Kommunestyret · 29. oktober 2026
10:00–17:45 · Kommunestyresalen · 6 t 39 min
Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet
Saker (19)
Vedtak
Dagsorden godkjent med merknad.
Saken forklart
Saken gjelder godkjenning av dagsorden for kommunestyremøtet 29. oktober 2026, og omfatter innmeldte grunngitte spørsmål og en uttalelse fra representantene.
Hva betyr det for deg
Spørsmålene og svarene gjelder temaer som berører innbyggerne, blant annet flerbrukshallen, beredskap, Kulturfabrikken KF og salg av Skytterhaugen. Selve dagsordensaken handler om møtets gjennomføring og har ingen direkte virkning for tjenester eller gebyrer. Spørsmålene og svarene er lagt ved saken.
Bakgrunn
Dagsorden behandles fast ved starten av hvert kommunestyremøte og omfatter innkalling, saksliste, habilitet og valg av protokollunderskrivere. Til dette møtet var det meldt inn sju grunngitte spørsmål og én uttalelse. Spørsmålene kom fra Maroun Abou Zeid (FrP) om kommunens bruk av medier til annonsering og informasjonstiltak, Christoffer Ellingsen (Rødt) om ROBEK kan stoppe flerbrukshallen, Marius Enoksen (H) om arkivering og oppfølging av budsjettvedtak og øvrige politiske vedtak, Ann Cathrin Stafseth (H) om status i saken om formannskapssekretær, Kristian Barstad Ellingsen (H) om beredskap i Sortland, og Tove Mette Bjørkmo (Ap) om konsekvenser av omorganisering av Kulturfabrikken KF og om salg av Skytterhaugen. Toine Sannes (MDG) hadde meldt inn en uttalelse med tittelen «Nei til konsekvensutredning og oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen». Ifølge saksframlegget ble spørsmålene besvart i møtet av kommunedirektør Leif Hovden, mens spørsmålene fra Abou Zeid og Bjørkmo ikke ble lest opp; svarene er gjort tilgjengelige under saken. Det var 26 representanter til stede.
Behandling og votering
Merknad: Ordfører informerte om 7 innkommet spørsmål og 1 uttalelse; Grunngitt spørsmål - Grunngitt spørsmål - Kommunens bruk av medier til annonsering og informasjonstiltak - Maroun Abou Zeid (FRP) Grunngitt spørsmål - Kan ROBEK stoppe flerbrukshallen - Christoffer Ellingsen (Rødt) Grunngitt spørsmål - Grunngitt spørsmål - Arkivering og oppfølging av budsjettvedtak og øvrige politiske vedtak - Marius Enoksen (H) Grunngitt spørsmål - Status rundt saken om formannskapssekretær - Ann Cathrin Stafseth (H) Grunngitt spørsmål - Grunngitt spørsmål - Beredskap i Sortland - Kristian Barstad Ellingsen (H) Grunngitt spørsmål - Grunngitt spørsmål - Konsekvenser av omorganisering av Kulturfabrikken KF - Tove Mette Bjørkmo (AP) Grunngitt spørsmål - Grunngitt spørsmål - Salg av Skytterhaugen - Tove Mette Bjørkmo (AP) Uttalelse - Nei til konsekvensutredning og oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen - Toine Sannes (MDG) Spørsmålene ble besvart i møtet av Kommunedirektør Leif Hovden. Spørsmålene fra repr. Maroun Abou Zeid (FRP) og repr. Tove Mette Bjørkmo (AP) ble ikke lest opp i møtet. Svarene er gjort tilgjengelig under saken Dagsorden. Det er 26 representanter tilstede i møtet.
16 dokumenter
- Dagsorden (Hoveddokument, 55KB)
- Grunngitt sprørsmål - Kommunens bruk av medier til annonsering og informasjonstiltak - Maroun Abou Zeid (FRP) (Vedlegg, 32KB)
- Grunngitt spørsmål - Kan ROBEK stoppe flerbrukshallen - Christoffer Ellingsen (Rødt) (Vedlegg, 37KB)
- Grunngitt spørsmål - Arkivering og oppfølging av budsjettvedtak og øvrige politiske vedtak - Marius Enoksen (Høyre) (Vedlegg, 38KB)
- Grunngitt spørsmål - Status rund saken om formannskapssekretær - Ann Cathrin Stafseth (Høyre) (Vedlegg, 32KB)
- Grunngitt spørsmål - Beredskap i Sortland - Kristian Barstad Ellingsen (Høyre) (Vedlegg, 32KB)
- Grunngitt spørsmål - Konsekvenser av omorganisering av Kulturfabrikken KF - Tove Mette Bjørkmo (AP) (Vedlegg, 70KB)
- Grunngitt spørsmål - Salg av Skytterhaugen - Tove Mette Bjørkmo (AP) (Vedlegg, 70KB)
- Uttalelse - Nei til konsekvensutredning og oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen - Toine Sannes (MDG) (Vedlegg, 37KB)
- Svar på - Grunngitt sprørsmål - Kommunens bruk av medier til annonsering og informasjonstiltak - Maroun Abou Zeid (FRP) (Vedlegg, 63KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Kan ROBEK stoppe flerbrukshallen - Christoffer Ellingsen - (Rødt) (Vedlegg, 58KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Arkivering og oppfølging av budsjettvedtak og øvrige politiske vedtak - Marius Enoksen (Høyre) (Vedlegg, 44KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Status rundt saken om formannskapssekretær - Ann Cathrin Stafseth (Høyre) (Vedlegg, 34KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Beredskap i Sortland - Kristian Barstad Ellingsen (Høyre) (Vedlegg, 63KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Konsekvenser av omorganisering av Kulturfabrikken KF - Tove Mette Bjørkmo (AP) (Vedlegg, 52KB)
- Svar på - Grunngitt spørsmål - Salg av Skytterhaugen - Tove Mette Bjørkmo (AP) (Vedlegg, 50KB)
Saken forklart
Kommunestyret behandlet innkallingen til møtet 29. oktober 2026 som egen sak. Det kom ingen merknader.
Hva betyr det for deg
Dette er en formell sak om møtets gjennomføring. Saksframlegget sier ikke noe om hva den betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er den faste formelle behandlingen av innkallingen til møtet. Saksframlegget er utarbeidet av administrasjonen ved saksbehandler Wenche-Marie Olsen, datert 21. oktober 2026. Framlegget viser til nye opplysninger, men gir ingen nærmere beskrivelse. Kommunestyret skal ta stilling til om innkallingen godkjennes før sakslista behandles.
Debatten
Ingen tok ordet mot innkallingen.
Sagt i møtet
«Ingen har merknader til innkallinga.»
Grete Ellingsen (H) · 7:30
«Ingen merknader til innkallinga.»
Grete Ellingsen (H) · 7:39
«Så til sakslista.»
Grete Ellingsen (H) · 7:48
Behandling og votering
Ingen merknader.
1 dokument
- Innkalling (Hoveddokument, 37KB)
Saken forklart
Kommunestyret gikk gjennom sakslista for møtet. Ordføreren orienterte om innkomne spørsmål, en uttalelse som ble bedt trukket, og rekkefølgen på sakene.
Hva betyr det for deg
Saken handler om møtets egen rekkefølge og hvilke saker som tas opp. Varselet om at sak 28 trolig må lukkes, betyr at publikum kan bli bedt om å forlate salen under den delen av møtet. Opplysningen om Lamarkbakken og Rundheia kan bety at den saken avgjøres endelig i formannskapet og ikke i kommunestyret.
Bakgrunn
Saken gjelder godkjenning av sakslista til kommunestyremøtet 29. oktober 2026. Saksframlegget er utarbeidet av Wenche-Marie Olsen og viser til utvalgssak FS 026/26. Framlegget nevner at det foreligger nye opplysninger. Selve sakslista med sakene som skulle behandles, var sendt ut til representantene på forhånd.
Debatten
Ingen tok ordet mot sakslista. Innleggene var opplysninger om innkomne saker og om rekkefølgen i møtet.
Vis alle poengene (4)
- Grete Ellingsen (H, ordfører) opplyste at det i tillegg til den utsendte sakslista var kommet inn sju spørsmål og én uttalelse innen fristen, og at representanten som hadde foreslått uttalelsen, hadde bedt om at den trekkes. kilde · 2 · 3
- Ordføreren varslet om gjennomføringen av møtet: den første o-saken skulle tas mot slutten, spørsmålene helt til slutt, men antagelig før o-sak 26 som er en presentasjon av budsjettet. kilde · 2 · 3
- Ordføreren sa det var stor sannsynlighet for at sak 28 måtte lukkes, og at den derfor ville bli lagt i tilknytning til lunsjpausen. kilde · 2 · 3
- En representant ga en opplysning om sak 76/26 om prinsippavklaring og områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt: ved nærmere etterprøving var konklusjonen at formannskapet hadde nødvendige fullmakter delegert fra kommunestyret til å sluttbehandle saken. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«I tillegg til de sakene som står der, så er det kommet inn sju spørsmål.»
Grete Ellingsen (H) · 7:57
«Representanten som foreslo å sette en uttalelse på dagsordenen, har nettopp vært på talerstolen og bedt om at den trekkes.»
Grete Ellingsen (H) · 8:06
«Det er stor sannsynlighet for at sak 27 vil måtte lukkes.»
Grete Ellingsen (H) · 8:34
«Formannskapet hadde nødvendige fullmakter delegert fra kommunestyret til å sluttbehandle den saka.»
Ukjent taler · 10:44
Behandling og votering
Merknad: Repr. Toine Sannes (MDG) ba om å få trekke sin uttalelse.
1 dokument
- Saksliste (Hoveddokument, 37KB)
Saken forklart
Kommunestyret hadde en egen sak om habilitet på sakslisten. Både saksframlegget og den maskinleste transkripsjonen er svært kortfattede.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Hva den konkret gjaldt, går ikke fram av det tilgjengelige materialet. Debatt: Transkripsjonen inneholder bare én ytring om saken, og taleren står oppført som «Ukjent taler». Det er derfor ikke grunnlag for å gjengi hvem som mente hva. Debattpunkter er utelatt fordi talerens rolle ikke er kjent.
Bakgrunn
Saken er fremmet av administrasjonen ved saksbehandler Wenche-Marie Olsen, datert 21. oktober 2026, med tittelen «Habilitet». Saksframlegget som foreligger her, inneholder ingen utredning ut over merknaden «Nye opplysninger». Det går ikke fram av det tilgjengelige materialet hvilke opplysninger dette gjelder, eller hva administrasjonen eventuelt foreslo.
Sagt i møtet
«Til FS-sak 2726 så vil det som nevnt ha blitt tatt fortløpende habilitetsvurderinger.»
Grete Ellingsen (H) · 11:21
Behandling og votering
Merknad: PS-075/26: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt habil Votering er protokollert under aktuell sak.
5 dokumenter
- Habilitet (Hoveddokument, 38KB)
- Habilitetsvurdering 29.10.2026 PS 076_26 - Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID_ 1870_2020356) - Grete Ellingsen (Vedlegg, 120KB)
- Habilitetsvurdering 29.10.2026 PS 076_26 - Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID_ 1870_2020356) - Einar Mårstad (Vedlegg, 102KB)
- Habilitetsvurdering KS 29.10.2026 PS 076_26 - Prinsippavklaring - områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (PLANID_ 1870_2020356) - Kristian Barstad Ellingsen (Vedlegg, 65KB)
- Habilitetsvurdering FS og KS 29.10.2026 PS 106_26 og PS 075_106 - Merknadsbehandling etter høring og offentlig ettersyn av planprogram - kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sortland by - Grete Ellingsen (Vedlegg, 62KB)
Sak FS 028/26Protokollunderskrivere og to møtedatoer i november
Protokollunderskrivere
Saken forklart
Kommunestyret behandlet valg av to representanter som skal skrive under møteprotokollen. I samme punkt orienterte møtelederen om to kommende møtedatoer.
