Formannskapet 27. november 2024
Sak 145/24Budsjett 2025 og økonomiplan 2025 - 2028
Følg sakenSak 145/24Budsjett 2025 og økonomiplan 2025 - 2028
Vedtak
1. Kommunestyret vedtar Budsjett 2025 og økonomiplan 2025 – 2028 med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for det enkelte rammeområdet. Økonomiplanens første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2025. 2. Kommunestyret viderefører nye handlingsregler for 2025 - for økonomiplanperioden 2025-2028. 3. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til «bevilgningsoversikt drift» §5-4 første og andre ledd. 4. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til «bevilgningsoversikt investering» §5-5 første og andre ledd. 5. Lånerammen for investeringer settes for 2025 til 133,259 MNOK. I tillegg tas det opp 30 MNOK i startlån hos Husbanken - til videre utlån, jfr. punkt 19. Låneopptak for investeringer i varige driftsmidler for resten av økonomiplanperioden settes til 259,700 MNOK i 2026, 7 MNOK i 2027 og 7,240 MNOK i 2028. 6. Inntekt og formueskatt settes til maksimal sats i henhold til Stortingets vedtak. 7. I medhold til lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) §§ 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2025: Eiendomsskattesatsen utskrives med 4 ‰ for bolig- og fritidseiendom og 7 ‰ for alle andre eiendommer i henhold til eiendomsskattelovens § 2 og 3. Bunnfradrag for godkjente bolig og fritidseiendommer settes til kr. 0. a. Eiendomsskatt skrives ut i henhold til vedtatte eiendomsskattevedtekter. b. Eiendomsskatt forfaller til betaling med samme terminer som øvrige kommunale avgifter. c. Etter eiendomsskatteloven § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner, som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder bygdehus og idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. d. For skatteåret 2025 skal det gis fritak for eiendom iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav a) for Kulturfabrikken Eiendom AS – gnr. 15 bnr. 31 seksjon 1, 6 og 7. e. For 2025 gjennomføres en kontormessig oppjustering av gjeldende takster, (i henhold til Eiendomsskattelovens § 8A-4) med 10 %. 8. Budsjett 2025 for Kulturfabrikken Sortland KF vedtas med en overføring fra kommunen på 26,06 MNOK. 9. Nye gebyr- og betalingssatser for pleie og omsorg i 2025 vedtas i henhold til vedlagt tabell i saken jfr. vedlegg 2. 10. Priser på kommunale tjenester som endres fra 01.01.25 jfr. også vedlegg 1: Vann, abonnementsgebyr: kr. 1.481,- + mva. (- 22,6%) Vann, forbruksgebyr: kr. 16,65 + mva. (+ 34%) Avløp, abonnementsgebyr: kr. 1.265,- + mva. ( - 16,2%) Avløp, forbruksgebyr: kr. 14,47 + mva. ( + 44%) Feieavgift: kr. 770,- + mva. ( - 0,8%) Ikke regulerte betalingssatser for tekniske tjenester er framlagt i egen sak. e. Gebyr for etablererprøve fastsettes til maksbeløp. 11. Gebyrregulativ for husholdningsrenovasjon og slam vedtas i tråd med vedlegg 3. fra Reno-Vest IKS. 12. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 7,943 MNOK til Den Norske kirke v/Sortland kirkekontor inkl. kommunal tjenesteyting. 13. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 1,4 MNOK til Vesterålsrådet 14. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 0,573 MNOK til RKK. 15. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 4 MNOK til PPD. 16. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettekniske tilpasninger og pensjonsjusteringer. 17. Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å fordele budsjett på ansvars- og artsnivå innenfor rammene. 18. Enkeltvedtak som fattes i løpet av 2025 som medfører budsjettmessige konsekvenser for 2025-2028 skal også inneholde et oppdatert handlingsprogram med saldering for hele økonomiplanperioden. 19. Sortland kommune vedtar økt bosetting av 100 flyktninger i 2025, det bosettes ingen enslige mindreårige under 15 år. 20. Lånerammen på startlånsmidler fra Husbanken settes til 30 MNOK for 2025. 