Kommunestyret 29. oktober 2026
Sak 073/26Fv. 82 som riksvei og hurtigbåt i Sortlands NTP-innspill
Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040
Følg sakenSak 073/26Fv. 82 som riksvei og hurtigbåt i Sortlands NTP-innspill
Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040
Vedtak
Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029–2040 1. Sortland kommunes høringsuttalelse Kommunestyret vedtar «Innspill fra Sortland kommune til Nasjonal transportplan 2029–2040» som kommunens høringsuttalelse til Nordland fylkeskommune, med de prioriteringer og føringer som følger av dette vedtaket. Kommunestyret understreker at Nasjonal transportplan må bidra til å styrke transportforbindelsene som binder Vesterålen sammen med resten av Nord-Norge, nasjonale markeder og internasjonale forbindelser. Gode og trygge transportårer er avgjørende for bosetting, næringsutvikling, verdiskaping, trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet og sivil og militær beredskap. 2. Kommunens hovedprioriteringer Kommunestyret ber om at følgende prioriteringer legges til grunn for Nordland fylkeskommunes videre arbeid med Nasjonal transportplan 2029–2040: 2.1 Rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen og Sigerfjordveien Rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen må planlegges og utvikles som én sammenhengende statlig transportkorridor, med permanent løsning for Osvoll bru, utbedring av svake punkter, sammenhengende gang- og sykkelforbindelse og nødvendige beredskapsløsninger. Strekningen må prioriteres for gjennomføring i første seksårsperiode 2029–2034. Sigerfjordveien som beredskapsvei Sigerfjordveien må inngå i den samlede vurderingen som alternativ omkjørings- og beredskapsvei ved stenging av Sigerfjordtunnelen, med nødvendige utbedringer for å sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet. Kommunestyret understreker at Sigerfjordveien har en viktig beredskapsfunksjon når hovedveiforbindelsen er stengt, og at fremtidige utbedringer må vurderes i sammenheng med den samlede utviklingen av rv. 85. 2.2 Fylkesvegene i Vesterålen, særlig fv. 82 Sortland–Andenes Det må sikres forpliktende og flerårig statlig finansiering til vedlikehold, utbedring og utvikling av fylkesvegnettet i Vesterålen, med særlig vekt på trafikksikkerhet, næringstransport, klimatilpasning og beredskap. Fv. 82 Sortland–Risøyhamn–Andenes må prioriteres som en sammenhengende nærings-, persontransport- og beredskapskorridor, og ses i sammenheng med rv. 85 og Hålogalandsvegen som innfartsport til Vesterålen. Det bes om en samlet strekningsanalyse som omfatter: Flaskehalser, bæreevne og vegbredde. Bruer, kulverter og nødvendige utbedringer. Trafikksikkerhet og nødvendige gang- og sykkelforbindelser. Klimatilpasning og vinterregularitet. Fremkommelighet for næringstransport, tungtransport og persontransport. Beredskap og alternative transportløsninger ved vegstenging. Kritiske tiltak må prioriteres i første seksårsperiode 2029–2034. Kommunestyret ber staten om omklassifisering av fv. 82 til riksveg ut fra korridorens nasjonale betydning for næringsliv, transport, forsyningssikkerhet og beredskap, og om at det sikres særskilt statlig finansiering. 2.3 Sortland Havn, Risøyrenna og sjøtransport Sortland Havn må utvikles som et regionalt logistikk- og beredskapsknutepunkt, med statlig medvirkning til havneutvikling, farledstiltak, energiinfrastruktur og økt godstransport på sjø. Kommunestyret understreker havnens betydning for næringsliv, logistikk, sjømatnæring, forsyningssikkerhet og sivil og militær beredskap i Vesterålen. Risøyrenna Risøyrenna er en strategisk viktig farled for næringsliv, fiskeri, sjøtransport, beredskap og forsyningssikkerhet i Vesterålen og Nord-Norge. Kontinuerlig utbedring av farleden er viktig og må tas med i Nasjonal transportplan 2029–2040. Kommunestyret fremhever følgende: Risøyrenna