Hva betyr det for deg
Valg av protokollunderskrivere er en formalitet som ikke har direkte betydning for innbyggerne. Datoen 24.11 for KS-seminaret er satt av andre enn kommunen, men om kommunestyret deltar var ikke avklart under dette punktet. Om det ekstraordinære møtet om ansettelse av kommunedirektør flyttes fra 23.11 til 19.11, var heller ikke avklart.
Bakgrunn
Saken gjelder valg av representanter som skal skrive under protokollen fra møtet. Saksframlegget er kortfattet og inneholder bare saksopplysninger som arkivsaksnummer, saksbehandler og dato. Dette er en fast, praktisk sak som behandles i starten av møtet. I samme punkt tok møtelederen opp to datoer som kommunestyret må ta stilling til i løpet av møtet.
Debatten
Ingen tok ordet mot forslaget til protokollunderskrivere, og det kom ingen alternative forslag.
Vis alle poengene (4)
- Møtelederen la fram forslag på to protokollunderskrivere og spurte om det kom andre forslag. Det gjorde det ikke. kilde · 2 · 3
- Grete Ellingsen (H, ordfører) orienterte om en invitasjon fra KS til et felles økonomiseminar sammen med Vågan kommune. Datoen 24.11 er satt av andre enn kommunen, og hun ba alle notere seg dagen. kilde · 2 · 3
- Grete Ellingsen (H, ordfører) viste til at det allerede er satt opp et ekstraordinært kommunestyremøte 23.11 om ansettelse av kommunedirektør, og at det trolig kan framskyndes til 19.11 — en dag det også er satt av en hel dag til driftsutvalget. kilde · 2 · 3
- Grete Ellingsen (H, ordfører) foreslo at datospørsmålene tas i pausene under møtet, og at gruppelederne tar et særskilt ansvar for å koordinere i sine grupper. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Er det noen andre forslag?»
Grete Ellingsen (H) · 11:37
«Jeg har foreslått at vi bruker pausene til det, og at gruppelederne tar et særskilt ansvar.»
Grete Ellingsen (H) · 11:54
«Det er satt en dato for det, og det er 24.11.»
Grete Ellingsen (H) · 12:22
«Så der ber jeg om at alle ser på den 19.11.»
Grete Ellingsen (H) · 13:05
«Og da utgår selvfølgelig 23.11.»
Grete Ellingsen (H) · 13:30
Behandling og votering
Forslag: Ragnhill Ovesen (SP) og Marius Enoksen (H)
1 dokument
- Protokollunderskrivere (Hoveddokument, 38KB)
Sak O 026/26Budsjettforslag for 2027–2030 lagt fram
Orienteringssak - Handlings- og økonomiplan 2027 - 2030
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2027–2030. Saken var satt opp som orienteringssak, ikke til avgjørelse.
Hva betyr det for deg
Budsjettet og økonomiplanen avgjør hvor mye penger kommunen setter av til tjenester og investeringer de neste fire årene. Denne saken var en orientering om forslaget, og innholdet i det er ikke beskrevet i saksframlegget. Saksframlegget sier ikke hva forslaget betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er en orienteringssak om handlings- og økonomiplan 2027–2030. Saksframlegget er kort: kommunedirektøren orienterer i møtet, og innstillingen er at saken tas til orientering. Punktene om fakta, vurdering, økonomiske forhold, folkehelse og klima er ikke vurdert i framlegget. Som vedlegg følger kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2027–2030 og to presentasjoner. Ifølge behandlingsteksten orienterte kommunedirektør Leif Hovden og kommunalsjef økonomi Johnny Kvalø i møtet.
Behandling og votering
Kommunedirektør Leif Hovden og Kommunalsjef Økonomi Johnny Kvalø orienterte i saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
4 dokumenter
- Orienteringssak - Handlings- og økonomiplan 2027 - 2030 (Hoveddokument, 46KB)
- Kommunedirektørens forslag til Budsjett og Økonomiplan 2027-2030 (Vedlegg, 3,6MB)
- Presentasjon budsjett 2027 kommunestyret oktober 2026 (Vedlegg, 797KB)
- Presentasjon - Innlednig budsjett 2027 og økoomiplan 2027-2028 _Kommunedirektør (Vedlegg, 118KB)
Sak O 027/26NVE vurderer vannuttak fra Storvatnet og Lilandsvatnet
Orienteringssak - Status søknad om konsesjon for uttak av vann Storvatnet og Lilandsvatnet
Vedtak
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om hvor langt NVE er kommet med kommunens søknad om konsesjon for uttak av vann fra Storvatnet og Lilandsvatnet.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget peker på at en sikker og tilstrekkelig vannforsyning har betydning for innbyggernes vannforsyning, beredskap og for videre bolig- og næringsutvikling i kommunen. Samtidig er det kommet innspill om miljø, friluftsliv og grunneierinteresser som NVE skal vurdere. Søknaden er ikke ferdigbehandlet, og kommunen opplyser at den ikke kjenner den endelige saksbehandlingstiden.
Bakgrunn
Sortland kommune sendte 21.05.2026 søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for uttak av vann fra Storvatnet og Lilandsvatnet. Søknaden er en del av arbeidet med å sikre langsiktig vannforsyning og reservevann til innbyggere, næringsliv og offentlig virksomhet. NVE la saken ut på offentlig høring med frist 15.09.2026, og det kom inn åtte uttalelser. Innspillene gjelder blant annet miljøforhold, friluftsinteresser og eksisterende brukerinteresser. NVE har i tillegg holdt befaring ved vannene sammen med kommunen, berørte grunneiere og andre som har uttalt seg. Kommunedirektørens innstilling var at kommunestyret tar saken til orientering.
Debatten
Ingen uenighet kom fram i den transkriberte delen av behandlingen. Saken ble lagt fram som en orienteringssak, og innstillingen var at kommunestyret tar saken til orientering.
Vis alle poengene (4)
- Det ble opplyst i møtet at det etter formannskapets behandling 15.10. er lagt fram et notat med tilleggsopplysninger til kommunestyret, og at det var forberedt en kort presentasjon. kilde · 2
- Det ble opplyst at NVE har gjennomført en befaring i området siden forrige behandling. kilde
- Status etter befaringen ble oppsummert slik at NVE i sin saksbehandling ønsker å se Storvatnet og Lilandsvatnet som ett helhetlig prosjekt. kilde
- Grete Ellingsen (H, ordfører) ga ordet til kommunedirektøren, og det ble opplyst at enhetsleder Jim Roger Haugnes var tilgjengelig for oppklarende spørsmål etter presentasjonen. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Det er vel egentlig ikke mer innledning som krever oppmerksomhet, enn at vi også har foretatt, eller NVE har foretatt en befaring på området siden sist.»
Ukjent taler · 15:33
«Kort status, egentlig, etter at vi hadde befaring med NVE, er at i saksbehandlinga deres ønsker de også å se på både Storvannet og Lilandsvannet som et helhetlig prosjekt å se på.»
Grete Ellingsen (H) · 16:18
«Etter at saken var til formannskapets behandling, 15.10., er det også lagt ut et notat på saken som følger inn mot kommunestyret med tilleggsopplysninger.»
Grete Ellingsen (H) · 14:35
«Og innstillinga er fortsatt at kommunestyret tar saken til orientering.»
Grete Ellingsen (H) · 14:31
Behandling og votering
Enhetsleder infrastruktur, Jim-Roger Haugnes orienterte i saken. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
1 dokument
Sak O 028/26Kystvaktens behov for areal i Sortland havn
Orienteringssak - Status i arbeidet med Kystvaktens behov for arealer i Sortland Havn
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en muntlig orientering fra kommunedirektøren om status i arbeidet med Kystvaktens behov for arealer i Sortland Havn.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne, og innholdet i orienteringen ble ikke lagt fram i åpent møte. Kystvaktens arealbehov i Sortland Havn kan på sikt få betydning for hvordan havneområdet brukes, men kildene gir ikke grunnlag for å si noe nærmere om det.
Bakgrunn
Saken var meldt som en ren orienteringssak. I saksframlegget står det bare at kommunedirektøren orienterer i møtet om Kystvaktens behov for arealer i Sortland Havn. Punktene om fakta, vurdering, økonomi, folkehelse, klima og medvirkning fra råd er alle markert som «ikke vurdert». Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. Av saksframlegget framgår det også at møtelederen ba om at saken skulle behandles for lukkede dører, med henvisning til kommuneloven § 11-5 tredje ledd b) og offentleglova § 23 første ledd, og at kommunedirektør Leif Hovden, kommunalsjef Samfunn Roger Marthinussen og næringssjef Viktor Johnsen var til stede med tjenstlig behov.
Behandling og votering
Møteleder ba om at saken skulle behandles for lukkede dører. Debatten ble holdt for lukkede dører. Dørene ble så åpnet og organet stemte over forslaget om lukking. Vedtak: Med hjemmel i kommunelovens § 11-5 tredje ledd b), jf. offentleglova § 23 første ledd, vedtok Kommunestyret enstemmig å behandle O-sak 028/26 for lukkede dører. Begrunnelsen er at saken angår tungtveiende offentlige interesser. Tilstede med tjenestlig behov: Kommunedirektør, Leif Hovden Kommunalsjef Samfunn, Roger Marthinussen Næringssjef, Viktor Johnsen Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Orienteringssak - Status i arbeidet med Kystvaktens behov for arealer i Sortland Havn (Hoveddokument, 61KB)
Sak O 029/26Slik skal eldreråd og ungdomsråd få saker tidlig nok
Orienteringssak - Saksgang hos medvirkningsrådene
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering fra kommunedirektøren om hvordan saker skal gå til kommunens tre medvirkningsråd: eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet. Representanter spurte om frister og om ungdomsrådet får sakene sine.
Hva betyr det for deg
Saken handler om hvordan eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom får si sin mening før kommunen tar beslutninger. Blir rutinene og sekretariatsbistanden styrket, kan rådene få saker tidligere og dermed større mulighet til å påvirke. For ungdomsrådet ble det opplyst at en sekretariatsstilling nå internutlyses.
Bakgrunn
Saken var en ren orienteringssak uten vurderinger i saksframlegget. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. I møtet ble det redegjort for at medvirkningsrådene er regulert av kommuneloven § 5-12 og egen forskrift, at de er rådgivende organer, og at saker skal sendes dem så tidlig at uttalelsene kan ha reell betydning for utfallet. Eksempler på saker som skal til rådene er kommuneplaner, arealplaner, budsjettsaker som berører målgruppene, organisasjonsendringer i tjenestene, større investeringer eller nedlegginger og politiske strategier og handlingsplaner. Det ble opplyst at det er laget en administrativ rutine for politisk saksbehandling, at kommunalsjefene har ansvar for at den følges, og at det arbeides med et internt og obligatorisk saksbehandlingskurs for ledere og saksbehandlere. Kommunedirektøren anbefalte at det settes av en egen opplæringsdag for folkevalgte om temaet neste høst, etter valget, som del av den ordinære folkevalgtopplæringen.
Debatten
Det var ingen uenighet i saken. Debatten besto av spørsmål til administrasjonen: om frister for når rådene får saker, om hvilken tilbakemelding rådene kan vente når de tar opp saker selv, og om ungdomsrådet faktisk får sakene sine.