21. Med bakgrunn i demografiske og økonomiske utfordringer bes kommunedirektøren utrede organisasjon og tjenesteproduksjonsstruktur. Dette forelegges politisk behandling i løpet av 2025. 22. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oppta en løpende trekkrettighet (kassekreditt) på inntil 70 MNOK fra 1. januar 2025 Budsjett- og økonomiplanen 2025 -2028 VERBALFORSLAG 1. Stadfestelse av vedtak i Økonomiplanen for 2024-2027 Alle vedtakene i budsjett- og økonomiplanen for 2024-2027 vedtatt i kommunestyret 14.desember 2023 gjelder fortsatt. Vedtakene forutsettes fulgt opp hvis ikke senere politiske vedtak endrer eller opphever de enkelte vedtakene. 2. Flere- fornøyde- innbyggere Sortland har et mål om å øke antall innbyggere i perioden frem til 2050. Kommunedirektøren bes fremme en drøftingssak under samfunnsutvikling som bidrar med konkrete tiltak for å få flere og mer fornøyde sortlendinger. Et eksempel på tiltak kan være tilflytterkontor, jf at det i Hadsel snart åpnes et tilflytterkontor som er støttet av fylkeskommunale midler. Sortland kommune bør se på vedtatte mål i regional planstrategi og søke prosjekter innenfor kategorien, “Nordland har livskraftige og inkluderende lokalsamfunn der folk vil bo.” 3. Fra utenforskap til felleskap Tallene for 2023 viser at i Sortland Kommune er det 23,3 % av befolkninga mellom 20-66 år definert å være kategorien utenforskap, noe som betyr at man ikke er i jobb eller under utdanning. Dette er en stor menneskelig og økonomisk kostnad, ikke bare for den enkelte, men også for oss som samfunn. Å redusere utenforskapet må være ett av våre absolutte hovedmål framover. Administrasjonen bes om å fremlegge en redegjørelse for årsaker og beskrivelse av tiltak som gjøres i dag. Det bes videre om en vurdering av forbedringer av gjeldende tiltak og mulige forslag til nye tiltak. Det vurderes særskilt hvordan de ulike tiltakene er samordnet, spesielt opp mot oppfølgingen av hvert enkelt individ. Økning i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og utenforskap; Sortland kommune skal ha som målsetning å inkludere flere. Kommunen skal ha en positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i sin virksomhet. Sortland kommune skal i samarbeid med NAV og vekstbedriftene øke sin andel av tiltaksdeltakere på midlertidig lønnstilskudd og arbeidsmarkedstiltak. 4. Utredning svømmehall og dagens Idrettshall. Dagens svømmehall er over 50 år og lever på «lånt tid». Det bes om en utredning av alternativene bygging av ny svømmehall kontra rehabilitering av dagens. Private aktører inviteres til å vise sin interesse. Det skal utredes mulighetene for bruk av dagens svømmehall hvis det bygges ny. I utredninga skal det inngå også vurdering av fremtidig bruk av dagens idrettshall. Det skal vurderes om behovene for basishall/TURNHALL bør løses ved fremtidig nybygg i tilknytning til ny flerbrukshall, ved ombygning av dagens svømmehall eller ved tilpasning/ombygning av dagens idrettshall. 5. Skolestruktur, felles ledelse eller områdemodell Skolestrukturen med de fysiske skolestedene skal bestå. Kommunedirektøren bes se på ei utredning innenfor oppvekst og på de ulike barneskolene og i kommunale barnehager. Det ses på mulighet for en områdemodell eller felles ledelse av skoler og barnehager. Videre ses det på om andre stillinger kan slås sammen, eller om noen stillinger skal utvides i tråd med endringer i samfunnet. (Eksempelvis IKT og fravær blant elever.) Eksempelvis har Ørland kommune og benyttet slike modeller for å møte utfordringer som rekruttering av kvalifiserte ledere og lærere, samt for å sikre god koordinering i områder med lavt elevtall. Foreldre/foresatte vurderer best hvilken barneskole deres barn bør gå på. Sortland har tilnærmet fritt skolevalg i dag, men modellen kan utvikles videre. Det bes derfor om at administrasjon utreder en modell med utgangspunkt i gjeldende ordning i Bodø kommune. Fordeler, ulemper og mulige konsekvenser kartlegges. Saken bør legges ut til høring før den eventuelt fremlegges til endelig politisk behandling. FAU ved barneskolene og lokale grende/bygdelag i kommunen bør spesielt inviteres til å gi sin uttalelse. 