Kommunestyret 16. desember 2024

Sak 079/24Budsjett 2025 og økonomiplan 2025 - 2028

Følg saken

Eiendommen saken gjelder:15/31Havnegata, Sortland Følg

Vedtak

Økonomi - Forslag fra Høyre, FrP, SP, INP 1. Kommunestyret vedtar Budsjett 2025 og økonomiplan 2025 – 2028 med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for det enkelte rammeområdet. Økonomiplanens første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2025. 2. Kommunestyret viderefører nye handlingsregler for 2025 - for økonomiplanperioden 2025-2028. 3. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til «bevilgningsoversikt drift» §5-4 første og andre ledd. 4. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til «bevilgningsoversikt investering» §5-5 første og andre ledd. 5. Lånerammen for investeringer settes for 2025 til 150,959200 MNOK. I tillegg tas det opp 30 MNOK i startlån hos Husbanken - til videre utlån, jfr. punkt 19. Låneopptak for investeringer i varige driftsmidler for resten av økonomiplanperioden settes til 279,087500 MNOK i 2026, 25,525 MNOK i 2027 og 7,240 MNOK i 2028. 6. Inntekt og formueskatt settes til maksimal sats i henhold til Stortingets vedtak. 7. I medhold til lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) §§ 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2025: Eiendomsskattesatsen utskrives med 4 ‰ for bolig- og fritidseiendom og 7 ‰ for alle andre eiendommer i henhold til eiendomsskattelovens § 2 og 3. Bunnfradrag for godkjente bolig og fritidseiendommer settes til kr. 0. a. Eiendomsskatt skrives ut i henhold til vedtatte eiendomsskattevedtekter. b. Eiendomsskatt forfaller til betaling med samme terminer som øvrige kommunale avgifter. c. Etter eiendomsskatteloven § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner, som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder bygdehus og idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. d. For skatteåret 2025 skal det gis fritak for eiendom iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav a) for Kulturfabrikken Eiendom AS – gnr. 15 bnr. 31 seksjon 1, 6 og 7. e. For 2025 gjennomføres en kontormessig oppjustering av gjeldende takster, (i henhold til Eiendomsskattelovens § 8A-4) med 10 %. 8. Budsjett 2025 for Kulturfabrikken Sortland KF vedtas med en overføring fra kommunen på 26,06 MNOK. 9. Nye gebyr- og betalingssatser for pleie og omsorg i 2025 vedtas i henhold til vedlagt tabell i saken jfr. vedlegg 2. 10. Priser på kommunale tjenester som endres fra 01.01.25 jfr. også vedlegg 1: Vann, abonnementsgebyr: kr. 1.481,- + mva. (- 22,6%) Vann, forbruksgebyr: kr. 16,65 + mva. (+ 34%) Avløp, abonnementsgebyr: kr. 1.265,- + mva. ( - 16,2%) Avløp, forbruksgebyr: kr. 14,47 + mva. ( + 44%) Feieavgift: kr. 770,- + mva. ( - 0,8%) Ikke regulerte betalingssatser for tekniske tjenester er framlagt i egen sak. e. Gebyr for etablererprøve fastsettes til maksbeløp. 11. Gebyrregulativ for husholdningsrenovasjon og slam vedtas i tråd med vedlegg 3. fra Reno-Vest IKS. 12. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 7,943 MNOK til Den Norske kirke v/Sortland kirkekontor inkl. kommunal tjenesteyting. 13. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 1,15 MNOK til Vesterålsrådet 14. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 0,573 MNOK til RKK. 15. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 4 MNOK til PPD. 16. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettekniske tilpasninger og pensjonsjusteringer. 17. Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å fordele budsjett på ansvars- og artsnivå innenfor rammene. 18. Enkeltvedtak som fattes i løpet av 2025 som medfører budsjettmessige konsekvenser for 2025-2028 skal også inneholde et oppdatert handlingsprogram med saldering for hele økonomiplanperioden. 