Vis alle poengene (7)
- Christoffer Ellingsen (R) takket for at saken ble tatt opp og kalte det en viktig del av det lokale folkestyret. Han spurte om det blir satt frister for når rådene skal få de ofte store og vanskelige dokumentene, slik andre folkevalgte organer har. kilde · 2 · 3
- Det ble svart at man ikke kunne være presis på hvilke frister som gjelder, men at saker uansett skal komme rådene i hende tidlig nok til at innspillene kan følge saken helt fram til politisk behandling – ikke bare som en uttalelse rett før formannskap eller kommunestyre. kilde · 2 · 3
- En representant spurte hvordan administrasjonen behandler saker som rådene tar opp på eget initiativ, og hva slags tilbakemelding de kan vente. Svaret var at god forvaltningsskikk tilsier at rådene kan vente et ordentlig svar innen rimelig tid, og at administrasjonen også kan stille i rådsmøter for å forklare saker nærmere. kilde · 2 · 3
- En representant fortalte om å møte i ungdomsrådet på vegne av ordføreren, og pekte på at saker som andre medvirkningsråd får på sakslisten, flere ganger ikke har nådd fram til ungdomsrådet. Årsaken ble knyttet til at ungdomsrådet har eget sekretariat gjennom Kulturfabrikken og ikke har brukt samme saksbehandlingsprogram. kilde · 2 · 3
- Kommunedirektøren svarte at sekretariatsbistanden til ungdomsrådet har vært uavklart en tid, blant annet fordi den som hadde ansvaret har fått annen jobb i kommunen og bare bistått på timebasis. Stillingen internutlyses nå, og til den er besatt skal administrasjonen bistå så godt den kan. kilde · 2 · 3
- Kommunedirektøren opplyste at det ikke er gjort nok opplæring i saksbehandlingssystemet AKOS+ innenfor den stillingsprosenten som er satt av til ungdomsrådets sekretariat. kilde · 2
- En taler viste til reglementet for medvirkningsorgan som kommunestyret sist endret i april 2025, og pekte på at rådene selv har etterlyst å bli mer brukt. Rådene er ikke et eget organ, men kommunestyrets medvirkningsråd. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Saker skal sendes rådene på et så tidlig tidspunkt at deres uttalelser kan ha reell betydning for den videre behandling og utfallet av saken.»
Ukjent taler · 20:18
«Blir det satt noen frister for når rådene skal få de som ofte er store og vanskelige dokumenter?»
Christoffer Ellingsen (R) · 26:31
«Så de sakene som andre medvirkningsråder får på deres dagsorden for å behandle, det når jo ikke fram til Ungdomsrådet.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 34:44
«Når det gjelder sekretariatsbistand til ungdomsrådet, så har den vært litt uavklart over litt tid.»
Ukjent taler · 35:52
«Kommunedirektøren anbefaler at det blir avsatt en egen opplæringsdag for folkevalgte i dette temaet neste høst.»
Ukjent taler · 24:11
Behandling og votering
Kommunedirektør Leif Hovden orienterte i møtet. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Orienteringssak - Saksgang hos medvirkningsrådene (Hoveddokument, 44KB)
Sak 070/26Kommunen har så langt ikke tatt opp lån i 2026
Finansrapportering oktober 2026
Vedtak
Kommunestyret tar Finansrapport oktober 2026 til orientering. Kommunedirektøren bes kvalitetssikre at kontrollgrunnlaget i rapporteringsverktøyet samsvarer med gjeldende finansreglement.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet finansrapporten for oktober 2026, som gir oversikt over kommunens gjeld, renter og risiko. Rapporten var innstilt tatt til orientering.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke direkte hva rapporten betyr for innbyggerne. Det pekes på at endringer i markedsrentene kan få vesentlig betydning for kommunens framtidige renteutgifter, og at vedtatte investeringer de neste to årene vil gi ytterligere press på kommuneøkonomien. Kommunen har i 2026 lagt om flere lån, blant annet til sertifikatlån og til fem års fastrente på 5,334 prosent for lån på til sammen 130,8 MNOK.
Bakgrunn
Etter kommunens finansreglement skal kommunedirektøren legge fram rapport om finans- og gjeldsforvaltningen for kommunestyret. Rapporten er opprettet 05.10.2026 og gjelder Sortland kommune utenom kommunale foretak og Husbanken startlån. Kommunen har så langt ikke tatt opp lån i 2026, fordi ubrukte lånemidler fra 2025 på 119,4 MNOK reduserer årets vedtatte låneramme. Det er fortsatt usikkert om kommunen må foreta et nytt låneopptak i løpet av november. Norges Bank hevet styringsrenten fra 4,25 til 4,50 prosent 23. september 2026, og markedstallene i rapporten viser NIBOR 3M på 4,81 prosent og 10-års swaprente på 4,68 prosent. Kommunedirektøren innstilte på at rapporten tas til orientering.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Det eneste som kom fram i debatten, var et tilleggsforslag om kvalitetssikring av kontrollgrunnlaget i rapporteringsverktøyet.
Vis alle poengene (2)
- Møtelederen opplyste at det ikke var lagt opp til presentasjon i saken, og åpnet for ordet. kilde · 2 · 3
- En representant la fram et tilleggsforslag om at kommunedirektøren bes kvalitetssikre at kontrollgrunnlaget i rapporteringsverktøyet samsvarer med gjeldende finansreglement, og viste til at forslaget kom fra flertallet i salen. kilde · 2
Sagt i møtet
«Nei. Til en presentasjon i den saken åpner for ordet i saken.»
Grete Ellingsen (H) · 38:55
«Ordfører, vi har et tilleggsforslag som flertallet har i denne salen ønsker å legge fram, og det er at ...»
Ukjent taler · 39:22
«Kommunedirektøren bes kvalitetssikret kontrollgrunnlaget i rapporteringsverktøyet samsvare med gjeldende finansreglement.»
Ukjent taler · 39:34
Behandling og votering
Votering: Formannnskapets innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H, FRP, SP enstemmig vedtatt.
2 dokumenter
- Finansrapportering oktober 2026 (Hoveddokument, 52KB)
- KBNStandardReport Finansrapport per. 05.10.2026 med simulert låneopptak sertifikat og øk.plan 26-29. (Vedlegg, 921KB)
Sak 071/26Sortland med 13 millioner i merforbruk per august
Tertialrapport 2-2026
Vedtak
Økonomirapport per 2. tertial 2026 tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk framlagt tertialrapport 2 for 2026, som viser merforbruk, tom disposisjonsfond og svak likviditet. Saken ble fremmet med innstilling om å ta økonomirapporten til orientering.
Hva betyr det for deg
Rapporten beskriver en kommune med lite økonomisk handlingsrom: tomt disposisjonsfond, økt kassakreditt og usikre inntekter fra Havbruksfondet. Kommunedirektøren varsler innskjerpinger i reise, kurs, møter, stillingskontroll og innkjøp ut året, og at det blir krevende å få balanse i budsjettet for 2027. Blir ubalansen ikke redusert, er det risiko for innmelding i ROBEK-registeret, som innebærer statlig kontroll med årsbudsjett og låneopptak.
Bakgrunn
Tertialrapporten gir kommunestyret et bilde av økonomi, tjenester, sykefravær, oppfølging av politiske vedtak og investeringer per 31. august 2026. Regnskapet viser et merforbruk på 13,014 mill. kroner mot periodisert budsjett, anslått til om lag 9,8 mill. kroner korrigert for utbytte på 5 mill. kroner fra Vesterålen energi og utvikling AS og en feilperiodisering. Likviditeten er svak, kassekreditten er økt fra 70 til 140 mill. kroner, og disposisjonsfondet er brukt opp. Kommunedirektøren peker på risiko for at kommunen meldes inn i ROBEK-registeret i 2027, og at innsparinger og strukturelle grep er nødvendig. Formannskapet behandlet saken 15. oktober, der Roar Wessel-Olsen (H) fremmet et utsettelsesforslag om å sende rapporten tilbake for supplering. Saken kom tilbake til formannskapet og kommunestyret 29. oktober med innstilling om å ta rapporten til orientering.
Debatten
Debatten handlet lite om selve tallene. En representant etterlyste de månedlige regnskapsrapportene til formannskapet, som følger av kommunens økonomireglement, og mente flere rapporter manglet. Kommunedirektøren erkjente at minst én, muligens to, rapporter ikke var lagt fram, og viste til at tertialrapporten dekker de samme månedene.
Vis alle poengene (7)
- Kommunedirektøren (administrasjonen) gikk gjennom hovedtallene: merforbruk på rundt 13 millioner per august, korrigert til 9,8 millioner etter utbytte fra Vesterålen Energi og Utvikling AS og en korrigert avsetning. kilde · 2 · 3
- Kassakreditten ble økt fra 70 til 140 millioner kroner i september. Kommunedirektøren beskrev likviditeten som svært anstrengt og opplyste at disposisjonsfondet er brukt opp. kilde · 2 · 3
- Inntektene fra Havbruksfondet kan bli 8,6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Budsjettert beløp var 32,8 millioner, mens siste analyse fra Kontali viser 24,2 millioner. kilde · 2 · 3
- Sykefraværet har økt med 1,39 prosentpoeng fra samme periode i fjor, og investeringene blir 55,9 millioner lavere enn budsjettert, hovedsakelig fordi VEA-prosjekter skyves til neste år. kilde · 2 · 3
- Det ble pekt på flere usikre poster i årsprognosen, blant annet renter, høyere utgifter til private barnehager og oppdatert prognose for minimumsavdrag. Rundt 10 millioner fra 2025 skal dekkes inn i 2027. kilde · 2 · 3
- En representant etterlyste månedsrapportene til formannskapet, og viste til at økonomireglementet krever faste regnskapsrapporter. Vedkommende mente flere rapporter manglet, og at formannskapet som økonomiutvalg bør få månedlig oppfølging i en krevende økonomisk situasjon. kilde · 2 · 3
- Kommunedirektøren svarte at trolig bare junirapporten ikke var lagt fram, og senere at også mairapporten kan ha vært utelatt. Han sa at kommunedirektøren skal forholde seg til vedtatt reglement uavhengig av forklaringene. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Vi var veldig, veldig blakke.»
Ukjent taler · 43:38
«Disposisjonsfondet er som alle kjenner, det er brukt opp.»
Ukjent taler · 43:43
«Det vil si at vi da mangler 8,6 på det som er opprinnelig budsjett.»
Ukjent taler · 47:04
«Spesielt i en sånn økonomisk tid som Sotland kommune er i, synes jeg det er viktig at formannskapet, som er økonomiutvalget, får en måneds rapportering for å følge opp situasjonen fortløpende.»
Ragnhill Mari Ovesen (Sp) · 51:02
«Men det er klart at kommunedirektøren skal forholde seg til vedtatte reglement, uavhengig av mine forklaringer eller bortforklaringer.»
Ukjent taler · 53:18
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
5 dokumenter
- Tertialrapport 2-2026 (Hoveddokument, 55KB)
- Tertial rapport august 2026 (Vedlegg, 1,2MB)
- Notat til finansorientering kommunestyret 29. oktober 2026 (Vedlegg, 52KB)
- Vedlegg til tertialrapport 2-2026 (Vedlegg, 231KB)
- Presentasjon tertialrapport 2 2026 og litt på reguleringen (Vedlegg, 372KB)
Vedtak
Kommunestyret vedtar budsjettregulering 3/2026 i tråd med følgende 2 punkter: 1. Budsjettregulering 3-2026 vedtas slik vedlegg “innstilling til vedtak, budsjettregulering 3-2026” foreligger. 2. Bruk av lånemidler reduseres med 48,1 MNOK, slik at lån til investeringer i 2026 utgjør 133,9 MNOK.
