← Alle møter

Kommunestyret · 13. februar 2025

10:00–17:00 · Kommunestyresalen · 7 t 11 min

Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert

Saker (26)

  1. Vedtak

    Dagsorden godkjent med merknad.

    Behandling og votering

    Merknad: Ordfører Grete Ellingsen informerte om 5 innkomne spørsmål Grunngitt spørsmål - Bjørklundveien - Einar Mårstad (H) Grunngitt spørsmål - Samarbeid med kommune i Ukraina - Johnny Torgersen (Rødt) Grunngitt spørsmål - Tilskuddsordning av private veier - Lasse Marthinussen (INP) Grunngitt spørsmål - Sikring av Havnegata - Lasse Marthinussen (INP) Grunngitt spørsmål - Nytt sykehjem - Tove Mette Bjørkmo (AP) Alle spørsmål ble besvart muntlig i møtet av ordfører. Det er 26 representanter tilstede under møtet.

    Les mer om saken →

    6 dokumenter
  2. Behandling og votering

    Ingen merknader.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  3. Behandling og votering

    Merknad: Ordfører informerte om ettersendt PS-sak 019/25 og at denne ønskes behandlet som første sak. Ordfører fratrer i denne saken og varamedlem vil møte for henne. Videre bes det at PS-sak 004/25 utgår fra dagens saksliste da saken ble sendt tilbake til administrasjonen i Formannskapet 6. februar.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  4. Behandling og votering

    Merknad: PS-007/25: Mette Røkenes (AP) ble vedtatt habil PS-010/25: Grete Ellingsen (H) ble vedtatt habil Vara i habilitet-saker: Repr. Kim Andre Gjellestad (H) møtte for Grete Ellingsen i PS-sak 010/25 og PS-019/25. Voteringen er protokollert under aktuell sak.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  5. Behandling og votering

    Forslag: Lasse Marthinussen (INP) og Elisabeth Reinsnes (SP)

    Les mer om saken →

    1 dokument
  6. Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Behandling og votering

    Kommunalsjef Økonomi og IKT, Johnny Kvalø orienterte i saken. (Vedlegg)

    Les mer om saken →

    3 dokumenter
  7. Vedtak

    Saken tas til orientering.

    Behandling og votering

    Professor v/Forsvarets høyskole Tormod Heier, orienterte i saken. Kommunedirektør Trond Stenhaug orienterte i saken. (Vedlegg)

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  8. Vedtak

    De økonomiske konsekvensene av kalkulatoriske renter i selvkostregnskapet på prosjekt inntaksledning Lilandsvannet tas ut av selvkostberegningene, inntil konsesjon foreligger. For 2023 utgjør dette kr 494 073,- For 2024 utgjør dette kr 1 130 184,- Inndekning skjer gjennom reduksjon av andre kommunale driftsutgifter og dekkes ikke over disposisjonsfondet.

    Behandling og votering

    Votering: Ved alternativ votering mellom Formannskapets innstilling og forslag fra Rødt, ble Formannskapets innstilling vedtatt; 22 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP) 4 stemmer mot (2 Rødt, 1 SV, 1 V)

    Les mer om saken →

    1 dokument
  9. Vedtak

    Formannskapet forventer at den kommunale eiendomsforvaltningen ivaretar saken gjennom en helhetlig drift og investeringsramme. Investering bør i utgangspunktet løses innenfor vedtatt ramme og at videre fremdrift i saken sikrer tilskudd gitt fra Husbanken.

    Behandling og votering

    Votering: Ved alternativ votering mellom Formannskapets innstilling og forslag fra Venstre, ble Formannskapets innstilling vedtatt; 22 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP) 4 stemmer mot (2 Rødt, 1 SV, 1 V)

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  10. Behandling og votering

    Under behandling av sakslisten ble det vedtatt at PS-sak 004/25 utgår fra dagens saksliste da Formannskapet 6. februar sendte saken tilbake til administrasjonen.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  11. Vedtak

