← Alle møter

Kommunestyret · 16. juni 2026

09:00–14:45 · Kallegård, Ramberg · 6 t 0 min

Status hos kommunen: Vedtak er påført møtet

Saker (15)

  1. Personal og lønn · saksbehandler Solfrid Mariann Johnsen · arkivsak 26/172

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  2. Personal og lønn · saksbehandler Solfrid Mariann Johnsen · arkivsak 26/172

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  3. Personal og lønn · saksbehandler Solfrid Mariann Johnsen · arkivsak 26/172

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  4. Sak 037/26Politikerne delt om havnene skal være kun for fiskeri

    Politiske føringer for sluttføring av ny KPA

    Teknisk etat · saksbehandler Dag Walle · arkivsak 22/475

    Vedtak

    Flakstad kommunestyre diskuterte saken, og adminstrasjon tar innspill inn i videre arbeid med KPA.

    Saken forklart

    Kommunestyret diskuterte politiske føringer for sluttføringen av ny kommuneplanens arealdel (KPA). Rambøll og administrasjonen la fram alternative «styrende vedtak» på en rekke tema, og ba politikerne si hvilken retning de vil ha.

    Hva betyr det for deg

    Diskusjonen handler om hvilke regler som kan komme til å gjelde for bruk av havner, boliger og fritidsboliger, korttidsutleie, parkering, garasjer og byggeskikk i Flakstad. Det er på dette stadiet ikke avklart hvilke bestemmelser planen vil inneholde. Planen med bestemmelser skal etter det som ble opplyst i møtet komme til førstegangsbehandling etter ferien, og politikerne får da se forslaget skriftlig.

    Bakgrunn

    Arbeidet med ny arealdel nærmer seg slutten. Kommunedirektørens innstilling viser til et vedlegg med alternative forslag til styrende vedtak — ikke ferdige vedtaksforslag, men alternativer som kan endres etter hva det politiske flertallet bestemmer. Temaene var kombinasjon av fiskeri og turisme i havnene, bolig mot fritidsbolig, korttidsutleie/Airbnb, parkering, garasjestørrelser, estetikk og byggeskikk, arealnøytralitet og gårdsturisme. En taler fra planarbeidet opplyste at kommunestyret etter ferien får planen med bestemmelsene til førstegangsbehandling, og at bestemmelsene er noe av det viktigste dokumentet. Møtelederen gikk gjennom vedlegget punkt for punkt og ba om synspunkter.

    Debatten

    Hovedstriden gjaldt havneområdene. Trond E. Kroken (Sp) mente bare det mest fleksible alternativet er mulig, fordi halve havna på Fredvang allerede er turistrettet og det også er utleie på Napp. Kristine Knutsen Friis (FDL) sa hun er uenig med Kroken og mente alternativ tre, med fiskeriformål på Napp, Ramberg og Fredvang, er det eneste rette. Stein Iversen (FDL) mente fiskeri fortsatt må være det framtredende, men at reglene bør mykes noe opp. Flere sa det var vanskelig å fatte bindende vedtak i møtet.

    Vis alle poengene (18)
    • Møtelederen opplyste at flertallet på gruppemøte søndag hadde diskutert alternativ tre, der havnene på Napp, Ramberg og Fredvang holdes til fiskeriformål som i dag, med fleksibilitet for øvrige havneområder. kilde · 2 · 3
    • Trond E. Kroken (Sp) mente alternativ tre ville være en vesentlig innstramming mot dagens praksis, og pekte på at fiskerinæringa selv ønsker fleksibilitet og delvis går foran i å utvikle turistnæringa. kilde · 2 · 3
    • Kroken viste også til at andre næringer uten fiskeri, som tang og turistnæring, har behov for plass i havna. kilde · 2 · 3
    • Kristine Knutsen Friis (FDL) skilte mellom å huse folk som jobber i fiskerinæringa og utleie til turister, og mente utleie i mellomsesongene ikke bør tillates. kilde · 2 · 3
    • Knutsen Friis stilte spørsmål ved hva kommunen får i skatteinntekter fra tomtekjøpere med fisketurisme, kontra fiskere som ror sjark. kilde · 2 · 3
    • Stein Iversen (FDL) mente fiskeri fortsatt må være framtredende i Flakstad, men at regelverket må mykes noe opp, og at man ikke må ende med å si ja til rorbuanlegg i havna. kilde · 2 · 3
    • En taler fra planarbeidet pekte på problemstillingen med båteiere som vil leie ut toppetasjen i brygga, og spurte om havna skal deles i to. kilde · 2 · 3
    • På bolig mot fritidsbolig sa Kroken at man er helt enige om å prioritere boliger og holde fritidsboliger ute av boligfeltene, og foreslo at også Sund regnes som tett bebygd strøk. kilde · 2 · 3
    • Om korttidsutleie mente Kroken at folk som bor i huset godt kan leie ut et rom, men at problemet er hus som kjøpes opp og brukes til korttidsutleie. kilde · 2 · 3
    • Stein Iversen (FDL) sa at boplikt i en ideell verden hadde vært best, men at han ikke vil være med på et så drastisk steg nå; han ønsket likevel sterkere regulering av Airbnb. kilde · 2 · 3
    • En representant foreslo å vurdere å omgjøre oppkjøpte boliger som drives som ren Airbnb til næring, og beskrev støy og søppel som problem for naboene. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen mente maksimumskrav til parkeringsplasser virker rart, særlig for bolighus og næring, og helte mot minimumskrav. kilde · 2 · 3
    • En taler fra planarbeidet forklarte at føringer fra storting og regjering om å begrense biltrafikk må tas inn i planen, og at Statsforvalteren og vegvesenet kan reagere. kilde · 2 · 3
    • På garasjer mente møtelederen og Kroken at det differensierte alternativet, tilpasset lokalisering og areal, er mest fornuftig. kilde · 2
    • Om estetikk advarte en representant mot for strenge retningslinjer fordi byggeskikken har endret seg over tid, mens Knutsen Friis ville være forsiktig med føringer for private hus, men stille større krav til næringsbygg. kilde · 2 · 3
    • Om arealnøytralitet sa Kroken at kommunen ikke kan være slavisk arealnøytral, at allerede definerte arealer kan erstattes, men at man bør unngå å bygge ned nye områder og heller fortette. kilde · 2 · 3
    • Om gårdsturisme sa Kroken at landbruket har færre bruk, at næringa trenger flere ben å stå på, og at han tror landbruksnæringa er positiv til gårdsturisme. kilde · 2 · 3
    • Kroken foreslot underveis at Rambøll og administrasjonen heller lytter til signaler enn at kommunestyret fatter vedtak på det enkelte punkt. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Nytt forslag ved ordfører enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  5. Sak 038/26Foreslår 300.000 til avansert defibrillator på legekontoret