Behandling og votering
Kommunalsjef Økonomi Johnny Kvalø redegjorde for saken. (Vedlegg) Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra Rødt falt; 4 stemmer for (1 H, 2 Rødt, 1 SV) 22 stemmer mot (11 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 V) Tilleggsforslag fra Rødt falt; 3 stemmer for (2 Rødt, 1 SV) 23 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 V)
3 dokumenter
- Budsjettregulering 3-2026 (Hoveddokument, 65KB)
- Budsjettregulering 3 2026 (Vedlegg, 106KB)
- Innstilling til vedtak_Budsjettregulering 3-26 (Vedlegg, 116KB)
Sak 073/26Fv. 82 som riksvei og hurtigbåt i Sortlands NTP-innspill
Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040
Vedtak
Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029–2040 1. Sortland kommunes høringsuttalelse Kommunestyret vedtar «Innspill fra Sortland kommune til Nasjonal transportplan 2029–2040» som kommunens høringsuttalelse til Nordland fylkeskommune, med de prioriteringer og føringer som følger av dette vedtaket. Kommunestyret understreker at Nasjonal transportplan må bidra til å styrke transportforbindelsene som binder Vesterålen sammen med resten av Nord-Norge, nasjonale markeder og internasjonale forbindelser. Gode og trygge transportårer er avgjørende for bosetting, næringsutvikling, verdiskaping, trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet og sivil og militær beredskap. 2. Kommunens hovedprioriteringer Kommunestyret ber om at følgende prioriteringer legges til grunn for Nordland fylkeskommunes videre arbeid med Nasjonal transportplan 2029–2040: 2.1 Rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen og Sigerfjordveien Rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen må planlegges og utvikles som én sammenhengende statlig transportkorridor, med permanent løsning for Osvoll bru, utbedring av svake punkter, sammenhengende gang- og sykkelforbindelse og nødvendige beredskapsløsninger. Strekningen må prioriteres for gjennomføring i første seksårsperiode 2029–2034. Sigerfjordveien som beredskapsvei Sigerfjordveien må inngå i den samlede vurderingen som alternativ omkjørings- og beredskapsvei ved stenging av Sigerfjordtunnelen, med nødvendige utbedringer for å sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet. Kommunestyret understreker at Sigerfjordveien har en viktig beredskapsfunksjon når hovedveiforbindelsen er stengt, og at fremtidige utbedringer må vurderes i sammenheng med den samlede utviklingen av rv. 85. 2.2 Fylkesvegene i Vesterålen, særlig fv. 82 Sortland–Andenes Det må sikres forpliktende og flerårig statlig finansiering til vedlikehold, utbedring og utvikling av fylkesvegnettet i Vesterålen, med særlig vekt på trafikksikkerhet, næringstransport, klimatilpasning og beredskap. Fv. 82 Sortland–Risøyhamn–Andenes må prioriteres som en sammenhengende nærings-, persontransport- og beredskapskorridor, og ses i sammenheng med rv. 85 og Hålogalandsvegen som innfartsport til Vesterålen. Det bes om en samlet strekningsanalyse som omfatter: Flaskehalser, bæreevne og vegbredde. Bruer, kulverter og nødvendige utbedringer. Trafikksikkerhet og nødvendige gang- og sykkelforbindelser. Klimatilpasning og vinterregularitet. Fremkommelighet for næringstransport, tungtransport og persontransport. Beredskap og alternative transportløsninger ved vegstenging. Kritiske tiltak må prioriteres i første seksårsperiode 2029–2034. Kommunestyret ber staten om omklassifisering av fv. 82 til riksveg ut fra korridorens nasjonale betydning for næringsliv, transport, forsyningssikkerhet og beredskap, og om at det sikres særskilt statlig finansiering. 2.3 Sortland Havn, Risøyrenna og sjøtransport Sortland Havn må utvikles som et regionalt logistikk- og beredskapsknutepunkt, med statlig medvirkning til havneutvikling, farledstiltak, energiinfrastruktur og økt godstransport på sjø. Kommunestyret understreker havnens betydning for næringsliv, logistikk, sjømatnæring, forsyningssikkerhet og sivil og militær beredskap i Vesterålen. Risøyrenna Risøyrenna er en strategisk viktig farled for næringsliv, fiskeri, sjøtransport, beredskap og forsyningssikkerhet i Vesterålen og Nord-Norge. Kontinuerlig utbedring av farleden er viktig og må tas med i Nasjonal transportplan 2029–2040. Kommunestyret fremhever følgende: Risøyrenna er en viktig hovedforbindelse for sjøtransport mellom Vesterålen og Lofoten og har stor betydning for fiskeri- og havbruksnæringen. Farleden er viktig for regional og nasjonal verdiskaping gjennom sjømatnæringen. Økt skipstrafikk stiller større krav til sikkerhet, fremkommelighet og kapasitet. En trygg farled vil styrke beredskap, redningsinnsats og forsyningssikkerhet i regionen. Prosjektet har stor betydning for Forsvarets og Kystverkets aktivitet i nordområdene. Utviklingen av Sortland Havn og Risøyrenna må ses i sammenheng med fiskerihavner, øvrige farleder og behovet for effektive og fremtidsrettede sjøtransportforbindelser i Vesterålen. Kommunestyret mener staten må bidra til at havne- og farledsinfrastrukturen utvikles i takt med næringslivets transportbehov og regionens betydning for nasjonal beredskap. 2.4 Stokmarknes lufthavn Skagen og FOT-rutene Nordland fylkeskommune bes arbeide for at statlige kjøp av flytjenester (FOT-ruter) dimensjoneres etter dokumentert behov, med tilstrekkelig setekapasitet, frekvens, hensiktsmessige rutetider og gode korrespondanser via Bodø og Tromsø. Det må sikres forutsigbare rammevilkår for det regionale flyrutetilbudet, med kapasitet og forbindelser som ivaretar næringslivets, innbyggernes og samfunnets transport- og beredskapsbehov. Et godt og forutsigbart flytilbud er avgjørende for bosetting, helse, utdanning, næringsliv og offentlig tjenesteyting i distriktene. Flytilbudet må bidra til reelle og forutsigbare reisemuligheter både innad i landsdelen og videre til resten av landet. 2.5 Ofotbanen, Narvikterminalen og Bjørnfjell Ofotbanen som nasjonal transport- og beredskapskorridor Ofotbanen er ikke bare en jernbanestrekning i Nord-Norge. Den er en av Norges viktigste transportårer og av avgjørende betydning for både nasjonal verdiskaping, beredskap og grønn omstilling. Gjennom Ofotbanen fraktes enorme verdier hver eneste dag fra Nord-Sverige til eksporthavna i Narvik. Inntekter som skapes langs denne korridoren bidrar til arbeidsplasser, eksportinntekter og skatteinntekter som hele landet nyter godt av. Når Ofotbanen stopper opp, rammer det ikke bare Narvik eller Nord-Norge, men norsk og nordisk næringsliv. Banen har også fått en stadig viktigere rolle i totalberedskapen. I en tid med økt geopolitisk usikkerhet er sikre transportforbindelser i nord viktigere enn noen gang. Ofotbanen er en strategisk forbindelse mellom Atlanterhavet og Nordkalotten, og dens betydning for forsyningssikkerhet og alliert mobilitet kan vanskelig overvurderes. Ofotbanen Narvik–riksgrensen og Narvikterminalen må utvikles som del av en sammenhengende nordisk transportkorridor for næringsliv, forsyningssikkerhet og sivil og militær mobilitet. Kapasitet, terminalfunksjoner og driftsstabilitet må styrkes for å sikre effektive godstransportforbindelser og bedre samordning mellom veg, sjø og bane, samt ivareta behovene knyttet til militær mobilitet. Kommunestyret støtter kravet om dobbeltspor på Ofotbanen og ber om en forpliktende plan for planlegging, finansiering og etappevis gjennomføring i NTP-perioden. Nødvendige kapasitets- og fornyelsestiltak må prioriteres tidlig i første seksårsperiode 2029–2034. Dette omfatter: Utbygging av dobbeltspor og nødvendige kryssingsspor. Økt terminalkapasitet og videre utvikling av Narvikterminalen. Tiltak for bedre regularitet og driftsstabilitet. Økt kapasitet for gods- og næringstransport. Styrket forsyningssikkerhet og sivil og militær beredskap. Norske myndigheter må samordne kapasitetsmål, tekniske krav og fremdrift med svenske og finske myndigheter, herunder utviklingen av Malmbanan og Rail Nordica. Den norske delen av korridoren må ha kapasitet og driftsstabilitet som understøtter den samlede nordiske korridorens transport- og beredskapsbehov. Døgnkontinuerlig tollstasjon på Bjørnfjell Kommunestyret ber staten sikre døgnkontinuerlig drift av Bjørnfjell tollstasjon, med nødvendig kapasitet for tidssensitiv næringstransport. Nattestenging av tollstasjonen skaper store utfordringer for den tidssensitive havbruks- og fiskerinæringen i nordre Nordland. Trailere som frakter fersk fisk risikerer å bli stående fast på grensen til neste morgen dersom de ikke når åpningstidene, noe som kan medføre økonomiske tap, forsinkelser og redusert kvalitet på varene. En velfungerende logistikk over Bjørnfjell fungerer som en viktig forbindelse mellom regionens verdiskaping og de europeiske markedene. Effektiv og forutsigbar grensepassering er viktig for regionens verdiskaping, eksport, konkurransekraft og forsyningssikkerhet. 2.6 Transportinfrastruktur for Andøya Spaceport og nasjonale beredskapsfunksjoner i Andøy Nasjonale satsinger på Andøya Spaceport og forsvars- og beredskapsvirksomheten i Andøy må følges av en samordnet transport- og beredskapspakke med statlig finansiering. Utbyggingen av Andøya Spaceport og etableringen av Isar Aerospace Norway AS representerer en historisk satsing på norsk og europeisk romfart. Videre utvikling av romhavnen og nasjonale beredskapsfunksjoner vil kunne øke behovet for transport, logistikk og mobilitet mellom Andøya, Sortland, Harstad og Tromsø. Transport- og beredskapspakken må omfatte: Fv. 82 og tilhørende transportforbindelser. Tilførselsveier til romhavnen, herunder fv. 7698 og relevante forbindelser til denne. Nødvendige havne- og lufthavntilknytninger. Infrastruktur for tungtransport og spesialtransport. Utbedring av bæreevne, vegbredde, bruer og trafikksikkerhet. Alternative transportløsninger og beredskap ved stengte vegforbindelser. Behovene må avklares i samarbeid mellom staten, Nordland fylkeskommune, Andøy kommune og berørte virksomheter. Transportinfrastrukturen må utvikles i takt med etableringen og den videre utbyggingen av romhavnen og de nasjonale beredskapsfunksjonene i Andøy. Tiltak som er nødvendige før 2029, må følges opp gjennom ordinære budsjetter og relevante statlige finansieringsordninger før NTP-perioden starter. 2.7 Ny kryssing av Tjeldsundet Kommunestyret ber regjeringen igangsette planlegging av ny kryssing av Tjeldsundet i Nasjonal transportplan 2029–2040. Forbindelsen er av stor betydning for trafikksikkerhet, næringsutvikling, regional integrasjon og beredskap i Nord-Norge, og må vurderes i lys av den økte forsvars- og transportpolitiske betydningen av landsdelen. Tjeldsundforbindelsen er et kritisk bindeledd mellom Vesterålen, Lofoten, Sør-Troms og resten av landsdelen. Økende trafikk, næringsutvikling, Forsvarets styrkede tilstedeværelse i nord og behovet for robuste transportårer tilsier at kapasiteten og beredskapen i transportsystemet må styrkes. En ny kryssing vil: Styrke fremkommeligheten på E10 og tilknytningen til Hålogalandsregionen. Bidra til økt trafikksikkerhet og redusert sårbarhet i transportsystemet. Understøtte vekst i sjømat-, havbruks- og reiselivsnæringene. Styrke den sivile og militære beredskapen i Nord-Norge. Knytte Ofoten, Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms tettere sammen som en felles bo-, arbeids- og næringsregion. Kommunestyret mener det er viktig at planleggingen av en fremtidig ny kryssing kommer i gang i NTP-perioden. 