    Følgende innspill gis: Mellomoppgjøret 2025: 5. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende? Det er ikke ønskelig med lokale forhandlinger i 2025 for kap. 4 Ubekvem arbeidstid er utfordrende ift. å rekruttere og beholde kompetanse. Lønnstillegg for ubekvem arbeidstid (lø/sø, kveld og natt) bør prioriteres løftet på samme nivå som for Spekter området. 6. Strategisk utvikling av avtaleverket: Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres? Sortland kommune mener at likelønn ivaretas gjennom garantilønnssystemet for stillingsgrupper med samme kompetansekrav. Det er ønskelig at systemet videreføres. 7. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende. Sortland kommune ønsker større grad av sentral regulering på fleksible arbeidstidsordninger. Rammeverk for ulike arbeidstidsordninger bør fremforhandles mellom de sentrale partene. Et slikt rammeverk/rammeavtale bør ha varighet lengre enn et år. Eksempelvis: turnus med langvakter og turnus etter medleverforskriften. Sortland kommune som arbeidsgiver opplever at dagens ordning medfører at arbeidstakerorganisasjoners ulike måter å behandle søknader om tariffavtale på, forsinker prosesser med å innføre nye arbeidstidsordninger. Ulike arbeidstidsordninger kan bidra til mer heltid i kommunen, spesielt innenfor helse- og omsorgstjenesten. Heltid og TØRN bør sees på i sammenheng med bruk av ulike arbeidstidsordninger. Sortland kommune ønsker en sentral avtale om helgebelastning. Arbeidsmiljøloven åpner for helgearbeid hver annen helg, mens f.eks. Norsk sykepleierforbund (NSF) har en policy på arbeid hver tredje helg. NSF vil ikke godkjenne turnusavtaler som innebærer mer helgebelastning enn hver tredje helg, selv om dette kunne gitt økt stillingsandel for ansatte. Sortland kommune ønsker at KS sentralt ser på ordningen med særalder og hvilke stillingskoder/stillingsgrupper som skal ha særalderrettigheter. Ansatte med særalder har mulighet til å avslutte arbeidslivet allerede ved fylte 62 år. Det vil på lang sikt ikke være bærekraftig med pensjonsalder allerede ved fylte 62 år. KS bør se på stillingskode 6675 – Miljøterapeut (særaldersgrense) og 6685 – Miljøveileder. Begge stillingskodene har krav om 3 årig U/H-utdanning. Stillingskode 6675- Miljøterapeut bør defineres slik at det er tydelig hvilke yrkesgrupper som skal omfattes av denne stillingskode. REDUSERE UØNSKET DELTID Retten til heltidsstilling er en målsetting. Det kan se ut som målet enda er langt unna, og innenfor offentlig virksomhet er det særlig kvinner dette gjelder. Det vil være en stor gevinst for kommunene å få økt antall heltidsstillinger. Fordelene med dette vil være: - mindre sykefravær - bedre kvalitet i tjenesten som utføres, spesielt opp mot mennesker i sårbare situasjoner RETT PERSON PÅ RETT PLASS I en tid der mangel på folk er det nødvendig å bruke dem på riktig måte. Derfor må kommunene bli bedre på å utnytte fagkompetanse på riktig måte. Rett person på rett plass er en viktig overordnet strategi for å oppnå best mulig utnytting av ansatte. FRONTFAGSMODELLEN Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger. Resultatet i frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Ofte er også større velferdsspørsmål, som pensjon, gjenstand for forhandlinger i frontfaget.

    Behandling og votering

    Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra AP enstemmig vedtatt. Forslag fra Rødt falt, men oversendes fra Kommunestyret. 3 stemmer for (2 Rødt, 1 SV) 23 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 V) Forslag fra Rødt: Utarbeide turnus i nært samarbeid med de ansatte for å kunne tilrettelegge og tilpasses den enkeltes livssituasjon. Dette kan også være en måte å redusere sykefravær. Det sette ikke av prosent eller kronebeløp til lokale forhandling. Innspill fra Fagforbundet Sortland og Utdanningsforbundet støttes med unntak av Fagforbundets støtte til frontfagmodellen. Denne bør fravikes for å kunne rette opp urimelige lønnsforskjeller internt i kommunal sektor (blant annet kjønnsforskjeller) og mellom kommunal og privat sektor på spesifikke områder. Sykelønnsavtalene videreføres. Sentrale avtaler og regulering på fleksible arbeidstidsordninger. Rammeavtaler for ulikearbeidstidsordninger må framforhandles sentralt, og gjør det lettere å innføre tilpassede arbeidstidsordninger raskere enn før. Målet må være å tilstrebe mest mulig ønskede heltidsstillinger. Viktig å få til mest mulig lik helgebelastning, men for noen vil livssituasjonen være slik at de enten kan ta færre helgevakter mens andre ønsker seg flere. Både arbeidsgiver og arbeidstaker må være lydhøre og fleksible for å sette sammen en best mulig turnus for alle.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  12. Vedtak