    Anskaffelse av Defibrillator v/Flakstad legekontor.

    Helse og velferd · saksbehandler Silvia Hellesvik · arkivsak 26/156

    Vedtak

    Som et forholdsmessig tiltak for å styrke den akuttmedisinske beredskapen i Flakstad kommune anskaffes en ny avansert defibrillator. Det bevilges inntil kr. 300.000 for nødvendig investering i 2026. Utgiften dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Vedlikeholdskostnader søkes innarbeidet i kommende års budsjetter.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Flakstad kommune skal kjøpe en ny avansert defibrillator til legekontoret. Kommunedirektøren foreslår å bevilge inntil kr. 300.000 i 2026, dekket ved bruk av disposisjonsfondet.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges, får legekontoret utstyr av samme type som nabokommunene og AMK bruker, og helsepersonell kan starte behandling av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser lokalt i stedet for å vente på ambulanse. Investeringen er foreslått dekket av disposisjonsfondet, og driftskostnadene søkes lagt inn i senere budsjetter. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for andre kommunale tjenester.

    Bakgrunn

    Legekontoret i Flakstad har i 16 år hatt tilgang til en avansert og manuell defibrillator, et apparat helsepersonell bruker for å gjenopprette normal hjerterytme ved livstruende rytmeforstyrrelser og hjertestans. I dag har kommunen og legekontoret en enklere hjertestarter. Saksframlegget peker på lang responstid for ambulanse i området og behov for å kunne håndtere tidskritiske hendelser lokalt. Tre alternativer ble presentert: å videreføre dagens løsning, å kjøpe en avansert defibrillator av samme type som nabokommunene og AMK bruker, eller å låne utstyr av nabokommunene. Kommunedirektørens innstilling, som ifølge presentasjonen er støttet av fagmiljøet, er å kjøpe nytt utstyr for inntil kr. 300.000 med dekning fra disposisjonsfondet. Vedlikeholdskostnader søkes innarbeidet i kommende års budsjetter. Formannskapet behandlet saken 2. juni.

    Debatten

    Det kom ikke fram uenighet i debatten. Ingen tok ordet mot innstillingen, og det eneste innlegget utenom framlegget var et spørsmål fra Tordis Berre (SV) om beredskap utenfor kontortid.

    Vis alle poengene (6)
    • I framlegget ble problemstillingen beskrevet slik: skal kommunen investere i avansert utstyr for tidskritiske og livstruende hendelser, selv om slike hendelser er sjeldne? kilde · 2 · 3
    • Lang responstid for ambulanse ble trukket fram som hovedgrunn, sammen med at helsepersonell på tvers av kommunegrenser bør ha samme type utstyr. kilde · 2 · 3
    • Ulempene ved kjøp ble også nevnt: høy anskaffelses- og driftskostnad, krav til systematisk opplæring og risiko ved at utstyret brukes svært sjelden. kilde · 2 · 3
    • Å låne utstyr av nabokommunene ble beskrevet som billigere, men at det ikke løser behandlingsbehovet når hendelser oppstår, og gir mindre robust beredskap. kilde · 2 · 3
    • Tordis Berre (SV) spurte om utstyret bare er tilgjengelig i kontortiden, og hvordan akutte hendelser utenfor kontortid løses. kilde · 2
    • Møtelederen viste til at saken var grundig diskutert i formannskapet. kilde

    Sagt i møtet

    • «Problemstillinga er som følger: Skal vi investere i en ny avansert defibrator»

      Ukjent taler · 2:56:20

    • «Saka aktualiseres av lang responstid for ambulanse i våre områder.»

      Ukjent taler · 2:56:34

    • «Og selv få hendelser kan ha stor effekt i å redde liv.»

      Ukjent taler · 2:58:50

    • «Bevilgninga må være på 300 000 for å kunne ligge på samme plattform som Moskenes og AMK.»

      Ukjent taler · 2:59:53

    • «Eller hvordan løser dere det hvis det er en sak utenfor kontortid?»

      Tordis Berre (SV) · 3:00:47

    Behandling og votering

    Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  6. Kommunedirektør · saksbehandler Anne Sand · arkivsak 25/381

    Vedtak

    Kommunestyret tar økonomirapportering pr 1. tertial 2026 til orientering.

    Saken forklart

    Kommunestyret fikk lagt fram økonomirapport for første tertial 2026. Kommunedirektørens innstilling var at rapporteringen tas til orientering.

