Kommunestyret · 26. februar 2026
09:00–16:00 · Kommunestyresalen · 6 t 46 min
Status hos kommunen: Møtet er ferdig protokollert
Saker (20)
Vedtak
Dagsorden godkjent med merknad.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet dagsorden for møtet 26. februar 2026. Saken omfatter innkalling, saksliste, habilitet og protokollunderskrivere, samt informasjon om innkomne spørsmål.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva dagsordenen betyr for innbyggerne. De innmeldte spørsmålene gjelder blant annet rensing av utslipp fra oppdrett, kommunale verdier utenfor folkestyrt kontroll, framdriften for Sortland Torg og plan- og byggesaksbehandlingen. Innholdet i svarene framgår ikke av kildene.
Bakgrunn
Saken gjelder dagsorden for kommunestyremøtet 26. februar 2026. Under saken ligger innkalling, saksliste, habilitet og protokollunderskrivere. Ordfører Grete Ellingsen informerte om innkomne spørsmål til møtet. Saksframlegget lister én interpellasjon fra Roar Wessel-Olsen (H) om bruk av Bygg21-prinsipper i plan- og byggesaksbehandlingen, og grunngitte spørsmål fra Christoffer Ellingsen (Rødt) om kommunale verdier utenfor folkestyrt kontroll og om krav til rensing av utslipp fra oppdrett, samt fra Tove Mette Bjørkmo (Ap) om framdriftsplan for Sortland Torg. Ordføreren ba om at interpellasjonen fra Roar Wessel-Olsen ble omgjort til spørsmål. Alle spørsmål ble besvart muntlig av ordfører på slutten av møtet.
Behandling og votering
Merknad: Ordfører Grete Ellingsen informerte om 5 innkomne spørsmål Interpellasjon - Bruk av Bygg21-prinsipper i plan- og byggesaksbehandlingen i Sortland kommune - Roar Wessel-Olsen (H) Grunngitt spørsmål - Kommunale verdier utafor folkestyrt kontroll - Christoffer Ellingsen (Rødt) Grunngitt spørsmål - Krev rensing av utslipp fra oppdrett - Christoffer Ellingsen (Rødt) Grunngitt spørsmål - Framdriftsplan Sortland Torg - Tove Mette Bjørkmo (AP) Ordfører ba om at interpellasjonen fra Roar Wessel-Olsen omgjøres til spørsmål. Kommunestyret tilsluttet seg dette. Alle spørsmål ble besvart muntlig på slutten i møtet av ordfører.
9 dokumenter
- Dagsorden (Hoveddokument, 66KB)
- Interpellasjon - Bruk av Bygg21-prinsipper i plan- og byggesaksbehandlingen i Sortland kommune - Roar Wessel-Olsen (Vedlegg, 53KB)
- Grunngitt spørsmål - Kommunale verdier utafor folkestyrt kontroll - Christoffer Ellingsen (Vedlegg, 44KB)
- Grunngitt spørsmål - Krev rensing av utslipp fra oppdrett - Christoffer Ellingsen (Vedlegg, 44KB)
- Grunngitt spørsmål - Framdriftsplan Sortland Torg - Tove Mette Bjørkmo (Vedlegg, 50KB)
- Svar på - Interpellasjon - Bruk av Bygg21-prinsipper i plan- og byggesaksbehandlingen i Sortland kommune - Roar Wessel-Olsen (Vedlegg, 60KB)
- Svar på Grunngitt spørsmål - Kommunale verdier utafor folkestyrt kontroll - Christoffer Ellingsen (Vedlegg, 85KB)
- Svar på Grunngitt spørsmål - Krev rensing av utslipp fra oppdrett - Christoffer Ellingsen (Vedlegg, 64KB)
- Svar på Grunngitt spørsmål - Framdriftsplan Sortland Torg - Tove Mette Bjørkmo (Vedlegg, 1,2MB)
Saken forklart
Kommunestyret behandlet godkjenning av innkallinga til møtet 26. februar 2026. Debatten handlet mest om at møtet kolliderer med skreikonferansen i Øksnes, og om hvordan sakslista skulle kjøres.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder møteformalia og har ingen direkte virkning for innbyggerne. Hvis anmodningen følges opp, kan det bety at framtidige møteplaner forsøker å unngå kollisjon med skreikonferansen i Øksnes. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for tjenester eller økonomi.
Bakgrunn
Saken er den faste godkjenningen av innkalling til kommunestyremøtet, lagt fram av administrasjonen ved saksbehandler Wenche-Marie Olsen og datert 18. februar 2026. Saksframlegget inneholder ikke annet enn opplysning om utvalg og møtedato: Kommunestyret 26.02.2026. Under behandlingen ble det også gitt opplysninger om rekkefølgen på sakene og om innmeldte spørsmål og interpellasjon.
Debatten
Det var ingen uenighet om selve innkallinga. En representant uttrykte at det er beklagelig at møtet er lagt til samme dag som skreikonferansen i Øksnes, og ba om at møteplanen tar hensyn til dette framover. En representant stilte også spørsmål ved at omgjøringen av en interpellasjon til spørsmål ble tatt opp i møtet; det ble svart at avklaringen var gjort dagen før.
Vis alle poengene (6)
- En representant tok opp at skreifestivalen og skreikonferansen i Øksnes arrangeres samtidig med kommunestyremøtet, og kalte det beklagelig. Konferansen ble beskrevet som en viktig arena for hele Vesterålen og av betydning for samarbeidet i regionen. kilde · 2 · 3
- Det ble bedt om at man så langt som mulig unngår å legge kommunestyremøter til samme dag som konferansen, og foreslått protokollert at det tas hensyn til dette i møteplanen. kilde · 2 · 3
- Det ble opplyst at kollisjonen var kjent allerede da møteplanen ble vedtatt i desember, med oppfordring om at alle husker på dette. kilde · 2
- Ordfører Grete Ellingsen (H) varslet at sakene flyttes på av praktiske hensyn, blant annet for å samle sakene som gjelder økonomi, og at orienteringssaken legges til slutten av dagen fordi tre eksterne skal inn. kilde · 2 · 3
- Ordfører Grete Ellingsen (H) opplyste at det er kommet én interpellasjon fra Roar Wessel Olsen (H), men at hun vurderer den som et spørsmål og vil behandle den slik. I tillegg er det tre grunngitte spørsmål: to fra Kristoffer Ellingsen (Rødt) og ett fra Tove Mette Bjørkmo (Ap), som fortrinnsvis tas til slutt i møtet. kilde · 2 · 3
- En representant stilte spørsmål ved at omgjøringen fra interpellasjon til spørsmål ble opplyst i møtet, og mente det er noe ordføreren avklarer med den som spør. Det ble svart at dette var gjort i forkant, dagen før, og at reglementet åpner for at ordføreren etter samråd med spørreren avgjør hva det er. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Og da syns jeg det er beklagelig at vi har kommunestyre samme dagen.»
Ina Beathe A. Jensen (SV) · 10:36
«Så jeg ber om at vi prøver så godt vi kan å ikke ha kommunestyre samme dagen.»
Ina Beathe A. Jensen (SV) · 10:40
«Kan bare opplyse om at på det tidspunktet vi vedtok møteplanen i desember, så visste vi det egentlig, at skrev festivalen at det var en kollisjon.»
Ina Beathe A. Jensen (SV) · 11:08
«Jeg vil da avklare med kommunestyret at jeg vurderer at dette ikke er en interpellasjon, men et spørsmål, og at jeg kommer til å behandle det som et spørsmål.»
Grete Ellingsen (H) · 12:35
«Det står også i reglementet at ved uklarhet så kan ordføreren etter samråd med den som spør, avgjøre om det er en interpellasjon eller et spørsmål.»
Ukjent taler · 14:25
Behandling og votering
Merknad: Repr. Tove Mette Bjørkmo (AP) minner om at Skreifestivalen avvikles samtidig som årets første kommunestyremøte. Bjørkmo oppfordrer at Kommunestyret tar hensyn til dette når møtekalender skal vedtas.
1 dokument
- Innkalling (Hoveddokument, 49KB)
Saken forklart
Saken gjelder sakslisten for kommunestyremøtet 26. februar 2026 – altså hvilke saker møtet skulle behandle.
Hva betyr det for deg
Dette er en formell sak om møtets dagsorden. Saksframlegget sier ikke noe om hva det betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Administrasjonen la fram sakslisten for kommunestyrets møte 26. februar 2026 som egen sak. Saksframlegget er et rent formelt dokument med arkivopplysninger og oversikt over hvilket utvalg og hvilken møtedato saken gjelder. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen, og dokumentet er datert 18. februar 2026. Framlegget inneholder ingen vurderinger eller forslag ut over selve sakslisten.
Behandling og votering
Merknad: Ordfører ba om mulighet til rokkering av saker på saklisten, slik at økonomisakene tilpasses hverandre. I tillegg bes det at O-sak 002/26 behandles sist i møtet i påvente av eksterne innledere.
1 dokument
- Saksliste (Hoveddokument, 49KB)
Saken forklart
Fast formalia i starten av kommunestyremøtet: om noen av representantene er inhabile i sakene som skal behandles.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva dette betyr for innbyggerne. Habilitetsavklaring er en rutine som skal sikre at ingen er med på å behandle saker de har personlig interesse i.
Bakgrunn
Saken er en fast formalia-sak som settes opp i begynnelsen av møter i Sortland kommune. Formålet er å avklare om noen av representantene er inhabile i saker som står på sakskartet. Saksframlegget inneholder ingen vurdering eller innstilling ut over sakstittelen, saksnummer og hvilket utvalg som behandler den. Saken ble ført opp til behandling i kommunestyret 26. februar 2026.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen, og det kom ingen innvendinger eller uenighet fram i transkripsjonen.
Vis alle poengene (2)
- Møtelederen opplyste at det ikke var meldt inn habilitetsspørsmål i forkant, og at eventuelle spørsmål som dukker opp underveis kan tas når de oppstår. kilde · 2 · 3
- Etter habilitetssaken gikk møtet videre til valg av protokollunderskrivere, der møtelederen ba om frivillige, helst noen som ikke sitter i formannskapet. kilde · 2 · 3
Behandling og votering
Ingen merknader.
1 dokument
- Habilitet (Hoveddokument, 50KB)
Sak FS 004/26Protokollunderskrivere på sakslisten
Protokollunderskrivere
Saken forklart
Saken gjelder protokollunderskrivere i kommunestyrets møte 26. februar 2026.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke noe om hva saken betyr for innbyggerne.
Bakgrunn
Saken er satt opp som sak FS 004/26 i kommunestyret 26. februar 2026. Saksframlegget fra administrasjonen inneholder kun arkivopplysninger: arkivsaknr. 26/902, dok.nr. 26/4486, arkiv FE-033, saksbehandler Wenche-Marie Olsen, datert 18.02.2026. Ut over tittelen «Protokollunderskrivere» står det ingen beskrivelse av saken eller forslag til vedtak i det materialet som foreligger her.