    Velferd gis i alle landets kommuner først og fremst, det er også der verdiene skapes. Det er i dag et misforhold mellom en stadig rikere stat og fattige kommuner. KS må jobbe for å få dette fram slik at kvaliteten på velferdstilbudet kan opprettholdes i landets kommuner. Større overføringer der noe er øremerket til f.eks. bygging og drift av nye sykehjem. Øremerking av tilstrekkelige statlige overføringer til helt sentrale velferdsoppgaver er det signal KS bør gi videre. Dette er med på å utligne forskjeller i økonomiske, sosiale og helsemessige forskjeller i den enkelte kommune. Forventninger og behov til kommunale tjenester er ulike avhengige av hvilken økonomiske forhold og sosialstatus folk befinner seg i (klassetilhørighet). Kommunal sektor må ha innretning på å minste ulikheter. Det vil også bidra til å skape tillit i befolkninga. DEMOGRAFIUTFORDRINGER Alle statistikker viser at vi blir flere eldre og færre unge. Det betyr også at det vil endre forventningene i tjenesteproduksjonen i kommunen. Lokale folkevalgte har ansvar for å være ærlige til befolkningen om hva som er handlingsrommet. Det kan være nødvendig å finne formel for hva er «passelig» når det gjelder tjenesteproduksjon. Hva skal vi sette som minstekrav på forskjellige områder. FLERE FOLK I ARBEID I tillegg til at det er færre folk i arbeidsfør alder er det for mange som står utenfor arbeidslivet. Det må gjøres flere grep for at flere tar utdanning og er i arbeid, slik at de kan forsørge seg selv. KOMMUNENE MÅ TILTREKKE SEG INNBYGGERE Dersom man skal få flere innbyggere må kommunene ha flere tiltak. Det er boligmangel i mange kommuner og det påhviler et stort ansvar i å sørge for boligbygging. DIGITAL STRATEGI MÅ TAS I BRUK Det vil sannsynligvis være større mangel på folk enn på penger. Derfor vil det bli helt nødvendig å ta i bruk digitale hjelpemidler der det er mulig. Mulige kommunesammenslåinger må tas med i fremtidige vurderinger for forventning vs virkelighet i kommune-Norge. 1. Innspill til spørsmål 1: Samarbeid Det er viktig at de folkevalgte får avklart så mye som mulig med administrasjonen før møtene i de politiske organene. På denne måten kan man bedre sikre at forventningene blir innfridd. I tillegg vet man også hvilke forventninger som ikke blir innfridd, og kan følge opp saker på bakgrunn av det. De folkevalgte skal og bør ha forventninger til administrasjonen. Det skal forventes at vedtak blir gjennomført, men her må man etterstrebe å kommunisere ut intensjonene på en god måte. Når saker etterspørres, er det viktig å få fram at man ønsker å bidra – at man ønsker det beste for samfunnet og innbyggerne – og at det ikke er fordi man vil «ta» noen. 2. Innspill til spørsmål 3 Åpenhet Det bør etterstrebes å gjøre innbyggerne kjent med kommuneøkonomien. Herunder å få fram viktigheten av dette debatthefte, og lage rom for å informere og drøfte det i offentlighet. Mange vet ikke hvordan lokalpolitikk fungerer, og mange har forventninger som de folkevalgte får utfordringer med å innfri. Viktigheten av å delta i demokratiet bør komme tydelig fram – alle kan bli folkevalgt. Her er kommunikasjon nøkkelen til å få et mindre gap mellom de folkevalgte og resten av befolkningen. 