    Hva betyr det for deg

    Rapporten er en statusoppdatering på kommunens økonomi og inneholder ikke forslag om endringer i tjenester eller gebyrer. Administrasjonen understreker at avvikene i stor grad skyldes at inntekter og utgifter bokføres til andre tidspunkter enn budsjettet forutsetter. Saksframlegget sier ikke hva rapporten betyr for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken er den faste rapporteringen om hvordan kommunens økonomi ligger an etter årets fire første måneder. Saksframlegget har en avviksanalyse som vedlegg, datert 9. juni 2026. Administrasjonen gikk gjennom tallene område for område i møtet. Innstillingen fra kommunedirektøren var at kommunestyret tar økonomirapporteringen per 1. tertial 2026 til orientering.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen. Debatten besto i hovedsak av administrasjonens gjennomgang og et spørsmål fra møtelederen om kontroll på tiltakene.

    Vis alle poengene (7)
    • Administrasjonen forklarte at budsjettet fordeles med en tolvdel per måned, mens mange kostnader kommer i januar eller to til fire ganger i året. Tallene som presenteres er derfor ikke hele sannheten. kilde · 2 · 3
    • På administrasjonsområdet er det et merforbruk på 1,3 millioner, i hovedsak IKT-lisenser som faktureres i januar og revisjon som faktureres to ganger i året. En halv stilling er budsjettert på personal og stab, men regnskapsført under administrasjon. kilde · 2 · 3
    • Vei, trafikk og trafikksikkerhet har et merforbruk på 462. Inntektene er budsjettert jevnt, mens om lag 70 prosent av dem kommer fra mai til september. kilde · 2 · 3
    • Helse og velferd viser samlet et merforbruk på 1,7 millioner. Legetjenesten har mindreforbruk på grunn av en vakant stilling, Solhøgda er i balanse, og utfordringen ligger innenfor psykisk helsevern. Et SRT-tilskudd på rundt 2,5 millioner kom i mai og er ikke med i tallene. kilde · 2 · 3
    • På skole er det merforbruk på lønn, som delvis dekkes av sykepenger og fakturering til andre kommuner for gjesteelever. Barnehage har mindreforbruk. kilde · 2 · 3
    • Fellesområdet viser et mindreforbruk på fem millioner. Eiendomsskatt faktureres bare én gang i året, og kommunene får nå skatteoppgjør hver måned i stedet for annenhver måned. kilde · 2 · 3
    • Samlet avvik etter første tertial er et mindreforbruk på fire millioner. Administrasjonen sa at periodiseringen frustrerer dem, og at man ser på verktøy som skal gjøre oversikten enklere. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «De tallene som vi presenterer her, er ikke hele sannheten.»

      Ukjent taler · 3:56:02

    • «Utfordringa innenfor helse og velferd er psykisk helsevern.»

      Ukjent taler · 3:59:07

    • «som er et mindre forbruk på fire millioner.»

      Ukjent taler · 4:02:10

    • «Jo, vi prøver det, men det frustrerer oss litt at vi ikke har god nok kontroll på periodiseringen.»

      Ukjent taler · 4:02:38

    Behandling og votering

    Enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  7. Sak 040/26Flakstad i pluss med 2,6 millioner i 2025

    Årsoppgjør Flakstad kommune 2025

    Kommunedirektør · saksbehandler Anne Sand · arkivsak 26/150

    Vedtak

    Kommunestyret godkjenner regnskap og årsberetning for 2025. Udekket i investeringsregnskapet på kr 1.235.258 dekkes inn i 2026 med bruk av bundet investeringsfond med kr 940.840 og ubundet investeringsfond med kr 294.418. Investeringsbudsjettet for 2026 justeres i henhold til dette, jfr. budsjett- og regnskapsforskriften § 4-5, 2.ledd

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet regnskapet og årsberetningen for Flakstad kommune for 2025. Saken ble lagt fram med en grundig tallgjennomgang fra administrasjonen.

    Hva betyr det for deg

    Kommunen har fortsatt lite penger på bok sammenlignet med egne måltall, og gjennomgangen peker mot at driftsutgiftene må ned over tid. Det kan få betydning for arbeidet med budsjettet for 2027. Saksframlegget sier ikke konkret hva dette betyr for enkelttjenester til innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunedirektørens innstilling er at kommunestyret godkjenner regnskap og årsberetning for 2025. Udekket beløp i investeringsregnskapet på kr 1.235.258 foreslås dekket inn i 2026 med bruk av bundet investeringsfond med kr 940.840 og ubundet investeringsfond med kr 294.418, og at investeringsbudsjettet for 2026 justeres i tråd med dette. Formannskapet behandlet saken 2. juni. I gjennomgangen ble det opplyst at driftsregnskapet for 2025 endte med et positivt netto driftsresultat på 2,6 millioner kroner, som utgjør 1,21 prosent av driftsinntektene. Disposisjonsfondet er styrket med 0,98 millioner og er nå på 10,7 millioner kroner. Både regnskap og årsberetning ble avlagt etter fristen, noe revisor har kommentert i sin beretning.

    Debatten

    Det kom ikke fram uenighet i debatten. Møtet ble brukt til presentasjoner fra administrasjonen, og ingen tok ordet mot innstillingen i den delen av møtet som er transkribert.