2.8 Ny kryssing av Sortlandssundet Kommunestyret ber regjeringen utrede fremtidig kryssing av Sortlandssundet i Nasjonal transportplan 2029–2040. Dagens Sortlandsbru er en kritisk transportforbindelse og representerer en sårbarhet i regional infrastruktur. Det må derfor igangsettes en strategisk utredning av fremtidige løsninger for å sikre kapasitet, trafikksikkerhet og beredskap i Vesterålen. En fremtidig forbindelse må vurderes i sammenheng med den regionale transportutviklingen, næringslivets behov, forsyningssikkerheten og sårbarheten ved stenging av eksisterende forbindelse. 2.9 Hurtigbåtforbindelse Sortland–Risøyhamn–Harstad–Tromsø Kommunestyret ber om at Nasjonal transportplan legger til rette for etablering av en hurtigbåtforbindelse Sortland–Risøyhamn–Harstad, koordinert med eksisterende hurtigbåtruter mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø. En ny strategisk vekstakse i nord Sortland ligger strategisk plassert i Nord-Norge og fungerer som et regionalt knutepunkt i Vesterålen. Tromsø har sterke fag-, forsknings- og utdanningsmiljøer innen romfart, satellittkommunikasjon, arktisk teknologi og andre fremtidsrettede næringer. Videre utvikling av romhavnen vil kunne øke behovet for mobilitet mellom Andøya, Sortland, Harstad og Tromsø. Samspillet mellom romsatsingen på Andøya og forsknings- og teknologimiljøene i Tromsø vil kunne få økende betydning i årene fremover. Nasjonal transportplan bør derfor anerkjenne aksen Andøya–Sortland–Harstad–Tromsø som en fremtidig strategisk korridor for kunnskap, forskning, teknologi, næringsutvikling og arbeidsreiser. Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur Det eksisterer allerede et hurtigbåttilbud mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø. For reisende fra Vesterålen er en av utfordringene mangelen på en effektiv sjøbasert tilbringerforbindelse til Harstad. En hurtigbåt mellom Sortland og Harstad, med stopp i Risøyhamn, vil kunne kobles til dagens hurtigbåttilbud videre nordover. Dermed kan det etableres en sammenhengende reisekjede mellom Vesterålen og Tromsø uten at det nødvendigvis må bygges opp et helt nytt rutesystem. En slik forbindelse vil kunne bidra til: Kortere samlet reisetid mellom Vesterålen og Tromsø. Bedre pendlingsmuligheter for studenter og arbeidstakere. Sterkere kobling mellom forskningsmiljøene i Tromsø og romsatsingen på Andøya. Økt attraktivitet for næringsetableringer i Vesterålen og Sør-Troms. Bedre tilgjengelighet til utdanning, kompetanse og offentlige tjenester. Et mer klimavennlig alternativ til biltransport, forutsatt at fartøysløsning og drift gir reduserte utslipp. Tettere samarbeid og bedre mobilitet mellom regionene. Samarbeid mellom fylkene og staten Et slikt kollektivtilbud vil krysse fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Kommunestyret mener derfor staten må ta en aktiv rolle gjennom Nasjonal transportplan og bidra til at regionale transportløsninger planlegges på tvers av fylkesgrensene. Store regionale gevinster stopper ikke ved administrative grenser. Dersom Nord-Norge skal lykkes med satsinger innen romfart, teknologi, næringsutvikling og grønn omstilling, må transportsystemene utvikles i sammenheng. Hurtigbåtforbindelsen Sortland–Risøyhamn–Harstad, med videre forbindelse til Tromsø, bes derfor utredet som et felles prosjekt mellom Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og staten. Utredningen må omfatte: Passasjergrunnlag og fremtidig transportbehov. Mulige rutetider, frekvenser og korrespondanser. Samlet reisetid og forbindelse til eksisterende kollektivtilbud. Finansiering, organisering og ansvarsfordeling mellom fylkene og staten. Klima- og miljøvirkninger og mulighetene for utslippsreduserende fartøyløsninger. Betydningen for arbeidsmarked, utdanning, forskning, næringsliv og regional utvikling. Når Norge og Europa satser tungt på romvirksomhet på Andøya, må transportinfrastrukturen følge etter. Kommunestyret mener Nasjonal transportplan må legge til rette for at fremtidens vekstregioner i nord bindes sammen gjennom gode og effektive transportforbindelser, også på tvers av fylkesgrensene. 2.10 Døgnhvileplasser langs Hålogalandsvegen Utbyggingen av OPS Hålogalandsvegen mellom Tjeldsund, Gullesfjordbotn og Sortland er Nord-Norges største samferdselsprosjekt. Når veien åpner, forventes økt trafikk fra både sjømatnæringen, industrien, reiselivet og øvrig næringsliv i Nord-Norge. Dette stiller større krav til trafikksikkerhet, fremkommelighet og nødvendig tilrettelegging for tungtransporten. I Nasjonal transportplan må det prioriteres etablering av minst to nye døgnhvileplasser for tungtransport langs Hålogalandsvegen. Aktuelle lokaliseringer er: Gullesfjordbotn: Som sentralt knutepunkt mellom Vesterålen, Lofoten, Harstad og Narvik. Kanstad/Lødingen-området: Som naturlig stoppunkt mellom Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tjeldsund-området: Som mulig lokalisering med tilknytning til E10, E6 og Evenes lufthavn. Endelig lokalisering må vurderes i samarbeid med Statens vegvesen og berørte kommuner, og ses i sammenheng med eksisterende hviletilbud og transportmønster. Sjåfører må ha mulighet til å gjennomføre lovpålagte pauser og døgnhvile på trygge og tilrettelagte områder. Manglende hvilekapasitet øker risikoen for tretthet i trafikken og kan bidra til alvorlige ulykker. Statens vegvesen fremhever døgnhvileplasser som et viktig tiltak for å ivareta regelverket om kjøre- og hviletid. Kommunestyret mener derfor at tilstrekkelig kapasitet for døgnhvile må planlegges som en naturlig del av utviklingen av hovedtransportkorridorene i Nord-Norge. 3. Helhetlig transport- og beredskapsutvikling Kommunestyret understreker at de samlede prioriteringene må ses i sammenheng for å sikre et helhetlig, effektivt og robust transportsystem som legger til rette for regional utvikling, økt verdiskaping, trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet og styrket sivil og militær beredskap i Vesterålen. Ved prioritering av samferdselsprosjekter i Nord-Norge må følgende hensyn tillegges særlig vekt: Trafikksikkerhet. Forsyningssikkerhet. Sivil og militær beredskap. Verdiskaping og næringsutvikling. Bosetting og regionale arbeidsmarkeder. Klimahensyn, naturhensyn og grønn omstilling. Tilgjengelighet og alternative transportforbindelser der infrastrukturen er sårbar. Kommunestyret mener at samferdselsplanleggingen må bygge på en helhetlig forståelse av Vesterålens betydning for nasjonal verdiskaping, forsyningssikkerhet og beredskap. 4. Regional samordning Kommunestyret ber om at Sortlands innspill samordnes med Vesterålsrådet og de øvrige Vesterålskommunene. Dokumenterte regionale prioriteringer må ses i sammenheng, herunder: Transportforbindelsene mot Bø, Øksnes og Hadsel. Hadselfjordforbindelsen. Lufthavner, FOT-ruter og flybusstilbud. Fiskerihavner, farleder og øvrig maritim infrastruktur. Fergeforbindelser og grenseforbindelser. Fylkesvegnettet og hovedtransportkorridorene til og fra Vesterålen. Ved prioritering skal det legges særlig vekt på trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet, sivil og militær beredskap, næringstransport og transportforbindelser der det mangler alternative ruter, sammen med klima- og naturhensyn. Kommunestyret understreker at Vesterålen må ses som en samlet region, der transportbehovene på tvers av kommunegrensene er nært knyttet sammen. 5. Oppfølging Kommunedirektøren bes innarbeide kommunestyrets samlede prioriteringer i den endelige høringsuttalelsen til Nordland fylkeskommune. Høringsuttalelsen oversendes innen gjeldende frist. 6. Avsluttende merknad Sortland kommunestyre mener at Nasjonal transportplan 2029–2040 må legge til rette for investeringer som styrker forbindelsene mellom Vesterålen, resten av Nord-Norge og nasjonale og internasjonale markeder. Særlig viktig er utviklingen av hovedtransportkorridorene inn og ut av Vesterålen, Ofotbanen, fv. 82, transportinfrastruktur knyttet til Andøya Spaceport, fly- og sjøtransporttilbudet og robuste forbindelser for sivil og militær beredskap. Kommunestyret mener at fremtidige samferdselsprioriteringer må bygge på en helhetlig forståelse av regionens betydning for verdiskaping, bosetting, næringsutvikling, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap. Gjennom målrettede og forpliktende investeringer kan staten bidra til å styrke Vesterålen som en viktig del av et konkurransedyktig, trygt og bærekraftig Nord-Norge.
Saken forklart
Sortland kommune skal gi innspill til Nordland fylkeskommunes arbeid med Nasjonal transportplan 2029–2040. Forslaget til høringsuttalelse lister opp en rekke vei-, havn-, fly- og jernbaneprioriteringer for Sortland og Vesterålen.
Hva betyr det for deg
Innspillet er en uttalelse til fylkeskommunen og innebærer i seg selv ingen bevilgning eller utbygging. Blant tiltakene som foreslås prioritert, er permanent løsning for Osvoll bru, sammenhengende gang- og sykkelforbindelse fra Sortland sentrum over Sortlandsbrua til Sigerfjord, og utredning av hurtigbåt Sortland–Risøyhamn–Harstad. Saksframlegget peker også på at veistrekningen gjennom Sortland sentrum har utfordringer med trafikkavvikling, trafikksikkerhet og veistandard.
Bakgrunn
Nordland fylkeskommune har invitert kommunene til å gi innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040. Ny NTP er etter planen varslet lagt fram våren 2028. Sortland har 10 787 innbyggere i andre kvartal 2026 og er hovedkvarter for Kystvakten. E10 og rv. 85 Hålogalandsvegen skal etter planen åpne høsten 2028, og kommunen mener nytten av den statlige investeringen svekkes hvis strekningen videre fra Sigerfjordtunnelen til Sortland fortsatt har svake punkter. Kommunedirektøren foreslo fem hovedprioriteringer: rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen, fylkesvegene i Vesterålen, Sortland Havn og sjøtransport, Stokmarknes lufthavn Skagen og FOT-rutene, samt Ofotbanen og Narvikterminalen. Formannskapet la til punkter om ny kryssing av Tjeldsundet, kryssing av Sortlandssundet og Risøyrenna.
Debatten
Rødt støttet det meste av innholdet, men ville ta ut to avsnitt om Andøya Spaceport og rakettoppskytingene. Christoffer Ellingsen (R) mente satsingen får for stor plass og at det stilles for få kritiske spørsmål til selskapet som skal drive virksomheten. Han kritiserte også formen på uttalelsen som lang og lite presis. Ingen andre tok ordet i saken.