Behandling og votering
Forslag: Marius Enoksen (H) og Jørn Martinussen (V)
1 dokument
- Protokollunderskrivere (Hoveddokument, 49KB)
Sak O 001/26Havnesjefen orienterte om Sortland Havn KF
Orienteringssak - Sortland Havn KF
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om driften og statusen i det kommunale foretaket Sortland Havn KF. Orienteringen ble gitt av havnesjef Magnus Solheim.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva orienteringen betyr for innbyggerne. Det er en statusgjennomgang av det kommunale havneforetaket, uten forslag om endringer i tjenester eller gebyrer. Innholdet i orienteringen finnes i presentasjonen som er vedlagt saken.
Bakgrunn
Saken ble lagt fram av administrasjonen som en orienteringssak til kommunestyret 26. februar 2026. Saksbehandler er Wenche-Marie Olsen. I saksframlegget står det kort at det vil bli gitt en orientering om status for Sortland Havn ved havnesjef Magnus Solheim. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. Til saken følger et vedlegg med presentasjonen Status Sortland Havn 26.02.2026.
Behandling og votering
Havnesjef, Sortland Havn KF, Magnus Solheim orienterte i saken. (Vedlegg) Saken enstemmig tatt til orientering.
2 dokumenter
- Orienteringssak - Sortland Havn KF (Hoveddokument, 56KB)
- Presentasjon - Status Sortland Havn - 26.02.2026 (Vedlegg, 3MB)
Sak O 002/26Totalforsvar og beredskap på dagsorden i kommunestyret
Orienteringssak - Totalforsvar og beredskap
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret hadde satt opp en orienteringssak om totalforsvar og beredskap, der eksterne aktører skulle presentere temaet ut fra sitt eget faglige ståsted og ansvar.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva orienteringen betyr for innbyggerne. Det er en ren orienteringssak uten forslag om tiltak, penger eller endringer i tjenester. Hva som faktisk ble formidlet om totalforsvar og beredskap, går ikke fram av materialet jeg har.
Bakgrunn
Saksframlegget er kort. Det opplyser at det vil bli gitt en orientering om totalforsvar og beredskap fra eksternt besøk. Innholdet i orienteringen fastsettes av de eksterne aktørene, og temaet presenteres ut fra deres faglige ståsted og ansvar. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. Saken har ingen økonomiske eller administrative forslag knyttet til seg i framlegget.
Behandling og votering
Repr. Helene Enoksen (H) ba om permisjon og forlot møtet kl. 14:45 Det er 26 repr. tilstede i møtet. Sjef Kystvakten Øyvind Dunsæd, Leder for den geografiske driftsenheten (GDE) i Lofoten og Vesterålen, Tor Håvard Bentzen og Arne Hjeltnes orienterte i møtet. Saken enstemmig tatt til orientering.
1 dokument
- Orienteringssak - Totalforsvar og beredskap (Hoveddokument, 59KB)
Sak O 003/26Eldrerådet savner flere saker fra administrasjonen
Orienteringssak - Årsmelding 2024 Sortland Eldreråd
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk orientering om årsmeldingen for 2024 fra Sortland eldreråd. Nestleder Steve Olsen gikk gjennom sakene rådet jobbet med, arrangementer og innspill til budsjettet.
Hva betyr det for deg
Orienteringen beskriver hvordan eldrerådet arbeider med saker som gjelder eldre i Sortland, og hvilke innspill rådet har gitt til kommunen. Rådet peker selv på at saker kan bli politisk behandlet uten å ha vært innom rådet. Saksframlegget sier ikke noe konkret om hva dette betyr for den enkelte innbygger.
Bakgrunn
Saken gjelder årsmeldingen for 2024 fra Sortland eldreråd, som rådet selv behandlet i møte 26. mars 2025. Årsmeldingen fulgte saken som vedlegg. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering. Det ble opplyst i møtet at medvirkningsrådene – eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsrådet – kan møte i kommunestyret og legge fram sin årsmelding. Orienteringen gjaldt 2024, og den som orienterte bemerket at det kanskje burde vært årsmeldingen for 2025 så langt ut i 2026.
Debatten
Ingen tok ordet mot orienteringen, og det kom ingen oppklarende spørsmål fra salen.
Vis alle poengene (7)
- Eldrerådets rolle ble beskrevet slik: rådet skal sikre bred, åpen og tilgjengelig medvirkning, og uttalelsene skal følge saksdokumentene til det organet som avgjør saken. kilde · 2
- Rådet savner at flere saker meldes inn fra kommuneadministrasjonen, og mener saker glipper som kanskje burde vært hos rådet før politisk behandling. kilde · 2
- Av saker rådet jobbet med i 2024 ble nevnt uttalelse om samfunnsutvikling og eldres utenforskap, oppfordring om navnekonkurranse for det nye sykehjemmet, og anmodning om forebyggende hjemmebesøk hos eldre over 80 år uten hjemmetjeneste – den siste ble ikke imøtekommet. kilde · 2 · 3
- Rådet ba om plass i komiteen for tildeling av midler fra Den kulturelle spaserstokken, og fikk det. Søknad om midler til transport av eldre gjennom fylkets ordning for kulturtransport ga ingen tilskudd fordi kassa var tom. kilde · 2 · 3
- Innspillene til budsjettet for 2025 omfattet samskapingskoordinator og frivillighetskoordinator, digital matvenn sammen med hjemmetjenesten, ressurs til vaktmestertjeneste for hjemmeboende eldre og miljøkartlegging av alle innbyggere over 80 år. Det siste ble ikke imøtekommet. kilde
- Rådet arrangerte blant annet trafikksikkerhetsdag for eldre i mars 2024, var medarrangør for Vegvesenets oppfriskningskurs for førere over 65 år, hadde stand på storsenteret med forslagskasse til navn på det nye sykehjemmet, og markerte eldredagen i Kulturfabrikken i november. kilde · 2 · 3
- Møtelederen opplyste at alle medvirkningsrådene er invitert til folkevalgtopplæringen over to dager, at leder og nestleder er innkalt, og at en del av programmet handler om medvirkningsrådenes rolle og forventninger. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Eldrerådet skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i viktige saker.»
Ukjent taler · 1:18:38
«Vi anmoder om å foreta forebyggende hjemmebesøk hos eldre over 80 år som ikke har hjemmetjeneste.»
Ukjent taler · 1:19:29
«Utover utvalgte saker ga Eldrerådet innspill til budsjett for 2025 med følgende forslag: Samskapingskoordinator og frivillighetskoordinator, Digital Matvenn i samarbeid med hjemmetjenesten, stilling/ressurs for vaktmestetjeneste for hjemmeboende eldre, og at vi ba kommunen håpe på at den kunne igangsette en miljøkartlegging av alle innbyggere over 80 år, noe som dessverre ikke ble imøtekommet.»
Ukjent taler · 1:20:09
«Tross stort engasjement i flere av sakene vi har til drøfting i rådet, savner vi flere saker som meldes inn til rådet fra kommuneadministrasjonen.»
Ukjent taler · 1:20:59
«Vi ser at det er flere saker som glipper for oss, og kanskje burde vært hos oss før det politisk behandles.»
Ukjent taler · 1:21:07
Behandling og votering
Nestleder av Sortland Eldreråd, Steve Olsen orienterte i saken. Saken enstemmig tatt til orientering.
3 dokumenter
- Orienteringssak - Årsmelding 2024 Sortland Eldreråd (Hoveddokument, 57KB)
- Årsmelding 2024 - Sortland Eldreråd (Vedlegg, 380KB)
- Årsmelding 2024 - Sortland Eldreråd (Vedlegg, 54KB)
Sak O 004/26Sortland med i KS-nettverk for bærekraftig økonomi
Orienteringssak - Status KS-prosjektet - Bærekraktig kommuneøkonomi
Vedtak
Saken tas til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om Sortland kommunes deltakelse i KS sitt nasjonale nettverk Bærekraftig kommuneøkonomi. Innstillingen var at saken tas til orientering.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget beskriver at målet er omstilling uten at tjenestetilbudet svekkes unødig, og i orienteringen ble det sagt at det kan bety tøffe prioriteringer. Konkrete endringer i tjenester eller gebyrer er ikke omtalt i denne saken. Arbeidet kan gi utslag i hvordan budsjett- og økonomiarbeidet legges opp framover, blant annet gjennom et årshjul.
Bakgrunn
Sortland kommune deltar i KS sitt nasjonale nettverk Bærekraftig kommuneøkonomi, et utviklingsprogram som skal styrke kommunenes økonomistyring, analysekompetanse og evne til langsiktige prioriteringer. Deltakelsen skjer etter anbefaling fra Statsforvalteren og er forankret både administrativt og politisk. Bakgrunnen er kommunens økonomiske utfordringer, blant annet høy lånegjeld, økt press i tjenestene, stramme rammer og behov for omstilling. Gjennom nettverket får kommunen tilgang til faglige verktøy, opplæring og erfaringsdeling med andre kommuner i samme situasjon, gjennom samlinger, webinarer og tverrfaglige grupper. Kommunalsjef økonomi og IT er koordinator, og arbeidet involverer kommunedirektør, kommunalsjefer, gruppeledere og alle representantene fra formannskapet. Målet er blant annet en økonomi i langsiktig balanse, bedre styringsinformasjon og omstilling uten at tjenestetilbudet svekkes unødig. Kommunedirektørens innstilling var at saken tas til orientering.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen i transkripsjonen. Saken var en orientering, og transkripsjonen inneholder bare selve innledningen – ingen replikker eller innlegg fra partiene.
Vis alle poengene (4)
- I orienteringen ble det vist til at kommunen som en del av prosjektet mer eller mindre er pålagt å lage et årshjul for budsjett- og økonomiarbeidet, og at dette henger sammen med den politiske saken om årshjul. kilde · 2
- Det ble pekt på at nettverket er en måte å forankre en ny retning for økonomiutviklingen og styringen i kommunen. kilde
- Det ble vist til KS sitt debatthefte for 2025 om forventningsgapet – både mellom politikk og administrasjon, og mellom det kommunen som organisasjon kan levere og det innbyggere og brukere forventer. Konsekvensen ble beskrevet som å sette tæring etter næring, noe som kan bety tøffe prioriteringer. kilde · 2 · 3
- For inneværende år er temaet taktskifte, altså at arbeidet går fra å identifisere forventningsgapet til omstilling, og det ble sagt at dette krever en relativt lik situasjonsforståelse. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Som en del av prosjektet så er vi pålagt, mer eller mindre pålagt, å lage et relevant årshjul for kommunen med tanke på budsjett- og økonomiarbeidet vårt.»
Grete Ellingsen (H) · 1:25:50
«Det forventningsskapet dreier seg ikke bare om forventningene internt i kommunen som organisasjon, forholdet politikk-administrasjon, men det er like mye kommunen som organisasjon opp imot hva vi skal levere ut til innbyggerne våre og brukerne.»
Ukjent taler · 1:26:50
«At vi innstiller drift, økonomi og setter tæring etter næring.»