    Vis alle poengene (8)
    • Driftsregnskapet for 2025 endte med et positivt netto driftsresultat på 2,6 millioner kroner, eller 1,21 prosent av driftsinntektene. Det er vesentlig bedre enn de foregående årene, da kommunen har hatt flere år med underskudd. kilde · 2 · 3
    • Resultatet er likevel under kommunestyrets eget måltall på 2 prosent og under anbefalingen fra TBU på 1,75 prosent. For å nå 2 prosent måtte netto driftsresultat i 2025 vært 4,3 millioner kroner. kilde · 2 · 3
    • Disposisjonsfondet er tappet med 14,3 millioner kroner i perioden 2021–2024 og er halvert. Måltallet er 10 prosent av brutto driftsinntekter, som ville tilsvart 21,4 millioner kroner ved utgangen av 2025, mot dagens 10,7 millioner. kilde · 2 · 3
    • Det ble understreket at utviklingen med negative resultater ikke kan fortsette, og at det kreves en reell og varig reduksjon i netto driftsutgifter. Dette vil prege arbeidet med budsjettet for 2027. kilde · 2 · 3
    • Sammenligning med KOSTRA-tall viser at Flakstad har høyere frie inntekter per innbygger enn KOSTRA-gruppen, Nordland og landet, men også høyere driftsutgifter per innbygger. kilde · 2 · 3
    • Helse og omsorg er det klart største tjenesteområdet med 43,2 prosent av netto driftsutgifter, fulgt av grunnskole med 15 prosent. Lønn og sosiale utgifter utgjør 55–56 prosent av utgiftene. kilde · 2 · 3
    • Lånegjelden er redusert fra 196,3 til 194,7 millioner kroner, samtidig som driftsinntektene økte fra 196 til 214 millioner. I 2025 ble det tatt opp lån for 7,25 millioner og betalt avdrag på 8,9 millioner. kilde · 2 · 3
    • Renteutviklingen gir usikkerhet. En renteøkning på 1 prosent på lån med flytende rente utgjør 750 000 kroner, og økningen i mai har så langt gitt et utslag på 187 000 kroner. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Driftsregnskapet i 2025 har gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 2,6 mill.»

      Ukjent taler · 3:14:49

    • «Det kan ikke fortsette, det går ikke.»

      Ukjent taler · 3:16:51

    • «Er vi likevel ikke på måltallet på 2 %.»

      Ukjent taler · 3:38:28

    • «Så det å få bygd opp disposisjonsfondet er viktig for å ha et handlingsrom.»

      Ukjent taler · 3:52:00

    • «Vi har høye inntekter, men vi har høyere utgifter også.»

      Ukjent taler · 3:23:21

    Behandling og votering

    Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    6 dokumenter
  8. Service- og utvikling · saksbehandler Tone A. S. Knutsen · arkivsak 26/75

    Vedtak

    Flakstad kommune vedtar å utvide skjenkebevillingen til Out Lofoten AS til også og gjelde på gårdsbutikken som er etablert på eiendommen.

    Saken forklart

    Saken gjelder en søknad fra Out Lofoten AS om å utvide skjenkebevillingen slik at den også omfatter gårdsbutikken som er etablert på eiendommen.

    Hva betyr det for deg

    Hvis søknaden innvilges, kan Out Lofoten AS servere alkohol også i gårdsbutikken på eiendommen. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for innbyggerne ut over dette.

    Bakgrunn

    Saken ble lagt fram av administrasjonen ved saksbehandler Tone A. S. Knutsen. Out Lofoten AS har allerede skjenkebevilling, og søker om å utvide området bevillingen gjelder for. Utvidelsen gjelder gårdsbutikken som er etablert på samme eiendom. Kommunedirektørens innstilling var at Flakstad kommune utvider skjenkebevillingen til også å gjelde gårdsbutikken. Saksframlegget som er gjengitt inneholder ingen nærmere vurdering ut over innstillingen.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken. Møtelederen leste opp innstillingen og satte den direkte under votering.

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    2 dokumenter
  9. Sak 042/26Forslag om å selge 500 m² kommunal grunn i Andopsveien

    kjøp av tomt tilstøtende 17/28, andopsveien 36

    Kommunedirektør · saksbehandler Karl-Petter Hagvåg Ildahl · arkivsak 24/150

    Vedtak

    Flakstad kommune godkjenner salg av ca. 500 m² kommunal grunn som tilleggstomt til gnr./bnr. 17/28 Arealet selges til taksert tomteverdi for området, indeksregulert til forespørsels dato. Endelig areal og tomtegrenser fastsettes ved oppmålingsforretning. Kjøper dekker alle kostnader knyttet til fradeling, oppmåling, tinglysing og overskjøting. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gjennomføre salget og undertegne nødvendige avtaler og skjøtedokumenter. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gjennomføre salget og undertegne nødvendige avtaler og skjøtedokumenter.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag om å selge om lag 500 kvadratmeter kommunal grunn som tilleggstomt til eiendommen gnr./bnr. 17/28, Andopsveien 36.

    Hva betyr det for deg

    Saken gjelder en enkelt eiendom og har begrenset betydning for andre innbyggere. Saksframlegget sier ikke noe om virkninger for kommunens tjenester eller økonomi ut over at kjøper skal dekke kostnadene ved fradeling og oppmåling.

    Bakgrunn

    Kommunedirektørens innstilling er at Flakstad kommune godkjenner salg av ca. 500 m² kommunal grunn som tilleggstomt til gnr./bnr. 17/28. Arealet foreslås solgt til taksert tomteverdi for området, indeksregulert til dato for forespørselen. Endelig areal og tomtegrenser skal etter forslaget fastsettes ved oppmålingsforretning. Kjøper skal dekke alle kostnader til fradeling, oppmåling, tinglysing og overskjøting. Kommunedirektøren foreslås gitt fullmakt til å gjennomføre salget og undertegne nødvendige avtaler og skjøtedokumenter.

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  10. Sak 043/26Forslag om nytt anskaffelsesreglement i Flakstad

    Nytt anskaffelsesreglement for flakstad kommune

    Kommunedirektør · saksbehandler Karl-Petter Hagvåg Ildahl · arkivsak 26/171

    Vedtak

    Kommunestyret vedtar «Anskaffelsesreglement for Flakstad kommune» slik det foreligger som vedlegg til saken. Reglementet trer i kraft 1. juli 2026. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere anskaffelsesreglement og øvrige interne bestemmelser som strider mot det nye reglementet. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta nødvendige administrative og redaksjonelle oppdateringer som følge av endringer i lov, forskrift eller statlige terskelverdier, forutsatt at endringene ikke er av prinsipiell karakter.