er en viktig hovedforbindelse for sjøtransport mellom Vesterålen og Lofoten og har stor betydning for fiskeri- og havbruksnæringen. Farleden er viktig for regional og nasjonal verdiskaping gjennom sjømatnæringen. Økt skipstrafikk stiller større krav til sikkerhet, fremkommelighet og kapasitet. En trygg farled vil styrke beredskap, redningsinnsats og forsyningssikkerhet i regionen. Prosjektet har stor betydning for Forsvarets og Kystverkets aktivitet i nordområdene. Utviklingen av Sortland Havn og Risøyrenna må ses i sammenheng med fiskerihavner, øvrige farleder og behovet for effektive og fremtidsrettede sjøtransportforbindelser i Vesterålen. Kommunestyret mener staten må bidra til at havne- og farledsinfrastrukturen utvikles i takt med næringslivets transportbehov og regionens betydning for nasjonal beredskap. 2.4 Stokmarknes lufthavn Skagen og FOT-rutene Nordland fylkeskommune bes arbeide for at statlige kjøp av flytjenester (FOT-ruter) dimensjoneres etter dokumentert behov, med tilstrekkelig setekapasitet, frekvens, hensiktsmessige rutetider og gode korrespondanser via Bodø og Tromsø. Det må sikres forutsigbare rammevilkår for det regionale flyrutetilbudet, med kapasitet og forbindelser som ivaretar næringslivets, innbyggernes og samfunnets transport- og beredskapsbehov. Et godt og forutsigbart flytilbud er avgjørende for bosetting, helse, utdanning, næringsliv og offentlig tjenesteyting i distriktene. Flytilbudet må bidra til reelle og forutsigbare reisemuligheter både innad i landsdelen og videre til resten av landet. 2.5 Ofotbanen, Narvikterminalen og Bjørnfjell Ofotbanen som nasjonal transport- og beredskapskorridor Ofotbanen er ikke bare en jernbanestrekning i Nord-Norge. Den er en av Norges viktigste transportårer og av avgjørende betydning for både nasjonal verdiskaping, beredskap og grønn omstilling. Gjennom Ofotbanen fraktes enorme verdier hver eneste dag fra Nord-Sverige til eksporthavna i Narvik. Inntekter som skapes langs denne korridoren bidrar til arbeidsplasser, eksportinntekter og skatteinntekter som hele landet nyter godt av. Når Ofotbanen stopper opp, rammer det ikke bare Narvik eller Nord-Norge, men norsk og nordisk næringsliv. Banen har også fått en stadig viktigere rolle i totalberedskapen. I en tid med økt geopolitisk usikkerhet er sikre transportforbindelser i nord viktigere enn noen gang. Ofotbanen er en strategisk forbindelse mellom Atlanterhavet og Nordkalotten, og dens betydning for forsyningssikkerhet og alliert mobilitet kan vanskelig overvurderes. Ofotbanen Narvik–riksgrensen og Narvikterminalen må utvikles som del av en sammenhengende nordisk transportkorridor for næringsliv, forsyningssikkerhet og sivil og militær mobilitet. Kapasitet, terminalfunksjoner og driftsstabilitet må styrkes for å sikre effektive godstransportforbindelser og bedre samordning mellom veg, sjø og bane, samt ivareta behovene knyttet til militær mobilitet. Kommunestyret støtter kravet om dobbeltspor på Ofotbanen og ber om en forpliktende plan for planlegging, finansiering og etappevis gjennomføring i NTP-perioden. Nødvendige kapasitets- og fornyelsestiltak må prioriteres tidlig i første seksårsperiode 2029–2034. Dette omfatter: Utbygging av dobbeltspor og nødvendige kryssingsspor. Økt terminalkapasitet og videre utvikling av Narvikterminalen. Tiltak for bedre regularitet og driftsstabilitet. Økt kapasitet for gods- og næringstransport. Styrket forsyningssikkerhet og sivil og militær beredskap. Norske myndigheter må samordne kapasitetsmål, tekniske krav og fremdrift med svenske og finske myndigheter, herunder utviklingen av Malmbanan og Rail Nordica. Den norske delen av korridoren må ha kapasitet og driftsstabilitet som understøtter den samlede nordiske korridorens transport- og beredskapsbehov. Døgnkontinuerlig tollstasjon på Bjørnfjell Kommunestyret ber staten sikre døgnkontinuerlig drift av Bjørnfjell