19. Sortland kommune vedtar økt bosetting av 100 flyktninger i 2025, det bosettes ingen enslige mindreårige under 15 år. 20. Lånerammen på startlånsmidler fra Husbanken settes til 30 MNOK for 2025. 21. Med bakgrunn i demografiske og økonomiske utfordringer bes kommunedirektøren utrede organisasjon og tjenesteproduksjonsstruktur. Dette forelegges politisk behandling i løpet av 2025. 22. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oppta en løpende trekkrettighet (kassekreditt) på inntil 70 MNOK fra 1. januar 2025 ØKONOMISKE FORSLAG Kommunedirektøren har sitt forslag til budsjett for 2025 foreslått følgende kutt/reversering av tiltak som ble vedtatt av Høyre/Frp for budsjettet for 2024: 700 000,- 150 000.- 150 000,- 400 000,- 200 000,- 70 000,- 100 000,- 250 000,- 3 900 000,- 1 000 000,- 7 240 000 8 651 000,- Det er kommet kr 8 651 000 i ekstrabevilgninger til Sortland Kommune over statsbudsjettet. Disse midlene var det ikke tatt høyde for i budsjettforslaget som kommunedirektøren har lagt fram. Det foreslås derfor at de 12 tiltakene overfor som ble vedtatt i 2024 videreføres også for 2025 ved bruk av disse ekstra midlene. Samarbeid, spleis og gjøre ting ILAG, skaper mest mulig tilbake for hver offentlig krone som brukes. Avtalene med Visit Vesterålen AS, Gerdas Hus AS og Sortland Byforening AS videreføres i 2025. Selskapene er ideelle aksjeselskaper som kommunen gjør avtale med for at de skal være med å realisere overordnede mål for utviklingen av et bærekraftig reiseliv, kulturliv, høyere utdannings arena og byutvikling I Sortland. Avtalene legges frem for politisk behandling i formannskapet. Tilskudd oppgradering bygdehus, åpen hall, kontorarbeidsplasser for pendling, og frivillighetsmidler er alle tiltak som er ment å utløse mer frivillighet, aktivitet og vekst i Sortland. Prosjekt kontorarbeidsplasser pendling regnes å vøre et samfunnsutviklingsprosjekt, og legges det frem drøftingssak om dette så snart som mulig. Frivillighetsprosjekt Det settes av kr. 1 000 000 til frivillighetsprosjekt. Dette er midler som skal brukes til ILAG/SPLEIS- prosjekter. Det kan være uteområder på skole/barnehage, fritidsklubber etc, lekeplasser andre offentlige arealer (Bystranda for eksempel) der private/frivillige legger inn egeninnsats og dugnad og der kommunen kan betale inntil 50 % og maks kr. 100 000 av et prosjekt. Egeninnsats hos frivillige regnes som del av finansiering. Målet er å gjøre Sortland mere attraktivt. Utredning Helsehus forutsettes videre gjennomført innenfor rammen for Helse/Omsorg. Asfaltering av kommunale veier Med bakgrunn i utredningen som er foretatt i rapport Kommunalteknisk rapport-Tilstandsanalyse vei, 2021, benyttes midlene avsatt i kommunens veifond på inntil kr. 5 000 000 gjennom kommunestyresak 016/19 til å gjennomføre asfaltering av veier etter planen. Følgende skolevei gis prioritering i 2025: Åsveien fra Kirkåsveien til Sagaveien (250m). Kr. 2 000 000 av veifondet settes av til SPLEISELAG vei Private veiere kan søke om støtte på inntil 50 prosent og maksimalt kr. 250 000 på prosjekter for oppgradering av vei. Midlene lyses ut i vinter og realiseres våren/sommeren 2025. Det undersøkes med Nordland Fylkeskommune om kommunen har anledning til å forskuttere gatelys på Reinsnes. Det legges frem sak med tilbake rapportering om dette. Effekt av Interkommunalt samarbeid Sortland kommunestyre vedtar å igangsette et regionalt samarbeidsprosjekt «Samdrift Vesterålen». Basert på likelydende vedtak i Vesterålskommunene eies prosjektet av Vesterålen Interkommunale råd og styret er styringsgruppe. Den administrative oppfølgningen av prosjektet skjer gjennom kommunedirektørene / kommunedirektørforum og /eller «i lag tjenestesamarbeid». Prosjektets formål er å identifisere driftsoppgaver som gir en økonomisk driftsmessig gevinst gjennom å løse de i felleskap. Prosjektet