    Saken forklart

    Saken gjelder forslag om et nytt anskaffelsesreglement for Flakstad kommune, som skal erstatte det gamle regelverket for kommunens innkjøp.

    Hva betyr det for deg

    Reglementet gjelder kommunens egne rutiner for kjøp av varer og tjenester. Saksframlegget sier ikke hva det betyr direkte for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren har lagt fram et forslag til «Anskaffelsesreglement for Flakstad kommune», med en hurtigveileder som vedlegg. Innstillingen er at reglementet vedtas slik det foreligger, og at det trer i kraft 1. juli 2026. Fra samme tidspunkt foreslås tidligere anskaffelsesreglement og øvrige interne bestemmelser som strider mot det nye reglementet opphevet. Kommunedirektøren foreslås også gitt fullmakt til å gjøre administrative og redaksjonelle oppdateringer som følge av endringer i lov, forskrift eller statlige terskelverdier, forutsatt at endringene ikke er av prinsipiell karakter.

    Debatten

    Ingen tok ordet mot innstillingen.

    Vis alle poengene (2)
    • Møtelederen leste opp kommunedirektørens innstilling punkt for punkt og åpnet for spørsmål og kommentarer. kilde · 2 · 3
    • Ingen innlegg ble holdt før møtelederen gikk rett til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  11. Sak 044/26Kommunale boliger på Ramberg foreslås solgt til boligstiftelse

    Overdragelse av Flakstadveien 373–383 til Vestvågøy Boligstiftelse

    Kommunedirektør · saksbehandler Karl-Petter Hagvåg Ildahl · arkivsak 26/86

    Vedtak

    Flakstad kommune godkjenner fremlagte opsjons- og kjøpsavtale mellom Flakstad kommune og Vestvågøy Boligstiftelse vedrørende Flakstadveien 373–383. Flakstad kommune godkjenner fremlagte tilvisningsavtale mellom Flakstad kommune og Vestvågøy Boligstiftelse. Kommunedirektøren gis fullmakt til å sluttføre nødvendige avtaler og gjennomføre salget i tråd med vedtaket. Endelig gjennomføring forutsetter ordinær kontraktsinngåelse mellom partene.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om å overdra de kommunale boligene i Flakstadveien 373–383 til Vestvågøy Boligstiftelse, kombinert med en tilvisningsavtale.

    Hva betyr det for deg

    Hvis salget gjennomføres, vil boligene eies av Vestvågøy Boligstiftelse, mens kommunen etter tilvisningsavtalen fortsatt kan peke ut hvem som får leie. Kristine Knutsen Friis (FDL) pekte på at tilstanden tilsier at noe må gjøres med boligene. Hva som skjer med boligene dersom stiftelsen senere skulle selge eller legges ned, fikk ikke noe klart svar i møtet.

    Bakgrunn

    Saken gjelder en opsjons- og kjøpsavtale og en tilvisningsavtale mellom Flakstad kommune og Vestvågøy Boligstiftelse. Kommunedirektøren innstilte på at begge avtalene godkjennes, og at kommunedirektøren får fullmakt til å sluttføre nødvendige avtaler og gjennomføre salget. Endelig gjennomføring forutsetter ordinær kontraktsinngåelse mellom partene. Til saken fulgte en forenklet økonomisk oversikt i et tiårsperspektiv. Saken har vært oppe tidligere, og flere i debatten viste til at den da skulle utredes videre.

    Debatten

    Uenigheten gjaldt om kommunen bør selge boligene nå eller beholde dem. Einar B. Benjaminsen (FDL) argumenterte for salg og videre samarbeid med Vestvågøy Boligstiftelse. Trond E. Kroken (Sp) ville beholde boligene og stilte spørsmål om sikring ved et eventuelt videresalg. Flakstad Senterparti la fram et eget forslag i saken.

    Vis alle poengene (8)
    • En representant sa at Flakstad og Senterpartiet også sist gang var imot salg, og viste til at saken da skulle utredes både for å beholde og for å selge. kilde · 2 · 3
    • En representant mente tilvisningsavtalen gjør at kommunen fortsatt kan tilvise boligene til dem som har behov, og at det er fornuftig å selge til noen som kan drifte dem skikkelig. kilde · 2 · 3
    • En representant viste til at kommunen tidligere solgte unna alle sine boliger, og mente man bør ha is i magen og avvente utbygging på Napp og tunet på Sandneset. kilde · 2 · 3
    • Einar B. Benjaminsen (FDL) framholdt at Vestvågøy Boligstiftelse har lang erfaring, at kommunen allerede har et godt samarbeid med dem, og at det kan gi nye boliger i framtida. kilde · 2 · 3
    • Trond E. Kroken (Sp) pekte på at tomta ligger sentralt ved rådhuset, skole og aktivitetstilbud, og nær der man tenker mulige omsorgsalternativer. kilde · 2 · 3
    • Trond E. Kroken (Sp) mente boligmassen er verdt lite i salg, og viste til at tidligere kjøpere har pusset opp og fått vesentlig høyere verdi. kilde · 2 · 3
    • Trond E. Kroken (Sp) spurte om kommunen har sikring, for eksempel gjenkjøp, dersom stiftelsen selger videre eller legges ned. Spørsmålet ble forsøkt besvart av saksbehandleren, men lyden fungerte ikke. kilde · 2 · 3
    • Kristine Knutsen Friis (FDL) mente det haster å gjøre noe med bygningene ut fra tilstandsutredningene og utgiftene, og at folk ikke kan bo slik i årevis mens man utreder. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Jeg syns det er fornuftig å selge det til noen som kan drifte på et skikkelig vis.»

      Ukjent taler · 4:09:50

    • «Jeg syns ikke vi skal selge unna det nå.»