3. Innspill til spørsmål 4 Kompetanse Kunstig intelligens er kommet for å bli, og her bør man jobbe godt for å finne positive og bærekraftige muligheter, også innen kommunesektoren. Man bør effektivisere der det er hensiktsmessig, slik at man kan bruke mennesker der det er behov og KI der mennesker blir overflødige. Det er stor forskjell på kommunene, særlig med tanke på folketall. Det kan være utfordrende for små kommuner å skulle dekke alle krav/bemanningsnormer etc. Svar på spørsmål 1 Politikerne må unngå detaljstyring og la administrasjonen gjennomføre vedtakene effektivt, samtidig som vi som politikere må være tydelige på hva vi forventer. Vi må unngå at saker drar ut i tid på grunn av unødvendig saksbehandling. Når det gjelder utbygging, næringsetablering og planprosesser, må kommunen gi raske svar og prioritere effektivitet fremfor byråkrati. Vi må prioritere helse, eldreomsorg, skole og infrastruktur fremfor symbolpolitikk og kostbare eksperimenter. Kommunene kan ikke står for kostnad til økte krav fra staten alene. Administrasjonen bør tidligere involvere politikerne i store saker for å sikre gode politiske avveininger før endelige forslag legges frem. Svar på spørsmål 2 KS bør jobbe for at kommunene ikke overstyres av fylkeskommunen eller staten. Mange krav fra nasjonale myndigheter gjør det vanskelig å prioritere lokalt, og dette må KS bidra til å forenkle. Kommunene må få større handlingsrom til å velge løsninger som passer best for sin befolkning. Sortland trenger fleksibilitet til å prioritere utbygging av vei, næringsarealer og boliger uten å bli stoppet av byråkratiske regler og innsigelser. KS kan bidra til at kommunene får mer reell beslutningsmyndighet og mindre statlig detaljstyring. Svar på spørsmål 3 Politikerne må formidle at det ikke er ubegrensede midler, og at vi må prioritere. Sortland kommune kan ikke bruke penger på alt, og vi må sørge for at vi leverer gode tjenester uten å sløse. Politikere må snakke rett fra levra og kutte ut politiske floskler. Folk skal forstå hva vi faktisk mener og hva vi vil prioritere. Mange tilbud er veldig bra og nyttig til innbyggerne, men det er ikke alltid mulighet for gjennomføring. Prioritering blir vanskeligere og vanskeligere i kommunene. Vi må levere flere tjenester samtidig som sørge for å drive kommunen i en bærekraftig måte. Svar på spørsmål 4 Kommuneøkonomien er under sterkt press, men mer penger løser ikke alt fremover. Oppgavene må også løses på nye måter, og kommunene må få større handlingsrom til å organisere og produsere tjenestene slik de ønsker. En start vil være å fjerne bemanningsnormer og statlige retningslinjer, redusere på lov- og forskriftskrav, avgrense statlige tilsyn, samt redusere krav til dokumentasjon og rapportering. Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må Regjeringen og Stortinget omgående styrke det lokale handlingsrommet. Alternativt må rikspolitikerne ærlig formidle til innbyggerne hva som er konsekvensene av en underfinansiert kommunesektor. Nå oppstår det et stadig større gap mellom det som forventes av kommunene og det som er mulig å levere. Dette forventningsgapet vil over tid utfordre tilliten til demokratiet, både lokalt og nasjonalt. Sortland kommune mener derfor at det bør etableres et overordnet nasjonalt prosjekt for å øke det kommunale handlingsrommet, samt forenkle og avbyråkratisere offentlig sektor. Prosjektet må være tverrdepartementalt og systematisk gå gjennom relevante lover, forskrifter og statlige retningslinjer med mål om å øke det kommunale handlingsrommet og redusere innblanding fra staten.