tollstasjon, med nødvendig kapasitet for tidssensitiv næringstransport. Nattestenging av tollstasjonen skaper store utfordringer for den tidssensitive havbruks- og fiskerinæringen i nordre Nordland. Trailere som frakter fersk fisk risikerer å bli stående fast på grensen til neste morgen dersom de ikke når åpningstidene, noe som kan medføre økonomiske tap, forsinkelser og redusert kvalitet på varene. En velfungerende logistikk over Bjørnfjell fungerer som en viktig forbindelse mellom regionens verdiskaping og de europeiske markedene. Effektiv og forutsigbar grensepassering er viktig for regionens verdiskaping, eksport, konkurransekraft og forsyningssikkerhet. 2.6 Transportinfrastruktur for Andøya Spaceport og nasjonale beredskapsfunksjoner i Andøy Nasjonale satsinger på Andøya Spaceport og forsvars- og beredskapsvirksomheten i Andøy må følges av en samordnet transport- og beredskapspakke med statlig finansiering. Utbyggingen av Andøya Spaceport og etableringen av Isar Aerospace Norway AS representerer en historisk satsing på norsk og europeisk romfart. Videre utvikling av romhavnen og nasjonale beredskapsfunksjoner vil kunne øke behovet for transport, logistikk og mobilitet mellom Andøya, Sortland, Harstad og Tromsø. Transport- og beredskapspakken må omfatte: Fv. 82 og tilhørende transportforbindelser. Tilførselsveier til romhavnen, herunder fv. 7698 og relevante forbindelser til denne. Nødvendige havne- og lufthavntilknytninger. Infrastruktur for tungtransport og spesialtransport. Utbedring av bæreevne, vegbredde, bruer og trafikksikkerhet. Alternative transportløsninger og beredskap ved stengte vegforbindelser. Behovene må avklares i samarbeid mellom staten, Nordland fylkeskommune, Andøy kommune og berørte virksomheter. Transportinfrastrukturen må utvikles i takt med etableringen og den videre utbyggingen av romhavnen og de nasjonale beredskapsfunksjonene i Andøy. Tiltak som er nødvendige før 2029, må følges opp gjennom ordinære budsjetter og relevante statlige finansieringsordninger før NTP-perioden starter. 2.7 Ny kryssing av Tjeldsundet Kommunestyret ber regjeringen igangsette planlegging av ny kryssing av Tjeldsundet i Nasjonal transportplan 2029–2040. Forbindelsen er av stor betydning for trafikksikkerhet, næringsutvikling, regional integrasjon og beredskap i Nord-Norge, og må vurderes i lys av den økte forsvars- og transportpolitiske betydningen av landsdelen. Tjeldsundforbindelsen er et kritisk bindeledd mellom Vesterålen, Lofoten, Sør-Troms og resten av landsdelen. Økende trafikk, næringsutvikling, Forsvarets styrkede tilstedeværelse i nord og behovet for robuste transportårer tilsier at kapasiteten og beredskapen i transportsystemet må styrkes. En ny kryssing vil: Styrke fremkommeligheten på E10 og tilknytningen til Hålogalandsregionen. Bidra til økt trafikksikkerhet og redusert sårbarhet i transportsystemet. Understøtte vekst i sjømat-, havbruks- og reiselivsnæringene. Styrke den sivile og militære beredskapen i Nord-Norge. Knytte Ofoten, Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms tettere sammen som en felles bo-, arbeids- og næringsregion. Kommunestyret mener det er viktig at planleggingen av en fremtidig ny kryssing kommer i gang i NTP-perioden. 2.8 Ny kryssing av Sortlandssundet Kommunestyret ber regjeringen utrede fremtidig kryssing av Sortlandssundet i Nasjonal transportplan 2029–2040. Dagens Sortlandsbru er en kritisk transportforbindelse og representerer en sårbarhet i regional infrastruktur. Det må derfor igangsettes en strategisk utredning av fremtidige løsninger for å sikre kapasitet, trafikksikkerhet og beredskap i Vesterålen. En fremtidig forbindelse må vurderes i sammenheng med den regionale transportutviklingen, næringslivets behov, forsyningssikkerheten og sårbarheten ved stenging av eksisterende forbindelse. 