      Ukjent taler · 4:10:42

    • «Det er lite å hente på å selge dem.»

      Trond E. Kroken (Sp) · 4:12:55

    • «vi har tro på kommunen, og tro på at vi klarer å håndtere det vi har.»

      Trond E. Kroken (Sp) · 4:14:12

    • «Vi kan ikke la folk bo i noe sånt i årevis mens vi utreder og venter.»

      Kristine Knutsen Friis (FDL) · 4:18:49

    Behandling og votering

    Avstemming: Kommunedirektørens forslag vedtatt med 7 stemmer for og 3 stemmer mot. Nytt forslag fra SP falt med 3 stemmer for og 7 stemmer mot.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter
  12. Sak 045/26Kirkens fellesråd kan slås sammen med Moskenes og Vestvågøy

    Søknad om fritak og valg av ny representant i Flakstad kirkelig fellesråd.

    Personal og lønn · saksbehandler Solfrid Mariann Johnsen · arkivsak 23/427

    Vedtak

    Silje D. Eriksen gis fritak fra sitt verv i Flakstad kirkelig fellesråd. Ny representant i Flakstad kirkelig fellesråd velges: Einar Benjaminsen. Vara Ann Kristin Windstad.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet en søknad om fritak fra vervet som kommunens representant i Flakstad kirkelige fellesråd, og valg av ny representant. Saken ble lagt fram uten innstilling fra kommunedirektøren.

    Hva betyr det for deg

    Hvis fellesrådene i Flakstad, Moskenes og Vestvågøy slås sammen, kan organiseringen av kirkelige fellesoppgaver i kommunen bli endret. Saksframlegget sier ikke hva dette betyr for innbyggerne i praksis. Det ble tatt til orde for å be om en orientering om prosessen til et senere kommunestyremøte.

    Bakgrunn

    Kommunen har en representant i Flakstad kirkelige fellesråd. Det er kommet søknad om fritak fra dette vervet. Kommunedirektøren la saken fram uten innstilling til vedtak. I møtet ble det opplyst at kirkevergen samtidig har henvendt seg om en pågående prosess med sammenslåing av kirkelig fellesråd i Flakstad, Moskenes og Vestvågøy, og at det ønskes en representant fra formannskapet som kan følge prosessen og være med på å avklare organiseringen framover.

    Debatten

    Det var ingen uenighet om selve valget, men en representant stilte spørsmål ved hvorfor formannskapet og kommunestyret ikke er blitt informert om sammenslåingsprosessen tidligere, når kommunen har hatt en representant i fellesrådet. Kristine Knutsen Friis (FDL) viste til at det er vanskelig å få folk til å sitte i slike råd.

    Vis alle poengene (5)
    • Det ble orientert om at kirkevergen ønsker en representant fra formannskapet inn i fellesrådet for å følge sammenslåingsprosessen, og at Einar B. Benjaminsen (FDL) sa seg villig til å sitte der et år framover dersom ingen andre ville. kilde · 2 · 3
    • En representant spurte hvorfor formannskapet og kommunestyret ikke har fått informasjon om sammenslåingsprosessen underveis, men først får den som sak nå. kilde · 2 · 3
    • Samme representant mente at hensikten med å ha en kommunal representant i rådet svekkes hvis kommunen ikke får tilbakemelding. kilde · 2 · 3
    • Kristine Knutsen Friis (FDL), som selv sitter i fellesrådet, pekte på at det er vanskelig å få folk til å stille i rådene, og at de som sitter der har familie og andre forpliktelser. kilde · 2 · 3
    • Det ble vist til at informasjonen til kommunestyret stort sett har bestått av en årsrapport én gang i året, og at det kan bes om en orientering om saken til neste kommunestyremøte. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    • «Og at de ønsker en representant fra formannskapet inn der»

      Einar B. Benjaminsen (FDL) · 4:20:28

    • «Hvorfor har ikke vi i formannskapet og kommunestyret fått informasjon»

      Ukjent taler · 4:21:23

    • «at det er ikke så lett å få folk i disse rådene og representanter.»

      Kristine Knutsen Friis (FDL) · 4:22:14

    • «Og hvis man har det, og man ikke får det, så ser jeg ikke nødvendigheten med»

      Ukjent taler · 4:23:25

    • «og at vi får en orientering om det til neste kommunestyremøte.»

      Einar B. Benjaminsen (FDL) · 4:24:08

    Behandling og votering

    Nytt forslag fra ordfører enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    4 dokumenter
  13. Kommunedirektør · saksbehandler Per Øivind Sundell · arkivsak 26/149

    Vedtak

    Flakstad kommune tildeler Lofoten Avfallsselskap IKS enerett til å utføre og organisere kommunens lovpålagte oppgaver knyttet til innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall og avløpsslam, i den utstrekning kommunen etter lov og forskrift har ansvar for disse oppgavene. Eneretten gjelder fra vedtakstidspunktet og inntil kommunen endrer eller opphever vedtaket. Lofoten Avfallsselskap IKS kan helt eller delvis videretildele enerett til annen virksomhet, forutsatt at dette er forenelig med nasjonal avfallsregulering og EØS- avtalen. Det forutsettes at en videretildeling ikke svekker målene om effektiv avfallshåndtering og miljøbeskyttelse. Kommunen skal varsles ved eventuell videretildeling. Vedtaket kunngjøres og gjøres offentlig tilgjengelig.

    Saken forklart

    Saken gjelder om Flakstad kommune skal tildele Lofoten Avfallsselskap IKS enerett til å utføre kommunens lovpålagte oppgaver med husholdningsavfall og avløpsslam.

    Hva betyr det for deg

    En enerett innebærer at Lofoten Avfallsselskap IKS kan få oppgaven med renovasjon og slamtømming uten at tjenesten settes ut på anbud. Saksframlegget sier ikke noe om hva dette betyr for renovasjonsgebyr eller tjenestetilbudet til den enkelte innbygger.