6. Videreføring av LOS-funksjonen LOS er et tiltak der en arbeider for å redusere bekymringsfullt fravær i grunnskolen. Det forutsettes at administrasjonen finner en løsning der prosjektet kan fortsette utover april 2025 og der kommunens nødvendige egenandel finansieres over rammen for oppvekst. 7. Langsiktige tiltak for økte inntekter og reduserte kostnader i kommunen Kommunens økonomiske drift er svært utfordrende, og disposisjonsfondet er tappet. Det bes om at administrasjonen foretar en utredning av ulike langsiktige tiltak for å øke inntektene og redusere kostnadene i kommunen. Eksempler på tiltak kan være regionalt samarbeid, samarbeid med private/frivilligheten, effektivitetstiltak og konkurranseutsetting. KOSTRA- tallene og kommunebarometeret bør inngå som en del av virksomhetsstyringen og måltall for økonomi og kvalitet settes ut fra dette. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å fremlegge en sak med forslag til gjennomføring av anbudskonkurranse for offentlig tjenestepensjon. Formålet er å redusere kommunens løpende kostnader til pensjon. Sikre en mer effektiv bruk av kommunens ressurser og vurdere muligheter for å frigjøre kapital til andre prioriterte formål i kommunen. En eventuell ny avtale skal ikke ha dårligere betingelser for de ansatte i kommunen. 8. Mineralutvinning Den er stor, økende etterspørsel etter mineraler i verden. Med den økende sikkerhetspolitiske usikkerhet vil tilgang til mineraler for Norge og våre samarbeidspartnere bli enda viktigere. Det bes derfor om at administrasjonen legger frem en samlet oversikt over vurderinger/kartlegginger over kjente og potensielle mineralressurser i Sortland kommune. Offentlige aktører som for eksempel Nordland Fylkeskommune, Vesterålsrådet, private aktører i næringa og grunneiere kan inviteres inn i arbeidet med kartlegginga. 9. Hardbrukshus Kommunedirektøren bes om å undersøke om private omsorgsaktører kan levere denne tjenesten. 10. KAD- avdeling Det utredes opprettelse av 6-7 avlastningsplasser i Lamarktunet. Dette for å avlaste pårørende til hjemmeboende med demensomsorg er det behov for å øke tilbudet om flere avlastningsplasser. Tiltaket vil gjøre at man utsetter behov for langtidsplass. det foreslås å utnytte tilgjengelige lokaler i Lamarktunet hvor hjemmetjenesten har lokaler i dag. Bygget trenger lett oppgradering/ombygging. Ved å utnytte Lamarktunet vil man utsette behov for byggetrinn 2 og 3 i nytt sykehjem, samt unngå leieutgifter i annet bygg. En vil i stor grad legge til rette for å ivareta utskrivningsklare pasienter i egen kommune. Det legges frem egen sak om dette. 11. Diverse teknisk Avløpssituasjonen i Sigerfjord er prekær i forhold til ny boligbygging. Dette gjelder stort sett hele området fra Hagen til Kjerringnes. Det bør utredes hva som bør gjøres for å tilrettelegge for boligbygging. Gang/sykkelsti mellom Sigerfjordskole og Langbakkveien ligger i budsjettet for 2025. Neste etappe, fra Langbakkveien til Kjerringneselva innarbeides i i økonomiplanen fra 2026. Sigerfjordveien er eneste fastlands -beredskapsvei for hele Vesterålen dersom det skulle bli stans i Sigerfjordtunellen. Veien eies av Sortland kommune og kommunen bes ta kontakt med Statens Vegvesen for å undersøke muligheter for driftstilskudd/annet for å sette veien i stand til å kunne fungere som beredskapsvei. ØKONOMISKE FORSLAG Kommunedirektøren har sitt forslag til budsjett for 2025 foreslått følgende kutt/reversering av tiltak som ble vedtatt av Høyre/Frp for budsjettet for 2024: 700 000,- 150 000.- 150 000,- 400 000,- 200 000,- 70 000,- 100 000,- 250 000,- 3 900 000,- 1 000 000,- 7 320 000.