2.9 Hurtigbåtforbindelse Sortland–Risøyhamn–Harstad–Tromsø Kommunestyret ber om at Nasjonal transportplan legger til rette for etablering av en hurtigbåtforbindelse Sortland–Risøyhamn–Harstad, koordinert med eksisterende hurtigbåtruter mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø. En ny strategisk vekstakse i nord Sortland ligger strategisk plassert i Nord-Norge og fungerer som et regionalt knutepunkt i Vesterålen. Tromsø har sterke fag-, forsknings- og utdanningsmiljøer innen romfart, satellittkommunikasjon, arktisk teknologi og andre fremtidsrettede næringer. Videre utvikling av romhavnen vil kunne øke behovet for mobilitet mellom Andøya, Sortland, Harstad og Tromsø. Samspillet mellom romsatsingen på Andøya og forsknings- og teknologimiljøene i Tromsø vil kunne få økende betydning i årene fremover. Nasjonal transportplan bør derfor anerkjenne aksen Andøya–Sortland–Harstad–Tromsø som en fremtidig strategisk korridor for kunnskap, forskning, teknologi, næringsutvikling og arbeidsreiser. Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur Det eksisterer allerede et hurtigbåttilbud mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø. For reisende fra Vesterålen er en av utfordringene mangelen på en effektiv sjøbasert tilbringerforbindelse til Harstad. En hurtigbåt mellom Sortland og Harstad, med stopp i Risøyhamn, vil kunne kobles til dagens hurtigbåttilbud videre nordover. Dermed kan det etableres en sammenhengende reisekjede mellom Vesterålen og Tromsø uten at det nødvendigvis må bygges opp et helt nytt rutesystem. En slik forbindelse vil kunne bidra til: Kortere samlet reisetid mellom Vesterålen og Tromsø. Bedre pendlingsmuligheter for studenter og arbeidstakere. Sterkere kobling mellom forskningsmiljøene i Tromsø og romsatsingen på Andøya. Økt attraktivitet for næringsetableringer i Vesterålen og Sør-Troms. Bedre tilgjengelighet til utdanning, kompetanse og offentlige tjenester. Et mer klimavennlig alternativ til biltransport, forutsatt at fartøysløsning og drift gir reduserte utslipp. Tettere samarbeid og bedre mobilitet mellom regionene. Samarbeid mellom fylkene og staten Et slikt kollektivtilbud vil krysse fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Kommunestyret mener derfor staten må ta en aktiv rolle gjennom Nasjonal transportplan og bidra til at regionale transportløsninger planlegges på tvers av fylkesgrensene. Store regionale gevinster stopper ikke ved administrative grenser. Dersom Nord-Norge skal lykkes med satsinger innen romfart, teknologi, næringsutvikling og grønn omstilling, må transportsystemene utvikles i sammenheng. Hurtigbåtforbindelsen Sortland–Risøyhamn–Harstad, med videre forbindelse til Tromsø, bes derfor utredet som et felles prosjekt mellom Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og staten. Utredningen må omfatte: Passasjergrunnlag og fremtidig transportbehov. Mulige rutetider, frekvenser og korrespondanser. Samlet reisetid og forbindelse til eksisterende kollektivtilbud. Finansiering, organisering og ansvarsfordeling mellom fylkene og staten. Klima- og miljøvirkninger og mulighetene for utslippsreduserende fartøyløsninger. Betydningen for arbeidsmarked, utdanning, forskning, næringsliv og regional utvikling. Når Norge og Europa satser tungt på romvirksomhet på Andøya, må transportinfrastrukturen følge etter. Kommunestyret mener Nasjonal transportplan må legge til rette for at fremtidens vekstregioner i nord bindes sammen gjennom gode og effektive transportforbindelser, også på tvers av fylkesgrensene. 