rapporterer tilbake til det enkelte kommunestyre innen utgangen av 30.06.25 med konkrete forslag til mulige tiltak/prosjekt. I arbeidet skal det legges til grunn en økonomisk gevinst for hver kommune på minimum pr. år: 500.000 1.000.000 1 000 000 Gebyrer for vann, avløp og feiing 25.april 2024 vedtok Formannskapet at det skulle fremlegges sak om revisjon av vedtatte Forskrift om vann- og avløpsgebyr som trådte i kraft 01.01.2024 samt vurdering av kommunestyrets vedtatte gebyrer for vann og avløpsavgifter for 2024. En slik sak er fortsatt ikke blitt fremlagt. I kommunedirektørens forslag til Økonomiplan for 2024-2027 som ble vedtatt i Kommunestyret 15.12.2023 stod det følgende: Fra 2023 til 2024 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -6,9 %. I sist mottatt prognose for totale gebyrinntekter er det følgende tall: 14,8 MNOK i 2023 og 21,5 MNOK i 2024, noe som er en økning på ca. 45 %. På side 22 i kommunedirektørens forslag til økonomiplan for 2025-2028 vises det at for en husholdning med forbruk på 120 kubikkmeter vann var totale gebyrer i 2023 kr. 5.788, - mens det i 2024 er kr. 8.427, noe som er en økning 45,6 % Det ble forespeilet gebyrreduksjon på 6,9 % som ble til en gebyrøkning på 45,6 % fra 2023 til 2024. I kommunedirektørens forslag til Økonomiplan for 2025-2028 foreslås det en samlet økning i gebyrene på vann, avløp og feiing på 5,3 % fra 2024 til 2025. Dette står også i motstrid til det som ble lagt frem for ett år siden. Det innarbeides derfor følgende i Økonomiplanen for 2025-2028: Alle avgiftssatsene på vann, avløp og feiing reduseres med 10 % i 2025 i forhold til kommunedirektørens forslag. Det skal snarest i 2025 fremlegges sak om revisjon av Forskrift om Vann- og Avløpsgebyrer i tråd med vedtak i Formannskapet 25.april 2024. Investeringen som er gjort på Lilandsprosjektet på ca kr 35 millioner kroner skal ikke belastes selvkostregnskapet i Sortland før konsesjon for uttak fra Lilandsvannet foreligger og vannet er tatt i bruk for Sortland befolkning. Kommunedirektøren fremlegger sak på hvordan investeringen behandles i kommunens regnskaper frem til den eventuelt kan belastes selvkostregnskapet igjen. Demning Storvatnet Ny demning i Storvatnet ferdig prosjekteres slik at det er klart for gjennomføring av anbudskonkurranse. Det skal utarbeides et kvalitetssikret, oppdatert budsjett/kostnadsoverslag for bygging av ny demning basert på ferdig prosjektering som skal fremlegges for Formannskapet i løpet av 1.halvår 2025. Beslutning om gjennomføring av anbudskonkurranse skal behandles av Formannskapet. Endelig beslutning om bygging av demning skal gjøres av Kommunestyret etter at anbudskonkurranse er gjennomført og finansiering er innarbeidet og vedtatt i Økonomiplanen for 2026-2029. Det forutsettes at konsesjonsforholdene med NVE for både Storvatnet og Lilandsvatnet er avklart før bygging av ny demning i Storvatnet foretas. Avsatte forslåtte midler i økonomiplanen fra kommunedirektøren for 2025-2028 for Storvatnet opprettholdes. Vi står i dag med et nedtappet Storvatn som eneste vannkilde for store deler av kommunen, og dette uten at det foreligger tilfredsstillende og godkjente beredskapsplaner for vannforsyning i Sortland. Med de mange uavklarte spørsmålene som er i forhold til NVE, vil det ikke være forsvarlig nå å skrinlegge planene om å bygge ny demning i Storvatnet. Det vil ikke være aktuelt å gjennomføre bygging av ny demning i Storvatnet før konsesjonssøknadene for både Storvatnet og Lilandsvatnet er avklart eller ferdig behandlet av NVE. Dette fordi vi trenger full oversikt over hvilke krav NVE setter for å kunne gi konsesjon. Eksempelvis vil det kunne komme krav fra NVE som krever reforhandling av avtaler med Holmøy i forhold til stikkledning og renseanlegg som vi ikke kan forskuttere utfallet av. Det kan