Formannskapet 15. februar 2024
Sak 021/24Svar på debatthefte KS 2024
Følg sakenSak 021/24Svar på debatthefte KS 2024
Vedtak
Kommunestyret vedtar følgende innspill til KS debatthefte 2024: 1. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024? Sortland kommune ønsker en generell lønnsutvikling til alle gruppene i garantilønnstabellen. Det sentrale kompetansebaserte lønnssystemet, der ansatte med samme utdanningsnivå og ansiennitet har samme garantilønn, og får like store lønnstillegg i de sentrale lønnsoppgjørene, sikrer en likebehandling som er ønskelig. Sortland kommune mener at det er viktig at KS tar med seg inn i det kommende tariffoppgjøret at det er regionale forskjeller i landet når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft. I Nordland er arbeidsledigheten lavest i landet, og det er behov for flere arbeidstakere med rett kompetanse i for at vi skal gi kommunale tjenester i fremtiden. Lønn, men også gode tariff- og arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Sortland kommune mener at KS bør fortsette å ha fokus på gode trygge rammer rundt arbeidslivet i kommunal sektor gjennom hovedtariffavtalen. Innen flere fagfelt har kommunen utfordringer med å få tak i arbeidstakere med nødvendig kompetanse, og det varierer fra år til år hvilke kompetansegrupper vi har størst utfordringer med å få tak i. Ut fra dette er det vanskelig å skulle peke på en eller flere særskilte grupper som bør prioriteres ved hovedtariffoppgjøret 2024. Vi gir likevel følgende innspill: Differansen mellom startlønn for fagarbeider og startlønn for 3-årig høgskoleutdanning er etter vår mening for liten. Dette kan oppfattes som et signal om at kompetanse ikke lønner seg. Det er mer problematisk å rekruttere kompetente ansatte til turnusarbeid enn til dagarbeid, slik at ubekvemstilleggene bør økes ytterligere for å motivere til å jobbe 2-delt turnus og natt. Differansen mellom startlønn for fagarbeider og startlønn for 3-årig høgskoleutdanning er etter vår mening for liten. Dette kan oppfattes som et signal om at kompetanse ikke lønner seg. Det er mer problematisk å rekruttere kompetente ansatte til turnusarbeid enn til dagarbeid, slik at ubekvemstilleggene bør økes ytterligere for å motivere til å jobbe 2-delt turnus og natt. 2. Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk? Kommunene har nødvendig handlingsrom for egen lønnspolitikk, blant annet gjennom sine lønnspolitiske planer. Størstedelen av den økonomiske rammen i lønnsoppgjøret bør derfor fordeles sentralt. Det er tidligere gitt innspill om at lokale forhandlinger for kap. 4 er ressurskrevende for begge parter, og både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene legger ned mye arbeid i gjennomføringen. Kommunedirektøren opplever at det ved lokale forhandlinger skapes store forventninger om lønnsøkning hos de ansatte, og ut fra pottens størrelse opp mot antall det forhandles for er det vanskelig for partene å imøtekomme forventningene. Sortland kommune ønsker derfor i hovedsak sentrale forhandlinger i kap. 4.2.1. Men det bør muligens settes av en liten lokal pott med et faste kriterier for utjevning av ikke tilsiktede skjevheter og ledertillegg. Lokale forhandlinger i kapittel 4 krever mye administrativt arbeid for både arbeidsgiver og for fagforeningene, og det er derfor ønskelig at det bør være en del midler til fordeling for å forsvare det administrative arbeidet for begge parter. Kommunene opplever i mye større grad enn tidligere store lønnskrav både ved nyrekrutteringer og fra ansatte i kapittel 4 som blir tilbudt stillinger hos andre arbeidsgivere. Dette gjelder spesielt i stillinger med konsulentkode (IKT, lønn, HR, økonomi og regnskap) og lederkoder. Her opplever vi at det private næringsliv har ett mye høyere lønnsnivå enn kommunal sektor. For å få tak i og beholde kompetanse må vi gi rekruttere- og beholdetillegg utover garantilønnsmodellen. Dette gir lokale lønnsvariasjoner i samme stillingskategori, og her bør kommunene ha anledning via en lokal pott til å jevne ut skjevheter. 3. Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen? Når det gjelder turnusavtaler burde det legges til rette for større handlingsrom for å kunne avtale vaktlengder og turnusordninger lokalt enn det lovverket gir mulighet til nå. Fagorganisasjonenes lokale ledd kan ønske seg andre turnusordninger enn det deres sentrale ledd legger føringer for. Det burde derfor åpnes for at forbundene lokalt kan gjøre individuelle avtaler i tråd med ansattes/medlemmers egne ønsker. Arbeidstidsbestemmelser – det bør vurderes endringer i lovverk som åpner for større grad av alternative vaktlengder/turnuser, som igjen kan gjøre det lettere å øke stillingsstørrelser og antall heltidsstillinger.
Behandling og votering
Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fra Høyre pkt. 1 enstemmig vedtatt. Forslag fra Høyre pkt. 2 vedtatt; 6 stemmer for (5 H, 1 FRP) 3 stemmer mot (1 AP, 1 SP, 1 SV)
Spør om saken
Still spørsmål om saken og få svar bygd på vedtaket, saksframlegget og debatten, med lenke til der det står. Det er en del av Plus og Pro.
Hele debatten, ord for ord
Dette møtet er ikke transkribert. Talerstol.no transkriberer møter fra 2026; eldre opptak er ikke prioritert ennå, siden hvert møte tar flere timer å behandle. Videoen kan du se her.
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast.
Dokumenter
- Svar på debatthefte KS 2024 (Hoveddokument, 81KB)
- Debatthefte 2024 (Vedlegg, 1,3MB)