2.10 Døgnhvileplasser langs Hålogalandsvegen Utbyggingen av OPS Hålogalandsvegen mellom Tjeldsund, Gullesfjordbotn og Sortland er Nord-Norges største samferdselsprosjekt. Når veien åpner, forventes økt trafikk fra både sjømatnæringen, industrien, reiselivet og øvrig næringsliv i Nord-Norge. Dette stiller større krav til trafikksikkerhet, fremkommelighet og nødvendig tilrettelegging for tungtransporten. I Nasjonal transportplan må det prioriteres etablering av minst to nye døgnhvileplasser for tungtransport langs Hålogalandsvegen. Aktuelle lokaliseringer er: Gullesfjordbotn: Som sentralt knutepunkt mellom Vesterålen, Lofoten, Harstad og Narvik. Kanstad/Lødingen-området: Som naturlig stoppunkt mellom Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tjeldsund-området: Som mulig lokalisering med tilknytning til E10, E6 og Evenes lufthavn. Endelig lokalisering må vurderes i samarbeid med Statens vegvesen og berørte kommuner, og ses i sammenheng med eksisterende hviletilbud og transportmønster. Sjåfører må ha mulighet til å gjennomføre lovpålagte pauser og døgnhvile på trygge og tilrettelagte områder. Manglende hvilekapasitet øker risikoen for tretthet i trafikken og kan bidra til alvorlige ulykker. Statens vegvesen fremhever døgnhvileplasser som et viktig tiltak for å ivareta regelverket om kjøre- og hviletid. Kommunestyret mener derfor at tilstrekkelig kapasitet for døgnhvile må planlegges som en naturlig del av utviklingen av hovedtransportkorridorene i Nord-Norge. 3. Helhetlig transport- og beredskapsutvikling Kommunestyret understreker at de samlede prioriteringene må ses i sammenheng for å sikre et helhetlig, effektivt og robust transportsystem som legger til rette for regional utvikling, økt verdiskaping, trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet og styrket sivil og militær beredskap i Vesterålen. Ved prioritering av samferdselsprosjekter i Nord-Norge må følgende hensyn tillegges særlig vekt: Trafikksikkerhet. Forsyningssikkerhet. Sivil og militær beredskap. Verdiskaping og næringsutvikling. Bosetting og regionale arbeidsmarkeder. Klimahensyn, naturhensyn og grønn omstilling. Tilgjengelighet og alternative transportforbindelser der infrastrukturen er sårbar. Kommunestyret mener at samferdselsplanleggingen må bygge på en helhetlig forståelse av Vesterålens betydning for nasjonal verdiskaping, forsyningssikkerhet og beredskap. 4. Regional samordning Kommunestyret ber om at Sortlands innspill samordnes med Vesterålsrådet og de øvrige Vesterålskommunene. Dokumenterte regionale prioriteringer må ses i sammenheng, herunder: Transportforbindelsene mot Bø, Øksnes og Hadsel. Hadselfjordforbindelsen. Lufthavner, FOT-ruter og flybusstilbud. Fiskerihavner, farleder og øvrig maritim infrastruktur. Fergeforbindelser og grenseforbindelser. Fylkesvegnettet og hovedtransportkorridorene til og fra Vesterålen. Ved prioritering skal det legges særlig vekt på trafikksikkerhet, forsyningssikkerhet, sivil og militær beredskap, næringstransport og transportforbindelser der det mangler alternative ruter, sammen med klima- og naturhensyn. Kommunestyret understreker at Vesterålen må ses som en samlet region, der transportbehovene på tvers av kommunegrensene er nært knyttet sammen. 5. Oppfølging Kommunedirektøren bes innarbeide kommunestyrets samlede prioriteringer i den endelige høringsuttalelsen til Nordland fylkeskommune. Høringsuttalelsen oversendes innen gjeldende frist. 6. Avsluttende merknad Sortland kommunestyre mener at Nasjonal transportplan 2029–2040 må legge til rette for investeringer som styrker forbindelsene mellom Vesterålen, resten av Nord-Norge og nasjonale og internasjonale markeder. Særlig viktig er utviklingen av hovedtransportkorridorene inn og ut av Vesterålen, Ofotbanen, fv. 82, transportinfrastruktur knyttet til Andøya Spaceport, fly- og sjøtransporttilbudet og robuste forbindelser for sivil og militær beredskap. Kommunestyret mener at fremtidige samferdselsprioriteringer må bygge på en helhetlig forståelse av regionens betydning for verdiskaping, bosetting, næringsutvikling, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap. Gjennom målrettede og forpliktende investeringer kan staten bidra til å styrke Vesterålen som en viktig del av et konkurransedyktig, trygt og bærekraftig Nord-Norge.
