Ulovlige ytringer

Noen ytringer er umoralske, motbydelige og hatske, men fortsatt fullt lovlige. Andre ytringer er ulovlige og de som har fremsatt disse ytringene kan bli straffet gjennom en domstol. De fleste begrensninger om hva man kan si og ikke si dreier seg om hva man kan si i offentligheten, og det er mye høyere terskel for å regulere hva som ytres i privat kommunikasjon. Både høyre og venstresiden i norsk politikk er stort sett enig om at hatefulle ytringer og trusler burde reguleres. Dette begrunnes med at hatefulle ytringer og trusler utfordrer likeverdet, altså at alle borgere er like mye verdt, og at dersom vi tillater alle hatefulle ytringer og trusler vil ulike borgere få ulik tilgang til å delta i den demokratiske debatten. Det som er grunnleggende å huske når vi snakker om ulovlige ytringer er at en ytring eksisterer kun etter at den blir ytret. Det betyr at politiet ikke kan stanse en ytring før den blir fremsagt og at ytringen først blir erklært som straffbar etter at den er lagt frem for offentligheten.

Hva er en hatefull ytring?

1Hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse

2Religion eller livssyn

3Seksuelle Orientering

4Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk

5Nedsatte funksjonsevne

6eller, En ytring som fremmer:

Loven spesifiserer at det er irrelevant om den fornærmede part faktisk tilhører den diskriminerte gruppen eller ikke, så lenge den som ytrer det hatefulle uttrykket genuint har trodd at personen tilhører den diskriminerte gruppen.

Det har blitt gjennomført flere rettssaker som har spesifisert hvordan vi skal forstå begrepet hatefulle ytringer. Utifra dommene ser vi at retten har vanskeligere for å dømme ytringer som har et klart politisk innhold og er fremsagt i en klart politisk kontekst. For eksempel ble en kvinne fra en innvandrings- og islamfiendtlig organisasjon frikjent for svært nedsettende ytringer om muslimer på en demonstrasjon foran stortinget i Oslo, frikjent fra tiltalen om hatefulle ytringer fordi påstanden ble fremmet på en politisk arena, i en politisk kontekst og rettet seg mot norsk innvandringspolitikk. I flere dommer har retten lagt vekt på at det ikke skal være bare hvordan man uttrykker seg, men hva man uttrykker som skal tas med når det vurderes om noe er en hatefull ytring etter loven eller ikke. Dette for å sikre at dialekt, sosial klasse, utdanningsnivå eller språkferdigheter skal gjøre noen mer utsatte for å bli straffet etter §185 enn andre.

Trusler

En trussel er en ytring eller et uttrykk som er truende og som har potensiale til å forårsake frykt og spenning for personene som blir truet. Trusler er den kommunikasjonsformen som er strengest og oftest regulert i straffeloven, blant annet i paragraf § 115, 117, 263 og 264. Trusler kan være verbale eller fysiske (eller begge deler). I likhet med hatefulle ytringer, er det ikke alle trusler som vil føre til straffansvar. I motsetning til §185, beskytter forbudene mot trusler hele befolkningen.

1True med å gjennomføre en straffbar handling

2& Rettes direkte mot noen

3& Bli fremsatt i en sammenheng som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

For at en trussel skal være straffbar må trusselen inneholde referanse til en straffbar handling som for eksempel tyveri, vold eller drap. En trussel om at utøveren skal ydmyke offeret på en lovlig måte er således ikke en straffbar trussel. En trussel fra foreldre til barn om at barnet ikke får tilgang på et gode er heller ikke en straffbar trussel.

En trussel må også ytres i en slik situasjon og på en slik måte at den er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. En trussel må ha et visst nivå av troverdighet for å være straffbar. Dersom to personer slåss og den ene sier til den andre “hvis du rører meg igjen skal jeg ta moren din” uten å vite noe om familien til den andre er det ikke sikkert at trusselen ville vært straffbar. Dersom personen som truet hadde fremsatt samme trussel dagen etter og lagt ved bilde av huset til moren, ville trusselen sannsynligvis være straffbar. Alt som gjør volden i trusselen mer sannsynlig vil skape en sammenheng som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Krenking av privatlivets fred

Lovverk vs Håndhevelse

Selv om straffeloven legger et grunnlag for å kunne straffe ulovlige ytringer er det noe ulikt hvordan disse lovene blir anvendt og hvem som kan anvende dem.

Dersom noen fremsetter noe som lett kan identifiseres som en hatefull ytring har politiet svært begrenset mulighet for å hindre dem i å fortsette å ytre seg ettersom man ikke kan vite på forhånd at også den neste ytringen vil være straffbar. Politiets muligheter for å gripe inn er litt flere i konkrete trusselsaker. Dersom det er en umiddelbar fare for vold og skade har politiet også plikt til å gripe inn og beskytte den som blir truet. I tilfeller hvor risikoen for vold er lavere eller mindre umiddelbar eller blir mulighetene for politiet til å bryte inn færre.