    Behandling og votering

    Votering: Forslag fra Rødt, AP, MDG, H, FRP ble enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  13. Vedtak

    ​Kommunestyret vedtar forslag til planstrategi 2024-2028, jfr. plan og bygningslovens § 10-1. Kommunedirektøren sikrer finansiering av alt planarbeid før oppstart; innenfor ramme eller ved særskilt bevilgning i de tilfeller det er aktuelt. ​Kommunestyret opphever følgende planer ved vedtak av planstrategien 2024-2028: a. ​Landbruksplan 2005-17 ​b. Temaplan for stedsutvikling og mobilitet ​c. Strategi for kommunale formålsbygg og uterom ​d. Kommunedelplan for energi og klima 2012-2022 ​e. Vedtak av oppstart planarbeid og planprogram for kommunedelplan klima og miljø for Sortland kommune 2023-2032, 22.06.2023 i sak 52/23. Kommunedirektøren sikrer finansiering av alt planarbeid før oppstart; innenfor ramme eller ved særskilt bevilgning i de tilfeller det er aktuelt. ​Kommunestyret opphever følgende planer ved vedtak av planstrategien 2024-2028: a. ​Landbruksplan 2005-17 ​b. Temaplan for stedsutvikling og mobilitet ​c. Strategi for kommunale formålsbygg og uterom ​d. Kommunedelplan for energi og klima 2012-2022 ​e. Vedtak av oppstart planarbeid og planprogram for kommunedelplan klima og miljø for Sortland kommune 2023-2032, 22.06.2023 i sak 52/23. ​Kommunestyret vedtar planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, jfr. plan- og bygningslovens §§ 11-2 og 11-13. ​Kommunedirektøren sikrer finansiering av planarbeid tilknyttet planprogrammet før oppstart gjennom særskilt sak/bevilgning. ​Kommunedirektøren sikrer finansiering av planarbeid tilknyttet planprogrammet før oppstart gjennom særskilt sak/bevilgning. Planprogrammet skal ta inn føring og faglig grunnlag for å utarbeid egen temaplan om digitalisering, robotisering og kunstig intelligens. Planstrategi Kystsoneplan for Sortland revideres med oppstart i 2025. Kommunedelplan for kulturminner slås sammen med ny plan for kultursektoren generelt (Virksomhetsplan med strategisk del for Kulturfabrikken) og revisjon starter i 2025. Det vurderes om det er behov for at Planen skal være en kommunedelplan eller vanlig temaplan. Det lages en felles plan for Oppvekstområdet. Kommunedelplan STOLT, KIBS og plan for forebyggende arbeid for barn og unge 2023-2033 innarbeides i denne. Plan for skolestruktur utgår. Det lages en felles plan for næring, reiseliv og landbruk. Revisjon og sammenslåing av de tre planene starter opp i 2026. Revisjon av bolig politisk plan utvides til å gjelde plan for boligsosiale forhold, samt plan for den sektoren som gjelder kommunal del av NAV. Egen temaplan for helhetlig integrering og inkludering blir en del av en felles plan. Plan for klima og miljø og plan for naturmangfold slås sammen til en felles kommunedelplan med oppstart i 2025. Planene heltidstrategi, nærværstrategi, strategisk plan for kompetanse og rekruttering slås sammen med arbeidsgiverstrategi for Sortland kommune og revisjon starter opp i 2025. Strategisk plan for digitalisering revideres, og arbeidet starter i 2025. Det skal innrettes slik at den adresserer digitalisering, robotisering og kunstig intelligens. Eiermeldingen revideres med oppstart i 2025. Beredskapsplan for vann prioriteres. Kommunedelplan for avløp og vannmiljø revideres. Revisjon av kommunedelplan vannforsyning starter tidligst i 2027. Planprogram Samfunnsdelen Revisjon av samfunnsplanen skal opp til endelig behandling i kommunestyret i juni 2025. Det innarbeides følgende: Samfunnsplan skal beskrive sortlandsamfunnets utfordringer og vektlegge strategier og tiltak som styrke Sortland. Fokus på innbyggere, samt frivillig sektor inn som viktigste lokale ressurs. Folkehelse, trivsel og kultur, muligheter som ligger i digitalisering, robotisering og kunstig intelligens samt bærekraft skal være en gjennomgripende føring for et slikt perspektiv. Under punktene i samfunnsplanen innarbeides følgende perspektiver: 1. Sortland som motor i et attraktivt og bærekraftig Vesterålen (Beholdes, men styrkes) Punktet beholdes, men styrkes med fokus på regional rolle, grønn omstilling og et bærekraftig boligmarked. Revidert avløpsdirektiv fra EU trådde i kraft 01.01.2025.. Skulle direktivet bli innført i EØS slik det nå foreligger, vil det ikke lenger åpnes for unntak fra rensekrav. Alle anlegg som i dag har fått innvilget primærrensing må bygges om, også de hvor en resipientundersøkelse viser at dagens utslipp ikke har negativ effekt på resipient (hos oss – sjø) Det er derfor svært viktig at vi i forbindelse med revidering av kommunalt planverk tar tilstrekkelig høyde for å avsette nødvendige lokaliteter/ arealer for å imøtekomme strengere krav til avløpsrensing og utarbeider planer for å lede avløpsvann til fremtidig renseanlegg. 