- 5 800 000,- -1 520 000- Det er kommet kr. 5 800 000 i ekstrabevilgninger til Sortland Kommune over statsbudsjettet. Disse midlene var det ikke tatt høyde for i budsjettforslaget som kommunedirektøren har lagt fram. Det foreslås derfor at de 12 tiltakene overfor som ble vedtatt i 2024 videreføres også for 2025 ved bruk av disse ekstra midlene. Differansen dekkes slik: Mindreforbruk Regionalt samarbeid kr. 385 000,- brukes til å dekke deler av differansen. Resten kr. 1 115 000 dekkes av disposisjonsfond. Det legges til grunn at økte overføringer fra staten for 2024 på kr 7 537 000 brukes via disposisjonsfond i 2025. Samarbeid, spleis og gjøre ting ILAG, skaper mest mulig tilbake for hver offentlig krone som brukes. Avtalene med Visit Vesterålen AS, Gerdas Hus AS og Sortland Byforening AS videreføres i 2025. Selskapene er ideelle aksjeselskaper som kommunen gjør avtale med for at de skal være med å realisere overordnede mål for utviklingen av et bærekraftig reiseliv, kulturliv, høyere utdannings arena og byutvikling I Sortland. Avtalene legges frem for politisk behandling i formannskapet. Tilskudd oppgradering bygdehus, åpen hall, kontorarbeidsplasser for pendling, og frivillighetsmidler er alle tiltak som er ment å utløse mer frivillighet, aktivitet og vekst i Sortland. Prosjekt kontorarbeidsplasser pendling regnes å vøre et samfunnsutviklingsprosjekt, og legges det frem drøftingssak om dette så snart som mulig. Frivillighetsprosjekt Det settes av kr. 1 000 000 til frivillighetsprosjekt. Dette er midler som skal brukes til ILAG/SPLEIS- prosjekter. Det kan være uteområder på skole/barnehage, fritidsklubber etc, lekeplasser andre offentlige arealer (Bystranda for eksempel) der private/frivillige legger inn egeninnsats og dugnad og der kommunen kan betale inntil 50 % og maks kr. 100 000 av et prosjekt. Egeninnsats hos frivillige regnes som del av finansiering. Målet er å gjøre Sortland mere attraktivt. Utredning Helsehus forutsettes videre gjennomført innenfor rammen for Helse/Omsorg. Asfaltering av kommunale veier Med bakgrunn i utredningen som er foretatt i rapport Kommunalteknisk rapport-Tilstandsanalyse vei, 2021, benyttes midlene avsatt i kommunens veifond på inntil kr. 5 000 000 gjennom kommunestyresak 016/19 til å gjennomføre asfaltering av veier etter planen. Følgende skolevei gis prioritering i 2025: Åsveien fra Kirkåsveien til Sagaveien (250m). Kr. 2 000 000 av veifondet settes av til SPLEISELAG vei Private veiere kan søke om støtte på inntil 50 prosent og maksimalt kr. 250 000 på prosjekter for oppgradering av vei. Midlene lyses ut i vinter og realiseres våren/sommeren 2025. Effekt av Interkommunalt samarbeid Sortland kommunestyre vedtar å igangsette et regionalt samarbeidsprosjekt «Samdrift Vesterålen». Basert på likelydende vedtak i Vesterålskommunene eies prosjektet av Vesterålen Interkommunale råd og styret er styringsgruppe. Den administrative oppfølgningen av prosjektet skjer gjennom kommunedirektørene / kommunedirektørforum og /eller «i lag tjenestesamarbeid». Prosjektets formål er å identifisere driftsoppgaver som gir en økonomisk driftsmessig gevinst gjennom å løse de i felleskap. Prosjektet rapporterer tilbake til det enkelte kommunestyre innen utgangen av 30.06.25 med konkrete forslag til mulige tiltak/prosjekt. I arbeidet skal det legges til grunn en økonomisk gevinst for hver kommune på minimum pr. år: 500.000 1.000.000 1 000 000 Gebyrer for vann, avløp og feiing 25.april 2024 vedtok Formannskapet at det skulle fremlegges sak om revisjon av vedtatte Forskrift om vann- og avløpsgebyr som trådte i kraft 01.01.2024 samt vurdering av kommunestyrets vedtatte gebyrer for vann og avløpsavgifter for 2024. En slik sak er fortsatt ikke blitt fremlagt. I kommunedirektørens forslag til Økonomiplan for 2024-2027 som ble vedtatt i Kommunestyret 15.12.2023 stod det følgende: Fra 2023 til 2024 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -6,9 %. I sist mottatt