også komme krav i forhold til Storvatnet som vi ikke har kjennskap til nå. Det søkes å gjenbruke betong fra Norturabygget/andre bygninger i Sortland kommune ved oppbygging av demningen. Avgiftsfinansierte investeringer (selvkost) Avløp: Det legges inn følgende tiltak i tråd med vedtatt hovedplan for avløp og vannmiljø og vedtak i kommunestyret 14.12.2023: 2025 2026 2027 3 450 000 4 500 000 1 650 000 7 650 000 14 150 000 4 100 000 3 600 000 1 200 000 5 900 000 1 250 000 2 600 000 6 500 000 4 200 000 2 500 000 4 650 000 3 300 000 2 950 000 Økningen i låneopptak for planperioden økes i henhold til dette og at pkt 5 i innstillingen - økes i tråd med dette. Det forutsettes videre at pågående prosjekt med Myrland renseanlegg, utslippsledning, og avskjæring Myrland til renseanlegg ferdigstilles i.h.t vedtatt hovedplan. Om nødvendig leies inn ekstern kapasitet på prosjektledelse for å få gjennomført tiltakene. Det skal fremlegges tidlig i 2025 sak for Formannskapet med orientering om status i arbeidet med å realisere hovedplanen og fremdrift Myrland. Lånerammen oppjusteres med 1.1 millioner kr og følgende innarbeides i investeringsbudsjettet. Veifres 0,8 mnok Kyststi 0,3 mnok Punkt 13 i innstillingen endres fra 1,4 til 1.15 mil. Felles verbalforslag fra H, FRP, SP, INP, MDG, Rødt, AP, SV, V Sigerfjordveien Opprusting av Sigerfjordveien fra Hagen til fylkesgrensa Veistrekningen fra Hagen østover til kryss med riksvei 85 v/fylkesgrensen er i svært dårlig forfatning. Ved stengninger i Sigerfjordtunnelen ledes trafikken gjennom Sigerfjord, som er Vesterålens eneste avlastingsvei for direkte trafikk inn og ut av regionen. For å ivareta samfunnssikkerheten og sikre opprettholdelse av samfunnskritiske funksjoner, er det nødvendig at veien holder en standard som gjør den egnet som avlastningsvei. Effektiv forvaltning av kritisk veiinfrastruktur krever samarbeid mellom statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Fylkeskommunen samarbeider ofte med Statens vegvesen om planlegging og gjennomføring av prosjekt for å sikre en helhetlig og effektiv forvaltning av veiinfrastrukturen. Derfor søkes opprustingen finansiert gjennom et samarbeid mellom Sortland kommune, de øvrige Vesterålskommunene, Statsforvalteren i Nordland, Nordland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Interkommunalt samarbeid Verbalforslag 1: Styrking av regional beredskap for kommuner i Vesterålen med flere. For å sikre en trygg hverdag i vår region må hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap vektlegges i kommunenes styringsdokumenter, arealplaner og oppdaterte beredskapsplaner. Klimaendringer vil utfordre vår evne til å opprettholde kritisk infrastruktur, kriseberedskap og andre samfunnskritiske funksjoner. I verste fall kan vi i kortere, eller lengre tidsrom miste evnen til å opprettholde samfunnskritiske funksjoner. Utfallet kan bli fatalt for mange. Med dette bakteppet bør vi utforske om vi, sammen med våre nabokommuner, har et uforløst potensial når det gjelder totalberedskap. Vi ønsker derfor at: - Sortland kommune tar initiativ til regionalt samarbeid for å styrke totalberedskapen i regionen. - Et første steg kan være en beredskapskonferanse for kommunene i Vesterålen med flere. - Kommunedirektøren bes forberede en drøftingssak med kostnadsoverslag for realisering av tilbygg på brannstasjonen for Sivilforsvaret sitt utstyr og aktiviteter. Det bør også drøftes muligheten for at dette kan bli et felles lager/depot for Sivilforsvaret sine aktiviteter i hele regionen. Verbalforslag 2: Interkommunalt plankontor Sortland kommune tar initiativ til å opprette et felles interkommunalt plankontor for Vesterålen med flere. Kommunedirektøren bes utforske muligheten for skjønnsmidler fra blant annet Statsforvalteren i Nordland. Det kan også være aktuelt å søke