnesSp
- Fred FrivågAp
- Helene EnoksenH
- Jan Berg PedersenFrP
- Kristian Barstad EllingsenH
- Lasse MarthinussenINP
- Lill-Kristin JohannessenAp
- Liv TjønsøH
- Mette RøkenesAp
- Nina KraknesH
- Ragnhill Mari OvesenSp
- Roar Wessel-OlsenH
- Sigrid Randers-PehrsonSV
- Toine Catharine SannesMDG
- Tove Mette BjørkmoAp
- Truls BangH
- Ann Tove HalvorsenVaramedlemSp
- Arne Emil IversenVaramedlemH
- Dag Erik HovlundVaramedlemU
- Johnny TorgersenVaramedlemR
- Kjell Hugo HanssenVaramedlemH
- Rune TjønsøVaramedlemH
- Stein Roar HelleVaramedlemH
Hva som ble sagt (2449 ytringer)
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Hele møtet skrevet ut er en del av Plus
Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.