prognose for totale gebyrinntekter er det følgende tall: 14,8 MNOK i 2023 og 21,5 MNOK i 2024, noe som er en økning på ca. 45 %. På side 22 i kommunedirektørens forslag til økonomiplan for 2025-2028 vises det at for en husholdning med forbruk på 120 kubikkmeter vann var totale gebyrer i 2023 kr. 5.788,- mens det i 2024 er kr. 8.427, noe som er en økning 45,6 % Det ble forespeilet gebyrreduksjon på 6,9 % som ble til en gebyrøkning på 45,6 % fra 2023 til 2024. I kommunedirektørens forslag til Økonomiplan for 2025-2028 foreslås det en samlet økning i gebyrene på vann, avløp og feiing på 5,3 % fra 2024 til 2025. Dette står også i motstrid til det som ble lagt frem for ett år siden. Det innarbeides derfor følgende i Økonomiplanen for 2025-2028: Alle avgiftssatsene på vann, avløp og feiing reduseres med 10 % i 2025 i forhold til kommunedirektørens forslag. Det skal snarest i 2025 fremlegges sak om revisjon av Forskrift om Vann- og Avløpsgebyrer i tråd med vedtak i Formannskapet 25.april 2024. Investeringen som er gjort på Lilandsprosjektet på ca kr 35 millioner kroner skal ikke belastes selvkostregnskapet i Sortland før konsesjon for uttak fra Lilandsvannet foreligger og vannet er tatt i bruk for Sortland befolkning. Kommunedirektøren fremlegger sak på hvordan investeringen behandles i kommunens regnskaper frem til den eventuelt kan belastes selvkostregnskapet igjen. Demning Storvatnet Forslag til formulering som innarbeides i Økonomiplanen Ny demning i Storvatnet ferdig prosjekteres slik at det er klart for gjennomføring av anbudskonkurranse. Det skal utarbeides et kvalitetssikret, oppdatert budsjett/kostnadsoverslag for bygging av ny demning basert på ferdig prosjektering som skal fremlegges for Formannskapet i løpet av 1.halvår 2025. Beslutning om gjennomføring av anbudskonkurranse skal behandles av Formannskapet. Endelig beslutning om bygging av demning skal gjøres av Kommunestyret etter at anbudskonkurranse er gjennomført og finansiering er innarbeidet og vedtatt i Økonomiplanen for 2026-2029. Det forutsettes at konsesjonsforholdene med NVE for både Storvatnet og Lilandsvatnet er avklart før bygging av ny demning i Storvatnet foretas. Avsatte forslåtte midler i økonomiplanen fra kommunedirektøren for 2025-2028 for Storvatnet opprettholdes. Vi står i dag med et nedtappet Storvatn som eneste vannkilde for store deler av kommunen, og dette uten at det foreligger tilfredsstillende og godkjente beredskapsplaner for vannforsyning i Sortland. Med de mange uavklarte spørsmålene som er i forhold til NVE, vil det ikke være forsvarlig nå å skrinlegge planene om å bygge ny demning i Storvatnet. Det vil ikke være aktuelt å gjennomføre bygging av ny demning i Storvatnet før konsesjonssøknadene for både Storvatnet og Lilandsvatnet er avklart eller ferdig behandlet av NVE. Dette fordi vi trenger full oversikt over hvilke krav NVE setter for å kunne gi konsesjon. Eksempelvis vil det kunne komme krav fra NVE som krever reforhandling av avtaler med Holmøy i forhold til stikkledning og renseanlegg som vi ikke kan forskuttere utfallet av. Det kan også komme krav i forhold til Storvatnet som vi ikke har kjennskap til nå. Avgiftsfinansierte investeringer (selvkost) Avløp: Det legges inn følgende tiltak i tråd med vedtatt hovedplan for avløp og vannmiljø og vedtak i kommunestyret 14.12.2023: 2025 2026 2027 3 450 000 4 500 000 1 650 000 7 650 000 14 150 000 4 100 000 3 600 000 1 200 000 5 900 000 1 250 000 2 600 000 6 500 000 4 200 000 2 500 000 4 650 000 3 300 000 2 950 000 Det forutsettes videre at pågående prosjekt med Myrland renseanlegg, utslippsledning, og avskjæring Myrland til renseanlegg ferdigstilles i.h.t vedtatt hovedplan. Om nødvendig leies inn ekstern kapasitet på prosjektledelse for å få gjennomført tiltakene. Det skal fremlegges tidlig i 2025 sak for Formannskapet med orientering om status i arbeidet med å realisere hovedplanen og fremdrift Myrland.