Ukjent taler · 1:27:08
«Så vi går fra forventningsgap, identifisering av det, til omstilling.»
Ukjent taler · 1:27:27
Behandling og votering
Kommunedirektør, Trond Stenhaug orienterte i saken. (Vedlegg) Saken enstemmig tatt til orientering.
2 dokumenter
- Orienteringssak - Status KS-prosjektet - Bærekraktig kommuneøkonomi (Hoveddokument, 65KB)
- Presentasjon - KS-Prosjekt Bærekraft_Årshjul (Vedlegg, 2,9MB)
Sak O 005/26Orientering om regnskapet for 2025
Orienteringssak - Status regnskap 2025 Sortland kommune
Vedtak
Kommunestyret tar status for regnskapsresultat 2025 til orientering.
Saken forklart
Kommunestyret fikk en orientering om status for Sortland kommunes regnskap for 2025, før regnskapet legges fram.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget sier ikke hva saken betyr for innbyggerne. Hensikten er at kommunestyret skal få informasjon om økonomiske utviklingstrekk før regnskapet for 2025 avlegges.
Bakgrunn
Kommunedirektøren ønsker å informere kommunestyret om status for regnskapet 2025 på et tidlig stadium, og gjør det som en orienteringssak. Formålet er ifølge saksframlegget å sikre en tidlig forståelse av økonomiske utviklingstrekk, slik at kommunestyret får innsikt og oversikt før regnskapet avlegges. Saksframlegget sendes ut én uke før regnskapet skal avlegges til kommunestyret. På utsendelsestidspunktet var det ifølge saksframlegget foreløpig ikke tilgjengelig økonomisk informasjon som kunne deles. En presentasjon med tittelen «Status regnskap 2025 - 26.02.2026» er listet som vedlegg til saken. Kommunalsjef økonomi Johnny Kvalø orienterte i saken.
Behandling og votering
Kommunalsjef Økonomi, Johnny Kvalø orienterte i saken. (Vedlegg) Saken enstemmig tatt til orientering.
2 dokumenter
- Orienteringssak - Status regnskap 2025 Sortland kommune (Hoveddokument, 58KB)
- Presentasjon - Status regnskap 2025 -26.02.2026 (Vedlegg, 465KB)
Sak D 001/26Ber om skredsikring og utredning av ny bru
Drøftingssak - Høring Transportplan Nordland 2026 - 2037
Vedtak
Sortland kommunestyre tar Transportplan Nordland 2026–2037 til orientering og gir følgende uttalelse til høringen: Sortland kommune er regionsenter i Vesterålen, med betydelig aktivitet innen handel, reiseliv, havbruk, fiskeri og offentlig virksomhet, herunder Kystvaktens hovedkontor. Kommunen har derfor særlige behov for et velfungerende, sikkert og fremtidsrettet transportsystem. God standard på fylkesvegnettet, trafikksikkerhetstiltak og gode kollektivløsninger er avgjørende for næringsutvikling, beredskap og innbyggernes hverdagsmobilitet. Kommunestyre er tilfreds med at flere av kommunens tidligere innspill er innarbeidet i forslag til Transportplan Nordland 2026–2037, herunder: - Fv. 82 Sortland–Risøyhamn - Eidsfjordveien (fv. 7636) Disse prosjektene er viktige både for trafikksikkerhet, næringsliv og regional tilgjengelighet. Kommunestyre viser samtidig til at flere viktige tiltak for Sortland kommune ikke er tatt inn i planforslaget, og ber om at følgende prioriteres i det videre planarbeidet: 1. Skredsikring og beredskap Fv. 822 Sortland–Kaljord (Rødsandlandet) må prioriteres for skredsikring. Strekningen har hatt flere skredhendelser og vurderes å ha akutt behov for sikringstiltak. Veien må utbedres med hensyn til tunnelsikkerhet, og Nordland fylkeskommune bes overta ansvaret for gatelys langs egen veg. Sortland kommune ber videre om at Nordland fylkeskommune tar initiativ til at strekningen Sortland–Kaljord–Hanøy fremmes som prosjekt for Nasjonale turistveger, og sees i sammenheng med eksisterende nasjonale turistveger langs vestkysten av Andøya og E10 i Lofoten. Sigerfjordveien bør tilbakeføres til fylkesveg og oppgraderes som beredskapsveg, da dette er eneste alternative innfartsåre til Vesterålen ved stenging av Sigerfjordtunnelen. 2. Gang- og sykkelveger / trafikksikkerhet Formannskapet ber om at følgende tiltak tas inn i Transportplan Nordland: -- Gang- og sykkelveg Holmstad - Gang- og sykkelveg Maurnes–Reinsnes - Gang- og sykkelveg Sortland bru–Holmen Disse strekningene benyttes daglig av barn og unge til skole og fritidsaktiviteter, og har stor betydning for trygg ferdsel for myke trafikanter. Videre bes det om at kommunens trafikksikkerhetsplan legges til grunn for prioritering av tiltak innen sekkeposten for trafikksikkerhet i planperioden. 3. Kollektivtransport og venterom Sortland kommune ber om at det etableres tilfredsstillende venteromsfasiliteter for kollektivreisende (buss) til og fra regionsenteret Sortland. Dette er særlig viktig for pendlere, studenter og et økende antall turister. Fylkeskommunen bes om å samordne bedre internt når de planlegger videregående skoletilbud i regionen og at dette forutsetter at skoleeleven i stor grad må benytte seg av busstilbudet i regionen og da også venterom. Videre bes det om bedre kollektivtilbud mellom Sortland og Harstad/Narvik lufthavn Evenes, blant annet av hensyn til ukependlere og ansatte ved Kystvakten. Nordland fylkeskommune bes bruke sine to roller som ansvarlig for kollektivtilbudet og som tilrettelegger for private og kommersielle flybusstilbud til å koordinere og utvikle et mer robust og helhetlig busstilbud i Midtre-Hålogalandsregionen (Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Sør-Troms). Fylkeskommunen bes også følge opp overfor staten problemstillinger knyttet til vinterturisme og trafikanter uten erfaring med vinterkjøring. 4. Vesterålsgata Utbedring av Vesterålsgata må tas inn i planen. Strekningen har økende trafikkmengde og behov for bedre trafikale løsninger for effektiv og sikker trafikkavvikling. Fylkeskommunen bes vurdere strakstiltak for Vesterålsgata for kryssing/gangfelt og lyssetting i sentrumsområdet. 5. Sortland havn Sortland havn mangler arealer for videre utvikling. Som regionalt logistikk-knutepunkt er det behov for nye havne- og næringsarealer for å møte framtidig vekst og omstilling til grønnere løsninger. 6. Behov for analyse av framtidig infrastruktur og krysningspunkt Sortland kommune viser til at Sortlandsbrua nærmer seg 50 års alder. Brua er et helt sentralt bindeledd for lokaltrafikk, regional trafikk, næringstransport og beredskap i Vesterålen. Med forventet trafikkvekst og skjerpede krav til sikkerhet og bæreevne er det nødvendig å vurdere framtidige løsninger for kryssing av sundet. Sortland kommune ber derfor om at Nordland fylkeskommune, i samarbeid med staten og Sortland kommune, initierer et arbeid for å utrede framtidig infrastrukturbehov og alternative krysningspunkter nord og/eller sør for dagens bru. Utredningen må gi et helhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag for framtidige investeringsbeslutninger, herunder vurdering av trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Dette arbeidet er viktig for å sikre langsiktig og robust transportløsning for Sortland og regionen, og bør inngå som del av det strategiske transportplanarbeidet for Nordland. 7. Konsekvenser av Hålogalandsveien Hålogalandsveien, som ferdigstilles i 2027, er Nord-Norges største samferdselsprosjekt og vil gi betydelige ringvirkninger i form av regionforstørring og økt mobilitet for arbeidstakere, næringstransport og reiseliv. Sortland kommune ber om at Nordland fylkeskommune gjennomfører en mulighets- og konsekvensanalyse av hvilken betydning Hålogalandsveien vil få for fylkesvegnettet, kollektivtilbudet, herunder buss- og flybusstilbud, samt øvrig transportstruktur i Vesterålen og regionen for øvrig. De berørte interkommunale politiske rådene bes involvert i et slikt arbeid, Oppsummering Formannskapet ber om at Transportplan Nordland 2026–2037 i større grad ivaretar Sortland kommunes rolle som regionsenter, med særlig vekt på: - Skredsikring og beredskap - Trafikksikkerhet for barn og unge - Kollektivtilbud og venteromsfasiliteter - Kapasitetsutvidelser på viktige innfartsårer - Utvikling av Sortland havn Vesterålsgata – helhetlig løsning innenfor byplanområdet Vesterålsgata fra Sortland sentrum og sørover innenfor dagens byplanområde er en sentral innfartsåre med økende trafikkbelastning. Langs denne strekningen planlegges flere tilkoblingspunkter mellom kommunal veg og fylkesveg i form av rundkjøringer og andre kryssløsninger. Det er nylig etablert rundkjøring i Kjempenhøy, og ytterligere rundkjøringer er under planlegging ved tilkobling til Bjørklundveien, ved Coop Extra samt ved innkjøring til det store boligområdet i Lamarka. Sortland kommune ber derfor om at Nordland fylkeskommune utarbeider et helhetlig konsept for denne strekningen, som omfatter samordning av kryssløsninger, trafikksikkerhetstiltak og nødvendige investeringer. En slik helhetlig planlegging vil bidra til bedre trafikkflyt, økt trafikksikkerhet og mer forutsigbar utvikling av vegsystemet i området. Sortland kommune ber om at disse tiltakene innarbeides og gis høyere prioritet i den endelige Transportplan Nordland 2026–2037. Kollektivtrafikk for økt trivsel og bosetting i hele kommunen Sortland er en kompakt kommune som har flere levende bygdesamfunn. Sortland ungdomsråd har ved flere anledninger gitt uttrykk for at kollektivtrafikk er viktig for økt trivsel i kommunen. Kollektivtrafikk vil bidra til trygg transport mellom hjem og diverse aktiviteter og vil også bidra til at flere kan delta på kultur- og fritidsaktiviteter som foregår i sentrum. De eldre som bor utenfor sentrum har også gitt uttrykk for at kollektivtrafikk er nødvendig for å kunne bo lengre hjemme. De vil i større grad selv kunne utføre innkjøp, gå til lege, delta på aktiviteter og ikke minst også kunne være mer sosial. Det har vært mye snakk om tilkallingsbuss, og det å kunne ha en fleksibilitet som kan styres mot brukernes behov. Det vil være en vinn vinn dersom Sortland kan få muligheten til å prøve ut et kollektivtilbud som både ivaretar de unge og de eldre sine behov. I tillegg kan det bidra til å redusere biltrafikk og på den måten sørge for å redusere utslipp, Kollektivtilbudet til/fra bygdene i Sortland kommune styrkes. Tilkallingsbuss, eller en annen brukertilpasset tjeneste må snarest testes ut. Enhver økning i kollektivtilbudet vil bidra til økt bosetting og trivsel i hele kommunen. Tilleggsforslag i punkt 3. Kollektivtransport og venterom Det er i dag for dårlig samordning med Troms fylke når det gjelder muligheten for å ta buss fra Vesterålen til Harstad og videre hurtigbåt til Tromsø. Dette må det gjøres noe med i et samarbeid mellom fylkene. To ekstra strekpunkt under pkt. 2 Gang- og sykkelveger / trafikksikkerhet Sammenhengende belysning langs gang- og sykkelveg, fv.82, Kleiva-Elvenes Sammenhengende belysning langs gang- og sykkelveg, fv.820, Bygd-Vikosen Staten må ta tilbake ansvaret for fylkesveg 82 Sortland kommune viser til voksende aktivitet og store utviklings planer i Andøy, som i høyeste grad vil få logistiske konsekvenser for Sortland. Sortland kommune ber staten ta tilbake ansvaret for fylkesvei 82, som går gjennom tre av fem vesterålskommuner. Bedre kollektivtilbud mellom Sortland og Andøy. Det forventes stor vekst i nabokommunen Andøy. Et moderne kollektivtilbud vil styrke Vesterålen som helhet, og bidra til å gjøre det enklere å rekruttere til regionen.