2. Gode samferdselsløsninger som drivkraft for positiv utvikling (Beholdes, men utvides) Mål: Effektiv og robust infrastruktur skal sikre mobilitet, vekst og beredskap. • Hålogalandsveien (2028) som en katalysator for vekst krever strategisk arealplanlegging og tilrettelegging for nye næringsområder. • Fremtidig kryssing av Sortlandssundet må sikres gjennom tunnelplanlegging og beredskap for fergekryssing. • Styrke tilretteleggingen for kollektivtransport i samarbeid med fylkeskommunen. • Infrastrukturplanlegging må ta hensyn til reindriftsnæringens behov og sikre god sameksistens mellom næring og tradisjonell bruk av areal. • Beredskapsperspektivet styrkes, inkludert klimatilpasning, infrastruktur for sivil og militær beredskap og krisehåndtering. 4. Strategisk korridor, nordområdepolitikk og sikkerhet (NYTT punkt) Mål: Sortland skal være en sentral aktør i Norges nordområdepolitikk, beredskap og internasjonale samarbeid. Strategier: • Sortland blir en del av Totalberedskapsmeldingens strategiske korridor for å styrke forbindelsen mellom Nord-Norge, Sverige og Finland. • Videreutvikling av Sortland Havn som en sikkerhetskritisk havn med beredskapsfunksjon. • Tettere samarbeid med Kystvakten og Forsvaret for å styrke nasjonal beredskap i nord. • Sortland skal være en aktiv aktør i internasjonalt Arktisk samarbeid, med fokus på forskning, næring og sikkerhet. • Kommunene i Vesterålsrådet, Lofotrådet og Hålogalandsrådet må være pådrivere for at korridoren sikrer både forsvarsevne og lokal samfunnsberedskap. • Styrke sivil-militært samarbeid, der investeringer i alliert mottak og vertslandsstøtte sees i sammenheng med lokal beredskap. 5. Næringsutvikling og bærekraftig reiseliv (NYTT punkt) Mål: Sortland skal være en motor for blå og grønn økonomi, med bærekraftig næringsutvikling og reiseliv. Strategier: • Styrke Sortland som vekstsenter for blå og grønn økonomi, inkludert fiskeri, havbruk og energi. • Reno-Vest IKS skal ta en større rolle i sirkulærøkonomi, avfallshåndtering og bærekraftige løsninger. • Etablere Sortland som en bærekraftig reiselivsdestinasjon, med retningslinjer for økoturisme og lokal verdiskaping. • Redusere unødvendige reguleringer og saksbehandlingstid for bedriftsetablering. • Legge til rette for mer næringsareal, spesielt for industri, handel og sjømatnæringen. 6. Hvordan følger vi opp planen? (Beholdes, men konkretiseres) Mål: Kommuneplanen skal være et aktivt styringsverktøy med tydelige oppfølgingsmekanismer. • Handlingsplaner med konkrete tiltak, ansvarsfordeling og tidsfrister.. • Styrke samarbeid med næringsliv, frivillighet og innbyggere for forankring og justering av tiltak. • Årlige statusrapporter og oppdateringer for å sikre at planen forblir relevant. • Sikre boligbygging gjennom rask og effektiv saksbehandling, samt godt utbygde vei-, vann- og avløpssystemer gjennom å forenkle reguleringsprosesser for boligbygging, særlig for private utbyggere. • Redusere utenforskap gjennom målrettede tiltak, inkludert ungdomsarbeid, integrering og senioraktiviteter. • Vurdere utviklingen av en egen strategi for et eldrevennlig samfunn, der Sortland blir et knutepunkt for helse- og omsorg i regionen. • Utpeke en frivillighetskoordinator i kommunen som kobler frivillighet på tvers av sektorer eller kjøpe denne tjenesten hos Frivilligsentral. Innspill til planprogram samfunnsdel BOLIGBYGGING Sortland kommune må ta et selvstendig ansvar for at det bygges flere boliger i kommunen. Det må bygges boliger for å dekke - et boligsosialt behov - eldres boligbehov - førstegangsetablerere - de som ønsker å bygge eget hus etter eget ønske Det må tas en gjennomgang av mulige områder som kan bygges ut av Sortland kommune som kan selges til selvkost. Husbankens ordninger og Sortland Boligstiftelse bør brukes som verktøy. Forslag til endringer i samfunnsplanen (barn og ungdomsrepresentant) Løfte mobbing som en samfunnsutfordring – Mobbing må anerkjennes som et folkehelseproblem og inkluderes i samfunnsdelen av kommuneplanen. Dagens planer knytter mobbing kun til skole og barnehage, men ansvaret må også ligge hos hele lokalsamfunnet. Forebygging utenfor skolen – Sortland bør jobbe systematisk med et inkluderende oppvekstmiljø, på lik linje med for eksempel Bergen kommune sitt «Skyfritt»-prosjekt. Etablere et oppvekstmiljøteam – Kommunen vurderer å knytte et oppvekstmiljøteam til Sortlandshjelpa Ung, som også samarbeider med skolene og et skolemiljøteam. Staten har økt tilskuddsordningen for slike team fra 15 til 45 millioner kroner i 2025. Evaluering av «mobbeknappen» – Sortland kommune har en digital varslingstjeneste, men hvor mange bruker den, og opplever barn og unge at den fungerer? En evaluering kan avdekke forbedringspotensial. Sortland har et tydelig mål om å være et raust og helsefremmende samfunn der ingen utelates. Ved å løfte mobbing opp som et samfunnsproblem, kan vi styrke innsatsen for å gi barn og unge en tryggere oppvekst.