faglig bistand fra Statsforvalteren i Nordland slik at prosessen kan påbegynnes så snart som mulig. Kommunedirektøren bes forberede en drøftingssak og presentasjon for eventuelle samarbeidsmodeller i henhold til kommunelovens bestemmelser. Kommunedirektøren står fritt til å innhente synspunkter fra eksterne ressurspersoner med erfaring fra opprettelse av tilsvarende interkommunale samarbeid. Dette kan være som del av saksforberedelsen, eller til presentasjon i politisk møte. Sortlandshjelpa UNG Kommunestyret går inn for å sikre videreføring av Sortlandshjelpa Ung. Det søkes eksterne prosjektmidler for videreføring av stillinger som det fins muligheter for. Det gjelder også stillingen som skoleLOS. Dersom videreføring ikke lar seg gjennomføre gjennom tilførsel av prosjektmidler eller innafor eget budsjett, fremmes det raskt sak til politisk behandling. Opprettelse av 6-7 avlastningsplasser i Lamarktunet For å avlaste pårørende til hjemmeboende med demensomsorg er det behov for å øke tilbudet om flere avlastningsplasser. Tiltaket vil gjøre at man utsetter behov for langtidsplass. det foreslås å utnytte tilgjengelige lokaler i Lamarktunet hvor hjemmetjenesten har lokaler i dag. Bygget trenger lett oppgradering/ombygging. Ved å utnytte Lamarktunet vil man utsette behov for byggetrinn 2 og 3 i nytt sykehjem, samt unngå leieutgifter i annet bygg. En vil i stor grad legge til rette for å ivareta utskrivningsklare pasienter i egen kommune. Maurnes basseng Maurnesbassenget: Det utredes mulighet for økt bruk og tilgjengelighet av Maurnesbassenget ut over skoletilbudet. I dette ligger å vurdere ulike konsept for drift og/eller utleie av bassenget mot betaling. Dette gjennomføres innen 1.kvartal 2025 og kan eventuelt vurderes satt i verk fra høsten 2025. Det åpner også for eventuelt økt tilskudd til drift med særlig innretning i en oppstartsperiode. Det bør også undersøkes om det kan være mulighet for å søke om eksterne tilskudd kopla til helse-, opplærings- eller andre formål. Involvering med tillitsvalgte Budsjettforslaget inneholder muligheter for kutt som kan føre til nedbemanning. Sortland kommunestyre forutsetter at tillitsvalgte blir involvert i prosessen så tidlig som mulig, ved strukturelle endringer. Dette i henhold til Hovedavtalens bestemmelser. Vurdering av Sortland barneskole Nå har vi nettopp opplevd en tragisk hendelse med brann i deler av skolen. Dette tilsier at situasjonen for Sortland Barneskole foreløpig er uavklart. 1. Sortland kommunestyre ber kommunedirektør gjøre grundige vurderinger av Sortland barneskole sin tilstand som legges fram for formannskapet så snart det er mulig. 2. Sortland kommunestyre ber kommunedirektør legge fram sak om vurdering av skolesituasjonen i Sortland sentrum etter at vurdering og tilstand av Sortland barneskole er gjennomført. Ny beregning av vann- avløpsgebyr etter regjeringens forslag om redusert moms på vann og avløp Regjeringen har foreslått redusert moms på vann- og avløpsgebyrene. Dette tilsvarer i snitt 1500 kr i året per husholdning. 1. Kommunestyret ber kommunedirektør legge fram nytt gebyrregulativ i henhold til dette. 2. Kommunestyret ber kommunedirektør gjennomføre ny gjennomgang av selvkostregnskapet som følge av redusert moms på vann- og avløpsinvestering. Kollektivtrafikken i Sortland som regionsenter Kommunestyret ber kommunedirektøren gå i dialog med Nordland fylkeskommune for avklaring om framtidig løsning for handtering av kollektivtrafikken i Sortland som regionsenter. Verbalforslag 1 fra INP Noe av det viktigste vi kan tilby småbarnsfamilier er barnehageplass. Idag er det ventelister i Sortland, samtidig som inntak bare skjer to ganger i året. Dette gjør at foreldre som vil tilbake i arbeid igjen må være hjemmeværende lenger enn planlagt. Manglende barnehageplasser forverrer også