Saken forklart
Nordland fylkeskommune har lagt forslag til Transportplan Nordland 2026–2037 ut på høring. Sortland kommune drøftet hvilke veg-, kollektiv- og trafikksikkerhetstiltak kommunen vil be om at blir prioritert.
Hva betyr det for deg
Høringsuttalelsen er innspill til fylkeskommunen, ikke bevilgninger. Blir innspillene tatt til følge, kan det på sikt bety skredsikring på fv. 822 mot Kaljord, flere gang- og sykkelveier for skolebarn, venterom for kollektivreisende til og fra regionsenteret og bedre busstilbud mot Evenes og Andøy. Saksframlegget sier ikke når slike tiltak eventuelt kan bli gjennomført.
Bakgrunn
Fylkesrådet vedtok 1. desember 2025 å legge forslag til Transportplan Nordland 2026–2037 ut på høring, med frist 28. februar 2026. Planen er en temaplan som skal erstatte gjeldende regionale transportplan for 2022–2033. Sortland kommune ga allerede i juni 2025 innspill med 12 prioriterte områder for fylkesveiene i kommunen. Flere av innspillene er omtalt i planforslaget, blant annet fv. 82 Sortland–Risøyhamn (parsell Sortland–Holmen, 150 MNOK i perioden 2026–2031) og Eidsfjordveien (fv. 7636). Andre innspill er ikke beskrevet i forslaget, blant annet skredsikring av fv. 822 Sortland–Kaljord, Vesterålsgata, venteromsfasiliteter og Sortland havn. Kommunedirektørens innstilling var at høringsforslaget legges fram for drøfting.
Debatten
Sagt i møtet
«Takk, ordfører, og takk for et spennende spørsmål, Tane.»
Kommunedirektør · 1:45:24
«Kommunesammenslåing er ikke tema.»
Kommunedirektør · 1:45:29
«Det kan jeg si ut ifra at dette prosjektet handler om den enkelte kommunes egen økonomi, og kun det omstillingsbehovet man måtte se i egen kommune.»
Kommunedirektør · 1:45:30
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling inkl. alle tilleggsforslag enstemmig vedtatt.
5 dokumenter
- Drøftingssak - Høring Transportplan Nordland 2026 - 2037 (Hoveddokument, 133KB)
- Drøftingssak Transportplan Nordland behandlet i FS 5 juni 2025 sak D16-25 (Vedlegg, 155KB)
- Høringsnotat - Transportplan Nordland 2026 - 2037 (Vedlegg, 1,1MB)
- Transportplan Nordland - utsatt høringsfrist (Vedlegg, 210KB)
- Notat fra kristoffer Lagesen avdeling for Oppvekst Sortland kommune (Vedlegg, 77KB)
Sak 002/26Dobbelt så mange over 80 år i Sortland innen 2050
KS Debatthefte 2026 Tid for taktskifte
Vedtak
1. Hva må vi gjøre i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd? Arrangere arbeidsmøter mellom politikk, administrasjon og fagorganisasjoner for felles situasjonsforståelse. Innbyggerdialog - skape forståelse av forventningsgapet hos innbyggere/brukere Strukturendringer - etablere større fagmiljø – bruke kompetanse mer effektivt Videreutvikle ILAG tjenestesamarbeid – med andre fagområder om tjenesteleveranse Sette i gang prosjekter innen tjenesteinnovasjon Investere i digitale løsninger 2. Hvordan kan vi i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene ta i bruk de arbeidskraftressursene som finnes? Etablere utdanningsstillinger/arbeidsplasser for innbyggere i utenforskap Tiltak for å aktivere pensjonister til vikaroppdrag 3. Hva må vi prioritere i vår kommune for å styrke beredskapsevnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet Øke kunnskapen om totalforsvaret hos politikere, administrasjon, næringslivet og innbyggere Oppdatere kommunens overordna beredskapsplan Informasjonskampanjer om egenberedskap til befolkningen Sikre nødvendige fagressurser innen krise og beredskap i administrasjonen Vi må bygge et samfunn der kommune og næringsliv sammen åpner dørene for nye hoder og nye hender. Bare slik skaper vi framtidens velferd. Sammen. Kommunestyret ber kommunedirektøren konkretisere punktene om tiltak og prioriteringer, slik at disse passer spesifikt til Sortland kommune. Det legges frem sak for formannskapet og/eller gruppa som deltar i KS sitt nettverk om Bærekraftig kommuneøkonomi. Dette sikrer at vi får forankret tiltakene både politisk og administrativt. Styrket forebygging og sosial bærekraft Kommunen skal prioritere brede, forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen, særlig innen oppvekst, folkehelse og aktiv aldring, for å redusere behovet for kostnadskrevende individrettede tiltak. Forebygging er både sosialt rettferdig og økonomisk klokt. Tydeligere ansvar for egen alderdom og boligpolitisk satsing Kommunen skal i større grad informere innbyggerne om forventninger til planlegging av egen alderdom. Det skal legges til rette for utvikling av flere aldersvennlige boliger med universell utforming og sosiale fellesskapsløsninger som gjør det mulig å bo lengre hjemme og støtte hverandre.Dette reduserer ensomhet, styrker fellesskap og avlaster kommunale tjenester. Bedre mobilisering av arbeidskraft Kommunen skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid, styrke heltidskultur, øke antall lærlingeplasser og koble integrering og språkopplæring tettere til arbeid. Mobilisering av arbeidskraft handler også om å legge til rette for at folk kan ta større ansvar for egen livssituasjon. Mer robust interkommunalt samarbeid Kommunen skal styrke samarbeid med nabokommuner for å utvikle mer robuste og kostnadseffektive løsninger innen blant annet velferdsteknologi, KAD, korttidsplasser, rehabilitering, IT og andre spesialiserte tjenester. Det ligger betydelig effektiviseringspotensial i å utvikle dette på tvers av kommuner. Styrket beredskap og økonomisk handlingsrom Kommunen skal prioritere økonomisk buffer, kompetanse i kritiske tjenester og styrket samhandling med frivillighet og lokalsamfunn. Et samfunn der flere bor aldersvennlig, er mer selvhjulpne og har sosiale nettverk, har også bedre beredskap. Beredskap er også å sikre arbeidskraft, og utvikle et system for det. Det må være jevnlige øvelser for større katastrofer - storbrann, strømbrudd, data angrep. Egenberedskapsuka er viktig og må få et innhold som involverer lokalbefolkningen.
Saken forklart
KS ber hvert år kommunene svare på spørsmål i et debatthefte. Årets hefte heter «Tid for taktskifte» og handler om hvordan kommunene kan møte flere eldre, mangel på arbeidskraft, strammere økonomi og en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Hva betyr det for deg
Innspillene går til KS Nordland og videre til KS' hovedstyre, og er ikke i seg selv endringer i tjenestene i Sortland. Flere av forslagene peker likevel mot strukturendringer, større fagmiljøer, mer interkommunalt samarbeid og informasjonskampanjer om egenberedskap. Ett av forslagene ber kommunedirektøren konkretisere tiltakene slik at de passer spesifikt for Sortland, og legge fram sak for formannskapet eller gruppa som deltar i KS' nettverk om bærekraftig kommuneøkonomi.
Bakgrunn
Innspillene fra Sortland sammenstilles av KS Nordland og tas med videre til KS' hovedstyre. Kommunedirektøren la fram tre spørsmål til drøfting: hva kommunen må gjøre for å øke endringstakten, hvordan arbeidskraftressursene kan tas i bruk, og hva som må prioriteres for å styrke beredskapen. Formannskapet behandlet saken 19. februar og sendte den videre til kommunestyret uten innstilling, og kommunedirektøren la deretter fram en oppdatert innstilling med konkrete punkter. Kommunalsjef Brita Kleivan orienterte om saken. Ifølge framskrivingene hun viste til, vil Sortland få om lag 616 færre i yrkesaktiv alder og 154 færre barn fram mot 2050, mens antallet over 80 år går fra 580 i dag til 1140.
Debatten
Uenigheten gikk særlig på hvordan utfordringen skal forstås. Rødt, ved Johnny Torgersen, mente at analysen svikter når svaret alltid blir omstilling og effektivisering, og pekte på at staten underfinansierer kommunene. Flere andre partier la vekt på at kommunen selv må omstille seg og organisere tjenestene annerledes. Beate Bø Nilsen (H) mente saksframlegget var for generelt og savnet en lokal problemforståelse.