Vis alle poengene (5)
- En representant kalte dette trolig første gang Sortland kommunestyre leverer et alternativ til Nasjonal transportplan, og takket for utredningsarbeidet. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) mente uttalelsen er en dårlig form for høringsuttalelse: lite presis, og de samme tingene gjentas flere ganger i stedet for å oppsummere hvert avsnitt. kilde · 2
- Christoffer Ellingsen (R) sa at Rødt støtter det aller meste av uttalelsen, men vil ta ut to avsnitt der Andøya Spaceport og det private selskapet som skal drive rakettoppskytingene omtales inngående. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) pekte på at Ofotbanen omtales uten at LKAB nevnes, mens ett firma navngis i omtalen av Andøya, og mente det stilles for få kritiske spørsmål til virksomheten på Andøya Spaceport. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) mente at det er folket og næringslivet i hele regionen som skal være bakgrunnen for uttalelsene, og at rakettsatsingen får for stor plass i Vesterålens transportopplegg. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Og jeg tror sånn seriøst at dette er en dårlig form for høringsuttalelser.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:09:26
«For Rødt støtter jo, hva skal vi si, 97,3 % av denne uttalelsen.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:09:50
«Vi ser ikke noen grunn, eller veldig liten grunn, til at dette skal få så stor plass i Vesterålen sitt opplegg for ulike transportmuligheter.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:11:15
«Ja, jeg må gå litt utenom sånn for å si at det er første gangen det blir antakelig levert et alternativ til Nasjonal transportplan fra Sortland kommunestyre til ...»
Grete Ellingsen (H) · 4:07:28
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling falt enstemmig. Ved alternativ votering mellom forslag fra Rødt og fellesforslag fra H, FRP, SP, INP, MDG, AP, SV, V ble fellesforslaget fra H, FRP, SP, INP, MDG, AP, SV, V vedtatt; 24 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 SV, 1 V) 2 stemmer mot (2 Rødt)
5 dokumenter
- Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 (Hoveddokument, 163KB)
- Invitasjon_ Innspill til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 – Frist innen 30. november (2) (Vedlegg, 261KB)
- FT-vedtakspunkter NTP 2025-2036 (2) (Vedlegg, 123KB)
- SD Ekstern medvirkning og prosess NTP 2029-2040 (2) (Vedlegg, 169KB)
- Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 (Hoveddokument, 214KB)
Sak 074/26Sortland sier sitt om statens klimatilpasningsrapport
Høring, rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning - Klima- og miljødepartementet
Vedtak
Sortland kommune støtter innholdet i høringsutkast til rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning, og tar dette til orientering.
Saken forklart
Klima- og miljødepartementet har sendt rapporten «Norge i hardt vær – samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning» på høring. Kommunedirektøren foreslo at Sortland støtter innholdet og tar saken til orientering.
Hva betyr det for deg
Saken er en høringsuttalelse til staten og endrer ikke i seg selv kommunale tjenester eller gebyrer. Saksframlegget peker på at klimatilpasning kan kreve investeringer i kommunal infrastruktur, mens manglende forebygging kan gi store skadeutgifter. Det nevner også at manglende klimatilpasning kan påvirke folkehelsen, blant annet i boligområder, parker og på arbeidsplasser.
Bakgrunn
Rapporten vurderer hvordan klimaendringene kan påvirke blant annet økosystemer, vann og avløp, samferdsel, landbruk, fiskeri, havbruk og samfunnssikkerhet. Høringsfristen er 11. november 2026, og departementet ber om konkrete forslag til endringer eller tilføyelser. Kommuneplanens samfunnsdel 2025–2037, vedtatt 30. oktober 2025, har som hovedmål at Sortlandsamfunnet skal være miljøvennlig og klimarobust. Kommunedelplan avløp og vannmiljø 2023–2035 viser at overvann belaster avløpsnettet i Sortland, og peker på risiko knyttet til havnivåstigning og stormflo. Kommunedirektøren foreslår ingen konkrete endringer eller tilføyelser til rapporten, men oppfordret politisk nivå til å endre vedtaket ut fra en eventuell politisk diskusjon. Saken ble behandlet i formannskapet 15. oktober 2026 før kommunestyret.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto av ett innlegg til støtte for rapporten og en orientering om et regionalt klimatilpasningsprosjekt.
Vis alle poengene (6)
- Møtelederen refererte innstillingen om at kommunen støtter innholdet i høringsutkastet og tar det til orientering, og åpnet for debatt. kilde · 2
- En representant sa at Venstre støtter innstillingen, og at klimatilpasning ikke lenger ligger fram i tid: kraftigere nedbør, overvann, stormflo og mer ekstremvær påvirker også Sortland. kilde · 2 · 3
- Samme representant mente klimatilpasning må ses som en investering, ikke bare en kostnad, fordi forebygging i dag kan spare større kostnader senere og beskytte kommuneøkonomien. kilde · 2 · 3
- Representanten mente staten må bidra med kompetanse og finansiering hvis kommunene skal sikre vann og avløp, veier, kaier og annen kritisk infrastruktur. kilde · 2
- Representanten understreket arealplanlegging: unngå å bygge i områder utsatt for flom, erosjon eller havnivåstigning, og ta vare på natur som kan dempe skadevirkningene av ekstremvær. kilde · 2 · 3
- En representant viste til EU-prosjektet Resist om klimatilpasning, som Vesterålsrådet og alle kommunene i Vesterålen deltar i, og som nå er i sluttfasen. Kommunalt ansatte i alle kommunene er involvert, sammen med partnere fra næringsliv og forskningsinstitusjoner. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«For Venstre er det viktig å se klimatilpasning som en investering, ikke bare som en kostnad.»
«Dersom kommunene skal sikre vann- og avløpssystem, veier, kaier og annen kritisk infrastruktur, må staten bidra med både kompetanse og finansiering.»
«Når vi planlegger for framtida, må vi unngå å bygge i områder som kan bli utsatt for flom,»
«Og der er vi med fra Vesterålen som den eneste regionen i hele Norge, kanskje i Skandinavia, i hvert fall en av få der.»
Grete Ellingsen (H) · 4:17:27
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
4 dokumenter
- Høring, rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning - Klima- og miljødepartementet (Hoveddokument, 49KB)
- norge-i-hardt-vaer (Vedlegg, 9,7MB)
- Kommunedelplan_avlop_og_vannmiljo_2023_2035 (Vedlegg, 788KB)
- Høring, rapport fra ekspertutvalget om klimatilpasning - Klima- og miljødepartementet (Vedlegg, 205KB)
Sak 075/26Strid om vekstområder i ny arealplan for Sortland
Merknadsbehandling etter høring og offentlig ettersyn av planprogram - kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sortland by
Vedtak
Kommunestyret fastsetter revidert felles planprogram for kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sortland by, jf. plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 11-13. Planprogrammet legges til grunn for det videre planarbeidet. Biltilgjengelighet, parkering og Sortland sentrums rolle som handelssentrum for Vesterålen; Kommunestyret presiserer at vurderingene av transport og næringsliv i det videre planarbeidet også skal omfatte biltilgjengelighet, parkering og Sortland sentrums rolle som handelssentrum for Vesterålen. Dette følges opp innenfor planprogrammets eksisterende utredningstemaer og planlagte arbeid.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sortland by etter høring. Planprogrammet bestemmer hvordan arealbruken skal utredes, ikke hvor det skal bygges.
Hva betyr det for deg
Planprogrammet avgjør hvordan innspill om arealbruk skal siles, utredes og prioriteres fram mot nye planforslag. Innbyggere som har sendt arealinnspill, får dem vurdert senere i prosessen, og planforslagene skal på ny høring. Det ble opplyst i møtet at kystsoneplanen både skal innarbeides i arealdelen og revideres, og at det da kan sendes arealinnspill til den.
Bakgrunn
Forslaget til felles planprogram har vært på høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Det kom inn 75 merknader og innspill fra myndigheter, organisasjoner, næringsliv og privatpersoner. Etter høringen er programmet revidert, særlig når det gjelder metodikk for siling og konsekvensutredning, arealregnskap og utredning av miljø- og samfunnshensyn. Planprogrammet fastsetter ikke framtidig arealbruk, men angir hvordan den skal utredes. Arealinnspill behandles ikke i denne saken, men tas med videre i planprosessen. Kommunedirektøren innstilte på at kommunestyret fastsetter det reviderte planprogrammet etter plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 11-13.
Debatten
Rødt ville endre boligpunktene i planprogrammet, slik at de samme kvalitetskravene gjelder i hele kommunen, og at det ikke slås fast nå at Sortland tettsted og Strand er vekstområder. Ragnhill Mari Ovesen (Sp) mente hensynene allerede er ivaretatt og at fortetting må skje der presset er. INP fremmet et tillegg om biltilgjengelighet, parkering og Sortland sentrums rolle som handelssentrum.
Vis alle poengene (10)
- En representant tok opp at kystsoneplanen ikke var nevnt i punktet om hva som ble sendt på høring, og mente det er en alvorlig uklarhet, men varslet at Rødt ikke fremmet forslag om ny høring. kilde · 2 · 3
- Samme representant begrunnet Rødts endringsforslag med at planprogrammet legger ulike kvalitetskrav til grunn for boliger i ulike deler av kommunen, og foreslo å slå punktene sammen så de samme kriteriene gjelder overalt. kilde · 2 · 3
- Representanten mente også at planprogrammet ikke bør slå fast allerede nå at Sortland tettsted og Strand er vekstområdene; det bør vurderes i selve planarbeidet. kilde · 2 · 3
- I en replikk ble det vist til at punktene henger sammen, at det er i Sortland og på Strand det er mest fortetting, og at planprogrammet ikke stenger for utvikling andre steder. kilde · 2 · 3
- Ragnhill Mari Ovesen (Sp) sa at pressområdene er kjent, at bolyst og bokvalitet uansett skal vektlegges i både by og bygd, og at Senterpartiet ikke ville støtte forslaget fra Rødt fordi hensynene er ivaretatt i punktene som står der. kilde · 2 · 3
- En representant framholdt at Sortland er mer enn Sortland by, at folk skal kunne bygge og bosette seg i bygdene, og at Arbeiderpartiet støtter kommunedirektørens innstilling. Representanten pekte også på havneutvikling i indre havn og på Skjåneset og på at arealregnskap gir oversikt over hva kommunen allerede har. kilde · 2 · 3
- Tove Mette Bjørkmo (Ap) spurte hvordan kommunen håndterer boligområder som er avsatt, men ikke bygd ut, om det kan kreves utbygging innen en frist, og om det ca. 170 dekar store området sør for Sortland med 200–300 boenheter legger begrensninger for nye områder. kilde · 2 · 3
- I svaret fra administrasjonen ble det opplyst at kystsoneplanen både skal innarbeides i arealdelen og revideres, og at høringsteksten kunne oppfattes som utydelig på dette punktet. kilde · 2 · 3
- Det ble videre opplyst at områder avsatt i overordnet plan, men ikke regulert, skal vurderes på nytt, mens vedtatte reguleringsplaner fortsatt gjelder og må regnes med. Kommunen kan ikke pålegge noen å bygge, men kan etter plan- og bygningsloven § 12-4 ta en reguleringsplan opp til ny vurdering når den er ti år. kilde · 2 · 3
- Som regulerte, men ikke utbygde områder ble Prestdalen sør for Sortland, Strandskogmarka, Kjerringnes, Holmstad, Gjennestad, Maurnes og Maurnestoppen nevnt. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Jeg syns at det er litt merkelig.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:30:22
«ikke bør vedtas nå, men at dette blir en del av vurderingene på hva som skal være vekstområdene, og hvor skal de være, og hvordan skal man utvikle det.»