    Behandling og votering

    Mette Røkenes har før møtet bedt om å få vurdert sin habilitet og fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. VEDTAK Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jfr. kommuneloven § 11-10 annet ledd, vedtar Kommunestyret Mette Røkenes som habil i PS-sak 007/25. Barn- og unges repr. for plan og byggesaker, Hege Søderholm Tverrfjell fikk taletid i saken. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fra AP enstemmig vedtatt. Forslag fra H, FRP, SP vedtatt; 21 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 4 AP) 5 stemmer mot (1 MDG, 2 Rødt, 1 SV, 1 V) Forslag fra Rødt falt; 5 stemmer for (1 MDG, 2 Rødt, 1 SV, 1 V) 21 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 4 AP) Tilleggsforslag fra H enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    22 dokumenter
  14. Vedtak

    Kommunestyret vedtar: Det avsettes 0,61 MNOK for å dekke ekstern bistand knyttet til utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel i tråd med vedtatt planprogram. Beløpet dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond.

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  15. Behandling og votering

    Grunnet mange saker ble saken enstemmig utsatt til neste møte.

    Les mer om saken →

    3 dokumenter
  16. Behandling og votering

    Repr. Fred Frivåg (AP) ba i møtet om å få vurdert ordfører Grete Ellingsen (H) sin habilitet. Forslag fra Arbeiderpartiet v/Fred Frivåg "Til formannskapsmøtet den 6. februar hadde Ordfører bedt om å få sin habilitet vurdert i forbindelse med SAK NR. 12/25 - MYNDIGHET TIL Å HÅNDHEVE STANS- OG PARKERINGSBESTEMMELSENE Innstillingen til vedtak fra Kommunedirektøren var at Ordfører skulle kjennes inhabil. Posisjonen fant å kunne kjenne Ordfører habil mot Arbeiderpartiets stemmer. I lys av KS-advokatenes anbefaling vedrørende habilitet i sak 074/24 - Uttalelse parkering - den 31.10.2024, ønsker Arbeiderpartiet at Ordfører igjen får sin habilitet vurdert. Forslag til VEDTAK: «Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd og kommuneloven § 11-10, vedtar kommunestyret at Grete Ellingsen er inhabil i sak 010/25 - Myndighet til å håndheve stans- og parkeringsbestemmelsene." Forslag fra Høyre v/Roar Wessel-Olsen Med hjemmel i forvaltningsloven § 8 annet ledd, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd og kommuneloven § 11-10, vedtar formannskapet at Grete Ellingsen er habil i sak 10/25 i formannskapet 13.02.2025. Ordfører Grete Ellingsen fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. Repr. Kim Andre Gjellestad (H) tiltrådte behandling av habilitetsvurdering. Det er 26 repr. tilstede under habilitetsvurdering. Votering av habilitet: Ved alternativ votering mellom forslag fra Høyre og forslag fra AP, ble forslag fra Høyre vedtatt; 22 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 1 SV, 1 V) 4 stemmer mot (4 AP) Grunnet mange saker ble saken enstemmig utsatt til neste møte.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  17. Vedtak

    Kommunestyret vedtar følgende forskrift: "Forskrift om opphevelse av forskrift om gebyr for plan- og byggesaker og saker etter forurensningsforskriften, Sortland kommune, Nordland", som opphever FOR-2020-12-17-3271.

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  18. Behandling og votering

    Grunnet mange saker ble saken enstemmig utsatt til neste møte.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  19. Behandling og votering

    Grunnet mange saker ble saken enstemmig utsatt til neste møte.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  20. Behandling og votering

    Grunnet mange saker ble saken enstemmig utsatt til neste møte.

    Les mer om saken →

    7 dokumenter
  21. Vedtak

    Kommunestyret gir Ina-Beathe A. Jensen midlertidig fritak fra alle politiske verv fram til 30.06.2025. Begrunnelse: Ivaretakelse av politiske verv anses å kunne medføre en vesentlig ulempe for Jensen som følge av helsemessige forhold. Hjemmel for vedtaket er kommuneloven § 7-9, annet ledd.

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  22. Vedtak

    Kommunestyret velger følgende person som nytt varamedlem til styret i Kulturfabrikken Sortland KF: Sigrid Randers-Pehrson

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Forslag til vedtak fra kommunalt valgutvalg enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  23. Vedtak

    Kommunestyret velger et nytt fast varamedlem til driftsutvalget, og et settemedlem til driftsutvalget for perioden 13.02.2025 - 30.06.2025. 1. Som nytt varamedlem velges Vegar Reinholtsen 2. Som settemedlem velges Werna Steffensen

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Forslag til vedtak fra kommunalt valgutvalg enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  24. Vedtak

    Kommunestyret velger følgende medlem til rådet for personer med funksjonsnedsettelse: Eldfrid Hanne Karlsen

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Forslag til vedtak fra kommunalt valgutvalg enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    1 dokument
  25. Vedtak

    Kommunestyrets vedtak av 31.10.2024, sak 074/24 - Uttalelse parkering, opprettholdes. Kommunestyret finner at ordfører Grete Ellingsen er habil i saken etter fvl.paragraf 6, 2. ledd. I tillegg, finner kommunestyret at vedtaket ikke er av en slik art at det er et endelig vedtak som kan lovlighetskontrolleres etter kommunelovens § 27-1. Begrunnelse: -Kommunestyret var i forkant kjent med uttalelsen før behandlingen i møtet, da denne var sendt ut på epost av Grete Ellingsen til alle gruppelederne samme dag før møtet begynte. -I møtet 31.10-24 i sak 074/24 ble det stilt spørsmål rundt hvem som hadde skrevet uttalelsen av representant Jørn Hermod Martinussen(V), hvor ordføreren redegjorde for at det var hun som hadde forfattet denne. Det ble i samme møte ikke reist habilitetsinnsigelse mot ordførers habilitet da saken ble behandlet. Feil i vurderingen av krav om lovlighetskontroll fra KS advokaten. På side 5 i utredningen fra KS advokat legges det til grunn i vurderingen av siste del, en henvisning til formannskapets vedtak i sak D-014/24. Denne saken er det ikke referert til i den aktuelle uttalelsen. Det er således ingen kobling mellom D-014/24 og PS-050/23. Siste setning i uttalelsen presiserer vedtaket gjort i kommunestyremøte i juni 2023. Videre henviser det til sak PS-050/23 som ble fattet av kommunestyret i forrige kommunestyreperiode da Grete Ellingsen ikke var folkevalgt. -Oppfordringen i uttalelsen som oppfordrer grunneierne til samarbeid er vurdert slik av KS-advokat: «Den første delen er en henstilling til private grunneiere om videre samarbeid med kommunen. Denne uttalelsen innebærer ingen rettigheter eller plikter for private og er derfor helt på grensen til hva som kan anses som en «avgjørelse», eller «endelig vedtak» - Det kommer klart frem av siste setning i uttalelsen at dette er en bestilling basert på kun kommunestyrets vedtak i sak PS-050/23 og derfor må kommunedirektøren komme tilbake til organet. Kravet om lovlighetskontroll oversendes statsforvalteren for endelig avgjørelse.