Vis alle poengene (10)
- Johnny Torgersen (R) mente problembeskrivelsen i stor grad er riktig, men at løsningene igjen og igjen kokes ned til omstilling og effektivisering. Han viste til at oppspart økonomi har berget Sortland, men at sparegrisen nå er tom og Robek nærmer seg. kilde · 2 · 3
- Torgersen (R) tok også til orde for økt grunnbemanning og sekstimersdag, og viste til kommuner som Verdal, Lillestrøm, Nittedal, Rana og Drammen. Han mente KS må kreve at staten fullfinansierer kommunenes pensjonsforpliktelser, som på landsbasis utgjør rundt 70 milliarder kroner. kilde · 2 · 3
- Tove Mette Bjørkmo (Ap) mente saken handler om politisk lederskap, og at diskusjonen må tas nå før kommunen blir tvunget til den. Hun pekte på styrket forebygging og folkehelse, ny teknologi og smartere organisering av tjenestene. kilde · 2 · 3
- Jørn Hermod Martinussen (V) sa at rekruttering er det som har bekymret ham mest gjennom 40 år som næringsdrivende og 20 år i kommunestyret, og at det knapt kommer søkere nå. Hans innspill var at kommune og næringsliv sammen må åpne dørene for nye hoder og nye hender. kilde · 2 · 3
- Beate Bø Nilsen (H) mente mangel på arbeidskraft er den største utfordringen, og at det for første gang på minst 100 år ikke blir flere yrkesaktive. Hun mente saksframlegget i stor grad var en oppsummering av KS' dokument og savnet lokal problemdefinisjon, konkret handlingsplan med mål, tidsramme og ansvar, og et Vesterålsperspektiv på beredskapen. kilde · 2 · 3
- Christoffer Ellingsen (R) ville knytte saken til kvalitet og ikke bare økonomi, og brukte uttrykket bærekraftig kvalitetsutvikling. Han pekte på forskjellsutviklingen i samfunnet og på sårbarhet i digital infrastruktur, klima og transport, og spurte hvordan innspillene faktisk følges opp videre i KS. kilde · 2 · 3
- Ordfører Grete Ellingsen (H) minnet i en replikk om at 2026 er totalforsvarsåret, og at det sivile samfunnet og befolkningen er en del av totalforsvaret. kilde · 2 · 3
- En representant, som omtalte seg som leder av et råd i kommunen, uttrykte skuffelse over at saken ikke var vurdert som relevant for medvirkning fra rådene. Tove Mette Bjørkmo (Ap) fulgte opp i replikk og mente kommunen nå må høre etter når eldrerådet ber om å bli tatt med i høringssaker. kilde · 2 · 3
- En representant viste til kvalitetsutviklingsprogrammet TØRN for riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene, og foreslo at Sortland rullerer hvilke oppgaver de ansatte gjør. kilde · 2 · 3
- En representant pekte på at rapporteringskravene tar mye tid, energi og ressurser, og at kommunen heller bør ansette flere av dem som er i direkte kontakt med innbyggerne. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Kok ned til omstilling, effektivisering og høyere endringstakt.»
Johnny Torgersen (R) · 2:26:11
«Det handler om politisk lederskap, og må ta diskusjonen nå, før vi blir tvunget til å ta den.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 2:29:38
«Innspillet fra Sortland Venstre er at vi må bygge et samfunn der kommune og næringsliv sammen åpner døren for nye hoder og nye hender.»
«Men det er ikke tvil om at det er mangel på arbeidskraft som er den største utfordringa som vi står overfor.»
Beate Bø Nilsen (H) · 3:15:59
«Jeg er ikke glad i bærekraft, men skal vi bruke det, må vi kunne si at bærekraftig kvalitetsutvikling.»
Christoffer Ellingsen (R) · 3:27:40
Behandling og votering
Kommunalsjef Organisasjon og utvikling, Brita Kleivan redegjorde for saken. (Vedlegg) Votering: Kommunedirektørens oppdaterte innstilling enstemmig vedtatt. Helhetlig forslag fra Rødt falt; 4 stemmer for (2 Rødt, 2 SV) 23 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 V) Forslag fra Venstre vedtatt; 25 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 2 SV, 1 V) 2 stemmer mot (2 Rødt) Forslag fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 25 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 1 V) 2 stemmer mot (2 SV) Forslag fra AP enstemmig vedtatt. Forslag fra MDG falt; 9 stemmer for (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV) 18 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 V) Forslag fra SV falt; 10 stemmer for (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV, 1 V) 17 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP)
3 dokumenter
- KS Debatthefte 2026 Tid for taktskifte (Hoveddokument, 107KB)
- KS Debatthefte 2026 Tid for taktskifte (Vedlegg, 2,5MB)
- Presentasjon - KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte (Vedlegg, 933KB)
Sak 003/26Mer lån i 2026 og forslag om salg av Elmera-aksjer
Budsjettregulering 1-2026
Vedtak
Kommunestyret vedtar budsjettregulering 1-2026 i 2 punkter: 1. 2. Bruk av lånemidler økes med 80,257 MNOK, slik at bruk av lån til investeringer i 2026 utgjør 166,413 MNOK. Dette inkluderer ikke låneopptak for startlån. Fradrag for ubrukte lånemidler fra 2025, kommer til fratrekk. Det utarbeides en planskisse for tiltak og framdrift i forbindelse med krav om sekundær rensing av avløp. Denne skal blant annet foreslå lokalisering av renseanlegg. Dette legges fram innen utgangen 2026. Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem egen sak til neste formannskapsmøte om økonomisk støtte til Vesterålen ungdomsråd i forbindelse med arrangementet Fæsterålen Ung 2026. Saken skal redegjøre for tiltakets betydning for ungdom i Vesterålen, særlig knyttet til forebygging av utenforskap og etablering av inkluderende møteplasser, samt vurdere finansiering og økonomisk støtte på inntil 100 000 kroner til Vesterålen ungdomsråd for gjennomføring av Fæsterålen Ung 2026. Kommunestyret ber videre om at det vurderes hvordan en støtte fra Sortland kommune kan være med på å sende et tydelig og positivt signal til de øvrige Vesterålen-kommunene om å bidra på tilsvarende måte, slik at vi sammen løfter dette for ungdommene i hele regionen. Sortland kommunestyre ber kommunedirektøren sikre at Sortland kommune utarbeider og sender søknad om statlige tilskudd til praktisk utstyr og læringsarenaer i grunnskolen, innenfor den nasjonale ordningen for mer praktisk og variert læring, som i 2026 har en ramme på 191 millioner kroner og nå også omfatter 1.–4. trinn. Kommunedirektøren bes videre legge frem forslag til bruk av eventuelle tildelte midler for politisk behandling, med vekt på tiltak som gir størst mulig læringsutbytte og trivsel for elevene. Sortland kommunestyre understreker at satsing på praktisk og variert læring er en investering i barn og unges motivasjon, læringsglede og kompetanse, og ønsker å gripe denne nasjonale muligheten fullt ut. Formannskapet ber kommunedirektøren om å sørge for at SLT-funksjonene videreføres som en tydelig og forpliktende del av kommunens samlede forebyggende arbeid, selv om funksjonen ikke lenger er knyttet til en egen SLT-koordinatorstilling. Kommunen skal legge til rette for interkommunalt samarbeid og oppbygging av regionale stilling for Felles Ansvar. Felles ansvar tilbyr koordinert og helhetlig oppfølging av ungdom i risiko for rus og kriminalitet, i samarbeid med foresatte og relevante tjenester som skole, helse og politi. 1.Det bestilles av kommunaldirektøren en sak til Formannskapet om salg av kommunens aksjer i Elmera Group ASA, for stiftelse og tegning av aksjekapital i et nytt eiendomsselskap eiet 100 % av Sortland kommune, foreløpig kalt for Sortland kommune Eiendom AS.
Saken forklart
Kommunestyret behandlet den første budsjettreguleringen for 2026, som flytter allerede vedtatte investeringsprosjekter over til årets budsjett. Selve tallene skapte lite debatt – det gjorde derimot en rekke tilleggsforslag.
Hva betyr det for deg
Saken gjelder i hovedsak allerede vedtatte investeringsprosjekter som flyttes over til 2026, og driftsbudsjettet berøres bare gjennom beregnede renteutgifter. Økt bruk av lån betyr høyere renteutgifter for kommunen. Flere av tilleggsforslagene er bestillinger som, dersom de vedtas, gir nye saker til politisk behandling: søknad om statlig tilskudd til praktisk utstyr i skolen, støtte til Fæsterålen Ung 2026, planskisse for sekundærrensing av avløp med forslag til plassering av renseanlegg, og en utredning av salg av kommunens Elmera-aksjer. Saksframlegget sier ellers lite om direkte virkninger for innbyggerne.
Bakgrunn
Investeringsbudsjettet er ettårig, og prosjekter som går over flere år må tas inn på nytt i budsjettet for det året utgiftene kommer. Kommunedirektøren la derfor fram budsjettregulering 1-2026, som justerer investeringsbudsjettet for 2026. Driftsbudsjettet berøres bare gjennom beregnede renteutgifter. Overførte investeringer fra 2025 til 2026 utgjør 93,297 MNOK. Innstillingen har to punkter: selve bevilgningen til investeringene, og at bruk av lånemidler økes med 80,257 MNOK slik at bruk av lån til investeringer i 2026 utgjør 166,413 MNOK, uten låneopptak for startlån. Ubrukte lånemidler fra 2025 kommer til fratrekk. Formannskapet behandlet saken 19. februar.
Debatten
Arbeiderpartiet ville bare be om at tilskuddssøknaden til praktisk utstyr sendes, og mente Høyres øvrige punkter var detaljstyring og uansvarlig politikk når SLT-koordinatorstillingen er borte. Ap mente også at støtte til Fæsterålen Ung hører hjemme som en vanlig søknad. Rødt ville stoppe veiprosjekt og damplanlegging, men fikk motbør. Tilleggsforslaget fra Høyre og Frp om salg av Elmera-aksjer kom rett før strek og ble kritisert for manglende saksforberedelse.