rekrutteringssituasjonen i bedrifter i hele kommunen. Kommunestyret ber kommunedirektør planlegge for en liten kontinuerlig overdekning innen barnehagesektoren samt omarbeiding av inntaksregler, slik at Sortland Kommune kan tilby barnehageplasser ”på dagen” til sine innbyggere. Dette fases inn i driften så snart som mulig. Verbalforslag 2 fra INP Sortland kommune har lenge hatt utfordringer med saksbehandlingstider på teknisk avdeling, til stor ulempe for både bedrifter og private i kommunen. Dette er noe som må løses så raskt som mulig. Kommunestyret ber kommunedirektør legge fram forslag på hvordan vi kan jobbe inn dette etterslepet i løpet av 2025, og samtidig organisere teknisk avdeling på en slik måte at et slikt etterslep ikke dannes på nytt. Det bes også om at kommunedirektør vurderer å innføre serviceerklæringer og garantier for rask saksbehandling i kommunen. Verbalforslag 1 - 9 fra H, FRP, SP, INP 1. Stadfestelse av vedtak i Økonomiplanen for 2024-2027 Alle vedtakene i budsjett- og økonomiplanen for 2024-2027 vedtatt i kommunestyret 14.desember 2023 gjelder fortsatt. Vedtakene forutsettes fulgt opp hvis ikke senere politiske vedtak endrer eller opphever de enkelte vedtakene. 2. Flere- fornøyde- innbyggere Sortland har et mål om å øke antall innbyggere i perioden frem til 2050. Kommunedirektøren bes fremme en drøftingssak under samfunnsutvikling som bidrar med konkrete tiltak for å få flere og mer fornøyde sortlendinger. Et eksempel på tiltak kan være tilflytterkontor, jf at det i Hadsel snart åpnes et tilflytterkontor som er støttet av fylkeskommunale midler. Sortland kommune bør se på vedtatte mål i regional planstrategi og søke prosjekter innenfor kategorien, “Nordland har livskraftige og inkluderende lokalsamfunn der folk vil bo.” 3. Fra utenforskap til felleskap Tallene for 2023 viser at i Sortland Kommune er det 23,3 % av befolkninga mellom 20-66 år definert å være kategorien utenforskap, noe som betyr at man ikke er i jobb eller under utdanning. Dette er en stor menneskelig og økonomisk kostnad, ikke bare for den enkelte, men også for oss som samfunn. Å redusere utenforskapet må være ett av våre absolutte hovedmål framover. Administrasjonen bes om å fremlegge en redegjørelse for årsaker og beskrivelse av tiltak som gjøres i dag. Det bes videre om en vurdering av forbedringer av gjeldende tiltak og mulige forslag til nye tiltak. Det vurderes særskilt hvordan de ulike tiltakene er samordnet, spesielt opp mot oppfølgingen av hvert enkelt individ. Økning i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og utenforskap; • Sortland kommune skal ha som målsetning å inkludere flere. Kommunen skal ha en positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i sin virksomhet. • Sortland kommune skal i samarbeid med NAV og vekstbedriftene øke sin andel av tiltaksdeltakere på midlertidig lønnstilskudd og arbeidsmarkedstiltak. 4. Mer kultur i Sortland Kulturfabrikken KF har nettopp feiret 10 års jubileum. Det har vært 10 års vellykket etablering i Sortland. Vår storstue har fått positiv omtale for sitt unike innhold, sin gode måte å drifte på og et omfattende tilbud for store, små, unge og eldre. Vi kan absolutt være stolte av Kulturfabrikken. Sortland kommune har ikke prioritert å øke overføringen til Kulturfabrikken, og de har i liten grad fått tilført ekstra tilskudd i løpet av de 10 årene. De har vist stor evne til nøkternhet i deres drift av Kulturfabrikken. Det er viktig at vi lytter til styret i Kulturfabrikken og tilfører det de ber om. Styret i det kommunale foretaket har oversendt budsjettforslaget til kommunestyret for godkjenning av en rammeoverføring på kr 26 060 000. De ber kommunestyret om ekstra rammetilskudd på kr 140 000 knyttet til følgende tiltak: Helårsdrift dirigentressurs demenskor: kr 70 000,- Tilskudd nærmiljøanlegg: kr 70 000,-. Videre til Gerdas hus som vil kunne understøtte formålet om flere kulturarena og skaper mest mulig tilbake for hver offentlig krone som brukes. Kulturfabrikken ber kommunestyret om at man viderefører støtten for tilrettelegging for Campus Sortland jfr. støtten gitt i 2024. Sortland kommune vil gjennom budsjett- og økonomiplan bevilge følgende til mer kultur: 1. Rammeoverføring på kr 26 060 000. 