    Behandling og votering

    Ordfører Grete Ellingsen (H) fratrådte og repr. Kim Andre Gjellestad (H) tiltrådte under behandling av saken. Varaordfører Maroun Abou Zeid (FRP) tiltrådte som ordfører i Ellingsens fravær. Repr. Beate Bø Nilsen (H) ble enstemmig vedtatt som settevaraordfører. Det er 26 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Ved alternativ votering mellom forslag fra Venstre og Høyre, ble forslaget fra Høyre vedtatt; 17 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP) 9 stemmer mot (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 1 SV, 1 V)

    Les mer om saken →

    2 dokumenter
  26. Vedtak

    Svar på høring av forslag om ny ordning for sletting av studielån Sortland Kommune ønsker å gi innspill til Ny ordning for sletting av studielån Regjeringens forslag til ny ordning for sletting av studielån vil slå skjevt ut for Sortland kommune, samt sannsynligvis for andre kommuner i Nordland som for eksempel Rana, Fauske, Vefsn, Narvik og Bodø Sortland kommune er klassifisert på nivå 5 i SSBs sentralitetsindeks og er den eneste kommunen i Vesterålen med denne klassifiseringen. Våre nabokommuner i Vesterålen, Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy og Lødingen faller derimot inn under ordningen for sletting av studielån, noe som skaper en skjevfordeling i regionen Dette er svært uheldig, og det er også uttalt fra Fylkesråden for Nordland at denne ordningen også burde gjelde Sortland Kommune og Hele Nordland generelt. I Vesterålen bor det 30 610 personer og i Salten bor det 84 878 personer, slik at vesterålsregionen bør ses på som en region med kun små og mellomstore kommuner, mens resten av regionene som er i kategorien 5 har større byer i ganske nærhet- Sortland har ikke det. I index Nordland omtales Vesterålen som en region og er på førsteplass i rangeringen i årets rapport. Vesterålen klatrer til topps i rangeringen av årets vekstregion i Nordland. Utviklingen forklares særlig med sterkere vekst i omsetningen og lønnsomheten for bedriftene i regionen. Regionen har også hatt en bedre utvikling i sysselsettingen enn resten av regionene. Dette kan indikere at det er de siste årene mottak av flyktninger fra Ukraina som er den eneste årsaken til befolkningsvekst i Sortland, da kommunen årene før 2022 hadde befolkningsnedgang. Sortland har tatt et stort samfunnsansvar ved å ta imot over 400 flyktninger, hvor de fleste er bosatt i bykjernen. Dette må ikke føre til at kommunen ekskluderes fra statlige ordninger som er viktige for å opprettholde satsing og utvikling av regionsenteret. Uten likebehandling risikerer Sortland å tape bosetting til nabokommuner som får økonomiske insentiver gjennom ordningen." Sortland er en bo og arbeidskommune og mange av Sortland innbyggere bor i Sortland men arbeider i en av våre nabokommuner. En differensiering av den nye ordningen med sletting av studielån vil kunne føre til at flere velger bort å etablere seg i regionen da denne ordningen ikke vil gjelde Sortland Kommune sine innbyggere. En slik ordning, som gjelder hele regionen Vesterålen samlet kan bidra til å styrke kompetansen i regionen og bidra til utvikling i alle kommunene i Vesterålen. Sortland kommune ber om at Sortland kommer inn under samme kategori som resten av Vesterålskommunene og at regionen som helhet kommer inn under ordningen med sletting av studielån

    Behandling og votering

    Det er 25 repr. tilstede under behandling av saken. Votering: Uttalelse enstemmig vedtatt.

    Les mer om saken →

    2 dokumenter

Frammøte (26)

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.