Vis alle poengene (14)
- Roar Wessel-Olsen (H) omtalte budsjettregulering 1 som en lite dramatisk sak, som i hovedsak handler om tidsforskyvninger av allerede vedtatte investeringer og ubrukte midler fra 2025-budsjettet som flyttes over til 2026. kilde · 2 · 3
- Wessel-Olsen (H) la fram et fellesforslag fra Høyre, Senterpartiet, Frp og INP om at kommunen skal søke statlig tilskudd til praktisk utstyr og læringsarenaer i grunnskolen innenfor en nasjonal ordning med ramme på 191 millioner kroner i 2026, at SLT-funksjonene videreføres selv om de ikke lenger er knyttet til egen SLT-koordinatorstilling, og at kommunen legger til rette for interkommunalt samarbeid om Felles Ansvar. kilde · 2 · 3
- Marius Enoksen (H) stilte i replikk spørsmål ved om SLT-funksjonen kan videreføres som før. Han viste til at tett samarbeid med blant annet politiet var en forutsetning da funksjonen ble etablert, og spurte om dette var sjekket ut når stillingen er tatt bort. kilde · 2 · 3
- I svarreplikk viste Wessel-Olsen (H) til kommunedirektørens budsjettframlegg, der det står at oppgavene kan ivaretas internt i kommunen. Han sa tilleggsforslaget nettopp skal sørge for at arbeidsoppgavene ikke forvitrer og forsvinner. kilde · 2 · 3
- Fra Høyre ble det fremmet et tilleggsforslag om at kommunedirektøren legger fram egen sak til neste formannskapsmøte om økonomisk støtte på inntil 100 000 kroner til Vesterålen ungdomsråd for arrangementet Fæsterålen Ung 2026, begrunnet med tilhørighet, forebygging av utenforskap og et signal til de andre Vesterålen-kommunene. kilde · 2 · 3
- Fra Arbeiderpartiet ble det fremmet et eget tilleggsforslag om å sikre at kommunen sender søknad om tilskudd til praktisk utstyr i skolen. Partiet sa det ikke ville støtte Høyres forslag, fordi det innebærer detaljstyring av hvordan midlene skal brukes, og at dette bør være opp til administrasjonen. kilde · 2 · 3
- Fra Arbeiderpartiet ble det også innvendt at Fæsterålen Ung er et flott arrangement, men at støtten bør komme som en vanlig søknad og gjerne tas opp i Vesterålen interkommunale politiske råd, ikke som del av en budsjettregulering. kilde · 2 · 3
- I en replikk ble det presisert at forslaget om Fæsterålen Ung er et verbalforslag og en bestilling av en sak til formannskapet, ikke en bevilgning. kilde · 2 · 3
- Rødt fremmet tre forslag: å stoppe arbeidet med å koble sammen Vesterveien og Bjørklundveien og se det i sammenheng med områdereguleringen som er på høring, å sette planlegging av ny dam i Storvatnet i bero inntil konsesjon for vannuttak er innvilget, og å lage en planskisse for sekundærrensing av avløp med forslag til lokalisering av renseanlegg innen utgangen av 2026. kilde · 2 · 3
- Begrunnelsen fra Rødt var at mange avløpsprosjekter ikke blir videreført fordi lokaliseringen av et framtidig renseanlegg mangler, at det kan ta fem til sju år å få et slikt anlegg på plass, og at manglende avklaring kan gi ekstraarbeid og kostnader. kilde · 2 · 3
- En representant sa seg innholdsmessig enig med Rødt om behovet for raske avklaringer om rensing og infrastruktur for vann og avløp, men varslet at forslaget trolig ville bli stemt ned fordi man har høyere ambisjoner enn det som ligger i forslaget. kilde · 2 · 3
- Det ble lagt fram et tilleggsforslag fra Høyre og Frp om å selge kommunens 113 002 aksjer i Elmera Group, med estimert salgsinntekt på 3 582 163 kroner ved en kurs på omtrent 31,70 kroner, og overføre 3,5 millioner kroner til stiftelse og aksjekapital i et nytt eiendomsselskap eid 100 prosent av Sortland kommune, foreløpig kalt Sortland kommune Eiendom AS, med umiddelbar effektuering. kilde · 2 · 3
- En representant reagerte kraftig på at et forslag av denne dimensjonen ble lagt fram rett før strek ble satt, kalte det flertallstyranni og varslet å forlate salen om det fortsatte. Det ble også innvendt at forslaget var stort og manglet saksforberedende dokumenter, slik at konsekvensene var vanskelige å vurdere. kilde · 2 · 3
- Etter en pause med gruppelederne ble aksjeforslaget trukket. I stedet ble det lagt fram et forslag om at kommunedirektøren bestiller en sak til formannskapet om salg av aksjene i Elmera Group og stiftelse av et nytt, heleid eiendomsselskap, slik at saken blir utredet først. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Budsjettregulering 1 er vel en av de kjedeligste budsjettreguleringene vi har.»
Roar Wessel-Olsen (H) · 4:02:06
«politiet. Og når den ikke innehar den rollen lenger, så tror jeg ikke den funksjonen kan være sånn som den er.»
Marius Enoksen (H) · 4:05:59
«Og det vi vet, er at det ennå ikke er sendt inn konsesjon.»
Ukjent taler · 4:15:05
«Jeg vil kalle dette for et flertallstyranni.»
Ukjent taler · 4:25:13
«Det bestilles av kommunedirektøren en sak til formannskapet om salg av kommunens aksjer i Elmera Group AS for stiftelse og tegning av aksjekapital i et nytt eiendomsselskap eiet 100 % av Sortland kommune.»
Ukjent taler · 4:37:44
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Endringsforslag 1 fra Rødt falt; 2 stemmer for (2 Rødt) 25 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 2 SV, 1 V) Endringsforslag 2 fra Rødt falt; 9 stemmer for (2 Rødt, 4 AP, 2 SV, 1 V) 18 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG) Tilleggsforslag fra Rødt enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H vedtatt; 23 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 2 SV, 1 V) 4 stemmer mot (4 AP) Tilleggsforslag pkt. 1 fra H, FRP, SP, INP enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag pkt. 2, 3, 4, 5 fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 17 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP) 10 stemmer mot (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV, 1 V) Tilleggsforslag H vedtatt; 18 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 V) 9 stemmer mot (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV)
2 dokumenter
- Budsjettregulering 1-2026 (Hoveddokument, 557KB)
- Vedlegg budsjettregulering 1-2026 (Vedlegg, 252KB)
Vedtak
Nytt punkt 2. Det overlates til Trafikksikkerhetsutvalget å fordele trafikksikkerhetsmillionen. Kommunestyret ber administrasjonen sikre at alle fremtidige saker som gjelder trafikksikkerhetsarbeid, herunder prioritering av midler og fysiske tiltak, sendes medvirkningsrådene for uttalelse før politisk behandling.
Saken forklart
Sortland kommune fikk 1 million kroner sammen med prisen som årets trafikksikre kommune 2025. Kommunestyret behandlet hvordan pengene skal disponeres, og hvem som skal bestemme fordelingen.
Hva betyr det for deg
Pengene er øremerket trafikksikkerhet i Sortland. Kommunedirektørens forslag omfattet blant annet tryggere kryssingspunkter med belysning, hjertesoner ved skolene og en tilskuddsordning der innbyggere kan søke om midler til egne trafikksikkerhetstiltak. Hvis fordelingen i stedet overlates til Trafikksikkerhetsutvalget, er det ikke avklart i saken hvilke konkrete tiltak pengene går til. Tilleggsforslaget kan bety at eldreråd, ungdomsråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse får si sitt før slike saker avgjøres politisk.<br>Overskrift:Trafikksikkerhetsmillionen foreslås delt ut av utvalg
Bakgrunn
Sortland kommune ble i 2025 tildelt Samferdselsdepartementets pris for årets trafikksikre kommune, og med prisen fulgte 1 million kroner. Kommunedirektøren foreslo å dele pengene på fire poster: 200.000 kroner til sikker krysning av vei, 300.000 kroner til etablering av hjertesoner ved skolene, 100.000 kroner til trafikksikkerhetstilskudd som befolkningen kan søke på, og 400.000 kroner til forebyggende tiltak i perioden 2026–2029. Kommunedirektøren pekte på at summen ikke rekker langt til fysiske tiltak, og at holdningsskapende og forebyggende arbeid gir mest igjen for pengene. I saksframlegget står det at saken ikke har vært oppe i medvirkningsrådene. Formannskapet behandlet saken 19. februar, der et endringsforslag fra Høyre ved Roar Wessel-Olsen gikk ut på å stryke punkt 1 og i stedet overlate fordelingen til Trafikksikkerhetsutvalget. I kommunestyret ble det fremmet et tilleggsforslag fra Sortland Venstre ved Jørn Hermod Martinussen om at trafikksikkerhetssaker skal sendes medvirkningsrådene for uttalelse før politisk behandling.
Debatten
Det var liten uenighet i selve debatten. En representant mente saksbehandlingen hadde en svakhet fordi Rådet for personer med funksjonsnedsettelse ikke var involvert, og fremmet et tilleggsforslag. I en replikk ble det bedt om at formuleringen også omfattet ungdomsrådet, altså alle medvirkningsrådene, og forslagsstilleren sa seg enig i den endringen.
Vis alle poengene (5)
- En representant tok ordet etter at møtelederen hadde åpnet for votering, og pekte på at Rådet for personer med funksjonsnedsettelse ikke har vært involvert i saken. Representanten mente denne gruppen både er særlig utsatt i trafikken og har størst nytte av trygge krysninger, god belysning og universelt utformede områder. kilde · 2 · 3
- Samme representant kalte manglende involvering en svakhet i saksbehandlingen som må rettes opp, og fremmet forslag om at alle framtidige saker om trafikksikkerhetsarbeid, også prioritering av midler og fysiske tiltak, sendes eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelser for uttalelse før politisk behandling. kilde · 2 · 3
- I en replikk ble det foreslått å skrive medvirkningsrådene i stedet for bare to av tre råd, med den begrunnelse at trafikksikkerhet i høyeste grad også gjelder barn og unge, og at ungdomsrådet ellers ville være det eneste som ikke var med. kilde · 2
- Forslagsstilleren svarte at den andre formuleringen var bedre og sa seg villig til å følge den, slik at ordlyden endres til medvirkningsrådene for uttalelse før politisk behandling. kilde · 2 · 3
- Møtelederen leste opp innstillingen fra formannskapet, der punkt 2 går ut på at det overlates til Trafikksikkerhetsutvalget å fordele trafikksikkerhetsmillionen, og åpnet for ordet i saken. kilde · 2 · 3
Sagt i møtet
«Men i den videre prioriteringa av midlene er det påfallende at Rådet for personer med funksjonsnedsettelser ikke har vært involvert.»
Ukjent taler · 4:43:46
«Når midlene nå skal fordeles på tiltak som i stor grad påvirker nettopp eldre og personer med funksjonsnedsettelser, er det både naturlig og faglig nødvendig at deres råd involveres i den politiske behandlinga.»
Ukjent taler · 4:44:09
«Kommunestyret ber administrasjon sikre at alle framtidige saker som gjelder trafikksikkerhetsarbeid, herunder prioritering av midler og fysiske tiltak, sendes både eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelser for uttalelse før politisk behandling.»
Ukjent taler · 4:44:35
«Ordfører, jeg lurer på om representanten Martinussen kan vurdere å endre det til medvirkningsrådene, istedenfor at det bare er to av tre medvirkningsråd som er nevnt.»
Ukjent taler · 4:45:00
«Trafikksikkerhet gjelder jo i høyeste grad barn og unge også, og at ungdomsrådet er det eneste som ikke er tatt med.»
Ukjent taler · 4:45:11
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling inkl. forslag fra Venstre enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Disponering og bruk av trafikksikkerhetsmillionen (Hoveddokument, 76KB)
Sak 005/26Fast tidsplan for budsjettarbeidet foreslås
Økonomisk årshjul for 2026 Sortland kommune
Vedtak
Kommunestyret vedtar årshjulet for budsjett- og økonomiplanprosessen slik det fremkommer i saken. Årshjulet skal være et årlig, politisk forankret styringsverktøy, og legges frem for formannskapet hvert år i februar Administrasjonen bes tilrettelegge for dialogkonferanse og rammekonferanse i tråd med årshjulet. Det gjennomføres en årlig evaluering av årshjulet med forslag til eventuelle justeringer
Saken forklart
Saken gjelder et årshjul for budsjett- og økonomiplanarbeidet i Sortland kommune – altså en fast tidsplan for når politikerne involveres i økonomiarbeidet gjennom året.
Hva betyr det for deg
Årshjulet handler om kommunens interne arbeidsmåte og har ifølge saksframlegget ingen direkte økonomiske kostnader. Kommunedirektøren mener det på sikt kan gi bedre styring og økt økonomisk handlingsrom. Rødt, ved Christoffer Ellingsen, har foreslått at eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse, ungdomsråd, fagforeninger og ledere av driftsutvalget, administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget innkalles til dialog- og rammekonferansene.