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling falt enstemmig. Ved alternativ votering mellom forslag fra Rødt og fellesforslag fra H, FRP, SP, INP, MDG, AP, SV, V ble fellesforslaget fra H, FRP, SP, INP, MDG, AP, SV, V vedtatt; 24 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 SV, 1 V) 2 stemmer mot (2 Rødt)
Saken forklart
Sortland kommune skal gi innspill til Nordland fylkeskommunes arbeid med Nasjonal transportplan 2029–2040. Forslaget til høringsuttalelse lister opp en rekke vei-, havn-, fly- og jernbaneprioriteringer for Sortland og Vesterålen.
Hva betyr det for deg
Innspillet er en uttalelse til fylkeskommunen og innebærer i seg selv ingen bevilgning eller utbygging. Blant tiltakene som foreslås prioritert, er permanent løsning for Osvoll bru, sammenhengende gang- og sykkelforbindelse fra Sortland sentrum over Sortlandsbrua til Sigerfjord, og utredning av hurtigbåt Sortland–Risøyhamn–Harstad. Saksframlegget peker også på at veistrekningen gjennom Sortland sentrum har utfordringer med trafikkavvikling, trafikksikkerhet og veistandard.
Bakgrunn
Nordland fylkeskommune har invitert kommunene til å gi innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040. Ny NTP er etter planen varslet lagt fram våren 2028. Sortland har 10 787 innbyggere i andre kvartal 2026 og er hovedkvarter for Kystvakten. E10 og rv. 85 Hålogalandsvegen skal etter planen åpne høsten 2028, og kommunen mener nytten av den statlige investeringen svekkes hvis strekningen videre fra Sigerfjordtunnelen til Sortland fortsatt har svake punkter. Kommunedirektøren foreslo fem hovedprioriteringer: rv. 85 Sortland–Sigerfjordtunnelen, fylkesvegene i Vesterålen, Sortland Havn og sjøtransport, Stokmarknes lufthavn Skagen og FOT-rutene, samt Ofotbanen og Narvikterminalen. Formannskapet la til punkter om ny kryssing av Tjeldsundet, kryssing av Sortlandssundet og Risøyrenna.
Debatten
Rødt støttet det meste av innholdet, men ville ta ut to avsnitt om Andøya Spaceport og rakettoppskytingene. Christoffer Ellingsen (R) mente satsingen får for stor plass og at det stilles for få kritiske spørsmål til selskapet som skal drive virksomheten. Han kritiserte også formen på uttalelsen som lang og lite presis. Ingen andre tok ordet i saken.
Vis alle poengene (5)
- En representant kalte dette trolig første gang Sortland kommunestyre leverer et alternativ til Nasjonal transportplan, og takket for utredningsarbeidet. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) mente uttalelsen er en dårlig form for høringsuttalelse: lite presis, og de samme tingene gjentas flere ganger i stedet for å oppsummere hvert avsnitt. kilde · 2
- Christoffer Ellingsen (R) sa at Rødt støtter det aller meste av uttalelsen, men vil ta ut to avsnitt der Andøya Spaceport og det private selskapet som skal drive rakettoppskytingene omtales inngående. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) pekte på at Ofotbanen omtales uten at LKAB nevnes, mens ett firma navngis i omtalen av Andøya, og mente det stilles for få kritiske spørsmål til virksomheten på Andøya Spaceport. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) mente at det er folket og næringslivet i hele regionen som skal være bakgrunnen for uttalelsene, og at rakettsatsingen får for stor plass i Vesterålens transportopplegg. kilde · 2 · 3
Hva hver enkelt sa
2 talere; 2 tok standpunkt. Referatene er skrevet av en språkmodell ut fra hver persons egne replikker; sitatene er ordrett fra transkripsjonen.