Christoffer Ellingsen (R) · 4:31:39
«Vi skal utvikle byen, men ikke avvikle bygden.»
Ingvill Moen Hovlund (Ap) · 4:35:47
«Det er viktig at vi fortetter i de områdene der det er press.»
Ukjent taler · 4:38:36
«Derfor har jeg stilt spørsmål: Hvordan håndterer vi allerede avsatte områder som ikke er utbygd til boligområder?»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 4:41:08
Behandling og votering
Habilitet: Grete Ellingsen har bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Vedtak Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. forvaltningsloven § 6 annet ledd, vedtok Kommunestyret Grete Ellingsen som habil i PS-sak 075/26. Det er 26 representanter tilstede under behandling av saken. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra Rødt falt; 2 stemmer for (2 Rødt) 24 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 SV, 1 V) Tilleggsforslag fra INP vedtatt; 23 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 2 Rødt, 4 AP) 3 stemmer mot (1 MDG, 1 SV, 1 V)
3 dokumenter
- Merknadsbehandling etter høring og offentlig ettersyn av planprogram - kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sortland by (Hoveddokument, 90KB)
- 20261019_Planprogram (Vedlegg, 1,1MB)
- 0_Samlede innspill (Vedlegg, 60MB)
Sak 076/26Hvor nær lysløypa kan boliger i Lamarkbakken og Rundheia ligge
Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID: 1870_2020356)
Saken forklart
Saken gjelder en prinsippavklaring om hvor bred vegetasjonsskjermen mellom lysløypa i Sortlandsmarka og framtidig boligbebyggelse skal være i områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt.
Hva betyr det for deg
Avstanden mellom boligene og lysløypa avgjør hvor skjermet turområdet i Sortlandsmarka blir, med tanke på innsyn, støy og solforhold. Saksframlegget peker også på at tett bebyggelse på sikt kan gi kommunen kostnader hvis deler av lysløypa må flyttes. Motsatt kan et større avstandskrav gi færre boliger og høyere kostnad per boenhet, ifølge forslagsstiller.
Bakgrunn
Planforslaget legger til rette for inntil 350 boenheter på et område på 255 dekar, fra øvre del av Lamarka opp til lysløypa og sør til Prestdalen. Før høring var vegetasjonsskjermen satt til 8 meter. Etter høringen mente kommunen at buffersonen måtte økes, og krevde minst 15 meter fra byggegrense til vegetasjonsskjerm for flere av boligfeltene, til sammen om lag 25–30 meter til lysløypa. Forslagsstiller ønsket å beholde 8 meter og ba 08.07.2026 om politisk avklaring. Gjeldende Byplan 2015–2027 har en føring om buffersone på 50–100 meter. Kommunedirektøren la fram fire alternativer, A til D, og anbefalte alternativ A: å avvente avklaringen til revisjonen av Byplanen og kommuneplanens arealdel.
Debatten
Uenigheten gjelder hvor mye hensynet til boligbygging skal vike for hensynet til lysløypa og nærfriluftslivet. Kommunedirektøren frarådet både 15 meter (alternativ D) og 25 meter (alternativ B), og mente spørsmålet har større betydning enn én områderegulering. Forslagsstiller viser til at 25 meter i stedet for 15 vil redusere antall boenheter med om lag 40–50 og gjøre tomteutforming og arrondering vanskeligere. Statsforvalteren, fylkeskommunen, Sortland & Omegn Skiklubb og Nærmarkas venner har alle bedt om større buffersone.
Behandling og votering
Saken ble trukket fra sakskartet etter tolkning av delegeringsreglementet, og ansees som sluttbehandlet i Formannskapets behandling 15.10.2026
1870_Byplan_plankart_A1_DelA_8okt2015_total45 dokumenter
- Prinsippavklaring - Områderegulering for Lamarkbakken og Rundheia boligfelt (planID 1870_2020356) (Hoveddokument, 253KB)
- 1870_Byplan_bestemmelser_8okt2015 (Vedlegg, 746KB)
- Anmodning om prinsippavklaring - Vegetasjonsskjerm (Vedlegg, 2,7MB)
- 1870_Byplan_plankart_A1_DelA_8okt2015_total (Vedlegg, 5,7MB)
- Vedlegg 1_ Illustrasjon_plankart 15 og 25 meter_ Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 1,7MB)
- 1870_Byplan_plankart_A1_DelB_hensyn_8okt2015 (Vedlegg, 14,6MB)
- Vedlegg 2_ Illustrasjon_situasjonsplan med plankart 15 og 25 meter_ Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 4,4MB)
- 1870_Byplan_beskrivelser_8okt2015 (Vedlegg, 8,5MB)
- Vedlegg 3_Vegetasjonsskjerm_bredde_Copilot_03-07-2026 (Vedlegg, 481KB)
- Tilbakemelding på innspill fra 03.06 (Vedlegg, 119KB)
- Avklaring og svar etter tilbakemelding - Områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt - endringer etter off. ettersyn (Vedlegg, 2,5MB)
- Tilbakemelding etter høring og offentlig ettersyn - områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 139KB)
- Innbyggerforslag § 12-1 fra 2022 (Vedlegg, 16MB)
- Innspill til områderegulering Rundheia og Lamarkbakken (Vedlegg, 84KB)
- Innspill til områderegulering Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 1,4MB)
- Innspill til høringsdokument (Vedlegg, 52KB)
- Høringsuttalelse (Vedlegg, 84KB)
- Innspill fra Sortland & omegn skiklubb (Vedlegg, 102KB)
- Uttalelse - Høring av områdereguleringsplan - Sortland - Rundheia og Lamarkbakken boligfelt - PlanID 1870 2020356 (Vedlegg, 59KB)
- Fylkeskommunens uttalelse med innsigelse - høring og offentlig ettersyn - områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt - Sortland kommune (Vedlegg, 868KB)
- NVEs generelle tilbakemelding - Offentlig ettersyn- Områderegulering - Lamarkbakken og Rundheia boligfelt - Sortland kommune (Vedlegg, 112KB)
- Merknader til sak 23-294 Områderegulering Rundheia og Lamarkbakken boligfelt. (Vedlegg, 2,8MB)
- Merknader til sak 23/294 Områderegulering Rundheia og Lamarkbakken boligfelt (Vedlegg, 72KB)
- Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - Områderegulering for Rundheia og Lamarkbakken boligfelt, planid 2020356 (Vedlegg, 124KB)
- Spørsmål om prosjektets påvirkning på eiendom (Vedlegg, 30KB)
- 2025-12-03 Rundheia og Lamarkbakken_PLANKART_A0 (Vedlegg, 1,7MB)
- 2025-12-03 Rundheia og Lamarkbakken_PLANPROSESS og MEDVIRKNING (Vedlegg, 3,6MB)
- 2025-12-03 Rundheia og Lamarkbakken_PLANBESKRIVELSE (Vedlegg, 48,2MB)
- 2025-12-17 Rundheia og Lamarkbakken_PLANBESTEMMELSER (Vedlegg, 504KB)
- Innspill til planvarsel - alle samlet (Vedlegg, 2,3MB)
- Innspill til utvidet innspillsrunde (Vedlegg, 61KB)
- Samfunn - Beskrivelse og analyse 2025-09-18 (Vedlegg, 3,4MB)
- Trafikkanalyse Bjørklundveien-Vesterålsgata med mer_2025-02-12 (Vedlegg, 5,2MB)
- VAO-plan med tegninger_2025-09-16 (Vedlegg, 27,8MB)
- Geotekniske vurdering_2025-09-19 (Vedlegg, 1,4MB)
- Ingeniørgeologisk notat Lamarka og Bjørklundveien-Vesterveien_2025-09-12 (Vedlegg, 1,5MB)
- Risiko- og sårbarhetsanalyse_2025-09-23 (Vedlegg, 1023KB)
- Konsekvensutredning Landskap_2025-09-22 (Vedlegg, 11,6MB)
- Konsekvensutredning - Naturmangfold_2025-09-19 (Vedlegg, 5,2MB)
- Konsekvensutredning - Friluftsliv_2025-09-17 (Vedlegg, 15,8MB)
- Konsekvensutredning - Landbruk_2025-09-17 (Vedlegg, 7,3MB)
- Konsekvensutredning - Sammenstilling_2025-09-29 (Vedlegg, 3,8MB)
- Rapport medvikningsprosess 2021-11-30 (Vedlegg, 2,5MB)
- Rapport medvikningsprosess - vedlegg 2021-11-30 (Vedlegg, 58,3MB)
- Tegningshefte (Vedlegg, 26,1MB)
Sak 077/268 omsorgsboliger ved Søndre Frydenlund til sluttbehandling
Sluttbehandling - detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger
Vedtak
Kommunestyret vedtar detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (planID: 1870_2025002) med tilhørende reguleringsbestemmelser, i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12. Detaljreguleringsplan for Søndre Frydenlund alle 16 (PlanID: 1870_2017335) vedtatt 15.12.2022 som blir berørt av ny detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (PlanID: 1870_2025002) inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet sluttbehandlingen av detaljreguleringen for Søndre Frydenlund omsorgsboliger, som skal legge til rette for åtte omsorgsboliger med fellesrom, kontorer, uteområder og parkering. Debatten handlet om et tilleggsforslag om delegeringsreglementet og om når prosjektet eventuelt kan settes i gang.
Hva betyr det for deg
Planen kan gi åtte nye omsorgsboliger sentralt i Sortland, med nærhet til gang- og sykkelveier, idrettspark og parker. Et areal på 720,4 kvadratmeter tas ut av det statlig sikrede friluftsområdet mot erstatningsareal, vegetasjonsskjermen mot idrettsparken settes til fire meter, og snarveien mellom boligbebyggelsen og idrettsanlegget skal etter planens rekkefølgekrav utbedres før brukstillatelse. Saksframlegget peker på at framtidig drift og vedlikehold vil kreve kommunale midler, og at dette kan påvirke handlingsrommet for andre kommunale prosjekter og tjenester.
Bakgrunn
Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (planID 1870_2025002). Planen skal legge til rette for åtte omsorgsboliger med felles samlingsrom, kontorer til ansatte, felles og private uteoppholdsarealer og én felles parkeringsplass. Tiltakshaver er Sortland boligstiftelse. Deler av planen er i strid med byplanens arealformål, og 720,4 kvadratmeter ønskes tatt ut av det statlig sikrede friluftslivsområdet Sortland idrettspark mot erstatningsareal; Miljødirektoratet har gitt samtykke på fire vilkår, blant annet at snarveien mellom boligbebyggelsen og idrettsanlegget utbedres. Statsforvalteren i Nordland hadde ingen vesentlige merknader til selve omsorgsboligene, men var bekymret for reduksjonen av grøntareal og mente vegetasjonsskjermen blir for smal. Kommunedirektøren innstilte på at planen vedtas, og at den gjeldende detaljreguleringen for Søndre Frydenlund alle 16 fra 15.12.2022 oppheves.
Debatten
Uenigheten gjaldt ikke selve planen, men to tillegg. Formannskapet hadde lagt til et punkt om endring av delegeringsreglementet; i møtet ble det opplyst at kommunedirektøren anbefaler å ta dette ut og heller behandle det som egen sak, og møtelederen foreslo å skille det ut i en drøftingssak. Christoffer Ellingsen (R) ville i tillegg utsette iverksettingen til etter budsjett og økonomiplan 2027–2030. Ingen andre tok ordet i debatten.