Bakgrunn
Kommunedirektøren viser til at kommunen har økende behov for forutsigbare og strukturerte prosesser i budsjett- og økonomiplanarbeidet. Telemarksforskings FoU-rapport 887 (2024) peker på at kommuner med et politisk vedtatt årshjul kan få bedre politisk medvirkning, større forutsigbarhet og sterkere kobling mellom planer og økonomi. Forslaget inneholder faste milepæler: politisk behandling av framdriftsplan i januar/februar, dialogkonferanse og årsregnskap i mai/juni, rammekonferanse og 1. tertialrapport i juni, investeringsbudsjett i september, gjennomgang av kommunedirektørens budsjettforslag i oktober, 2. tertialrapport i oktober/november og årsbudsjett og økonomiplan i desember. Årshjulet foreslås lagt fram for formannskapet hvert år i februar og evaluert årlig. Sortland ble høsten 2025 invitert med i KS-prosjektet «bærekraftig kommuneøkonomi 2.0» og søkte 705 800 kroner i skjønnsmidler, hvorav 465 000 kroner ble innvilget. Formannskapet behandlet saken 19. februar 2026.
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fra Rødt falt; 10 stemmer for (1 SP, 1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV) 17 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 1 SP, 1 INP, 1 V)
3 dokumenter
- Økonomisk årshjul for 2026 Sortland kommune (Hoveddokument, 101KB)
- Søknad om skjønnsmidler bærekraftig kommuneøkonomi (Vedlegg, 243KB)
- Presentasjon - KS-Prosjekt Bærekraft_Årshjul (Vedlegg, 2,9MB)
Sak 006/26Sortland som nøkkelsted på pilegrimsleia
Revitalisering av søknad om godkjenning av Hålogalandsleia som en forlenging av Pilegrimsleden - St. Olavsvegene til Trondheim
Vedtak
Kommunestyret vedtar følgende: Sortland kommune bekrefter at kommunen ønsker å delta som nøkkelsted i Hålogalandsleden, med vertskapsansvar for nøkkelsted Sortland. Sortland kommune forplikter seg til å bidra økonomisk i driftsfasen, basert på foreslått modell i søknaden, herunder et årlig tilskudd på ca. kr 10 000. Endelig organisering og avtale om selskapsform behandles når fylkeskommunens godkjenning foreligger. Kommunens finansiering av prosjektet skjer innen budsjett til ordfører. Dersom utvikling av prosjektet krever økte økonomiske rammer for Sortland kommune, må dette vurderes finansiert ved rullering av handlings- og økonomiplan.
Saken forklart
Sortland kommune er bedt om å si om den vil delta som nøkkelsted i Hålogalandsleia, som er foreslått som en del av den europeiske kulturruten Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim. Nordland fylkeskommune har satt frist til 1. mars for kommunens bekreftelse.
Hva betyr det for deg
Innstillingen innebærer at kommunen påtar seg vertskapsansvar for et nøkkelsted og et årlig tilskudd på ca. kr 10 000 innenfor ordførerens budsjett. Hvis prosjektet krever mer penger, må det etter forslaget vurderes ved rullering av handlings- og økonomiplanen. Saksframlegget sier ikke noe mer konkret om hva dette betyr for innbyggerne.ritt.<br>
Bakgrunn
Hålogalandsleden er foreslått som en del av den europeiske kulturruten Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim. Sortland kommune er bedt om å bekrefte at kommunen ønsker å delta som nøkkelsted, med vertskapsansvar for nøkkelsted Sortland og de forpliktelsene som følger. Nordland fylkeskommune har satt frist til 1. mars, og saken kom derfor til behandling nå. Kommunedirektøren innstilte på at kommunen forplikter seg økonomisk i driftsfasen med et årlig tilskudd på ca. kr 10 000, finansiert innenfor budsjettet til ordfører. Endelig organisering og avtale om selskapsform er foreslått behandlet når fylkeskommunens godkjenning foreligger. Krever prosjektet økte økonomiske rammer, er det foreslått at dette vurderes ved rullering av handlings- og økonomiplanen. Saken var planlagt styrebehandlet i Kulturfabrikken Sortland KF, men ble i stedet sendt til formannskapet, med mulighet for at styret ettersender innspill.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen. Innleggene som ble holdt, var positive til at Sortland deltar.
Vis alle poengene (3)
- En representant kalte saken en gladsak og mente den styrker fokuset på kultur og kulturhistorie, og viste til at Vesterålen har lang historie og rik kultur som kan fremmes bedre. kilde · 2 · 3
- Samme representant uttrykte skepsis til masseturisme, med Lofoten som eksempel, men mente pilegrimsleia er noe annet: langsom reising, fordypning og lokalkultur. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at saken også er en gladsak for Rødt, med henvisning til Snorre og til veinavn på Sortland. kilde · 2
Sagt i møtet
«Saka om Sortland som nøkkelsted for pilegrimsleia til Trondheim er en gladsak.»
Ukjent taler · 4:57:01
«I stedet for kjapp turnover og viltcamping og forbruk av ressurser, så setter dette fokus på langsom reising, på fordypning og på lokalkultur hver plass.»
Ukjent taler · 4:57:39
«Det er også en gladsak for Rødt, så alle som ikke skjønner hvorfor vi skal si ja til dette, de bør lese Snorre.»
Ukjent taler · 4:58:14
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
8 dokumenter
- Revitalisering av søknad om godkjenning av Hålogalandsleia som en forlenging av Pilegrimsleden - St. Olavsvegene til Trondheim (Hoveddokument, 84KB)
- Epostutveksling vedrørende kostnader (Vedlegg, 202KB)
- Kulturfabrikkens saksframstilling - Sortland som nøkkelsted i Hålogalandsleia (Vedlegg, 91KB)
- Epostutveksling om framdrift mv. (Vedlegg, 235KB)
- Nøkkelsteder Hålogalandsleia april 2024 (Vedlegg, 10,8MB)
- Driftsmodell femårig Hålogalandsleia (Vedlegg, 150KB)
- Hålogalandsleia - presentasjon (Vedlegg, 8,8MB)
- Intensjonsavtale om deltakelse i utviklingen av Hålogalandsleia Pilgrim i Nord.pdf (Vedlegg, 406KB)
Sak 007/26Fire partier med forslag til ny eierskapsmelding
Eierskapsmelding for Sortland kommune 2025
Vedtak
Eierskapsmelding 2025 vedtas, og erstatter Eierskapsmelding 2021. Kommunedirektøren foretar jevnlig oppdatering av relevant selskapsinformasjon i meldingens Del 2. Kommunedirektør legger frem rullering av Eierskapsmelding til Kommunestyret innenfor hver valgperiode. Kommunedirektør legger frem Eierskapsmelding årlig for Formannskapet som grunnlag for diskusjon av kommunens eierstyring. Kommunestyret ber om at Eierskapsmeldingen suppleres med et eksplisitt og bindende prinsipp om at styrene i kommunale selskaper med betydelig finansiell risiko eller store verdier som hovedregel skal bestå av profesjonelle styremedlemmer med relevant fagkompetanse innen økonomi, jus, eiendom og virksomhetsstyring 1. Årshjul for eieroppfølging Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide og legge frem et forpliktende årshjul for kommunens eieroppfølging. Årshjulet skal minimum inneholde: Plan for generalforsamlinger/representantskapsmøter Rutiner for styreopplæring for kommunens styremedlemmer Årlig eierdag med kommunestyret Faste dialogmøter/eiermøter med kommunalt eide selskaper Årlig rapportering om måloppnåelse og risikovurdering Kommunedirektøren bes redegjøre for om og hvordan et eierskapssekretariat er etablert i tråd med eierskapsmeldingens forutsetninger, og eventuelt fremme forslag til organisering. Eierskapsmeldingen oppdateres med En komplett oversikt over eierskapene til Sortland kommune, dvs. selskaper, foretak og interkommunale samarbeid hvor kommunen har eierinteresser (direkte eller indirekte) Formålet med eierskapet. En tydeliggjøring om hva en aktiv og god eierskapspolitikk innebærer for Sortland kommune Prinsipper for eierstyring. Hvordan selskapene ivaretar samfunnsansvar, bidrar til et seriøst arbeidsliv og forebygger korrupsjon. Sortland kommune bør stille krav til etikk, åpenhet og bærekraft og følge opp at selskapene arbeider for FNs bærekraftsmål, har rutiner mot arbeidslivskriminalitet og stille krav til tilknytning til styrevervregister Strategier for eierskapet
Saken forklart
Saken gjaldt Sortland kommunes eierskapsmelding 2025 – det overordnede dokumentet for hvordan kommunen styrer selskaper, foretak og samarbeid den har eierinteresser i. Fire partier fremmet skriftlige tilleggs- og endringsforslag.
Hva betyr det for deg
Eierskapsmeldingen er et offentlig dokument som legges ut på kommunens nettsider, slik at innbyggere kan se hvilke selskaper og samarbeid kommunen har interesser i, og hvilke krav kommunen stiller som eier. Flere av forslagene handler om hvordan kommunen følger opp selskapene, blant annet krav til styrekompetanse, åpenhet og seriøsitet hos leverandører. Saksframlegget beskriver ellers ikke direkte konsekvenser for kommunens tjenester til innbyggerne.
Bakgrunn
Kommuneloven krever at kommunen minst én gang i valgperioden lager en eierskapsmelding som kommunestyret selv behandler. Meldingen skal inneholde prinsipper for eierstyring, en oversikt over selskaper og samarbeid kommunen har eierinteresser i, og formålet med eierinteressene. Sortland vedtok sin forrige eiermelding 17.06.2021, og den nye meldingen er redigert, justert og supplert blant annet etter KS' anbefalinger. Kommunedirektøren innstilte på at Eierskapsmelding 2025 erstatter 2021-meldingen, at selskapsinformasjonen i Del 2 oppdateres jevnlig, at meldingen rulleres innenfor hver valgperiode og legges fram årlig for formannskapet. Meldingen har vært til behandling i formannskapet 27.11.2025 og i kommunestyret 11.12.2025, der Roar Wessel-Olsen (H) foreslo å utsette saken fordi partiene ønsket mer tid til å gjennomgå prioriteringene i eierstyringen. I møtet 26.02.2026 forelå skriftlige forslag fra fire partier: Christoffer Ellingsen (Rødt) foreslo åtte endringer, blant annet retningslinjer mot korrupsjon og gaver, at saker av økonomisk betydning alltid skal til kommunestyret, referat fra eiermøter og at Reno-Vest IKS tar inn gjenbruk og avfallsreduksjon i formålet. Jørn Hermod Martinussen (V) foreslo et bindende prinsipp om at styrer i selskaper med betydelig finansiell risiko eller store verdier som hovedregel skal ha profesjonelle styremedlemmer med fagkompetanse innen økonomi, jus, eiendom og virksomhetsstyring. Ingvill Moen Hovlund (Ap) foreslo et forpliktende årshjul for eieroppfølging og krav om at kommunalt eide selskaper følger anskaffelsesregelverket for offentlige oppdragsgivere. Beate Bø Nilsen (H) foreslo at meldingen oppdateres med komplett eierskapsoversikt, formål, prinsipper for eierstyring og strategier for eierskapet.