2. Ekstra rammetilskudd på kr 140 000 til dirigentressurs demenskor: kr 70 000,- Og nærmiljøanlegg: kr 70 000. 3. Kr 200 000 til Gerdas Hus for å realisere mer kultur og flere kulturarenaer og Campus Sortland. 5. Utredning svømmehall og dagens Idrettshall. Dagens svømmehall er over 50 år og lever på «lånt tid». Det bes om en utredning av alternativene bygging av ny svømmehall kontra rehabilitering av dagens. Private aktører inviteres til å vise sin interesse. Det skal utredes mulighetene for bruk av dagens svømmehall hvis det bygges ny. I utredninga skal det inngå også vurdering av fremtidig bruk av dagens idrettshall. Det skal vurderes om behovene for basishall/TURNHALL bør løses ved fremtidig nybygg i tilknytning til ny flerbrukshall, ved ombygning av dagens svømmehall eller ved tilpasning/ombygning av dagens idrettshall. 6. Langsiktige tiltak for økte inntekter og reduserte kostnader i kommunen Kommunens økonomiske drift er svært utfordrende, og disposisjonsfondet er tappet. Det bes om at administrasjonen foretar en utredning av ulike langsiktige tiltak for å øke inntektene og redusere kostnadene i kommunen. Eksempler på tiltak kan være regionalt samarbeid, samarbeid med private/frivilligheten, effektivitetstiltak og konkurranseutsetting. KOSTRA- tallene og kommunebarometeret bør inngå som en del av virksomhetsstyringen og måltall for økonomi og kvalitet settes ut fra dette. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å fremlegge en sak med forslag til gjennomføring av anbudskonkurranse for offentlig tjenestepensjon. Formålet er å redusere kommunens løpende kostnader til pensjon. Sikre en mer effektiv bruk av kommunens ressurser og vurdere muligheter for å frigjøre kapital til andre prioriterte formål i kommunen. En eventuell ny avtale skal ikke ha dårligere betingelser for de ansatte i kommunen. 7. Mineralutvinning Den er stor, økende etterspørsel etter mineraler i verden. Med den økende sikkerhetspolitiske usikkerhet vil tilgang til mineraler for Norge og våre samarbeidspartnere bli enda viktigere. Det bes derfor om at administrasjonen tar initiativ til en mineralstrategi for Sortland og eller Vesterålen basert på Mineralstrategi for Nord-Norge som er utarbeidet av fylkeskommunene i Nord Norge, Norges geologiske undersøkelse (NGU),kartlegginger over kjente og potensielle mineralressurser i Sortland kommune og Vesterålen. Offentlige aktører som for eksempel Nordland Fylkeskommune, Vesterålsrådet, private aktører i næringa og grunneiere kan inviteres inn i arbeidet. 8. Hardbrukshus Kommunedirektøren bes om å undersøke om finansieringsmuligheter (bl.a. Husbank) samt om private omsorgsaktører kan levere denne tjenesten. 9. Diverse teknisk • Avløpsituasjonen i Sigerfjord er prekær i forhold til ny boligbygging. Dette gjelder stort sett hele området fra Hagen til Kjerringnes. Det bør utredes hva som bør gjøres for å tilrettelegge for boligbygging. • Gang/sykkelsti mellom Sigerfjordskole og Langbakkveien ligger i budsjettet for 2025. Neste etappe, fra Langbakkveien til Kjerringneselva innarbeides i økonomiplanen fra 2026. • Sigerfjordveien er eneste fastlands -beredskapsvei for hele Vesterålen dersom det skulle bli stans i Sigerfjordtunellen. Veien eies av Sortland kommune og kommunen bes ta kontakt med Statens Vegvesen for å undersøke muligheter for driftstilskudd/annet for å sette veien i stand til å kunne fungere som beredskapsvei.