Behandling og votering
Ordfører Grete Ellingsen hadde invitert gruppelederne fra partiene som ikke er valgt inn i Formannskapet; Rødt, Venstre, MDG og INP til å delta i formannskapets behandling av PS-sak 145/24. Representantene som møtte; Christoffer Ellingsen (Rødt), Lasse Marthinussen (INP), Jørn Martinussen (V), Toine Sannes (MDG) og Ina Beathe A. Jensen (SV) tiltrådte møtebordet og ble gitt talerett. Forslagsrett ble gitt via ordfører. Kommunedirektør Trond Stenhaug viser til at pkt. 22 i kommunedirektørens innstilling ikke var kommet med i opprinnelig utsendt sakspapirer og ber om denne tas med under votering; 22. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oppta en løpende trekkrettighet (kassekreditt) på inntil 70 MNOK fra 1. januar 2025 Votering: Endringsforslag fra Venstre, Tilleggs/endringsforslag fra Rødt og Tillegg/endringsforslag fra SV falt enstemmig. Tillegg/endringsforslag fra AP falt; 2 stemmer for (2 AP) 7 stemmer mot (5 H, 1 FRP, 1 SP) Tilleggs/endringsforslag fra H, FRP vedtatt; 7 stemmer for (5 H, 1 FRP, 1 SP) 2 stemmer mot (2 AP) Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.
Spør om saken
Still spørsmål om saken og få svar bygd på vedtaket, saksframlegget og debatten, med lenke til der det står. Det er en del av Plus og Pro.
Hele debatten, ord for ord
Dette møtet er ikke transkribert. Talerstol.no transkriberer møter fra 2026; eldre opptak er ikke prioritert ennå, siden hvert møte tar flere timer å behandle. Videoen kan du se her.
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast.
Dokumenter
- Budsjett 2025 og økonomiplan 2025 - 2028 (Hoveddokument, 177KB)
- Brev ang. innspill budsjett 2025 Sortland kommune (Vedlegg, 73KB)
- Vedlegg 2. Gebyrsatser for Helse og omsorg 2025 (Vedlegg, 77KB)
- Vedlegg 1. Momentum Budsjettnotat Selvkost - Sortland kommune 2025 til 2028 (Vedlegg, 834KB)
- Vedlegg 3. Økonomiplan for 2025 2028 oversikt ønskede tiltak og investeringer som ikke er med (Vedlegg, 114KB)
- Budsjett 2025 og økonomiplan 2025-2028 (Vedlegg, 2,1MB)
- Gebyrregulativ vann og avløp 2025 Sortland kommune - lagt til 20.11.2024 (Vedlegg, 78KB)
- Vedlegg 3 gebyrregulativ Reno Vest 2025 - Lagt på saken 27.11.2024 (Vedlegg, 97KB)
- Virksomhetsstyring - Planstyring og økonomistyring FS 24_1127v2 (Vedlegg, 4,4MB)