    Bakgrunn

    Kommunedirektøren foreslo at Flakstad kommune tildeler Lofoten Avfallsselskap IKS enerett til å utføre og organisere kommunens lovpålagte oppgaver knyttet til innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall og avløpsslam, i den utstrekning kommunen etter lov og forskrift har ansvar for oppgavene. Eneretten skal etter forslaget gjelde fra vedtakstidspunktet og inntil kommunen selv endrer eller opphever vedtaket. Selskapet kan helt eller delvis videretildele eneretten til en annen virksomhet, forutsatt at det er forenlig med nasjonal avfallsregulering og EØS-avtalen, og at det ikke svekker målene om effektiv avfallshåndtering og miljøbeskyttelse. Kommunen skal varsles ved en eventuell videretildeling. Vedtaket skal etter forslaget kunngjøres og gjøres offentlig tilgjengelig. Saken ble behandlet i formannskapet 2. juni 2026, der innstillingen ble enstemmig vedtatt.

    Debatten

    Ingen tok ordet i saken i kommunestyret.

    Vis alle poengene (1)
    • Møtelederen leste opp formannskapets enstemmige innstilling og spurte om noen hadde spørsmål eller kommentarer. Ingen tok ordet før saken gikk til votering. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  14. Kommunedirektør · saksbehandler Per Øivind Sundell · arkivsak 26/85

    Vedtak

    Flakstad kommunestyret gir tilslutning til: at KLP sitt eierskap flyttes fra datterselskapet Elmea og til morselskap Lofotkraft, og at vedtektene endres for å akseptere andre eiere enn kommunene i Lofoten. at KLP ved aksjekapitalforhøyelser i Lofotkraft AS gis rett til å øke sin eierandel inntil 35 %. at styret i Lofotkraft AS gis fullmakt til å gjennomføre emisjon i tråd med underbilag fra Lofotkraft. at Flakstad kommune ved denne transaksjonen frasier seg fortrinnsretten til kjøp av aksjer fra øvrige kommuner i Lofoten som velger å selge aksjer i Lofotkraft. Flakstad kommunestyre gir formannskapet i Flakstad fullmakt til å behandle aksjonæravtale og gi innspill på kandidat til styret i Lofoten Energi ved behov før neste kommunestyre i Flakstad. Innkalling kan skje ved kort frist enn i reglement i denne saken.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet forslag om endringer i eierskapet i Lofotkraft AS. Forslaget går ut på at KLPs eierskap flyttes fra datterselskapet Elmea til morselskapet Lofotkraft, og at vedtektene endres slik at andre enn Lofoten-kommunene kan være eiere.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges opp, kan eierskapet i Lofotkraft endres slik at KLP får en større eierandel og kommunen frasier seg fortrinnsretten til aksjer andre Lofoten-kommuner selger. Saksframlegget sier ikke hva dette betyr direkte for innbyggerne i Flakstad. Deler av grunnlaget, både verdinotatet og aksjonæravtalen, er unntatt offentlighet.

    Bakgrunn

    Kommunedirektørens innstilling har fire punkter. KLPs eierskap foreslås flyttet fra datterselskapet Elmea til morselskapet Lofotkraft, og vedtektene foreslås endret for å akseptere andre eiere enn kommunene i Lofoten. KLP foreslås å få rett til å øke sin eierandel inntil 35 % ved aksjekapitalforhøyelser, og styret i Lofotkraft foreslås å få fullmakt til å gjennomføre emisjon. Flakstad foreslås også å frasi seg fortrinnsretten til å kjøpe aksjer fra andre Lofoten-kommuner som selger. Bakgrunnen er at Vestvågøy og Vågan planlegger å selge deler av sine aksjer. Saksframlegget bygger på et verdinotat fra Lofotkraft som er unntatt offentlighet.

    Debatten

    Det var ingen uttalt uenighet om selve innstillingen, men flere kritiserte prosessen. Stein Iversen (FDL) og Trond E. Kroken (Sp) mente saken var rotete, og at kommunestyret ikke kunne vedta en aksjonæravtale det ikke hadde sett. Diskusjonen handlet mest om hvordan avtalen og valg av styremedlem skal håndteres videre.

    Vis alle poengene (6)
    • Møtelederen opplyste at et utkast til aksjonæravtale kom først fredag, at det ikke var sendt ut, og at det var vanskelig å fatte vedtak om den i møtet. Kommunen hadde ikke vært i dialog da avtalen ble utarbeidet, men bare fått den tilsendt med anmodning om å signere. kilde · 2 · 3
    • Stein Iversen (FDL) spurte om aksjonæravtalen skulle behandles som egen sak, og mente hele saken virket rotete fra ende til annen. Han mente kommunestyret ikke kunne vedta en avtale de ikke hadde sett, og at møtet måtte lukkes hvis avtalen var sensitiv. kilde · 2 · 3
    • Trond E. Kroken (Sp) mente prosessen virket useriøs, med nye selskaper og styrer uten at kommunen var informert, og at Flakstad måtte si fra selv om kommunen er i mindretall mot Vestvågøy og Vågan. kilde · 2 · 3
    • Trond E. Kroken (Sp) foreslo å behandle bare den saken som lå i papirene, gi formannskapet fullmakt til videre oppfølging, og at aksjonæravtalen legges ut på AKOS slik at representantene kan lese den. Han mente ad hoc-behandling ikke var god kutyme. kilde · 2 · 3
    • Møtelederen varslet et tilleggspunkt om at formannskapet får fullmakt til å behandle aksjonæravtalen og gi innspill på kandidat til styret i Lofotenergi før neste kommunestyre, og tok opp spørsmålet om kortere innkallingsfrist enn reglementet. kilde · 2 · 3
    • Det ble opplyst at konsernet er splittet, og at det nye selskapet Lofotenergi eier de kraftproduserende anleggene, som er leid ut til Lofotkraft i 15 år. Styret i Lofotenergi er ennå ikke valgt. kilde · 2 · 3