Vis alle poengene (6)
- Det ble innledningsvis gitt saksopplysninger om at kommunedirektøren anbefaler at tilleggsforslaget fra formannskapet om delegeringsreglementet tas ut av saken, og at spørsmålet eventuelt behandles som egen sak på generelt grunnlag. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at arealformål i kommuneplan og reguleringsplaner er rettslig bindende, og at vurderingen av om et tiltak er i samsvar med gjeldende plan ikke i seg selv er et politisk spørsmål. Kommunestyret kan bestemme hvilke saker som skal behandles politisk, men delegeringsreglementet kan ikke endre de rettslige kravene. kilde · 2 · 3
- Møtelederen foreslo å trekke tilleggsforslaget ut av reguleringssaken og i stedet opprette en egen drøftingssak om endring av delegeringsreglementet, og å votere over et alternativt forslag som bare inneholdt punkt 1 og 2. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) foreslo at anbudsinnbydelse eller andre tiltak for å iverksette prosjektet tidligst skjer etter vedtak av budsjett og økonomiplan 2027/2030, og at prosjektet ses i sammenheng med kommunens samlede økonomi- og personellsituasjon. kilde · 2
- Ellingsen (R) understreket at forslaget ikke betyr at Rødt er mot å bygge omsorgsboliger til unge med funksjonsnedsettelser, men at saken bør ses i en større økonomisk sammenheng, og at det er snakk om kort tid. kilde · 2 · 3
- Ellingsen (R) viste til signaler om at boligstiftelsen står klar til å sette i gang, og mente derfor vedtaket måtte gjøres nå for ikke å blokkere en vurdering i større sammenheng. kilde · 2
Sagt i møtet
«Kommunedirektøren anbefaler derfor at tilleggsforslaget tas ut av denne saken, og at spørsmålet eventuelt behandles på generelt grunnlag som en egen sak.»
Ukjent taler · 4:52:31
«Tilleggsforslaget i denne saka går på oppgaver som er rent faglige, og på den bakgrunn anbefaler jeg at kommunestyret vedtar reguleringsplanen uten tilleggsforslaget.»
Ukjent taler · 4:53:37
«Forslaget er som følge: Utsending av anbudsinnbydelse eller andre tiltak for å iverksette prosjektet skal ikke gjøres før tidligst etter vedtak av budsjett og økonomiplan 2027/2030.»
Christoffer Ellingsen (R) · 5:08:12
«Men som også argumentert tidligere, så bør vi se dette i den store økonomiske sammenhengen.»
Christoffer Ellingsen (R) · 5:08:48
Behandling og votering
Repr. Ingvill Moen Hovlund (AP) ba om permisjon og forlot møtet kl. 15:00 Det er 25 representanter tilstede under behandling av saken. Votering: Ved alternativ votering mellom Formannskapets innstilling og alternativt forslag ra FRP, ble alternativt forslag fra FRP enstemmig vedtatt. Forslag fra Rødt falt; 8 stemmer for (1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 3 AP, 1 V) 17 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 SV)
Plankart_Detaljregulering for Søndre Frydelund omsorsboliger 05.05.202611 dokumenter
- Sluttbehandling - detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (Hoveddokument, 170KB)
- NVEs generelle tilbakemelding - Høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger (Vedlegg, 178KB)
- Fylkeskommunens uttalelse ved høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger - Sortland kommune (Vedlegg, 119KB)
- Uttalelse - Høring av detaljreguleringsplan - Sortland - Søndre Frydenlund omsorgsboliger - PlanID 1870_2025002 (Vedlegg, 51KB)
- Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger i Sortland kommune (Vedlegg, 1,1MB)
- Automatisk tilbakemelding - Høring og offentlig ettersyn - Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger - Sortland kommune (Vedlegg, 83KB)
- Plankart_Detaljregulering for Søndre Frydelund omsorsboliger 05.05.2026 (Vedlegg, 258KB)
- Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger 05.05.2026 (Vedlegg, 69KB)
- Planbeskrivelse Detaljregulering for Søndre Frydenlund omsorgsboliger 05.05 (Vedlegg, 14MB)
- Geoteknisk rapport Kjempenhøy Rev01 (Vedlegg, 2,4MB)
- Svar på søknad om samtykke til varig omdisponering av del av Sortland idrettspark statlig sikrede friluftslivsområde gnr 15 bnr (Vedlegg, 291KB)
Sak 078/26Felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel
Sluttbehandling av jordvernstrategien for Sortland og Hadsel
Vedtak
Sortland kommune vedtar jordvernstrategien for Sortland og Hadsel kommuner.
Saken forklart
Kommunestyret i Sortland behandlet sluttbehandlingen av en felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel kommuner for perioden 2026–2036. Kommunedirektøren innstilte på at strategien vedtas slik den er lagt fram.
Hva betyr det for deg
Strategien er et styringsdokument som skal brukes når kommunen planlegger arealbruk, og skal bidra til å redusere omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Saksframlegget peker på at bevaring av jordbruksarealer bidrar til lokal matproduksjon og matsikkerhet. Ut over dette sier saksframlegget lite konkret om hva strategien betyr for den enkelte innbygger. Det er ikke oppgitt direkte personalmessige konsekvenser.
Bakgrunn
Formålet med en kommunal jordvernstrategi er å styrke kunnskapen om jordbruksarealene og øke oppmerksomheten om jordvern i kommunal planlegging og forvaltning. Strategien er utarbeidet som en oppfølging av Felles landbruksstrategi for Vesterålen 2023–2031. Forslaget ble førstegangsbehandlet i formannskapet 27.11.2025 og lagt ut på høring, der tre interesseorganisasjoner kom med merknader. Formannskapet vedtok 11.06.2026 å legge et revidert forslag ut på 2. gangs høring. Sortland mottok da ett høringsinnspill, mens Hadsel mottok ett i tillegg. Etter høringen er vannressursloven og vannforskriften tatt inn blant støttelover, det er lagt til avsnitt om klimaendringer og om beitebruk, og et nytt punkt 8.7 om å vurdere behovet for et eget veiledningskapittel om kantsoner i jordbruksområder ved neste revisjon. Kommunedirektøren anbefalte at strategien vedtas som framlagt.
Debatten
Det kom ingen motinnlegg. Bare én taler hadde ordet, og vedkommende uttrykte støtte til strategien. Møtelederen konstaterte at ingen flere ba om ordet før voteringen.
Vis alle poengene (3)
- En representant omtalte strategien som et godt dokument som løfter fram jordvernets betydning for beredskap og et aktivt landbruk, og pekte på at jord er en begrenset ressurs som må forvaltes for framtidige generasjoner. Innlegget står i transkripsjonen uten navn på taler. kilde · 2
- Samme representant framhevet at strategien ikke bare handler om å verne jord, men også om å holde jord i drift og sikre grunnlag for matproduksjon, arbeidsplasser og bosetting, og uttrykte støtte til strategien. kilde · 2
- Etter innlegget konstaterte møtelederen at ingen flere hadde bedt om ordet, og gikk til votering. kilde · 2
Sagt i møtet
«Dette er et godt dokument som løfter fram hvor viktig jordvernet er for massekreft, beredskap og et aktivt landbruk.»
Ukjent taler · 5:12:34
«Jord er en begrensa ressurs, og vi har ansvar for å forvalte den på en god måte som kommer framtidige generasjoner til gode.»
Ukjent taler · 5:12:42
«Samtidig er det positivt å se at det handler ikke bare om vern av jord, men strategien handler også om å holde jord i drift og sikre grunnlag for matproduksjon, arbeidsplasser og bosetting i lokalsamfunnene våre.»
Ukjent taler · 5:13:03
«Vi støtter strategiene og mener at det gir et godt grunnlag for langsiktig og ansvarlig jordforvaltning.»
Ukjent taler · 5:13:17
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
3 dokumenter
- Sluttbehandling av jordvernstrategien for Sortland og Hadsel (Hoveddokument, 85KB)
- Revidert utkast felles jordvernstrategi for Sortland og Hadsel kommune 2026-2036 (Vedlegg, 2,6MB)
- Innspill til revidert forslag til jordvernstrategi for Hadsel og Sortland kommuner (Vedlegg, 142KB)
Sak D 006/26Forslag: planutvalget skal avgjøre plankonflikter
Drøftingssak - Endring av delegeringsreglementet
Vedtak
Kommunedirektøren bes fremme en sak med forslag til endring av delegeringsreglementet, slik at alle saker der det foreligger potensiell motstrid mellom byplan/kommuneplan og detaljregulering, skal forelegges planutvalget for avklaring. Slike saker anses som prinsipielle og faller utenfor kommunedirektørens myndighetsområde for administrativ avgjørelse. Det samme gjelder saker der det er behov for tolkning av hvorvidt gjeldende arealformål er dekkende, eller om det kreves omregulering eller dispensasjon.
Saken forklart
Kommunestyret drøftet om delegeringsreglementet bør endres slik at planutvalget, og ikke administrasjonen, avgjør saker der byplan eller kommuneplan kan være i strid med en detaljregulering.
Hva betyr det for deg
Hvis reglementet endres i tråd med forslaget, kan flere plansaker bli avgjort av folkevalgte i planutvalget i stedet for av administrasjonen. Det kan gi mer politisk behandling av saker der det er tvil om hva arealplanen tillater. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for saksbehandlingstid eller for den enkelte innbygger.
Bakgrunn
Saken er en drøftingssak om delegeringsreglementet, altså reglene for hvilke avgjørelser kommunedirektøren kan ta administrativt og hva som må til politisk behandling. Forslaget til vedtak går ut på at kommunedirektøren bes fremme en sak med forslag til endring av reglementet, slik at alle saker der det foreligger potensiell motstrid mellom byplan/kommuneplan og detaljregulering skal forelegges planutvalget for avklaring. Slike saker skal etter forslaget anses som prinsipielle og falle utenfor kommunedirektørens myndighetsområde for administrativ avgjørelse. Det samme gjelder saker der det er behov for tolkning av om gjeldende arealformål er dekkende, eller om det kreves omregulering eller dispensasjon. Av saksframlegget framgår det at forslaget ble fremmet av Maroun Abou Zeid, Fremskrittspartiet.
Behandling og votering
Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Drøftingssak - Endring av delegeringsreglementet (Hoveddokument, 48KB)
Frammøte (29)
- Grete EllingsenOrdførerH
- Maroun Abou ZeidVaraordførerFrP
- Ann Cathrin StafsethH
- Beate Bø NilsenH
- Christoffer EllingsenR
- Einar MårstadH
- Elisabeth ReinsnesSp
- Frank LudvigsenH
- Fred FrivågAp
- Helene EnoksenH
- Jan Berg PedersenFrP
- Jørn Hermod MartinussenV
- Kristian Barstad EllingsenH
- Lasse MarthinussenINP
- Liv TjønsøH
- Marius EnoksenH
- Marte Mari Moen HovlundR
- Ragnhill Mari OvesenSp
- Sigrid Randers-PehrsonSV
- Toine Catharine SannesMDG
- Tove Mette BjørkmoAp
- Arne Emil IversenVaramedlemH
- Ellen Margrete DavidsenVaramedlemH
- Ingvill Moen HovlundVaramedlemAp
- Kjell Hugo HanssenVaramedlemH
- Kurt-Ivan Dishington JohnsenVaramedlemAp
- Monica StavemVaramedlemH
- Rune TjønsøVaramedlemH
- Øistein Qvigstad NilssenVaramedlemSV
Hva som ble sagt (2687 ytringer)
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Hele møtet skrevet ut er en del av Plus
Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.