Behandling og votering
Ordfører ba om at det innføres taletid på 2 minutter. Kommunestyret tilsluttet seg dette. Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggs- og endringsforslag fra Rødt falt; 4 stemmer for (2 Rødt, 2 SV) 23 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 1 V) Tilleggsforslag fra Venstre vedtatt; 19 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 1 V) 8 stemmer mot (2 Rødt, 4 AP, 2 SV) Tilleggsforslag pkt. 1 fra AP enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag pkt. 2 fra AP falt; 8 stemmer for (2 Rødt, 4 AP, 2 SV) 19 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 1 V) Tilleggsforslag fra Høyre vedtatt; 25 stemmer for (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 4 AP, 2 SV, 1 V) 2 stemmer mot (2 Rødt)
6 dokumenter
- Eierskapsmelding for Sortland kommune 2025 (Hoveddokument, 109KB)
- Eierskapsmelding for Sortland kommune 2025 Del I (Vedlegg, 577KB)
- Eierskapsmelding for Sortland kommune 2025 - Selskapsopplysninger Del II (Vedlegg, 7,5MB)
- Vedtatt eierskapsmelding for Sortland kommune 2021 (Vedlegg, 323KB)
- Presentasjon -Eierskapsmelding - FS 25_1127 (Vedlegg, 1,2MB)
- Presentasjon - Eierskapsmelding _ KS 26_0226 (Vedlegg, 3,8MB)
Sak 008/26Høyre-representant søker fritak ut juni 2026
Forlengelse av midlertidig fritak fra politiske verv - representant fra Høyres liste
Vedtak
Kommunestyret gir Silvia Ovik Marhaug midlertidig fritak fra sine politiske verv fra vedtaksdato og fram til og med 30.06.2026.
Saken forklart
Silvia Ovik Marhaug fra Høyres liste har bedt om å få forlenget fritaket fra sine politiske verv i Sortland kommune, fordi oppholdet hennes i USA er forlenget til 1. juli 2026.
Hva betyr det for deg
Saksframlegget opplyser at personalmessige forhold, medvirkning fra råd, økonomiske forhold, folkehelse og klima-, miljø- og naturforhold ikke er relevante for saken. Hvis fritaket forlenges, må det kalles inn varamedlem til kommunestyret i perioden, og det vil komme egne saker om settemedlem til formannskapet og midlertidig varamedlem til ADMU.
Bakgrunn
Silvia Ovik Marhaug har hatt midlertidig fritak fra alle politiske verv på grunn av opphold i USA i periodene 01.01.2024–31.12.2024 og 01.01.2025–31.12.2025. Hun opplyser at oppholdet er forlenget til 01.07.2026, og søker om videre fritak etter kommuneloven § 7-9 andre ledd. Bestemmelsen åpner for midlertidig fritak når den folkevalgte ikke kan ivareta vervet uten vesentlig ulempe. Kommunedirektøren vurderer at det er klart at det å ivareta vervene under utenlandsoppholdet vil medføre vesentlig ulempe for henne, og innstiller på fritak fram til 01.07.2026. Saksframlegget opplyser også at det legges fram egen sak om valg av settemedlem til formannskapet og midlertidig varamedlem til ADMU, og at det må kalles inn varamedlem til kommunestyret i fritaksperioden.
Debatten
Transkripsjonen inneholder ingen innlegg ut over prosedyreytringer fra møteledelsen. Det eneste som ble tatt opp, var om begrunnelsen skulle stå i selve vedtaksteksten.
Vis alle poengene (3)
- Innstillingen om midlertidig fritak fram til og med 30.06.2026 ble lest opp fra møtebordet før saken ble tatt opp til votering. kilde · 2
- Det ble pekt på at det sto en begrunnelse i innstillingen, og foreslått at begrunnelsen tas bort fordi dette er et vedtak. kilde · 2 · 3
- Det ble vist til at saken var saksforberedt, og at ingen derfor skulle legge den fram i møtet. kilde
Behandling og votering
Votering: Endringsforslag enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Forlengelse av midlertidig fritak fra politiske verv - representant fra Høyres liste (Hoveddokument, 81KB)
Sak 009/26Kulturfabrikken må velge styre på nytt etter kjønnskrav
Valg av nytt styre til Kulturfabrikken Sortland KF som følge av manglende kjønnsbalanse
Vedtak
Leder Roar Wessel Olsen, H Vara: Stein Roar Helle H og Helene Enoksen H Nestleder Maroun Abou Zeid, Frp, vara Ellen Davidsen, H, Arne Emil Iversen, H Styremedlem Lasse Marthinussen INP, vara Nina Kraknes, H, Eskild Rolf Brønlund, H Styremedlem Jørun Adeleid Drevland, SV, vara Inge Strøm, SV, Sigrid Randers-Pehrson, SV Styremedlem, Ingvill Moen Hovlund, AP, vara Ronald Steen, AP, Sandra Tønne, AP Settemedlem, Ann Tove Halvorsen, SP, Vara Ragnhill Ovesen, SP, Daniel Lagesen, SP
Saken forklart
Styret i det kommunale foretaket Kulturfabrikken Sortland KF oppfyller ikke lovkravet om kjønnsbalanse blant varamedlemmene. Kommunestyret behandlet derfor forslag om å velge hele styret på nytt.
Hva betyr det for deg
Saken er i hovedsak formell og gjelder registrering i Foretaksregisteret. Den skal rydde opp slik at avviklingen av Kulturfabrikken Sortland KF senere kan meldes inn uten forsinkelser og unødig ressursbruk. Saksframlegget sier at saken ikke har betydning for økonomi, folkehelse eller miljø.
Bakgrunn
Styret som ble valgt 10.10.2023 oppfylte ikke kravene til kjønnsbalanse, men lot seg likevel registrere den gang. Senere endringer i styret er ikke blitt oppdatert i Foretaksregisteret. Etter endringer i foretaksregisterloven, kunngjort 20.06.2025 og i kraft fra 01.01.2026, har registerfører plikt til å kontrollere kjønnssammensetningen og nekte registrering hvis kravet ikke er oppfylt. De faste styremedlemmene oppfyller i dag kravet, men varamedlemmene gjør det ikke, og registeret kan ikke oppdateres med enkeltendringer alene. Kulturfabrikken Sortland KF har undersøkt om det kan gis dispensasjon siden foretaket er under avvikling, men har fått opplyst at det ikke gis dispensasjoner. Kommunedirektøren innstilte derfor på at kommunestyret velger nytt styre, med leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer.
Debatten
Ingen tok ordet mot innstillingen, og det kom ingen alternative forslag i debatten.
Vis alle poengene (3)
- Tove Mette Bjørkmo (Ap) understreket at det ikke er snakk om et helt nytt styre, men om å få kjønnsbalansen i orden, og spurte om hun skulle lese opp alle navnene eller bare de nye. kilde · 2
- Bjørkmo leste opp hele lista over styremedlemmer og varamedlemmer og markerte for hvert navn om personen var ny eller ikke. Blant dem hun omtalte som nye var Ellen Davidsen (H), Nina Kraknes (H) og Sandra Tønne (Ap). kilde · 2 · 3
- Bjørkmo la til grunn at ansattrepresentanter ikke skulle velges i denne saken. kilde
Sagt i møtet
«Vi skal ikke være et helt nytt styre, men vi må få kjønnsbalansen i orden.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 5:00:43
«Er det ønskelig at jeg skal lese opp alle navnene som blir i det styret som følge av at vi skal ha kjønnsbalansen i orden, eller skal jeg bare lese de nye navnene?»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 5:00:48
«Sandra Tønne, Arbeiderpartiet, ny.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 5:02:04
«Så går jeg ut fra at ansattrepresentanter ikke skal velges her.»
Tove Mette Bjørkmo (Ap) · 5:02:19
Behandling og votering
Votering: Forslag fra Valgutvalget enstemmig vedtatt.
1 dokument
- Valg av nytt styre til Kulturfabrikken Sortland KF som følge av manglende kjønnsbalanse (Hoveddokument, 92KB)
Vedtak
Sortland kommune oppretter beredskapsråd i tråd med sakens innhold. Rådets sammensetning bør bestå av følgende samarbeidspartnere: Politiet Ambulansetjenesten Heimevernet Sivilforsvaret Kystvakten Røde kors Mattilsynet Landbruksnæringen v/Bondelaget Nordland fylkeskommune Statens vegvesen Vesterålskraft Sammensetningen av rådet vurderes fortløpende og suppleres ved behov. Kommunedirektøren sender henvendelse til samarbeidspartnere i henhold til punkt 1, og ber om tilbakemelding på kontaktperson ift. Deltakelse Det tilstrebes å avholde første møte i kommunens beredskapsråd i løpet av mai. Det gjennomføres minimum èn årlig tverretatlig beredskapsøvelse i kommunen, hvor Beredskapsrådet blir invitert som del av denne." Kommunedirektør skal årlig legge frem en orienteringssak for Kommunestyret om status for kommunens samlede beredskapsarbeid.
Behandling og votering
Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggs- og endringsforslag fra Rødt falt: 9 stemmer for (1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 2 SV) 18 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 V) Tilleggsforslag fra Venstre falt; 12 stemmer for (2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 4 AP, 1 SV, 1 V) 15 stemmer mot (12 H, 2 FRP, 1 SV) Tilleggsforslag fra H, FRP, SP, INP vedtatt; 22 stemmer for (11 H, 2 FRP, 2 SP, 1 INP, 1 MDG, 2 Rødt, 2 SV, 1 V) 5 stemmer mot (1 H, 4 AP)
3 dokumenter
- Lokalt beredskapsråd for Sortland kommune (Hoveddokument, 97KB)
- Lokalt beredskapsråd for Sortland kommune (Vedlegg, 17KB)
- Presentasjon Beredskapsråd (Vedlegg, 5,1MB)
Frammøte (27)
- Grete EllingsenOrdførerH
- Maroun Abou ZeidVaraordførerFrP
- Ann Cathrin StafsethH
- Beate Bø NilsenH
- Christoffer EllingsenR
- Einar MårstadH
- Frank LudvigsenH
- Helene EnoksenH
- Ina Beathe A. JensenSV
- Jan Berg PedersenFrP
- Jørn Hermod MartinussenV
- Kristian Barstad EllingsenH
- Lasse MarthinussenINP
- Liv TjønsøH
- Marius EnoksenH
- Mette RøkenesAp
- Ragnhill Mari OvesenSp
- Roar Wessel-OlsenH
- Sigrid Randers-PehrsonSV
- Toine Catharine SannesMDG
- Tove Mette BjørkmoAp
- Arne Emil IversenVaramedlemH
- Ingvill Moen HovlundVaramedlemAp
- Johnny TorgersenVaramedlemR
- Kim Andre GjellestadVaramedlemH
- Monica JacobsenVaramedlemAp
- Øyvind Engkrog LehnVaramedlemSp
Hva som ble sagt (3317 ytringer)
Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.
Hele møtet skrevet ut er en del av Plus
Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.
Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.