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Innstilling med nytt tileggspunkt 5 enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    1 dokument
  15. Sak 048/26To av tre stemte nei til ny Vest-Lofoten kommune

    Oppfølging av folkeavstemning om kommunesammenslåing

    Kommunedirektør · saksbehandler Per Øivind Sundell · arkivsak 24/334

    Vedtak

    Etter grundig prosess og høring av folket i Flakstad gjennom to rådgivende folkeavstemninger takker Flakstad kommune nei til invitasjon fra Vestvågøy og Moskenes, om å bli en del av nye Vest-Lofoten kommune. Kommunedirektør bes legge frem sak om anskaffelse av målstyringsverktøy til neste kommunestyre. I forkant av neste kommunestyret arrangeres et politisk verksted der administrasjon og politisk side ser på dagens måltall, og hvordan disse kan oppnås i budsjett arbeidet. Dette verkstedet kan gjerne gjennomføres i samarbeid med KS der vi har to dager igjen av inkludert folkevalgtopplæring. Dato settes til første uke av september og avklares og publiseres så reaskt som mulig.

    Saken forklart

    Kommunestyret behandlet oppfølgingen av folkeavstemningen om kommunesammenslåing. Administrasjonen hadde ikke lagt fram noen innstilling, men ordføreren la fram et eget forslag i møtet.

    Hva betyr det for deg

    Hvis forslaget følges opp, legges det opp til et politisk verksted i første uke av september der administrasjonen og politikerne går gjennom kommunens måltall og budsjettarbeidet. Flere talere sa at dette handler om å få ned driften og vurdere kutt. Saksframlegget sier ellers ikke hva saken betyr konkret for innbyggerne.

    Bakgrunn

    Saken gjaldt hva Flakstad skal gjøre etter folkeavstemningen om å bli en del av en ny Vest-Lofoten kommune sammen med Vestvågøy og Moskenes. Til saken fulgte den framforhandlede intensjonsavtalen av 20.04.2026 og protokollen fra valgstyret om folkeavstemningen. Kommunedirektøren hadde ingen innstilling til vedtak. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saken 15.06.2026 og tok den til orientering. I møtet la ordfører Einar B. Benjaminsen (FDL) fram et forslag om å takke nei til invitasjonen, om å be kommunedirektøren legge fram en sak om anskaffelse av målstyringsverktøy, og om å arrangere et politisk verksted der administrasjonen og politikerne ser på dagens måltall og hvordan de kan nås i budsjettarbeidet. Verkstedet ble foreslått gjennomført i samarbeid med KS, med dato i første uke av september.

    Debatten

    Trond E. Kroken (Sp) mente at økonomi og måltall burde vært behandlet som en egen sak, og at ordføreren i bunn og grunn ikke har tro på Flakstad kommune. Einar B. Benjaminsen (FDL) avviste dette på det sterkeste og viste til fire perioder i kommunestyret. Kristine Knutsen Friis (FDL) avviste også kritikken, og var uenig i framstillingen av at Senterpartiet måtte presse fram folkeavstemning nummer to.

    Vis alle poengene (7)
    • Trond E. Kroken (Sp) mente saken om kommunesammenslåing og saken om måltall og budsjett burde vært delt i to, for ikke å blande sakene. kilde · 2 · 3
    • Kroken (Sp) gikk gjennom prosessen fra invitasjonen i mai i fjor, og mente det var Senterpartiet som måtte kreve at det ble en folkeavstemning om selve sammenslåingen, og at det kom representanter fra sammenslåtte kommuner på folkemøtene. kilde · 2 · 3
    • Kroken (Sp) viste til at to tredjedeler stemte nei og en tredjedel ja, og mente økonomien i Flakstad har blitt bedre siden 2021, men at kommunestyret må holde seg innenfor det økonomiske spillerommet. kilde · 2 · 3
    • Einar B. Benjaminsen (FDL) sa at han er tilhenger av større regionkommuner, men avviste at det betyr at han ikke har tro på Flakstad. Han sa også at han aksepterer svaret fra folket. kilde · 2 · 3
    • Stein Iversen (FDL) mente valgdeltakelsen på rundt 57 prosent var lav, og at mange han snakket med ikke visste hva de skulle stemme. Han mente kommunen står overfor store utfordringer og må ned på drift. kilde · 2 · 3
    • Kristine Knutsen Friis (FDL) kalte det usant å si at uenighet betyr at man ikke jobber for Flakstad, og sa hun er stolt av de demokratiske prosessene. Hun mente også at kommunen må møtes for å se hvor det skal kuttes i drift. kilde · 2 · 3
    • Turid Helene Aksberg (Sp) ba om at både ja-siden og nei-siden respekterer hverandres overbevisninger. kilde · 2

    Sagt i møtet

    Behandling og votering

    Enstemmig vedtatt.

    Hvem sa hva i saken →

    3 dokumenter

Frammøte (10)

Hva som ble sagt (2914 ytringer)

Opptaket spilles direkte fra CompanyCast. Klikk på en replikk i teksten for å hoppe dit.

Hele møtet skrevet ut er en del av Plus

Opptaket over er hele møtet, gratis. Sakslista, vedtakene og forklaringen av hver sak er også åpent. Det koster 29 kr i måneden ut året, deretter 89 kr, uten bindingstid.

Se hva Plus girJeg har allerede konto

Vedtakstekstene er hentet ordrett fra kommunens egen møteside. Ved uenighet gjelder den offisielle møteprotokollen.