Behandling og votering

Kommunalsjef Økonomi og IKT, Johnny Kvalø redegjorde for saken. (Vedlegg) Merknad: Følgende to punkter ble endret etter nye opplysninger fra kommunedirektør i møtet. Øvrige punkter som tidligere. 5. Lånerammen for investeringer settes for 2025 til 150,959200 MNOK. I tillegg tas det opp 30 MNOK i startlån hos Husbanken - til videre utlån, jfr. punkt 19. Låneopptak for investeringer i varige driftsmidler for resten av økonomiplanperioden settes til 279,087500 MNOK i 2026, 25,525 MNOK i 2027 og 7,240 MNOK i 2028. 13. Kommunestyret vedtar for 2025 et tilskudd på 1,15 MNOK til Vesterålsrådet. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig falt. ØKONOMIFORSLAG: Forslag fra Rødt (økonomi) falt; 2 stemmer for (2 Rødt) 25 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 2 SV, 1 V) Forslag fra Venstre falt; 1 stemme for (1 V) 26 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV) Forslag (økonomi) fra AP falt; 6 stemme for (4 AP, 2 SV) 21 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 1 V) Forslag (økonomi) fra Høyre, FRP, SP, INP (økonomi) vedtatt; 18 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG) 9 stemmer mot (2 Rødt, 4 AP, 2 SV, 1 V) VERBALFORSLAG: Felles verbalforslag fra H, FRP, SP, INP, MDG, Rødt, AP, SV, V enstemmig vedtatt. Verbalforslag (11 første pkt.) fra Rødt falt; 4 stemmer for (2 Rødt, 2 SV) 23 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 V) Verbalforslag 1 og 2 fra INP vedtatt; 21 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 SV, 1 V) 6 stemmer mot (4 AP, 2 Rødt) Verbalforslag pkt. 1, 2 fra AP falt; 6 stemmer for (4 AP, 2 SV) 21 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 1 V) Verbalforslag 1 og 2 fra SV falt; 9 stemmer for (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV) 18 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 V) Verbalforslag 1 fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 21 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 SV, 1 V) 6 stemmer mot (2 Rødt, 4 AP) Verbalforslag 2 fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 23 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 2 SV, 1 V) 4 stemmer mot (4 AP) Verbalforslag 3 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Verbalforslag 4 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Verbalforslag 3 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Verbalforslag 5 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Verbalforslag 6 fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 19 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 1 V) 8 stemmer mot (2 Rødt, 4 AP, 2 SV) Verbalforslag 7 fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 23 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 2 SV, 1 V) 5 stemmer mot (1 MDG, 2 Rødt, 2 SV) Verbalforslag 8 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Verbalforslag 9 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Samlet budsjett inkl. vedtatte økonomi- og verbalforslag enstemmig vedtatt.

Spør om saken

Still spørsmål om saken og få svar bygd på vedtaket, saksframlegget og debatten, med lenke til der det står. Det er en del av Plus og Pro.

Se hva Plus gir

Hele debatten, ord for ord

Dette møtet er ikke transkribert. Talerstol.no transkriberer møter fra 2026; eldre opptak er ikke prioritert ennå, siden hvert møte tar flere timer å behandle. Videoen kan du se her.

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast.

Dokumenter