Fremmet eget forslag (2)
Støtter uttalelsen, men vil fjerne to avsnitt om Andøya Spaceport
Ellingsen mener høringsuttalelsen er for lang og lite presis, med gjentakelser og manglende oppsummeringer. Han sier Rødt støtter det aller meste av innholdet, men reagerer på at ett enkelt selskap knyttet til Andøya Spaceport får stor plass, mens f.eks. LKAB ikke nevnes i omtalen av Ofotbanen. Han mener det stilles for få kritiske spørsmål til rakettoppskytingsvirksomheten.
Forslag: Ta ut de to avsnittene som omtaler det private selskapets behov knyttet til Andøya Spaceport og rakettoppskytinger.
«Så med det sier jeg at vi støtter uttalelsen, bortsett fra to avsnitt der man går inngående inn for hva slags behov.» 4:11:50
30 replikker · 401 ordLes alle replikkeneReplikk 367049 («vi vil ikke være med på noe av det») er ufullstendig, men presiseres senere til å gjelde to avsnitt.
- Grete EllingsenH · Ordfører
Fremmer fellesforslag om kommunens høringsuttalelse til NTP
Ellingsen legger fram et fellesforslag fra Høyre, Arbeiderpartiet, Frp, Senterpartiet, SV, Industripartiet, MDG og INP om Sortlands innspill til Nasjonal transportplan 2029–2040. Forslaget går ut på at kommunestyret vedtar innspillet som kommunens høringsuttalelse til Nordland fylkeskommune, med de prioriteringene og føringene som følger av vedtaket. Hun understreker at planen må styrke transportforbindelsene som binder Vesterålen sammen med resten av Nord-Norge, nasjonale markeder og internasjonale forbindelser. Hun leder også behandlingen av saken.
Forslag: Fellesforslag fra åtte partier: kommunestyret vedtar Sortlands innspill til NTP 2029–2040 som høringsuttalelse til Nordland fylkeskommune, med vekt på transportforbindelser som binder Vesterålen til resten av Nord-Norge, nasjonale markeder og internasjonale forbindelser.
«Kommunestyret understreker at Nasjonal transportplan må bidra til å styrke transportforbindelsene som binder Vesterålen sammen med resten av Nord-Norge.» 3:47:01
28 replikker · 297 ordLes alle replikkene
Referatene fra hver taler og «Spør om saken» er en del av Plus
Du ser hvem som tok ordet, hvilket standpunkt de tok og overskriften til hvert innlegg. Med Plus leser du hva hver enkelt sa, og kan stille spørsmål om saken og få svar bygd på vedtaket, saksframlegget og debatten. Vedtaket, forklaringen av saken og hele møtet på video er gratis. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Hele debatten, ord for ord (4 talere)
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Tove Mette Bjørkmo — 174 ytringer i denne saken. Maskinlest; kan inneholde feil.
Den utskrevne debatten er en del av Plus
Videoen over er hele møtet, gratis, og du kan hoppe rett til saken. Det er selve utskriften — søkbar tekst med navn på hver taler — som er en del av Plus. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Dokumenter
- Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 (Hoveddokument, 163KB) · lagt til 13. nov 14:48
- Invitasjon_ Innspill til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 – Frist innen 30. november (2) (Vedlegg, 261KB)
- FT-vedtakspunkter NTP 2025-2036 (2) (Vedlegg, 123KB)
- SD Ekstern medvirkning og prosess NTP 2029-2040 (2) (Vedlegg, 169KB)
- Innspill fra Sortland kommune til Nordland fylkeskommunes innspill og høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2029-2040 (Hoveddokument, 214KB) · lagt til 17. nov 10:46
